blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
  15 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
  16 support using
  17 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
  18 open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
  19 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
  20 few years now the Norwegian public access TV-channel
  21 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
  22 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
  23 using the GNU LGPL, and
  24 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
  27 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
  28 program schedule, and when the time come it is played on the air and
  29 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
  30 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
  31 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
  32
  33 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
  34 the three most important ones.  The first part is the database of
  35 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
  36 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
  37 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
  38 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
  39 second part is the video playout, taking the schedule information from
  40 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
  41 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
  42 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
  43 signal distribution is handled using
  44 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
  45 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
  46 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
  47 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
  48 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
  49 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
  50 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
  51
  52 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
  53 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
  54 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
  55 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
  56 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
  57 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
  58 development.&lt;/p&gt;
  59 </description>
  60         </item>
  61
  62         <item>
  63                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
  64                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
  65                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
  66                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
  67                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
  68 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
  69 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
  70 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
  71 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
  72 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
  73 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
  74 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
  75 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
  76
  77 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
  78 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
  79 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  80 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  81 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  82 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  83 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  84 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  85 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  86 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  87 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  88 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  89 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  90 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  91 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  92 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  93 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  94 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  95 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  96 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  97 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  98 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  99 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 100 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 101 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 102 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 103 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 104 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 105 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 106 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 107 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 108 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 109 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 110 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 111 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 112 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 113 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 114 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 115 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 116 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 117 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 118 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 119 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 120 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 121 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 122 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 123 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 124 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 125 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 126 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 127 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 128 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 129 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 130 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 131 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 132 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 133 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 134 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 136 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 137
 138 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
 139 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
 140 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
 141
 142 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 143 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 144 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 145 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 146 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 147 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 148 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 149 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 150
 151 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 152 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
 153 </description>
 154         </item>
 155
 156         <item>
 157                 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
 158                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
 159                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
 160                 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
 161                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
 162 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
 163 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
 164 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 165 interesting, as I am involved with several organizations where
 166 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 167 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 168 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 169 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 170 text files that can be stored in a version control system, and there
 171
 172 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
 173 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
 174 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 175 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
 176
 177 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 178 2004-05-27 Book Store
 179       Expenses:Books                 $20.00
 180       Liabilities:Visa
 181 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 182
 183 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 184 look for others using it.  I found blog posts from
 185 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
 186 Spang&lt;/a&gt;,
 187 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
 188 Keen&lt;/a&gt;,
 189 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
 190 Cantino&lt;/a&gt; and
 191 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
 192 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
 193 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
 194 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 195 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
 196
 197 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
 198 package is available in Debian Squeeze, while the
 199 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
 200 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 201 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
 202
 203 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
 204 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
 205 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
 206 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
 207 play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
 208 am able to get a simple balance and accounting status for example
 209 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
 210 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 211 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
 212 </description>
 213         </item>
 214
 215         <item>
 216                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 217                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 218                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 219                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 220                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 223 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 224 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 225 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 226 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 227 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 228 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 229 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 230 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 231 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 232 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 233 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 234 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 235 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 236 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 239 brukere av FiksGataMi?  Se
 240 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 241 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 242
 243 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 244 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 245 </description>
 246         </item>
 247
 248         <item>
 249                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 252                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 253                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 254 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 255 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 256 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 257 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 258 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 259 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 260 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 261 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 262 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 263 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 264 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 265 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 266 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 267 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 268 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 269 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 270 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 271 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 272 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 273 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 274
 275 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 276 til Frikanalen.  Mens det i
 277 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 278 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 279
 280 &lt;blockquote&gt;
 281
 282 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 283 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 284 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 285 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 286 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 287 i forbindelse med valg.
 288
 289 &lt;/blockquote&gt;
 290
 291 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 292 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 293 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 294
 295 &lt;blockquote&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 298 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 301 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 302 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 303 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 304
 305 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 306 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 307 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 308 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 309
 310 &lt;/blockquote&gt;
 311
 312 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 313 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 314 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 315 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 316
 317 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 318 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 319 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 320 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 321 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 322
 323 &lt;blockquote&gt;
 324
 325 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 326 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 327 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 328 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 329 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 330 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 331 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 332 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 333 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 334 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 335 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 336 &lt;/blockquote&gt;
 337
 338 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 339 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 340 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 341 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 342 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 343 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 344 </description>
 345         </item>
 346
 347         <item>
 348                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
 349                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
 350                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
 351                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 352                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
 353 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 354 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 355 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
 356 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
 357 is an member organisation for us in Norway interested in free
 358 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 359 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 360 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 361 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
 362 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 363 it every time.&lt;/p&gt;
 364
 365 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 366 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
 367 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 368 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
 369 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
 370 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
 371 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
 372 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 373 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 374 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 375 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 376 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
 377
 378 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 379 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 380 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 381 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 382 article: First the unplanned outage:
 383
 384 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 385 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 386 Severity:    Critical (Unplanned)
 387 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 388 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 389 Duration:    40 minutes
 390 Scope:       Exchange 2003
 391 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 392              a cluster failover.
 393
 394 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 395              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 396 Technician:  [xxx]
 397 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 398
 399 Next the planned outage:
 400
 401 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 402 Subject:     H Building Switch Upgrades
 403 Severity:    Major (Planned)
 404 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 405 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 406 Duration:    10 hours
 407 Scope:       H2 Transport
 408 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 409              stations. We will replace these with newer Catalyst
 410              4510s.
 411 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 412              this work. Afterward, they will have gigabit
 413              connectivity.
 414 Technician:  [xxx]
 415 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 416
 417 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
 418 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 419 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 420 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 421 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
 422 format listed above).  There are also other issues with the format
 423 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
 424
 425 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 426 good idea that I would like to get it implemented here at the
 427 university too.  We do register
 428 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
 429 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
 430 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 431 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 432 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
 433 </description>
 434         </item>
 435
 436         <item>
 437                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
 438                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
 439                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
 440                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
 441                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 442 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
 443 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 444 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 445 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
 446
 447 &lt;p&gt;Alle kan delta.
 448 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
 449 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
 450 </description>
 451         </item>
 452
 453         <item>
 454                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
 455                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 456                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 457                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
 458                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
 459 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
 460 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 461 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 462 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 463 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
 464
 465 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 466 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 467 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
 468 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 469 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 470 dag.&lt;/p&gt;
 471 </description>
 472         </item>
 473
 474         <item>
 475                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
 476                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
 477                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
 478                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 479                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 480 ute på høring, og
 481 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
 482 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
 483 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 484 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 485 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
 486 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 487 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 488 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
 491 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
 492 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
 493 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 494 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 495 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
 496
 497 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 498 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 499 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
 500
 501 &lt;blockquote&gt;
 502 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 503 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 504
 505 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
 506 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
 507 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
 508
 509 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 510 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 511 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 512 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 513 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
 514
 515 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 516 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 517 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
 518 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
 519 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
 520
 521 &lt;ul&gt;
 522
 523 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 524 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 525 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 526 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 527 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 528 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 529 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 530 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 531
 532 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 533 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 534 gang.&lt;/li&gt;
 535
 536 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 537 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 538 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 539 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 540 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 541 måte.&lt;/li&gt;
 542
 543 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 544 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 545
 546 &lt;/ul&gt;
 547
 548 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 549 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 550
 551 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 552 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 553 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 554 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 555 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 556 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 557 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 558 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 559 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 560 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 561 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 562 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 563 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 564 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 565 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 566 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 567
 568 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 569 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 570 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 571 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 572 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 573 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 574 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 575 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 576 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 577 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 578 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 579 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 580 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 581 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 582 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 583 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 584 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 585 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 586 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 587 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 588 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 589 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 590
 591 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 592
 593 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 594 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 595 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 596 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 597 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 598 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 599 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 600 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 601 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 602 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 603 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 604 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 607 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 608 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 609 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 610 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 613
 614 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 615 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 616 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 617 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 618 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 619 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 620 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 621 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 622 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 623 USA.&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 626 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 627 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 628 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 629 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 630 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 631 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 632 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 633 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 634 problemene.&lt;/p&gt;
 635
 636 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 637
 638 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 639 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 640 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 641 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 642 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 643 fri programvare.&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 646 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 647 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 648 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 649 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 650 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 651 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 652 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 653 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 654 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 655
 656 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 657 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 658 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 659
 660 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 661 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 662 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 663 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 664 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 665 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 666 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 667 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 668 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 669 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 670 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 671 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 672 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 673 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 674 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 675
 676 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 677 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 678 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 679 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 680 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 681 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 684 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 685 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 686 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 687
 688 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 689 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 690 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 691 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 692 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 693 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 694 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 695 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 696 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 697 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 698 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 699 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 700 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 701 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 702
 703 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;ul&gt;
 706
 707 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 708 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 709 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 710 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 711
 712 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 713 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 714
 715 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 716 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 717
 718 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 719 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 720
 721 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 722 elektroniske valgsystemer må være
 723 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 724
 725 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 726 elektronisk stemmegivingssystem
 727 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 728
 729 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 730 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 731
 732 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 733 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 734 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 735 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 736
 737 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 738 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 739
 740 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 741 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 742 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 743 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 744
 745 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 746 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 747 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 748
 749 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 750
 751 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 752
 753 &lt;/ul&gt;
 754 &lt;/blockquote&gt;
 755
 756 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 757 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 758 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 759 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 760 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 761 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 762 </description>
 763         </item>
 764
 765         <item>
 766                 <title>OOXML og standardisering</title>
 767                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 768                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 769                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 770                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 771 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 772 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 773 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 774 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 775 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 776 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 777 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 778 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 779
 780 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 781 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 782 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 783 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 784 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 785 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 786 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 787 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 788
 789 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 790 kommentaren er oppdatert) i følge
 791 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 792 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 793 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 794 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 795 selv, men ser at
 796 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 797 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 798 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 799 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 800 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 801 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 802 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 803 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 804 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 805 </description>
 806         </item>
 807
 808         <item>
 809                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 810                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 811                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 812                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 813                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 814 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 815 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 816 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 817 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 818 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 819 PDF and EPUB version of this book are available from
 820 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 821
 822 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 823 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 824 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 825 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 826 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 827 bottom of the github project page.  There is still room for more
 828 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 829 you got time and are willing to help make this book make it to
 830 print. :)&lt;/p&gt;
 831
 832 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 833 translations, if you want the book to be available in your
 834 language.&lt;/p&gt;
 835 </description>
 836         </item>
 837
 838         <item>
 839                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
 840                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
 841                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
 842                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
 843                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
 844 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
 845 to translate&lt;/a&gt; the book
 846 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
 847 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 848 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
 849 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 850 this to work well the docbook source document need to be properly
 851 tagged.  The source files of this project is available from
 852 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 853
 854 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 855 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 856 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 857 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 858 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 859 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 860 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 861 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 862 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
 863 </description>
 864         </item>
 865
 866         <item>
 867                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 868                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 869                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 870                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 871                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 872 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 873 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 874 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 875 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 876 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 877 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 878 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 879 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 880 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 881 oversettelse.&lt;/p&gt;
 882
 883 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 884 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 885 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 886 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 887
 888 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 889
 890 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 891 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 892 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 893 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 894 </description>
 895         </item>
 896
 897         <item>
 898                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 899                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 900                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 901                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 902                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 903 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 904 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 905 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 906 representanter fikk en norsk utgave av boken
 907 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 908 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 909 prioritere utvikling i
 910 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 911 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 912 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 913 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 914 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 915 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 916 i debatten.&lt;/p&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 919 trykking med en av de mange
 920 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 921 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 922 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 923 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 924 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 925 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 926 Newth&lt;/a&gt; og
 927 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 928 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 929 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 930 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 931 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 932
 933 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 934 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 935 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 936 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 937 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 938 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 939 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 940 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 941 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 942 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 943 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 944 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 945 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 946 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 947 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 948 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 949 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 950
 951 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 952 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 953 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 954 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 955 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 956 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 957 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 958 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 959 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 960 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 961
 962 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 963 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 964 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 965 </description>
 966         </item>
 967
 968         <item>
 969                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 972                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 973                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 974 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 975 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 976 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 977 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 978 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 979 Postjournal&lt;/a&gt;.
