blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         14th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
  32 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
  33 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
  34 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
  35 referert i blant annet
  36 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
  37 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
  38 valgkampstøtte.</p>
  39
  40 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
  41 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
  42 hos
  43 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
  44 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
  45 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
  46 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
  47 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
  48 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
  49 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
  50 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
  51 forslaget selv...</p>
  52
  53       </div>
  54       <div class="tags">
  55
  56
  57         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
  58
  59
  60       </div>
  61     </div>
  62     <div class="padding"></div>
  63
  64     <div class="entry">
  65       <div class="title">
  66         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
  67       </div>
  68       <div class="date">
  69         14th October 2012
  70       </div>
  71       <div class="body">
  72         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
  73 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
  74 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
  75 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
  76 leserinnlegg på nett.</p>
  77
  78 <blockquote>
  79 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
  80 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
  81
  82 <p>Ærede redaktør</p>
  83
  84 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
  85 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
  86 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
  87 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
  88 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
  89 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
  90 billigere skolehverdag.</p>
  91
  92 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
  93 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
  94 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
  95 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
  96 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
  97 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
  98 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
  99 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 100 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 101
 102 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 103 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 104 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 105 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 106 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 107 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 108 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 109 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 110
 111 <p>Vennlig hilsen
 112 <br>Petter Reinholdtsen
 113 <br>Fri programvareutvikler</p>
 114
 115 <p>Referanser:</p>
 116
 117 <ul>
 118
 119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 120 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 121
 122 </ul>
 123
 124 </blockquote>
 125
 126 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 127 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 128
 129       </div>
 130       <div class="tags">
 131
 132
 133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 134
 135
 136       </div>
 137     </div>
 138     <div class="padding"></div>
 139
 140     <div class="entry">
 141       <div class="title">
 142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 143       </div>
 144       <div class="date">
 145         13th October 2012
 146       </div>
 147       <div class="body">
 148         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 149 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 150 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 151 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 152 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 153 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 154
 155 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 156 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 157 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 158 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 159 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 160 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 161 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 162 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 163
 164 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 165 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 166
 167 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 168 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 169 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 170 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 171 krav!</p>
 172
 173       </div>
 174       <div class="tags">
 175
 176
 177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 178
 179
 180       </div>
 181     </div>
 182     <div class="padding"></div>
 183
 184     <div class="entry">
 185       <div class="title">
 186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 187       </div>
 188       <div class="date">
 189         11th October 2012
 190       </div>
 191       <div class="body">
 192         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 193 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 194 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 195 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 196 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 197 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 198 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 199 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 200 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 201 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 202 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 203 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 204 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 205
 206 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 207 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 208 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 209 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 210 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 211 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 212 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 213
 214 <p><blockquote>
 215 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 216 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 217 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 218 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 219 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 220
 221 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 222 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 223 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 224 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 225 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 226 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 227 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 228 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 229 kontanter måtte godtas.</p>
 230
 231 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 232 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 233 kontanter.  Se
 234 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 235 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 236
 237 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 238 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 239 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 240 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 241
 242 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 243 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 244 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 245 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 246 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 247
 248 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 249
 250 <p>--
 251 <br>Vennlig hilsen
 252 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 253 </blockquote></p>
 254
 255 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 256 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 257 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 258 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 259 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 260 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 261 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 262 raskt første dag etter ferien.</p>
 263
 264 <p><blockquote>
 265 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 266 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 267 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 268 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 269 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 270 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 271 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 272 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 273
 274 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 275
 276 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 277 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 278 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 279 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 280 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 281 z-strimler og lignende.</p>
 282
 283 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 284
 285 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 286
 287 <p>Svenn Ole Wiik
 288 <br>rådmann</p>
 289 </blockquote></p>
 290
 291 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 292 raskt opp med en klargjøring.</p>
 293
 294 <p><blockquote>
 295 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 296 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 297 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 298 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 299 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 300 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 301 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 302 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 303 <br>  Ballangen?</p>
 304
 305 <p>[Svenn Ole Wiik]
 306 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 307
 308 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 309 ferie. :)</p>
 310
 311 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 312 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 313 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 314 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 315 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 316 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 317 <br>&gt;
 318 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 319
 320 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 321 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 322 spurte om.</p>
 323
 324 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 325 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 326 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 327 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 328 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 329
 330 <p>--
 331 <br>Vennlig hilsen
 332 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 333 </blockquote></p>
 334
 335 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 336 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 337
 338 <p><blockquote>
 339 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 340 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 341 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 342 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 343 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 344 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 345 <br>  ballangen-helseetat.no
 346 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 347 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 348
 349 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 350
 351 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 352 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 353
 354 <ol>
 355
 356 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 357     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 358     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 359
 360 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 361     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 362     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 363
 364 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 365     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 366     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 367 </ol>
 368
 369 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 370 purringen.</p>
 371
 372 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 373 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 374 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 375 om.</p>
 376
 377 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 378 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 379 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 380 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 381 ulempe.</p>
 382
 383 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 384
 385 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 386 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 387
 388 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 389
 390 <p>--
 391 <br>Vennlig hilsen
 392 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 393 </blockquote></p>
 394
 395 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 396 spurt om.</p>
 397
 398 <p><blockquote>
 399 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 400 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 401 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 402 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 403   hos legevakten i Ballangen</p>
 404
 405 <p>Hei!</p>
 406
 407 <p>Eposten er mottatt.</p>
 408
 409 <p>Mvh
 410 <br>Ballangen kommune
 411 <br>H. Pedersen</p>
 412 </blockquote></p>
 413
 414 <p><blockquote>
 415 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 416 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 417 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 418 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 419
 420 <p>Hei</p>
 421
 422 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 423 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 424
 425 <p>Med vennlig hilsen
 426 <br>Svenn Ole Wiik
 427 </blockquote></p>
 428
 429 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 430 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 431 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 432 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 433 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 434 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 435 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 436
 437 <p><blockquote>
 438 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 439 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 440 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 441 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 442 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 443 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 444 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 445 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 446         hos legevakten i Ballangen</p>
 447
 448 <p>Hei</p>
 449
 450 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 451 Madeira.</p>
 452
 453 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 454
 455 <ol>
 456
 457 <li>Saksreferansen er 11/71.
 458 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 459 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 460 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 461 imidlertid meget bra.
 462 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 463 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 464 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 465 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 466 forlanger å betale kontant).
 467
 468 </ol>
 469
 470 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 471
 472 <p>Svenn Ole Wiik
 473 <br>rådmann</p>
 474 </blockquote></p>
 475
 476 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 477 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 478
 479 <p><blockquote>
 480 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 481 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 482 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 483 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 484 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 485 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 486 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 487 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 488 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 489
 490 <p>[Svenn Ole Wiik]
 491 <br>&gt; Hei
 492 <br>&gt;
 493 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 494 <br>&gt;
 495 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 496 <br>&gt;
 497 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 498 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 499 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 500 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 501 <br>&gt;    meget bra.
 502
 503 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 504 opprinnelige henvendelse.</p>
 505
 506 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 507 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 508 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 509 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 510 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 511
 512 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 513 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 514
 515 <p>--
 516 <br>Vennlig hilsen
 517 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 518 </blockquote></p>
 519
 520 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 521 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 522 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 523 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 524 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 525 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 526 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 527
 528 <p><blockquote>
 529 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 530 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 531 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 532 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 533
 534 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 535 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 536
 537 <blockquote>
 538   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 539   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 540   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 541   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 542   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 543   z-strimler og lignende.
 544 </blockquote>
 545
 546 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 547 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 548 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 549
 550 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 551
 552 <p>--
 553 <br>Vennlig hilsen
 554 <br>Petter Reinholdtsen
 555 </blockquote></p>
 556
 557 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 558 purring.</p>
 559
 560 <p><blockquote>
 561
 562 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 563 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 564 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 565 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 566
 567 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 568 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 569 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 570 dokumentene?</p>
 571
 572 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 573
 574 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 575 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 576
 577 <p>--
 578 <br>Vennlig hilsen
 579 <br>Petter Reinholdtsen
 580 </blockquote></p>
 581
 582 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 583 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 584
 585 <p><blockquote>
 586 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 587 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 588 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 589 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 590
 591 <p>Hei!</p>
 592
 593 <p>Til orientering:</p>
 594
 595 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 596
 597 <p>Mvh
 598 <br>Ballangen kommune
 599 <br>H. Pedersen</p>
 600 </blockquote></p>
 601
 602 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 603 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 604
 605 <p><blockquote>
 606 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 607 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 608 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 609 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 610
 611 <p>[H. Pedersen]
 612 <br>&gt; Hei!
 613 <br>&gt;
 614 <br>&gt; Til orientering:
 615 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 616
 617 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 618 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 619
 620 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 621 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 622 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 623 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 624
 625 <p>--
 626 <br>Vennlig hilsen
 627 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 628 </blockquote></p>
 629
 630 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 631 henvendelsen lot vente på seg.</p>
 632
 633 <p><blockquote>
 634 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 635 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 636 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 637 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 638 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 639         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
 640
 641 <p>Hei!</p>
 642
 643 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
 644
 645 <p>Mvh
 646 <br>H. Pedersen
 647 <br>Ballangen kommune</p>
 648 </blockquote></p>
 649
 650 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
 651 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
 652 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
 653 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
 654 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
 655
 656 <p><blockquote>
 657 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
 658 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 659 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 660 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 661 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
 662
 663 <p>Hei.</p>
 664
 665 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
 666
 667 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
 668 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
 669
 670 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 671 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
 672 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
 673 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
 674 videre nedprioritert.</p>
 675
 676 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 677 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
 678 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
 679 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
 680
 681 <p>Med vennlig hilsen</p>
 682
 683 <p>Lillian Sletteng
 684 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
 685 </blockquote></p>
 686
 687 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
 688 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
 689
 690 <p><blockquote>
 691 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
 692 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 693 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 694 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 695 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 696 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
 697
 698 <p>[Lillian Sletteng]
 699 <br>&gt; Hei.
 700 <br>&gt;
 701 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
 702 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
 703 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
 704 <br>&gt;
 705 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 706 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
 707 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
 708 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
 709 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
 710 <br>&gt;
 711 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 712 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
 713 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
 714 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
 715
 716 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
 717 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
 718 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
 719
 720 <ul>
 721
 722 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
 723    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
 724    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
 725    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
 726    skriftlig form.</p>
 727
 728 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
 729    rutiner.</li>
 730
 731 </ul>
 732
 733 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
 734 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
 735 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
 736 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
 737 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
 738 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
 739 disse.</p>
 740
 741 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
 742
 743 <ul>
 744
 745 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
 746    betaling når den er utarbeidet.</p>
 747
 748 </ul>
 749
 750 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
 751 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
 752 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
 753 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
 754 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
 755 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
 756 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
 757
 758 <p>--
 759 <br>Vennlig hilsen
 760 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 761 </blockquote></p>
 762
 763 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
 764 spurt om.</p>
 765
 766 <p><blockquote>
 767 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
 768 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 769 <br>To: pere (at) hungry.com
 770 <br>Subject: sak 11/71</p>
 771
 772 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
 773 svar på din henvendelse</a></p>
 774
 775 <p>Med vennlig hilsen</p>
 776
 777 <p>Lillian Sletteng</p>
 778
 779 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
 780 </blockquote></p>
 781
 782 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
 783 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
 784 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
 785 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
 786 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
 787 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
 788 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
 789
 790 <p><blockquote>
 791 <p>Hei</p>
 792
 793 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
 794
 795 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
 796 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
 797
 798 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
 799 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
 800 betaling.</p>
 801
 802 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
 803 godkjenne dagens rutiner.</p>
 804
 805 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
 806 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
 807
 808 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
 809 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
 810 vedlegg)</p>
 811
 812 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
 813 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
 814 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
 815
 816 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
 817
 818 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
 819
 820 <p>Med vennlig hilsen</p>
 821
 822 <p>Lillian Sletteng
 823 <br>lærling kontorfag</p>
 824 <hr>
 825 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
 826
 827 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
 828
 829 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
 830 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
 831 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
 832 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
 833 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
 834 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
 835 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
 836 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
 837 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
 838 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
 839 skal ikke slås sammen.</p>
 840
 841 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
 842 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
 843
 844 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
 845
 846 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
 847 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
 848 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
 849 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
 850 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
 851 enhver tid innehar hvilke nøkler.
 852
 853 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
 854
 855 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
 856 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
 857 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
 858 ivaretar de økonomiske.</p>
 859 </blockquote></p>
 860
 861 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
 862 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
 863 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
 864 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
 865 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
 866 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
 867 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
 868 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
 869 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
 870
 871 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
 872
 873 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
 874 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
 875 var fortsatt oppslått samme
 876 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
 877 som tidligere.</p>
 878
 879 <p><blockquote>
 880 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
 881 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 882 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 883 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
 884
 885 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
 886 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
 887 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
 888
 889 <ul>
 890 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
 891 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
 892    legekontor"
 893 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
 894 </ul>
 895
 896 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
 897 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
 898 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
 899 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
 900 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
 901 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
 902
 903 <p>--
 904 <br>Vennlig hilsen
 905 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 906 </blockquote></p>
 907
 908 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
 909
 910 <p><blockquote>
 911 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
 912 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 913 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 914 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
 915
 916 <p>Hei!</p>
 917
 918 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
 919 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
 920
 921 Mvh
 922 Ballangen kommune
 923 H: Pedersen
 924 </blockquote></p>
 925
 926 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
 927 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
 928 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
 929 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
 930 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
 931 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
 932 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
 933 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
 934
 935 <p><blockquote>
 936 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
 937 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 938 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 939 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
 940 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 941 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 942 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 943 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 944 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 945 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
 946
 947 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
 948 kommunens sak 11/71.</p>
 949
 950 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
 951 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
 952 alle innbyggere.</p>
 953
 954 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
 955 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
 956 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
 957 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
 958 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
 959 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
 960 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
 961 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
 962 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
 963
 964 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
 965 sier følgende:</p>
 966 <p><blockquote>
 967   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
 968
 969   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
 970   kommunen.</p>
 971
 972   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
 973   kontanter brukes.</p>
 974
 975   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
 976 </blockquote></p>
 977
 978 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
 979 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
 980 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
 981 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
 982 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
 983 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
 984
 985 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
 986 kommunen:</p>
 987
 988 <ul>
 989
 990 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
 991     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
 992
 993 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
 994     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
 995     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
 996     likhetsprinsippet?</li>
 997
 998 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
 999     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1000     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1001     ettermiddagen?</li>
1002
1003 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1004 regi?</li>
1005
1006 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1007     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1008     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1009     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1010
1011 </ul>
1012
1013 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1014
1015 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1016   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1017   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1018   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1019
1020 <p>--
1021 <br>Vennlig hilsen
1022 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1023 </blockquote></p>
1024
1025 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1026 følge opp med en ny epost.</p>
1027
1028 <p><blockquote>
1029 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1030 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1031 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1032 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1033 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1034 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1035 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1036 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1037 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1038 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1039
1040 <p>[Petter Reinholdtsen]
1041 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1042
1043 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1044 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1045
1046 <p>--
1047 <br>Vennlig hilsen
1048 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1049 </blockquote></p>
1050
1051 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1052 på mine spørsmål.</p>
1053
1054 <p><blockquote>
1055 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1056 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1057 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1058 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1059         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1060
1061 <p>Hei</p>
1062
1063 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1064 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1065 kan.</p>
1066
1067 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1068 fra oss.</p>
1069
1070 <p>Med vennlig hilsen
1071 <br>Anne Lundberg</p>
1072 </blockquote></p>
1073
1074 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1075 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1076
1077 <p><blockquote>
1078 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1079 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1080 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1081 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1082 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1083 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1084 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1085 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1086 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1087 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1088         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1089
1090 <p>[Anne Lundberg]
1091 <br>&gt; Hei
1092 <br>&gt;
1093 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1094 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1095 <br>&gt; kan.
1096 <br>&gt;
1097 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1098 <br>&gt; fra oss.
1099 <br>&gt;
1100 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1101 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1102
1103 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1104 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1105
1106 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1107 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1108
1109 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1110 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1111
1112 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1113 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1114 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1115 postjournal.</p>
1116
1117 <p>--
1118 <br>Vennlig hilsen
1119 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1120 </blockquote></p>
1121
1122
1123 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1124
1125 <p><blockquote>
1126 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1127 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1128 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1129 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1130 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1131 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1132 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1133 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1134 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1135 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1136 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1137         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1138
1139 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1140 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1141 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1142 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1143 opp.</p>
1144 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1145
1146 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1147
1148 <p>Anne-Rita Nicklasson
1149 <br>Ordfører</p>
1150 </blockquote></p>
1151
1152 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1153 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1154
1155       </div>
1156       <div class="tags">
1157
1158
1159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1160
1161
1162       </div>
1163     </div>
1164     <div class="padding"></div>
1165
1166     <div class="entry">
1167       <div class="title">
1168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1169       </div>
1170       <div class="date">
1171         10th October 2012
1172       </div>
1173       <div class="body">
1174         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1175 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1176 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1177 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1178 har endret seg siden da.</p>
1179
1180 <p>Alle kan delta.
1181 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1182 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1183
1184       </div>
1185       <div class="tags">
1186
1187
1188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1189
1190
1191       </div>
1192     </div>
1193     <div class="padding"></div>
1194
1195     <div class="entry">
1196       <div class="title">
1197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1198       </div>
1199       <div class="date">
1200          8th October 2012
1201       </div>
1202       <div class="body">
1203         <p>Et av grunnlagene for
1204 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1205 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1206 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1207 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1208 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1209 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1210 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1211 Vesterålen om at
1212 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1213 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1214 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1215 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1216 henvendelsen.</p>
1217
1218 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1219 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1220 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1221 journal-ID):
1222
1223 <table>
1224 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1225 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1226 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1227 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1228 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1229 </table>
1230
1231 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1232 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1233 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1234 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1235 med.</p>
1236
1237       </div>
1238       <div class="tags">
1239
1240
1241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1242
1243
1244       </div>
1245     </div>
1246     <div class="padding"></div>
1247
1248     <div class="entry">
1249       <div class="title">
1250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1251       </div>
1252       <div class="date">
1253          2nd October 2012
1254       </div>
1255       <div class="body">
1256         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1257 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1258 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1259 det vi sendte ut:</p>
1260
1261 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1262
1263 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1264 synonymordliste</strong></p>
1265
1266 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1267 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1268 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1269
1270 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1271 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1272 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1273 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1274 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1275 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1276 som kan bidra i prosjektet.</p>
1277
1278 <p><blockquote>
1279  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1280    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1281    Petter Reinholdtsen.
1282 </blockquote></p>
1283
1284 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1285 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1286 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1287 prøvestadiet og meget liten.</p>
1288
1289 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1290 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1291 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1292 BSD.</p>
1293
1294 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1295 fra prosjektsidene på
1296 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1297 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1298
1299 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1300 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1301 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1302 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1303 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1304 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1305
1306 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1307 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1308 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1309 også svært velkomne.</p>
1310
1311 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1312
1313 <p><blockquote>
1314 Axel Bojer, prosjektdeltager
1315 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1316 <br>Tlf: +47 954 32 417
1317 </blockquote></p>
1318
1319 <p><strong>Referanser</strong></p>
1320
1321 <ul>
1322
1323 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1324     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1325 <li>Samiske korrekturverktøy:
1326     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1327 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1328     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1329 <li>Last ned ordlistene:
1330     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1331     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1332 </ul>
1333
1334 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1335
1336 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1337
1338 <ul>
1339
1340 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1341     release often enough to justify three digits.</li>
1342 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1343     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1344 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1345     control where to install these.</li>
1346 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1347     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1348 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1349     updated script.</li>
1350 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1351 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1352     allowing words like e-post.</li>
1353 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1354     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1355 </ul>
1356
1357       </div>
1358       <div class="tags">
1359
1360
1361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1362
1363
1364       </div>
1365     </div>
1366     <div class="padding"></div>
1367
1368     <div class="entry">
1369       <div class="title">
1370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1371       </div>
1372       <div class="date">
1373          1st October 2012
1374       </div>
1375       <div class="body">
1376         <p>Som jeg
1377 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1378 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1379 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1380 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1381 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1382
1383 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1384 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1385 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1386 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1387 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1388 dag.</p>
1389
1390       </div>
1391       <div class="tags">
1392
1393
1394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1395
1396
1397       </div>
1398     </div>
1399     <div class="padding"></div>
1400
1401     <div class="entry">
1402       <div class="title">
1403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1404       </div>
1405       <div class="date">
1406         24th September 2012
1407       </div>
1408       <div class="body">
1409         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1410 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1411 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1412 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1413 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1414 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1415 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1416 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1417 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1418
1419 <ul>
1420
1421 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1422 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1423 2012-09-21</li>
1424
1425 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1426 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1427 2012-09-22, basert på
1428 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1429
1430 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1431   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1432   2012-09-22.</li>
1433
1434 </ul>
1435
1436 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1437 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1438
1439       </div>
1440       <div class="tags">
1441
1442
1443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1444
1445
1446       </div>
1447     </div>
1448     <div class="padding"></div>
1449
1450     <div class="entry">
1451       <div class="title">
1452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1453       </div>
1454       <div class="date">
1455         20th September 2012
1456       </div>
1457       <div class="body">
1458         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1459 Cabinet Office i England ved navn
1460 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1461 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1462 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1463 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1464 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1465 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1466 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1467 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1468 fra starten av rapporten:</p>
1469
1470 <blockquote>
1471 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1472   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1473   international development, medicine, and business to identify which
1474   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1475   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1476
1477 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1478   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1479 </blockquote>
1480
1481 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1482 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1483 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1484 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1485 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1486
1487       </div>
1488       <div class="tags">
1489
1490
1491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1492
1493
1494       </div>
1495     </div>
1496     <div class="padding"></div>
1497
1498     <div class="entry">
1499       <div class="title">
1500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1501       </div>
1502       <div class="date">
1503         16th September 2012
1504       </div>
1505       <div class="body">
1506         <p>Veldig morsomt å se at
1507 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1508 Akershus</a> bruker kart fra
1509 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1510 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1511 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1512 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1513 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1514 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1515 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1516 det.</p>
1517
1518 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1519 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1520 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1521 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1522
1523       </div>
1524       <div class="tags">
1525
1526
1527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1528
1529
1530       </div>
1531     </div>
1532     <div class="padding"></div>
1533
1534     <div class="entry">
1535       <div class="title">
1536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1537       </div>
1538       <div class="date">
1539         11th September 2012
1540       </div>
1541       <div class="body">
1542         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1543 ute på høring, og
1544 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1545 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1546 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1547 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1548 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1549 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1550 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1551 kan ha valg over Internet.</p>
1552
1553 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1554 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1555 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1556 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1557 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1558 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1559
1560 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1561 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1562 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1563
1564 <blockquote>
1565 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1566 stemmegivning</strong></p>
1567
1568 <p>Petter Reinholdtsen
1569 <br>Leder i foreningen NUUG
1570 <br>2006-09-30</p>
1571
1572 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1573 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1574 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1575 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1576 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1577
1578 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1579 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1580 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1581 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1582 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1583
1584 <ul>
1585
1586 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1587 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1588 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1589 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1590 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1591 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1592 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1593 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1594
1595 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1596 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1597 gang.</li>
1598
1599 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1600 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1601 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1602 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1603 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1604 måte.</li>
1605
1606 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1607 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1608
1609 </ul>
1610
1611 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1612 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1613
1614 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1615 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1616 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1617 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1618 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1619 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1620 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1621 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1622 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1623 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1624 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1625 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1626 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1627 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1628 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1629 kontrolleres på nytt.</p>
1630
1631 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1632 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1633 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1634 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1635 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1636 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1637 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1638 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1639 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1640 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1641 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1642 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1643 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1644 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1645 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1646 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1647 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1648 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1649 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1650 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1651 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1652 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1653
1654 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1655
1656 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1657 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1658 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1659 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1660 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1661 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1662 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1663 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1664 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1665 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1666 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1667 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1668
1669 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1670 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1671 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1672 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1673 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1674
1675 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1676
1677 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1678 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1679 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1680 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1681 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1682 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1683 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1684 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1685 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1686 USA.</p>
1687
1688 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1689 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1690 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1691 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1692 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1693 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1694 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1695 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1696 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1697 problemene.</p>
1698
1699 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1700
1701 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1702 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1703 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1704 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1705 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1706 fri programvare.</p>
1707
1708 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1709 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1710 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1711 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1712 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1713 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1714 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1715 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1716 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1717 et fri programvaresystem.</p>
1718
1719 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1720 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1721 bør vurderes nøye.</p>
1722
1723 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1724 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1725 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1726 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1727 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1728 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1729 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1730 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1731 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1732 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1733 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1734 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1735 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1736 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1737 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1738
1739 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1740 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1741 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1742 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1743 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1744 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1745
1746 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1747 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1748 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1749 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1750
1751 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1752 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1753 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1754 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1755 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1756 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1757 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1758 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1759 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1760 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1761 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1762 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1763 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1764 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1765
1766 <p><strong>Referanser</strong></p>
1767
1768 <ul>
1769
1770 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1771 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1772 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1773 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
1774
1775 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1776 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
1777
1778 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1779 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
1780
1781 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1782 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
1783
1784 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1785 elektroniske valgsystemer må være
1786 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
1787
1788 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1789 elektronisk stemmegivingssystem
1790 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
1791
1792 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1793 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
1794
1795 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1796 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1797 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1798 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
1799
1800 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1801 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
1802
1803 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1804 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1805 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1806 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
1807
1808 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1809 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1810 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
1811
1812 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
1813
1814 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
1815
1816 </ul>
1817 </blockquote>
1818
1819 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1820 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1821 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1822 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1823 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1824 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1825
1826       </div>
1827       <div class="tags">
1828
1829
1830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1831
1832
1833       </div>
1834     </div>
1835     <div class="padding"></div>
1836
1837     <div class="entry">
1838       <div class="title">
1839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
1840       </div>
1841       <div class="date">
1842         24th August 2012
1843       </div>
1844       <div class="body">
1845         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
1846 Piratparti er
1847 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
1848 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
1849 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
1850 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
1851 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
1852 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
1853
1854 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
1855 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
1856 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
1857 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
1858 har laget og publisert
1859 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
1860 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
1861 i.</p>
1862
1863 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
1864 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
1865 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
1866 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
1867 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
1868 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
1869 haster med å få gjort.</p>
1870
1871 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
1872 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
1873 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
1874 andre til å signere er det
1875 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
1876 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
1877 bare å sette igang!</p>
1878
1879       </div>
1880       <div class="tags">
1881
1882
1883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1884
1885
1886       </div>
1887     </div>
1888     <div class="padding"></div>
1889
1890     <div class="entry">
1891       <div class="title">
1892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
1893       </div>
1894       <div class="date">
1895         16th August 2012
1896       </div>
1897       <div class="body">
1898         <p>I dag fyller
1899 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
1900 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
1901 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
1902
1903       </div>
1904       <div class="tags">
1905
1906
1907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1908
1909
1910       </div>
1911     </div>
1912     <div class="padding"></div>
1913
1914     <div class="entry">
1915       <div class="title">
1916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
1917       </div>
1918       <div class="date">
1919         15th August 2012
1920       </div>
1921       <div class="body">
1922         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
1923 et flott oppslag om bruken av
1924 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
1925 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
1926 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
1927 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
1928 vært vellykket.</p>
1929
1930 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
1931 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
1932 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
1933 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
1934
1935 <blockquote>
1936 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
1937   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
1938   Fedreheim."
1939 </blockquote>
1940
1941 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
1942 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
1943 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
1944
1945 <blockquote>
1946
1947 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
1948 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
1949 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
1950 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
1951 i nord."
