blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  15 ute på høring, og
  16 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
  17 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
  18 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  19 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  20 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
  21 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  22 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  23 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
  24
  25 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
  26 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
  27 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
  28 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  29 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  30 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
  31
  32 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  33 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  34 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
  35
  36 &lt;blockquote&gt;
  37 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  38 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  39
  40 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
  41 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
  42 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
  43
  44 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  45 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  46 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  47 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  48 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
  49
  50 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  51 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  52 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
  53 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
  54 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
  55
  56 &lt;ul&gt;
  57
  58 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  59 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  60 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  61 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  62 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  63 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  64 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  65 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
  66
  67 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  68 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  69 gang.&lt;/li&gt;
  70
  71 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  72 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  73 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  74 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  75 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  76 måte.&lt;/li&gt;
  77
  78 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  79 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
  80
  81 &lt;/ul&gt;
  82
  83 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  84 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
  85
  86 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  87 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  88 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
  89 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
  90 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
  91 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
  92 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
  93 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
  94 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
  95 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
  96 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
  97 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
  98 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
  99 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 100 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 101 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 102
 103 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 104 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 105 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 106 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 107 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 108 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 109 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 110 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 111 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 112 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 113 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 114 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 115 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 116 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 117 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 118 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 119 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 120 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 121 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 122 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 123 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 124 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 125
 126 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 127
 128 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 129 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 130 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 131 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 132 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 133 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 134 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 135 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 136 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 137 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 138 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 139 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 142 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 143 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 144 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 145 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 146
 147 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 148
 149 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 150 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 151 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 152 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 153 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 154 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 155 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 156 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 157 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 158 USA.&lt;/p&gt;
 159
 160 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 161 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 162 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 163 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 164 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 165 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 166 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 167 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 168 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 169 problemene.&lt;/p&gt;
 170
 171 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 172
 173 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 174 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 175 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 176 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 177 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 178 fri programvare.&lt;/p&gt;
 179
 180 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 181 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 182 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 183 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 184 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 185 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 186 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 187 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 188 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 189 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 190
 191 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 192 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 193 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 196 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 197 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 198 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 199 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 200 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 201 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 202 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 203 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 204 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 205 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 206 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 207 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 208 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 209 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 210
 211 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 212 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 213 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 214 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 215 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 216 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 217
 218 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 219 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 220 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 221 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 222
 223 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 224 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 225 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 226 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 227 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 228 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 229 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 230 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 231 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 232 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 233 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 234 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 235 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 236 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 239
 240 &lt;ul&gt;
 241
 242 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 243 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 244 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 245 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 246
 247 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 248 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 249
 250 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 251 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 252
 253 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 254 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 255
 256 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 257 elektroniske valgsystemer må være
 258 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 259
 260 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 261 elektronisk stemmegivingssystem
 262 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 263
 264 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 265 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 266
 267 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 268 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 269 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 270 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 271
 272 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 273 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 274
 275 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 276 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 277 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 278 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 279
 280 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 281 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 282 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 283
 284 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 285
 286 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 287
 288 &lt;/ul&gt;
 289 &lt;/blockquote&gt;
 290
 291 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 292 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 293 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 294 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 295 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 296 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 297 </description>
 298         </item>
 299
 300         <item>
 301                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
 302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
 303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
 304                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 305                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 306 Piratparti er
 307 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
 308 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
 309 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 310 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
 311 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 312 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 315 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 316 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 317 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 318 har laget og publisert
 319 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
 320 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 321 i.&lt;/p&gt;
 322
 323 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 324 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 325 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 326 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 327 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 328 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 329 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
 330
 331 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 332 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
 333 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 334 andre til å signere er det
 335 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
 336 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 337 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
 338 </description>
 339         </item>
 340
 341         <item>
 342                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
 343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
 344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
 345                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
 346                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
 347 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
 348 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 349 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
 350 </description>
 351         </item>
 352
 353         <item>
 354                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
 355                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
 356                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
 357                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 358                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
 359 et flott oppslag om bruken av
 360 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
 361 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 362 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 363 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 364 vært vellykket.&lt;/p&gt;
 365
 366 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
 367 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
 368 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 369 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
 370
 371 &lt;blockquote&gt;
 372 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 373   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 374   Fedreheim.&quot;
 375 &lt;/blockquote&gt;
 376
 377 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 378 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 379 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
 380
 381 &lt;blockquote&gt;
 382
 383 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 384 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 385 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 386 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 387 i nord.&quot;
 388
 389 &lt;/blockquote&gt;
 390
 391 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
 392
 393 &lt;blockquote&gt;
 394 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 395   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 396   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 397   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
 398 &lt;/blockquote&gt;
 399
 400 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 401 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 402 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 403 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
 404 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 405 via
 406 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 407
 408 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 409 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 410 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
 411 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
 412 </description>
 413         </item>
 414
 415         <item>
 416                 <title>OOXML og standardisering</title>
 417                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 418                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 419                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 420                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 421 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 422 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 423 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 424 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 425 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 426 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 427 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 428 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 429
 430 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 431 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 432 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 433 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 434 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 435 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 436 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 437 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 438
 439 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 440 kommentaren er oppdatert) i følge
 441 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 442 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 443 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 444 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 445 selv, men ser at
 446 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 447 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 448 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 449 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 450 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 451 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 452 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 453 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 454 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 455 </description>
 456         </item>
 457
 458         <item>
 459                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
 460                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
 461                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
 462                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 463                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 464 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 465 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 466 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
 467
 468 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 469 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
 470 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 471 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
 472 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 473 medlemsforeningen
 474 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
 475 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 476 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
 477 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 478 epostlisten
 479 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
 480 (og debian-edu-announce) og
 481 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
 482 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 483 planlegges
 484 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
 485 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
 486
 487 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 488 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
 491 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
 492 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
 493 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
 494 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 495
 496 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 497 å finne...&lt;/p&gt;
 498 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 499 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
 500 </description>
 501         </item>
 502
 503         <item>
 504                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 505                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 506                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 507                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 508                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 509 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 510 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 511 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 512 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 513 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 514 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 515 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 516 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 517 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 518 oversettelse.&lt;/p&gt;
 519
 520 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 521 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 522 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 523 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 524
 525 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 526
 527 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 528 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 529 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 530 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 531 </description>
 532         </item>
 533
 534         <item>
 535                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 536                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 537                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 538                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 539                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 540 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 541 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 542 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 543 representanter fikk en norsk utgave av boken
 544 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 545 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 546 prioritere utvikling i
 547 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 548 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 549 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 550 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 551 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 552 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 553 i debatten.&lt;/p&gt;
 554
 555 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 556 trykking med en av de mange
 557 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 558 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 559 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 560 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 561 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 562 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 563 Newth&lt;/a&gt; og
 564 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 565 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 566 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 567 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 568 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 569
 570 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 571 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 572 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 573 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 574 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 575 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 576 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 577 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 578 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 579 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 580 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 581 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 582 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 583 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 584 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 585 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 586 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 587
 588 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 589 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 590 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 591 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 592 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 593 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 594 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 595 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 596 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 597 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 598
 599 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 600 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 601 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 602 </description>
 603         </item>
 604
 605         <item>
 606                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
 607                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
 608                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
 609                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
 610                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
 611 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
 612 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 613 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 614 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 615 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
 616
 617 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 618 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 619 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 620 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 621 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 622 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 623
 624 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
 625
 626 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 627 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
 628
 629 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
 630 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 631 the License is provided as a convenience and for informational
 632 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 633 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
 634
 635 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 636 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 637 is very easy to search.&lt;/p&gt;
 638
 639 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
 640 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
 641
 642 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
 643
 644 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
 645 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
 646 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
 647 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 648
 649 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 650 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 651 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 652 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 653 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
 654
 655 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 656 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 657 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 658 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 659 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 660 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 661
 662 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
 663
 664 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
 665 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 666 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 667 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
 668 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 669 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
 670
 671 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 672 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 673 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 674 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 675 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 676 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 677 others to read?&lt;/p&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 680 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 681 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 684 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 685 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 686 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
 687
 688 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 689 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
 690
 691 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
 692
 693 &lt;p&gt;--
 694 &lt;br&gt;Happy hacking
 695 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 696 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 697
 698 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 699 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 700 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 701
 702 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 703 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 704 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 705 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 706 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 707 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 708
 709 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
 710
 711 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
 714 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 715 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 716 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 717 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 718 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 719 their further reference.&lt;/p&gt;
 720
 721 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 722 standing on our website according to each program. Due to the large
 723 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 724 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 725 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
 726
 727 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
 728
 729 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
 730 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
 731 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
 732 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 733
 734 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 735 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 736 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 737 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
 738 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 739 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
 740 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
 741 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 742 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
 743
 744 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 745 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
 746
 747 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 748 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 749 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 750 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
 751 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
 752 </description>
 753         </item>
 754
 755         <item>
 756                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 757                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 758                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 759                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 760                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 761 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 762 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 763 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 764 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 765 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 766 Postjournal&lt;/a&gt;.
 767 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 768 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 769 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 772 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 773 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 774 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 775 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 776 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 777 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 778 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 779 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 780 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 781 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 782 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 783 &lt;/table&gt;
 784
 785 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 786 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 787 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 788 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 789 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 790
 791 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 792
 793 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 794 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 795 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 796
 797 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 798 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 799 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 800 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 801
 802 &lt;hr/&gt;
 803
 804 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 805 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 806
 807 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 808
 809 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 810 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 811 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 812 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 813 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 814
 815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 816 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 817 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 818 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 819
 820 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 821 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 822 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 823 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 824 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 825
 826 &lt;hr&gt;
 827 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 828 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 829
 830 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 831
 832 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 833 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 834 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 835 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 836 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 837
 838 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 839 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 840 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 841 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 842
 843 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 844 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 845 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 846 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 847 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 848
 849 &lt;hr/&gt;
 850
 851 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 852 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 853
 854 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 855 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 856 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 857 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 858
 859 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 860
 861 &lt;hr/&gt;
 862 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 863 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 864
 865 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 866
 867 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 868 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 869 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 870 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 871 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 872 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 873 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 874 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 875 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 876 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 877
 878 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 879
 880
 881 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 882 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 883 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 884 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 885
 886 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 887 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 888 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 889 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 890 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 891
 892 &lt;hr/&gt;
 893
 894 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 895 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 896
 897 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 898
 899 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 900 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 901 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 902
 903 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 904 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 905 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 906 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 907
 908
 909 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 910 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 911 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 912 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 913 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 914 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 915
 916 &lt;hr&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 919 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 920
 921 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 922
 923 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 924
 925 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 926 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 927 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 928
 929 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 930 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 931 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 932 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 933 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 934
 935 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 936 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 937
 938 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 939 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 940 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 941 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 942 </description>
 943         </item>
 944
 945         <item>
 946                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 947                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 948                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 949                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 950                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 951 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 952 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 953
 954 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 955 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 956 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 957 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 958 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 959    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 960 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 961
 962 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 963 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 964 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 965
 966 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 967 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 968 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 969 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 970 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 971 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 972 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 973 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 974
 975 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 976 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 977 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 978 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 979
 980 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 981
 982 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 983
 984 &lt;p&gt;rådgiver,
 985 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 986 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 987
 988 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 989 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 990 </description>
 991         </item>
 992
 993         <item>
 994                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
 995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
 996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
 997                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
 998                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
 999 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1000 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1001 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1002 forteller historien:&lt;/p&gt;
1003
1004 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1005
1006 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
1007   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1008
1009 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
1010   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1011
1012 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
1013   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1014
1015 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
1016   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1017
1018 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1019
1020 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
1021 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
1022 </description>
1023         </item>
1024
1025         <item>
1026                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
1027                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
1028                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
1029                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
1030                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1031 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1032 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1033 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1034 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
1035 Bitfactorys
1036 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
1037 og Dinsides
1038 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
1039 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1040 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1041 2012:&lt;/p&gt;
1042
1043 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1044 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1045 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1046 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1047 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1048 &lt;table&gt;&lt;/p&gt;
1049
1050 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1051 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1052 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1053 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1054 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1055 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1056 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1057 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
1058
1059 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1060 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1061 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1062 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
1063 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1064 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1065 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1066 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1067 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1068 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1069 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
1070 </description>
1071         </item>
1072
1073         <item>
1074                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1075                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1076                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1077                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1078                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1079 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1080 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1081 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1082 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1083 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1084 til å lansere en
1085 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1086 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1087 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1088
1089 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1090 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1091 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1092 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1093 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1094 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1095 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1096 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1097 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1098 langt.&lt;/p&gt;
1099
1100 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1101
1102 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1103 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1104 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1105 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1106 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1107
1108 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1109 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1110 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1111 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1112 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1113 gratis.&lt;/p&gt;
1114
1115 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1118   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1119   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1120   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1121   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1122   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1123   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1124   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1125   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1126   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1127   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1128   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1129   vil gjelde fram til midten av 2010.
1130 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1131
1132 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1133 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1134 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1135 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1136 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1137
1138 &lt;p&gt;--
1139 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1140 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1141 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1142
1143 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1144 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1145
1146 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1147 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1148 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1149 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1150 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1151
1152 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1153
1154 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1155 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1156 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1157 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1158
1159 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1160 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1161 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1162 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1163
1164 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1165 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1166
1167 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1168
1169 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1170
1171 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1172 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1173 &lt;br&gt;RiksTV AS
1174 &lt;br&gt;Kundeservice
1175 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1176 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1177 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1178
1179 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1180 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1181
1182 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1183 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1184 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1185 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1186 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1187
1188 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1189 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1190
1191 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1192
1193 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1194 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1195 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1196 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1197 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1198
1199 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1200 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1201
1202 &lt;ul&gt;
1203
1204 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1205    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1206    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1207
1208 &lt;/ul&gt;
1209
1210 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1211 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1212 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1213 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1214 &lt;br&gt;&amp;gt;
1215 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1216 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1217
1218 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1219 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1220 etter 2010.&lt;/p&gt;
1221
1222 &lt;p&gt;--
1223 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1224 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1225 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1226
1227 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1228
1229 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1230 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1231 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1232 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1233 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1234
1235 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1236
1237 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1238 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1239
1240 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1241 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1242 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1243 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1244 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1245 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1246 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1247 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1248 kostnadene.&lt;/p&gt;
1249
1250 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1251 kontakt.&lt;/p&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1254 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1255 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1256
1257 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1258 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1259 &lt;br&gt;RiksTV AS
1260 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1261 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1264
1265 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1266 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1267 it contains is confidential and intended only for the right
1268 addressee.&lt;/p&gt;
1269 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1270
1271 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1272 opp.&lt;/p&gt;
1273 </description>
1274         </item>
1275
1276         <item>
1277                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
1278                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
1279                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
1280                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
1281                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
1282 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
1283 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
1284 i media og
1285 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
1286 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1287 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1288 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
1289 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1290 noen måneder etter at
1291 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
1292 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
1293
1294 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1295
1296 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1297 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1298 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1299 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1300 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1301 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1304
1305 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
1306 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1307 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1308 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1309 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1310 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1311 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1312 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1313 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
1314 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1315 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1316 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1317 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1318 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1319 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1320 Windows.&lt;/p&gt;
1321
1322 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1323
1324 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1325 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1326 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1327 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1328 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1329 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1330 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1331 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1332 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1333 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
1334
1335 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1336
1337 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1338 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1339 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1340 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
1341
1342 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1343
1344 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1345 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1346 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1347 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1348 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1349 flere år finansiert et prosjekt som heter
1350 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
1351 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1352 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
1353
1354 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1355 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1356
1357 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1358 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1359 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1360 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1361 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1362 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1363 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1364 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
1365 </description>
1366         </item>
1367
1368         <item>
1369                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1370                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1371                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1372                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1373                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1374 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1375 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1376 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1377 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1378
1379 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1380
1381 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1382 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1383
1384 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1385 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1386 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1387 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1388 hele offentlig sektor i
1389 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1390 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1391 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1392 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1393 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1394 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1395
1396 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1397 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1398 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1399 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1400 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1401 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1402 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1403 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1404 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1405 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1406 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1407 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1408 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1409 best.&lt;/p&gt;
1410
1411 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1412 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1413
1414 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1415 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1416 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1417 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1418 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1419 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1420 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1421 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1422 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1423 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1424
1425 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1426 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1427 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1428 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1429
1430 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1431 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1432 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1433 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1434
1435 </description>
1436         </item>
1437
1438         <item>
1439                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
1440                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
1441                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
1442                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
1443                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
1444 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
1445 (DSS) på
1446 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
1447 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
1448 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1449
1450 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1451
1452 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1453 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
1454 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
1455 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
1456 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
1457
1458 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1459 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1460 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1461 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
1462
1463 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1464
1465 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
1466 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
1467
1468 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
1469
1470 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
1471
1472 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
1473 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
1474 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1475
1476 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1477 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1478 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1479 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1480 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
1481
1482 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1483 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1484 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1485 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1486 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
1487 </description>
1488         </item>
1489
1490         <item>
1491                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
1492                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
1493                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
1494                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1495                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
1496 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
1497 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
1498 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
1499 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
1500 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1501 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1502 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1503 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1504 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1505 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1506 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1507 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1508 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1509 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1510 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1511 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1512 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1513 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1514 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
1515
1516 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1517 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1518 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1521 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1522 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1523 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
1524 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1525
1526 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1527 ask.&lt;/p&gt;
1528
1529 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
1530 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
1531 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1532 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
1533
1534 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
1535
1536 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1537   NRK
1538   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
1539   &lt;br&gt;0340 Oslo
1540   &lt;br&gt;Norway
1541 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1542
1543 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
1544
1545 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1546 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
1547
1548 &lt;p&gt;--
1549 &lt;br&gt;Happy hacking
1550 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1551 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1552
1553 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
1554
1555 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1556 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1557 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1558 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
1559 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1560 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1561
1562 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1563
1564 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1565 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
1566
1567 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1568 technology in your message below, as this technology is commonly used
1569 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1570 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1571 License.&lt;/p&gt;
1572
1573 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
1574 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1575 party offering such end products and video to End Users concludes the
1576 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1577 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
1578
1579 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1580 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
1581 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1582 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1583 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1584 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1585 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
1586
1587 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1588 License for your review.  You should receive the License document
1589 within the next few days.&lt;/p&gt;
1590
1591 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1592 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
1593 portion of our website.  For example, you may find our list of
1594 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1595 our website,
1596 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1597
1598 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
1599 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1600 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1601 soon.&lt;/p&gt;
1602
1603 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1604
1605 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1606
1607 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1608 &lt;br&gt;Licensing Associate
1609 &lt;br&gt;MPEG LA
1610 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
1611 &lt;br&gt;Suite 801
1612 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
1613 &lt;br&gt;U.S.A.