 980 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 981 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 982 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 983
 984 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 985 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 986 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 987 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 988 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 989 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 990 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 991 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 992 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 993 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 994 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 995 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 996 &lt;/table&gt;
 997
 998 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 999 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1000 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1001 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1002 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
1003
1004 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1005
1006 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1007 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1008 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
1009
1010 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1011 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1012 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1013 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1014
1015 &lt;hr/&gt;
1016
1017 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1018 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
1019
1020 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1021
1022 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1023 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1024 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1025 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
1026 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1027
1028 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1029 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1030 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1031 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
1032
1033 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1034 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1035 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1036 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1037 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1038
1039 &lt;hr&gt;
1040 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1041 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
1042
1043 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1044
1045 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1046 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1047 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1048 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
1049 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1050
1051 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1052 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1053 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1054 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
1055
1056 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1057 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1058 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1059 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1060 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1061
1062 &lt;hr/&gt;
1063
1064 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1065 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
1066
1067 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1068 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1069 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1070 gikk tapt.&lt;/p&gt;
1071
1072 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
1073
1074 &lt;hr/&gt;
1075 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1076 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
1077
1078 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1079
1080 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1081 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1082 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1083 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1084 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1085 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1086 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1087 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1088 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1089 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
1090
1091 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1092
1093
1094 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1095 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1096 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1097 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
1098
1099 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1100 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1101 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1102 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1103 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1104
1105 &lt;hr/&gt;
1106
1107 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1108 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
1109
1110 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1111
1112 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1113 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
1114 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1115
1116 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1117 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1118 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1119 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1120
1121
1122 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1123 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1124 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1125 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1126 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1127 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1128
1129 &lt;hr&gt;
1130
1131 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1132 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1133
1134 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1135
1136 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
1137
1138 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1139 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1140 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
1141
1142 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1143 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1144 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1145 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1146 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
1147
1148 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
1149 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1150
1151 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1152 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1153 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1154 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
1155 </description>
1156         </item>
1157
1158         <item>
1159                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1160                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1161                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1162                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1163                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1164 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
1165 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1166
1167 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1168 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1169 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
1170 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1171 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
1172    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1173 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
1174
1175 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1176 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1177 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
1178
1179 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1180 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1181 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1182 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1183 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1184 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1185 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1186 konsesjonen.&lt;/p&gt;
1187
1188 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1189 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1190 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1191 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
1192
1193 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
1194
1195 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
1196
1197 &lt;p&gt;rådgiver,
1198 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
1199 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1200
1201 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1202 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
1203 </description>
1204         </item>
1205
1206         <item>
1207                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
1208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
1209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
1210                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
1211                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
1212 project (Norwegian version of
1213 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
1214 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
1215 a problem with the municipalities using
1216 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
1217 problem report to the government, the email From: address is set to
1218 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1219 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1220 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1221 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1222 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1223 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1224 send an automatic reply to report that the message has been received,
1225 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1226 the From: header.&lt;/p&gt;
1227
1228 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1229 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1230 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1231 this would make it impossible for us to discover when there are
1232 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1233 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1234 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1235 behaviour.&lt;/p&gt;
1236
1237 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1238 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1239 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1240 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1241 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1242 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
1243 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1244 </description>
1245         </item>
1246
1247         <item>
1248                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1251                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1252                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1253 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1254 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1255 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1256 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1257 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1258 til å lansere en
1259 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1260 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1261 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1264 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1265 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1266 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1267 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1268 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1269 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1270 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1271 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1272 langt.&lt;/p&gt;
1273
1274 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1275
1276 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1277 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1278 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1279 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1280 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1281
1282 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1283 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1284 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1285 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1286 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1287 gratis.&lt;/p&gt;
1288
1289 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1290
1291 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1292   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1293   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1294   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1295   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1296   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1297   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1298   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1299   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1300   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1301   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1302   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1303   vil gjelde fram til midten av 2010.
1304 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1305
1306 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1307 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1308 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1309 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1310 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1311
1312 &lt;p&gt;--
1313 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1314 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1315 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1316
1317 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1318 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1319
1320 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1321 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1322 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1323 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1324 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1325
1326 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1327
1328 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1329 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1330 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1331 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1332
1333 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1334 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1335 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1336 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1337
1338 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1339 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1340
1341 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1342
1343 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1344
1345 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1346 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1347 &lt;br&gt;RiksTV AS
1348 &lt;br&gt;Kundeservice
1349 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1350 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1351 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1354 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1357 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1358 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1359 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1360 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1361
1362 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1363 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1364
1365 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1366
1367 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1368 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1369 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1370 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1371 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1372
1373 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1374 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1375
1376 &lt;ul&gt;
1377
1378 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1379    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1380    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1381
1382 &lt;/ul&gt;
1383
1384 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1385 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1386 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1387 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1388 &lt;br&gt;&amp;gt;
1389 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1390 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1391
1392 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1393 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1394 etter 2010.&lt;/p&gt;
1395
1396 &lt;p&gt;--
1397 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1398 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1399 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1400
1401 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1402
1403 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1404 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1405 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1406 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1407 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1408
1409 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1410
1411 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1412 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1413
1414 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1415 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1416 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1417 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1418 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1419 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1420 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1421 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1422 kostnadene.&lt;/p&gt;
1423
1424 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1425 kontakt.&lt;/p&gt;
1426
1427 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1428 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1429 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1430
1431 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1432 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1433 &lt;br&gt;RiksTV AS
1434 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1435 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1436
1437 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1438
1439 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1440 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1441 it contains is confidential and intended only for the right
1442 addressee.&lt;/p&gt;
1443 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1444
1445 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1446 opp.&lt;/p&gt;
1447 </description>
1448         </item>
1449
1450         <item>
1451                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1454                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1455                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1456 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1457 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1458 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1459 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1460
1461 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1462
1463 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1464 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1467 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1468 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1469 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1470 hele offentlig sektor i
1471 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1472 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1473 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1474 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1475 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1476 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1477
1478 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1479 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1480 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1481 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1482 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1483 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1484 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1485 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1486 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1487 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1488 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1489 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1490 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1491 best.&lt;/p&gt;
1492
1493 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1494 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1495
1496 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1497 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1498 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1499 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1500 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1501 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1502 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1503 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1504 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1505 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1506
1507 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1508 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1509 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1510 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1511
1512 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1513 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1514 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1515 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1516
1517 </description>
1518         </item>
1519
1520         <item>
1521                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1524                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1525                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1526 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1527 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1528 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1529 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1530 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1531 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1532 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1533 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1534 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1535 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1536 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1537 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1538 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1539 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1540 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1541 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1542 forespørsel.&lt;/p&gt;
1543
1544 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1545 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1546 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1547 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1548 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1549 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1550 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1551 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1552 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1553 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1554 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1555 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1556 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1557 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1558 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1559 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1560
1561 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1562 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1563 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1564 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1565 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1566 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1567 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1568 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1569 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1570 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1571 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1572 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1573 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1574 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1575 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1576 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1577 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1578 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1579 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1580
1581 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1582 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1583 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1584 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1585 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1586 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1587 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1588 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1589
1590 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1591 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1592 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1593 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1594 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1595 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1596 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1597 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1598 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1601 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1602 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1603 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1604 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1605 </description>
1606         </item>
1607
1608         <item>
1609                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1610                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1611                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1612                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1613                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1614 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1615 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1616 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1617 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1618 lager en
1619 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1620 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1621 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1622 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1623 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1624 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1625 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1626 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1627
1628 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1629 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1630 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1631 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1632
1633 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1634
1635 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1636
1637 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1638 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1639 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1640 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1641 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1642
1643 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1644
1645 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1646 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1647 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1648 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1649 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1650 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1651 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1652 </description>
1653         </item>
1654
1655         <item>
1656                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1657                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1658                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1659                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1660                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1661 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1662 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1663 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1664 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1665 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1666 etater.&lt;/p&gt;
1667
1668 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1669 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1670 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1671 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1672 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1673 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1674
1675 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1676 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1677 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1678 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1679 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1680 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1681 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1682 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1683 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1684 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1685 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1686 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1687 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1688 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1689
1690 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1691 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1692 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1693 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1694 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1695 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1696 dag beregnet fra
1697 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1698 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1699
1700 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1701
1702 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1703 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1704 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1705 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1706 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1707 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1708 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1709 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1710 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1711 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1712 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1713 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1714 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1715 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1716 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1717
1718 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1719
1720 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1721 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1722 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1723 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1724
1725 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1726 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1727 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1728 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1729 </description>
1730         </item>
1731
1732         <item>
1733                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1734                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1735                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1736                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1737                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1738 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1739 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1740 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1741 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1742 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1743 code for HP, Dell and IBM
1744 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1745 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1746 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1747 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1748 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1749
1750 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1751 output:
1752
1753 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1754 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1755 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1756 %
1757 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1758
1759 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1760 support for other vendors.  The python source is available on
1761 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1762 </description>
1763         </item>
1764
1765         <item>
1766                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1767                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1768                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1769                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1770                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1771 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1772 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1773 I have learned from colleges here at the
1774 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1775 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1776 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1777 readable information about the support status.  This perl code
1778 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1779
1780 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1781 use strict;
1782 use warnings;
1783 use SOAP::Lite;
1784 use Data::Dumper;
1785 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1786 my $App = &#39;test&#39;;
1787 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1788 my ($deal, $latest, @dates);
1789 my $s = SOAP::Lite
1790     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1791     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1792     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1793     ;
1794 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1795     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1796     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1797     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1798 );
1799 print Dumper($a -&gt; result) ;
1800 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1803
1804 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1805 $VAR1 = {
1806           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1807                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1808                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1809                                                             {
1810                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1811                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1812                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1813                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1814                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1815                                                             },
1816                                                             {
1817                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1818                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1819                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1820                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1821                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1822                                                             },