1952
1953 </blockquote>
1954
1955 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
1956
1957 <blockquote>
1958 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
1959   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
1960   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
1961   grønn IT, miljøvennlig IT."
1962 </blockquote>
1963
1964 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
1965 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
1966 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
1967 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
1968 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
1969 via
1970 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
1971
1972 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
1973 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
1974 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
1975 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
1976
1977       </div>
1978       <div class="tags">
1979
1980
1981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1982
1983
1984       </div>
1985     </div>
1986     <div class="padding"></div>
1987
1988     <div class="entry">
1989       <div class="title">
1990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1991       </div>
1992       <div class="date">
1993         25th July 2012
1994       </div>
1995       <div class="body">
1996         <p>DIFI har
1997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1998 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1999 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2000 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2001 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2002 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2003 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2004 frie og åpne standarder.</p>
2005
2006 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2007 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2008 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2009 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2010 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2011 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2012 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2013 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2014
2015 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2016 kommentaren er oppdatert) i følge
2017 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2018 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2019 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2020 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2021 selv, men ser at
2022 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2023 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2024 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2025 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2026 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2027 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2028 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2029 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2030 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2031
2032       </div>
2033       <div class="tags">
2034
2035
2036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2037
2038
2039       </div>
2040     </div>
2041     <div class="padding"></div>
2042
2043     <div class="entry">
2044       <div class="title">
2045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2046       </div>
2047       <div class="date">
2048         19th July 2012
2049       </div>
2050       <div class="body">
2051         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2052 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2053 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2054 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2055
2056 <p><blockquote>
2057 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2058 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2059 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2060 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2061 medlemsforeningen
2062 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2063 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2064 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2065 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2066 epostlisten
2067 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2068 (og debian-edu-announce) og
2069 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2070 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2071 planlegges
2072 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2073 i august</a> og utover høsten.</p>
2074
2075 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2076 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2077
2078 <p>Jeg antar du har funnet
2079 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2080 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2081 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2082 Skolelinux</a>.</p>
2083
2084 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2085 å finne...</p>
2086 </blockquote></p>
2087 <p>Herved gjort. :)</p>
2088
2089       </div>
2090       <div class="tags">
2091
2092
2093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2094
2095
2096       </div>
2097     </div>
2098     <div class="padding"></div>
2099
2100     <div class="entry">
2101       <div class="title">
2102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2103       </div>
2104       <div class="date">
2105         15th July 2012
2106       </div>
2107       <div class="body">
2108         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2109 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2110 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2111 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2112 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2113 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2114 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2115 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2116 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2117 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2118 oversettelse.</p>
2119
2120 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2121 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2122 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2123 "fri bar"».</p>
2124
2125 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2126
2127 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2128 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2129 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2130 lille folder om temaet</a>.</p>
2131
2132       </div>
2133       <div class="tags">
2134
2135
2136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2137
2138
2139       </div>
2140     </div>
2141     <div class="padding"></div>
2142
2143     <div class="entry">
2144       <div class="title">
2145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2146       </div>
2147       <div class="date">
2148         11th July 2012
2149       </div>
2150       <div class="body">
2151         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2152 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2153 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2154 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2155 representanter fikk en norsk utgave av boken
2156 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2157 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2158 prioritere utvikling i
2159 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2160 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2161 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2162 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2163 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2164 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2165 i debatten.</p>
2166
2167 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2168 trykking med en av de mange
2169 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2170 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2171 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2172 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2173 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2174 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2175 Newth</a> og
2176 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2177 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2178 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2179 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2180 trykketjenester til prosjektet.</p>
2181
2182 <p>Jeg har satt opp
2183 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2184 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2185 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2186 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2187 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2188 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2189 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2190 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2191 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2192 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2193 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2194 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2195 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2196 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2197 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2198 gjennomføre oversettelsen.</p>
2199
2200 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2201 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2202 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2203 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2204 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2205 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2206 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2207 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2208 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2209 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2210
2211 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2212 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2213 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2214
2215       </div>
2216       <div class="tags">
2217
2218
2219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2220
2221
2222       </div>
2223     </div>
2224     <div class="padding"></div>
2225
2226     <div class="entry">
2227       <div class="title">
2228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2229       </div>
2230       <div class="date">
2231          5th July 2012
2232       </div>
2233       <div class="body">
2234         <p>I føljetongen om H.264
2235 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2236 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2237 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2238 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2239 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2240
2241 <p><blockquote>
2242 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2243 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2244 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2245 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2246 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2247
2248 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2249
2250 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2251 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2252
2253 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2254 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2255 the License is provided as a convenience and for informational
2256 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2257 provided by MPEG LA may be used.</p>
2258
2259 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2260 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2261 is very easy to search.</p>
2262
2263 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2264 assistance, please let me know.</p>
2265
2266 <p>Kind regards,</p>
2267
2268 <p>Sidney A. Wolf
2269 <br>Manager, Global Licensing
2270 <br>MPEG LA</p>
2271 </blockquote></p>
2272
2273 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2274 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2275 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2276 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2277 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2278
2279 <p><blockquote>
2280 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2281 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2282 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2283 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2284 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2285
2286 <p>Thank you for your reply.</p>
2287
2288 <p>[Sidney Wolf]
2289 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2290 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2291 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2292 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2293 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2294
2295 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2296 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2297 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2298 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2299 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2300 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2301 others to read?</p>
2302
2303 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2304 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2305 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2306
2307 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2308 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2309 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2310 Norwegian ones on that list.</p>
2311
2312 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2313 <br>&gt; please let me know.</p>
2314
2315 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2316
2317 <p>--
2318 <br>Happy hacking
2319 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2320 </blockquote></p>
2321
2322 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2323 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2324 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2325
2326 <p><blockquote>
2327 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2328 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2329 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2330 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2331 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2332
2333 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2334
2335 <p>Thank you for your reply.</p>
2336
2337 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2338 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2339 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2340 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2341 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2342 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2343 their further reference.</p>
2344
2345 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2346 standing on our website according to each program. Due to the large
2347 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2348 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2349 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2350
2351 <p>Kind regards,</p>
2352
2353 <p>Sidney A. Wolf
2354 <br>Manager, Global Licensing
2355 <br>MPEG LA</p>
2356 </blockquote></p>
2357
2358 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2359 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2360 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2361 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2362 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2363 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2364 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2365 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2366 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2367
2368 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2369 MPEG-LA.</p>
2370
2371 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2372 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2373 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2374 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2375 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2376
2377       </div>
2378       <div class="tags">
2379
2380
2381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2382
2383
2384       </div>
2385     </div>
2386     <div class="padding"></div>
2387
2388     <div class="entry">
2389       <div class="title">
2390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2391       </div>
2392       <div class="date">
2393          5th July 2012
2394       </div>
2395       <div class="body">
2396         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2397 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2398 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2399 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2400 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2401 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2402 Postjournal</a>.
2403 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2404 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2405 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2406
2407 <table border="1">
2408 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2409 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2410 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2411 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2412 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2413 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2414 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2415 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2416 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2417 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2418 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2419 </table>
2420
2421 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2422 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2423 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2424 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2425 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2426
2427 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2428
2429 <p><blockquote>
2430 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2431 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2432
2433 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2434 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2435 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2436 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2437
2438 <hr/>
2439
2440 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2441 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2442
2443 <p>Hei</p>
2444
2445 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2446 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2447 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2448 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2449 </blockquote></p>
2450
2451 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2452 <p><blockquote>
2453 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2454 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2455
2456 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2457 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2458 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2459 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2460 leveringfrekvens?</p>
2461
2462 <hr>
2463 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2464 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2465
2466 <p>Hei!</p>
2467
2468 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2469 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2470 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2471 leveringsfrekvens.</p>
2472 </blockquote></p>
2473
2474 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2475 <p><blockquote>
2476 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2477 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2478
2479 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2480 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2481 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2482 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2483 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2484
2485 <hr/>
2486
2487 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2488 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2489
2490 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2491 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2492 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2493 gikk tapt.</p>
2494
2495 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2496
2497 <hr/>
2498 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2499 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2500
2501 <p>Hei!</p>
2502
2503 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2504 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2505 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2506 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2507 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2508 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2509 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2510 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2511 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2512 plass de manglende journalene.</p>
2513
2514 </blockquote></p>
2515
2516
2517 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2518 <p><blockquote>
2519 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2520 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2521
2522 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2523 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2524 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2525 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2526 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2527
2528 <hr/>
2529
2530 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2531 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2532
2533 <p>Hei,</p>
2534
2535 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2536 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2537 </blockquote></p>
2538
2539 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2540 <p><blockquote>
2541 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2542 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2543
2544
2545 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2546 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2547 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2548 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2549 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2550 leveringfrekvens?</p>
2551
2552 <hr>
2553
2554 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2555 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2556
2557 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2558
2559 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2560
2561 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2562 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2563 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2564
2565 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2566 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2567 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2568 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2569 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2570
2571 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2572 </blockquote></p>
2573
2574 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2575 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2576 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2577 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2578
2579       </div>
2580       <div class="tags">
2581
2582
2583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2584
2585
2586       </div>
2587     </div>
2588     <div class="padding"></div>
2589
2590     <div class="entry">
2591       <div class="title">
2592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2593       </div>
2594       <div class="date">
2595          4th July 2012
2596       </div>
2597       <div class="body">
2598         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2599 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2600 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2601
2602 <p><blockquote>
2603 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2604 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2605 <br>To: Petter Reinholdtsen
2606 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2607    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2608 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2609
2610 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2611 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2612 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2613
2614 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2615 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2616 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2617 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2618 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2619 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2620 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2621 konsesjonen.</p>
2622
2623 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2624 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2625 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2626 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2627
2628 <p>Mvh</p>
2629
2630 <p>Arve Lindboe</p>
2631
2632 <p>rådgiver,
2633 <br>Medietilsynet</p>
2634 </blockquote></p>
2635
2636 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2637 krypteringen av Frikanalen.</p>
2638
2639       </div>
2640       <div class="tags">
2641
2642
2643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2644
2645
2646       </div>
2647     </div>
2648     <div class="padding"></div>
2649
2650     <div class="entry">
2651       <div class="title">
2652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
2653       </div>
2654       <div class="date">
2655          3rd July 2012
2656       </div>
2657       <div class="body">
2658         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2659 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2660 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2661 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
2662 forteller historien:</p>
2663
2664 <p><ul>
2665
2666 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
2667   sjokoladepåstander</a></li>
2668
2669 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
2670   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
2671
2672 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2673   det helse i hver bit?</a></li>
2674
2675 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
2676   før du starter som Xocai distributør</a></li>
2677
2678 </ul></p>
2679
2680 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2681 Streisand-effekten</p>
2682
2683       </div>
2684       <div class="tags">
2685
2686
2687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
2688
2689
2690       </div>
2691     </div>
2692     <div class="padding"></div>
2693
2694     <div class="entry">
2695       <div class="title">
2696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
2697       </div>
2698       <div class="date">
2699          2nd July 2012
2700       </div>
2701       <div class="body">
2702         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2703 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2704 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
2705 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
2706 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
2707 Bitfactorys
2708 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
2709 og Dinsides
2710 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
2711 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2712 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2713 2012:</p>
2714
2715 <p><table border="1">
2716 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
2717 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
2718 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
2719 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
2720 <table></p>
2721
2722 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2723 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2724 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
2725 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
2726 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2727 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2728 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2729 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
2730
2731 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2732 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2733 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
2734 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
2735 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2736 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2737 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2738 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2739 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2740 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2741 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
2742
2743       </div>
2744       <div class="tags">
2745
2746
2747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2748
2749
2750       </div>
2751     </div>
2752     <div class="padding"></div>
2753
2754     <div class="entry">
2755       <div class="title">
2756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2757       </div>
2758       <div class="date">
2759          1st July 2012
2760       </div>
2761       <div class="body">
2762         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2763 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2764 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2765 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2766 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2767 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2768 til å lansere en
2769 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2770 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2771 som er basert på Silverlight.</p>
2772
2773 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2774 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2775 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2776 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2777 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2778 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2779 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2780 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2781 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2782 langt.</p>
2783
2784 <p><blockquote>
2785
2786 <p>From: Petter Reinholdtsen
2787 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2788 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2789 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2790 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2791
2792 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2793 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2794 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2795 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2796 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2797 gratis.</p>
2798
2799 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2800
2801 <p><blockquote>
2802   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2803   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2804   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2805   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2806   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2807   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2808   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2809   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2810   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2811   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2812   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2813   vil gjelde fram til midten av 2010.
2814 </blockquote></p>
2815
2816 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2817 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2818 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2819 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2820 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2821
2822 <p>--
2823 <br>Vennlig hilsen
2824 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2825 </blockquote></p>
2826
2827 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2828 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2829
2830 <p><blockquote>
2831 <p>From: post (at) rikstv.no
2832 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2833 <br>To: Petter Reinholdtsen
2834 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2835
2836 <p>Takk for din henvendelse</p>
2837
2838 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2839 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2840 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2841 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2842
2843 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2844 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2845 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2846 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2847
2848 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2849 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2850
2851 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2852
2853 <p>Ha en fin dag.</p>
2854
2855 <p>Med vennlig hilsen
2856 <br>Thomas Eikeland
2857 <br>RiksTV AS
2858 <br>Kundeservice
2859 <br>Telefonnummer: 09595
2860 <br>www.rikstv.no</p>
2861 </blockquote></p>
2862
2863 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2864 fulgte opp med en ny epost:</p>
2865
2866 <p><blockquote>
2867 <p>From: Petter Reinholdtsen
2868 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2869 <br>To: post (at) rikstv.no
2870 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2871
2872 <p>[Thomas Eikeland]
2873 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2874
2875 <p>Takk for svaret.</p>
2876
2877 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2878 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2879 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2880 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2881 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2882
2883 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2884 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2885
2886 <ul>
2887
2888 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2889    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2890    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2891
2892 </ul>
2893
2894 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2895 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2896 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2897 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2898 <br>&gt;
2899 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2900 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2901
2902 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2903 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2904 etter 2010.</p>
2905
2906 <p>--
2907 <br>Vennlig hilsen
2908 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2909 </blockquote></p>
2910
2911 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2912
2913 <p><blockquote>
2914 <p>From: Arthur Garnes
2915 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2916 <br>To: Petter Reinholdtsen
2917 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2918
2919 <p>Hei,</p>
2920
2921 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2922 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2923
2924 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2925 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2926 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2927 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2928 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2929 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2930 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2931 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2932 kostnadene.</p>
2933
2934 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2935 kontakt.</p>
2936
2937 <p>Med vennlig hilsen
2938 <br>Arthur Garnes
2939 <br>Product Manager</p>
2940
2941 <p>Mobil:     +47 98234224
2942 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2943 <br>RiksTV AS
2944 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2945 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2946
2947 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2948
2949 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2950 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2951 it contains is confidential and intended only for the right
2952 addressee.</p>
2953 </blockquote></p>
2954
2955 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2956 opp.</p>
2957
2958       </div>
2959       <div class="tags">
2960
2961
2962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2963
2964
2965       </div>
2966     </div>
2967     <div class="padding"></div>
2968
2969     <div class="entry">
2970       <div class="title">
2971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
2972       </div>
2973       <div class="date">
2974         30th June 2012
2975       </div>
2976       <div class="body">
2977         <p>Tidligere leder av
2978 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
2979 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
2980 i media og
2981 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
2982 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
2983 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
2984 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
2985 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
2986 noen måneder etter at
2987 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
2988 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
2989
2990 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2991
2992 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
2993 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
2994 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
2995 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
2996 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
2997 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
2998
2999 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3000
3001 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3002 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3003 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3004 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3005 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3006 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3007 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3008 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3009 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3010 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3011 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3012 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3013 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3014 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3015 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3016 Windows.</p>
3017
3018 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3019
3020 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3021 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3022 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3023 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3024 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3025 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3026 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3027 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3028 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3029 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3030
3031 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3032
3033 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3034 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3035 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3036 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3037
3038 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3039
3040 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3041 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3042 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3043 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3044 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3045 flere år finansiert et prosjekt som heter
3046 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3047 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3048 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3049
3050 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3051 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3052
3053 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3054 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3055 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3056 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3057 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3058 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3059 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3060 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3061
3062       </div>
3063       <div class="tags">
3064
3065
3066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3067
3068
3069       </div>
3070     </div>
3071     <div class="padding"></div>
3072
3073     <div class="entry">
3074       <div class="title">
3075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3076       </div>
3077       <div class="date">
3078         29th June 2012
3079       </div>
3080       <div class="body">
3081         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3082 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3083 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3084 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3085 for hele teksten.</p>
3086
3087 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3088
3089 <p><blockquote>
3090 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3091
3092 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3093 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3094 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3095 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3096 hele offentlig sektor i
3097 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3098 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3099 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3100 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3101 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3102 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3103
3104 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3105 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3106 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3107 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3108 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3109 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3110 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3111 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3112 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3113 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3114 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3115 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3116 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3117 best.</p>
3118
3119 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3120 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3121
3122 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3123 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3124 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3125 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3126 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3127 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3128 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3129 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3130 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3131 </blockquote></p>
3132
3133 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3134 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3135 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3136 høringsuttalelser til høringen.</p>
3137
3138 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3139 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3140 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3141 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3142
3143
3144       </div>
3145       <div class="tags">
3146
3147
3148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3149
3150
3151       </div>
3152     </div>
3153     <div class="padding"></div>
3154
3155     <div class="entry">
3156       <div class="title">
3157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3158       </div>
3159       <div class="date">
3160         29th June 2012
3161       </div>
3162       <div class="body">
3163         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3164 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3165 (DSS) på
3166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3167 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3168 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3169
3170 <p><blockquote>
3171
3172 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3173 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3174 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3175 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3176 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3177
3178 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3179 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3180 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3181 vår avtale med Smartcom.</p>
3182
3183 <p>Vennlig hilsen</p>
3184
3185 <p>Mette Haga Nielsen
3186 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3187
3188 <p>Departementenes servicesenter</p>
3189
3190 <p>Informasjonsforvaltning
3191
3192 <p>Mobil 93 09 83 51
3193 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3194 </blockquote></p>
3195
3196 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3197 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3198 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3199 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3200 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3201
3202 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3203 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3204 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3205 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3206 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3207
3208       </div>
3209       <div class="tags">
3210
3211
3212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3213
3214
3215       </div>
3216     </div>
3217     <div class="padding"></div>
3218
3219     <div class="entry">
3220       <div class="title">
3221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3222       </div>
3223       <div class="date">
3224         28th June 2012
3225       </div>
3226       <div class="body">
3227         <p>Etter at NRK
3228 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3229 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3230 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3231 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3232 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3233 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3234 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3235 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3236 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3237 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3238 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3239 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3240 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3241 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3242 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3243 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3244 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3245 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3246 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3247
3248 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3249 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3250 MPEG-LA.</p>
3251
3252 <p><blockquote>
3253 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3254 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3255 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3256 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3257
3258 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3259 ask.</p>
3260
3261 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3262 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3263 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3264 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3265
3266 <p>The postal address is</p>
3267
3268 <p><blockquote>
3269   NRK
3270   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3271   <br>0340 Oslo
3272   <br>Norway
3273 </blockquote></p>
3274
3275 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3276
3277 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3278 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3279
3280 <p>--
3281 <br>Happy hacking
3282 <br>Petter Reinholdtsen
3283 </blockquote></p>
3284
3285 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3286
3287 <p><blockquote>
3288 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3289 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3290 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3291 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3292 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3293
3294 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3295
3296 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3297 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3298
3299 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3300 technology in your message below, as this technology is commonly used
3301 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3302 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3303 License.</p>
3304
3305 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3306 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3307 party offering such end products and video to End Users concludes the
3308 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3309 associated with the end products/video they offer.</p>
3310
3311 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3312 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3313 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3314 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3315 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3316 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3317 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3318
3319 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3320 License for your review.  You should receive the License document
3321 within the next few days.</p>
3322
3323 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3324 can be found under the "Licensees" header within the respective
3325 portion of our website.  For example, you may find our list of
3326 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3327 our website,
3328 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3329
3330 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3331 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3332 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3333 soon.</p>
3334
3335 <p>Best regards,</p>
3336
3337 <p>Ryan</p>
3338
3339 <p>Ryan M. Rodriguez
3340 <br>Licensing Associate
3341 <br>MPEG LA
3342 <br>5425 Wisconsin Avenue
3343 <br>Suite 801
3344 <br>Chevy Chase, MD 20815
3345 <br>U.S.A.