1614 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1615 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
1616 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
1617
1618 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1619
1620 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1621 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1622 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
1623
1624 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1625
1626 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1627 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1628 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1629 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
1630 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1631
1632 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
1633 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1634
1635 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
1636
1637 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1638 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
1639 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
1640
1641 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1642 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1643 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1644 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
1645 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
1646
1647 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1648 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
1649 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1650 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1651 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
1654
1655 &lt;p&gt;--
1656 &lt;br&gt;Happy hacking
1657 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1658 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1659
1660 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1661 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1662 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
1663 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1664 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1665 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1666 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
1667
1668 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1671 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1672 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1673 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1674
1675 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
1676
1677 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1678 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1679 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1680 mpegla.com)&lt;/p&gt;
1681
1682 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1683
1684 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1685
1686 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1687 &lt;br&gt;Licensing Associate
1688 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
1689
1690 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1691
1692 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1693 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1694 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
1695 </description>
1696         </item>
1697
1698         <item>
1699                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1700                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1701                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1702                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1703                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1704 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1705 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1706 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1707 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1708 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1709 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1710 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1711 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1712 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1713 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1714 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1715 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1716 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1717 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1718 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1719 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1720 forespørsel.&lt;/p&gt;
1721
1722 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1723 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1724 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1725 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1726 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1727 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1728 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1729 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1730 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1731 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1732 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1733 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1734 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1735 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1736 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1737 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1738
1739 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1740 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1741 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1742 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1743 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1744 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1745 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1746 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1747 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1748 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1749 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1750 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1751 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1752 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1753 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1754 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1755 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1756 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1757 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1758
1759 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1760 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1761 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1762 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1763 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1764 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1765 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1766 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1767
1768 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1769 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1770 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1771 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1772 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1773 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1774 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1775 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1776 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1777
1778 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1779 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1780 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1781 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1782 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1783 </description>
1784         </item>
1785
1786         <item>
1787                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
1788                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
1789                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
1790                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
1791                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1792 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
1793 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
1794 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1795 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
1796
1797 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1798
1799 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1800 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1803 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1804 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1805 H.264».&lt;/p&gt;
1806
1807 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1808 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1809 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1810 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1811 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1812 står følgende:&lt;/p&gt;
1813
1814 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1815 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1816 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1817 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1818 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1819 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1820 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
1821
1822 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1823 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
1824
1825 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1826 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1827 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1828 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1829
1830 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
1831
1832 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1833 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1834 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
1835 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1836 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1837 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1838 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1839 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1840 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
1841 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1842
1843 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1844 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1845 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1846 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1847 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1848 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1849 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1850 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1851 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
1852
1853 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1854 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1855 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1856 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
1857
1858 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1859 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1860 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1861 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1862 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1865 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1866 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1867 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1868 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1869 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
1870
1871 &lt;p&gt;Med hilsen
1872 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
1873 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
1874 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
1875 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1876 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
1877
1878 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1879
1880 &lt;p&gt;Svaret kom
1881 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
1882 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1883 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1884 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1885 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1886 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1887 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1888 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
1889
1890 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
1891 sendte meg til postjournalen for
1892 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
1893 og
1894 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
1895 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1896 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
1897 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
1898 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
1899 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
1900 Sourcing Service, også omtalt på
1901 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
1902 Tenders&lt;/a&gt; og
1903 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
1904 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1905 forespørsel.&lt;/p&gt;
1906
1907 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1908 miljøet rundt
1909 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
1910 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
1911 MPEG-LA er
1912 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
1913 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1914 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1915 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1916 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
1917 </description>
1918         </item>
1919
1920         <item>
1921                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
1922                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
1923                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
1924                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
1925                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1926 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1927 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1928 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1929 De siste dagene har
1930 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
1931 (16. juni),
1932 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
1933 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
1934 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
1935 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
1936 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
1937 (22. juni) og
1938 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
1939 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1940 en kopi av den Østeriske
1941 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
1942 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
1943 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
1944 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
1945 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1946 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
1947 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
1948
1949 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1950 Norges del er hus i en by beskyttet i
1951 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
1952 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
1953 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1954 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
1955 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
1956 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
1957
1958 &lt;p&gt;Hallstatt står på
1959 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
1960 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
1961 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1962 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1963 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1964 vil.&lt;/p&gt;
1965 </description>
1966         </item>
1967
1968         <item>
1969                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
1970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
1971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
1972                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
1973                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1974 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1975 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1976 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
1977 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
1978 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1979 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1980 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1981 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1982 nødvendig, så har store aktører som
1983 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
1984 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
1985 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1986 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1987 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1988 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1989 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1990 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
1991 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
1992
1993 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1994
1995 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1996 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
1997 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
1998 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1999
2000 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2001 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2002 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2003 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
2004
2005 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2006 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2007 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
2008 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
2009 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2010 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2011 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
2012
2013 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2014 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2015 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
2016
2017 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
2018 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
2019 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
2020
2021 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2022
2023   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2024   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2025   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2026   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2027   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2028   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2029   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2030   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2031   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2032   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2033   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2034
2035 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2036
2037 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
2038 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2039
2040 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2041 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
2042 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
2043 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
2044
2045 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2046
2047   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2048   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2049   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2050   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2051   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2052   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
2053   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2054   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2055   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2056   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2057   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
2058 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2059
2060 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2061 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2062 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2063 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
2064
2065 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2066 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2067 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
2068 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2069
2070 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2071 her.&lt;/p&gt;
2072 </description>
2073         </item>
2074
2075         <item>
2076                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
2077                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
2078                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
2079                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
2080                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
2081 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
2082 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
2083 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
2084 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
2085 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2086 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2087 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
2088 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2089 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
2090 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
2091 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
2092 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2093 artikkel om at selgerne av
2094 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
2095 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
2096 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
2097 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2098
2099 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2100 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2101 referanser om temaet, fant jeg et
2102 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
2103 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
2104 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
2105 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
2106 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2107 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
2108 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2109 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2110 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2111 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2112 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2113 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2114 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
2115
2116 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2117 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2118 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2119 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2120 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
2121 </description>
2122         </item>
2123
2124         <item>
2125                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
2126                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
2127                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
2128                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
2129                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
2130 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2131 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2132 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
2133 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
2134 lager en
2135 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
2136 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
2137 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2138 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2139 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2140 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2141 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2142 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
2143
2144 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2145 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2146 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
2147 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
2148
2149 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2150
2151 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
2152
2153 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2154 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2155 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2156 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2157 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
2158
2159 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2160
2161 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2162 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2163 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2164 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2165 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2166 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2167 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
2168 </description>
2169         </item>
2170
2171         <item>
2172                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
2173                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
2174                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
2175                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
2176                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2177 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2178 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2179 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2180 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
2181 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2182 etater.&lt;/p&gt;
2183
2184 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2185 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
2186 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
2187 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
2188 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
2189 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
2190
2191 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2192 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2193 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2194 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2195 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2196 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2197 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2198 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2199 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2200 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2201 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2202 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2203 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2204 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2205
2206 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2207 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2208 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2209 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2210 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
2211 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2212 dag beregnet fra
2213 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
2214 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2215
2216 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2217
2218 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2219 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2220 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2221 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2222 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2223 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2224 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2225 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2226 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2227 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2228 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2229 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2230 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2231 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2232 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2233
2234 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2235
2236 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2237 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2238 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2239 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
2240
2241 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2242 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2243 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2244 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
2245 </description>
2246         </item>
2247
2248         <item>
2249                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
2250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
2251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
2252                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
2253                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
2254 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
2255 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2256 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2257 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2258 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
2259
2260 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2261
2262 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2263 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2266 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2267 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2268 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2269 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2270 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2271 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2272 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2273 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2274 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2275 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2276 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2277 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2278 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2279 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2280 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2281 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2282 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2283 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
2284
2285 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2286 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2287 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2288 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2289 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
2290
2291 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
2292
2293 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2294
2295 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2296 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
2297 </description>
2298         </item>
2299
2300         <item>
2301                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
2302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
2303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
2304                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2305                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
2306 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
2307 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2308 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
2309 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
2310 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
2311 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
2312
2313 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2314 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2315 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2316 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2317 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
2318 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2319 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2320 det).&lt;/p&gt;
2321
2322 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2323 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
2324 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2325 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2326 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2327 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
2328 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
2329
2330 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2331 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2332 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2333 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2334 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2335 med får en kopi.&lt;/p&gt;
2336 </description>
2337         </item>
2338
2339         <item>
2340                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
2341                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
2342                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
2343                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
2344                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2345 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2346 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2347 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2348 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2349 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2350 dag.&lt;/p&gt;
2351
2352 &lt;dl&gt;
2353
2354 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
2355
2356 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2357 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
2358 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2359 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2360 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2361 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2362 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2363 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2364 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2365 området 10-35, og jeg har startet på
2366 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
2367 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
2368
2369 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
2370
2371 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
2372 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
2373 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
2374 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2375 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2376 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2377 kan hentes ut ved hjelp av et
2378 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
2379 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
2380 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2381 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
2382
2383
2384
2385 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
2386
2387 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
2388 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2389 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2390 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2391 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2392 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2393
2394 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
2395
2396 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2397 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2398 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2399 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2400 tiden.&lt;/dd&gt;
2401
2402 &lt;/dl&gt;
2403
2404 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2405 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2406 inn driftstoffpriser hver måned og
2407 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
2408 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2409
2410 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2411 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2412 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2413 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2414 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2415 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2416 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2417 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2418 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2419 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2420 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2421 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
2422
2423 &lt;table&gt;
2424
2425 &lt;tr&gt;
2426 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
2427 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
2428 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
2429 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
2430 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
2431 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
2432 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
2433 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
2434 &lt;/tr&gt;
2435
2436 &lt;tr&gt;
2437 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
2438 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2439 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2440 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2441 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2442 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2443 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2444 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2445 &lt;/tr&gt;
2446
2447 &lt;tr&gt;
2448 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
2449 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2450 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2451 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2452 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2453 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2454 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2455 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2456 &lt;/tr&gt;
2457
2458 &lt;tr&gt;
2459 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
2460 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2461 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2462 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2463 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2464 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2465 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2466 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2467 &lt;/tr&gt;
2468
2469 &lt;tr&gt;
2470 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
2471 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2472 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2473 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2474 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2475 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2476 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2477 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2478 &lt;/tr&gt;
2479
2480 &lt;/table&gt;
2481
2482 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2483 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2484 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2485 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2486 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2487 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2488 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
2489
2490 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2491 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2492 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2493 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
2494 </description>
2495         </item>
2496
2497         <item>
2498                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
2499                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
2500                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
2501                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
2502                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2503 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
2504 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2505 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2506 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2507 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2508 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2509 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2510 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2511 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2512 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
2513 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2514 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2515 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2516 titt på
2517 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
2518 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2519 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2520 bensinprisene i Norge
2521 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
2522 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2523 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
2524
2525 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2526 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2527 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2528 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2529 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2530 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2531 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2532 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2533 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
2534 </description>
2535         </item>
2536
2537         <item>
2538                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
2539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
2540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
2541                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
2542                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
2543 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
2544 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
2545 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2546 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2547 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2548 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2549 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2550 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2551 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2552 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
2553
2554 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
2555 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
2556 Næringsliv&lt;/a&gt; og
2557 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
2558 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2559 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2560 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2561 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2562 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
2563 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2564 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2565 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
2566
2567 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2568 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2569 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2570 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2571 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2572 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2573 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
2574
2575 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2576
2577 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2578
2579 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2580 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2581 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2582 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2583 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2584 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
2585 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
2586 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
2587 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2590
2591 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2592
2593 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2594 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2595 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2596 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2597 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2598 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
2599
2600 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2601 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
2602 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
2603 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2604 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2605 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2606 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
2607 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2608 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2609 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2610 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2611 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2612 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2613 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2614 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
2615 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2616 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2617 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2618 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2619 [...]
2620 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2621 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2622 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2623 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
2624 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2625 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2626 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2627 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2628 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
2629 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2630
2631 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2632
2633 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2634
2635 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
2636 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2637 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2638 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2639 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
2640 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
2641 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
2642 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
2643
2644 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2645
2646 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2647
2648 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2649 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
2650 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
2651 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
2652 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2653 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
2654
2655 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2656 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2657 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
2658
2659 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
2660 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
2661 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2662 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2663 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2664 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2665 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2666 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2667 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2668 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2669 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2670 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2671 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2672 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2673 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2674 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2675
2676 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2677 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
2678 disel.&lt;/p&gt;
2679
2680 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2681
2682 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2683
2684 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2685 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
2686 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
2687 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
2688
2689 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2690
2691 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2692
2693 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2694 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2695 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
2696 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
2697 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
2698 </description>
2699         </item>
2700
2701         <item>
2702                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
2703                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
2704                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
2705                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
2706                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2707 standardkatalog v3.1 blitt
2708 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
2709 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
2710 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
2711 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2712 er
2713 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
2714 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2715 med sin blinde kone blant annet
2716 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
2717 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
2718
2719 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
2720 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2721 grunnlag:&lt;/p&gt;
2722
2723 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2724 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
2725
2726 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2727 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
2728 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2729 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2730 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
2731
2732 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2733 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2734 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2735 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2736 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2737 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
2738
2739 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2740 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2741 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2742 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2743 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2744 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2745 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2746 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2747 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
2748
2749 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2750 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2751 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
2752
2753 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2754 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2755 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2756 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2757 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2758 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2759 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
2760
2761 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2762
2763 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2764 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2765 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2766 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
2767
2768 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2769 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
2770 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
2771 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
2772 </description>
2773         </item>
2774
2775         <item>
2776                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
2777                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
2778                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
2779                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
2780                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
2781 musiker og mannen bak
2782 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
2783 i Rosegarden&lt;/a&gt;
2784 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
2785 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2786 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2787 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2788 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2789 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
2790
2791 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2792
2793 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2794 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2795 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2796 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2797 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
2798 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2799 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
2800
2801 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2802 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
2803
2804 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2805 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2806 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2807 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2808 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2809 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
2810
2811 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2812
2813 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2814 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2815 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2816 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
2817
2818 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2819
2820 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2821 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2822 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2823 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2824 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
2825
2826 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2827
2828 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2829 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2830 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
2831
2832 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2833 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2834 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
2835 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
2836 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2837 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2838 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2839 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2840 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2841 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2842 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2843 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
2844
2845 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2846 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
2847
2848 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
2849
2850 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2851 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2852 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2853 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2854 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2855 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
2856
2857 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2858 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2859 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
2860
2861 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
2862 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
2863 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
2864
2865 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2866 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2867 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2868 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2869 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2870 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2871 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2872 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2873
2874 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2875
2876 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2877 k3b, openttd og libreoffice.
2878
2879 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2880 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2881
2882 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2883 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2884 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2885 alternativer.