1823                                                             {
1824                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1825                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1826                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1827                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1828                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1829                                                             }
1830                                                           ]
1831                                      },
1832                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1833                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1834                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1835                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1836                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1837                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1838                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1839                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1840                                         }
1841                    }
1842         };
1843 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1844
1845 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1846 service outside the
1847 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1848 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1849 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1850 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1851 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1852
1853 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1854 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1855 </description>
1856         </item>
1857
1858         <item>
1859                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1862                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1863                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1864 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1865 government.  I just sent him an email to let him know that his
1866 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1867 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1868
1869 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1870 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1871 comment:&lt;/p&gt;
1872
1873 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1874 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1875 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1876 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1877 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1878 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1879
1880 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1881 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1882 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1883 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1884 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1885 existing document need to be converted from one of the MS Office
1886 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1887 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1888 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1889 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1890 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1891 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1892 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1893
1894 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1895 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1896 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1897
1898 &lt;p&gt;See
1899 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1900 and
1901 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1902 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1903 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1904 </description>
1905         </item>
1906
1907         <item>
1908                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1909                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1910                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1911                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1912                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1913 standardkatalog v3.1 blitt
1914 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1915 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1916 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1917 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1918 er
1919 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1920 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1921 med sin blinde kone blant annet
1922 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1923 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1924
1925 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1926 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1927 grunnlag:&lt;/p&gt;
1928
1929 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1930 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1931
1932 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1933 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1934 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1935 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1936 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1937
1938 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1939 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1940 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1941 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1942 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1943 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1944
1945 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1946 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1947 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1948 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1949 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1950 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1951 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1952 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1953 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1954
1955 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1956 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1957 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1958
1959 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1960 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1961 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1962 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1963 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1964 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1965 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1966
1967 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1968
1969 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1970 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1971 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1972 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1973
1974 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1975 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1976 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1977 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1978 </description>
1979         </item>
1980
1981         <item>
1982                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1983                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1984                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1985                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1986                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1987 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1988 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1989 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1990 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1991 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1992 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1993 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1994
1995 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1996 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1997 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1998 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1999 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
2000
2001 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2002 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2003 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2004 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2005 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2006 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2007 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2008 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
2009 </description>
2010         </item>
2011
2012         <item>
2013                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
2014                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
2015                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
2016                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2017                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2018 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
2019 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
2020 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2021 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2022 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2023 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
2024 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2025 </description>
2026         </item>
2027
2028         <item>
2029                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
2030                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
2031                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
2032                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
2033                 <description>&lt;p&gt;I
2034 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
2035 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2036 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
2037 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2038 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
2039 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
2040
2041 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2042 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2043 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2044 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2045 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2046 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
2047 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2048
2049 &lt;p&gt;På
2050 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
2051 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
2052 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2053 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2054 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
2055 </description>
2056         </item>
2057
2058         <item>
2059                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
2060                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
2061                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
2062                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
2063                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
2064 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
2065 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
2066 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
2067 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
2068 government.  When the directory was created, the people behind it made
2069 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2070 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2071 to the government.  Free software and non-free software could compete
2072 on the same level.&lt;/p&gt;
2073
2074 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
2075 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
2076 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
2077 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2078 standard specifications with RAND terms often block free software from
2079 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2080 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2081 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2082 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2083 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2084 definition, users of free software do not need to register their use.
2085 So counting users or units is not possible for free software projects.
2086 And given that people will use the software without handing any money
2087 to the author, it is not really economically possible for a free
2088 software author to pay a small amount of money to license the rights
2089 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2090 in these situations is that free software are locked out from
2091 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
2092
2093 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2094 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2095 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2096 software developers are working in a global market, it does not really
2097 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2098 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2099 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2100 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
2101
2102 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2103 from Simon Phipps
2104 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
2105 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2106
2107 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
2108 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
2109 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
2110 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2111 can only urge Norwegian users to do the same for
2112 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
2113 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
2114 It proposes to require video conferencing standards including
2115 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
2116 </description>
2117         </item>
2118
2119         <item>
2120                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
2121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
2122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
2123                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
2124                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
2125 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
2126 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
2127 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
2128 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
2129 </description>
2130         </item>
2131
2132         <item>
2133                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
2134                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
2135                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
2136                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2137                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2138 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
2139 er tilgjengelige allerede og
2140 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
2141 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2142 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2143 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2144 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2145 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2146 likevel.&lt;/p&gt;
2147 </description>
2148         </item>
2149
2150         <item>
2151                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
2152                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
2153                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
2154                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
2155                 <description>&lt;p&gt;Via
2156 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
2157 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
2158 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2159 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
2160 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2161 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
2162 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2163 en befinner seg.&lt;/p&gt;
2164
2165 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2166 NUUG en
2167 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
2168 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
2169 </description>
2170         </item>
2171
2172         <item>
2173                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
2174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
2175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
2176                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
2177                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2178 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2179 siden
2180 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
2181 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
2182 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
2183 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2184 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
2185
2186 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2187 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2188 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2189 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2190 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2191 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
2192
2193 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
2194 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
2195 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2196 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2197 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2198 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2199 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2200 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2201 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2202 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2203 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2204 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
2205
2206 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2207 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2208 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2209 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2210 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
2211 </description>
2212         </item>
2213
2214         <item>
2215                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
2216                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
2217                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
2218                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
2219                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2220 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
2221 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
2222 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2223 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2224 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2225 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2226 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2227 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2228 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2229 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
2230
2231 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2232 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2233 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2234 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2235 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2236 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2237 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2238 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
2239
2240 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2241 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2242 skrapeprosjektet
2243 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
2244 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2245 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2246 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2247 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2248 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2249 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2250 relevant informasjon er
2251 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
2252 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2253 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2254 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2255 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
2256
2257 &lt;p&gt;Første
2258 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
2259 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2260 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2261 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2262 forannevnte, eller den polske
2263 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2266 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2267 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2268 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2269 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
2270 </description>
2271         </item>
2272
2273         <item>
2274                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
2275                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
2276                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
2277                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
2278                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
2279 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2280 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2281 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2282 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2283 the Wikipedia article on
2284 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
2285 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2286 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2287 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2288 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2289 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2290 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2291 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2292 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2293 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2294 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2295 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
2296
2297 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2298 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2299 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2300 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2301 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
2302 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2303 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2304 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
2305 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
2306 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2307
2308 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2309 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2310 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2311 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2312 was without royalties and license terms, check out
2313 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
2314 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
2315
2316 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2317 available from
2318 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
2319 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
2320 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
2321
2322 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2323 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2324 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
2325 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
2326 </description>
2327         </item>
2328
2329         <item>
2330                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
2331                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
2332                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
2333                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
2334                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
2335 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2336 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
2337 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2338 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2339 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2340 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2341 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
2342
2343 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
2344 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
2345 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2346 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2347 ansvarlig.&lt;/p&gt;
2348
2349 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2350 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2351 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
2352
2353 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2354 Fra: Petter Reinholdtsen
2355 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2356 Til: info (at) stortinget.no
2357 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2358
2359 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2360 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2361 Stortinget?
2362
2363 Vennlig hilsen,
2364 --
2365 Petter Reinholdtsen
2366 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2367
2368 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
2369
2370 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2371 From: Postmottak Informasjonshjornet
2372 To: Petter Reinholdtsen
2373 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2374 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2375
2376 Hei.
2377 Takk for henvendelsen.
2378
2379 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2380 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2381 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2382 funksjon.
2383 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
2384
2385 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2386 har vært behandlet i Stortinget.
2387
2388 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2389 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2390 utskrift.
2391
2392 Med vennlig hilsen
2393 Elin B. Relander Tømte
2394 Stortingets Informasjonsseksjon
2395 tlf 23313596
2396
2397 www.stortinget.no
2398 www.tinget.no
2399 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2400
2401 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2402 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2403 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2404 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2405 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2406 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2407 </description>
2408         </item>
2409
2410         <item>
2411                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
2412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
2413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
2414                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
2415                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2416 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
2417 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2418 really look forward to seeing all the good people working on the
2419 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2420 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
2421
2422 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2423 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2424 will hold its
2425 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
2426 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
2427 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2428 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2429 vote this year.&lt;/p&gt;
2430 </description>
2431         </item>
2432
2433         <item>
2434                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
2435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
2436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
2437                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
2438                 <description>&lt;p&gt;Answering
2439 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
2440 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
2441 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
2442 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2443 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2444 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2445 releases out more often.&lt;/p&gt;
2446
2447 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2448 I have considered setting up a &lt;a
2449 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2450 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2451 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2452 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2453 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2454 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2455 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2456 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2457 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2458 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2459 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2460 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2461 </description>
2462         </item>
2463
2464         <item>
2465                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2466                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2467                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2468                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2469                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2470 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2471 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2472 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2473 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2474 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2475 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2476
2477 Selve teksten finner en på bloggen til
2478 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2479
2480 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2481 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2482 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2483 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2484 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2485
2486 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2487 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2488 &lt;br&gt;One for me and one for you
2489 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2490
2491 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2492 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2493 &lt;br&gt;but if I just copy it
2494 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2495
2496 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2497 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2498 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2499 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2500 &lt;br&gt;is
2501 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2502 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2503
2504 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2505 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2506
2507 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2508 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2509 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2510 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2511 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2512
2513 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2514 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2515 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2516 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2517
2518 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2519 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2520 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2521 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2522
2523 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2524 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2525 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2526 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2527 &lt;br&gt;er
2528 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2529 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2530
2531 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2532 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2533 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2534 </description>
2535         </item>
2536
2537         <item>
2538                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2541                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2542                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2543 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2544 supposed provide a school with all the services and user applications
2545 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2546 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2547 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2548
2549 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2550 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2551 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2552 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2553 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2554 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2555 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2558 the default installation to save space on the DVD, believing that
2559 those needing these applications are few and can get them from the
2560 Debian archive.&lt;/p&gt;
2561
2562 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2563 were using most space.  A few large packages are well know;
2564 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2565 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2566 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2567 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2568 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2569 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2570 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2571 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2572 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2573 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2574
2575 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2576 desktop packages as well as the language specific packages making the
2577 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2578 </description>
2579         </item>
2580
2581         <item>
2582                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2583                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2584                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2585                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2586                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2587 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2588 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2589 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2590 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2591 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2592
2593 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2594 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2595 following text:&lt;/P&gt;
2596
2597 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2598
2599   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2600   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2601
2602   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2603
2604   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2605
2606   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2607   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2608   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2609   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2610   days. The project web page is available from
2611   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2612   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2613   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2614
2615   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2616   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2617   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2618
2619   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2620   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2621
2622 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2623
2624 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2625 people will participate to make this happen.  The more money the
2626 project gets, the more features it can develop using these funds.