3346 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3347 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3348 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3349
3350 </blockquote></p>
3351
3352 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3353 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3354 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3355
3356 <p><blockquote>
3357
3358 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3359 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3360 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3361 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3362 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3363
3364 <p>[Ryan Rodriguez]
3365 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3366
3367 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3368
3369 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3370 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3371 <br>&gt; within the next few days.</p>
3372
3373 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3374 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3375 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3376 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3377 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3378
3379 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3380 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3381 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3382 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3383 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3384
3385 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3386
3387 <p>--
3388 <br>Happy hacking
3389 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3390 </blockquote></p>
3391
3392 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3393 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3394 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3395 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3396 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3397 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3398 min epost tidsnok.</p>
3399
3400 <p><blockquote>
3401
3402 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3403 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3404 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3405 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3406
3407 <p>Thank you for your message.</p>
3408
3409 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3410 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3411 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3412 mpegla.com)</p>
3413
3414 <p>Best regards,</p>
3415
3416 <p>Ryan</p>
3417
3418 <p>Ryan M. Rodriguez
3419 <br>Licensing Associate
3420 <br>MPEG LA</p>
3421
3422 </blockquote></p>
3423
3424 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3425 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3426 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3427
3428       </div>
3429       <div class="tags">
3430
3431
3432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3433
3434
3435       </div>
3436     </div>
3437     <div class="padding"></div>
3438
3439     <div class="entry">
3440       <div class="title">
3441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3442       </div>
3443       <div class="date">
3444         27th June 2012
3445       </div>
3446       <div class="body">
3447         <p>Den norske
3448 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3449 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3450 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3451 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3452 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3453 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3454 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3455 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3456 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3457 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3458 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3459 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3460 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3461 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3462 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3463 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3464 forespørsel.</p>
3465
3466 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3467 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3468 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3469 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3470 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3471 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3472 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3473 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3474 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3475 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3476 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3477 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3478 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3479 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3480 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3481 stor grad ikke skjer.</p>
3482
3483 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3484 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3485 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3486 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3487 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3488 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3489 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3490 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3491 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3492 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3493 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3494 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3495 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3496 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3497 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3498 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3499 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3500 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3501 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3502
3503 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3504 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3505 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3506 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3507 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3508 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3509 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3510 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3511
3512 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3513 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3514 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3515 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3516 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3517 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3518 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3519 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3520 trengs det programører. :)</p>
3521
3522 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3523 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3524 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3525 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3526 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3527
3528       </div>
3529       <div class="tags">
3530
3531
3532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3533
3534
3535       </div>
3536     </div>
3537     <div class="padding"></div>
3538
3539     <div class="entry">
3540       <div class="title">
3541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3542       </div>
3543       <div class="date">
3544         25th June 2012
3545       </div>
3546       <div class="body">
3547         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3549 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3550 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3551 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3552
3553 <p><blockquote>
3554
3555 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3556 avtaler</strong></p>
3557
3558 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3559 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3560 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3561 H.264».</p>
3562
3563 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3564 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3565 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3566 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3567 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3568 står følgende:</p>
3569
3570 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3571 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3572 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3573 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3574 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3575 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3576 til dato, partar eller liknande.»</p>
3577
3578 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3579 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3580
3581 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3582 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3583 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3584 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3585
3586 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3587
3588 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3589 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3590 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3591 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3592 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3593 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3594 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3595 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3596 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3597 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3598
3599 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3600 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3601 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3602 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3603 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3604 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3605 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3606 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3607 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3608
3609 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3610 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3611 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3612 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3613
3614 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3615 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3616 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3617 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3618 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3619
3620 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3621 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3622 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3623 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3624 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3625 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3626
3627 <p>Med hilsen
3628 <br>Dokumentarkivet i NRK
3629 <br>v/ Elin Brandsrud
3630 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3631 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3632 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3633
3634 </blockquote></p>
3635
3636 <p>Svaret kom
3637 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3638 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3639 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3640 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3641 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3642 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3643 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3644 MPEG-LA eller ikke...</p>
3645
3646 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3647 sendte meg til postjournalen for
3648 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3649 og
3650 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3651 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3652 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3653 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3654 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3655 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3656 Sourcing Service, også omtalt på
3657 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3658 Tenders</a> og
3659 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3660 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3661 forespørsel.</p>
3662
3663 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3664 miljøet rundt
3665 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3666 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3667 MPEG-LA er
3668 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3669 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3670 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3671 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3672 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3673
3674       </div>
3675       <div class="tags">
3676
3677
3678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3679
3680
3681       </div>
3682     </div>
3683     <div class="padding"></div>
3684
3685     <div class="entry">
3686       <div class="title">
3687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
3688       </div>
3689       <div class="date">
3690         23rd June 2012
3691       </div>
3692       <div class="body">
3693         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3694 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3695 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3696 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3697 De siste dagene har
3698 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
3699 (16. juni),
3700 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
3701 Utenriks</a> (11. juni),
3702 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
3703 Reise</a> (22. juni),
3704 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
3705 (22. juni) og
3706 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
3707 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3708 en kopi av den Østeriske
3709 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
3710 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
3711 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
3712 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
3713 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3714 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
3715 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
3716
3717 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3718 Norges del er hus i en by beskyttet i
3719 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
3720 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
3721 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3722 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
3723 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
3724 åndsverkloven.</p>
3725
3726 <p>Hallstatt står på
3727 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
3728 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
3729 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3730 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3731 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3732 vil.</p>
3733
3734       </div>
3735       <div class="tags">
3736
3737
3738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3739
3740
3741       </div>
3742     </div>
3743     <div class="padding"></div>
3744
3745     <div class="entry">
3746       <div class="title">
3747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3748       </div>
3749       <div class="date">
3750         21st June 2012
3751       </div>
3752       <div class="body">
3753         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3754 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3755 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3756 fri og åpen standard</a> i henhold til
3757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3758 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3759 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3760 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3761 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3762 nødvendig, så har store aktører som
3763 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3764 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3765 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3766 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3767 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3768 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3769 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3770 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3771 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3772
3773 <p><blockquote>
3774
3775 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3776 <br>From: Petter Reinholdtsen
3777 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3778 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3779
3780 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3781 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3782 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3783 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3784
3785 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3786 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3787 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3788 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3789 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3790 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3791 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3792
3793 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3794 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3795 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3796
3797 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3798 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3799 &gt;:</p>
3800
3801 <p><blockquote>
3802
3803   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3804   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3805   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3806   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3807   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3808   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3809   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3810   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3811   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3812   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3813   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3814
3815 </blockquote></p>
3816
3817 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3818 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3819
3820 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3821 følgende klausul i følge &lt;URL:
3822 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3823 &gt;:</p>
3824
3825 <p><blockquote>
3826
3827   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3828   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3829   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3830   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3831   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3832   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3833   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3834   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3835   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3836   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3837   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3838 </blockquote></p>
3839
3840 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3841 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3842 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3843 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3844
3845 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3846 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3847 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3848 </blockquote></p>
3849
3850 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3851 her.</p>
3852
3853       </div>
3854       <div class="tags">
3855
3856
3857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3858
3859
3860       </div>
3861     </div>
3862     <div class="padding"></div>
3863
3864     <div class="entry">
3865       <div class="title">
3866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
3867       </div>
3868       <div class="date">
3869         19th June 2012
3870       </div>
3871       <div class="body">
3872         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
3873 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
3874 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
3875 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
3876 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
3877 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
3878 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3879 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
3880 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
3881 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
3882 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
3883 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
3884 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
3885 artikkel om at selgerne av
3886 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
3887 Sorgenfri</a> i Trondheim også
3888 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
3889 utenlandske selgere</a>.</p>
3890
3891 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3892 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3893 referanser om temaet, fant jeg et
3894 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
3895 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
3896 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
3897 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
3898 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3899 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
3900 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3901 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3902 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3903 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3904 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3905 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3906 Norge ekskluderes.</p>
3907
3908 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3909 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3910 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
3911 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3912 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
3913
3914       </div>
3915       <div class="tags">
3916
3917
3918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3919
3920
3921       </div>
3922     </div>
3923     <div class="padding"></div>
3924
3925     <div class="entry">
3926       <div class="title">
3927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3928       </div>
3929       <div class="date">
3930         15th June 2012
3931       </div>
3932       <div class="body">
3933         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3934 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3935 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3936 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3937 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3938 lager en
3939 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3940 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3941 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3942 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3943 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3944 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3945 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3946 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3947
3948 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3949 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3950 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3951 Doffin</a> følgende:</p>
3952
3953 <p><blockquote>
3954
3955 <p>Opphavsrett mv</p>
3956
3957 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3958 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3959 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3960 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3961 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3962
3963 </blockquote></p>
3964
3965 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3966 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3967 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3968 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3969 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3970 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3971 informasjonen allerede er publisert.</p>
3972
3973       </div>
3974       <div class="tags">
3975
3976
3977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3978
3979
3980       </div>
3981     </div>
3982     <div class="padding"></div>
3983
3984     <div class="entry">
3985       <div class="title">
3986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3987       </div>
3988       <div class="date">
3989         10th June 2012
3990       </div>
3991       <div class="body">
3992         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3993 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3994 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3995 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3996 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3997 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3998 etater.</p>
3999
4000 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4001 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4002 opp</a> ved hjelp av
4003 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4004 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4005 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4006
4007 <p><table border="1">
4008 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4009 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4010 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4011 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4012 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4013 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4014 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4015 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4016 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4017 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4018 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4019 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4020 </table></p>
4021
4022 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4023 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4024 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4025 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4026 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4027 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4028 dag beregnet fra
4029 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4030 Scraperwiki-database</a>:</p>
4031
4032 <p><table border="1">
4033
4034 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4035 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4036 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4037 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4038 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4039 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4040 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4041 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4042 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4043 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4044 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4045 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4046 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4047 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4048 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4049
4050 </table></p>
4051
4052 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4053 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4054 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4055 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4056
4057 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4058 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4059 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4060 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4061
4062       </div>
4063       <div class="tags">
4064
4065
4066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4067
4068
4069       </div>
4070     </div>
4071     <div class="padding"></div>
4072
4073     <div class="entry">
4074       <div class="title">
4075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4076       </div>
4077       <div class="date">
4078          2nd June 2012
4079       </div>
4080       <div class="body">
4081         <p>Jeg oppdaget nylig en
4082 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4083 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4084 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4085 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4086 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4087
4088 <p><blockquote>
4089
4090 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4091 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4092
4093 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4094 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4095 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4096 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4097 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4098 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4099 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4100 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4101 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4102 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4103 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4104 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4105 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4106 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4107 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4108 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4109 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4110 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4111 forvaltningslovens krav.</p>
4112
4113 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4114 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4115 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4116 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4117 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4118
4119 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4120
4121 </blockquote></p>
4122
4123 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4124 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4125
4126       </div>
4127       <div class="tags">
4128
4129
4130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4131
4132
4133       </div>
4134     </div>
4135     <div class="padding"></div>
4136
4137     <div class="entry">
4138       <div class="title">
4139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4140       </div>
4141       <div class="date">
4142          1st June 2012
4143       </div>
4144       <div class="body">
4145         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4146 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4147 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4148 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4149 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4150 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4151 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4152
4153 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4154 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4155 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4156 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4157 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4158 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4159 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4160 det).</p>
4161
4162 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4163 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4164 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4165 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4166 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4167 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4168 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4169
4170 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4171 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4172 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4173 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4174 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4175 med får en kopi.</p>
4176
4177       </div>
4178       <div class="tags">
4179
4180
4181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4182
4183
4184       </div>
4185     </div>
4186     <div class="padding"></div>
4187
4188     <div class="entry">
4189       <div class="title">
4190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4191       </div>
4192       <div class="date">
4193         31st May 2012
4194       </div>
4195       <div class="body">
4196         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4197 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4198 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4199 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4200 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4201 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4202 dag.</p>
4203
4204 <dl>
4205
4206 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4207
4208 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4209 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4210 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4211 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4212 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4213 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4214 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4215 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4216 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4217 området 10-35, og jeg har startet på
4218 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4219 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4220
4221 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4222
4223 <dd>I fjor lanserte
4224 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4225 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4226 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4227 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4228 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4229 kan hentes ut ved hjelp av et
4230 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4231 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4232 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4233 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4234
4235
4236
4237 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4238
4239 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4240 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4241 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4242 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4243 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4244 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4245
4246 <dt>bensinpris.net</dt>
4247
4248 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4249 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4250 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4251 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4252 tiden.</dd>
4253
4254 </dl>
4255
4256 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4257 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4258 inn driftstoffpriser hver måned og
4259 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4260 PDF-format</a>.</p>
4261
4262 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4263 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4264 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4265 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4266 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4267 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4268 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4269 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4270 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4271 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4272 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4273 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4274
4275 <table>
4276
4277 <tr>
4278 <th>Tjeneste</th>
4279 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4280 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4281 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4282 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4283 <th>Publisert alle priser</th>
4284 <th>Publisert database</th>
4285 <th>Lands-dekkende</th>
4286 </tr>
4287
4288 <tr>
4289 <td>Dinside</td>
4290 <td>(ja)</td>
4291 <td>nei</td>
4292 <td>nei</td>
4293 <td>nei</td>
4294 <td>ja</td>
4295 <td>(ja)</td>
4296 <td>ja</td>
4297 </tr>
4298
4299 <tr>
4300 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4301 <td>nei</td>
4302 <td>ja</td>
4303 <td>(ja)</td>
4304 <td>(ja)</td>
4305 <td>nei</td>
4306 <td>nei</td>
4307 <td>ja</td>
4308 </tr>
4309
4310 <tr>
4311 <td>drivstoffpriser.no</td>
4312 <td>ja</td>
4313 <td>ja</td>
4314 <td>nei</td>
4315 <td>nei</td>
4316 <td>nei</td>
4317 <td>nei</td>
4318 <td>ja</td>
4319 </tr>
4320
4321 <tr>
4322 <td>bensinpris.net</td>
4323 <td>ja</td>
4324 <td>nei</td>
4325 <td>nei</td>
4326 <td>nei</td>
4327 <td>nei</td>
4328 <td>nei</td>
4329 <td>nei</td>
4330 </tr>
4331
4332 </table>
4333
4334 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4335 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4336 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4337 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4338 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4339 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4340 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4341
4342 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4343 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4344 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4345 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4346
4347       </div>
4348       <div class="tags">
4349
4350
4351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4352
4353
4354       </div>
4355     </div>
4356     <div class="padding"></div>
4357
4358     <div class="entry">
4359       <div class="title">
4360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4361       </div>
4362       <div class="date">
4363         30th May 2012
4364       </div>
4365       <div class="body">
4366         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4367 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4368 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4369 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4370 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4371 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4372 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4373 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4374 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4375 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4376 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4377 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4378 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4379 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4380 titt på
4381 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4382 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4383 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4384 bensinprisene i Norge
4385 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4386 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4387 bensinstasjoner.</p>
4388
4389 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4390 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4391 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4392 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4393 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4394 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4395 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4396 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4397 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4398
4399       </div>
4400       <div class="tags">
4401
4402
4403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4404
4405
4406       </div>
4407     </div>
4408     <div class="padding"></div>
4409
4410     <div class="entry">
4411       <div class="title">
4412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4413       </div>
4414       <div class="date">
4415         28th May 2012
4416       </div>
4417       <div class="body">
4418         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4419 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4420 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4421 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4422 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4423 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4424 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4425 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4426 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4427 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4428 API-dokumentasjon.</p>
4429
4430 <p>Utrolig nok er det i følge
4431 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4432 Næringsliv</a> og
4433 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4434 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4435 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4436 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4437 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4438 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4439 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4440 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4441 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4442
4443 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4444 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4445 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4446 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4447 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4448 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4449 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4450
4451 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4452
4453 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4454
4455 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4456 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4457 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4458 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4459 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4460 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4461 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4462 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4463 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4464
4465 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4466
4467 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4468
4469 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4470 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4471 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4472 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4473 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4474 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4475
4476 <p><pre>
4477 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4478 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4479 &lt;STASJON&gt;
4480 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4481 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4482 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4483 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4484 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4485 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4486 &lt;/STASJON&gt;
4487 &lt;STASJON&gt;
4488 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4489 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4490 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4491 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4492 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4493 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4494 &lt;/STASJON&gt;
4495 [...]
4496 &lt;STASJON&gt;
4497 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4498 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4499 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4500 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4501 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4502 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4503 &lt;/STASJON&gt;
4504 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4505 </pre></p>
4506
4507 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4508
4509 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4510
4511 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4512 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4513 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4514 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4515 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4516 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4517 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4518 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4519
4520 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4521
4522 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4523
4524 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4525 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4526 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4527 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4528 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4529 det skal hentes ut informasjon.</p>
4530
4531 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4532 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4533 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4534
4535 <p><table>
4536 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4537 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4538 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4539 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4540 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4541 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4542 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4543 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4544 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4545 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4546 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4547 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4548 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4549 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4550 </table></p>
4551
4552 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4553 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4554 disel.</p>
4555
4556 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4557
4558 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4559
4560 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4561 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4562 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4563 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4564
4565 <p><b>AllePriser</b></p>
4566
4567 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4568
4569 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4570 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4571 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4572 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4573 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4574
4575       </div>
4576       <div class="tags">
4577
4578
4579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4580
4581
4582       </div>
4583     </div>
4584     <div class="padding"></div>
4585
4586     <div class="entry">
4587       <div class="title">
4588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4589       </div>
4590       <div class="date">
4591         21st May 2012
4592       </div>
4593       <div class="body">
4594         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4595 standardkatalog v3.1 blitt
4596 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4597 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4598 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4599 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4600 er
4601 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4602 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4603 med sin blinde kone blant annet
4604 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4605 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4606
4607 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4608 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4609 grunnlag:</p>
4610
4611 <p><blockquote>
4612 <p>Bruk av fri programvare
4613
4614 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4615 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4616 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4617 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4618 universelt utformet."</p>
4619
4620 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4621 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4622 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4623 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4624 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4625 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4626
4627 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4628 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4629 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4630 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4631 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4632 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4633 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4634 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4635 programvareleverandør/produsent.</p>
4636
4637 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4638 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4639 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4640
4641 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4642 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4643 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4644 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4645 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4646 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4647 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4648
4649 </blockquote></p>
4650
4651 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4652 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4653 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4654 fungerer fint også for blinde.</p>
4655
4656 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4657 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4658 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4659 utmerket for blinde.</p>
4660
4661       </div>
4662       <div class="tags">
4663
4664
4665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4666
4667
4668       </div>
4669     </div>
4670     <div class="padding"></div>
4671
4672     <div class="entry">
4673       <div class="title">
4674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
4675       </div>
4676       <div class="date">
4677         20th May 2012
4678       </div>
4679       <div class="body">
4680         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
4681 musiker og mannen bak
4682 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
4683 i Rosegarden</a>
4684 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
4685 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4686 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
4687 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4688 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4689 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
4690
4691 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4692
4693 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
4694 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4695 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4696 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
4697 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
4698 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4699 musikkundervisning.</p>
4700
4701 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4702 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
4703
4704 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4705 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4706 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4707 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
4708 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4709 dette operativsystemet.</p>
4710
4711 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4712
4713 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4714 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4715 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4716 Skolelinuxprosjektet.</p>
4717
4718 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4719
4720 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4721 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
4722 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4723 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4724 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
4725
4726 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4727
4728 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4729 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
4730 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
4731
4732 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4733 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
4734 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
4735 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
4736 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
4737 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4738 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
4739 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4740 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4741 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4742 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4743 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
4744
4745 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4746 fullført en ønsket oppgave.</p>
4747
4748 <p>Eksempel:</p>
4749
4750 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4751 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4752 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4753 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4754 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4755 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
4756
4757 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4758 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
4759 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
4760
4761 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
4762 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
4763 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
4764
4765 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
4766 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4767 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4768 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4769 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
4770 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4771 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4772 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4773
4774 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4775
4776 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4777 k3b, openttd og libreoffice.
4778
4779 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4780 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4781
4782 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4783 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4784 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4785 alternativer.
4786
4787       </div>
4788       <div class="tags">
4789
4790
4791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4792
4793
4794       </div>
4795     </div>
4796     <div class="padding"></div>
4797
4798     <div class="entry">
4799       <div class="title">
4800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4801       </div>
4802       <div class="date">
4803         15th May 2012
4804       </div>
4805       <div class="body">
4806         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4807 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4808 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4809 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4810 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4811 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4812 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4813 = uinteressant"</a>.</p>
4814
4815 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4816 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4817 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4818 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4819 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4820
4821 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4822 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4823 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4824 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4825 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4826 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4827 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4828 har i dag fokus på Linux.</p>
4829
4830       </div>
4831       <div class="tags">
4832
4833
4834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4835
4836
4837       </div>
4838     </div>
4839     <div class="padding"></div>
4840
4841     <div class="entry">
4842       <div class="title">
4843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
4844       </div>
4845       <div class="date">
4846         11th May 2012
4847       </div>
4848       <div class="body">
4849         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
4850 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
4851 jeg hadde noen kommentarer til
4852 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
4853 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
4854 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4855 sitater i
4856 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
4857 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
4858
4859 <p><blockquote>
4860 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
4861
4862 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4863 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
4864 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
4865 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4866 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
4867
4868 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4869 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4870 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4871 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4872 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
4873 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4874 tillatelse fra det offentlige.</p>
4875
4876 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4877 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4878 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4879 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4880 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4881 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4882 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4883 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4884 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
4885 </blockquote></p>
4886
4887       </div>
4888       <div class="tags">
4889
4890
4891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4892
4893
4894       </div>
4895     </div>
4896     <div class="padding"></div>
4897
4898     <div class="entry">
4899       <div class="title">
4900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4901       </div>
4902       <div class="date">
4903         27th April 2012
4904       </div>
4905       <div class="body">
4906         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4907 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4908 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4909 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4910 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4911 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4912 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4913 sider med innspill</a>.</p>
4914
4915       </div>
4916       <div class="tags">
4917
4918
4919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4920
4921
4922       </div>
4923     </div>
4924     <div class="padding"></div>
4925
4926     <div class="entry">
4927       <div class="title">
4928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4929       </div>
4930       <div class="date">
4931         22nd April 2012
4932       </div>
4933       <div class="body">
4934         <p>I
4935 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4936 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4937 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4938 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4939 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4940 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4941
4942 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4943 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4944 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4945 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4946 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4947 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4948 git</a>.</p>
4949
4950 <p>På
4951 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4952 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4953 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4954 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4955 til å ta en sniktitt.</p>
4956
4957       </div>
4958       <div class="tags">
4959
4960
4961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4962
4963
4964       </div>
4965     </div>
4966     <div class="padding"></div>
4967
4968     <div class="entry">
4969       <div class="title">
4970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
4971       </div>
4972       <div class="date">
4973         15th April 2012
4974       </div>
4975       <div class="body">
4976         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4977 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
4978 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4979 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
4980 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
4981
4982 <p><blockquote>
4983
4984 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4985 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4986 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4987 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4988 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4989 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4990 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
4991
4992 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4993 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4994 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4995 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4996 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4997 er:</p>
4998
4999 <ul>
5000 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5001 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5002 </ul>
5003
5004 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5005 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5006 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5007 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5008 dialog med informantene.</p>
5009
5010 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5011 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5012 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5013 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5014 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5015 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5016 OpenOffice.org.</p>
5017
5018 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5019 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5020 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5021 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5022 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5023 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5024 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5025 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5026 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5027 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5028 formater.</p>
5029
5030 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5031 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5032 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5033 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5034 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5035 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5036 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5037 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5038 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5039 </blockquote></p>
5040
5041 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5042 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5043 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5044 til DUO...</p>
5045
5046
5047       </div>
5048       <div class="tags">
5049
5050
5051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5052
5053
5054       </div>
5055     </div>
5056     <div class="padding"></div>
5057
5058     <div class="entry">
5059       <div class="title">
5060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5061       </div>
5062       <div class="date">
5063         13th April 2012
5064       </div>
5065       <div class="body">
5066         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5067 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5068 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5069 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5070 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5071
5072       </div>
5073       <div class="tags">
5074
5075
5076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5077
5078
5079       </div>
5080     </div>
5081     <div class="padding"></div>
5082
5083     <div class="entry">
5084       <div class="title">
5085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5086       </div>
5087       <div class="date">
5088         30th March 2012
5089       </div>
5090       <div class="body">
5091         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5092 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5093 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5094 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5095 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5096 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5097 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5098 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5099 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5100 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5101 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5102 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5103
5104 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5105 FiksGataMi.</p>
5106
5107       </div>
5108       <div class="tags">
5109
5110
5111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5112
5113
5114       </div>
5115     </div>
5116     <div class="padding"></div>
5117
5118     <div class="entry">
5119       <div class="title">
5120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5121       </div>
5122       <div class="date">
5123         30th March 2012
5124       </div>
5125       <div class="body">
5126         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5127 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5128 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5129
5130 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5131 landsgjennomsnittet</strong></p>
5132
5133 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5134
5135 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5136 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5137 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5138 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5139 dårligere enn snittet i landet.</p>
5140
5141 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5142 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5143 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5144 Nord-Odal:</p>
5145
5146 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5147 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5148 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5149 pengene."</blockquote></p>
5150
5151 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5152 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5153 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5154 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5155 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5156 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5157 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5158 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5159
5160 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5161
5162 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5163 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5164 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5165 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5166 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5167 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5168 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5169 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5170
5171 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5172 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5173 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5174 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5175 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5176 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5177 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5178 Norge og verden.</p>
5179
5180 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5181
5182 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5183 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5184
5185 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5186
5187 <p>Knut Yrvin</p>
5188
5189 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5190
5191 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5192 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5193
5194 <p><strong>Referanser</strong></p>
5195
5196 <p><ul>
5197
5198  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5199  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5200  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5201  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5202  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5203  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5204  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5205
5206 </ul></p>
5207
5208       </div>
5209       <div class="tags">
5210
5211
5212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5213
5214
5215       </div>
5216     </div>
5217     <div class="padding"></div>
5218
5219     <div class="entry">
5220       <div class="title">
5221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5222       </div>
5223       <div class="date">
5224         28th March 2012
5225       </div>
5226       <div class="body">
5227         <p>I serien med intervjuer av folk i
5228 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5229 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5230 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5231
5232 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5233
5234 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5235 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5236 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5237 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5238
5239 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5240 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5241 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5242 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5243 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5244 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5245 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5246 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5247
5248 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5249 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5250
5251 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5252 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5253 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5254 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5255 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5256 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5257 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5258 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5259 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5260 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5261 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5262 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5263 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5264 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5265 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5266 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5267 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5268 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5269 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5270 logistikkproblemer.</p>
5271
5272 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5273
5274 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5275 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5276 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5277 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5278 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5279 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5280 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5281 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5282 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5283 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5284 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5285 samarbeid med andre.
5286
5287 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5288 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5289 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5290
5291 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5292
5293 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5294 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5295 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5296 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5297 dette for enhver pris.</p>
5298
5299 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5300 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5301 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5302 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5303 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5304 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5305 sliter med uansett OS.</p>
5306
5307 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5308 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5309 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5310 skrivere og annen daglig drift.</p>
5311
5312 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5313 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5314 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5315 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5316 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5317 mer som krydder å regne.</p>
5318
5319 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5320 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5321 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5322 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5323 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5324 en jungel å bevege seg i.</p>
5325
5326 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5327 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5328 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5329 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5330 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5331 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5332 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5333 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5334 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5335 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5336
5337 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5338
5339 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5340 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5341 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5342 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5343 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5344 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5345 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5346 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5347 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5348 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5349 Bill G sine produkter.