2886 </description>
2887         </item>
2888
2889         <item>
2890                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
2891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
2892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
2893                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2894                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2895 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
2896 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
2897 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2898 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2899 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2900 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
2901 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2902
2903 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
2904 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2905 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2906 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2907 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
2908
2909 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2910 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2911 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2912 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2913 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2914 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2915 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2916 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
2917 </description>
2918         </item>
2919
2920         <item>
2921                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
2922                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
2923                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
2924                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
2925                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
2926 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
2927 jeg hadde noen kommentarer til
2928 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
2929 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
2930 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
2931 sitater i
2932 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
2933 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
2934
2935 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2936 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
2937
2938 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
2939 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
2940 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
2941 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
2942 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
2943
2944 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
2945 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
2946 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
2947 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
2948 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
2949 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
2950 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
2951
2952 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
2953 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
2954 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
2955 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
2956 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
2957 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
2958 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
2959 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
2960 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
2961 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2962 </description>
2963         </item>
2964
2965         <item>
2966                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
2967                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
2968                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
2969                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2970                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2971 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
2972 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
2973 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2974 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2975 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2976 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
2977 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2978 </description>
2979         </item>
2980
2981         <item>
2982                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
2983                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
2984                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
2985                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
2986                 <description>&lt;p&gt;I
2987 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
2988 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2989 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
2990 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2991 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
2992 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
2993
2994 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2995 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2996 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2997 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2998 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2999 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
3000 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3001
3002 &lt;p&gt;På
3003 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
3004 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
3005 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3006 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3007 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
3008 </description>
3009         </item>
3010
3011         <item>
3012                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
3013                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
3014                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
3015                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
3016                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3017 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
3018 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3019 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3020 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
3021
3022 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3023
3024 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3025 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3026 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3027 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3028 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3029 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3030 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
3031
3032 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3033 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3034 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3035 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3036 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3037 er:&lt;/p&gt;
3038
3039 &lt;ul&gt;
3040 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
3041 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
3042 &lt;/ul&gt;
3043
3044 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3045 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3046 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3047 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3048 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
3049
3050 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3051 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3052 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3053 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3054 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3055 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3056 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
3057
3058 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3059 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3060 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3061 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3062 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3063 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3064 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3065 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3066 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3067 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3068 formater.&lt;/p&gt;
3069
3070 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3071 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3072 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3073 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3074 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3075 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3076 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3077 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3078 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
3079 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3080
3081 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3082 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3083 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
3084 til DUO...&lt;/p&gt;
3085
3086 </description>
3087         </item>
3088
3089         <item>
3090                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
3091                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
3092                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
3093                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
3094                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
3095 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
3096 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
3097 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
3098 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
3099 </description>
3100         </item>
3101
3102         <item>
3103                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
3104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
3105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
3106                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
3107                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3108 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
3109 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
3110 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3111 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3112 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3113 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3114 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3115 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3116 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3117 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3118 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
3119
3120 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3121 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
3122 </description>
3123         </item>
3124
3125         <item>
3126                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
3127                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
3128                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
3129                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
3130                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
3131 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3132 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
3133
3134 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3135 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3136
3137 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
3138
3139 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3140 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3141 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3142 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3143 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
3144
3145 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3146 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3147 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3148 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
3149
3150 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3151 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3152 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3153 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3154
3155 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3156 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3157 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3158 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3159 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3160 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3161 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3162 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
3163
3164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3165
3166 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3167 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3168 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3169 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3170 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3171 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3172 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3173 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
3174
3175 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3176 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3177 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3178 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3179 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3180 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3181 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3182 Norge og verden.&lt;/p&gt;
3183
3184 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3185
3186 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3187 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
3188
3189 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3190
3191 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
3192
3193 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
3194
3195 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
3196 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
3197
3198 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3199
3200 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3201
3202  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3203  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3204  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3205  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3206  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3207  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3208  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3209
3210 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3211 </description>
3212         </item>
3213
3214         <item>
3215                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
3216                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
3217                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
3218                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
3219                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3220 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
3221 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3222 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3225
3226 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3227 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
3228 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3229 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
3230
3231 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3232 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3233 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3234 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3235 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3236 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
3237 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3238 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
3239
3240 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
3241 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3244 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3245 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3246 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3247 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3248 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3249 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3250 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3251 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
3252 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3253 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3254 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3255 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3256 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3257 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3258 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3259 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3260 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3261 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3262 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
3263
3264 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3265
3266 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3267 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3268 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3269 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3270 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3271 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3272 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3273 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3274 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3275 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3276 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3277 samarbeid med andre.
3278
3279 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3280 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3281 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3282
3283 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3284
3285 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3286 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3287 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3288 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3289 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
3290
3291 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3292 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3293 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3294 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3295 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3296 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3297 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3300 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3301 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3302 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
3303
3304 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3305 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3306 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3307 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3308 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3309 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3312 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3313 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3314 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3315 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3316 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
3317
3318 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3319 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
3320 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3321 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3322 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3323 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3324 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3325 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3326 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3327 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
3328
3329 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3330
3331 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3332 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3333 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3334 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3335 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3336 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3337 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3338 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3339 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3340 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3341 Bill G sine produkter.
3342
3343 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3344 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3345
3346 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3347 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3348 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3349 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3350 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3351 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3352 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3353 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3354 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
3355 </description>
3356         </item>
3357
3358         <item>
3359                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
3360                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
3361                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
3362                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
3363                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
3364 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
3365 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
3366
3367 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3368 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3369 større hest”
3370 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3371
3372 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3373 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3374 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
3375 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
3376 men raskere hester.&lt;/p&gt;
3377
3378 &lt;p&gt;I følge
3379 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
3380 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
3381 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3382 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3383 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
3384 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3385 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3388 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3389 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
3390 </description>
3391         </item>
3392
3393         <item>
3394                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
3395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
3396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
3397                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
3398                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3399 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3400 Et eksempel er
3401 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
3402 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3403 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3404 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3405 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
3406 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
3407 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
3408 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3409 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3410 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3411 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3412 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3413 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
3414
3415 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3416 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3417 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3418 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3419 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
3420
3421 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
3422 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3423 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3424 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3425 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3426 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3427 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3428 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
3429
3430 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3431 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3432 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
3433
3434 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3435 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3436 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3437 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3440 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
3441 </description>
3442         </item>
3443
3444         <item>
3445                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
3446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
3447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
3448                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
3449                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3450 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
3451 er tilgjengelige allerede og
3452 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
3453 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3454 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3455 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3456 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3457 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3458 likevel.&lt;/p&gt;
3459 </description>
3460         </item>
3461
3462         <item>
3463                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
3464                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
3465                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
3466                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
3467                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
3468 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
3469 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
3470 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
3471 styremedlem i foreningen
3472 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3473 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
3474 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3475 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
3476 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3477 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3478 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3479 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
3480 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3481 veien.&lt;/p&gt;
3482
3483 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3484
3485 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3486 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3487 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3488 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3489 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
3490 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3491 slutten.&lt;/p&gt;
3492
3493 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3494
3495 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
3496 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3497 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3498 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3499 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3500 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3501 admin-siden).&lt;/p&gt;
3502
3503 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3504
3505 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3506 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3507 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3508 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3509 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3510 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
3511
3512 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3513
3514 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
3515 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3516 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3517 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3518 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3519 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
3520 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
3521
3522 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3523
3524 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
3525 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3526 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3527 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
3528
3529 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3530 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3531
3532 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3533 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
3534 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3535 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
3536 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3537 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3538 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3539 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3540 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3541 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3542 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3543 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3544 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3545 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3546 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3547 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
3548 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
3549 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
3550 </description>
3551         </item>
3552
3553         <item>
3554                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
3555                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
3556                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
3557                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
3558                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3559 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
3560 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
3561 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
3562 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
3563 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3564 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3565 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
3566 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
3567
3568 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
3569 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
3570
3571 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3572 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3573
3574 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3575 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3576 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
3577 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3578 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
3579 </description>
3580         </item>
3581
3582         <item>
3583                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
3584                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
3585                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
3586                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
3587                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3588 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
3589 overraske over at den så ut til å kjøre
3590 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
3591 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3592
3593 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3594
3595 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3596 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3597 I følge Wikipedia og
3598 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
3599 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
3600 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3601 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
3602
3603 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3604 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
3605 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3606 </description>
3607         </item>
3608
3609         <item>
3610                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
3611                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
3612                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
3613                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
3614                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3615 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
3616 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3617 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3618 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
3619
3620 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3621
3622 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
3623 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3624 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
3625
3626 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3627
3628 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3629 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3630 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3631 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
3632
3633 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
3634 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3635
3636 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3637 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
3638
3639 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3640
3641 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3642 løsninger.&lt;/p&gt;
3643
3644 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3645 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3646
3647 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
3648 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3649 under dette.&lt;/p&gt;
3650 </description>
3651         </item>
3652
3653         <item>
3654                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
3655                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
3656                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
3657                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
3658                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3659 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
3660 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3661 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3662 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
3663
3664 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3665
3666 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3667 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3668 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3669 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3670 på like vilkår.  Nå er det
3671 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
3672 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3673 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
3674
3675 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
3678 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3679 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3680 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3681 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3682 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
3683 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
3684 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3685 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
3686
3687 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3688 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3689 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3690 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
3691
3692 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3693 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3694 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3695 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3696 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3697 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3698 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3699 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3700 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3701 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
3702
3703 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3704
3705 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
3706 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3707 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3708 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
3709
3710 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3711 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3712 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
3713 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3714 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3715 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
3716 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3717 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
3718
3719 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3720 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3721 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3722 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
3723 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
3724 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3725 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
3726 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3727 PC-er.&lt;/p&gt;
3728
3729 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3730
3731 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3732 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3733 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3734 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3735 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3736 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
3737 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3738 Foundation.&lt;/p&gt;
3739
3740 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3741 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3742 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3743 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3744 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3745 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3746 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3747 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
3748
3749 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3750 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3751 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3752 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3753 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3754 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3755 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
3756 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
3757
3758 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3759 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3760 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3761 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3762 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3763 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3764 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
3765 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
3766 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3767 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
3768
3769 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3770
3771 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3772 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3773 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
3774 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3775 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3776 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
3777
3778 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3779 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3780
3781 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3782 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3783 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3784 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3785 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3786 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3787 støttetjenester.&lt;/p&gt;
3788
3789 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3790 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3791 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3792 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
3793 </description>
3794         </item>
3795
3796         <item>
3797                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
3798                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
3799                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
3800                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
3801                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3802 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
3803 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3804 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3805 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3806
3807 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3810 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3811 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
3812
3813 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3814
3815 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
3816 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3817 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3818 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3819 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3820 familien.&lt;/p&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3823
3824 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3825 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3826 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3827 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3828 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
3829
3830 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3831
3832 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3833 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
3834 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3835 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
3836
3837 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3838
3839 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3840 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3841 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
3842 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3843 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3844 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3845 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3846 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3849 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3850
3851 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
3852 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
3853 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
3854 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
3855 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
3856 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
3857 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
3858 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
3859 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
3860 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
3861 </description>
3862         </item>
3863
3864         <item>
3865                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
3866                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
3867                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
3868                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
3869                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3870 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
3871 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
3872
3873 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3874
3875 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
3876 mere.&lt;/p&gt;
3877
3878 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3879
3880 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
3881 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
3882 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
3883 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
3884
3885 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
3886 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
3887 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
3888 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
3889 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
3890 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
3891
3892 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3893
3894 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
3895 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
3896 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
3897 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
3898 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
3899
3900 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3901
3902 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
3903 versjoner.&lt;/p&gt;
3904
3905 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
3906 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
3907 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
3908 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
3909 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
3910 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
3911 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
3912
3913 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3914
3915 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
3916 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
3917 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
3918
3919 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
3920 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
3921 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
3922 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
3923 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
3924 også.&lt;/p&gt;
3925
3926 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3927 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3928
3929 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
3930 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
3931 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
3932 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
3933 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
3934 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
3935 bruker.&lt;/p&gt;
3936
3937 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
3938 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
3939 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
3940 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
3941 vil ha det.&lt;/p&gt;
3942 </description>
3943         </item>
3944
3945         <item>
3946                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
3947                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
3948                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
3949                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
3950                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
3951 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
3952 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
3953
3954 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
3955 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
3956 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
3957 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
3958 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
3959 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
3960
3961 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
3962 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
3963 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
3964 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3967 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3968 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3969 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3970 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3971 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3972 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3973 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3974 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3975 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3976 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3977 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3978 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3979 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3980 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3981 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3982 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3983 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3984 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3985 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3986 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3987 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3988 </description>
3989         </item>
3990
3991         <item>
3992                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
3993                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
3994                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
3995                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
3996                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3997 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
3998 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
3999 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4000 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4001 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
4002
4003 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4004
4005 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4006 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
4007 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4008 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
4009 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4010 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4011 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4012 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4013 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
4014 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
4015
4016 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4017
4018 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4019 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4020 dette ble levert.&lt;/p&gt;
4021
4022 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4023
4024 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4025 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4026 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4027 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4028 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
4029
4030 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4031 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4032 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4033 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4034 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4035 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4036 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
4037
4038 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4039 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
4040 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4041 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4042 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4043 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4044 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
4045
4046 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4047 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4048 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4049 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4050 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4051 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4052 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4053 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4054 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4055 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4056 nå.&lt;/p&gt;
4057
4058 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4059 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4060 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4061 oss.&lt;/p&gt;
4062
4063 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4064 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4065 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4066 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
4067
4068 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4069
4070 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4071 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4072 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4073 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4074 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4075 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
4076
4077 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4078 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4079 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4080 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4081 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4082 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4083 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4084 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
4085
4086 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4087 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
4088
4089 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4090
4091 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4092 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4093 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4094 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4095 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4098 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4099
4100 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4101 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4102 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
4103 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
4104 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4105 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
4106 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4107 hjemme.&lt;/p&gt;
4108 </description>
4109         </item>
4110
4111         <item>
4112                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
4113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
4114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
4115                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
4116                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4117 intervjuer av
4118 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
4119
4120 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4121 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
4122 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
4123
4124 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4125
4126 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4127 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4128 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4129 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4130 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
4131
4132 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4133
4134 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4135 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4136 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4137 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4138 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4143 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4144 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4145 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4146 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4147 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4148 og foreldre.&lt;/p&gt;
4149
4150 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4151
4152 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4153 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4154 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4155 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
4156
4157 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4158
4159 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4160 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4161 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4162 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4163 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4164 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4165 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4166 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4167 på
4168 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4169
4170 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4171 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4172 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4173 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
4174
4175 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4176 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4177
4178 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4179 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
4180
4181 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4182 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4183 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4184 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4185 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4186 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4187 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4188 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4189 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4190 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4191 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4192 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4193 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4194 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
4195 </description>
4196         </item>
4197
4198         <item>
4199                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
4200                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
4201                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
4202                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
4203                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4204 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4205 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4206 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4207 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4208 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4209 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4210 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4211 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4212 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
4213
4214 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4215 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4216 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4217 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4218 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
4219
4220 &lt;p&gt;Besøk
4221 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
4222 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4223 bidra.&lt;/p&gt;
4224
4225 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4226 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4227 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
4228
4229 &lt;ul&gt;
4230
4231 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
4232   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4233   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
4234
4235 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
4236   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
4237
4238 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
4239   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
4240
4241 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
4242   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4243   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
4244
4245 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
4246   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
4247
4248 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
4249   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
4250   blogg&lt;/li&gt;
4251
4252 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
4253   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
4254
4255 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
4256   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
4257
4258 &lt;/ul&gt;
4259 </description>
4260         </item>
4261
4262         <item>
4263                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
4264                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
4265                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
4266                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
4267                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4268 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4269 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4270 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4271 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
4272
4273 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4274 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
4275 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
4276 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
4277 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
4278 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
4279 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
4280
4281 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
4282 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4283 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4284 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4285 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4286 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
4287 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
4288 meningsløs.&lt;/p&gt;
4289 </description>
4290         </item>
4291
4292         <item>
4293                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
4294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
4295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
4296                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
4297                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
4298 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
4299 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4300 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4301 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4302 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4303 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4304 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4305 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4306 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
4307
4308 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4309 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4310 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4311 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4312 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4313 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4314 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4315 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4316 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4317 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4318 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4319 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
4320
4321 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4322 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4323 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
4324
4325 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4326 &lt;pre&gt;
4327 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4328 To: kontakt@min.kommune.no
4329
4330 Hei,
4331
4332 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4333 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4334 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4335 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4336 kommune-siden.
4337
4338 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4339 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4340 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4341
4342 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
4343 andre kommuner og fiksgatami.