2627 :)&lt;/p&gt;
2628 </description>
2629         </item>
2630
2631         <item>
2632                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2633                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2634                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2635                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2636                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2637 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2638 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2639 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2640 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2641 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2642 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2643 leveranser.&lt;/p&gt;
2644
2645 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2646 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2647 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2648 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2649 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2650 støtter.&lt;/p&gt;
2651
2652 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2653 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2654 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2655 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2656 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2657 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2658 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2659 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2660 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2661 fungere:&lt;/p&gt;
2662
2663 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2664 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2665 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2666 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2667 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2668 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2669
2670 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2671 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2672
2673 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2674 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2675
2676 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2677 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2678 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2679 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2680 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2681 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2682 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2683 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2684 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2685 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2686 Opera 9, etc.
2687 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2688
2689 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2690 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2691 nettlesere?&lt;/p&gt;
2692
2693 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2694 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2695 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2696 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2697 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2698
2699 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2700 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2701 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2702 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2703 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2704 </description>
2705         </item>
2706
2707         <item>
2708                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2709                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2710                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2711                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2712                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2713 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2714
2715 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2716
2717 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2718   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2719   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2720   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2721
2722 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2723   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2724   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2725
2726 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2727   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2728   Dagbladet&lt;/li&gt;
2729
2730 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2731   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2732
2733 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2734 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2735
2736 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2737   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2738   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2739   årene.&lt;/li&gt;
2740
2741 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2742   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2743   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2744
2745 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2746 </description>
2747         </item>
2748
2749         <item>
2750                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2751                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2752                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2753                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2754                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2755 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2756 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2757 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2758 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2759 programs using this perl library to allow one to control the
2760 robots.&lt;/p&gt;
2761
2762 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2763 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2764 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2765
2766 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2767 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2768 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2769 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2770
2771 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2772 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2773 source or binary package:&lt;/p&gt;
2774
2775 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2776 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2777 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2778 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2779 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2780
2781 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2782 please let me know.&lt;/p&gt;
2783 </description>
2784         </item>
2785
2786         <item>
2787                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2788                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2789                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2790                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2791                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2792
2793 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2794 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2795
2796 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2797 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2798 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2799
2800 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2801 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2802 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2803 simple setup.
2804
2805 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2806 </description>
2807         </item>
2808
2809         <item>
2810                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2811                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2812                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2813                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2814                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2815 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2816 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2817 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2818 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2819 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2820 mine favoritter er
2821 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2822 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2823 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2824 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2825 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2826 undertekster.  Registrer deg på
2827 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2828 dag!&lt;/p&gt;
2829
2830 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2831 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2832 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2833 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2834 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2835 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2836 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2837 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2838 ser i dag ut til å være
2839 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2840 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2841 </description>
2842         </item>
2843
2844         <item>
2845                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2846                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2847                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2848                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2849                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2850 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2851 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2852 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2853 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2854 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2855 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2856
2857 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2858 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2859 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2860
2861 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2862 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2863 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2864 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2865 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2866 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2867 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2868 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2869
2870 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2871 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2872 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2873 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2874 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2875 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2876 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2877 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2878 </description>
2879         </item>
2880
2881         <item>
2882                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2883                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2884                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2885                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2886                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2887 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2888 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2889 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2890 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2891 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2892 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2893 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2894 without asking for permissions that is at risk.
2895
2896 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2897 written:&lt;/p&gt;
2898
2899 &lt;blockquote&gt;
2900 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2901 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2902 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2903 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2904 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2905
2906 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2907 standard.&lt;/p&gt;
2908 &lt;/blockquote&gt;
2909
2910 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2911 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2912 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2913 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2914
2915 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2916 read
2917 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2918 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2919 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2920 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2921 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2922 the issue.  The solution is to support the
2923 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2924 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2925 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2926 </description>
2927         </item>
2928
2929         <item>
2930                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2931                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2932                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2933                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2934                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2935 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2936 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2937 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2938 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2939 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2940 som er tilgjengelig på
2941 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2942 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2943 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2944
2945 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2946 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2947 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2948 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2949 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2950 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2951 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2952 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2953 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2954 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2955 </description>
2956         </item>
2957
2958         <item>
2959                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2962                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2963                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2964 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2965 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2966 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2967 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2968 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2969 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2970 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2971 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2972 compiling it into a perl program using the puic program from
2973 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2974 drive around.&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2977 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2978
2979 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2980 use Spykee;
2981 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2982 my $host = (keys %robot)[0];
2983 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2984 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2985 $spykee-&gt;left();
2986 sleep 2;
2987 $spykee-&gt;right();
2988 sleep 2;
2989 $spykee-&gt;forward();
2990 sleep 2;
2991 $spykee-&gt;back();
2992 sleep 2;
2993 $spykee-&gt;stop();
2994 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2995
2996 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2997 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2998 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2999 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3000 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3001 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3002 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3003 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3004 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3005 going. :).&lt;/p&gt;
3006
3007 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
3008 where to make it available first.  I will add a link to
3009 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
3010 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
3011 </description>
3012         </item>
3013
3014         <item>
3015                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
3016                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
3017                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
3018                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3019                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3020 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3021 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
3022 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
3023 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
3024 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
3025
3026 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
3027 </description>
3028         </item>
3029
3030         <item>
3031                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
3032                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
3033                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
3034                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3035                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3036 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
3037 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
3038 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3039 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3040 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3041 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
3042
3043 &lt;pre&gt;
3044 % ln foo bar
3045 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
3046 %
3047 &lt;/pre&gt;
3048
3049 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
3050 system test code, but believe having working hard links is useful to
3051 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3052 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3053 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
3054
3055 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
3056 git from
3057 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3058 </description>
3059         </item>
3060
3061         <item>
3062                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
3063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
3064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
3065                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
3066                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3067 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
3068 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
3069 nettopp over en
3070 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
3071 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3072 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3073 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
3074 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
3075 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3076 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3077 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3078 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3079 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3080 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3081 tiltakene.&lt;/p&gt;
3082
3083 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3084 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3085 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3086 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3087 problemet.&lt;/p&gt;
3088
3089 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3090 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3091 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3092 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3093 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3094 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
3095 </description>
3096         </item>
3097
3098         <item>
3099                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
3100                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
3101                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
3102                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3103                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
3104 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
3105 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
3106 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
3107 looking into alternatives for home directory access here at the
3108 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3109 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3110 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3111 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3112 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3113 script:&lt;/p&gt;
3114
3115 &lt;pre&gt;
3116 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3117   mode_t retval = 0;
3118   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3119   if (-1 != fd) {
3120     unlink(name);
3121     struct stat statbuf;
3122     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
3123       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
3124     }
3125     close(fd);
3126   }
3127   return retval;
3128 }
3129
3130 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3131 int test_umask(void) {
3132   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
3133
3134   mode_t orig_umask = umask(000);
3135   mode_t newmode;
3136   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3137     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
3138            newmode);
3139   }
3140   umask(007);
3141   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3142     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
3143            newmode);
3144   }
3145
3146   umask (orig_umask);
3147   return 0;
3148 }
3149
3150 int main(int argc, char **argv) {
3151   [...]
3152   test_umask();
3153   return 0;
3154 }
3155 &lt;/pre&gt;
3156
3157 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
3158
3159 &lt;pre&gt;
3160 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3161 info: testing symlink creation
3162 info: testing subdirectory creation
3163 info: testing fcntl locking
3164   Read-locking 1 byte from 1073741824
3165   Read-locking 510 byte from 1073741826
3166   Unlocking 1 byte from 1073741824
3167   Write-locking 1 byte from 1073741824
3168   Write-locking 510 byte from 1073741826
3169   Unlocking 2 byte from 1073741824
3170 info: testing umask effect on file creation
3171 &lt;/pre&gt;
3172
3173 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
3174 result:&lt;/p&gt;
3175
3176 &lt;pre&gt;
3177 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3178 info: testing symlink creation
3179 info: testing subdirectory creation
3180 info: testing fcntl locking
3181   Read-locking 1 byte from 1073741824
3182   Read-locking 510 byte from 1073741826
3183   Unlocking 1 byte from 1073741824
3184   Write-locking 1 byte from 1073741824
3185   Write-locking 510 byte from 1073741826
3186   Unlocking 2 byte from 1073741824
3187 info: testing umask effect on file creation
3188   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3189   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3190 &lt;/pre&gt;
3191
3192 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3193 Windows server, but not good enough to be used as a home
3194 directory.&lt;/p&gt;
3195
3196 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
3197 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3200 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3201 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3202 </description>
3203         </item>
3204
3205         <item>
3206                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
3207                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
3208                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
3209                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3210                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
3211 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
3212 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3213 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3214 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3215 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3216 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
3217 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3218 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3219 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3220 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3221 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3222 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3223 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
3224
3225 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3226 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3227 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3228 etter land.  En
3229 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
3230 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3231 der valgkomisjonen har valgt
3232 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
3233 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
3234 valgsystemet.&lt;/p&gt;
3235
3236 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3237 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3238 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3239 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
3240
3241 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3242 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
3243 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3244 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3245 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3246 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3247 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
3248 </description>
3249         </item>
3250
3251         <item>
3252                 <title>Robot, reis deg...</title>
3253                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
3254                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
3255                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
3256                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3257 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3258 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3259 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
3260 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3261 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3262 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3263 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3264 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3265 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3266 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3267 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3268 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3269 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3270 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3271 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3272 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
3273
3274 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3275 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3276 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3277 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3278 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3279 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3280 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
3281
3282 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3283 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3284 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3285 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3286 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3287 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3288 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
3289
3290 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3291 samle notater og referanser på &lt;a
3292 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
3293 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
3294 </description>
3295         </item>
3296
3297         <item>
3298                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
3299                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
3300                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
3301                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3302                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
3303 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
3304 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3305 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3306 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3307 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3308 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3309 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3310 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
3311
3312 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3313 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3314 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3315 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3316 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3317 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
3318
3319 &lt;ul&gt;
3320 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3321 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3322 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3323 &lt;/ul&gt;
3324 </description>
3325         </item>
3326
3327         <item>
3328                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
3329                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
3330                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
3331                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
3332                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
3333 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
3334 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
3335 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3336 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3337 long time.&lt;/p&gt;
3338 </description>
3339         </item>
3340
3341         <item>
3342                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
3343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
3344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
3345                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
3346                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3347 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3348 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3349 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3350 generated configuration.&lt;/p&gt;
3351
3352 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3353 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3354 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
3355
3356 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3357 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3358 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3359 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3360 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3361 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3362 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3363 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3364 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3365 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3366 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3367 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3368 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3369 this process did it ask for university specific settings, and all the
3370 required configuration was dynamically detected using information
3371 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3372 use.&lt;/p&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3375 list of things that need to be configured on the client to get it
3376 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
3377
3378 &lt;ul&gt;
3379 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
3380 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
3381 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
3382 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
3383 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
3384 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
3385 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
3386 &lt;/ul&gt;
3387
3388 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
3389
3390 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
3391 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3392 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3393 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3394 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3397 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3398 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3399 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3400 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3401 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3402 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3403 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
3404
3405 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3406 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3407 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3408 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3409 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3410 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3411 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3412 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3413 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3414 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3415 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3416 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3417 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3418 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
3419 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3420 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
3421
3422 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3423 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3424 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3425 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3426 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3427 save these settings during installation, to make sure moving to a
3428 different network does not change the set of users being allowed to
3429 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3430 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3431 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3432 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3433 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3434 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
3435
3436 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
3437 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3438 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
3439 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
3440 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3441 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3442 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3443 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3444 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3445 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3446 do for now. :)&lt;/p&gt;
3447
3448 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3449 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3450 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3451 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3452 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3453 yet.&lt;/p&gt;
3454
3455 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3456 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3457
3458 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3459 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3460 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3461 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3462 </description>
3463         </item>
3464
3465         <item>
3466                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3467                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3468                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3469                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3470                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3471 Windows file servers as home directory servers for Debian
3472 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3473 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3474 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3475 mount home directories without any problems.  But, after months of
3476 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3477
3478 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3479 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3480 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3481 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3482 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3483 and several programs will fail if the users home directory where they
3484 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3485
3486 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3487 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3488 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3489 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3490 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3491
3492 &lt;pre&gt;
3493 /*
3494  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3495  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3496  * directory.