5350
5351 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5352 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5353
5354 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5355 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5356 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5357 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5358 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5359 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5360 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5361 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5362 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5363
5364       </div>
5365       <div class="tags">
5366
5367
5368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5369
5370
5371       </div>
5372     </div>
5373     <div class="padding"></div>
5374
5375     <div class="entry">
5376       <div class="title">
5377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5378       </div>
5379       <div class="date">
5380         27th March 2012
5381       </div>
5382       <div class="body">
5383         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5384 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5385 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5386
5387 <p><blockquote>
5388 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5389 større hest”
5390 </blockquote></p>
5391
5392 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5393 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5394 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5395 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5396 men raskere hester.</p>
5397
5398 <p>I følge
5399 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5400 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5401 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5402 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5403 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5404 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5405 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5406
5407 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5408 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5409 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5410
5411       </div>
5412       <div class="tags">
5413
5414
5415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5416
5417
5418       </div>
5419     </div>
5420     <div class="padding"></div>
5421
5422     <div class="entry">
5423       <div class="title">
5424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5425       </div>
5426       <div class="date">
5427         19th March 2012
5428       </div>
5429       <div class="body">
5430         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5431 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5432 Et eksempel er
5433 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5434 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5435 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5436 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5437 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5438 2011</a>, som bruker informasjon fra
5439 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5440 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5441 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5442 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5443 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5444 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5445 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5446
5447 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5448 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5449 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5450 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5451 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5452
5453 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5454 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5455 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5456 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5457 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5458 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5459 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5460 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5461
5462 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5463 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5464 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5465
5466 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5467 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5468 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5469 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5470
5471 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5472 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5473
5474       </div>
5475       <div class="tags">
5476
5477
5478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5479
5480
5481       </div>
5482     </div>
5483     <div class="padding"></div>
5484
5485     <div class="entry">
5486       <div class="title">
5487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5488       </div>
5489       <div class="date">
5490         13th March 2012
5491       </div>
5492       <div class="body">
5493         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5494 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5495 er tilgjengelige allerede og
5496 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5497 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5498 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5499 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5500 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5501 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5502 likevel.</p>
5503
5504       </div>
5505       <div class="tags">
5506
5507
5508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5509
5510
5511       </div>
5512     </div>
5513     <div class="padding"></div>
5514
5515     <div class="entry">
5516       <div class="title">
5517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5518       </div>
5519       <div class="date">
5520         12th March 2012
5521       </div>
5522       <div class="body">
5523         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5524 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5525 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5526 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5527 styremedlem i foreningen
5528 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5529 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5530 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5531 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5532 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5533 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5534 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5535 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5536 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5537 veien.</p>
5538
5539 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5540
5541 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5542 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5543 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5544 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5545 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5546 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5547 slutten.</p>
5548
5549 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5550
5551 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5552 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5553 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5554 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5555 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5556 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5557 admin-siden).</p>
5558
5559 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5560
5561 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5562 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5563 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5564 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5565 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5566 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5567
5568 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5569
5570 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5571 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5572 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5573 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5574 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5575 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5576 sette slike krav til leverandørene.</p>
5577
5578 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5579
5580 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5581 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5582 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5583 alle programarkivene som finnes.</p>
5584
5585 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5586 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5587
5588 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5589 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5590 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5591 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5592 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5593 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5594 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5595 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5596 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5597 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5598 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5599 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5600 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5601 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5602 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5603 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5604 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5605 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5606
5607       </div>
5608       <div class="tags">
5609
5610
5611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5612
5613
5614       </div>
5615     </div>
5616     <div class="padding"></div>
5617
5618     <div class="entry">
5619       <div class="title">
5620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5621       </div>
5622       <div class="date">
5623          5th March 2012
5624       </div>
5625       <div class="body">
5626         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5627 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5628 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5629 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5630 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5631 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5632 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5633 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5634 for folkene i Hamar kommune!</p>
5635
5636 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
5637 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
5638
5639 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5640 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
5641
5642 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5643 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5644 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
5645 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5646 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
5647
5648       </div>
5649       <div class="tags">
5650
5651
5652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5653
5654
5655       </div>
5656     </div>
5657     <div class="padding"></div>
5658
5659     <div class="entry">
5660       <div class="title">
5661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
5662       </div>
5663       <div class="date">
5664          2nd March 2012
5665       </div>
5666       <div class="body">
5667         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5668 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
5669 overraske over at den så ut til å kjøre
5670 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
5671 Professional</a>.</p>
5672
5673 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
5674
5675 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5676 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5677 I følge Wikipedia og
5678 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
5679 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
5680 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5681 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
5682
5683 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5684 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
5685 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
5686
5687       </div>
5688       <div class="tags">
5689
5690
5691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
5692
5693
5694       </div>
5695     </div>
5696     <div class="padding"></div>
5697
5698     <div class="entry">
5699       <div class="title">
5700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
5701       </div>
5702       <div class="date">
5703         27th February 2012
5704       </div>
5705       <div class="body">
5706         <p>I serien med intervjuer av folk i
5707 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
5708 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5709 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5710 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
5711
5712 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5713
5714 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
5715 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5716 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
5717
5718 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5719
5720 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5721 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5722 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5723 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
5724
5725 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
5726 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5727
5728 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5729 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
5730
5731 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5732
5733 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5734 løsninger.</p>
5735
5736 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5737 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5738
5739 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
5740 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5741 under dette.</p>
5742
5743       </div>
5744       <div class="tags">
5745
5746
5747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5748
5749
5750       </div>
5751     </div>
5752     <div class="padding"></div>
5753
5754     <div class="entry">
5755       <div class="title">
5756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
5757       </div>
5758       <div class="date">
5759         21st February 2012
5760       </div>
5761       <div class="body">
5762         <p>I serien med intervjuer av folk i
5763 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
5764 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5765 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5766 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
5767
5768 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5769
5770 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5771 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5772 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5773 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5774 på like vilkår.  Nå er det
5775 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
5776 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5777 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
5778
5779 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5780
5781 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
5782 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5783 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5784 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5785 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5786 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
5787 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
5788 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5789 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
5790
5791 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5792 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5793 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5794 en periode på 5-6 år.</p>
5795
5796 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5797 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5798 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5799 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5800 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5801 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5802 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5803 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5804 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5805 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
5806
5807 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5808
5809 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
5810 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5811 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5812 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
5813
5814 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5815 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5816 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
5817 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5818 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5819 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
5820 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5821 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
5822
5823 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5824 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5825 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5826 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
5827 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
5828 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5829 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
5830 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5831 PC-er.</p>
5832
5833 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5834
5835 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5836 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5837 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5838 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5839 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5840 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
5841 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5842 Foundation.</p>
5843
5844 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5845 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5846 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5847 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5848 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5849 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5850 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5851 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
5852
5853 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5854 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5855 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5856 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5857 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5858 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5859 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
5860 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
5861
5862 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5863 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5864 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5865 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5866 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5867 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5868 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
5869 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
5870 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5871 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
5872
5873 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5874
5875 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5876 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5877 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
5878 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5879 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5880 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
5881
5882 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5883 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5884
5885 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5886 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5887 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5888 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5889 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5890 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5891 støttetjenester.</p>
5892
5893 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5894 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5895 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5896 selges til kommuner.</p>
5897
5898       </div>
5899       <div class="tags">
5900
5901
5902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5903
5904
5905       </div>
5906     </div>
5907     <div class="padding"></div>
5908
5909     <div class="entry">
5910       <div class="title">
5911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
5912       </div>
5913       <div class="date">
5914         18th February 2012
5915       </div>
5916       <div class="body">
5917         <p>I serien med intervjuer av folk i
5918 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
5919 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5920 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5921 Skolen</a>.</p>
5922
5923 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5924
5925 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5926 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5927 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
5928
5929 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5930
5931 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
5932 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5933 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5934 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5935 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5936 familien.</p>
5937
5938 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5939
5940 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5941 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5942 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5943 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5944 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
5945
5946 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5947
5948 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5949 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
5950 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5951 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
5952
5953 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5954
5955 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5956 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5957 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
5958 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5959 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5960 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5961 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5962 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
5963
5964 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5965 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5966
5967 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5968 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
5969 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5970 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5971 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
5972 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5973 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5974 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
5975 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5976 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
5977
5978       </div>
5979       <div class="tags">
5980
5981
5982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5983
5984
5985       </div>
5986     </div>
5987     <div class="padding"></div>
5988
5989     <div class="entry">
5990       <div class="title">
5991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
5992       </div>
5993       <div class="date">
5994          7th February 2012
5995       </div>
5996       <div class="body">
5997         <p>I serien med intervjuer av folk i
5998 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
5999 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6000
6001 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6002
6003 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6004 mere.</p>
6005
6006 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6007
6008 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6009 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6010 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6011 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6012
6013 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6014 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6015 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6016 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6017 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6018 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6019
6020 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6021
6022 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6023 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6024 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6025 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6026 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6027
6028 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6029
6030 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6031 versjoner.</p>
6032
6033 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6034 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6035 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6036 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6037 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6038 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6039 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6040
6041 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6042
6043 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6044 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6045 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6046
6047 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6048 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6049 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6050 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6051 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6052 også.</p>
6053
6054 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6055 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6056
6057 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6058 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6059 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6060 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6061 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6062 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6063 bruker.</p>
6064
6065 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6066 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6067 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6068 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6069 vil ha det.</p>
6070
6071       </div>
6072       <div class="tags">
6073
6074
6075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6076
6077
6078       </div>
6079     </div>
6080     <div class="padding"></div>
6081
6082     <div class="entry">
6083       <div class="title">
6084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6085       </div>
6086       <div class="date">
6087         26th January 2012
6088       </div>
6089       <div class="body">
6090         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6091 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6092 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6093
6094 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6095 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6096 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6097 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6098 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6099 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6100
6101 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6102 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6103 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6104 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6105
6106 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6108 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6109 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6110 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6111 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6113 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6115 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6117 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6118 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6119 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6120 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6121 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6123 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6124 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6125 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6126 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6127 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6128
6129       </div>
6130       <div class="tags">
6131
6132
6133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6134
6135
6136       </div>
6137     </div>
6138     <div class="padding"></div>
6139
6140     <div class="entry">
6141       <div class="title">
6142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6143       </div>
6144       <div class="date">
6145         18th January 2012
6146       </div>
6147       <div class="body">
6148         <p>I serien med intervjuer av folk i
6149 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6150 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6151 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6152 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6153 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6154
6155 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6156
6157 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6158 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6159 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6160 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6161 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6162 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6163 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6164 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6165 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6166 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6167
6168 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6169
6170 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6171 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6172 dette ble levert.</p>
6173
6174 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6175
6176 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6177 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6178 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6179 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6180 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6181
6182 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6183 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6184 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6185 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6186 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6187 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6188 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6189
6190 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6191 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6192 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6193 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6194 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6195 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6196 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6197
6198 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6199 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6200 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6201 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6202 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6203 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6204 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6205 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6206 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6207 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6208 nå.</p>
6209
6210 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6211 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6212 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6213 oss.</p>
6214
6215 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6216 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6217 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6218 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6219
6220 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6221
6222 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6223 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6224 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6225 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6226 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6227 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6228
6229 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6230 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6231 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6232 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6233 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6234 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6235 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6236 på hvilket OS man bruker.</p>
6237
6238 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6239 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6240
6241 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6242
6243 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6244 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6245 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6246 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6247 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6248
6249 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6250 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6251
6252 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6253 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6254 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6255 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6256 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6257 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6258 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6259 hjemme.</p>
6260
6261       </div>
6262       <div class="tags">
6263
6264
6265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6266
6267
6268       </div>
6269     </div>
6270     <div class="padding"></div>
6271
6272     <div class="entry">
6273       <div class="title">
6274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6275       </div>
6276       <div class="date">
6277         11th December 2011
6278       </div>
6279       <div class="body">
6280         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6281 intervjuer av
6282 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6283
6284 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6285 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6286 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6287
6288 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6289
6290 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6291 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6292 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6293 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6294 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6295
6296 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6297
6298 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6299 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6300 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6301 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6302 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6303
6304 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6305
6306 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6307 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6308 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6309 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6310 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6311 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6312 og foreldre.</p>
6313
6314 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6315
6316 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6317 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6318 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6319 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6320
6321 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6322
6323 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6324 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6325 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6326 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6327 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6328 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6329 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6330 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6331 på
6332 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6333
6334 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6335 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6336 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6337 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6338
6339 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6340 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6341
6342 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6343 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6344
6345 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6346 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6347 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6348 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6349 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6350 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6351 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6352 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6353 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6354 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6355 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6356 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6357 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6358 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6359
6360       </div>
6361       <div class="tags">
6362
6363
6364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6365
6366
6367       </div>
6368     </div>
6369     <div class="padding"></div>
6370
6371     <div class="entry">
6372       <div class="title">
6373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6374       </div>
6375       <div class="date">
6376          9th November 2011
6377       </div>
6378       <div class="body">
6379         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6380 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6381 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6382 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6383 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6384 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6385 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6386 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6387 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6388 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6389
6390 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6391 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6392 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6393 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6394 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6395
6396 <p>Besøk
6397 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6398 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6399 bidra.</p>
6400
6401 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6402 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6403 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6404
6405 <ul>
6406
6407 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6408   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6409   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6410
6411 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6412   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6413
6414 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6415   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6416
6417 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6418   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6419   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6420
6421 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6422   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6423
6424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6425   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6426   blogg</li>
6427
6428 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6429   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6430
6431 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6432   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6433
6434 </ul>
6435
6436       </div>
6437       <div class="tags">
6438
6439
6440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6441
6442
6443       </div>
6444     </div>
6445     <div class="padding"></div>
6446
6447     <div class="entry">
6448       <div class="title">
6449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6450       </div>
6451       <div class="date">
6452          5th November 2011
6453       </div>
6454       <div class="body">
6455         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6456 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6457 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6458 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6459 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6460
6461 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6462 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6463 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6464 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6465 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6466 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6467 episodene i en serie.</p>
6468
6469 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6470 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6471 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6472 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6473 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6474 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6475 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6476 meningsløs.</p>
6477
6478       </div>
6479       <div class="tags">
6480
6481
6482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6483
6484
6485       </div>
6486     </div>
6487     <div class="padding"></div>
6488
6489     <div class="entry">
6490       <div class="title">
6491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6492       </div>
6493       <div class="date">
6494         28th October 2011
6495       </div>
6496       <div class="body">
6497         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6498 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6499 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6500 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6501 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6502 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6503 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6504 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6505 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6506 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6507
6508 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6509 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6510 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6511 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6512 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6513 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6514 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6515 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6516 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6517 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6518 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6519 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6520
6521 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6522 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6523 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6524
6525 <p><blockquote>
6526 <pre>
6527 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6528 To: kontakt@min.kommune.no
6529
6530 Hei,
6531
6532 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6533 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6534 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6535 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6536 kommune-siden.
6537
6538 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6539 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6540 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6541
6542 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6543 andre kommuner og fiksgatami.
6544 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6545 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6546 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6547
6548 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6549 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6550
6551 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6552 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6553
6554    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6555    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6556    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6557    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6558    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6559    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6560    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6561    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6562    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6563   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6564   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6565   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6566   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6567   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6568   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6569   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6570   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6571   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6572   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6573   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6574   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6575   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6576   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6577   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6578   25. Nissedal kommune,
6579       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6580   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6581   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6582   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6583   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6584   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6585   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6586   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6587   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6588   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6589   35. Ullensvang Herad,
6590       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6591   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6592   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6593   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6594   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6595   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6596 </pre>
6597 </blockquote></p>
6598
6599 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6600 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6601 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6602 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6603 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6604 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6605 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6606 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6607 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6608 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6609
6610       </div>
6611       <div class="tags">
6612
6613
6614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6615
6616
6617       </div>
6618     </div>
6619     <div class="padding"></div>
6620
6621     <div class="entry">
6622       <div class="title">
6623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6624       </div>
6625       <div class="date">
6626         14th September 2011
6627       </div>
6628       <div class="body">
6629         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6630 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6631 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
6632 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6633 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6634 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6635 valgsystemet.</p>
6636
6637       </div>
6638       <div class="tags">
6639
6640
6641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6642
6643
6644       </div>
6645     </div>
6646     <div class="padding"></div>
6647
6648     <div class="entry">
6649       <div class="title">
6650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
6651       </div>
6652       <div class="date">
6653         13th September 2011
6654       </div>
6655       <div class="body">
6656         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6657 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6658 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
6659 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
6660 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
6661 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6662 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6663 hemmelige valg.</p>
6664
6665 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6666 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6667 meg:</p>
6668
6669 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6670 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6671 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6672 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6673 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6674 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6675 stemmer.</p>
6676
6677 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6678 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6679 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6680 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6681 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6682 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6683 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6684 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6685 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6686 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6687 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6688 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6689 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
6690
6691 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6692 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6693 hindre dette.</p>
6694
6695 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6696 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6697 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6698 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
6699
6700 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6701 County, California hvordan
6702 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
6703 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
6704 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6705 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6706 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6707 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
6708 programvare, og tilgjengelig fra
6709 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
6710
6711       </div>
6712       <div class="tags">
6713
6714
6715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6716
6717
6718       </div>
6719     </div>
6720     <div class="padding"></div>
6721
6722     <div class="entry">
6723       <div class="title">
6724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
6725       </div>
6726       <div class="date">
6727          9th September 2011
6728       </div>
6729       <div class="body">
6730         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6731 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6732 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6733 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6734 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
6735 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6736 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
6737 nettsted</a>.</p>
6738
6739 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6740 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
6741 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
6742 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
6743 og
6744 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
6745
6746 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6747 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
6748 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
6749
6750 <p><ul>
6751
6752 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
6753   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
6754
6755 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
6756 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
6757
6758 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
6759   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
6760
6761 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
6762
6763 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
6764   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
6765
6766 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
6767   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
6768   2006.</li>
6769
6770 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
6771   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
6772
6773 </ul></p>
6774
6775 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6776 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6777 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
6778 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6779 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
6780
6781       </div>
6782       <div class="tags">
6783
6784
6785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6786
6787
6788       </div>
6789     </div>
6790     <div class="padding"></div>
6791
6792     <div class="entry">
6793       <div class="title">
6794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
6795       </div>
6796       <div class="date">
6797         23rd August 2011
6798       </div>
6799       <div class="body">
6800         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6801 vi ble brått eier av et hus og skal
6802 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
6803 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
6804 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6805 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
6806 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6807 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6808 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
6809
6810       </div>
6811       <div class="tags">
6812
6813
6814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6815
6816
6817       </div>
6818     </div>
6819     <div class="padding"></div>
6820
6821     <div class="entry">
6822       <div class="title">
6823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
6824       </div>
6825       <div class="date">
6826          7th August 2011
6827       </div>
6828       <div class="body">
6829         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6830 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6831 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
6832
6833 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
6834 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
6835 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
6836 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6837 nettleser over Internet.  Slike valg
6838 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
6839 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6840 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6841 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
6842
6843 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6844 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
6845 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
6846 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6847 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6848 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
6849 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6850 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6851 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
6852 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6853 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6854 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
6855 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6856 kunde/husstand.</p>
6857
6858 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6859 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6860 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6861 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6862 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
6863 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6864 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6865 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
6866 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6867 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6868 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6869 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
6870
6871 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
6872 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6873 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
6874 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6875 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6876 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6877 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
6878 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6879 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6880 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6881 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
6882 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6883 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6884 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6885 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6886 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
6887
6888       </div>
6889       <div class="tags">
6890
6891
6892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6893
6894
6895       </div>
6896     </div>
6897     <div class="padding"></div>
6898
6899     <div class="entry">
6900       <div class="title">
6901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
6902       </div>
6903       <div class="date">
6904          6th August 2011
6905       </div>
6906       <div class="body">
6907         <p>Via
6908 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
6909 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
6910 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
6911 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
6912 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6913 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
6914 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6915 en befinner seg.</p>
6916
6917 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6918 NUUG en
6919 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
6920 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
6921
6922       </div>
6923       <div class="tags">
6924
6925
6926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6927
6928
6929       </div>
6930     </div>
6931     <div class="padding"></div>
6932
6933     <div class="entry">
6934       <div class="title">
6935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
6936       </div>
6937       <div class="date">
6938          2nd August 2011
6939       </div>
6940       <div class="body">
6941         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
6942 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6943 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
6944 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6945 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6946 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6947 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
6948 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6949 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
6950 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
6951
6952 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6953 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6954 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
6955 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6956 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
6957
6958       </div>
6959       <div class="tags">
6960
6961
6962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6963
6964
6965       </div>
6966     </div>
6967     <div class="padding"></div>
6968
6969     <div class="entry">
6970       <div class="title">
6971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
6972       </div>
6973       <div class="date">
6974          1st August 2011
6975       </div>
6976       <div class="body">
6977         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6978 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
6979 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6980 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6981 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
6982 registrerer at det i Danmark
6983 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
6984 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
6985 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6986 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6987 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6988 innføres.</p>
6989
6990 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6991 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
6992 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6993 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6994 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
6995 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6996 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
6997 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
6998 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
6999 og bør aldri glemmes.</p>
7000
7001       </div>
7002       <div class="tags">
7003
7004
7005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7006
7007
7008       </div>
7009     </div>
7010     <div class="padding"></div>
7011
7012     <div class="entry">
7013       <div class="title">
7014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7015       </div>
7016       <div class="date">
7017         27th July 2011
7018       </div>
7019       <div class="body">
7020         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7021 personer er en tidligere styreleder i
7022 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7023 fra starten av
7024 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7025
7026 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7027
7028 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7029 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7030 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7031 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7032 helhet.</p>
7033
7034 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7035
7036 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7037 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7038 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7039
7040 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7041
7042 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7043 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7044 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7045 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7046 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7047 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7048
7049 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7050
7051 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7052 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7053 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7054 utfordringer.</p>
7055
7056 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7057 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7058 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7059 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7060 løsningen.</p>
7061
7062 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7063 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7064 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7065 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7066 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7067 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7068 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7069
7070 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7071 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7072 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7073 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7074 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7075 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7076 utfordring også for andre plattformer.</p>
7077
7078 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7079 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7080 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7081 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7082 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7083 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7084 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7085 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7086 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7087 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7088 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7089 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7090 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7091 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7092 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7093 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7094
7095 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7096
7097 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7098 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7099 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7100 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7101 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7102 Kontact, Kopete, Amarok,
7103 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7104 rsync, backuppc m.m.</p>
7105
7106 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7107 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7108
7109 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7110
7111 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7112 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7113 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7114 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7115 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7116 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7117
7118 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7119 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7120 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7121
7122 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7123 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7124 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7125 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7126 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7127 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7128 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7129 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7130 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7131 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7132 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7133 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7134 sidelinjen.</p>
7135
7136       </div>
7137       <div class="tags">
7138
7139
7140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7141
7142
7143       </div>
7144     </div>
7145     <div class="padding"></div>
7146
7147     <div class="entry">
7148       <div class="title">
7149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7150       </div>
7151       <div class="date">
7152         23rd July 2011
7153       </div>
7154       <div class="body">
7155         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7156 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7157 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7158 jeg kjenner har klart seg.</p>
7159
7160 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7161 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7162 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7163 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7164 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7165 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7166 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7167 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7168 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7169 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7170 kriminelt).</p>
7171
7172 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7173 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7174 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7175 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7176 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7177 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7178 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7179 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7180 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7181 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7182
7183       </div>
7184       <div class="tags">
7185
7186
7187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7188
7189
7190       </div>
7191     </div>
7192     <div class="padding"></div>
7193
7194     <div class="entry">
7195       <div class="title">
7196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7197       </div>
7198       <div class="date">
7199         22nd July 2011
7200       </div>
7201       <div class="body">
7202         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7203 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7204 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7205 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7206 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7207 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7208 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7209 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7210 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7211
7212       </div>
7213       <div class="tags">
7214
7215
7216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7217
7218
7219       </div>
7220     </div>
7221     <div class="padding"></div>
7222
7223     <div class="entry">
7224       <div class="title">
7225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7226       </div>
7227       <div class="date">
7228         21st July 2011
7229       </div>
7230       <div class="body">
7231         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7232 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7233 siden
7234 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7235 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7236 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7237 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7238 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7239
7240 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7241 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7242 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7243 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7244 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7245 datasettene kan brukes.</p>
7246
7247 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7248 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7249 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7250 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7251 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7252 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7253 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7254 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7255 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7256 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7257 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7258 men har ikke funnet tid til det.</p>
7259
7260 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7261 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7262 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7263 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7264 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7265
7266       </div>
7267       <div class="tags">
7268
7269
7270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7271
7272
7273       </div>
7274     </div>
7275     <div class="padding"></div>
7276
7277     <div class="entry">
7278       <div class="title">
7279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7280       </div>
7281       <div class="date">
7282         18th June 2011
7283       </div>
7284       <div class="body">
7285         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7286 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7287 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7288 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7289 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7290 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7291 eiendommen.</p>
7292
7293 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7294 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7295 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7296 å gjøre et geometrisk søk.
7297
7298 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7299 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7300
7301 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7302 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7303
7304 <blockquote><pre>
7305 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7306 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7307 %
7308 </pre></blockquote>
7309
7310 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7311 eiendom basert på koordinat:</p>
7312
7313 <blockquote><pre>
7314 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7315 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7316 %
7317 </pre></blockquote>
7318
7319 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7320 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7321 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7322 en HTML-side med informasjon:</p>
7323
7324 <blockquote><pre>
7325 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7326 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7327 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7328     &lt;head>
7329         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7330 [...]
7331 </pre></blockquote>
7332
7333 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7334 dokumentert og tilgjengelig på
7335 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7336 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7337 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7338 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7339
7340 <blockquote><pre>
7341 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7342   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7343 [...]
7344 %
7345 </pre></blockquote>
7346
7347 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7348 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7349 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7350 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7351 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7352 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7353 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7354 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7355 form.</p>
7356
7357 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7358 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7359 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7360
7361 <blockquote><pre>
7362 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7363 [...]
7364 %
7365 </pre></blockquote>
7366
7367 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7368 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7369 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7370 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7371
7372
7373       </div>
7374       <div class="tags">
7375
7376
7377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7378
7379
7380       </div>
7381     </div>
7382     <div class="padding"></div>
7383
7384     <div class="entry">
7385       <div class="title">
7386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7387       </div>
7388       <div class="date">
7389         21st May 2011
7390       </div>
7391       <div class="body">
7392         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7393 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7394 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7395 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7396 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7397 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7398 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7399 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7400 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7401 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7402 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7403 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7404 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7405 kortene.</p>
7406
7407 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7408 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7409 offentlige bør skrinlegges.</p>
7410
7411       </div>
7412       <div class="tags">
7413
7414
7415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7416
7417
7418       </div>
7419     </div>
7420     <div class="padding"></div>
7421
7422     <div class="entry">
7423       <div class="title">
7424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7425       </div>
7426       <div class="date">
7427         20th May 2011
7428       </div>
7429       <div class="body">
7430         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7431 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7432 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7433 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7434 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7435 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7436 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7437 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7438 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7439 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7440 med FiksGataMi.</p>
7441
7442 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7443 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7444 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7445 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7446 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7447 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7448 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7449 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7450
7451 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7452 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7453 skrapeprosjektet
7454 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7455 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7456 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7457 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7458 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7459 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7460 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7461 relevant informasjon er
7462 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7463 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7464 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7465 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7466 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7467
7468 <p>Første
7469 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7470 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7471 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7472 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7473 forannevnte, eller den polske
7474 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7475
7476 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7477 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7478 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7479 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7480 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7481
7482       </div>
7483       <div class="tags">
7484
7485
7486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7487
7488
7489       </div>
7490     </div>
7491     <div class="padding"></div>
7492
7493     <div class="entry">
7494       <div class="title">
7495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7496       </div>
7497       <div class="date">
7498          4th May 2011
7499       </div>
7500       <div class="body">
7501         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7502 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7503 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7504 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7505 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7506 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7507
7508 <p><blockquote>
7509 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7510 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7511 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7512 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7513 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7514 ikke ble varslet.</p>
7515 </blockquote>
7516
7517 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7518 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7519 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7520 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7521 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7522 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7523 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7524 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7525 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7526 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7527 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7528 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7529 trenger den.</p>
7530
7531 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7532 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7533 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7534 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7535 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7536 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7537 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7538 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7539 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7540 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7541
7542 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7543 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7544 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7545 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7546 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7547 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7548 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7549 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7550
7551       </div>
7552       <div class="tags">
7553
7554
7555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7556
7557
7558       </div>
7559     </div>
7560     <div class="padding"></div>
7561
7562     <div class="entry">
7563       <div class="title">
7564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7565       </div>
7566       <div class="date">
7567         15th April 2011
7568       </div>
7569       <div class="body">
7570         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7571 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7572 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7573 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7574 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7575
7576 <ul>
7577
7578   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7579   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7580   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7581   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7582   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7583   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7584   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7585   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7586   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7587   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7588   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7589   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7590   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7591   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7592   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7593   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7594   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7595   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7596   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7597
7598 </ul>
7599
7600 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7601 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7602 tjenesten.</p>
7603
7604 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7605 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7606
7607       </div>
7608       <div class="tags">
7609
7610
7611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7612
7613
7614       </div>
7615     </div>
7616     <div class="padding"></div>
7617
7618     <div class="entry">
7619       <div class="title">
7620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7621       </div>
7622       <div class="date">
7623         10th April 2011
7624       </div>
7625       <div class="body">
7626         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7627 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7628 bidragsyter i
7629 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7630
7631 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7632
7633 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7634 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7635 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7636 jeg har noe å bidra med.</p>
7637
7638 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7639
7640 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7641 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7642 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7643 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7644 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7645 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7646 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7647 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
7648
7649 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7650
7651 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7652 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7653 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7654 maskinvare for god ytelse.</p>
7655
7656 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7657
7658 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7659 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7660 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7661 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7662 distribusjoner i tillegg?</p>
7663
7664 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7665
7666 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7667 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7668 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7669 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7670 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7671 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7672 og boost-bibliotekene for C++.</p>
7673
7674 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7675 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7676
7677 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7678 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7679 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7680 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7681 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7682 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7683 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7684 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7685 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7686 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7687 av.</p>
7688
7689       </div>
7690       <div class="tags">
7691
7692
7693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7694
7695
7696       </div>
7697     </div>
7698     <div class="padding"></div>
7699
7700     <div class="entry">
7701       <div class="title">
7702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
7703       </div>
7704       <div class="date">
7705          4th April 2011
7706       </div>
7707       <div class="body">
7708         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7709 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7710 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7711 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7712 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7713 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7714 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
7715
7716 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7717 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7718 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7719 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
7720 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
7721
7722 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7723 likegodt
7724 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
7725 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
7726
7727 <p><blockquote>
7728
7729 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7730 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7731 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
7732
7733 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7734 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7735 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7736 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7737 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7738 lommen.</p>
7739
7740 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7741 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
7742
7743 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7744 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7745 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7746 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
7747
7748 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7749 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7750 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7751 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7752 noe galt.</p>
7753
7754 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7755 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7756 som følger etter og overvåker oss.</p>
7757
7758 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7759 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7760 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7761 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7762 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7763 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7764 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7765 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7766 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
7767
7768 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7769 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7770 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7771 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7772 i disse dager.</p>
7773 </blockquote></p>
7774
7775 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7776 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
7777
7778 <p><ul>
7779
7780 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
7781   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
7782   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7783   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7784   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7785   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7786   uten offentlige debatt.</li>
7787
7788 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
7789   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
7790   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7791   datalagringsarkiv.</li>
7792
7793 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
7794   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
7795   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7796   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7797   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
7798
7799 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
7800   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
7801   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7802   datalagringsdirektivet.</li>
7803
7804 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
7805   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7806   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7807   personvernet.</li>
7808
7809 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
7810   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7811   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7812   innføre datalagringdirektivet.</li>
7813
7814 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
7815   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
7816   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7817   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7818   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7819   snakkes om konsekvensen.