4344 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
4345 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4346 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
4347
4348 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4349 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
4350
4351 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4352 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4353
4354    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4355    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4356    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4357    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4358    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4359    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4360    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4361    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4362    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4363   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
4364   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4365   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4366   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4367   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4368   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4369   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4370   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4371   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4372   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4373   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4374   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4375   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4376   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4377   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4378   25. Nissedal kommune,
4379       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
4380   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4381   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4382   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4383   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4384   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4385   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4386   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4387   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4388   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4389   35. Ullensvang Herad,
4390       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
4391   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4392   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4393   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4394   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4395   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4396 &lt;/pre&gt;
4397 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4398
4399 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4400 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
4401 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
4402 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4403 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4404 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4405 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
4406 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
4407 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4408 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
4409 </description>
4410         </item>
4411
4412         <item>
4413                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
4414                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
4415                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
4416                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
4417                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4418 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
4419 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
4420 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4421 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
4422 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4423 valgsystemet.&lt;/p&gt;
4424 </description>
4425         </item>
4426
4427         <item>
4428                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
4429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
4430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
4431                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
4432                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4433 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4434 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
4435 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
4436 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
4437 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4438 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4439 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
4440
4441 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4442 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4443 meg:&lt;/p&gt;
4444
4445 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4446 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4447 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4448 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4449 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4450 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4451 stemmer.&lt;/p&gt;
4452
4453 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4454 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4455 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4456 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4457 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4458 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4459 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4460 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4461 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4462 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4463 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4464 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4465 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
4466
4467 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4468 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4469 hindre dette.&lt;/p&gt;
4470
4471 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4472 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4473 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4474 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
4475
4476 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4477 County, California hvordan
4478 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
4479 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
4480 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4481 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4482 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4483 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
4484 programvare, og tilgjengelig fra
4485 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4486 </description>
4487         </item>
4488
4489         <item>
4490                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
4491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
4492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
4493                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
4494                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4495 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4496 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4497 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4498 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
4499 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4500 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
4501 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4502
4503 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4504 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
4505 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
4506 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
4507 og
4508 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4509
4510 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4511 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
4512 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
4513
4514 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4515
4516 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
4517   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
4518
4519 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
4520 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
4521
4522 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
4523   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
4524
4525 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
4526
4527 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
4528   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
4529
4530 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
4531   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
4532   2006.&lt;/li&gt;
4533
4534 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
4535   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
4536
4537 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4538
4539 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4540 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4541 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
4542 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4543 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
4544 </description>
4545         </item>
4546
4547         <item>
4548                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
4549                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
4550                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
4551                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
4552                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4553 vi ble brått eier av et hus og skal
4554 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
4555 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
4556 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4557 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
4558 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4559 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4560 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
4561 </description>
4562         </item>
4563
4564         <item>
4565                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
4566                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
4567                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
4568                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
4569                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4570 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4571 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
4572
4573 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
4574 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
4575 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
4576 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4577 nettleser over Internet.  Slike valg
4578 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
4579 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4580 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4581 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
4582
4583 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
4584 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
4585 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
4586 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4587 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4588 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
4589 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4590 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4591 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
4592 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4593 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4594 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
4595 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4596 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
4597
4598 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4599 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4600 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4601 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4602 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
4603 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4604 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4605 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
4606 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4607 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4608 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4609 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
4610
4611 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
4612 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4613 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
4614 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4615 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4616 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4617 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
4618 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4619 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4620 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4621 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
4622 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4623 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4624 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4625 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4626 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
4627 </description>
4628         </item>
4629
4630         <item>
4631                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
4632                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
4633                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
4634                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
4635                 <description>&lt;p&gt;Via
4636 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
4637 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
4638 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4639 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
4640 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4641 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
4642 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4643 en befinner seg.&lt;/p&gt;
4644
4645 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4646 NUUG en
4647 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
4648 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
4649 </description>
4650         </item>
4651
4652         <item>
4653                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
4654                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
4655                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
4656                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
4657                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
4658 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4659 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
4660 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4661 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4662 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4663 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
4664 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4665 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
4666 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
4667
4668 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4669 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4670 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
4671 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4672 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
4673 </description>
4674         </item>
4675
4676         <item>
4677                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
4678                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
4679                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
4680                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
4681                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
4682 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
4683 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
4684 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
4685 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
4686 registrerer at det i Danmark
4687 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
4688 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
4689 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
4690 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
4691 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
4692 innføres.&lt;/p&gt;
4693
4694 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
4695 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
4696 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
4697 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
4698 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
4699 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
4700 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
4701 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
4702 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
4703 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
4704 </description>
4705         </item>
4706
4707         <item>
4708                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
4709                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
4710                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
4711                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
4712                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
4713 personer er en tidligere styreleder i
4714 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
4715 fra starten av
4716 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4719
4720 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
4721 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
4722 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
4723 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
4724 helhet.&lt;/p&gt;
4725
4726 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4727
4728 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
4729 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
4730 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
4731
4732 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4733
4734 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
4735 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
4736 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
4737 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
4738 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
4739 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
4740
4741 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4742
4743 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
4744 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
4745 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
4746 utfordringer.&lt;/p&gt;
4747
4748 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
4749 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
4750 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
4751 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
4752 løsningen.&lt;/p&gt;
4753
4754 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
4755 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
4756 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
4757 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
4758 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
4759 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
4760 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
4761
4762 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
4763 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
4764 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
4765 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
4766 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
4767 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
4768 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
4769
4770 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
4771 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
4772 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
4773 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
4774 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
4775 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
4776 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
4777 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
4778 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
4779 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
4780 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
4781 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
4782 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
4783 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
4784 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
4785 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
4786
4787 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4788
4789 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
4790 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
4791 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
4792 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
4793 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
4794 Kontact, Kopete, Amarok,
4795 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
4796 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
4797
4798 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4799 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4800
4801 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
4802
4803 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
4804 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
4805 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
4806 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
4807 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
4808 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
4809
4810 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
4811 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
4812 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
4813
4814 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
4815 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
4816 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
4817 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
4818 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
4819 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
4820 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
4821 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
4822 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
4823 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
4824 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
4825 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
4826 sidelinjen.&lt;/p&gt;
4827 </description>
4828         </item>
4829
4830         <item>
4831                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
4832                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
4833                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
4834                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
4835                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
4836 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
4837 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
4838 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
4839
4840 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
4841 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
4842 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
4843 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
4844 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
4845 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
4846 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
4847 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
4848 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
4849 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
4850 kriminelt).&lt;/p&gt;
4851
4852 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
4853 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
4854 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
4855 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
4856 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
4857 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
4858 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
4859 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
4860 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
4861 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
4862 </description>
4863         </item>
4864
4865         <item>
4866                 <title>Bombing og skyting</title>
4867                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
4868                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
4869                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
4870                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
4871 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
4872 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
4873 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
4874 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
4875 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
4876 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
4877 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
4878 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
4879 </description>
4880         </item>
4881
4882         <item>
4883                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
4884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
4885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
4886                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
4887                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4888 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4889 siden
4890 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
4891 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
4892 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
4893 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4894 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
4895
4896 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4897 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4898 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4899 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4900 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4901 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
4904 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
4905 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4906 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4907 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4908 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4909 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4910 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4911 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4912 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4913 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4914 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
4915
4916 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4917 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4918 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
4919 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4920 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
4921 </description>
4922         </item>
4923
4924         <item>
4925                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
4926                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
4927                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
4928                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
4929                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
4930 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
4931 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
4932 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
4933 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
4934 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
4935 eiendommen.&lt;/p&gt;
4936
4937 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
4938 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
4939 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
4940 å gjøre et geometrisk søk.
4941
4942 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
4943 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
4944
4945 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
4946 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
4947
4948 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4949 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
4950 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
4951 %
4952 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4953
4954 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
4955 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
4956
4957 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4958 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
4959 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
4960 %
4961 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4962
4963 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
4964 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
4965 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
4966 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
4967
4968 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4969 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
4970 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
4971 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
4972     &amp;lt;head&gt;
4973         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
4974 [...]
4975 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4976
4977 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
4978 dokumentert og tilgjengelig på
4979 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
4980 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
4981 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
4982 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
4983
4984 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4985 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
4986   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
4987 [...]
4988 %
4989 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4990
4991 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
4992 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
4993 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
4994 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
4995 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
4996 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
4997 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
4998 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
4999 form.&lt;/p&gt;
5000
5001 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5002 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5003 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
5004
5005 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5006 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
5007 [...]
5008 %
5009 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5010
5011 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5012 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5013 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5014 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
5015
5016 </description>
5017         </item>
5018
5019         <item>
5020                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
5021                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
5022                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
5023                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
5024                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
5025 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
5026 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
5027 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
5028 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
5029 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
5030 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5031 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5032 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5033 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5034 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5035 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5036 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5037 kortene.&lt;/p&gt;
5038
5039 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5040 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5041 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
5042 </description>
5043         </item>
5044
5045         <item>
5046                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
5047                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
5048                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
5049                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
5050                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5051 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
5052 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
5053 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5054 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5055 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5056 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5057 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5058 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5059 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5060 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
5061
5062 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5063 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5064 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5065 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5066 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5067 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5068 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5069 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
5070
5071 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5072 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5073 skrapeprosjektet
5074 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
5075 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5076 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5077 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5078 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5079 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5080 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5081 relevant informasjon er
5082 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
5083 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5084 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5085 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5086 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
5087
5088 &lt;p&gt;Første
5089 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
5090 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5091 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5092 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5093 forannevnte, eller den polske
5094 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5095
5096 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5097 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5098 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
5099 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5100 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
5101 </description>
5102         </item>
5103
5104         <item>
5105                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
5106                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
5107                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
5108                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
5109                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5110 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
5111 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5112 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5113 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
5114 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
5115
5116 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5117 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
5118 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5119 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5120 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5121 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5122 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
5123 &lt;/blockquote&gt;
5124
5125 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5126 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5127 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5128 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
5129 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5130 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5131 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5132 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5133 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
5134 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5135 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5136 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5137 trenger den.&lt;/p&gt;
5138
5139 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5140 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
5141 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5142 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5143 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5144 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5145 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
5146 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5147 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5148 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
5149
5150 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
5151 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5152 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5153 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
5154 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5155 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
5156 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5157 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
5158 </description>
5159         </item>
5160
5161         <item>
5162                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
5163                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
5164                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
5165                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
5166                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5167 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5168 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
5169 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5170 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
5171
5172 &lt;ul&gt;
5173
5174   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5175   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5176   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5177   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5178   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5179   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5180   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5181   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5182   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5183   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5184   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5185   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5186   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5187   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5188   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5189   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5190   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5191   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5192   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5193
5194 &lt;/ul&gt;
5195
5196 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5197 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5198 tjenesten.&lt;/p&gt;
5199
5200 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5201 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
5202 </description>
5203         </item>
5204
5205         <item>
5206                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
5207                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
5208                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
5209                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
5210                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5211 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
5212 bidragsyter i
5213 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
5214
5215 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5216
5217 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5218 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5219 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5220 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
5221
5222 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5223
5224 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5225 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5226 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5227 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5228 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5229 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5230 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5231 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
5232
5233 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5234
5235 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5236 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
5237 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5238 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
5239
5240 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5241
5242 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5243 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
5244 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5245 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5246 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
5247
5248 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5249
5250 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
5251 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5252 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5253 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
5254 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
5255 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5256 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
5257
5258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5259 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5260
5261 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5262 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5263 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5264 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5265 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5266 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5267 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5268 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
5269 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5270 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5271 av.&lt;/p&gt;
5272 </description>
5273         </item>
5274
5275         <item>
5276                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
5277                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
5278                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
5279                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
5280                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
5281 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5282 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5283 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5284 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5285 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5286 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
5287
5288 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5289 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5290 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5291 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
5292 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5293
5294 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
5295 likegodt
5296 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
5297 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
5298
5299 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5300
5301 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5302 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5303 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
5304
5305 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5306 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5307 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5308 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5309 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5310 lommen.&lt;/p&gt;
5311
5312 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5313 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
5314
5315 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5316 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5317 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5318 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
5319
5320 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5321 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5322 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5323 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5324 noe galt.&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5327 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5328 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
5329
5330 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5331 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5332 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5333 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5334 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5335 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5336 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5337 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5338 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
5339
5340 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5341 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5342 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5343 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5344 i disse dager.&lt;/p&gt;
5345 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5346
5347 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
5348 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5351
5352 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
5353   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
5354   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5355   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5356   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5357   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5358   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
5359
5360 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
5361   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
5362   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5363   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
5364
5365 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
5366   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
5367   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5368   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5369   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
5370
5371 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
5372   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
5373   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5374   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
5375
5376 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
5377   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5378   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5379   personvernet.&lt;/li&gt;
5380
5381 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
5382   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5383   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5384   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
5385
5386 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
5387   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
5388   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5389   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5390   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5391   snakkes om konsekvensen.
5392
5393 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5394 </description>
5395         </item>
5396
5397         <item>
5398                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
5399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
5400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
5401                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
5402                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
5403 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
5404 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5405 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5406 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5407 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5408 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
5409 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
5410
5411 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5412 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5413 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5414 samfunnet.&lt;/p&gt;
5415
5416 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5417 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
5418
5419 &lt;ul&gt;
5420
5421 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
5422    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
5423    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
5424
5425 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
5426   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5427   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5428   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5429   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
5430
5431 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
5432   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5433   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
5434
5435 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
5436   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
5437   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5438   dag.&lt;/li&gt;
5439
5440 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
5441   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
5442   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5443   situasjon.&lt;/li&gt;
5444
5445 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
5446   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5447   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5448   demokratiet.&lt;/li&gt;
5449
5450 &lt;/ul&gt;
5451
5452 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5453 i dag.  Ta en titt på
5454 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
5455 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
5456 </description>
5457         </item>
5458
5459         <item>
5460                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
5461                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
5462                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
5463                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
5464                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
5465 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
5466 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
5467 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5468 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5469 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5470 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5471 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5472 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
5473
5474 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5475 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5476 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5477 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
5478 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5479 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5480 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
5481
5482 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5483 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
5484 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5485 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5486 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
5487 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5488 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
5489
5490 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
5491 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
5492 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
5493 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5494 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5495 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
5496 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
5497
5498 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5499 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5500 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5501 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5502 offentlige rom.&lt;/p&gt;
5503
5504 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
5505 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5506 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
5507 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
5508 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5509 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
5510 </description>
5511         </item>
5512
5513         <item>
5514                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
5515                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
5516                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
5517                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
5518                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
5519 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
5520 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
5521 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
5522 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
5523 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
5524 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
5525
5526 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5527
5528 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
5529 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
5530 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
5531
5532 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5533
5534 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
5535 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
5536 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
5537 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
5538 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
5539 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
5540 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
5541 klientsiden.&lt;/p&gt;
5542
5543 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
5544 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
5545 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
5546 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
5547 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
5548 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
5549
5550 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
5551 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5552
5553 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
5554 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
5555 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
5556 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
5557 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
5558 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
5559 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
5560 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
5561 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
5562
5563 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
5564 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
5565 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
5566 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
5567 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
5568 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
5569 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
5570 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
5571
5572 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5573
5574 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
5575 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
5576 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
5577 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
5578 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
5579 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
5580 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
5581 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
5582 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
5583
5584 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
5585 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
5586 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
5587 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
5588 det!&lt;/p&gt;
5589
5590 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
5591 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
5592 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
5593 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
5594 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
5595 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
5596 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
5597
5598 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
5599 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
5600 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
5601 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
5602 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
5603 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
5604
5605 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5606
5607 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
5608 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
5609 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
5610 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
5611 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
5612
5613 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
5614 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
5615 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
5616
5617 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5618
5619 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
5620 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
5621 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
5622 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