3497  * License: GPL v2 or later
3498  *
3499  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3500  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3501 */
3502
3503 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3504 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3505 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3506
3507 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3508
3509 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3510 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3511 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3512 #include &amp;lt;string.h&gt;
3513 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3514 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3515 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3516 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3517 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3518
3519 #ifdef TEST_SQLITE
3520 /*
3521  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3522  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3523  * below.
3524  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3525  */
3526 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3527 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3528   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3529 int test_sqlite_open(void) {
3530   char *zErrMsg;
3531   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3532   sqlite3 *db=NULL;
3533   unlink(name);
3534   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3535   if( rc ){
3536     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3537     sqlite3_close(db);
3538     return -1;
3539   }
3540
3541   /* create tables */
3542   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3543   if( rc != SQLITE_OK ){
3544     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3545     sqlite3_close(db);
3546     return -1;
3547   }
3548   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3549   sqlite3_close(db);
3550   return 0;
3551 }
3552 #endif /* TEST_SQLITE */
3553
3554 /*
3555  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3556  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3557  * done in the sqlite3 library.
3558  * See also
3559  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3560  * POSIX specification
3561  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3562  */
3563 int test_gcompris_locking(void) {
3564   struct flock fl;
3565   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3566   unlink(name);
3567   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3568   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3569
3570   fl.l_whence = SEEK_SET;
3571   fl.l_pid    = getpid();
3572   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3573   fl.l_start  = 1073741824;
3574   fl.l_len    = 1;
3575   fl.l_type   = F_RDLCK;
3576   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3577
3578   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3579   fl.l_start  = 1073741826;
3580   fl.l_len    = 510;
3581   fl.l_type   = F_RDLCK;
3582   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3583
3584   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3585   fl.l_start  = 1073741824;
3586   fl.l_len    = 1;
3587   fl.l_type   = F_UNLCK;
3588   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3589
3590   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3591   fl.l_start  = 1073741824;
3592   fl.l_len    = 1;
3593   fl.l_type   = F_WRLCK;
3594   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3595
3596   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3597   fl.l_start  = 1073741826;
3598   fl.l_len    = 510;
3599   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3600
3601   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3602   fl.l_start  = 1073741824;
3603   fl.l_len    = 2;
3604   fl.l_type   = F_UNLCK;
3605   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3606
3607   close(fd);
3608   return 0;
3609 }
3610
3611 /*
3612  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3613  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3614  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3615  * slowing down file operations.
3616  */
3617 int test_subdirectory_creation(void) {
3618 #define LEVELS 5
3619   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3620   char *dirs[LEVELS];
3621   int level;
3622   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3623   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3624     char *newpath = NULL;
3625     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3626       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3627              path, strerror(errno));
3628       break;
3629     }
3630     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3631     free(path);
3632     path = newpath;
3633   }
3634   return 0;
3635 }
3636
3637 /*
3638  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3639  * KDE.
3640  */
3641 int test_symlinks(void) {
3642   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3643   unlink(&quot;symlink&quot;);
3644   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3645     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3646   return 0;
3647 }
3648
3649 int main(int argc, char **argv) {
3650   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3651   test_symlinks();
3652   test_subdirectory_creation();
3653 #ifdef TEST_SQLITE
3654   test_sqlite_open();
3655 #endif /* TEST_SQLITE */
3656   test_gcompris_locking();
3657   return 0;
3658 }
3659 &lt;/pre&gt;
3660
3661 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3662 this:&lt;/p&gt;
3663
3664 &lt;pre&gt;
3665 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3666 info: testing symlink creation
3667 info: testing subdirectory creation
3668 info: sqlite worked
3669 info: testing fcntl locking
3670   Read-locking 1 byte from 1073741824
3671   Read-locking 510 byte from 1073741826
3672   Unlocking 1 byte from 1073741824
3673   Write-locking 1 byte from 1073741824
3674   Write-locking 510 byte from 1073741826
3675   Unlocking 2 byte from 1073741824
3676 &lt;/pre&gt;
3677
3678 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3679 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3680 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3681 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3682 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3683 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3684 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3685 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3686
3687 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3688 it. :)&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3691 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3692 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3693 </description>
3694         </item>
3695
3696         <item>
3697                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3698                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3699                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3700                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3701                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3702 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3703 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3704 while on the university network here at the University of Oslo, and
3705 noticed how much had to change to get it operational using the
3706 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3707 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3708 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3709 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3710 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3711
3712 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3713 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3714 university LDAP server for user and group and our active directory
3715 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3716 configuration at all during installation.  My users home directory got
3717 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3718 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3719 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3720 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3721 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3722 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3723 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3724 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3725 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3726
3727 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3728 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3729 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3730 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3731 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3732 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3733 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3734 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3735
3736 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3737 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3738 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3739 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3740 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3741 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3744 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3745 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3746 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3747 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3748 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3749
3750 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3751 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3752 </description>
3753         </item>
3754
3755         <item>
3756                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3757                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3758                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3759                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3760                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3761 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3762 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3763 hard it would be to integrate that profile into the university
3764 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3765 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3766 servers.&lt;/p&gt;
3767
3768 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3769 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3770 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3771 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3772 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3773 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3774 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3775 .uio.no.&lt;/p&gt;
3776
3777 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3778 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3779 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3780 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3781 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3782 university servers.&lt;/p&gt;
3783
3784 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3785 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3786 allow them to be inserted also into environments where the default
3787 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3788 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3789 uses.&lt;/p&gt;
3790 </description>
3791         </item>
3792
3793         <item>
3794                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3795                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3796                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3797                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3798                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3799 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3800 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3801 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3802 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3803 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3804
3805 &lt;p&gt;An example is from todays
3806 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3807 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3808 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3809 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3810 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3811 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3812 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3813
3814 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3815
3816 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3817 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3818  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3819   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3820 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3821  dependency problems - leaving unconfigured
3822 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3823
3824 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3825 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3826 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3827 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3828 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3829 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3830 the failure of one package causes the problem to become worse because
3831 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;Thanks to
3834 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3835 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3836 dependencies
3837 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3838 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3839
3840 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3841 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3842 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3843 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3844 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3845 it.&lt;/p&gt;
3846 </description>
3847         </item>
3848
3849         <item>
3850                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3851                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3852                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3853                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3854                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3855 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3856 completed.&lt;/p&gt;
3857
3858 &lt;blockquote&gt;
3859 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3860 release is to test the user application selection. To have a look,
3861 install the standalone profile and let the developers know if the set
3862 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3863 user application is missing, or if there are some applications that no
3864 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3865 Also, if a useful application is missing the translation for your
3866 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3867
3868 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3869 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3870 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3871
3872 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3873 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3874 much.&lt;/p&gt;
3875
3876 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3877
3878 &lt;ul&gt;
3879 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3880 &lt;ul&gt;
3881   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3882          combination with some new artwork
3883   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3884   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3885   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3886   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3887   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3888   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3889   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3890   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3891   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3892 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3893 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3894     Enabled for:
3895 &lt;ul&gt;
3896   &lt;li&gt;PAM
3897   &lt;li&gt;LDAP
3898   &lt;li&gt;IMAP
3899   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3900 &lt;/ul&gt;
3901 &lt;/li&gt;
3902 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3903 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3904     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3905 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3906 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3907 &lt;/ul&gt;
3908 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3909
3910 &lt;ul&gt;
3911 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3912     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3913     for testing.&lt;/li&gt;
3914 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3915     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3916     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3917 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3918 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3919 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3920 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3921     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3922 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3923     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3924     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3925 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3926     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3927     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3928 &lt;/ul&gt;
3929
3930 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3931
3932 &lt;ul&gt;
3933 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3934 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3935 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3936 &lt;/ul&gt;
3937 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3938
3939 &lt;ul&gt;
3940 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3941 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3942 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3943 &lt;/ul&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3946 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3947
3948 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3949
3950 &lt;ul&gt;
3951 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3952 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3953 &lt;/ul&gt;
3954
3955 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3956 &lt;ul&gt;
3957 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3958 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3959 &lt;/ul&gt;
3960 &lt;p&gt;How to report bugs:
3961 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3962
3963 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3964 &lt;/blockquote&gt;
3965 </description>
3966         </item>
3967
3968         <item>
3969                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3972                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3973                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3974 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3975 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3976 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3977 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3978
3979 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3980 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3981 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3982 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3983 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3984 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3985 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3986
3987 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3988 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3989 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3990 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3991 up. :)&lt;/p&gt;
3992
3993 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3994 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3995 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3996
3997 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3998 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3999 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4000 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4001 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4002 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4003 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4004 release another day.&lt;/p&gt;
4005
4006 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4007 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4008 </description>
4009         </item>
4010
4011         <item>
4012                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
4013                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
4014                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
4015                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
4016                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4017 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4018 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4019 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4020 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4021 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4022 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
4023
4024 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4025 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4026 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4027 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4028 fornøyd.&lt;/p&gt;
4029
4030 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4031 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4032 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
4033
4034 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4035 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4036 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4037 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4038 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
4039 </description>
4040         </item>
4041
4042         <item>
4043                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
4044                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
4045                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
4046                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4047                 <description>&lt;p&gt;This is a
4048 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
4049 on my
4050 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
4051 work&lt;/a&gt; on
4052 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
4053 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
4054
4055 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4056 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4057 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4058 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
4059
4060 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4061 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4062 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4063
4064 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4065
4066 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
4067 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4068 the web.