7820
7821 </ul></p>
7822
7823       </div>
7824       <div class="tags">
7825
7826
7827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7828
7829
7830       </div>
7831     </div>
7832     <div class="padding"></div>
7833
7834     <div class="entry">
7835       <div class="title">
7836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
7837       </div>
7838       <div class="date">
7839         30th March 2011
7840       </div>
7841       <div class="body">
7842         <p>I 2005 fortalte
7843 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
7844 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7845 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7846 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7847 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7848 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7849 2005 enn i dag.</p>
7850
7851 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7852 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7853 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7854 samfunnet.</p>
7855
7856 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7857 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
7858
7859 <ul>
7860
7861 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
7862    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
7863    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
7864
7865 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7866   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7867   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7868   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7869   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
7870
7871 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
7872   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7873   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
7874
7875 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
7876   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
7877   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7878   dag.</li>
7879
7880 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
7881   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
7882   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7883   situasjon.</li>
7884
7885 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
7886   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7887   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7888   demokratiet.</li>
7889
7890 </ul>
7891
7892 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7893 i dag.  Ta en titt på
7894 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
7895 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
7896
7897       </div>
7898       <div class="tags">
7899
7900
7901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7902
7903
7904       </div>
7905     </div>
7906     <div class="padding"></div>
7907
7908     <div class="entry">
7909       <div class="title">
7910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
7911       </div>
7912       <div class="date">
7913         28th March 2011
7914       </div>
7915       <div class="body">
7916         <p>Høyre har i dag annonsert at
7917 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
7918 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
7919 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7920 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7921 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7922 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7923 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7924 mistenkt for noe kriminelt.</p>
7925
7926 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7927 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7928 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7929 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
7930 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7931 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7932 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
7933
7934 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7935 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
7936 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7937 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7938 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
7939 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7940 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
7941
7942 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
7943 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
7944 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
7945 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7946 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7947 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
7948 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
7949
7950 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7951 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7952 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7953 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7954 offentlige rom.</p>
7955
7956 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
7957 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7958 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
7959 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
7960 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7961 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
7962
7963       </div>
7964       <div class="tags">
7965
7966
7967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7968
7969
7970       </div>
7971     </div>
7972     <div class="padding"></div>
7973
7974     <div class="entry">
7975       <div class="title">
7976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
7977       </div>
7978       <div class="date">
7979         28th March 2011
7980       </div>
7981       <div class="body">
7982         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7983 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7984 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7985 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
7986 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
7987 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7988 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
7989
7990 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7991
7992 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
7993 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
7994 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
7995
7996 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7997
7998 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7999 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8000 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8001 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8002 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8003 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8004 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8005 klientsiden.</p>
8006
8007 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8008 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8009 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8010 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8011 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8012 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8013
8014 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8015 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8016
8017 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8018 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8019 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8020 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8021 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8022 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8023 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8024 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8025 fra ErgoGroup).</p>
8026
8027 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8028 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8029 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8030 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8031 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8032 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8033 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8034 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8035
8036 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8037
8038 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8039 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8040 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8041 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8042 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8043 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8044 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8045 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8046 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8047
8048 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8049 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8050 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8051 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8052 det!</p>
8053
8054 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8055 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8056 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8057 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8058 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8059 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8060 interessert i en liten del av den.</p>
8061
8062 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8063 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8064 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8065 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8066 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8067 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8068
8069 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8070
8071 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8072 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8073 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8074 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8075 f.eks. AskiRaski.</p>
8076
8077 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8078 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8079 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8080
8081 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8082
8083 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8084 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8085 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8086 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8087 sluttbrukerprogrammer.</p>
8088
8089 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8090 osv.</p>
8091
8092 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8093 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8094 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8095
8096 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8097 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8098
8099 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8100 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8101 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8102 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8103 skvettbillig.</p>
8104
8105 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8106 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8107 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8108 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8109 Microsoft-løsning.</p>
8110
8111 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8112 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8113 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8114 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8115 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8116
8117 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8118 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8119 å gjøre det ;-)</p>
8120
8121       </div>
8122       <div class="tags">
8123
8124
8125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8126
8127
8128       </div>
8129     </div>
8130     <div class="padding"></div>
8131
8132     <div class="entry">
8133       <div class="title">
8134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8135       </div>
8136       <div class="date">
8137         24th March 2011
8138       </div>
8139       <div class="body">
8140         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8141 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8142 Jeg la inn to kommentarer på
8143 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8144 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8145
8146 <blockquote>
8147
8148 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8149 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8150 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8151 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8152 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8153
8154 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8155 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8156 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8157 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8158 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8159 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8160 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8161 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8162 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8163 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8164 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8165
8166 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8167 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8168 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8169 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8170 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8171 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8172 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8173 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8174 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8175 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8176 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8177 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8178 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8179
8180 </blockquote>
8181
8182 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8183 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8184 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8185 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8186 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8187 gjenbruk av offentlige data.</p>
8188
8189       </div>
8190       <div class="tags">
8191
8192
8193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8194
8195
8196       </div>
8197     </div>
8198     <div class="padding"></div>
8199
8200     <div class="entry">
8201       <div class="title">
8202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8203       </div>
8204       <div class="date">
8205          9th March 2011
8206       </div>
8207       <div class="body">
8208         <p>Etter mandagens lansering av
8209 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8210 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8211 saker er allerede løst, og responstiden til
8212 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8213 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8214 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8215
8216 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8217 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8218 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8219 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8220 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8221 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8222 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8223 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8224 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8225 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8226
8227 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8228 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8229 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8230 så vidt jeg kan se
8231 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8232 til dem!</p>
8233
8234 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8235 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8236 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8237 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8238 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8239 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8240 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8241 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8242 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8243 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8244
8245       </div>
8246       <div class="tags">
8247
8248
8249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8250
8251
8252       </div>
8253     </div>
8254     <div class="padding"></div>
8255
8256     <div class="entry">
8257       <div class="title">
8258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8259       </div>
8260       <div class="date">
8261          8th March 2011
8262       </div>
8263       <div class="body">
8264         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8265 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8266 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8267 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8268 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8269 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8270 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8271 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8272 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8273 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8274 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8275
8276 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8277 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8278 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8279 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8280 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8281 via FiksGatami så langt.</p>
8282
8283 <table>
8284 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8285 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8286 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8287 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8288 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8289 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8290 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8291 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8292 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8293 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8294 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8295 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8296 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8297 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8298 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8299 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8300 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8301 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8302 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8303 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8304 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8305 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8306 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8307 </table>
8308
8309 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8310 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8311 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8312 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8313
8314 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8315 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8316 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8317 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8318
8319 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8320 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8321 ses kanskje der?</p>
8322
8323       </div>
8324       <div class="tags">
8325
8326
8327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8328
8329
8330       </div>
8331     </div>
8332     <div class="padding"></div>
8333
8334     <div class="entry">
8335       <div class="title">
8336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8337       </div>
8338       <div class="date">
8339         27th February 2011
8340       </div>
8341       <div class="body">
8342         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8343 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8344 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8345 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8346
8347 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8348
8349 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8350 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8351 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8352 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8353
8354 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8355 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8356 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8357 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8358
8359 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8360 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8361
8362 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8363
8364 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8365 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8366 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8367 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8368 etc.</p>
8369
8370 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8371
8372 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8373 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8374 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8375 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8376 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8377 Skolelinux.</p>
8378
8379 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8380
8381 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8382 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8383 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8384 Linux.</p>
8385
8386 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8387 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8388 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8389 departement en jobb å gjøre.</p>
8390
8391 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8392
8393 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8394 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8395 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8396 og Joomla som hjemmeside.<p>
8397
8398 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8399 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8400
8401 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8402 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8403
8404 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8405 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8406 er en god strategi å bruke.</p>
8407
8408       </div>
8409       <div class="tags">
8410
8411
8412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8413
8414
8415       </div>
8416     </div>
8417     <div class="padding"></div>
8418
8419     <div class="entry">
8420       <div class="title">
8421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8422       </div>
8423       <div class="date">
8424         27th February 2011
8425       </div>
8426       <div class="body">
8427         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8428 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8429 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8430 med at ideen om
8431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8432 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8433 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8434 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8435 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8436 kategoriarbeidet.</p>
8437
8438 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8439 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8440 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8441 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8442 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8443 (at) nuug.no</a>.</p>
8444
8445 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8446 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8447 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8448 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8449 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8450
8451 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8452 med:</p>
8453
8454 <ul>
8455
8456   <li>Hull i veien</li>
8457   <li>Gater/Veier</li>
8458   <li>Fortau/gangstier</li>
8459   <li>Veinavn-skilt</li>
8460   <li>Sykkelvei</li>
8461   <li>Glatt vei</li>
8462   <li>Snøbrøyting</li>
8463   <li>Gatelys</li>
8464   <li>Dumpet skrot</li>
8465   <li>Forsøpling</li>
8466   <li>Parkering</li>
8467   <li>Grafitti/tagging</li>
8468   <li>Hundedritt</li>
8469   <li>Gaterydding</li>
8470   <li>Trafikkskilter</li>
8471   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8472   <li>Trær</li>
8473   <li>Trafikklys</li>
8474   <li>Park/landskap</li>
8475   <li>Ulovlige oppslag</li>
8476   <li>Buss- og togstopp</li>
8477   <li>Offentlige toalett</li>
8478   <li>Vannforsyning</li>
8479   <li>Tett avløpsrist</li>
8480   <li>Oljesøl</li>
8481   <li>Annet</li>
8482
8483 </ul>
8484
8485 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8486 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8487 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8488 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8489 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8490
8491
8492       </div>
8493       <div class="tags">
8494
8495
8496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8497
8498
8499       </div>
8500     </div>
8501     <div class="padding"></div>
8502
8503     <div class="entry">
8504       <div class="title">
8505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8506       </div>
8507       <div class="date">
8508         22nd February 2011
8509       </div>
8510       <div class="body">
8511         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8512 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8513 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8514 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8515 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8516 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8517 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8518 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8519 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8520 hvor kommunegrensa går.</p>
8521
8522 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8523 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8524 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8525 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8526 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8527 stemmer.</p
8528
8529 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8530 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8531 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8532 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8533 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8534 informasjon til riktig kommune.<p>
8535
8536 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8537 og
8538 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8539 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8540 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8541 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8542 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8543 fortsettelsen.</p>
8544
8545       </div>
8546       <div class="tags">
8547
8548
8549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8550
8551
8552       </div>
8553     </div>
8554     <div class="padding"></div>
8555
8556     <div class="entry">
8557       <div class="title">
8558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8559       </div>
8560       <div class="date">
8561         16th February 2011
8562       </div>
8563       <div class="body">
8564         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8565 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8566 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8567 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8568
8569 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8570
8571 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8572 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8573 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8574 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8575 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8576 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8577 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8578 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8579 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8580 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8581
8582 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8583
8584 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8585 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8586 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8587 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8588
8589 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8590
8591 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8592 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8593 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8594 på.</p>
8595
8596 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8597 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8598 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8599 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8600 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8601 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8602 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8603 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8604 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8605 samhandling på tvers av grenser.</p>
8606
8607 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8608 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8609 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8610 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8611 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8612 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8613 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8614 som burde fokuseres mer på.</p>
8615
8616 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8617
8618 <p>De største ulempene er:</p>
8619
8620 <ul>
8621 <li>Mangel på kompetanse</li>
8622 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8623   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8624   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8625 </ul>
8626
8627 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8628 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8629 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8630 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8631 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8632 måte.</p>
8633
8634 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8635
8636 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8637 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8638 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8639 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
8640
8641 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8642 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8643
8644 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8645 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8646 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8647 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
8648
8649       </div>
8650       <div class="tags">
8651
8652
8653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8654
8655
8656       </div>
8657     </div>
8658     <div class="padding"></div>
8659
8660     <div class="entry">
8661       <div class="title">
8662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
8663       </div>
8664       <div class="date">
8665         13th February 2011
8666       </div>
8667       <div class="body">
8668         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
8669 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8670 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
8671 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8672 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8673 testing.</p>
8674
8675 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8676 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8677 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8678 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
8679 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
8680 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
8681 tittet også på
8682 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
8683 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
8684
8685 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8686 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
8687 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8688 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
8689 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
8690
8691 <table>
8692 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
8693 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
8694 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
8695 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
8696 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
8697 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
8698 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
8699 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
8700 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
8701 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
8702 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
8703 </table>
8704
8705 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8706 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8707 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8708 eller via post.</p>
8709
8710 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8711 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
8712 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8713 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8714 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
8715
8716       </div>
8717       <div class="tags">
8718
8719
8720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8721
8722
8723       </div>
8724     </div>
8725     <div class="padding"></div>
8726
8727     <div class="entry">
8728       <div class="title">
8729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
8730       </div>
8731       <div class="date">
8732          7th February 2011
8733       </div>
8734       <div class="body">
8735         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
8736 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
8737 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8738 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
8739 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
8740 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8741 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
8742 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8743 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8744 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8745 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8746 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8747 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
8748 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
8749
8750 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8751 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8752 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8753 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
8754 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8755 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8756 for Oslogrensa.</p>
8757
8758 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8759 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
8760 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8761 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8762 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8763 etc.</p>
8764
8765 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8766 kartet tilgjengelig fra
8767 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
8768 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8769 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8770 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
8771 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8772 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8773 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8774 gang.<p>
8775
8776 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8777 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
8778 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8779 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8780 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
8781 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8782 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
8783
8784 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8785 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8786 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8787 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
8788 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8789 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8790 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
8791 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
8792
8793 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8794 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8795 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8796 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8797 Oslogrensa krysser vei.  De ble
8798 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
8799 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8800 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8801 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
8802 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8803 bedre. :)</p>
8804
8805 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8806 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
8807 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8808 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8809 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8810 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
8811 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
8812 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8813 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8814 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8815 informasjon.</p>
8816
8817       </div>
8818       <div class="tags">
8819
8820
8821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8822
8823
8824       </div>
8825     </div>
8826     <div class="padding"></div>
8827
8828     <div class="entry">
8829       <div class="title">
8830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
8831       </div>
8832       <div class="date">
8833         23rd January 2011
8834       </div>
8835       <div class="body">
8836         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8837 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
8838 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8839 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
8840
8841 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8842
8843 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8844 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
8845 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
8846 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8847 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
8848 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8849 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8850 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
8851
8852 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8853
8854 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8855 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
8856
8857 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8858 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8859 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
8860 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8861
8862 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8863
8864 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8865 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8866 elevene skal jobbe.</p>
8867
8868 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8869
8870 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8871 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8872 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8873 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
8874 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
8875 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8876 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8877 og det er synd.</p>
8878
8879 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8880
8881 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8882 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8883 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
8884 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
8885 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8886 av maskinvaren.</p>
8887
8888 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8889 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8890
8891 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8892 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
8893 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8894 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8895 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
8896
8897       </div>
8898       <div class="tags">
8899
8900
8901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8902
8903
8904       </div>
8905     </div>
8906     <div class="padding"></div>
8907
8908     <div class="entry">
8909       <div class="title">
8910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
8911       </div>
8912       <div class="date">
8913         19th January 2011
8914       </div>
8915       <div class="body">
8916         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8917 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8918 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8919 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
8920 Florø.</p>
8921
8922 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8923
8924 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
8925 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8926 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
8927 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
8928 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8929 Universitetet i Oslo.</p>
8930
8931 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8932
8933 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
8934 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
8935 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8936 Skulelinux for alvor.</p>
8937
8938 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8939 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
8940 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
8941 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8942 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
8943 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
8944 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
8945 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
8946 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
8947 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8948 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8949 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8950 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
8951 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8952 skulle få levert med Skulelinux.</p>
8953
8954 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8955 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
8956 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
8957
8958 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8959
8960 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
8961
8962 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8963 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8964 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
8965 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8966 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
8967 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
8968
8969 <ul>
8970
8971 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8972 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8973 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
8974 og det er lett å utvide med fleire.
8975
8976 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8977 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
8978 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
8979 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
8980 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8981 krav til kraftigare tenar heller.
8982
8983 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8984 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
8985 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8986 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8987
8988 </ul>
8989
8990 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8991 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
8992 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8993 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8994 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
8995
8996 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8997
8998 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8999 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9000 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9001 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9002 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9003
9004 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9005
9006 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9007 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9008 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9009 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9010 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9011
9012 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9013 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9014
9015 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9016 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9017 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9018 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9019 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9020 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9021 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9022
9023 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9024 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9025 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9026 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9027 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9028 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9029 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9030 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9031 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9032 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9033 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9034 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9035 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9036 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9037 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9038 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9039 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9040
9041       </div>
9042       <div class="tags">
9043
9044
9045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9046
9047
9048       </div>
9049     </div>
9050     <div class="padding"></div>
9051
9052     <div class="entry">
9053       <div class="title">
9054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9055       </div>
9056       <div class="date">
9057         18th January 2011
9058       </div>
9059       <div class="body">
9060         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9061 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9062 med tittelen
9063 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9064 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9065 oppsummering:</p>
9066
9067 <blockquote>
9068 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9069 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9070 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9071 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9072 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9073 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9074 NFC. For example is
9075 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9076 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9077 access cards. Another example is
9078 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9079 passports</a> which uses a standard which is included in
9080 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9081 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9082 </blockquote>
9083
9084 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9085 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9086 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9087 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9088 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9089 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9090
9091       </div>
9092       <div class="tags">
9093
9094
9095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9096
9097
9098       </div>
9099     </div>
9100     <div class="padding"></div>
9101
9102     <div class="entry">
9103       <div class="title">
9104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9105       </div>
9106       <div class="date">
9107         16th January 2011
9108       </div>
9109       <div class="body">
9110         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9111 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9112 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9113 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9114
9115 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9116
9117 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9118 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9119 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9120 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9121 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9122 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9123 på skolen.</p>
9124
9125 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9126
9127 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9128 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9129 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9130 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9131 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9132 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9133
9134 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9135
9136 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9137 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9138 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9139 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9140 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9141 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9142 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9143 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9144 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9145 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9146 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9147 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9148
9149 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9150
9151 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9152 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9153 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9154 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9155 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9156 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9157 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9158 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9159 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9160 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9161 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9162 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9163
9164 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9165
9166 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9167 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9168 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9169 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9170 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9171 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9172 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9173 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9174 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9175 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9176 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9177 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9178
9179 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9180 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9181
9182 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9183 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9184 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9185 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9186 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9187 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9188 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9189 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9190 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9191 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9192 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9193 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9194 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9195 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9196 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9197 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9198
9199 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9200 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9201
9202       </div>
9203       <div class="tags">
9204
9205
9206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9207
9208
9209       </div>
9210     </div>
9211     <div class="padding"></div>
9212
9213     <div class="entry">
9214       <div class="title">
9215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9216       </div>
9217       <div class="date">
9218         16th January 2011
9219       </div>
9220       <div class="body">
9221         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9222 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9223 følge med på hvor de beveger seg.
9224 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9225 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9226 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9227 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9228 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9229 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9230 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9231 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9232 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9233 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9234
9235 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9236 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9237 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9238
9239 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9240 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9241 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9242 at Ruter sitt
9243 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9244 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9245 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9246 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9247 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9248 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9249 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9250 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9251 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9252 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9253
9254 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9255 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9256 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9257 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9258 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9259 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9260 avstand.</p>
9261
9262 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9263 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9264 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9265 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9266 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9267 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9268 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9269 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9270
9271       </div>
9272       <div class="tags">
9273
9274
9275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9276
9277
9278       </div>
9279     </div>
9280     <div class="padding"></div>
9281
9282     <div class="entry">
9283       <div class="title">
9284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9285       </div>
9286       <div class="date">
9287         12th January 2011
9288       </div>
9289       <div class="body">
9290         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9291 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9292 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9293 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9294 Han er styremedlem i
9295 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9296 FRISK</a>.</p>
9297
9298 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9299
9300 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9301 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9302 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9303 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9304 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9305 Joomla-installasjoner.</p>
9306
9307 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9308
9309 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9310 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9311
9312 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9313 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9314 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9315 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9316
9317 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9318 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9319 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9320 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9321 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9322 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9323 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9324 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9325 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9326 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9327 Kubuntu.</p>
9328
9329 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9330
9331 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9332 enn for andre systemer.</p>
9333
9334 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9335
9336 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9337 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9338 plasser.</p>
9339
9340 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9341 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9342
9343 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9344 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9345 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9346 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9347
9348 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9349
9350 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9351 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9352 servere.</p>
9353
9354       </div>
9355       <div class="tags">
9356
9357
9358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9359
9360
9361       </div>
9362     </div>
9363     <div class="padding"></div>
9364
9365     <div class="entry">
9366       <div class="title">
9367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9368       </div>
9369       <div class="date">
9370         11th January 2011
9371       </div>
9372       <div class="body">
9373         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9374 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9375 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9376 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9377 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9378 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9379 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9380 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9381
9382 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9383 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9384 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9385 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9386 ansvarlig.</p>
9387
9388 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9389 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9390 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9391
9392 <p><blockquote><pre>
9393 Fra: Petter Reinholdtsen
9394 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9395 Til: info (at) stortinget.no
9396 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9397
9398 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9399 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9400 Stortinget?
9401
9402 Vennlig hilsen,
9403 --
9404 Petter Reinholdtsen
9405 </pre></blockquote></p>
9406
9407 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9408
9409 <p><blockquote><pre>
9410 From: Postmottak Informasjonshjornet
9411 To: Petter Reinholdtsen
9412 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9413 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9414
9415 Hei.
9416 Takk for henvendelsen.
9417
9418 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9419 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9420 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9421 funksjon.
9422 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9423
9424 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9425 har vært behandlet i Stortinget.
9426
9427 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9428 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9429 utskrift.
9430
9431 Med vennlig hilsen
9432 Elin B. Relander Tømte
9433 Stortingets Informasjonsseksjon
9434 tlf 23313596
9435
9436 www.stortinget.no
9437 www.tinget.no
9438 </pre></blockquote></p>
9439
9440 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9441 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9442 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9443 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9444 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9445 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9446
9447       </div>
9448       <div class="tags">
9449
9450
9451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9452
9453
9454       </div>
9455     </div>
9456     <div class="padding"></div>
9457
9458     <div class="entry">
9459       <div class="title">
9460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9461       </div>
9462       <div class="date">
9463          9th January 2011
9464       </div>
9465       <div class="body">
9466         <p>Inspirert av
9467 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9468 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9469 lyst til å gjøre det samme med folk i
9470 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9471 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9472 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9473 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9474 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9475
9476 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9477 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9478 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9479 alltid flere medlemmer, så
9480 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9481 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9482
9483 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9484
9485 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9486 for tiden bor Trondheim. -->
9487 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9488
9489 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9490 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9491 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9492 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9493 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9494 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9495 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9496 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9497 FRISK sin hjemmeside.</p>
9498
9499 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9500
9501 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9502 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9503 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9504 2003.</p>
9505
9506 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9507 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9508 det selv.</p>
9509
9510 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9511 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9512 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9513 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9514 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9515 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9516 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9517
9518 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9519
9520 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9521 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9522 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9523 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9524 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9525
9526 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9527
9528 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9529 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9530
9531 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9532
9533 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9534 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9535 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9536 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9537
9538 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9539 Thunderbird og Evolution til e-post,
9540
9541 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9542
9543 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9544 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9545 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9546 å bli hektet :)</p>
9547
9548       </div>
9549       <div class="tags">
9550
9551
9552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9553
9554
9555       </div>
9556     </div>
9557     <div class="padding"></div>
9558
9559     <div class="entry">
9560       <div class="title">
9561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9562       </div>
9563       <div class="date">
9564          9th January 2011
9565       </div>
9566       <div class="body">
9567         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9568 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9569 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9570 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9571 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9572 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9573 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9574
9575 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9576 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9577 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9578 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9579 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9580 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9581 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9582 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9583
9584 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9585 mer.</p>
9586
9587 <ul>
9588
9589 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9590   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9591   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9592   deg å gjøre det samme</li>
9593
9594 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9595   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9596   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9597   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9598   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9599   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9600
9601 <li>Stopp DLD har fått et
9602   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9603   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9604   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9605   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9606   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9607
9608 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9609   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9610   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9611   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9612   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9613   feil.</li>
9614
9615 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9616   grunnloven i Tyskland, og
9617   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9618   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9619   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9620   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9621   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9622   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9623
9624 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9625   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9626   liste</a> er tilgjengelig fra
9627   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9628   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9629
9630 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9631   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9632   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9633   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9634   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9635   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9636   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
9637   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
9638   datatilsynets sider</a>.