5623 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
5624
5625 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
5626 osv.&lt;/p&gt;
5627
5628 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
5629 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
5630 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
5631
5632 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5633 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5634
5635 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
5636 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
5637 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
5638 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
5639 skvettbillig.&lt;/p&gt;
5640
5641 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
5642 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
5643 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
5644 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
5645 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
5646
5647 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
5648 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
5649 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
5650 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
5651 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
5652
5653 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
5654 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
5655 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
5656 </description>
5657         </item>
5658
5659         <item>
5660                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
5661                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
5662                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
5663                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
5664                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
5665 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
5666 Jeg la inn to kommentarer på
5667 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
5668 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
5669
5670 &lt;blockquote&gt;
5671
5672 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
5673 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
5674 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
5675 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
5676 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
5677
5678 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
5679 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
5680 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
5681 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
5682 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
5683 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
5684 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
5685 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
5686 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
5687 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
5688 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
5689
5690 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
5691 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
5692 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
5693 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
5694 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
5695 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
5696 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
5697 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
5698 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
5699 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
5700 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
5701 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
5702 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;/blockquote&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
5707 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
5708 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
5709 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
5710 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
5711 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
5712 </description>
5713         </item>
5714
5715         <item>
5716                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
5717                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
5718                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
5719                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
5720                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
5721 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
5722 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
5723 saker er allerede løst, og responstiden til
5724 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
5725 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
5726 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
5727
5728 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
5729 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
5730 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
5731 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
5732 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
5733 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
5734 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
5735 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
5736 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
5737 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
5738
5739 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
5740 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
5741 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
5742 så vidt jeg kan se
5743 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
5744 til dem!&lt;/p&gt;
5745
5746 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
5747 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
5748 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
5749 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
5750 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
5751 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
5752 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
5753 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
5754 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
5755 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
5756 </description>
5757         </item>
5758
5759         <item>
5760                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
5761                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
5762                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
5763                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
5764                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
5765 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
5766 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
5767 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
5768 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
5769 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
5770 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
5771 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
5772 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
5773 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
5774 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
5775
5776 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
5777 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
5778 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
5779 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
5780 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
5781 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
5782
5783 &lt;table&gt;
5784 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5785 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5786 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5787 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5788 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5789 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5790 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5791 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5792 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5793 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5794 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5795 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5796 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5797 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5798 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5799 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5800 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5801 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5802 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5803 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5804 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5805 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5806 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5807 &lt;/table&gt;
5808
5809 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
5810 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
5811 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
5812 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
5813
5814 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
5815 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
5816 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
5817 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
5818
5819 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
5820 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
5821 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
5822 </description>
5823         </item>
5824
5825         <item>
5826                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
5827                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
5828                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
5829                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
5830                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
5831 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
5832 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
5833 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
5834
5835 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5836
5837 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
5838 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
5839 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
5840 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
5841
5842 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
5843 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
5844 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
5845 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
5846
5847 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
5848 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
5849
5850 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5851
5852 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
5853 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
5854 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
5855 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
5856 etc.&lt;/p&gt;
5857
5858 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5859
5860 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
5861 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
5862 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
5863 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
5864 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
5865 Skolelinux.&lt;/p&gt;
5866
5867 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5868
5869 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
5870 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
5871 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
5872 Linux.&lt;/p&gt;
5873
5874 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
5875 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
5876 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
5877 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
5878
5879 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5880
5881 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
5882 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
5883 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
5884 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
5885
5886 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
5887 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
5888
5889 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5890 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5891
5892 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
5893 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
5894 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
5895 </description>
5896         </item>
5897
5898         <item>
5899                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
5900                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
5901                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
5902                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
5903                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
5904 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
5905 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
5906 med at ideen om
5907 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
5908 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
5909 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
5910 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
5911 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
5912 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
5913
5914 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
5915 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
5916 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
5917 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
5918 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
5919 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5920
5921 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
5922 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
5923 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
5924 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
5925 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
5926
5927 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
5928 med:&lt;/p&gt;
5929
5930 &lt;ul&gt;
5931
5932   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
5933   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
5934   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
5935   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
5936   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
5937   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
5938   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
5939   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
5940   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
5941   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
5942   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
5943   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
5944   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
5945   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
5946   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
5947   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
5948   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
5949   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
5950   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
5951   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
5952   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
5953   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
5954   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
5955   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
5956   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
5957   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
5958
5959 &lt;/ul&gt;
5960
5961 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
5962 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
5963 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
5964 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
5965 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
5966
5967 </description>
5968         </item>
5969
5970         <item>
5971                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
5972                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
5973                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
5974                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
5975                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
5976 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
5977 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
5978 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
5979 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
5980 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
5981 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
5982 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
5983 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
5984 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
5985
5986 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
5987 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
5988 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
5989 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
5990 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
5991 stemmer.&lt;/p
5992
5993 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
5994 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
5995 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
5996 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
5997 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
5998 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
5999
6000 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6001 og
6002 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
6003 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
6004 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
6005 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6006 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6007 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
6008 </description>
6009         </item>
6010
6011         <item>
6012                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
6013                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
6014                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
6015                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6016                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6017 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
6018 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6019 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
6020
6021 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6022
6023 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6024 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6025 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6026 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6027 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6028 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6029 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6030 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6031 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6032 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
6033
6034 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6035
6036 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6037 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6038 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6039 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
6040
6041 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6042
6043 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6044 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6045 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6046 på.&lt;/p&gt;
6047
6048 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6049 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6050 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6051 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6052 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6053 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6054 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6055 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6056 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6057 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
6058
6059 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6060 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6061 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6062 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6063 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6064 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6065 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6066 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
6067
6068 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6069
6070 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
6071
6072 &lt;ul&gt;
6073 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
6074 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6075   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6076   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
6077 &lt;/ul&gt;
6078
6079 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6080 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6081 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6082 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6083 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6084 måte.&lt;/p&gt;
6085
6086 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6087
6088 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6089 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6090 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6091 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
6092
6093 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6094 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6095
6096 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6097 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6098 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6099 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
6100 </description>
6101         </item>
6102
6103         <item>
6104                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
6105                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
6106                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
6107                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
6108                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
6109 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6110 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
6111 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6112 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6113 testing.&lt;/p&gt;
6114
6115 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6116 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6117 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6118 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
6119 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
6120 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
6121 tittet også på
6122 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
6123 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
6124
6125 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6126 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6127 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6128 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6129 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
6130
6131 &lt;table&gt;
6132 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6143 &lt;/table&gt;
6144
6145 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6146 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6147 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6148 eller via post.&lt;/p&gt;
6149
6150 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6151 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6152 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6153 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6154 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
6155 </description>
6156         </item>
6157
6158         <item>
6159                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
6160                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
6161                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
6162                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
6163                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
6164 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
6165 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6166 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
6167 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6168 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6169 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6170 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6171 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6172 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6173 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6174 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6175 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6176 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6179 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6180 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6181 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6182 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6183 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6184 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
6185
6186 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6187 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6188 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6189 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6190 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6191 etc.&lt;/p&gt;
6192
6193 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6194 kartet tilgjengelig fra
6195 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
6196 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6197 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6198 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6199 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6200 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6201 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6202 gang.&lt;p&gt;
6203
6204 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6205 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6206 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6207 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6208 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6209 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6210 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
6211
6212 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6213 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6214 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6215 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6216 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6217 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6218 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
6219 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
6220
6221 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6222 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6223 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6224 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6225 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6226 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
6227 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6228 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6229 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6230 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6231 bedre. :)&lt;/p&gt;
6232
6233 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6234 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6235 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6236 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6237 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6238 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
6239 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
6240 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6241 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6242 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6243 informasjon.&lt;/p&gt;
6244 </description>
6245         </item>
6246
6247         <item>
6248                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
6249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
6250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
6251                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6252                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6253 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
6254 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6255 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
6256
6257 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6258
6259 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6260 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
6261 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
6262 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6263 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
6264 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6265 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6266 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
6267
6268 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6269
6270 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6271 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
6272
6273 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6274 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6275 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6276 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
6277
6278 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6279
6280 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6281 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6282 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
6283
6284 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6285
6286 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6287 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6288 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6289 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6290 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6291 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6292 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6293 og det er synd.&lt;/p&gt;
6294
6295 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6296
6297 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6298 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6299 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6300 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6301 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6302 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
6303
6304 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6305 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6306
6307 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6308 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6309 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6310 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6311 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
6312 </description>
6313         </item>
6314
6315         <item>
6316                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
6317                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
6318                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
6319                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6320                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6321 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6322 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6323 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
6324 Florø.&lt;/p&gt;
6325
6326 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6327
6328 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
6329 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6330 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
6331 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
6332 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6333 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
6334
6335 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6336
6337 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
6338 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
6339 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6340 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
6341
6342 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6343 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
6344 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
6345 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6346 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
6347 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
6348 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
6349 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
6350 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
6351 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6352 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6353 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6354 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
6355 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6356 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
6357
6358 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6359 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
6360 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
6361
6362 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6363
6364 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
6365
6366 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6367 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6368 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
6369 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6370 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
6371 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
6372
6373 &lt;ul&gt;
6374
6375 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6376 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6377 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
6378 og det er lett å utvide med fleire.
6379
6380 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6381 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
6382 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
6383 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
6384 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6385 krav til kraftigare tenar heller.
6386
6387 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6388 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
6389 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6390 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6391
6392 &lt;/ul&gt;
6393
6394 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6395 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
6396 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6397 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6398 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
6399
6400 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6401
6402 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6403 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6404 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
6405 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6406 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
6407
6408 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6409
6410 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6411 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6412 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6413 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
6414 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
6415
6416 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6417 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6418
6419 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
6420 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6421 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
6422 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6423 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
6424 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
6425 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
6426
6427 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
6428 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
6429 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
6430 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
6431 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
6432 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
6433 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
6434 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
6435 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
6436 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
6437 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
6438 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
6439 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
6440 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
6441 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
6442 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
6443 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
6444 </description>
6445         </item>
6446
6447         <item>
6448                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
6449                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
6450                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
6451                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
6452                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
6453 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
6454 med tittelen
6455 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
6456 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
6457 oppsummering:&lt;/p&gt;
6458
6459 &lt;blockquote&gt;
6460 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
6461 to look at the security, both for the user and for the system owner to
6462 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
6463 the RFID standards and it is important to see how the old standards
6464 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
6465 RFID systems that are already in use, which is especially close to
6466 NFC. For example is
6467 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
6468 in many public transportation systems as ticket and in contactless
6469 access cards. Another example is
6470 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
6471 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
6472 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
6473 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
6474 &lt;/blockquote&gt;
6475
6476 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
6477 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
6478 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
6479 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
6480 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
6481 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
6482 </description>
6483         </item>
6484
6485         <item>
6486                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
6487                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
6488                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
6489                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6490                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
6491 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
6492 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
6493 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
6494
6495 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6496
6497 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
6498 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
6499 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
6500 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
6501 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
6502 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
6503 på skolen.&lt;/p&gt;
6504
6505 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6506
6507 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
6508 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
6509 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
6510 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
6511 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
6512 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
6513
6514 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6515
6516 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
6517 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
6518 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
6519 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
6520 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
6521 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
6522 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
6523 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
6524 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
6525 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
6526 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
6527 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
6528
6529 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6530
6531 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
6532 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
6533 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
6534 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
6535 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
6536 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
6537 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
6538 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
6539 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
6540 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
6541 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
6542 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
6543
6544 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6545
6546 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
6547 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
6548 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
6549 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
6550 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
6551 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
6552 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
6553 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
6554 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
6555 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
6556 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
6557 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
6558
6559 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6560 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6561
6562 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
6563 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
6564 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
6565 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
6566 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
6567 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
6568 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
6569 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
6570 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
6571 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
6572 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
6573 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
6574 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
6575 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
6576 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
6577 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
6578
6579 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
6580 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
6581 </description>
6582         </item>
6583
6584         <item>
6585                 <title>Radiomerking med RFID</title>
6586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
6587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
6588                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
6589                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
6590 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
6591 følge med på hvor de beveger seg.
6592 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
6593 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
6594 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
6595 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
6596 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
6597 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
6598 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
6599 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
6600 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
6601 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
6602
6603 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
6604 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
6605 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
6606
6607 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
6608 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
6609 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
6610 at Ruter sitt
6611 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
6612 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
6613 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
6614 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
6615 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
6616 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
6617 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
6618 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
6619 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
6620 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6621
6622 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
6623 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
6624 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
6625 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
6626 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
6627 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
6628 avstand.&lt;/p&gt;
6629
6630 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
6631 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
6632 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
6633 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
6634 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
6635 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
6636 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
6637 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
6638 </description>
6639         </item>
6640
6641         <item>
6642                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
6643                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
6644                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
6645                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6646                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
6647 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
6648 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
6649 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
6650 Han er styremedlem i
6651 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
6652 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6653
6654 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6655
6656 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
6657 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
6658 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
6659 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
6660 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
6661 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
6662
6663 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6664
6665 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
6666 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
6667
6668 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
6669 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
6670 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
6671 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
6672
6673 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
6674 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
6675 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
6676 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
6677 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
6678 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
6679 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
6680 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
6681 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
6682 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
6683 Kubuntu.&lt;/p&gt;
6684
6685 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6686
6687 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
6688 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
6689
6690 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6691
6692 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
6693 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
6694 plasser.&lt;/p&gt;
6695
6696 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
6697 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
6698
6699 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
6700 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
6701 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
6702 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
6703
6704 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6705
6706 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
6707 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
6708 servere.&lt;/p&gt;
6709 </description>
6710         </item>
6711
6712         <item>
6713                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
6714                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
6715                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
6716                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
6717                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
6718 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
6719 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
6720 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
6721 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
6722 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
6723 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
6724 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
6725
6726 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
6727 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
6728 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
6729 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
6730 ansvarlig.&lt;/p&gt;
6731
6732 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
6733 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
6734 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
6735
6736 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6737 Fra: Petter Reinholdtsen
6738 Sendt: 11. januar 2011 10:42
6739 Til: info (at) stortinget.no
6740 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6741
6742 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
6743 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
6744 Stortinget?
6745
6746 Vennlig hilsen,
6747 --
6748 Petter Reinholdtsen
6749 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6750
6751 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
6752
6753 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6754 From: Postmottak Informasjonshjornet
6755 To: Petter Reinholdtsen
6756 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6757 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
6758
6759 Hei.
6760 Takk for henvendelsen.
6761
6762 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
6763 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
6764 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
6765 funksjon.
6766 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
6767
6768 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
6769 har vært behandlet i Stortinget.
6770
6771 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
6772 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
6773 utskrift.
6774
6775 Med vennlig hilsen
6776 Elin B. Relander Tømte
6777 Stortingets Informasjonsseksjon
6778 tlf 23313596
6779
6780 www.stortinget.no
6781 www.tinget.no
6782 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6783
6784 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
6785 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
6786 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
6787 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
6788 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
6789 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6790 </description>
6791         </item>
6792
6793         <item>
6794                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
6795                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
6796                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
6797                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6798                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
6799 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
6800 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
6801 lyst til å gjøre det samme med folk i
6802 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
6803 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
6804 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
6805 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
6806 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
6807
6808 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
6809 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
6810 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
6811 alltid flere medlemmer, så
6812 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
6813 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
6814
6815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6816
6817 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
6818 for tiden bor Trondheim. --&gt;
6819 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
6820
6821 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
6822 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
6823 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
6824 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
6825 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
6826 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
6827 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
6828 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
6829 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
6830
6831 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6832
6833 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
6834 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
6835 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
6836 2003.&lt;/p&gt;
6837
6838 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
6839 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
6840 det selv.&lt;/p&gt;
6841
6842 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
6843 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
6844 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
6845 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
6846 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
6847 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
6848 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
6849
6850 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6851
6852 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
6853 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
6854 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
6855 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
6856 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
6857
6858 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6859
6860 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
6861 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
6862
6863 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6864
6865 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
6866 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
6867 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
6868 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
6869
6870 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
6871 Thunderbird og Evolution til e-post,
6872
6873 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
6874
6875 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
6876 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
6877 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
6878 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
6879 </description>
6880         </item>
6881
6882         <item>
6883                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
6884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
6885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
6886                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
6887                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
6888 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
6889 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
6890 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
6891 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
6892 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
6893 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
6894
6895 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
6896 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
6897 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
6898 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
6899 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
6900 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
6901 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
6902 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
6903
6904 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
6905 mer.&lt;/p&gt;
6906
6907 &lt;ul&gt;
6908
6909 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
6910   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
6911   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
6912   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
6913
6914 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
6915   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
6916   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
6917   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
6918   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
6919   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
6920
6921 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
6922   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
6923   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
6924   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
6925   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
6926   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
6927
6928 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
6929   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
6930   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
6931   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
6932   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
6933   feil.&lt;/li&gt;
6934
6935 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
6936   grunnloven i Tyskland, og
6937   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
6938   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
6939   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
6940   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
6941   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
6942   tyske grunnloven, men ikke den norske.