4069
4070 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4071 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4072 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
4073 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4074 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4075 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
4076
4077 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4078 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
4079 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
4080 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
4081 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
4082 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
4083 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4084 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4085 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4086 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4087 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4088 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4089 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4090 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4091 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4092 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
4093
4094 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4095 ldapsearch -h ldap \
4096   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4097   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4098   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4099   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4100   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4101   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4102
4103 ldapsearch -h ldap \
4104   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4105   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
4106   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4107   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4108   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4109 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4110
4111 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4112 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4113 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4114 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4115 also exist.&lt;/p&gt;
4116
4117 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4118 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4119 objectclass: top
4120 objectclass: dnsdomain
4121 objectclass: domainrelatedobject
4122 dc: tjener
4123 arecord: 10.0.2.2
4124 associateddomain: tjener.intern
4125
4126 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4127 objectclass: top
4128 objectclass: dnsdomain2
4129 objectclass: domainrelatedobject
4130 dc: 2
4131 ptrrecord: tjener.intern
4132 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4133 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4134
4135 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4136 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
4137 same base as in the tree mode for a object with filter
4138 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
4139 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4140 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4141 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4142 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
4143 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4144 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4145 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4146 instead.&lt;/p&gt;
4147
4148 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4149 like this:&lt;/p&gt;
4150
4151 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4152 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4153   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4154   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4155   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4156   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4157   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4158
4159 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4160   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
4161 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4162
4163 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4164 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4165 reverse lookups.&lt;/p&gt;
4166
4167 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4168 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4169 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4170 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
4171
4172 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4173 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4174 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
4175
4176 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4177 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4178 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4179 of structural object classes make it impossible to combine these
4180 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
4181
4182 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
4183 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4184 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4185 this case some unused attributes would have to be included as well
4186 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
4187
4188 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4189 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4190 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4191 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4192 defined something like this (using the attributes defined for
4193 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
4194
4195 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4196 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
4197     SUP top
4198     AUXILIARY
4199     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4200           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4201           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4202           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4203           A6Record $ DNAMERecord
4204     ))
4205 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4206
4207 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4208 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4209 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
4210 developers asking for their view on this schema and if they are
4211 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4212 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
4213
4214 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4215
4216 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4217 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4218 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4219 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4220 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
4221
4222 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4223 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4224 stored.  These are the relevant entries from
4225 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
4226
4227 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4228 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
4229 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
4230 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4231
4232 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4233 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
4234 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
4235 search result is this entry:&lt;/p&gt;
4236
4237 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4238 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4239 cn: dhcp
4240 objectClass: top
4241 objectClass: dhcpServer
4242 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4243 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4244
4245 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4246 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4247 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
4248 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
4249 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
4250 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
4251
4252 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4253 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4254 cn: DHCP Config
4255 objectClass: top
4256 objectClass: dhcpService
4257 objectClass: dhcpOptions
4258 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4259 dhcpStatements: ddns-update-style none
4260 dhcpStatements: authoritative
4261 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4262 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4263 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4264 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4265
4266 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4267 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4268 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4269 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4270 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4271 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4272 details here because it is not relevant for the focus of my
4273 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4274 related computer objects.&lt;/p&gt;
4275
4276 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4277 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4278 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
4279 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4280 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
4281 like:&lt;/p&gt;
4282
4283 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4284 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4285 cn: hostname
4286 objectClass: top
4287 objectClass: dhcpHost
4288 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4289 dhcpStatements: fixed-address hostname
4290 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4291
4292 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4293 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4294 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4295 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4296 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4297 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4298 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4299 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4300 structural object class.
4301
4302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4303
4304 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4305 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
4306 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
4307 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4308 in the configuration.&lt;/p&gt;
4309
4310 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4311 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4312 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4313 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4314 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4315 structure.&lt;/p&gt;
4316
4317 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4318 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
4319
4320 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4321 ou=services
4322   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4323     cn=dhcp (dhcpServer)
4324     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4325       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4326         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4327     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4328       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4329         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4330     ou=machines - PowerDNS base points here
4331       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4332 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4333
4334 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4335 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4336 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4337 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
4338
4339 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
4340 like this:&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4343 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4344 dc: hostname
4345 objectClass: top
4346 objectClass: dhcpHost
4347 objectclass: domainrelatedobject
4348 objectclass: dnsDomainAux
4349 associateddomain: hostname.intern
4350 arecord: 10.11.12.13
4351 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4352 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4353 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4354
4355 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
4356 machine, as long as the required attributes are available in a
4357 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
4358 </description>
4359         </item>
4360
4361         <item>
4362                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
4363                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
4364                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
4365                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
4366                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4367 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4368 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4369 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4370 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4373 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
4374
4375 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4376 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4377 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4378 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4379 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4380 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
4381
4382 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
4383 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4384 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4385 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4386 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4387 seem to work.&lt;/p&gt;
4388
4389 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4390 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4391 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4392 this:&lt;/p&gt;
4393
4394 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4395   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4396   cn: hostname
4397   objectClass: dhcphost
4398   objectclass: domainrelatedobject
4399   objectclass: dnsdomainaux
4400   associateddomain: hostname.intern
4401   arecord: 10.11.12.13
4402   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4403   dhcpstatements: fixed-address hostname
4404   ldapconfigsound: Y
4405 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4406
4407 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4408 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4409 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4410 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
4411
4412 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4413 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4414 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
4415 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
4416 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4417 (which probably should be renamed to be more related to the new
4418 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4419 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
4420
4421 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4422 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4423 </description>
4424         </item>
4425
4426         <item>
4427                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
4428                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
4429                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
4430                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
4431                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4432 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4433 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4434 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
4435
4436 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4437 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4438 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4439 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4440 LTSP clients.&lt;/p&gt;
4441
4442 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4443 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4444 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4445
4446 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4447 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4448 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4449
4450 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4451 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4452 #
4453 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4454 #
4455 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4456 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4457 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4458 #
4459 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4460 # existence of attribute names.
4461 #
4462 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4463 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4464 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4465 #
4466 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4467 # configuration settings.  Something like this should work:
4468 #
4469 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4470 #     SUP top
4471 #     AUXILIARY
4472 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4473
4474 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4475 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4476     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4477     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4478         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4479         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4480             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4481             # Remove prefix and convert to upper case
4482             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4483             # bass value on to clients
4484             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4485         done
4486     done
4487 fi
4488 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4489
4490 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4491 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4492 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4493 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4494 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4495
4496 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4497 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4498
4499 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4500 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4501 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4502 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4503 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4504 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4505 </description>
4506         </item>
4507
4508         <item>
4509                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4510                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4511                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4512                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4513                 <description>&lt;p&gt;Since
4514 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4515 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4516 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4517 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4518 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4519 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4520 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4521 LDAP with my test user yet.  It is
4522 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4523 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4524 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4525 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4526 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4527 </description>
4528         </item>
4529
4530         <item>
4531                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4534                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4535                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4536 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4537 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4538 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4539 This is possible by caching passwords and directory information (user
4540 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4541 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4542 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4543 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4544
4545 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4546
4547 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4548 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4549 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4550 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4551 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4552 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4553 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4554 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4555 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4556 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4557 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4558 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4559 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4560 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4561 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4562
4563 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4564
4565 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4566 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4567 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4568
4569 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4570 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4571 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4572 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4573 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4574 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4575 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4576 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4577
4578 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4579 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4580 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4581 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4582 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4583 instructions I found in the
4584 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4585 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4586
4587 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4588         debug-level             0
4589         reload-count            unlimited
4590         paranoia                no
4591
4592         enable-cache            passwd          yes
4593         positive-time-to-live   passwd          2592000
4594         negative-time-to-live   passwd          20
4595         suggested-size          passwd          211
4596         check-files             passwd          yes
4597         persistent              passwd          yes
4598         shared                  passwd          yes
4599         max-db-size             passwd          33554432
4600         auto-propagate          passwd          yes
4601
4602         enable-cache            group           yes
4603         positive-time-to-live   group           2592000
4604         negative-time-to-live   group           20
4605         suggested-size          group           211
4606         check-files             group           yes
4607         persistent              group           yes
4608         shared                  group           yes
4609         max-db-size             group           33554432
4610         auto-propagate          group           yes
4611
4612         enable-cache            hosts           no
4613         positive-time-to-live   hosts           2592000
4614         negative-time-to-live   hosts           20
4615         suggested-size          hosts           211
4616         check-files             hosts           yes
4617         persistent              hosts           yes
4618         shared                  hosts           yes
4619         max-db-size             hosts           33554432
4620
4621         enable-cache            services        yes
4622         positive-time-to-live   services        2592000
4623         negative-time-to-live   services        20
4624         suggested-size          services        211
4625         check-files             services        yes
4626         persistent              services        yes
4627         shared                  services        yes
4628         max-db-size             services        33554432
4629 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4630
4631 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4632 automatically like the one provided in
4633 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4634 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4635 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4636 look like this:&lt;/p&gt;
4637
4638 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4639 passwd:         files ldap
4640 group:          files ldap
4641 shadow:         files ldap
4642 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4643 networks:       files
4644 protocols:      files
4645 services:       files
4646 ethers:         files
4647 rpc:            files
4648 netgroup:       files ldap
4649 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4650
4651 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4652 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4653
4654 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4655 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4656 directory created and have the password as well as user and group
4657 attributes cached.
4658
4659 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4660   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4661
4662 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4663 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4664 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4665 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4666 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4667
4668 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4669
4670 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4671 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4672 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4673 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4674 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4675 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4676 information into one package, and remove the need for nscd and
4677 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4678 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4679 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4680 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4681 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4682 version 1.2 is now in testing.