9639
9640 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9641   jeg at du tar en titt på
9642   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
9643   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
9644
9645 </ul>
9646
9647       </div>
9648       <div class="tags">
9649
9650
9651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9652
9653
9654       </div>
9655     </div>
9656     <div class="padding"></div>
9657
9658     <div class="entry">
9659       <div class="title">
9660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
9661       </div>
9662       <div class="date">
9663          5th January 2011
9664       </div>
9665       <div class="body">
9666         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9667 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9668 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9669 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9670 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9671 kameraet tar opp. :)</p>
9672
9673 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9674 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9675 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9676 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9677 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9678 se hva det er som sendes ut.</p>
9679
9680 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
9681
9682 <blockquote><pre>
9683 SupraLink
9684 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
9685
9686 default channel [ ]
9687   identity code [ ]
9688
9689 VTQ Videotronik
9690 06268 Querfurt
9691 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
9692 Made in Germany
9693
9694 AC 230V   [strekkode]
9695 max 10W   84230936
9696 </pre></blockquote>
9697
9698 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9699 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
9700 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
9701 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
9702 kraftigere scanner. :)</p>
9703
9704       </div>
9705       <div class="tags">
9706
9707
9708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9709
9710
9711       </div>
9712     </div>
9713     <div class="padding"></div>
9714
9715     <div class="entry">
9716       <div class="title">
9717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
9718       </div>
9719       <div class="date">
9720          4th January 2011
9721       </div>
9722       <div class="body">
9723         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9724 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
9725 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9726 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
9727 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
9728 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
9729
9730 <blockquote>
9731 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
9732 <br>av Inspektør Siri (gjest)
9733
9734 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9735 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
9736 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
9737 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
9738
9739 <ul>
9740
9741 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9742 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9743 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9744 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9745 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9746 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9747 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9748 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
9749 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9750 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9751 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
9752 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9753 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9754 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
9755
9756 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9757 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9758 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9759 som er mulig å fjernstyre.</li>
9760
9761 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9762 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9763 bærbare PCer til lærere osv.</li>
9764
9765 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9766 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9767 om.</li>
9768
9769 </ul>
9770
9771 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9772 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9773 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9774 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9775 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9776 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9777 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
9778
9779 <ul>
9780
9781 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9782 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9783 de horrible tingene begynner å skje. </li>
9784
9785 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9786 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9787 dette.</li>
9788
9789 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9790 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9791 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9792 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
9793
9794 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9795 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9796 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9797 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
9798
9799 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9800
9801 </ul>
9802
9803 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9804 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9805 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
9806 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9807 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9808 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
9809
9810 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9811 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9812 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9813 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9814 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9815 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9816 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9817 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9818 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9819 tilsidesette. </p>
9820
9821 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9822 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9823 systematisk motarbeidet. </p>
9824
9825 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9826 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9827 her. </p>
9828
9829 <ul>
9830
9831 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9832 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9833 mulig.</li>
9834
9835 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9836 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9837 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9838 skolene.</li>
9839
9840 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9841 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9842 perioder.</li>
9843
9844 </ul>
9845
9846 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9847 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9848 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9849 rutine her nå. </p>
9850
9851 <ul>
9852
9853 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
9854 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
9855 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
9856 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
9857 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
9858 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
9859 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
9860 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
9861
9862 </ul>
9863
9864 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
9865
9866 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9867 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
9868 </blockquote>
9869
9870 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
9871
9872 <blockquote>
9873 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
9874 <br>av captain_obvious</p>
9875
9876 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9877 historien videre?</p>
9878
9879 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
9880 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9881 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9882 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
9883 </blockquote>
9884
9885 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
9886
9887 <blockquote>
9888 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
9889 <br>av Inspektør Siri (gjest)
9890
9891 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9892 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9893 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9894 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9895 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9896 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9897 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9898 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
9899
9900 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9901 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9902 det vil bare rote til igjen. </p>
9903
9904 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9905 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9906 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9907 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9908 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9909 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9910 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9911 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9912 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9913 utrolig hva som kommer fram. </p>
9914
9915 <ul>
9916
9917 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9918 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9919 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9920 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9921 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9922 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9923 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9924 bare en bonus. </li>
9925
9926 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9927 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9928 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9929 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9930 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9931 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9932 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9933 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9934 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9935 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9936 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9937 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
9938 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
9939 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9940 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9941 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9942 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9943 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9944 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9945 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9946 beste læremester. </li>
9947
9948 </ul>
9949
9950 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9951 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9952 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9953 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9954 ettertid.</p>
9955
9956 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9957 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9958 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9959 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9960 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9961 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9962 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9963 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9964 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9965 jeg da lære?"</p>
9966
9967 </blockquote>
9968
9969 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
9970 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
9971 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
9972
9973       </div>
9974       <div class="tags">
9975
9976
9977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9978
9979
9980       </div>
9981     </div>
9982     <div class="padding"></div>
9983
9984     <div class="entry">
9985       <div class="title">
9986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
9987       </div>
9988       <div class="date">
9989          2nd January 2011
9990       </div>
9991       <div class="body">
9992         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9993 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9994 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9995 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9996 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
9997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
9998 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
9999 totalt
10000 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10001 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10002 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10003 langt.</p>
10004
10005       </div>
10006       <div class="tags">
10007
10008
10009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10010
10011
10012       </div>
10013     </div>
10014     <div class="padding"></div>
10015
10016     <div class="entry">
10017       <div class="title">
10018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10019       </div>
10020       <div class="date">
10021         24th December 2010
10022       </div>
10023       <div class="body">
10024         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10025 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10026 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10027 i Norge som
10028 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10029 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10030 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10031 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10032 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10033
10034 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10035 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10036 legg inn ved å følge instruksene fra
10037 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10038 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10039 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10040
10041       </div>
10042       <div class="tags">
10043
10044
10045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10046
10047
10048       </div>
10049     </div>
10050     <div class="padding"></div>
10051
10052     <div class="entry">
10053       <div class="title">
10054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10055       </div>
10056       <div class="date">
10057         11th December 2010
10058       </div>
10059       <div class="body">
10060         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10061 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10062 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10063 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10064 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10065 med tittelen
10066 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10067 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10068 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10069 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10070 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10071 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10072 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10073 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10074 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10075 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10076 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10077 kan.</p>
10078
10079       </div>
10080       <div class="tags">
10081
10082
10083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10084
10085
10086       </div>
10087     </div>
10088     <div class="padding"></div>
10089
10090     <div class="entry">
10091       <div class="title">
10092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10093       </div>
10094       <div class="date">
10095          9th December 2010
10096       </div>
10097       <div class="body">
10098         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10099 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10100 følgende
10101 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10102 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10103 her.</p>
10104
10105 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10106 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10107 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10108 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10109 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10110
10111 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10112 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10113 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10114 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10115 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10116 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10117
10118 <ul>
10119 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10120 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10121 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10122 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10123 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10124 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10125 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10126 </ul>
10127
10128 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10129 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10130 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10131 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10132 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10133 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10134
10135 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10136 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10137
10138 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10139 hvis du har spørsmål om <acronym
10140 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10141 gjelde.</p>
10142
10143 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10144 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10145 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10146 den!</p>
10147 </blockquote></p>
10148
10149 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10150 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10151 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10152 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10153 får snart se om det stemmer.</p>
10154
10155       </div>
10156       <div class="tags">
10157
10158
10159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10160
10161
10162       </div>
10163     </div>
10164     <div class="padding"></div>
10165
10166     <div class="entry">
10167       <div class="title">
10168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10169       </div>
10170       <div class="date">
10171         23rd November 2010
10172       </div>
10173       <div class="body">
10174         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10175 <a
10176 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10177 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10178 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10179
10180 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10181 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10182 egne valg.</p>
10183
10184 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10185 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10186 med Computerworld Norge</A>:</p>
10187
10188 <p><blockquote>
10189 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10190 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10191 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10192 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10193 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10194 dette.
10195 </blockquote></p>
10196
10197 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10198 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10199 virtuell
10200 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10201 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10202 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10203
10204 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10205 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10206 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10207 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10208 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10209 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10210 lese alle de tre bøkene.</p>
10211
10212       </div>
10213       <div class="tags">
10214
10215
10216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10217
10218
10219       </div>
10220     </div>
10221     <div class="padding"></div>
10222
10223     <div class="entry">
10224       <div class="title">
10225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10226       </div>
10227       <div class="date">
10228         18th November 2010
10229       </div>
10230       <div class="body">
10231         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10232 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10233 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10234 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10235 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10236 nå ikke lenger er gyldig (se
10237 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10238 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10239 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10240 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10241 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10242 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10243
10244 <p>Det er dukket opp kamera på
10245 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10246 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10247 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10248 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10249 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10250 kamera finnes på websiden for kartet hos
10251 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10252
10253       </div>
10254       <div class="tags">
10255
10256
10257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10258
10259
10260       </div>
10261     </div>
10262     <div class="padding"></div>
10263
10264     <div class="entry">
10265       <div class="title">
10266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10267       </div>
10268       <div class="date">
10269         10th November 2010
10270       </div>
10271       <div class="body">
10272         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10273 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10274 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10275 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10276 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10277 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10278 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10279
10280 Selve teksten finner en på bloggen til
10281 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10282
10283 <p><blockquote>
10284 <p>Copying is not theft.
10285 <br>Stealing a thing leaves one less left
10286 <br>Copying it makes one thing more;
10287 <br>that's what copying's for.</p>
10288
10289 <p>Copying is not theft.
10290 <br>If I copy yours you have it too
10291 <br>One for me and one for you
10292 <br>That's what copies can do</p>
10293
10294 <p>If I steal your bicycle
10295 <br>you have to take the bus,
10296 <br>but if I just copy it
10297 <br>there's one for each of us!</p>
10298
10299 <p>Making more of a thing,
10300 <br>that is what we call "copying"
10301 <br>Sharing ideas with everyone
10302 <br>That's why copying
10303 <br>is
10304 <br>FUN!</p>
10305 </blockquote></p>
10306
10307 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10308 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10309
10310 <p><blockquote>
10311 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10312 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10313 <br>Kopier den og det er ting til.
10314 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10315
10316 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10317 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10318 <br>En for meg og en for deg.
10319 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10320
10321 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10322 <br>så må du ta bussen,
10323 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10324 <br>så får vi hver vår!</p>
10325
10326 <p>Lage mer av en ting,
10327 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10328 <br>Deler ideer med enhver
10329 <br>Det er derfor kopiering
10330 <br>er
10331 <br>MORSOMT!</p>
10332 </blockquote></p>
10333
10334 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10335 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10336 (at) nuug.no.</p>
10337
10338       </div>
10339       <div class="tags">
10340
10341
10342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10343
10344
10345       </div>
10346     </div>
10347     <div class="padding"></div>
10348
10349     <div class="entry">
10350       <div class="title">
10351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10352       </div>
10353       <div class="date">
10354          9th November 2010
10355       </div>
10356       <div class="body">
10357         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10358 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10359 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10360 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10361 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10362 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10363 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10364 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10365
10366 <p><blockquote>
10367 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10368 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10369 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10370 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10371
10372 <p>Hei.</p>
10373
10374 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10375 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10376 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10377
10378 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10379 søke på i &lt;URL:
10380 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10381 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10382 &lt;URL:
10383 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10384
10385 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10386 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10387
10388 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10389 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10390 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10391 gjøre egne søk.</p>
10392
10393 <p>Vennlig hilsen,
10394 <br>--
10395 <br>Petter Reinholdtsen
10396 </blockquote></p>
10397
10398 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10399
10400 <p><blockquote>
10401 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10402 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10403 <br>To: Petter Reinholdtsen
10404 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10405
10406 <p>Viser til e-post av 2. november.
10407
10408 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10409 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10410 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10411 personopplysninger.</p>
10412
10413 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10414 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10415
10416 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10417 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10418 finner her:
10419 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10420
10421 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10422 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10423 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10424 opp.</p>
10425
10426 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10427 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10428 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10429 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10430 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10431 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10432
10433 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10434 overvåke med kamera, se lenke:
10435 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10436
10437 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10438 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10439 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10440 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10441 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10442
10443 <p>Med vennlig hilsen</p>
10444
10445 <p>Maria Bakke
10446 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10447 <br>Datatilsynet</p>
10448 </blockquote></p>
10449
10450 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10451 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10452 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10453 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10454 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10455 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10456 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10457 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10458 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10459 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10460 konsekvenser.</p>
10461
10462 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10463 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10464 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10465 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10466 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10467 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10468 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10469
10470       </div>
10471       <div class="tags">
10472
10473
10474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10475
10476
10477       </div>
10478     </div>
10479     <div class="padding"></div>
10480
10481     <div class="entry">
10482       <div class="title">
10483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10484       </div>
10485       <div class="date">
10486          1st November 2010
10487       </div>
10488       <div class="body">
10489         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10490 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10491 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10492 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10493
10494 <p><ul>
10495
10496 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10497 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10498 XML feature extracts via
10499 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10500 nedlastingssider</a>.</li>
10501
10502 <li>Geofabric tilbyr
10503 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10504 XML</a>,
10505 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10506 protobuf binærformat</a> og
10507 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10508 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10509
10510 <li>Frikart.no tilbyr
10511 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10512 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10513
10514 </ul></p>
10515
10516 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10517 dermed være noe for enhver smak.</p>
10518
10519       </div>
10520       <div class="tags">
10521
10522
10523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10524
10525
10526       </div>
10527     </div>
10528     <div class="padding"></div>
10529
10530     <div class="entry">
10531       <div class="title">
10532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10533       </div>
10534       <div class="date">
10535         30th October 2010
10536       </div>
10537       <div class="body">
10538         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10539 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10540 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10541 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10542 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10543 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10544
10545 <p><blockquote>
10546 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10547 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10548 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10549 nødvendige forkunnskapen."</p>
10550
10551 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10552 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10553 er å forlede leseren.</p>
10554
10555 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10556 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10557
10558 <p>Anbefaler forresten å lese
10559 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10560 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10561 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10562 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10563 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10564 opp under.</p>
10565 </blockquote></p>
10566
10567 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10568 NRKBeta:</p>
10569
10570 <p><blockquote>
10571 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10572 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10573 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10574 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10575 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10576
10577 <p>Hei Petter.
10578 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10579 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10580 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10581 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10582
10583 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10584 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10585 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10586
10587 <p>Med hilsen,
10588 <br>-anders</p>
10589
10590 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10591 </blockquote></p>
10592
10593 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10594 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10595 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10596 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10597 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10598
10599 <p><blockquote>
10600 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10601 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10602 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10603 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10604 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10605 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10606 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10607
10608 <p>[Anders Hofseth]
10609 <br>> Hei Petter.</p>
10610
10611 <p>Hei.</p>
10612
10613 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10614 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10615 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10616 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10617
10618 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10619 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10620
10621 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10622 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10623 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10624
10625 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10626 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10627 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10628 det.</p>
10629
10630 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10631 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10632 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
10633
10634 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10635 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10636 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10637
10638 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10639 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10640 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10641 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10642 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10643 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10644 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
10645
10646 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10647 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
10648 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
10649
10650 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
10651 titt på
10652 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
10653 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
10654
10655 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10656 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10657 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10658 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10659 langt på overtid.</p>
10660
10661 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
10662
10663 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10664 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10665 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10666 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10667 ryggraden på plass.</p>
10668
10669 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
10670
10671 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10672 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
10673 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
10674 NRK1. :)</p>
10675
10676 <p>Vennlig hilsen,
10677 <br>--
10678 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10679
10680       </div>
10681       <div class="tags">
10682
10683
10684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10685
10686
10687       </div>
10688     </div>
10689     <div class="padding"></div>
10690
10691     <div class="entry">
10692       <div class="title">
10693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
10694       </div>
10695       <div class="date">
10696         17th October 2010
10697       </div>
10698       <div class="body">
10699         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10700 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10701 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10702 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
10703 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10704 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10705 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10706 leveranser.</p>
10707
10708 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10709 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
10710 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
10711 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
10712 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10713 støtter.</p>
10714
10715 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10716 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10717 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
10718 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10719 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10720 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10721 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10722 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10723 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10724 fungere:</p>
10725
10726 <p><blockquote>
10727 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10728 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10729 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10730 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10731 </blockquote></p>
10732
10733 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10734 VT100-spesifikasjonen.</p>
10735
10736 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10737 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
10738
10739 <p><blockquote>
10740 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10741 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10742 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10743 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10744 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10745 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
10746 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
10747 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10748 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
10749 Opera 9, etc.
10750 </blockquote></p>
10751
10752 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10753 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10754 nettlesere?</p>
10755
10756 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10757 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10758 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
10759 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10760 i anbudsutlysninger?</p>
10761
10762 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
10763 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
10764 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
10765 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
10766 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
10767
10768       </div>
10769       <div class="tags">
10770
10771
10772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10773
10774
10775       </div>
10776     </div>
10777     <div class="padding"></div>
10778
10779     <div class="entry">
10780       <div class="title">
10781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
10782       </div>
10783       <div class="date">
10784         14th October 2010
10785       </div>
10786       <div class="body">
10787         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10788 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10789 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
10790 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
10791 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
10792 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
10793 så langt.</p>
10794
10795 <p><blockquote>
10796 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
10797 <br>From: Petter Reinholdtsen
10798 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
10799 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10800
10801 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
10802 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10803 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10804 bruksvilkårene[2]:</p>
10805
10806 <p><blockquote>
10807   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10808   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10809   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10810 </blockquote></p>
10811
10812 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
10813 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
10814 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
10815
10816 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10817 bil?</p>
10818
10819 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10820 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10821 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
10822 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10823 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10824 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10825 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10826 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
10827
10828 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
10829 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
10830 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
10831
10832 <p>Vennlig hilsen,
10833 <br>--
10834 <br>Petter Reinholdtsen
10835 </blockquote></p>
10836
10837 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
10838
10839 <p><blockquote>
10840 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
10841 <br>From: Henok Tesfazghi
10842 <br>To: Petter Reinholdtsen
10843 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10844
10845 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
10846
10847 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10848 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10849 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10850 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10851 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10852 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10853 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10854 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10855 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
10856
10857 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10858 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10859 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10860 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10861 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
10862
10863 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10864 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
10865 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10866 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10867 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10868 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
10869 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
10870
10871 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10872 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10873 se lenke:
10874 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
10875 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
10876
10877
10878 <p>Vennlig hilsen
10879 <br>Henok Tesfazghi
10880 <br>Rådgiver, Datatilsynet
10881 </blockquote></p>
10882
10883 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10884 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10885 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
10886
10887       </div>
10888       <div class="tags">
10889
10890
10891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10892
10893
10894       </div>
10895     </div>
10896     <div class="padding"></div>
10897
10898     <div class="entry">
10899       <div class="title">
10900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
10901       </div>
10902       <div class="date">
10903         14th October 2010
10904       </div>
10905       <div class="body">
10906         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
10907 stemmer i debatten.</p>
10908
10909 <p><ul>
10910
10911 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
10912   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
10913   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10914   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
10915
10916 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
10917   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10918   oppdagelsen fra EFN.</li>
10919
10920 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
10921   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
10922   Dagbladet</li>
10923
10924 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
10925   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
10926
10927 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
10928 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
10929
10930 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
10931   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
10932   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10933   årene.</li>
10934
10935 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
10936   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10937   Bjørn Remseth i EFN</li>
10938
10939 </ul></p>
10940
10941       </div>
10942       <div class="tags">
10943
10944
10945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10946
10947
10948       </div>
10949     </div>
10950     <div class="padding"></div>
10951
10952     <div class="entry">
10953       <div class="title">
10954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
10955       </div>
10956       <div class="date">
10957          1st October 2010
10958       </div>
10959       <div class="body">
10960         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
10961 talks</a> kringkastet på
10962 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
10963 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10964 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10965 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
10966 mine favoritter er
10967 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
10968 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
10969 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10970 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
10971 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10972 undertekster.  Registrer deg på
10973 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
10974 dag!</p>
10975
10976 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10977 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
10978 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10979 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10980 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10981 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
10982 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
10983 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
10984 ser i dag ut til å være
10985 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
10986 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
10987
10988       </div>
10989       <div class="tags">
10990
10991
10992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10993
10994
10995       </div>
10996     </div>
10997     <div class="padding"></div>
10998
10999     <div class="entry">
11000       <div class="title">
11001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11002       </div>
11003       <div class="date">
11004         23rd September 2010
11005       </div>
11006       <div class="body">
11007         <p>Jeg er med i
11008 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11009 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11010 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11011 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11012 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11013 lese.</p>
11014
11015 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11016 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11017 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11018 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11019 Bilkollektivet.
11020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11021 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11022 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11023 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11024 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11025 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11026 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11027 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11028 2010-08-26:</p>
11029
11030 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11031 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11032 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11033
11034 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11035 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11036 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11037 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11038 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11039
11040       </div>
11041       <div class="tags">
11042
11043
11044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11045
11046
11047       </div>
11048     </div>
11049     <div class="padding"></div>
11050
11051     <div class="entry">
11052       <div class="title">
11053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11054       </div>
11055       <div class="date">
11056         22nd September 2010
11057       </div>
11058       <div class="body">
11059         <p>For ca. et og et halvt år siden
11060 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11061 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11062 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11063 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11064 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11065 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11066 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11067
11068 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11069 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11070 automatisk over i
11071 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11072 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11073 OSM-dumpen for Norge.</p>
11074
11075       </div>
11076       <div class="tags">
11077
11078
11079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11080
11081
11082       </div>
11083     </div>
11084     <div class="padding"></div>
11085
11086     <div class="entry">
11087       <div class="title">
11088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11089       </div>
11090       <div class="date">
11091         15th September 2010
11092       </div>
11093       <div class="body">
11094         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11095 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11096 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11097 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11098 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11099 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11100 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11101
11102 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11103 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11104 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11105
11106 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11107 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11108 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11109 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11110 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11111 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11112 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11113 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11114
11115 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11116 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11117 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11118 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11119 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11120 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11121 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11122 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11123
11124       </div>
11125       <div class="tags">
11126
11127
11128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11129
11130
11131       </div>
11132     </div>
11133     <div class="padding"></div>
11134
11135     <div class="entry">
11136       <div class="title">
11137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11138       </div>
11139       <div class="date">
11140          7th September 2010
11141       </div>
11142       <div class="body">
11143         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11144 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11145 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11146 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11147 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11148 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11149 som er tilgjengelig på
11150 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11151 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11152 kan kjøpe for penger får til.</p>
11153
11154 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11155 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11156 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11157 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11158 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11159 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11160 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11161 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11162 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11163 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11164
11165       </div>
11166       <div class="tags">
11167
11168
11169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11170
11171
11172       </div>
11173     </div>
11174     <div class="padding"></div>
11175
11176     <div class="entry">
11177       <div class="title">
11178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11179       </div>
11180       <div class="date">
11181         31st August 2010
11182       </div>
11183       <div class="body">
11184         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11185 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11186 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11187 behandling</a> i Stortinget.