6943
6944 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
6945   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
6946   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
6947   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
6948   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
6949
6950 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
6951   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
6952   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
6953   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
6954   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
6955   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
6956   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
6957   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
6958   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
6959
6960 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
6961   jeg at du tar en titt på
6962   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
6963   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
6964
6965 &lt;/ul&gt;
6966 </description>
6967         </item>
6968
6969         <item>
6970                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
6971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
6972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
6973                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
6974                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
6975 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
6976 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
6977 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
6978 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
6979 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
6980
6981 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
6982 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
6983 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
6984 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
6985 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
6986 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
6987
6988 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
6989
6990 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6991 SupraLink
6992 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
6993
6994 default channel [ ]
6995   identity code [ ]
6996
6997 VTQ Videotronik
6998 06268 Querfurt
6999 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
7000 Made in Germany
7001
7002 AC 230V   [strekkode]
7003 max 10W   84230936
7004 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7005
7006 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7007 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
7008 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
7009 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
7010 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
7011 </description>
7012         </item>
7013
7014         <item>
7015                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
7016                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
7017                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
7018                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
7019                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
7020 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
7021 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
7022 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
7023 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
7024 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
7025
7026 &lt;blockquote&gt;
7027 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7028 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
7029
7030 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7031 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
7032 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
7033 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
7034
7035 &lt;ul&gt;
7036
7037 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7038 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7039 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7040 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7041 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7042 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7043 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7044 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
7045 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7046 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7047 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
7048 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7049 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7050 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
7051
7052 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7053 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7054 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7055 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
7056
7057 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7058 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7059 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
7060
7061 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7062 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7063 om.&lt;/li&gt;
7064
7065 &lt;/ul&gt;
7066
7067 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7068 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7069 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7070 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7071 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7072 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7073 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
7074
7075 &lt;ul&gt;
7076
7077 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7078 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7079 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
7080
7081 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7082 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7083 dette.&lt;/li&gt;
7084
7085 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7086 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7087 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7088 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
7089
7090 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7091 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7092 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7093 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
7094
7095 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7096
7097 &lt;/ul&gt;
7098
7099 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7100 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7101 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
7102 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7103 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7104 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
7105
7106 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7107 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7108 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7109 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7110 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7111 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7112 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7113 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7114 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7115 tilsidesette. &lt;/p&gt;
7116
7117 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7118 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7119 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
7120
7121 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7122 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7123 her. &lt;/p&gt;
7124
7125 &lt;ul&gt;
7126
7127 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7128 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7129 mulig.&lt;/li&gt;
7130
7131 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7132 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7133 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7134 skolene.&lt;/li&gt;
7135
7136 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7137 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7138 perioder.&lt;/li&gt;
7139
7140 &lt;/ul&gt;
7141
7142 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7143 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7144 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7145 rutine her nå. &lt;/p&gt;
7146
7147 &lt;ul&gt;
7148
7149 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
7150 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
7151 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
7152 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
7153 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
7154 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
7155 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
7156 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
7157
7158 &lt;/ul&gt;
7159
7160 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
7161
7162 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7163 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
7164 &lt;/blockquote&gt;
7165
7166 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
7167
7168 &lt;blockquote&gt;
7169 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7170 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
7171
7172 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7173 historien videre?&lt;/p&gt;
7174
7175 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
7176 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7177 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7178 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
7179 &lt;/blockquote&gt;
7180
7181 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
7182
7183 &lt;blockquote&gt;
7184 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7185 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
7186
7187 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7188 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7189 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7190 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7191 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
7192 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
7193 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
7194 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
7195
7196 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
7197 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
7198 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
7199
7200 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
7201 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
7202 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
7203 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
7204 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
7205 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
7206 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
7207 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
7208 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
7209 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
7210
7211 &lt;ul&gt;
7212
7213 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
7214 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
7215 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
7216 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
7217 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
7218 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
7219 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
7220 bare en bonus. &lt;/li&gt;
7221
7222 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
7223 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
7224 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
7225 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
7226 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
7227 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
7228 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
7229 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
7230 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
7231 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
7232 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
7233 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
7234 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
7235 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
7236 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
7237 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
7238 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
7239 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
7240 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
7241 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
7242 beste læremester. &lt;/li&gt;
7243
7244 &lt;/ul&gt;
7245
7246 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
7247 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
7248 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
7249 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
7250 ettertid.&lt;/p&gt;
7251
7252 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
7253 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
7254 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
7255 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
7256 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
7257 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
7258 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
7259 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
7260 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
7261 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
7262
7263 &lt;/blockquote&gt;
7264
7265 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
7266 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
7267 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
7268 </description>
7269         </item>
7270
7271         <item>
7272                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
7273                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
7274                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
7275                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
7276                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
7277 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
7278 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
7279 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
7280 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
7281 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
7282 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
7283 totalt
7284 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
7285 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
7286 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
7287 langt.&lt;/p&gt;
7288 </description>
7289         </item>
7290
7291         <item>
7292                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
7293                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7294                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7295                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
7296                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
7297 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
7298 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
7299 i Norge som
7300 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
7301 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
7302 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
7303 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
7304 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
7305
7306 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
7307 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
7308 legg inn ved å følge instruksene fra
7309 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
7310 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
7311 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
7312 </description>
7313         </item>
7314
7315         <item>
7316                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
7317                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
7318                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
7319                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
7320                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
7321 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
7322 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
7323 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
7324 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
7325 med tittelen
7326 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
7327 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
7328 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
7329 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
7330 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
7331 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
7332 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
7333 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
7334 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
7335 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
7336 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
7337 kan.&lt;/p&gt;
7338 </description>
7339         </item>
7340
7341         <item>
7342                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
7343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
7344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
7345                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
7346                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
7347 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
7348 følgende
7349 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
7350 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
7351 her.&lt;/p&gt;
7352
7353 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
7354 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
7355 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
7356 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
7357 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7358
7359 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
7360 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
7361 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
7362 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
7363 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
7364 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
7365
7366 &lt;ul&gt;
7367 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
7368 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
7369 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
7370 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
7371 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
7372 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
7373 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
7374 &lt;/ul&gt;
7375
7376 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
7377 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
7378 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
7379 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
7380 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
7381 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
7382
7383 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
7384 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7385
7386 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
7387 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
7388 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
7389 gjelde.&lt;/p&gt;
7390
7391 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
7392 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
7393 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
7394 den!&lt;/p&gt;
7395 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7396
7397 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
7398 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
7399 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
7400 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
7401 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
7402 </description>
7403         </item>
7404
7405         <item>
7406                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
7407                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
7408                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
7409                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
7410                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
7411 &lt;a
7412 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
7413 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
7414 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
7415
7416 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
7417 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
7418 egne valg.&lt;/p&gt;
7419
7420 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
7421 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
7422 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
7423
7424 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7425 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
7426 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
7427 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
7428 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
7429 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
7430 dette.
7431 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7432
7433 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
7434 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
7435 virtuell
7436 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
7437 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
7438 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
7439
7440 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
7441 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
7442 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
7443 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
7444 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
7445 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
7446 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
7447 </description>
7448         </item>
7449
7450         <item>
7451                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
7452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7454                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
7455                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
7456 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
7457 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
7458 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
7459 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
7460 nå ikke lenger er gyldig (se
7461 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
7462 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
7463 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
7464 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
7465 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
7466 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
7467
7468 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
7469 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
7470 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
7471 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
7472 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
7473 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
7474 kamera finnes på websiden for kartet hos
7475 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7476 </description>
7477         </item>
7478
7479         <item>
7480                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
7481                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
7482                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
7483                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
7484                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
7485 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
7486 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
7487 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
7488 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
7489 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
7490 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
7491
7492 Selve teksten finner en på bloggen til
7493 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
7494
7495 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7496 &lt;p&gt;Copying is not theft.
7497 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
7498 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
7499 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
7500
7501 &lt;p&gt;Copying is not theft.
7502 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
7503 &lt;br&gt;One for me and one for you
7504 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
7505
7506 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
7507 &lt;br&gt;you have to take the bus,
7508 &lt;br&gt;but if I just copy it
7509 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
7510
7511 &lt;p&gt;Making more of a thing,
7512 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
7513 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
7514 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
7515 &lt;br&gt;is
7516 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
7517 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7518
7519 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
7520 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
7521
7522 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7523 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
7524 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
7525 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
7526 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
7527
7528 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
7529 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
7530 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
7531 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
7532
7533 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
7534 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
7535 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
7536 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
7537
7538 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
7539 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
7540 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
7541 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
7542 &lt;br&gt;er
7543 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
7544 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7545
7546 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
7547 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
7548 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
7549 </description>
7550         </item>
7551
7552         <item>
7553                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
7554                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
7555                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
7556                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
7557                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
7558 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
7559 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
7560 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
7561 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
7562 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
7563 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
7564 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
7565
7566 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7567 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
7568 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
7569 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
7570 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
7571
7572 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
7573
7574 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
7575 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
7576 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
7577
7578 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
7579 søke på i &amp;lt;URL:
7580 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
7581 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
7582 &amp;lt;URL:
7583 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
7584
7585 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
7586 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
7587
7588 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
7589 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
7590 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
7591 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
7592
7593 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7594 &lt;br&gt;--
7595 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
7596 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7597
7598 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
7599
7600 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7601 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
7602 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
7603 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
7604 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
7605
7606 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
7607
7608 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7609 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
7610 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
7611 personopplysninger.&lt;/p&gt;
7612
7613 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
7614 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
7615
7616 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
7617 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
7618 finner her:
7619 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7620
7621 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
7622 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
7623 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
7624 opp.&lt;/p&gt;
7625
7626 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
7627 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
7628 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
7629 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
7630 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
7631 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
7632
7633 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
7634 overvåke med kamera, se lenke:
7635 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7636
7637 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
7638 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
7639 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
7640 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
7641 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
7642
7643 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
7644
7645 &lt;p&gt;Maria Bakke
7646 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
7647 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
7648 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7649
7650 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
7651 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
7652 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
7653 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
7654 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
7655 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
7656 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
7657 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
7658 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
7659 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
7660 konsekvenser.&lt;/p&gt;
7661
7662 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
7663 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
7664 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
7665 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
7666 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
7667 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
7668 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
7669 </description>
7670         </item>
7671
7672         <item>
7673                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
7674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
7675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
7676                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
7677                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
7678 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
7679 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
7680 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
7681
7682 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7683
7684 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
7685 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
7686 XML feature extracts via
7687 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
7688 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
7689
7690 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
7691 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
7692 XML&lt;/a&gt;,
7693 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
7694 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
7695 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
7696 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
7697
7698 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
7699 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
7700 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
7701
7702 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7703
7704 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
7705 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
7706 </description>
7707         </item>
7708
7709         <item>
7710                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
7711                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
7712                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
7713                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
7714                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
7715 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
7716 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
7717 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
7718 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
7719 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
7720
7721 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7722 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
7723 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
7724 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
7725 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
7726
7727 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
7728 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
7729 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
7730
7731 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
7732 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
7733
7734 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
7735 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
7736 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
7737 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
7738 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
7739 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
7740 opp under.&lt;/p&gt;
7741 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7742
7743 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
7744 NRKBeta:&lt;/p&gt;
7745
7746 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7747 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7748 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
7749 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7750 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
7751 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
7752
7753 &lt;p&gt;Hei Petter.
7754 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
7755 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
7756 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7757 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
7758
7759 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
7760 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7761 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
7762
7763 &lt;p&gt;Med hilsen,
7764 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
7765
7766 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
7767 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7768
7769 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
7770 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
7771 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
7772 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
7773 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
7774
7775 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7776 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
7777 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7778 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
7779 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
7780 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7781 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
7782 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
7783
7784 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
7785 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
7786
7787 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
7788
7789 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
7790 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
7791 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7792 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
7793
7794 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
7795 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
7796
7797 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
7798 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
7799 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
7800
7801 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
7802 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
7803 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
7804 det.&lt;/p&gt;
7805
7806 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
7807 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
7808 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
7809
7810 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
7811 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7812 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
7813
7814 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
7815 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
7816 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
7817 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
7818 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
7819 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
7820 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
7821
7822 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
7823 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
7824 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
7825
7826 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
7827 titt på
7828 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
7829 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
7830
7831 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
7832 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
7833 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
7834 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
7835 langt på overtid.&lt;/p&gt;
7836
7837 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
7838
7839 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
7840 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
7841 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
7842 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
7843 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
7844
7845 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
7846
7847 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
7848 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
7849 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
7850 NRK1. :)&lt;/p&gt;
7851
7852 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7853 &lt;br&gt;--
7854 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
7855 </description>
7856         </item>
7857
7858         <item>
7859                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
7860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
7861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
7862                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
7863                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
7864 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
7865 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
7866 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
7867 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
7868 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
7869 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
7870 leveranser.&lt;/p&gt;
7871
7872 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
7873 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
7874 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
7875 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
7876 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
7877 støtter.&lt;/p&gt;
7878
7879 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
7880 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
7881 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
7882 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
7883 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
7884 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
7885 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
7886 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
7887 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
7888 fungere:&lt;/p&gt;
7889
7890 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7891 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
7892 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
7893 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
7894 når en kobler seg til oppstart via ssh.
7895 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7896
7897 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
7898 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
7899
7900 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
7901 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
7902
7903 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7904 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
7905 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
7906 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
7907 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
7908 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
7909 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
7910 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
7911 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
7912 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
7913 Opera 9, etc.
7914 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7915
7916 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
7917 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
7918 nettlesere?&lt;/p&gt;
7919
7920 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
7921 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
7922 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
7923 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
7924 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
7925
7926 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
7927 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
7928 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
7929 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
7930 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
7931 </description>
7932         </item>
7933
7934         <item>
7935                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
7936                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
7937                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
7938                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
7939                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
7940 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
7941 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
7942 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
7943 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
7944 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
7945 så langt.&lt;/p&gt;
7946
7947 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7948 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
7949 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
7950 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
7951 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
7952
7953 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
7954 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
7955 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
7956 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
7957
7958 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7959   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
7960   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
7961   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
7962 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7963
7964 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
7965 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
7966 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
7967
7968 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
7969 bil?&lt;/p&gt;
7970
7971 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
7972 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
7973 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
7974 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
7975 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
7976 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
7977 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
7978 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
7979
7980 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
7981 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
7982 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
7983
7984 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7985 &lt;br&gt;--
7986 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
7987 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7988
7989 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
7990
7991 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7992 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
7993 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
7994 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
7995 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
7996
7997 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
7998
7999 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8000 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8001 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8002 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8003 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8004 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8005 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8006 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8007 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
8008
8009 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8010 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8011 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8012 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8013 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
8014
8015 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8016 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
8017 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8018 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8019 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8020 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
8021 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8022
8023 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8024 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8025 se lenke:
8026 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
8027 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8028
8029
8030 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
8031 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
8032 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
8033 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8034
8035 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8036 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8037 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
8038 </description>
8039         </item>
8040
8041         <item>
8042                 <title>Links for 2010-10-14</title>
8043                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
8044                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
8045                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
8046                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
8047 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
8048
8049 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
8050
8051 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
8052   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
8053   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
8054   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
8055
8056 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
8057   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
8058   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
8059
8060 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
8061   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
8062   Dagbladet&lt;/li&gt;
8063
8064 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
8065   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
8066
8067 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
8068 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
8069
8070 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
8071   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
8072   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
8073   årene.&lt;/li&gt;
8074
8075 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
8076   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
8077   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
8078
8079 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
8080 </description>
8081         </item>
8082
8083         <item>
8084                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
8085                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
8086                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
8087                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
8088                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
8089 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
8090 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
8091 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
8092 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
8093 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
8094 mine favoritter er
8095 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
8096 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
8097 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
8098 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
8099 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
8100 undertekster.  Registrer deg på
8101 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
8102 dag!&lt;/p&gt;
8103
8104 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
8105 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
8106 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
8107 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
8108 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
8109 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
8110 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
8111 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
8112 ser i dag ut til å være
8113 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
8114 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
8115 </description>
8116         </item>
8117
8118         <item>
8119                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
8120                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
8121                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
8122                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
8123                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
8124 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
8125 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
8126 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
8127 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
8128 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
8129 lese.&lt;/p&gt;