4683
4684 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4685 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4686
4687 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4688 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4689 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4690
4691 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4692 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4693
4694 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4695 [sssd]
4696 config_file_version = 2
4697 reconnection_retries = 3
4698 sbus_timeout = 30
4699 services = nss, pam
4700 domains = INTERN
4701
4702 [nss]
4703 filter_groups = root
4704 filter_users = root
4705 reconnection_retries = 3
4706
4707 [pam]
4708 reconnection_retries = 3
4709
4710 [domain/INTERN]
4711 enumerate = false
4712 cache_credentials = true
4713
4714 id_provider = ldap
4715 auth_provider = ldap
4716 chpass_provider = ldap
4717
4718 ldap_uri = ldap://ldap
4719 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4720 ldap_tls_reqcert = never
4721 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4722 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4723
4724 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4725 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4726
4727 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4728 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4729 modify it manually.&lt;/p&gt;
4730
4731 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4732 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4733 </description>
4734         </item>
4735
4736         <item>
4737                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4740                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4741                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4742 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4743 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4744 Debian/Squeeze and Lenny is
4745 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4746 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4747 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4748 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4749 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4750 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4751
4752 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4753 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4754 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4755 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4756 released.&lt;/p&gt;
4757
4758 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4759 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4760 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4761 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4762
4763 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4764 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4767 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4768 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4769 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4770 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4771 </description>
4772         </item>
4773
4774         <item>
4775                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4776                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4777                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4778                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4779                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4780 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4781 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4782 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4783 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4784
4785 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4786 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4787 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4788 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4789
4790 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4791 without also changing the assigned number for the object class, and I
4792 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4793 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4794
4795 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4796 the
4797 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4798 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4799 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4800
4801 &lt;pre&gt;
4802 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4803 +++ dhcp.schema    (working copy)
4804 @@ -376,7 +376,7 @@
4805  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4806         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4807         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4808 -       SUP top
4809 +       SUP top AUXILIARY
4810         MUST cn
4811         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4812         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4813 &lt;/pre&gt;
4814
4815 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4816 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4817 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4818
4819 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4820 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4821 </description>
4822         </item>
4823
4824         <item>
4825                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4826                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4827                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4828                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4829                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4830 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4831 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4832 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4833 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4834 this:
4835
4836 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4837 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4838 tasksel --new-install
4839 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4840
4841 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4842 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4843 any output what so ever.
4844
4845 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4846 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4847 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4848 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4849 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4850 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4851 code like this:
4852
4853 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4854 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4855 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4856 $cmd
4857 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4858
4859 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4860 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4861 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4862 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4863 laptop task and all packages with priority standard , required and
4864 important, just like tasksel would have done it during
4865 installation.&lt;/p&gt;
4866
4867 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4868 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4869 like this.&lt;/p&gt;
4870 </description>
4871         </item>
4872
4873         <item>
4874                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4875                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4876                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4877                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4878                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4879 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4880 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4881 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4882 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4883 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4884 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4885 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4886 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4887 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4888 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4889 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4890 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4891 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4892 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4893 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4894 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4895 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4896 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4897 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4898 </description>
4899         </item>
4900
4901         <item>
4902                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4903                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4904                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4905                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4906                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4907 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4908 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4909 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4910 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4911 blygsel:&lt;/p&gt;
4912
4913 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4914 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4915 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4916 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4917 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4918 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4919
4920 &lt;p&gt;En &lt;a
4921 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4922 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4923 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4924 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4925 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4926 nettet sendte meg til
4927 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4928 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4929
4930 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4931 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4932 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4933 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4934 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4935
4936 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4937 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4938 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4939 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4940 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4941 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4942 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4943 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4944 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4945
4946 &lt;blockquote&gt;
4947 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4948 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4949 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4950 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4951 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4952 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4953 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4954 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4955
4956 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4957 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4958 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4959 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4960 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4961 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4962 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4963 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4964 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4965 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4966
4967 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4968 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4969 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4970 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4971
4972 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4973 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4974 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4975 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4976 arbeid.&lt;/p&gt;
4977 &lt;/blockquote&gt;
4978
4979 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4980 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4981 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4982 minner.&lt;/p&gt;
4983 </description>
4984         </item>
4985
4986         <item>
4987                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4988                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4989                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4990                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4991                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4992 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4993 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4994 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4997 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4998 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4999
5000 &lt;pre&gt;
5001 Flytoget Airport Express Train
5002
5003 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5004 Kategori         : Voksen
5005 Pris             : Nok 170,00
5006 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5007 Betaling         : Kontant
5008 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5009 Utstedt:         : 08.05.10
5010 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5011 Billetttype      : Enkeltbillett
5012
5013 102-1015-100508-48382-01-08
5014 &lt;/pre&gt;
5015
5016 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5017 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
5018 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5019 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5020 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5021 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
5022
5023 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5024 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5025 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
5028
5029 &lt;pre&gt;
5030 Romnummer 727
5031 Hurtigruten
5032 Midnatsol
5033 Reinholdtsen
5034 Petter
5035 Bookingno: SAX69   0742193
5036 Harstad-Bergen
5037 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5038 Lugar fra Risøyhamn
5039 Kost: FRO=4
5040 &lt;/pre&gt;
5041
5042 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5043 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
5044 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
5045 </description>
5046         </item>
5047
5048         <item>
5049                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
5050                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
5051                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
5052                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
5053                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5054 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5055 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
5056 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5057 into unstable.  The
5058 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
5059 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5060 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
5061 passed NEW on Monday.  In addition, the
5062 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5063 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5064 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
5065
5066 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
5067 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5068 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5069 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5070 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
5071 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5072 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5073 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
5074
5075 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5076 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5077 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5078 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5079 find time to make sure the next release will include both the
5080 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5081 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
5082
5083 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5084 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5085 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5086 cache the password for offline checking, as well as caching group
5087 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5088 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5089 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5090 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5091 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5092 to have users in a path that is used for the same users home directory
5093 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
5094
5095 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5096 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5097 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5098 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5099 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5100 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
5101
5102 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5103 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5104 </description>
5105         </item>
5106
5107         <item>
5108                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
5109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
5110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
5111                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
5112                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
5113 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
5114 has been
5115 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
5116
5117 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5118 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5119 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
5120 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5121 based boot system.  Tollef is
5122 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
5123 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5124 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5125 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5126 at the moment do not.&lt;/p&gt;
5127
5128 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5129 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5130 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5131 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5132 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5133 way forward.&lt;/p&gt;
5134
5135 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
5136 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
5137 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
5138 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5139 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5140 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5141 new version of the sysvinit package implementing this change is
5142 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5143 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
5144 </description>
5145         </item>
5146
5147         <item>
5148                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
5149                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
5150                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
5151                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
5152                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5153 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5154 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
5155
5156 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5157 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5158 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5159 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5160 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
5161
5162 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
5163 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
5164
5165 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5166 root@tjener:~# chage -l test
5167 Last password change                                    : May 02, 2010
5168 Password expires                                        : never
5169 Password inactive                                       : never
5170 Account expires                                         : never
5171 Minimum number of days between password change          : 0
5172 Maximum number of days between password change          : 99999
5173 Number of days of warning before password expires       : 7
5174 root@tjener:~#
5175 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5176
5177 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
5178 account, is to change the date of the last password change to the
5179 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5180 to the difference in days between that date and today.  To make it
5181 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5182 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
5183
5184 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
5185 intended:&lt;/p&gt;
5186
5187 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5188 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5189 root@tjener:~# chage -l test
5190 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5191 Password expires                                        : never
5192 Password inactive                                       : never
5193 Account expires                                         : never
5194 Minimum number of days between password change          : 0
5195 Maximum number of days between password change          : 10950
5196 Number of days of warning before password expires       : 7
5197 root@tjener:~#
5198 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5199
5200 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5201 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5202 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
5203
5204 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5205 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
5206
5207 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
5208 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5209
5210 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5211 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5212 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5213 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5214 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5215 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
5216 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
5217
5218 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5219 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
5220 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
5221 change.&lt;/p&gt;
5222 </description>
5223         </item>
5224
5225         <item>
5226                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
5227                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
5228                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
5229                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
5230                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5231 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5232 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5233 and go.&lt;/p&gt;
5234
5235 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5236 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5237 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5238 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
5239
5240 &lt;ul&gt;
5241
5242  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
5243    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5244    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5245    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5246    central home directory can be available in a subdirectory on
5247    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5248    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5249    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5250    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5251    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5252    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5253    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
5254
5255  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5256    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5257    to cache the password for offline checking when the machine unable
5258    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5259    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5260    or the Fedora developed
5261    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
5262    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
5263
5264  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
5265    using a shared directory in both the local and the central home
5266    directory, using unison.&lt;/li&gt;
5267
5268  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5269    their existence on the local network, and should then work out of
5270    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5271    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5272    implemented.&lt;/li&gt;
5273
5274  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
5275    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
5276
5277  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
5278    cached on the client, but given that there are entries for the
5279    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
5280
5281 &lt;/ul&gt;
5282
5283 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5284 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5285 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5286 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5287 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
5288 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5289 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5290 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5291 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
5292
5293 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5294 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5295 </description>
5296         </item>
5297
5298         <item>
5299                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
5300                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
5301                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
5302                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
5303                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5304 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5305 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5306 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5307 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5308 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
5309 restrictions on the web, for example from
5310 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
5311 epub-version from
5312 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
5313 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
5314 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
5315 </description>
5316         </item>
5317
5318         <item>
5319                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
5320                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
5321                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
5322                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
5323                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
5324 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
5325 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5326 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5327 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5328 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5329 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5330 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5331 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
5332
5333 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
5334 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5335 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5336 school administration will have to maintain access control using flat
5337 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
5340 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
5341
5342 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5343 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5344 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5345 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5346 to work properly.&lt;/p&gt;
5347
5348 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5349 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5350 configuration and integration.  A natural starting point would be
5351 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5352 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5353 time.&lt;/p&gt;
5354
5355 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5356 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5357 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5358 up in a few days.&lt;/p&gt;
5359 </description>
5360         </item>
5361
5362         <item>
5363                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
5364                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
5365                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
5366                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
5367                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5368 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5369 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5370 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
5371 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5372 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
5373
5374 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
5375 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5376 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5377 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
5378
5379 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5380 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5381 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5382 a generic way that work with all display managers using this
5383 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5384 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
5385 </description>
5386         </item>
5387
5388         <item>
5389                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
5390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
5391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
5392                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
5393                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
5394 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
5395 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
5396 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
5397 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5398 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5399 eller nei.