11188 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11189 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11190
11191 <p>Håper det får flertall.</p>
11192
11193       </div>
11194       <div class="tags">
11195
11196
11197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11198
11199
11200       </div>
11201     </div>
11202     <div class="padding"></div>
11203
11204     <div class="entry">
11205       <div class="title">
11206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11207       </div>
11208       <div class="date">
11209         28th August 2010
11210       </div>
11211       <div class="body">
11212         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11214 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11215 nettopp over en
11216 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11217 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11218 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11219 veldig sans for piloten omtalt i <a
11220 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11221 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11222 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11223 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11224 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11225 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11226 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11227 tiltakene.</p>
11228
11229 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11230 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11231 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11232 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11233 problemet.</p>
11234
11235 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11236 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11237 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11238 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11239 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11240 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11241
11242       </div>
11243       <div class="tags">
11244
11245
11246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11247
11248
11249       </div>
11250     </div>
11251     <div class="padding"></div>
11252
11253     <div class="entry">
11254       <div class="title">
11255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11256       </div>
11257       <div class="date">
11258         26th August 2010
11259       </div>
11260       <div class="body">
11261         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11262 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11263 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11264 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11265 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11266 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11267 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11268 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11269 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11270 Løsningen leveres av
11271 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11272 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11273 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11274 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11275 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11276 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11277 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11278 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11279 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11280
11281       </div>
11282       <div class="tags">
11283
11284
11285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11286
11287
11288       </div>
11289     </div>
11290     <div class="padding"></div>
11291
11292     <div class="entry">
11293       <div class="title">
11294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11295       </div>
11296       <div class="date">
11297         23rd August 2010
11298       </div>
11299       <div class="body">
11300         <p>I Norge pågår en prosess for å
11301 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11302 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11303 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11304 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11305 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11306 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11307 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11308 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11309 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11310 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11311 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11312 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11313 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11314
11315 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11316 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11317 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11318 etter land.  En
11319 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11320 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11321 der valgkomisjonen har valgt
11322 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11323 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11324 valgsystemet.</p>
11325
11326 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11327 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11328 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11329 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11330
11331 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11332 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11333 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11334 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11335 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11336 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11337 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11338
11339       </div>
11340       <div class="tags">
11341
11342
11343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11344
11345
11346       </div>
11347     </div>
11348     <div class="padding"></div>
11349
11350     <div class="entry">
11351       <div class="title">
11352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11353       </div>
11354       <div class="date">
11355         21st August 2010
11356       </div>
11357       <div class="body">
11358         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11359 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11360 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11361 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11362 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11363 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11364 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11365 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11366 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11367 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11368 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11369 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11370 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11371 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11372 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11373 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11374 utgangspunkt i den.</p>
11375
11376 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11377 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11378 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11379 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11380 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11381 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11382 klienten om til en tjener.</p>
11383
11384 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11385 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11386 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11387 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11388 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11389 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11390 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11391
11392 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11393 samle notater og referanser på <a
11394 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11395 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11396
11397       </div>
11398       <div class="tags">
11399
11400
11401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11402
11403
11404       </div>
11405     </div>
11406     <div class="padding"></div>
11407
11408     <div class="entry">
11409       <div class="title">
11410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11411       </div>
11412       <div class="date">
11413         18th August 2010
11414       </div>
11415       <div class="body">
11416         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11417 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11418 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11419 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11420 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11421 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11422 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11423 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11424 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11425
11426 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11427 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11428 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11429 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11430 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11431 firmwaren. :)</p>
11432
11433 <ul>
11434 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11435 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11436 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11437 </ul>
11438
11439       </div>
11440       <div class="tags">
11441
11442
11443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11444
11445
11446       </div>
11447     </div>
11448     <div class="padding"></div>
11449
11450     <div class="entry">
11451       <div class="title">
11452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11453       </div>
11454       <div class="date">
11455         22nd July 2010
11456       </div>
11457       <div class="body">
11458         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11459 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11460 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11461 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11462 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11463 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11464 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11465
11466 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11467 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11468 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11469 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11470 fornøyd.</p>
11471
11472 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11473 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11474 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11475
11476 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11477 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11478 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11479 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11480 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11481
11482       </div>
11483       <div class="tags">
11484
11485
11486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11487
11488
11489       </div>
11490     </div>
11491     <div class="padding"></div>
11492
11493     <div class="entry">
11494       <div class="title">
11495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11496       </div>
11497       <div class="date">
11498          8th July 2010
11499       </div>
11500       <div class="body">
11501         <p>De siste dagene har Aftenposten
11502 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11503 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11504 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11505 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11506 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11507 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11508 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11509 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11510 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11511 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11512 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11513 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11514 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11515 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11516 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11517 Office.</p>
11518
11519 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11520 offentlig myndighet?</p>
11521
11522       </div>
11523       <div class="tags">
11524
11525
11526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11527
11528
11529       </div>
11530     </div>
11531     <div class="padding"></div>
11532
11533     <div class="entry">
11534       <div class="title">
11535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11536       </div>
11537       <div class="date">
11538         16th June 2010
11539       </div>
11540       <div class="body">
11541         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11542 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11543 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11544 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11545 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11546 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11547 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11548 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11549 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11550 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11551 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11552
11553 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11554 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11555
11556 <blockquote>
11557 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11558
11559 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11560 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11561 hver enhet.</p>
11562
11563 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11564 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11565 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11566
11567 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11568 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11569 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11570 </blockquote>
11571
11572 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11573 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11574 håndheves strengt.</p>
11575
11576       </div>
11577       <div class="tags">
11578
11579
11580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11581
11582
11583       </div>
11584     </div>
11585     <div class="padding"></div>
11586
11587     <div class="entry">
11588       <div class="title">
11589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11590       </div>
11591       <div class="date">
11592         12th June 2010
11593       </div>
11594       <div class="body">
11595         <p>Veldig glad for å oppdage via
11596 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11597 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11598 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11599 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11600 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11601 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11602 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11603 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11604 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11605 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11606 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11607 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11608 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11609 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11610 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11611 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11612 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11613 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11614 anstrenge oss for å beholde.</p>
11615
11616       </div>
11617       <div class="tags">
11618
11619
11620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11621
11622
11623       </div>
11624     </div>
11625     <div class="padding"></div>
11626
11627     <div class="entry">
11628       <div class="title">
11629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11630       </div>
11631       <div class="date">
11632          9th June 2010
11633       </div>
11634       <div class="body">
11635         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11636 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11637 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11638 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
11639 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
11640 blygsel:</p>
11641
11642 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11643 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11644 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11645 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11646 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11647 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
11648
11649 <p>En <a
11650 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
11651 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11652 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
11653 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11654 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
11655 nettet sendte meg til
11656 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
11657 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
11658
11659 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11660 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11661 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11662 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11663 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
11664
11665 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11666 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11667 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11668 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11669 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11670 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11671 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11672 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11673 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11674
11675 <blockquote>
11676 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
11677 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11678 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11679 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11680 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11681 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11682 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
11683 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
11684
11685 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11686 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11687 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
11688 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11689 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11690 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11691 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11692 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11693 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11694 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
11695
11696 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11697 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11698 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11699 administrasjon av brukarar.</p>
11700
11701 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11702 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11703 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11704 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11705 arbeid.</p>
11706 </blockquote>
11707
11708 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11709 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
11710 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
11711 minner.</p>
11712
11713       </div>
11714       <div class="tags">
11715
11716
11717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11718
11719
11720       </div>
11721     </div>
11722     <div class="padding"></div>
11723
11724     <div class="entry">
11725       <div class="title">
11726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
11727       </div>
11728       <div class="date">
11729          2nd June 2010
11730       </div>
11731       <div class="body">
11732         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11733 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
11734 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11735 fikset på togproblemene i Norge.</p>
11736
11737 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11738 effekt på området der?</p>
11739
11740       </div>
11741       <div class="tags">
11742
11743
11744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11745
11746
11747       </div>
11748     </div>
11749     <div class="padding"></div>
11750
11751     <div class="entry">
11752       <div class="title">
11753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
11754       </div>
11755       <div class="date">
11756         21st May 2010
11757       </div>
11758       <div class="body">
11759         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
11760 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
11761 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
11762 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
11763
11764 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
11765 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
11766 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
11767
11768 <pre>
11769 Flytoget Airport Express Train
11770
11771 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
11772 Kategori         : Voksen
11773 Pris             : Nok 170,00
11774 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
11775 Betaling         : Kontant
11776 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
11777 Utstedt:         : 08.05.10
11778 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
11779 Billetttype      : Enkeltbillett
11780
11781 102-1015-100508-48382-01-08
11782 </pre>
11783
11784 <p>På selve magnetstripen er innholdet
11785 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
11786 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
11787 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
11788 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
11789 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
11790
11791 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11792 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11793 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
11794
11795 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
11796
11797 <pre>
11798 Romnummer 727
11799 Hurtigruten
11800 Midnatsol
11801 Reinholdtsen
11802 Petter
11803 Bookingno: SAX69   0742193
11804 Harstad-Bergen
11805 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
11806 Lugar fra Risøyhamn
11807 Kost: FRO=4
11808 </pre>
11809
11810 <p>På selve magnetstripen er innholdet
11811 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
11812 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
11813
11814       </div>
11815       <div class="tags">
11816
11817
11818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11819
11820
11821       </div>
11822     </div>
11823     <div class="padding"></div>
11824
11825     <div class="entry">
11826       <div class="title">
11827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
11828       </div>
11829       <div class="date">
11830          6th March 2010
11831       </div>
11832       <div class="body">
11833         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
11834 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11835 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11836 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11837 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11838 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11839 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11840 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
11841
11842 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
11843
11844       </div>
11845       <div class="tags">
11846
11847
11848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11849
11850
11851       </div>
11852     </div>
11853     <div class="padding"></div>
11854
11855     <div class="entry">
11856       <div class="title">
11857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
11858       </div>
11859       <div class="date">
11860          3rd March 2010
11861       </div>
11862       <div class="body">
11863         <p>Den norske bokbransjen har
11864 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
11865 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
11866 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
11867 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11868 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11869 eller nei.
11870 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
11871 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11872 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11873 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11874 gjerne gjøre for min del.</p>
11875
11876 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11877 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
11878 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11879 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11880 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11881 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11882 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
11883
11884 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11885 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11886 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11887 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11888 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11889 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
11890 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
11891 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11892 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
11893 der</a> for å se hva de har.
11894
11895       </div>
11896       <div class="tags">
11897
11898
11899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11900
11901
11902       </div>
11903     </div>
11904     <div class="padding"></div>
11905
11906     <div class="entry">
11907       <div class="title">
11908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
11909       </div>
11910       <div class="date">
11911         29th January 2010
11912       </div>
11913       <div class="body">
11914         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11915 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
11916 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11917 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
11918
11919 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11920 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11921 til artikkelen og
11922 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
11923 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
11924
11925 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11926 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11927 platforme.</blockquote></p>
11928
11929 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
11930
11931       </div>
11932       <div class="tags">
11933
11934
11935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11936
11937
11938       </div>
11939     </div>
11940     <div class="padding"></div>
11941
11942     <div class="entry">
11943       <div class="title">
11944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
11945       </div>
11946       <div class="date">
11947         30th December 2009
11948       </div>
11949       <div class="body">
11950         <p>Via Slashdot fant jeg en
11951 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
11952 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
11953 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11954 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11955 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
11956
11957 <p>Oppdatering: Kom over
11958 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
11959 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11960 på flyplassene.</p>
11961
11962       </div>
11963       <div class="tags">
11964
11965
11966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11967
11968
11969       </div>
11970     </div>
11971     <div class="padding"></div>
11972
11973     <div class="entry">
11974       <div class="title">
11975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
11976       </div>
11977       <div class="date">
11978         17th December 2009
11979       </div>
11980       <div class="body">
11981         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11982 av en avgjørelse på årsmøtet i
11983 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
11984 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11985 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
11986 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11987 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11988 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
11989 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
11990 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11991 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11992 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11993 til å arrangere
11994 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
11995 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
11996 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11997 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11998 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11999 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12000 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12001 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12002 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12003 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12004 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12005 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12006 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12007 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12008 Resten er historie. :)</p>
12009
12010       </div>
12011       <div class="tags">
12012
12013
12014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12015
12016
12017       </div>
12018     </div>
12019     <div class="padding"></div>
12020
12021     <div class="entry">
12022       <div class="title">
12023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12024       </div>
12025       <div class="date">
12026          8th December 2009
12027       </div>
12028       <div class="body">
12029         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12030 TV.  Foredraget om
12031 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12032 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12033 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12034 teksting av video skulle gjøres.</p>
12035
12036 <p>NUUG har vært involvert i
12037 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12038 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12039 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12040
12041 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12042 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12043 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12044 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12045 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12046
12047       </div>
12048       <div class="tags">
12049
12050
12051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12052
12053
12054       </div>
12055     </div>
12056     <div class="padding"></div>
12057
12058     <div class="entry">
12059       <div class="title">
12060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12061       </div>
12062       <div class="date">
12063         12th November 2009
12064       </div>
12065       <div class="body">
12066         <p>Dagens
12067 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12068 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12069 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12070 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12071 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12072 interesse.</p>
12073
12074 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12075 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12076 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12077 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12078 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12079 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12080 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12081 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12082 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12083 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12084
12085 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12086 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12087 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12088 nok fortsette å bruke data fra
12089 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12090 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12091 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12092
12093 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12094 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12095 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12096 er ubrukelig til dette.</p>
12097
12098 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12099 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12100 nye i stedet</a>.</p>
12101
12102       </div>
12103       <div class="tags">
12104
12105
12106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12107
12108
12109       </div>
12110     </div>
12111     <div class="padding"></div>
12112
12113     <div class="entry">
12114       <div class="title">
12115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12116       </div>
12117       <div class="date">
12118          6th November 2009
12119       </div>
12120       <div class="body">
12121         <p>Det er svært gledelig å se at
12122 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12123 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12124 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12125 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12126 behandlet, som har
12127 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12128 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12129 Polen.</p>
12130
12131 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12132 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12133 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12134 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12135 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12136 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12137 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12138 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12139 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12140 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12141 publiserer, ikke noen andre.</p>
12142
12143 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12144 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12145
12146       </div>
12147       <div class="tags">
12148
12149
12150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12151
12152
12153       </div>
12154     </div>
12155     <div class="padding"></div>
12156
12157     <div class="entry">
12158       <div class="title">
12159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12160       </div>
12161       <div class="date">
12162          2nd November 2009
12163       </div>
12164       <div class="body">
12165         <p>Under helgens utviklersamling i
12166 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12167 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12168 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12169 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12170 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12171 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12172 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12173 hjertelig velkommen til
12174 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12175 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12176
12177 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12178 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12179 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12180 GNU.</blockquote>
12181
12182       </div>
12183       <div class="tags">
12184
12185
12186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12187
12188
12189       </div>
12190     </div>
12191     <div class="padding"></div>
12192
12193     <div class="entry">
12194       <div class="title">
12195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12196       </div>
12197       <div class="date">
12198         30th October 2009
12199       </div>
12200       <div class="body">
12201         <p>Min hovedbankforbindelse,
12202 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12203 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12204 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12205 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12206 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12207 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12208 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12209 BankID-avtalen.</p>
12210
12211 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12212 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12213 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12214 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12215 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12216 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12217 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12218 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12219 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12220 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12221 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12222 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12223 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12224
12225 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12226 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12227 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12228 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12229 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12230 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12231 passord.</p>
12232
12233
12234 <p>I postbankens
12235 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12236 for BankID</a> står følgende:</p>
12237
12238 <blockquote>
12239   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12240
12241   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12242   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12243   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12244   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12245   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12246   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12247   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12248 </blockquote>
12249
12250 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12251 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12252 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12253 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12254 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12255 for å få BankID.</p>
12256
12257 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12258 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12259 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12260 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12261 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12262 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12263
12264 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12265 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12266 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12267 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12268 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12269 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12270 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12271 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12272 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12273
12274 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12275 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12276 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12277 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12278 begrensing.</p>
12279
12280 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12281 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12282 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12283 nettbankkontroll over egne midler. :(
12284
12285 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12286 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12287 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12288 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12289 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12290 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12291 til BankID-modellen.</p>
12292
12293       </div>
12294       <div class="tags">
12295
12296
12297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12298
12299
12300       </div>
12301     </div>
12302     <div class="padding"></div>
12303
12304     <div class="entry">
12305       <div class="title">
12306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12307       </div>
12308       <div class="date">
12309         10th October 2009
12310       </div>
12311       <div class="body">
12312         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12313 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12314 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12315 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12316 resultatet fra den rettsaken.</p>
12317
12318 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12319 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12320 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12321 sensur".  Jeg tok en titt på
12322 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12323 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12324 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12325 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12326 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12327 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12328 korrekt sitert.</p>
12329
12330 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12331 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12332 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12333 musikkbransjenes egne tall?  De har
12334 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12335 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12336 bruk av musikk.</p>
12337
12338       </div>
12339       <div class="tags">
12340
12341
12342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12343
12344
12345       </div>
12346     </div>
12347     <div class="padding"></div>
12348
12349     <div class="entry">
12350       <div class="title">
12351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12352       </div>
12353       <div class="date">
12354         23rd September 2009
12355       </div>
12356       <div class="body">
12357         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12358 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12359 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12360 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12361 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12362 en
12363 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12364 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12365 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12366 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12367 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12368 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12369 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12370 papirbøker.</p>
12371
12372 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12373 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12374 DRM må anses som et kjøp.</p>
12375
12376       </div>
12377       <div class="tags">
12378
12379
12380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12381
12382
12383       </div>
12384     </div>
12385     <div class="padding"></div>
12386
12387     <div class="entry">
12388       <div class="title">
12389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12390       </div>
12391       <div class="date">
12392         23rd August 2009
12393       </div>
12394       <div class="body">
12395         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12396 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12397 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12398 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12399 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12400
12401 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12402 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12403 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12404 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12405
12406 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12407 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12408 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12409 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12410 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12411 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12412 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12413 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12414
12415 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12416 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12417 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12418 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12419 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12420 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12421 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12422 ikke har sjøkart i båten.</p>
12423
12424 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12425 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12426 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12427 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12428 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12429 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12430 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12431
12432 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12433 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12434 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12435 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12436 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12437
12438 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12439 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12440 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12441
12442 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12443 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12444 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12445 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12446 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12447 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12448
12449       </div>
12450       <div class="tags">
12451
12452
12453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12454
12455
12456       </div>
12457     </div>
12458     <div class="padding"></div>
12459
12460     <div class="entry">
12461       <div class="title">
12462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12463       </div>
12464       <div class="date">
12465          9th July 2009
12466       </div>
12467       <div class="body">
12468         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12469 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12470 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12471 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12472 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12473 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12474 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12475 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12476 UTKAST</a>".</p>
12477
12478 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12479 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12480 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12481 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12482 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12483 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12484 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12485 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12486 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12487 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12488
12489       </div>
12490       <div class="tags">
12491
12492
12493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12494
12495
12496       </div>
12497     </div>
12498     <div class="padding"></div>
12499
12500     <div class="entry">
12501       <div class="title">
12502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12503       </div>
12504       <div class="date">
12505          6th July 2009
12506       </div>
12507       <div class="body">
12508         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12509 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12510 versjon 2 av
12511 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12512 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12513 faktisk var vedtatt etter
12514 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12515 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12516 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12517 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12518 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12519 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12520 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12521 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12522 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12523 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12524 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12525 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12526 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12527 lyden.</p>
12528
12529 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12530 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12531 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12532 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12533 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12534 mot dette i
12535 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12536 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12537
12538 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12539 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12540 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12541 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12542
12543       </div>
12544       <div class="tags">
12545
12546
12547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12548
12549
12550       </div>
12551     </div>
12552     <div class="padding"></div>
12553
12554     <div class="entry">
12555       <div class="title">
12556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12557       </div>
12558       <div class="date">
12559         26th June 2009
12560       </div>
12561       <div class="body">
12562         <p>I
12563 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12564 sin høringsuttalelse</a> til
12565 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12566 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12567 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12568
12569 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12570   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12571   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12572   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12573   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12574   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12575   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12576   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12577   standarder."</blockquote></p>
12578
12579 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12580 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12581 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12582 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12583 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12584 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12585 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12586
12587 under standardisering via IETF, med
12588 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12589 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12590 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12591 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12592 jeg ikke finner tegn til at <a
12593 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12594 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12595 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12596 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12597 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12598 til FLAC.</p>
12599
12600 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12601 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12602 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12603
12604       </div>
12605       <div class="tags">
12606
12607
12608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12609
12610
12611       </div>
12612     </div>
12613     <div class="padding"></div>
12614
12615     <div class="entry">
12616       <div class="title">
12617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12618       </div>
12619       <div class="date">
12620         17th June 2009
12621       </div>
12622       <div class="body">
12623         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12624 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12625 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12626 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12627 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12628 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12629 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12630 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12631 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12632 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12633 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12634 stemmene har vært oppbevart.</p>
12635
12636 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
12637 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
12638 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
12639 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
12640 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
12641 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
12642 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
12643 innført.</p>
12644
12645 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
12646 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
12647 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
12648 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
12649 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
12650 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
12651 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
12652
12653       </div>
12654       <div class="tags">
12655
12656
12657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12658
12659
12660       </div>
12661     </div>
12662     <div class="padding"></div>
12663
12664     <div class="entry">
12665       <div class="title">
12666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
12667       </div>
12668       <div class="date">
12669         19th May 2009
12670       </div>
12671       <div class="body">
12672         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
12673 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
12674 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
12675 uttalelsene som er kommet inn til
12676 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
12677 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
12678 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
12679 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
12680 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
12681 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
12682 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
12683 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
12684 bidrar positivt.</p>
12685
12686       </div>
12687       <div class="tags">
12688
12689
12690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12691
12692
12693       </div>
12694     </div>
12695     <div class="padding"></div>
12696
12697     <div class="entry">
12698       <div class="title">
12699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
12700       </div>
12701       <div class="date">
12702         17th May 2009
12703       </div>
12704       <div class="body">
12705         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12706 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12707 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12708 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
12709 dager siden kom
12710 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
12711 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
12712 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
12713 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
12714 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
12715
12716 <blockquote>
12717 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
12718 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
12719 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
12720 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
12721 </blockquote>
12722
12723 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
12724 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
12725 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
12726 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
12727 Copyright Treaty Work?</a></p>
12728
12729 <p>Fant lenkene via <a
12730 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
12731 på Slashdot</a>.</p>
12732
12733       </div>
12734       <div class="tags">
12735
12736
12737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12738
12739
12740       </div>
12741     </div>
12742     <div class="padding"></div>
12743
12744     <div class="entry">
12745       <div class="title">
12746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
12747       </div>
12748       <div class="date">
12749         16th May 2009
12750       </div>
12751       <div class="body">
12752         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
12753 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
12754 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
12755 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
12756 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
12757 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
12758 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
12759 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
12760 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
12761 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
12762 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
12763 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
12764 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
12765 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
12766
12767 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
12768 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
12769 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
12770 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
12771 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
12772 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
12773 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
12774 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
12775 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
12776 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
12777 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
12778 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
12779 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
12780 er tilgjengelig i eksporten.</p>
12781
12782 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
12783 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
12784 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
12785 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
12786 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
12787
12788 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
12789 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
12790 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
12791 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
12792 ham.</p>
12793
12794 <p>Høres dette interessant ut, besøk
12795 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
12796 titt.</p>
12797
12798       </div>
12799       <div class="tags">
12800
12801
12802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12803
12804
12805       </div>
12806     </div>
12807     <div class="padding"></div>
12808
12809     <div class="entry">
12810       <div class="title">
12811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
12812       </div>
12813       <div class="date">
12814         16th May 2009
12815       </div>
12816       <div class="body">
12817         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
12818 og
12819 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
12820 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
12821 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
12822 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
12823 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
12824 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
12825 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
12826 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
12827 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
12828 Osloområdet.</p>
12829
12830       </div>
12831       <div class="tags">
12832
12833
12834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
12835
12836
12837       </div>
12838     </div>
12839     <div class="padding"></div>
12840
12841     <div class="entry">
12842       <div class="title">
12843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
12844       </div>
12845       <div class="date">
12846         10th May 2009
12847       </div>
12848       <div class="body">
12849         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
12850 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
12851 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
12852 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
12853 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
12854 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
12855 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
12856 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
12857 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
12858 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
12859 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
12860 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
12861 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
12862 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
12863 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
12864
12865 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
12866 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
12867 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
12868 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
12869 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
12870 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
12871 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
12872 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
12873 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
12874 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
12875 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
12876 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
12877 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
12878 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
12879 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
12880 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
12881 massemarkedet.</p>
12882
12883       </div>
12884       <div class="tags">
12885
12886
12887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12888
12889
12890       </div>
12891     </div>
12892     <div class="padding"></div>
12893
12894     <div class="entry">
12895       <div class="title">
12896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
12897       </div>
12898       <div class="date">
12899          9th May 2009
12900       </div>
12901       <div class="body">
12902         <ul>
12903
12904 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
12905 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
12906 offentligheten.</li>
12907
12908 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
12909 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
12910
12911 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
12912 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
12913 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
12914
12915 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
12916 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
12917 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
12918
12919 </ul>
12920
12921       </div>
12922       <div class="tags">
12923
12924
12925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12926
12927
12928       </div>
12929     </div>
12930     <div class="padding"></div>
12931
12932     <div class="entry">
12933       <div class="title">
12934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
12935       </div>
12936       <div class="date">
12937          7th May 2009
12938       </div>
12939       <div class="body">
12940         <p>Kom over
12941 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
12942 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
12943 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
12944 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
12945 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
12946 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
12947 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
12948
12949       </div>
12950       <div class="tags">
12951
12952
12953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12954
12955
12956       </div>
12957     </div>
12958     <div class="padding"></div>
12959
12960     <div class="entry">
12961       <div class="title">
12962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
12963       </div>
12964       <div class="date">
12965          2nd May 2009
12966       </div>
12967       <div class="body">
12968         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
12969 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
12970 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
12971 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
12972 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
12973 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
12974 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
12975 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
12976 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
12977 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
12978 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
12979 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
12980 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
12981 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
12982 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
12983 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
12984 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
12985 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
12986 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
12987 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
12988
12989 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
12990 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
12991 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
12992 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
12993 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
12994 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
12995 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
12996 betydelige.</p>
12997
12998       </div>
12999       <div class="tags">
13000
13001
13002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13003
13004
13005       </div>
13006     </div>
13007     <div class="padding"></div>
13008
13009     <div class="entry">
13010       <div class="title">
13011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13012       </div>
13013       <div class="date">
13014         26th April 2009
13015       </div>
13016       <div class="body">
13017         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13018 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13019 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13020 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13021 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13022 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13023 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13024 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13025 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13026 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13027 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13028 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13029 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13030 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13031 I dag er den 70 år.</p>
13032
13033 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13034 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13035 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13036
13037       </div>
13038       <div class="tags">
13039
13040
13041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13042
13043
13044       </div>
13045     </div>
13046     <div class="padding"></div>
13047
13048     <div class="entry">
13049       <div class="title">
13050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13051       </div>
13052       <div class="date">
13053         24th April 2009
13054       </div>
13055       <div class="body">
13056         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13057 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13058 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13059 ting fra noen år tilbake.</p>
13060
13061 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13062 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13063 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13064 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13065 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13066 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13067 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13068 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13069 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13070 Norge AS</a> og
13071 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13072 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13073
13074 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13075 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13076 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13077 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13078 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13079 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13080 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13081
13082       </div>
13083       <div class="tags">
13084
13085
13086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13087
13088
13089       </div>
13090     </div>
13091     <div class="padding"></div>
13092
13093     <div class="entry">
13094       <div class="title">
13095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13096       </div>
13097       <div class="date">
13098         23rd April 2009
13099       </div>
13100       <div class="body">
13101         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13102 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13103 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13104 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13105 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13106 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13107
13108 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13109 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13110 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13111 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13112 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13113 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13114 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13115 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13116 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13117 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13118 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13119 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13120 som kunde.</p>
13121
13122 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13123 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13124 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13125 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13126 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13127 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13128 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13129
13130       </div>
13131       <div class="tags">
13132
13133
13134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13135
13136
13137       </div>
13138     </div>
13139     <div class="padding"></div>
13140
13141     <div class="entry">
13142       <div class="title">
13143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13144       </div>
13145       <div class="date">
13146         23rd April 2009
13147       </div>
13148       <div class="body">
13149         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13150 melder</a> at
13151 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13152 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13153 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13154 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13155 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13156 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13157 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13158 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13159 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13160 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13161 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13162 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13163 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13164 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13165