8130
8131 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
8132 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
8133 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
8134 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
8135 Bilkollektivet.
8136 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
8137 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
8138 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
8139 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
8140 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
8141 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
8142 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
8143 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
8144 2010-08-26:&lt;/p&gt;
8145
8146 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
8147 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
8148 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8149
8150 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
8151 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
8152 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
8153 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
8154 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
8155 </description>
8156         </item>
8157
8158         <item>
8159                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
8160                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
8161                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
8162                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
8163                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
8164 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
8165 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
8166 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
8167 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
8168 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
8169 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
8170 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
8171
8172 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
8173 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
8174 automatisk over i
8175 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
8176 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
8177 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
8178 </description>
8179         </item>
8180
8181         <item>
8182                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
8183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
8184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
8185                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
8186                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
8187 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
8188 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
8189 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
8190 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
8191 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
8192 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
8193
8194 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
8195 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
8196 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
8197
8198 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
8199 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
8200 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
8201 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
8202 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
8203 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
8204 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
8205 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8206
8207 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
8208 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
8209 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
8210 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
8211 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
8212 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
8213 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
8214 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
8215 </description>
8216         </item>
8217
8218         <item>
8219                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
8220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
8221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
8222                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
8223                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
8224 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
8225 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
8226 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
8227 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
8228 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
8229 som er tilgjengelig på
8230 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
8231 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
8232 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
8233
8234 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
8235 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
8236 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
8237 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
8238 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
8239 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
8240 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
8241 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
8242 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
8243 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
8244 </description>
8245         </item>
8246
8247         <item>
8248                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
8249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
8250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
8251                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
8252                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
8253 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
8254 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
8255 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
8256 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
8257 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
8258
8259 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
8260 </description>
8261         </item>
8262
8263         <item>
8264                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
8265                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
8266                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
8267                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
8268                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
8269 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
8270 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
8271 nettopp over en
8272 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
8273 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
8274 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
8275 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
8276 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
8277 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
8278 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
8279 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
8280 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
8281 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
8282 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
8283 tiltakene.&lt;/p&gt;
8284
8285 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
8286 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
8287 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
8288 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
8289 problemet.&lt;/p&gt;
8290
8291 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
8292 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
8293 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
8294 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
8295 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
8296 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
8297 </description>
8298         </item>
8299
8300         <item>
8301                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
8302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
8303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
8304                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
8305                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
8306 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
8307 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
8308 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
8309 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
8310 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
8311 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
8312 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
8313 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
8314 Løsningen leveres av
8315 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
8316 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
8317 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
8318 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
8319 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
8320 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
8321 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
8322 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
8323 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
8324 </description>
8325         </item>
8326
8327         <item>
8328                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
8329                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
8330                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
8331                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
8332                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
8333 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
8334 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
8335 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
8336 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
8337 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
8338 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
8339 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
8340 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
8341 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
8342 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
8343 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
8344 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
8345 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
8346
8347 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
8348 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
8349 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
8350 etter land.  En
8351 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
8352 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
8353 der valgkomisjonen har valgt
8354 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
8355 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
8356 valgsystemet.&lt;/p&gt;
8357
8358 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
8359 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
8360 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
8361 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
8362
8363 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
8364 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
8365 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
8366 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
8367 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
8368 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
8369 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
8370 </description>
8371         </item>
8372
8373         <item>
8374                 <title>Robot, reis deg...</title>
8375                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
8376                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
8377                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
8378                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
8379 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
8380 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
8381 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
8382 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
8383 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
8384 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
8385 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
8386 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
8387 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
8388 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
8389 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
8390 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
8391 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
8392 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
8393 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
8394 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
8395
8396 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
8397 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
8398 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
8399 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
8400 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
8401 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
8402 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
8403
8404 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
8405 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
8406 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
8407 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
8408 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
8409 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
8410 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
8411
8412 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
8413 samle notater og referanser på &lt;a
8414 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
8415 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
8416 </description>
8417         </item>
8418
8419         <item>
8420                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
8421                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
8422                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
8423                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
8424                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
8425 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
8426 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
8427 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
8428 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
8429 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
8430 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
8431 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
8432 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
8433
8434 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
8435 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
8436 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
8437 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
8438 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
8439 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
8440
8441 &lt;ul&gt;
8442 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8443 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8444 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8445 &lt;/ul&gt;
8446 </description>
8447         </item>
8448
8449         <item>
8450                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
8451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
8452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
8453                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
8454                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
8455 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
8456 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
8457 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
8458 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
8459 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
8460 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
8461
8462 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
8463 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
8464 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
8465 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
8466 fornøyd.&lt;/p&gt;
8467
8468 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
8469 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
8470 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
8471
8472 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
8473 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
8474 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
8475 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
8476 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
8477 </description>
8478         </item>
8479
8480         <item>
8481                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
8482                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
8483                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
8484                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
8485                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
8486 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
8487 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
8488 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
8489 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
8490 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
8491 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
8492 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
8493 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
8494 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
8495 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
8496 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
8497 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
8498 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
8499 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
8500 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
8501 Office.&lt;/p&gt;
8502
8503 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
8504 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
8505 </description>
8506         </item>
8507
8508         <item>
8509                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
8510                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
8511                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
8512                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
8513                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
8514 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
8515 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
8516 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
8517 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
8518 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
8519 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
8520 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
8521 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
8522 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
8523 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
8524
8525 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
8526 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
8527
8528 &lt;blockquote&gt;
8529 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
8530
8531 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
8532 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
8533 hver enhet.&lt;/p&gt;
8534
8535 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
8536 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
8537 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
8538
8539 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
8540 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
8541 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
8542 &lt;/blockquote&gt;
8543
8544 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
8545 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
8546 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
8547 </description>
8548         </item>
8549
8550         <item>
8551                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
8552                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
8553                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
8554                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
8555                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
8556 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
8557 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8558 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8559 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8560 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8561 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8562 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8563 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8564 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8565 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8566 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8567 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8568 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8569 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8570 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8571 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8572 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8573 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8574 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
8575 </description>
8576         </item>
8577
8578         <item>
8579                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
8580                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
8581                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
8582                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
8583                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8584 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8585 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8586 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
8587 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
8588 blygsel:&lt;/p&gt;
8589
8590 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8591 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8592 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8593 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8594 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8595 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8596
8597 &lt;p&gt;En &lt;a
8598 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
8599 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8600 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8601 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8602 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8603 nettet sendte meg til
8604 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
8605 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
8606
8607 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8608 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8609 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8610 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8611 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8612
8613 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8614 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8615 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8616 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8617 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8618 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8619 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8620 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8621 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8622
8623 &lt;blockquote&gt;
8624 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8625 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8626 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8627 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8628 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8629 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8630 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8631 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
8632
8633 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8634 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8635 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8636 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8637 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8638 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8639 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8640 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8641 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8642 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
8643
8644 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8645 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8646 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8647 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
8648
8649 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8650 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8651 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8652 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8653 arbeid.&lt;/p&gt;
8654 &lt;/blockquote&gt;
8655
8656 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8657 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8658 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8659 minner.&lt;/p&gt;
8660 </description>
8661         </item>
8662
8663         <item>
8664                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
8665                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
8666                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
8667                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
8668                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
8669 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
8670 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
8671 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
8672
8673 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
8674 effekt på området der?&lt;/p&gt;
8675 </description>
8676         </item>
8677
8678         <item>
8679                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
8680                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
8681                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
8682                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
8683                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8684 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8685 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8686 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
8687
8688 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8689 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8690 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
8691
8692 &lt;pre&gt;
8693 Flytoget Airport Express Train
8694
8695 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8696 Kategori         : Voksen
8697 Pris             : Nok 170,00
8698 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8699 Betaling         : Kontant
8700 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8701 Utstedt:         : 08.05.10
8702 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8703 Billetttype      : Enkeltbillett
8704
8705 102-1015-100508-48382-01-08
8706 &lt;/pre&gt;
8707
8708 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
8709 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
8710 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8711 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8712 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8713 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
8714
8715 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8716 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8717 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
8718
8719 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
8720
8721 &lt;pre&gt;
8722 Romnummer 727
8723 Hurtigruten
8724 Midnatsol
8725 Reinholdtsen
8726 Petter
8727 Bookingno: SAX69   0742193
8728 Harstad-Bergen
8729 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8730 Lugar fra Risøyhamn
8731 Kost: FRO=4
8732 &lt;/pre&gt;
8733
8734 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
8735 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
8736 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
8737 </description>
8738         </item>
8739
8740         <item>
8741                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
8742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
8743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
8744                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
8745                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
8746 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
8747 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
8748 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
8749 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
8750 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
8751 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
8752 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
8753
8754 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
8755 </description>
8756         </item>
8757
8758         <item>
8759                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
8760                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
8761                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
8762                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
8763                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
8764 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
8765 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
8766 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
8767 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8768 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8769 eller nei.
8770 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
8771 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8772 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8773 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8774 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
8775
8776 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8777 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8778 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8779 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8780 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8781 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8782 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
8783
8784 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8785 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8786 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8787 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8788 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8789 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
8790 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8791 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8792 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
8793 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
8794 </description>
8795         </item>
8796
8797         <item>
8798                 <title>Danmark går for ODF?</title>
8799                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
8800                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
8801                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
8802                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8803 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
8804 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8805 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
8806
8807 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8808 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8809 til artikkelen og
8810 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
8811 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
8812
8813 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8814 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8815 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8816
8817 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
8818 </description>
8819         </item>
8820
8821         <item>
8822                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
8823                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
8824                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
8825                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
8826                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
8827 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
8828 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
8829 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8830 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8831 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
8832
8833 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
8834 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
8835 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8836 på flyplassene.&lt;/p&gt;
8837 </description>
8838         </item>
8839
8840         <item>
8841                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
8842                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
8843                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
8844                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8845                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8846 av en avgjørelse på årsmøtet i
8847 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
8848 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8849 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
8850 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8851 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8852 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
8853 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
8854 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8855 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8856 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8857 til å arrangere
8858 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
8859 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
8860 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8861 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8862 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8863 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8864 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
8865 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8866 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8867 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
8868 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
8869 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
8870 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8871 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8872 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
8873 </description>
8874         </item>
8875
8876         <item>
8877                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
8878                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
8879                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
8880                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
8881                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8882 TV.  Foredraget om
8883 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
8884 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8885 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8886 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
8887
8888 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
8889 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
8890 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8891 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
8892
8893 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8894 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8895 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8896 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8897 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
8898 </description>
8899         </item>
8900
8901         <item>
8902                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
8903                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
8904                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
8905                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
8906                 <description>&lt;p&gt;Dagens
8907 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
8908 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8909 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8910 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8911 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8912 interesse.&lt;/p&gt;
8913
8914 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
8915 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
8916 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8917 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
8918 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8919 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8920 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8921 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
8922 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8923 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
8924
8925 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8926 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8927 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
8928 nok fortsette å bruke data fra
8929 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
8930 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8931 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
8932
8933 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8934 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
8935 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
8936 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
8937
8938 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8939 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
8940 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8941 </description>
8942         </item>
8943
8944         <item>
8945                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
8946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
8947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
8948                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
8949                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
8950 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
8951 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
8952 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
8953 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8954 behandlet, som har
8955 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
8956 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
8957 Polen.&lt;/p&gt;
8958
8959 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8960 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8961 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
8962 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8963 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8964 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
8965 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
8966 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8967 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
8968 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8969 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
8970
8971 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8972 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
8973 </description>
8974         </item>
8975
8976         <item>
8977                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
8978                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
8979                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
8980                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
8981                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
8982 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
8983 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
8984 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
8985 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
8986 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
8987 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
8988 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
8989 hjertelig velkommen til
8990 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
8991 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
8992
8993 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
8994 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
8995 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
8996 GNU.&lt;/blockquote&gt;
8997 </description>
8998         </item>
8999
9000         <item>
9001                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
9002                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
9003                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
9004                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
9005                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
9006 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
9007 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
9008 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
9009 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
9010 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
9011 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
9012 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
9013 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
9014
9015 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
9016 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
9017 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
9018 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
9019 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
9020 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
9021 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
9022 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
9023 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
9024 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
9025 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
9026 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
9027 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
9028
9029 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
9030 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
9031 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
9032 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
9033 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
9034 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
9035 passord.&lt;/p&gt;
9036
9037
9038 &lt;p&gt;I postbankens
9039 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
9040 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
9041
9042 &lt;blockquote&gt;
9043   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
9044
9045   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
9046   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
9047   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
9048   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
9049   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
9050   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
9051   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
9052 &lt;/blockquote&gt;
9053
9054 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
9055 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
9056 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
9057 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
9058 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
9059 for å få BankID.&lt;/p&gt;
9060
9061 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
9062 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
9063 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
9064 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
9065 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
9066 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
9067
9068 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
9069 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
9070 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
9071 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
9072 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
9073 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
9074 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
9075 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
9076 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
9077
9078 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
9079 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
9080 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
9081 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
9082 begrensing.&lt;/p&gt;
9083
9084 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
9085 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
9086 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
9087 nettbankkontroll over egne midler. :(
9088 </description>
9089         </item>
9090
9091         <item>
9092                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
9093                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
9094                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
9095                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
9096                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
9097 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9098 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9099 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9100 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
9101
9102 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9103 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9104 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9105 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
9106 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
9107 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9108 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9109 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9110 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9111 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9112 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
9113
9114 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9115 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9116 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9117 musikkbransjenes egne tall?  De har
9118 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
9119 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9120 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
9121 </description>
9122         </item>
9123
9124         <item>
9125                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
9126                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
9127                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
9128                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9129                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9130 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
9131 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9132 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9133 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9134 en
9135 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
9136 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9137 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
9138 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
9139 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9140 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9141 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
9142 papirbøker.&lt;/p&gt;
9143
9144 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9145 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9146 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
9147 </description>
9148         </item>
9149
9150         <item>
9151                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
9152                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
9153                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
9154                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9155                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9156 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9157 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9158 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9159 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
9160
9161 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9162 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9163 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9164 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
9165
9166 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9167 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9168 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9169 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9170 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9171 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9172 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9173 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
9174
9175 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9176 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9177 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9178 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9179 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9180 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9181 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9182 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
9183
9184 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9185 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9186 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9187 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9188 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9189 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9190 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
9191
9192 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9193 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9194 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9195 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
9196 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
9197
9198 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
9199 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9200 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
9201
9202 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9203 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9204 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
9205 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9206 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9207 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
9208 </description>
9209         </item>
9210
9211         <item>
9212                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
9213                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
9214                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
9215                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
9216                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9217 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9218 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9219 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
9220 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
9221 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
9222 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
9223 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9224 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
9225
9226 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9227 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9228 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9229 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9230 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9231 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9232 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9233 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9234 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9235 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
9236 </description>
9237         </item>
9238
9239         <item>
9240                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
9241                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
9242                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
9243                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
9244                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
9245 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
9246 versjon 2 av
9247 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
9248 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
9249 faktisk var vedtatt etter
9250 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
9251 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9252 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9253 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9254 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9255 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9256 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9257 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9258 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9259 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9260 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9261 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9262 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9263 lyden.&lt;/p&gt;
9264
9265 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9266 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9267 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9268 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9269 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9270 mot dette i
9271 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
9272 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
9273
9274 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
9275 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
9276 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9277 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
9278 </description>
9279         </item>
9280
9281         <item>
9282                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
9283                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
9284                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
9285                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
9286                 <description>&lt;p&gt;I
9287 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
9288 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
9289 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
9290 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
9291 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
9292
9293 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
9294   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
9295   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
9296   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
9297   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
9298   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
9299   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
9300   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
9301   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9302
9303 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
9304 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
9305 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
9306 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
9307 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
9308 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
9309 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
9310
9311 under standardisering via IETF, med
9312 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
9313 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
9314 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
9315 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
9316 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
9317 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
9318 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
9319 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
9320 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
9321 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
9322 til FLAC.&lt;/p&gt;
9323
9324 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
9325 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
9326 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
9327 </description>
9328         </item>
9329
9330         <item>
9331                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
9332                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
9333                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
9334                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
9335                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
9336 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9337 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9338 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9339 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9340 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
9341 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
9342 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9343 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9344 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9345 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9346 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
9347
9348 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
9349 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
9350 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9351 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9352 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9353 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9354 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9355 innført.&lt;/p&gt;
9356
9357 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9358 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9359 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
9360 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9361 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9362 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9363 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
9364 </description>
9365         </item>
9366
9367         <item>
9368                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
9369                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
9370                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
9371                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
9372                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9373 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9374 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9375 uttalelsene som er kommet inn til
9376 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
9377 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
9378 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9379 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9380 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9381 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9382 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9383 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9384 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
9385 </description>
9386         </item>
9387
9388         <item>
9389                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
9390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
9391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
9392                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
9393                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9394 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9395 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9396 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9397 dager siden kom
9398 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
9399 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9400 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9401 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
9402 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
9403
9404 &lt;blockquote&gt;
9405 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9406 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9407 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9408 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9409 &lt;/blockquote&gt;
9410
9411 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
9412 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
9413 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
9414 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
9415 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9416
9417 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
9418 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
9419 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9420 </description>
9421         </item>
9422
9423         <item>
9424                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
9425                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
9426                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
9427                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
9428                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
9429 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
9430 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
9431 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
9432 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
9433 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
9434 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
9435 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
9436 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
9437 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
9438 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
9439 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
9440 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
9441 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
9442
9443 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
9444 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
9445 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
9446 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
9447 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
9448 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
9449 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
9450 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
9451 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
9452 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
9453 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
9454 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
9455 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
9456 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
9457
9458 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
9459 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
9460 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
9461 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
9462 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
9463
9464 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
9465 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
9466 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
9467 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
9468 ham.&lt;/p&gt;
9469
9470 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
9471 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
9472 titt.&lt;/p&gt;
9473 </description>
9474         </item>
9475
9476         <item>
9477                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
9478                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
9479                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
9480                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
9481                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
9482 og
9483 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
9484 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9485 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9486 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9487 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9488 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9489 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9490 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9491 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9492 Osloområdet.&lt;/p&gt;
9493 </description>
9494         </item>
9495
9496         <item>
9497                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
9498                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
9499                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
9500                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
9501                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
9502 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
9503 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9504 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9505 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9506 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9507 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9508 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9509 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9510 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9511 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9512 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9513 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
9514 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9515 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
9516
9517 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9518 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9519 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9520 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9521 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9522 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9523 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
9524 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9525 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9526 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9527 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9528 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9529 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9530 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9531 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
9532 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9533 massemarkedet.&lt;/p&gt;
9534 </description>
9535         </item>
9536
9537         <item>
9538                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
9539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
9540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
9541                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
9542                 <description>&lt;ul&gt;
9543
9544 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
9545 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9546 offentligheten.&lt;/li&gt;
9547
9548 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
9549 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
9550
9551 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
9552 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9553 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
9554
9555 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
9556 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
9557 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
9558
9559 &lt;/ul&gt;
9560 </description>
9561         </item>
9562
9563         <item>
9564                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
9565                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
9566                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
9567                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
9568                 <description>&lt;p&gt;Kom over
9569 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
9570 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9571 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9572 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9573 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9574 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
9575 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
9576 </description>
9577         </item>
9578
9579         <item>
9580                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
9581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
9582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
9583                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
9584                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
9585 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9586 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9587 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9588 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9589 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9590 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9591 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9592 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9593 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9594 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9595 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9596 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9597 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9598 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9599 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9600 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9601 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9602 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9603 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
9604
9605 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9606 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9607 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9608 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9609 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9610 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9611 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9612 betydelige.&lt;/p&gt;
9613 </description>
9614         </item>
9615
9616         <item>
9617                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
9618                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
9619                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
9620                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
9621                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9622 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
9623 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
9624 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9625 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9626 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9627 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9628 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9629 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9630 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9631 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9632 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
9633 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
9634 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9635 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
9636
9637 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
9638 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
9639 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
9640 </description>
9641         </item>
9642
9643         <item>
9644                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
9645                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
9646                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
9647                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
9648                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9649 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9650 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
9651 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
9652
9653 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9654 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9655 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9656 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9657 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
9658 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9659 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9660 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9661 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
9662 Norge AS&lt;/a&gt; og
9663 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
9664 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
9665
9666 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
9667 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9668 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
9669 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
9670 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
9671 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
9672 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
9673 </description>
9674         </item>
9675
9676         <item>
9677                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
9678                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
9679                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
9680                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
9681                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9682 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9683 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9684 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9685 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9686 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
9687
9688 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9689 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9690 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
9691 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9692 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9693 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
9694 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9695 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
9696 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
9697 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
9698 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9699 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9700 som kunde.&lt;/p&gt;
9701
9702 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9703 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9704 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9705 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
9706 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9707 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9708 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
9709 </description>
9710         </item>
9711
9712         <item>
9713                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
9714                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
9715                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
9716                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
9717                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
9718 melder&lt;/a&gt; at
9719 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
9720 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
9721 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9722 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9723 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9724 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9725 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9726 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9727 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9728 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
9729 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
9730 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
9731 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
9732 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
9733
9734 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9735 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9736 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
9737 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
9738
9739 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9740 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9741 fortløpende.&lt;/p&gt;
9742
9743 </description>
9744         </item>
9745
9746         <item>
9747                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
9748                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
9749                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
9750                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9751                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
9752 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
9753 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
9754 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
9755 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
9756 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
9757 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
9758 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
9759 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
9760 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
9761 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
9762 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
9763 i Bush-regjeringen.  Les mer i
9764 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
9765 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
9766 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
9767 </description>
9768         </item>
9769
9770         <item>
9771                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
9772                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
9773                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
9774                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
9775                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9776 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
9777 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9778 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
9779 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9780 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9781 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
9782 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9783 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
9784 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9785 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9786 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
9787 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9788 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
9789 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9790 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
9791 </description>
9792         </item>
9793
9794         <item>
9795                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
9796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
9797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
9798                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9799                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9800 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
9801 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9802 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9803 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
9804 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9805 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9806 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9807 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9808 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9809 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
9810
9811 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9812 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9813 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9814 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9815 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9816 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9817 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9818 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
9819
9820 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9821 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9822 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9823 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9824 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9825 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9826 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9827 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
9828 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9829 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
9830 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9831 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9832 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9833 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9834 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9835 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9836 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
9837 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
9838 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9839 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9840 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9841 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9842 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
9843 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9844 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9845 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
9846 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9847 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9848 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9849 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
9850 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9851 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
9852 </description>
9853         </item>
9854
9855         <item>
9856                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
9857                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
9858                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
9859                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
9860                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
9861 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9862 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
9863 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9864 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9865 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9866 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
9867 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
9868 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
9869
9870 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9871 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
9872 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
9873 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9874 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
9875 </description>
9876         </item>
9877
9878         <item>
9879                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
9880                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
9881                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
9882                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
9883                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9884 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9885 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9886 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9887 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9888 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9889 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9890 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9891 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9892 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9893 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9894 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9895 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9896 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9897 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9898 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9899 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9900 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9901 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9902 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9903 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9904 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9905 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9906 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9907 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9908 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
9909
9910 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9911 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9912 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9913 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9914 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9915 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9916 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9917 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9918 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9919 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9920 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9921 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9922 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9923 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
9924
9925 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9926 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9927 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9928 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9929 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9930 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9931 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9932 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
9933
9934 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9935 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9936 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9937 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9938 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9939 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9940 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9941 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9942 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9943 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9944 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9945 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9946 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9947 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9948 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9949 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9950 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9951 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9952 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9953 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9954 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9955 den måten.&lt;/p&gt;
9956
9957 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9958 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9959 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9960 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9961 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9962 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9963 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9964 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9965 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9966 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9967 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
9968 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
9969 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
9970 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
9971
9972 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9973 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9974 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9975 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9976 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9977 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9978 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9979 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9980 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
9981 </description>
9982         </item>
9983
9984         <item>
9985                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
9986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
9987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
9988                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
9989                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
9990 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
9991 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
9992 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
9993 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
9994 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
9995 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
9996 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
9997
9998 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
9999 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
10000 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
10001 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
10002 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
10003 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
10004 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
10005 middelalderen.&lt;/p&gt;
10006
10007 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
10008 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
10009 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
10010 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
10011 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
10012 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
10013 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
10014 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
10015 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
10016 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
10017 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
10018 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
10019 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
10020 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
10021 dag.&lt;/p&gt;
10022
10023 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
10024 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
10025 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
10026 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
10027 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
10028 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
10029 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
10030 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
10031 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
10032 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
10033 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
10034 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
10035 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
10036 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
10037 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
10038 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
10039 og matematikk.&lt;/p&gt;
10040
10041 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
10042 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
10043 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
10044 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
10045 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
10046 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
10047 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
10048 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
10049 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
10050 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
10051 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
10052 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
10053 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
10054 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
10055 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
10056 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
10057 </description>
10058         </item>
10059
10060         <item>
10061                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
10062                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
10063                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
10064                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10065                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10066 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10067 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10068 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10069 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10070 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10071 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10072 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10073 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10074 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10075 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10076 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10077 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10078 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10079 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10080 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10081 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10082 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10083 må strammes skikkelig til før første
10084 utskrift.&lt;/p&gt;
10085
10086 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10087 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10088 limingen, som
10089 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
10090 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10091 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10092 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10093 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10094 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10095 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
10096 </description>
10097         </item>
10098
10099         <item>
10100                 <title>Avisene i endring</title>
10101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
10102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
10103                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10104                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
10105 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
10106 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
10107 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10108 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10109 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
10110 </description>
10111         </item>
10112
10113         <item>
10114                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
10115                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
10116                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
10117                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
10118                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
10119 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
10120 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
10121
10122 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
10123 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
10124 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
10125 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
10126 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
10127 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
10128 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
10129 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
10130 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
10131 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
10132 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
10133 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
10134 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
10135 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
10136
10137 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
10138 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
10139 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
10140 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
10141 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
10142 </description>
10143         </item>
10144
10145         <item>
10146                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
10147                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
10148                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
10149                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
10150                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10151 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10152 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10153 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10154 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10155 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10156 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10157 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10158 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10159 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10160 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
10161
10162 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10163 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10164 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10165 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
10166 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10167 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10168 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10169 beskrevet på
10170 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
10171 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
10172 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10173 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10174 vha. et Google-søk
10175 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
10176 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
10177 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
10178 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10179 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10180 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
10181 </description>
10182         </item>
10183
10184         <item>
10185                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
10186                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
10187                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
10188                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
10189                 <description>&lt;p&gt;I går
10190 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
10191 NUUGs videogruppe
10192 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
10193 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
10194 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10195 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10196 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10197 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10198 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10199 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10200 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
10201
10202 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10203 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10204 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10205 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10206 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10207 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
10208
10209 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10210 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10211 religiøst sludder, fra
10212 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
10213 i jerusalem&lt;/a&gt; via
10214 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
10215 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
10216 &lt;a
10217 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
10218 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
10219 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
10220 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
10221 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
10222 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10223 er
10224
10225 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
10226 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10227 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
10228 </description>
10229         </item>
10230
10231         <item>
10232                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
10233                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
10234                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
10235                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
10236                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10237 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10238 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10239 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
10240 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
10241 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10242 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10243 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10244 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
10245 </description>
10246         </item>
10247
10248         <item>
10249                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
10250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
10251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
10252                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
10253                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10254 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
10255 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10256 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
10257
10258 &lt;ul&gt;
10259
10260 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
10261   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
10262 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
10263 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10264   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
10265 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
10266 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
10267 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
10268 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
10269   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
10270   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
10271 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
10272 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10273   Trachtenberg&lt;/li&gt;
10274
10275 &lt;/ul&gt;
10276
10277 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10278 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10279 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10280 stort.&lt;/p&gt;
10281 </description>
10282         </item>
10283
10284         <item>
10285                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
10286                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
10287                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
10288                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
10289                 <description>&lt;p&gt;I regi av
10290 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
10291 startet på
10292 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
10293 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
10294 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
10295 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
10296 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
10297 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
10298 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
10299 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
10300 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
10301 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
10302 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
10303 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
10304 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
10305 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
10306 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
10307 </description>
10308         </item>
10309
10310         <item>
10311                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
10312                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
10313                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
10314                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
10315                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
10316 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
10317 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
10318 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
10319 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
10320 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
10321 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
10322 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
10323 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
10324 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
10325 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
10326 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
10327 </description>
10328         </item>
10329
10330         <item>
10331                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
10332                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
10333                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
10334                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
10335                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
10336 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
10337 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10338 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10339 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10340 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10341 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
10342 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10343 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10344 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
10345 </description>
10346         </item>
10347
10348         <item>
10349                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
10350                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
10351                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
10352                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
10353                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
10354 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10355 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
10356 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10357 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10358 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10359 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
10360 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
10361
10362 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10363 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10364 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10365 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10366 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
10367 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
10368
10369 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10370 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10371 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
10372
10373 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10374 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10375 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10376 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
10377 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
10378
10379 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10380 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10381 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10382 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
10383 arbeidet.&lt;/p&gt;
10384 </description>
10385         </item>
10386
10387         <item>
10388                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
10389                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
10390                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
10391                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
10392                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
10393 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
10394 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
10395 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
10396 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
10397 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
10398 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
10399 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
10400 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
10401 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
10402 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
10403 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
10404 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
10405 </description>
10406         </item>
10407
10408         <item>
10409                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
10410                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
10411                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
10412                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
10413                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10414 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
10415 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
10416 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10417 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10418 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10419 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10420 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10421
10422 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
10423 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
10424 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
10425 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10426 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10427 forteller videre at noen jobber med å skrive
10428 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
10429 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
10430 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10431 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10432 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
10433 </description>
10434         </item>
10435
10436         <item>
10437                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
10438                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
10439                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
10440                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
10441                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10442 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
10443 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
10444 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
10445 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
10446 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
10447 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
10448
10449 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10450 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10451 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
10452 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10453 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10454 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
10455
10456 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10457 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
10458 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
10459 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
10460 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10461 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10462 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10463 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
10464
10465 &lt;blockquote&gt;
10466 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10467
10468 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10469 som følger:&lt;/p&gt;
10470 &lt;ul&gt;
10471 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10472 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10473 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10474 tid.&lt;/li&gt;
10475 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10476 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10477 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10478 å delta.&lt;/li&gt;
10479 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10480 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10481 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
10482 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10483 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
10484 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
10485 &lt;/ul&gt;
10486 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10487 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10488 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
10489 &lt;/blockquote&gt;
10490
10491 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
10492 </description>
10493         </item>
10494
10495         <item>
10496                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
10497                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
10498                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
10499                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
10500                 <description>&lt;p&gt;Kom over
10501 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
10502 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
10503 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10504 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10505 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
10506 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
10507 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10508 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
10509
10510 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
10511 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
10512 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
10513 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10514 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10515 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
10516 og
10517 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
10518 oppløsning.&lt;/p&gt;
10519 </description>
10520         </item>
10521
10522         <item>
10523                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
10524                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
10525                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
10526                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
10527                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
10528 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
10529 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
10530 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
10531 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10532 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10533 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10534 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
10535
10536 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10537 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10538 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10539 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
10540 </description>
10541         </item>
10542
10543         <item>
10544                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
10545                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
10546                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
10547                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10548                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10549 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10550 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10551 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10552 var involvert i
10553 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
10554 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10555 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
10556 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10557 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10558 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10559 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10560 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10561 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10562 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10563 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
10564
10565 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10566 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10567 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10568 slike lesere.&lt;/p&gt;
10569
10570 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10571 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
10572 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10573 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10574 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10575 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10576 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10577 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10578 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10579 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10580 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10581 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10582 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
10583
10584 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10585 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10586 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10587 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10588 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10589 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10590 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10591 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10592 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10593 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10594 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10595 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10596 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10597 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10598 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
10599 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10600 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10601
10602 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10603 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
10604 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
10605 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10606 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
10607
10608 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
10609 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10610 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10611 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10612 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10613 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10614 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10615 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10616 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10617 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10618 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10619 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10620 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10621 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10622 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10623 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10624
10625 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
10626 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10627 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10628 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10629 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10630 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10631 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10632 strid med kriteriene for Free Software
10633 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
10634 av FSF&lt;/a&gt;,
10635 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
10636 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10637 publisert i
10638 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
10639 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10640 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10641 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10642 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10643 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
10644 </description>
10645         </item>
10646
10647         <item>
10648                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
10649                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
10650                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
10651                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
10652                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10653 med en norsk utgave av
10654 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
10655 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10656 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10657 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
10658 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10659 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10660 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10661 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10662 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10663 til ny funksjonalitet.
10664 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
10665 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10666 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10667 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10668 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10669 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
10670 </description>
10671         </item>
10672
10673         <item>
10674                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
10675                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
10676                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
10677                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
10678                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
10679 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
10680 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
10681 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
10682 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
10683 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
10684 er skammelig.&lt;/p&gt;
10685
10686 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
10687 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
10688 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
10689 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
10690 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
10691 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
10692 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
10693 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
10694 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
10695 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
10696 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
10697 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
10698 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
10699 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
10700
10701 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
10702 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
10703 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
10704 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
10705 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
10706 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
10707 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
10708 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
10709 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
10710 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
10711 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
10712 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
10713 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
10714
10715 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
10716 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
10717 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
10718 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
10719 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
10720 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
10721 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
10722 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
10723 gangen.&lt;/p&gt;
10724
10725 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
10726 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
10727 </description>
10728         </item>
10729
10730         <item>
10731                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
10732                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
10733                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
10734                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
10735                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
10736 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
10737 i dag.&lt;/p&gt;
10738
10739 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10740 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10741 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10742 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10743 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10744 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10745 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10746 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10747 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10748 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10749 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
10750
10751 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10752 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10753 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10754 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10755 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
10756
10757 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10758 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10759 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10760 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10761 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
10762 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10763 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10764 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10765 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10766 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
10767
10768 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10769 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10770 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
10771 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10772 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
10773 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
10774 </description>
10775         </item>
10776
10777         <item>
10778                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
10779                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
10780                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
10781                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
10782                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
10783 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
10784 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
10785 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
10786 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
10787 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
10788 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
10789 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
10790 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
10791 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
10792 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
10793 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
10794 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
10795 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
10796
10797 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
10798 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
10799 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
10800 og
10801 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
10802 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
10803 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
10804 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
10805 </description>
10806         </item>
10807
10808         <item>
10809                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
10810                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
10811                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
10812                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
10813                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
10814 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
10815 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10816 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10817 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10818 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10819 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10820 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
10821 kildekoden er tilgjengelig fra
10822 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
10823 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10824 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10825 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10826 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10827 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
10828
10829 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10830 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10831 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10832 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10833 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10834 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10835 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10836 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10837 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10838 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
10839   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
10840   width=&quot;100%&quot;
10841   height=&quot;100%&quot;
10842 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
10843
10844 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10845 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10846 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10847 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10848 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10849 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10850 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
10851 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
10852 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10853 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10854 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
10855
10856 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10857 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10858 Eclipse-utvidelse i
10859 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
10860 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10861 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10862 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10863 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10864 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10865 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10866 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10867 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10868 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10869 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
10870 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10871 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
10872
10873 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10874 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10875 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10876 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10877 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10878 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10879 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10880 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10881 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10882 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10883 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10884 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10885 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10886 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10887 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10888 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10889 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
10890 </description>
10891         </item>
10892
10893         <item>
10894                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
10895                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
10896                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
10897                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
10898                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10899 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
10900 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10901 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10902 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10903 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
10904
10905 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
10906 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
10907 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10908 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10909 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10910 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10911 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10912 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10913 jul.&lt;/p&gt;
10914 </description>
10915         </item>
10916
10917         <item>
10918                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
10919                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
10920                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
10921                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
10922                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10923 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10924 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10925 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
10926
10927 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10928 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10929 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10930 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10931 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10932 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10933 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10934 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10935 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10936 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10937 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10938 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
10939 </description>
10940         </item>
10941
10942         <item>
10943                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
10944                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
10945                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
10946                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
10947                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10948 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10949 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10950 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
10951
10952 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10953 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10954 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10955 bort første pakke.&lt;/p&gt;
10956 </description>
10957         </item>
10958
10959         <item>
10960                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
10961                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
10962                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
10963                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
10964                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10965 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10966 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10967 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
10968
10969 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10970 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10971 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
10972 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
10973 </description>
10974         </item>
10975
10976         <item>
10977                 <title>Amigafolket holder ut</title>
10978                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
10979                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
10980                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
10981                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
10982 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
10983 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10984 minnet meg på prosjektet Aros.
10985 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
10986 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10987 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10988 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10989 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
10990 </description>
10991         </item>
10992
10993         <item>
10994                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
10995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
10996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
10997                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
10998                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10999 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11000 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
11001 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
11002 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
11003 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11004 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11005 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11006 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11007 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11008 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
11009
11010 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11011 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11012 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11013 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11014 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11015 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11016 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11017 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11018 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
11019 </description>
11020         </item>
11021
11022         <item>
11023                 <title>Tester blog</title>
11024                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
11025                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
11026                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
11027                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
11028 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
11029 forsøk.&lt;/p&gt;
11030 </description>
11031         </item>
11032
11033         </channel>
11034 </rss>