13166 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13167 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13168 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13169 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13170
13171 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13172 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13173 fortløpende.</p>
13174
13175
13176       </div>
13177       <div class="tags">
13178
13179
13180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13181
13182
13183       </div>
13184     </div>
13185     <div class="padding"></div>
13186
13187     <div class="entry">
13188       <div class="title">
13189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13190       </div>
13191       <div class="date">
13192         21st April 2009
13193       </div>
13194       <div class="body">
13195         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13196 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13197 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13198 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13199 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13200 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13201 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13202 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13203 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13204 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13205 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13206 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13207 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13208 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13209 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13210 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13211
13212       </div>
13213       <div class="tags">
13214
13215
13216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13217
13218
13219       </div>
13220     </div>
13221     <div class="padding"></div>
13222
13223     <div class="entry">
13224       <div class="title">
13225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13226       </div>
13227       <div class="date">
13228         17th April 2009
13229       </div>
13230       <div class="body">
13231         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13232 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13233 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13234 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13235 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13236 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13237 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13238 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13239 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13240 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13241 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13242 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13243 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13244 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13245 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13246 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13247
13248       </div>
13249       <div class="tags">
13250
13251
13252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13253
13254
13255       </div>
13256     </div>
13257     <div class="padding"></div>
13258
13259     <div class="entry">
13260       <div class="title">
13261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13262       </div>
13263       <div class="date">
13264         12th April 2009
13265       </div>
13266       <div class="body">
13267         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13268 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13269 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13270 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13271 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13272 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13273 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13274 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13275 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13276 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13277 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13278
13279 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13280 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13281 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13282 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13283 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13284 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13285 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13286 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13287
13288 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13289 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13290 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13291 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13292 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13293 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13294 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13295 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13296 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13297 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13298 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13299 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13300 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13301 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13302 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13303 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13304 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13305 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13306 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13307 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13308 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13309 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13310 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13311 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13312 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13313 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13314 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13315 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13316 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13317 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13318 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13319 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13320
13321       </div>
13322       <div class="tags">
13323
13324
13325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13326
13327
13328       </div>
13329     </div>
13330     <div class="padding"></div>
13331
13332     <div class="entry">
13333       <div class="title">
13334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13335       </div>
13336       <div class="date">
13337         10th April 2009
13338       </div>
13339       <div class="body">
13340         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13341 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13342 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13343 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13344 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13345 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13346 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13347 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13348 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13349
13350 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13351 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13352 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13353 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13354 rettet mot seg.</p>
13355
13356       </div>
13357       <div class="tags">
13358
13359
13360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13361
13362
13363       </div>
13364     </div>
13365     <div class="padding"></div>
13366
13367     <div class="entry">
13368       <div class="title">
13369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13370       </div>
13371       <div class="date">
13372         28th March 2009
13373       </div>
13374       <div class="body">
13375         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13376 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13377 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13378 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13379 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13380 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13381 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13382 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13383 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13384 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13385 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13386 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13387 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13388 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13389 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13390 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13391 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13392 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13393 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13394 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13395 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13396 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13397 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13398 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13399 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13400 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13401
13402 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13403 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13404 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13405 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13406 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13407 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13408 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13409 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13410 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13411 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13412 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13413 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13414 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13415 unngå dette dumme.</p>
13416
13417 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13418 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13419 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13420 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13421 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13422 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13423 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13424 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13425
13426 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13427 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13428 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13429 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13430 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13431 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13432 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13433 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13434 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13435 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13436 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13437 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13438 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13439 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13440 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13441 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13442 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13443 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13444 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13445 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13446 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13447 den måten.</p>
13448
13449 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13450 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13451 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13452 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13453 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13454 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13455 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13456 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13457 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13458 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13459 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13460 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13461 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13462 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13463
13464 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13465 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13466 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13467 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13468 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13469 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13470 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13471 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13472 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13473
13474       </div>
13475       <div class="tags">
13476
13477
13478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13479
13480
13481       </div>
13482     </div>
13483     <div class="padding"></div>
13484
13485     <div class="entry">
13486       <div class="title">
13487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13488       </div>
13489       <div class="date">
13490         27th March 2009
13491       </div>
13492       <div class="body">
13493         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13494 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13495 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13496 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13497 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13498 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13499 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13500 antagelsene som legges til grunn.</p>
13501
13502 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13503 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13504 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13505 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13506 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13507 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13508 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13509 middelalderen.</p>
13510
13511 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13512 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13513 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13514 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13515 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13516 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13517 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13518 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13519 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13520 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13521 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13522 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13523 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13524 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13525 dag.</p>
13526
13527 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13528 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13529 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13530 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13531 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13532 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13533 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13534 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13535 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13536 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13537 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13538 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13539 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13540 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13541 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13542 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13543 og matematikk.</p>
13544
13545 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13546 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13547 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13548 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13549 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13550 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13551 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13552 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13553 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13554 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13555 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13556 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13557 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13558 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13559 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13560 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13561
13562       </div>
13563       <div class="tags">
13564
13565
13566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13567
13568
13569       </div>
13570     </div>
13571     <div class="padding"></div>
13572
13573     <div class="entry">
13574       <div class="title">
13575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13576       </div>
13577       <div class="date">
13578         19th March 2009
13579       </div>
13580       <div class="body">
13581         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13582 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13583 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13584 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13585 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13586 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13587 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13588 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13589 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13590 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13591 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13592 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13593 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13594 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13595 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13596 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13597 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13598 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13599 må strammes skikkelig til før første
13600 utskrift.</p>
13601
13602 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13603 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13604 limingen, som
13605 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13606 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13607 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13608 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13609 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13610 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13611 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13612
13613       </div>
13614       <div class="tags">
13615
13616
13617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13618
13619
13620       </div>
13621     </div>
13622     <div class="padding"></div>
13623
13624     <div class="entry">
13625       <div class="title">
13626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13627       </div>
13628       <div class="date">
13629         15th March 2009
13630       </div>
13631       <div class="body">
13632         <p>Jeg kom over bloggposten
13633 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13634 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13635 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
13636 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
13637 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
13638
13639       </div>
13640       <div class="tags">
13641
13642
13643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13644
13645
13646       </div>
13647     </div>
13648     <div class="padding"></div>
13649
13650     <div class="entry">
13651       <div class="title">
13652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
13653       </div>
13654       <div class="date">
13655         13th March 2009
13656       </div>
13657       <div class="body">
13658         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
13659 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
13660 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
13661
13662 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
13663 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
13664 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
13665 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
13666 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
13667 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
13668 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
13669 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
13670 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
13671 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
13672 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
13673 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
13674 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
13675 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
13676
13677 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
13678 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
13679 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
13680 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
13681 publisert offentlig på web.</p>
13682
13683       </div>
13684       <div class="tags">
13685
13686
13687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13688
13689
13690       </div>
13691     </div>
13692     <div class="padding"></div>
13693
13694     <div class="entry">
13695       <div class="title">
13696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
13697       </div>
13698       <div class="date">
13699         12th March 2009
13700       </div>
13701       <div class="body">
13702         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
13703 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
13704 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
13705 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
13706 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
13707 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
13708 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
13709 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
13710 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
13711 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
13712 delen jeg mangler på denne.</p>
13713
13714 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
13715 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
13716 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
13717 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
13718 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
13719 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
13720 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
13721 beskrevet på
13722 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
13723 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
13724 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
13725 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
13726 vha. et Google-søk
13727 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
13728 meg</A> om at en nedgradering
13729 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
13730 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
13731 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
13732 reprap-en kvikner til.</p>
13733
13734       </div>
13735       <div class="tags">
13736
13737
13738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13739
13740
13741       </div>
13742     </div>
13743     <div class="padding"></div>
13744
13745     <div class="entry">
13746       <div class="title">
13747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
13748       </div>
13749       <div class="date">
13750         11th March 2009
13751       </div>
13752       <div class="body">
13753         <p>I går
13754 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
13755 NUUGs videogruppe
13756 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
13757 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
13758 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
13759 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
13760 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
13761 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
13762 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
13763 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
13764 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
13765
13766 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
13767 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
13768 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
13769 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
13770 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
13771 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
13772
13773 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
13774 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
13775 religiøst sludder, fra
13776 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
13777 i jerusalem</a> via
13778 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
13779 vinklede nyheter</a> til
13780 <a
13781 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
13782 retorikk</a>, men også fine
13783 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
13784 om redningsselskapet</a> og
13785 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
13786 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
13787 er
13788
13789 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
13790 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
13791 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
13792
13793       </div>
13794       <div class="tags">
13795
13796
13797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13798
13799
13800       </div>
13801     </div>
13802     <div class="padding"></div>
13803
13804     <div class="entry">
13805       <div class="title">
13806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
13807       </div>
13808       <div class="date">
13809          6th March 2009
13810       </div>
13811       <div class="body">
13812         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
13813 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
13814 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
13815 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
13816 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
13817 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
13818 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
13819 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
13820 i denne sammenhengen.</p>
13821
13822       </div>
13823       <div class="tags">
13824
13825
13826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13827
13828
13829       </div>
13830     </div>
13831     <div class="padding"></div>
13832
13833     <div class="entry">
13834       <div class="title">
13835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
13836       </div>
13837       <div class="date">
13838          5th March 2009
13839       </div>
13840       <div class="body">
13841         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
13842 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13843 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
13844 å dømme blir det disse 9:</p>
13845
13846 <ul>
13847
13848 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
13849   Jon "maddog" Hall</li>
13850 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
13851 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
13852   technology used" med Andy Allan </li>
13853 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
13854 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
13855 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
13856 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
13857   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
13858   JavaBin-miljøet</li>
13859 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
13860 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
13861   Trachtenberg</li>
13862
13863 </ul>
13864
13865 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
13866 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
13867 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
13868 stort.</p>
13869
13870       </div>
13871       <div class="tags">
13872
13873
13874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13875
13876
13877       </div>
13878     </div>
13879     <div class="padding"></div>
13880
13881     <div class="entry">
13882       <div class="title">
13883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13884       </div>
13885       <div class="date">
13886         15th February 2009
13887       </div>
13888       <div class="body">
13889         <p>I regi av
13890 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
13891 startet på
13892 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
13893 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
13894 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
13895 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
13896 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
13897 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
13898 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
13899 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
13900 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
13901 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
13902 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
13903 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
13904 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
13905 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
13906 automatisk over i spesialkartet.</p>
13907
13908       </div>
13909       <div class="tags">
13910
13911
13912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13913
13914
13915       </div>
13916     </div>
13917     <div class="padding"></div>
13918
13919     <div class="entry">
13920       <div class="title">
13921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
13922       </div>
13923       <div class="date">
13924         15th February 2009
13925       </div>
13926       <div class="body">
13927         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
13928 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
13929 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
13930 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
13931 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
13932 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
13933 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
13934 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
13935 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
13936 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
13937 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
13938 <tt>insserv</tt>.</p>
13939
13940       </div>
13941       <div class="tags">
13942
13943
13944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13945
13946
13947       </div>
13948     </div>
13949     <div class="padding"></div>
13950
13951     <div class="entry">
13952       <div class="title">
13953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
13954       </div>
13955       <div class="date">
13956         11th February 2009
13957       </div>
13958       <div class="body">
13959         <p>Jeg ble glad for å se under
13960 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
13961 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
13962 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
13963 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
13964 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
13965 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
13966 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
13967 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
13968 webserver og komprimert.</p>
13969
13970       </div>
13971       <div class="tags">
13972
13973
13974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13975
13976
13977       </div>
13978     </div>
13979     <div class="padding"></div>
13980
13981     <div class="entry">
13982       <div class="title">
13983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
13984       </div>
13985       <div class="date">
13986          3rd February 2009
13987       </div>
13988       <div class="body">
13989         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
13990 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
13991 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
13992 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
13993 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
13994 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
13995 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
13996 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
13997
13998 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
13999 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14000 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14001 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14002 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14003 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14004
14005 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14006 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14007 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14008
14009 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14010 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14011 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14012 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14013 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14014
14015 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14016 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14017 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14018 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14019 arbeidet.</p>
14020
14021       </div>
14022       <div class="tags">
14023
14024
14025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14026
14027
14028       </div>
14029     </div>
14030     <div class="padding"></div>
14031
14032     <div class="entry">
14033       <div class="title">
14034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14035       </div>
14036       <div class="date">
14037          1st February 2009
14038       </div>
14039       <div class="body">
14040         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14041 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14042 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14043 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14044 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14045 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14046 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14047 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14048 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14049 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14050 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14051 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14052 nå får vi se om noen er enig.</p>
14053
14054       </div>
14055       <div class="tags">
14056
14057
14058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14059
14060
14061       </div>
14062     </div>
14063     <div class="padding"></div>
14064
14065     <div class="entry">
14066       <div class="title">
14067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14068       </div>
14069       <div class="date">
14070          1st February 2009
14071       </div>
14072       <div class="body">
14073         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14074 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14075 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14076 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14077 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14078 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14079 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14080 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14081
14082 <p>I dag kom jeg over
14083 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14084 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14085 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14086 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14087 forteller videre at noen jobber med å skrive
14088 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14089 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14090 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14091 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14092 forretningshemmeligheter framover.</p>
14093
14094       </div>
14095       <div class="tags">
14096
14097
14098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14099
14100
14101       </div>
14102     </div>
14103     <div class="padding"></div>
14104
14105     <div class="entry">
14106       <div class="title">
14107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14108       </div>
14109       <div class="date">
14110         31st January 2009
14111       </div>
14112       <div class="body">
14113         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14114 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14115 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14116 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14117 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14118 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14119 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14120
14121 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14122 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14123 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14124 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14125 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14126 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14127
14128 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14129 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14130 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14131 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14132 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14133 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14134 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14135 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14136
14137 <blockquote>
14138 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14139
14140 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14141 som følger:</p>
14142 <ul>
14143 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14144 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14145 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14146 tid.</li>
14147 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14148 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14149 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14150 å delta.</li>
14151 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14152 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14153 bruke den uten begresninger.</li>
14154 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14155 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14156 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14157 </ul>
14158 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14159 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14160 produkter basert på standarden.</p>
14161 </blockquote>
14162
14163 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14164
14165       </div>
14166       <div class="tags">
14167
14168
14169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14170
14171
14172       </div>
14173     </div>
14174     <div class="padding"></div>
14175
14176     <div class="entry">
14177       <div class="title">
14178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14179       </div>
14180       <div class="date">
14181         24th January 2009
14182       </div>
14183       <div class="body">
14184         <p>Kom over
14185 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14186 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14187 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14188 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14189 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14190 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14191 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14192 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14193
14194 <p>Innlegget minner meg på
14195 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14196 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14197 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14198 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14199 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14200 og
14201 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14202 oppløsning.</p>
14203
14204       </div>
14205       <div class="tags">
14206
14207
14208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14209
14210
14211       </div>
14212     </div>
14213     <div class="padding"></div>
14214
14215     <div class="entry">
14216       <div class="title">
14217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14218       </div>
14219       <div class="date">
14220         22nd January 2009
14221       </div>
14222       <div class="body">
14223         <p>I går publiserte
14224 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14225 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14226 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14227 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14228 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14229 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14230 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14231
14232 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14233 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14234 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14235 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14236
14237       </div>
14238       <div class="tags">
14239
14240
14241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14242
14243
14244       </div>
14245     </div>
14246     <div class="padding"></div>
14247
14248     <div class="entry">
14249       <div class="title">
14250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14251       </div>
14252       <div class="date">
14253         22nd January 2009
14254       </div>
14255       <div class="body">
14256         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14257 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14258 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14259 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14260 var involvert i
14261 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14262 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14263 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14264 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14265 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14266 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14267 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14268 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14269 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14270 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14271 opphavsrettsloven.</p>
14272
14273 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14274 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14275 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14276 slike lesere.</p>
14277
14278 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14279 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14280 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14281 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14282 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14283 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14284 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14285 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14286 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14287 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14288 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14289 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14290 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14291
14292 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14293 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14294 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14295 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14296 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14297 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14298 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14299 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14300 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14301 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14302 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14303 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14304 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14305 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14306 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14307 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14308 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14309
14310 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14311 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14312 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14313 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14314 innholdet hvis de endres):</p>
14315
14316 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14317 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14318 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14319 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14320 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14321 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14322 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14323 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14324 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14325 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14326 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14327 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14328 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14329 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14330 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14331 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14332
14333 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14334 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14335 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14336 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14337 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14338 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14339 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14340 strid med kriteriene for Free Software
14341 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14342 av FSF</a>,
14343 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14344 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14345 publisert i
14346 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14347 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14348 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14349 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14350 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14351 og endrer på betingelsene.</p>
14352
14353       </div>
14354       <div class="tags">
14355
14356
14357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14358
14359
14360       </div>
14361     </div>
14362     <div class="padding"></div>
14363
14364     <div class="entry">
14365       <div class="title">
14366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14367       </div>
14368       <div class="date">
14369         15th January 2009
14370       </div>
14371       <div class="body">
14372         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14373 med en norsk utgave av
14374 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14375 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14376 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14377 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14378 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14379 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14380 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14381 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14382 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14383 til ny funksjonalitet.
14384 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14385 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14386 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14387 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14388 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14389 med dem.  Dette blir bra.</p>
14390
14391       </div>
14392       <div class="tags">
14393
14394
14395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14396
14397
14398       </div>
14399     </div>
14400     <div class="padding"></div>
14401
14402     <div class="entry">
14403       <div class="title">
14404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14405       </div>
14406       <div class="date">
14407          8th January 2009
14408       </div>
14409       <div class="body">
14410         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14411 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14412 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14413 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14414 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14415 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14416 er skammelig.</p>
14417
14418 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14419 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14420 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14421 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14422 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14423 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14424 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14425 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14426 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14427 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14428 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14429 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14430 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14431 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14432
14433 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14434 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14435 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14436 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14437 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14438 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14439 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14440 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14441 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14442 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14443 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14444 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14445 motsatte er bevist.</p>
14446
14447 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14448 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14449 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14450 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14451 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14452 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14453 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14454 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14455 gangen.</p>
14456
14457 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14458 kontanter for noen dager siden.</p>
14459
14460       </div>
14461       <div class="tags">
14462
14463
14464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14465
14466
14467       </div>
14468     </div>
14469     <div class="padding"></div>
14470
14471     <div class="entry">
14472       <div class="title">
14473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14474       </div>
14475       <div class="date">
14476          2nd January 2009
14477       </div>
14478       <div class="body">
14479         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14480 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14481 i dag.</p>
14482
14483 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14484 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14485 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14486 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14487 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14488 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14489 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14490 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14491 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14492 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14493 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14494
14495 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14496 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14497 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14498 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14499 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14500
14501 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14502 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14503 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14504 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14505 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14506 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14507 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14508 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14509 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14510 når rammen begynner å ta form.</p>
14511
14512 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14513 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14514 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14515 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14516 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14517 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14518
14519       </div>
14520       <div class="tags">
14521
14522
14523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14524
14525
14526       </div>
14527     </div>
14528     <div class="padding"></div>
14529
14530     <div class="entry">
14531       <div class="title">
14532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14533       </div>
14534       <div class="date">
14535         26th December 2008
14536       </div>
14537       <div class="body">
14538         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14539 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14540 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14541 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14542 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14543 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14544 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14545 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14546 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14547 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14548 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14549 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14550 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14551 Kleveland laget i sin tid.</p>
14552
14553 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14554 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14555 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14556 og
14557 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14558 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14559 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14560 stavekontrollen.</p>
14561
14562       </div>
14563       <div class="tags">
14564
14565
14566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14567
14568
14569       </div>
14570     </div>
14571     <div class="padding"></div>
14572
14573     <div class="entry">
14574       <div class="title">
14575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14576       </div>
14577       <div class="date">
14578         17th December 2008
14579       </div>
14580       <div class="body">
14581         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14582 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14583 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14584 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14585 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14586 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14587 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14588 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14589 kildekoden er tilgjengelig fra
14590 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14591 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14592 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14593 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14594 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14595 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14596
14597 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14598 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14599 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14600 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14601 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14602 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14603 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14604 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14605 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14606 <pre><blockquote>&lt;object
14607   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14608   width="100%"
14609   height="100%"
14610 &gt;</blockquote></pre></p>
14611
14612 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14613 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14614 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14615 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14616 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14617 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14618 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14619 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14620 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14621 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14622 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14623
14624 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14625 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14626 Eclipse-utvidelse i
14627 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14628 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14629 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14630 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14631 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14632 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14633 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
14634 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14635 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14636 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
14637 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
14638 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
14639 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
14640
14641 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
14642 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
14643 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
14644 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
14645 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
14646 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
14647 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
14648 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
14649 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
14650 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
14651 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
14652 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
14653 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
14654 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
14655 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
14656 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
14657 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
14658
14659       </div>
14660       <div class="tags">
14661
14662
14663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14664
14665
14666       </div>
14667     </div>
14668     <div class="padding"></div>
14669
14670     <div class="entry">
14671       <div class="title">
14672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
14673       </div>
14674       <div class="date">
14675         16th December 2008
14676       </div>
14677       <div class="body">
14678         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
14679 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
14680 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
14681 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
14682 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
14683 bedre denne gangen.</p>
14684
14685 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14686 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14687 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
14688 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
14689 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
14690 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
14691 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
14692 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
14693 jul.</p>
14694
14695       </div>
14696       <div class="tags">
14697
14698
14699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14700
14701
14702       </div>
14703     </div>
14704     <div class="padding"></div>
14705
14706     <div class="entry">
14707       <div class="title">
14708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
14709       </div>
14710       <div class="date">
14711          9th December 2008
14712       </div>
14713       <div class="body">
14714         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
14715 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
14716 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
14717 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
14718
14719 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
14720 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
14721 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
14722 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
14723 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
14724 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
14725 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
14726 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
14727 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
14728 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
14729 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
14730 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
14731
14732       </div>
14733       <div class="tags">
14734
14735
14736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14737
14738
14739       </div>
14740     </div>
14741     <div class="padding"></div>
14742
14743     <div class="entry">
14744       <div class="title">
14745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
14746       </div>
14747       <div class="date">
14748          2nd December 2008
14749       </div>
14750       <div class="body">
14751         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
14752 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
14753 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
14754 dager, hvis alt går bra.</p>
14755
14756 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
14757 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
14758 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
14759 bort første pakke.</p>
14760
14761       </div>
14762       <div class="tags">
14763
14764
14765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14766
14767
14768       </div>
14769     </div>
14770     <div class="padding"></div>
14771
14772     <div class="entry">
14773       <div class="title">
14774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
14775       </div>
14776       <div class="date">
14777         27th November 2008
14778       </div>
14779       <div class="body">
14780         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
14781 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
14782 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
14783 håpe det går bedre denne gangen.</p>
14784
14785 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
14786 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
14787 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14788 2009</a> i april, så er det greit.</p>
14789
14790       </div>
14791       <div class="tags">
14792
14793
14794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14795
14796
14797       </div>
14798     </div>
14799     <div class="padding"></div>
14800
14801     <div class="entry">
14802       <div class="title">
14803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
14804       </div>
14805       <div class="date">
14806         26th November 2008
14807       </div>
14808       <div class="body">
14809         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
14810 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
14811 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
14812 minnet meg på prosjektet Aros.
14813 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
14814 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
14815 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
14816 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
14817 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
14818
14819       </div>
14820       <div class="tags">
14821
14822
14823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14824
14825
14826       </div>
14827     </div>
14828     <div class="padding"></div>
14829
14830     <div class="entry">
14831       <div class="title">
14832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
14833       </div>
14834       <div class="date">
14835         24th November 2008
14836       </div>
14837       <div class="body">
14838         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
14839 å få min replikator på plass, har jeg som del av
14840 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
14841 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
14842 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
14843 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
14844 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
14845 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
14846 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
14847 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
14848 hjemmelagede utgaven. :)</p>
14849
14850 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
14851 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
14852 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
14853 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
14854 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
14855 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
14856 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
14857 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
14858 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
14859
14860       </div>
14861       <div class="tags">
14862
14863
14864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14865
14866
14867       </div>
14868     </div>
14869     <div class="padding"></div>
14870
14871     <div class="entry">
14872       <div class="title">
14873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
14874       </div>
14875       <div class="date">
14876          4th November 2008
14877       </div>
14878       <div class="body">
14879         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
14880 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
14881 forsøk.</p>
14882
14883       </div>
14884       <div class="tags">
14885
14886
14887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
14888
14889
14890       </div>
14891     </div>
14892     <div class="padding"></div>
14893
14894     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
14895     <div id="sidebar">
14896
14897
14898
14899 <h2>Archive</h2>
14900 <ul>
14901
14902 <li>2012
14903 <ul>
14904
14905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
14906
14907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
14908
14909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
14910
14911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
14912
14913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
14914
14915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
14916
14917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
14918
14919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
14920
14921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
14922
14923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (10)</a></li>
14924
14925 </ul></li>
14926
14927 <li>2011
14928 <ul>
14929
14930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
14931
14932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
14933
14934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
14935
14936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
14937
14938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
14939
14940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
14941
14942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
14943
14944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
14945
14946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
14947
14948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
14949
14950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
14951
14952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
14953
14954 </ul></li>
14955
14956 <li>2010
14957 <ul>
14958
14959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
14960
14961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
14962
14963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
14964
14965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
14966
14967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
14968
14969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
14970
14971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
14972
14973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
14974
14975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
14976
14977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
14978
14979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
14980
14981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
14982
14983 </ul></li>
14984
14985 <li>2009
14986 <ul>
14987
14988 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
14989
14990 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
14991
14992 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
14993
14994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
14995
14996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
14997
14998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
14999
15000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15001
15002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15003
15004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15005
15006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15007
15008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15009
15010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15011
15012 </ul></li>
15013
15014 <li>2008
15015 <ul>
15016
15017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15018
15019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15020
15021 </ul></li>
15022
15023 </ul>
15024
15025
15026
15027 <h2>Tags</h2>
15028 <ul>
15029
15030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15031
15032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15033
15034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15035
15036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15037
15038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15039
15040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15041
15042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15043
15044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15045
15046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15047
15048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15049
15050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15051
15052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (154)</a></li>
15053
15054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (18)</a></li>
15055
15056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15057
15058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15059
15060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15061
15062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15063
15064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15065
15066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15067
15068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15069
15070  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15071
15072  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15073
15074  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (205)</a></li>
15075
15076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15077
15078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (5)</a></li>
15079
15080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15081
15082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
15083
15084  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (51)</a></li>
15085
15086  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15087
15088  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15089
15090  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15091
15092  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15093
15094  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15095
15096  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15097
15098  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15099
15100  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
15101
15102  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15103
15104  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (3)</a></li>
15105
15106  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15107
15108  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15109
15110  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15111
15112  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
15113
15114  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15115
15116  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
15117
15118  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
15119
15120  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
15121
15122 </ul>
15123
15124
15125     </div>
15126     <p style="text-align: right">
15127  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15128 </p>
15129
15130   </body>
15131 </html>