5400 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
5401 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5402 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5403 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5404 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
5405
5406 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5407 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5408 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5409 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5410 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5411 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5412 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
5413
5414 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5415 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5416 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5417 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5418 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5419 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
5420 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5421 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5422 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
5423 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
5424 </description>
5425         </item>
5426
5427         <item>
5428                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
5429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
5430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
5431                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
5432                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5433 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
5434 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5435 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5436 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5437 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5438 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
5439
5440 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
5441
5442 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
5443 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5444 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5445 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5446 </description>
5447         </item>
5448
5449         <item>
5450                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5453                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5454                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5455 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5456 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5457 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5458
5459 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5460 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5461 til artikkelen og
5462 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5463 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5464
5465 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5466 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5467 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5468
5469 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5470 </description>
5471         </item>
5472
5473         <item>
5474                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5477                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5478                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5479 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5480 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5481 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5482 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5483 further.&lt;/p&gt;
5484
5485 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5486 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5487 configured to be a server for the
5488 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5489 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5490 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5491 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5492 information about the computers on the network, and a client on each
5493 computer submitting information to this collector.  This allow for
5494 automatic information on which packages are installed on each machine,
5495 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5496 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5497 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5498
5499 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5500 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5501 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5502 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5503
5504 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5505 automatically monitored for network presence (ping and any network
5506 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5507 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5508 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5509 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5510 the machine.&lt;/p&gt;
5511
5512 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5513 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5514 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5515 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5516
5517 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5518 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5519 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5520 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5521 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5522 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5523 </description>
5524         </item>
5525
5526         <item>
5527                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5528                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5529                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5530                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5531                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5532 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5533 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5534 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5535 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5536 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5537
5538 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5539 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5540 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5541 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5542 </description>
5543         </item>
5544
5545         <item>
5546                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5547                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5548                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5549                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5550                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5551 av en avgjørelse på årsmøtet i
5552 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5553 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5554 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5555 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5556 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5557 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5558 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5559 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5560 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5561 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5562 til å arrangere
5563 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5564 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5565 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5566 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5567 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5568 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5569 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5570 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5571 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5572 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5573 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5574 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5575 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5576 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5577 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5578 </description>
5579         </item>
5580
5581         <item>
5582                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5583                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5584                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5585                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5586                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5587 TV.  Foredraget om
5588 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5589 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5590 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5591 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5592
5593 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5594 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5595 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5596 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5597
5598 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5599 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5600 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5601 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5602 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5603 </description>
5604         </item>
5605
5606         <item>
5607                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5608                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5609                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5610                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5611                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5612 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5613 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5614 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5615 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5616 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5617 interesse.&lt;/p&gt;
5618
5619 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5620 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5621 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5622 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5623 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5624 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5625 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5626 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5627 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5628 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5629
5630 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5631 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5632 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5633 nok fortsette å bruke data fra
5634 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5635 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5636 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5637
5638 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5639 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5640 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5641 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5642
5643 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5644 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5645 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5646 </description>
5647         </item>
5648
5649         <item>
5650                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5651                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5652                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5653                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5654                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5655 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5656 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5657 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5658 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5659 behandlet, som har
5660 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5661 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5662 Polen.&lt;/p&gt;
5663
5664 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5665 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5666 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5667 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5668 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5669 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5670 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5671 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5672 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5673 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5674 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5675
5676 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5677 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5678 </description>
5679         </item>
5680
5681         <item>
5682                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5683                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5684                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5685                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5686                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5687 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5688 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5689 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5690 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5691
5692 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5693 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5694 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5695 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5696 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5697 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5698 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5699 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5700 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5701 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5702 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5705 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5706 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5707 musikkbransjenes egne tall?  De har
5708 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5709 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5710 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5711 </description>
5712         </item>
5713
5714         <item>
5715                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5716                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5717                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5718                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5719                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5720 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5721 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5722 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5723 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5724 en
5725 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5726 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5727 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5728 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5729 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5730 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5731 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5732 papirbøker.&lt;/p&gt;
5733
5734 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5735 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5736 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5737 </description>
5738         </item>
5739
5740         <item>
5741                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5744                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5745                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5746 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5747 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5748 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5749 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5750
5751 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5752 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5753 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5754 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5755
5756 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5757 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5758 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5759 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5760 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5761 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5762 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5763 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5764
5765 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5766 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5767 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5768 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5769 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5770 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5771 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5772 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5773
5774 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5775 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5776 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5777 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5778 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5779 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5780 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5781
5782 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5783 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5784 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5785 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5786 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5787
5788 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5789 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5790 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5791
5792 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5793 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5794 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5795 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5796 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5797 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5798 </description>
5799         </item>
5800
5801         <item>
5802                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5803                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5804                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5805                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5806                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5807 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5808 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5809 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5810
5811 &lt;table&gt;
5812 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5813 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5814 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5815 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5816 &lt;/table&gt;
5817
5818 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5819 got these numbers:&lt;/p&gt;
5820
5821 &lt;table&gt;
5822 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5823 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5824 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5825 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5826 &lt;/table&gt;
5827
5828 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5829
5830 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5831 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5832 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5833 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5834 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5835
5836
5837 &lt;table&gt;
5838 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5839 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5840 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5841 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5842 &lt;/table&gt;
5843
5844 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5845
5846 &lt;table&gt;
5847 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5848 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5849 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5850 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5851 &lt;/table&gt;
5852
5853 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5854 numbers.&lt;/p&gt;
5855 </description>
5856         </item>
5857
5858         <item>
5859                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5862                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5863                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5864 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5865 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5866 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5867 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5868 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5869 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5870 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5871 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5872 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5873 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5874
5875 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5876 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5877 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5878 </description>
5879         </item>
5880
5881         <item>
5882                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5883                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5884                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5885                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5886                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5887 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5888 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5889 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5890 It feels great to see this finally part of the default Debian
5891 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5892 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5893
5894 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5895 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5896 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5897 </description>
5898         </item>
5899
5900         <item>
5901                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5904                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5905                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5906 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5907 take over the package and become the new upstream.  The number of
5908 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5909 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5910 the package up to date.&lt;/p&gt;
5911
5912 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5913 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5914 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5915 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5916 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5917 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5918 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5919 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5920 development there.  The project is registered and currently waiting
5921 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5922 approved, we will import the old versions from svn and continue
5923 working on the future release.&lt;/p&gt;
5924
5925 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5926 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5927 </description>
5928         </item>
5929
5930         <item>
5931                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5932                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5933                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5934                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5935                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5936 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5937 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5938 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5939 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5940 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5941 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5942 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5943 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5944
5945 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5946 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5947 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5948 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5949 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5950 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5951 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5952 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5953 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5954 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5955 </description>
5956         </item>
5957
5958         <item>
5959                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5962                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5963                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5964 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5965 versjon 2 av
5966 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5967 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5968 faktisk var vedtatt etter
5969 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5970 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5971 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5972 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5973 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5974 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5975 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5976 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5977 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5978 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5979 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5980 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5981 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5982 lyden.&lt;/p&gt;
5983
5984 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5985 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5986 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5987 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5988 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5989 mot dette i
5990 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5991 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5992
5993 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5994 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5995 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5996 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5997 </description>
5998         </item>
5999
6000         <item>
6001                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
6002                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
6003                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
6004                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
6005                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
6006 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6007 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6008 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6009 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6010 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
6011 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
6012 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6013 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6014 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6015 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6016 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
6017
6018 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
6019 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
6020 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6021 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6022 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6023 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6024 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6025 innført.&lt;/p&gt;
6026
6027 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6028 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6029 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
6030 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6031 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6032 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6033 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
6034 </description>
6035         </item>
6036
6037         <item>
6038                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
6039                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
6040                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
6041                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
6042                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6043 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6044 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6045 uttalelsene som er kommet inn til
6046 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
6047 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
6048 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6049 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6050 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6051 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6052 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6053 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6054 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
6055 </description>
6056         </item>
6057
6058         <item>
6059                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
6060                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
6061                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
6062                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
6063                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6064 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6065 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6066 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6067 dager siden kom
6068 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
6069 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6070 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6071 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
6072 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
6073
6074 &lt;blockquote&gt;
6075 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6076 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6077 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6078 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6079 &lt;/blockquote&gt;
6080
6081 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
6082 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
6083 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
6084 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
6085 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6086
6087 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
6088 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
6089 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6090 </description>
6091         </item>
6092
6093         <item>
6094                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
6095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
6096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
6097                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6098                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
6099 og
6100 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
6101 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6102 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6103 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6104 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6105 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6106 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6107 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6108 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6109 Osloområdet.&lt;/p&gt;
6110 </description>
6111         </item>
6112
6113         <item>
6114                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
6115                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
6116                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
6117                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
6118                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
6119 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
6120 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
6121 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
6122 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
6123 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
6124 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
6125 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
6126 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
6127 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
6128 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
6129 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
6130 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
6131 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
6132 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
6133
6134 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
6135 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
6136 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
6137 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
6138 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
6139 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
6140 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
6141 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
6142 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
6143 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
6144 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
6145 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
6146 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
6147 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
6148 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
6149 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
6150 massemarkedet.&lt;/p&gt;
6151 </description>
6152         </item>
6153
6154         <item>
6155                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
6156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
6157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
6158                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
6159                 <description>&lt;ul&gt;
6160
6161 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
6162 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
6163 offentligheten.&lt;/li&gt;
6164
6165 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
6166 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
6167
6168 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6169 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
6170 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
6171
6172 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
6173 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6174 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
6175
6176 &lt;/ul&gt;
6177 </description>
6178         </item>
6179
6180         <item>
6181                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
6182                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
6183                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
6184                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
6185                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6186 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
6187 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
6188 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
6189 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
6190 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
6191 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
6192 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
6193 </description>
6194         </item>
6195
6196         <item>
6197                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
6198                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
6199                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
6200                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
6201                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
6202 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
6203 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
6204 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
6205 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
6206 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
6207 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
6208 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
6209 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
6210 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
6211 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
6212 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
6213 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
6214 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
6215 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
6216 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
6217 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
6218 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
6219 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
6220 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
6221
6222 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
6223 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
6224 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
6225 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
6226 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
6227 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
6228 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
6229 betydelige.&lt;/p&gt;
6230 </description>
6231         </item>
6232
6233         <item>
6234                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
6235                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
6236                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
6237                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6238                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
6239 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
6240 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
6241 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
6242 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
6243 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
6244 properties.&lt;/p&gt;
6245 </description>
6246         </item>
6247
6248         <item>
6249                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
6250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
6251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
6252                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
6253                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
6254 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
6255 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
6256 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
6257 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
6258 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
6259 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
6260 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
6261 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
6262 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
6263 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
6264 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
6265 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
6266 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
6267 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
6268
6269 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
6270 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
6271 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
6272 </description>
6273         </item>
6274
6275         <item>
6276                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
6277                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
6278                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
6279                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
6280                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
6281 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
6282 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
6283 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
6284
6285 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
6286 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
6287 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
6288 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
6289 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
6290 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
6291 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
6292 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
6293 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
6294 Norge AS&lt;/a&gt; og
6295 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
6296 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
6297
6298 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
6299 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
6300 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
6301 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
6302 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
6303 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
6304 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
6305 </description>
6306         </item>
6307
6308         <item>
6309                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
6310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
6311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
6312                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6313                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6314 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6315 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6316 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6317 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6318 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
6319
6320 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6321 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6322 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6323 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6324 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6325 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6326 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6327 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6328 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6329 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6330 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6331 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6332 som kunde.&lt;/p&gt;
6333
6334 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6335 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6336 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6337 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6338 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6339 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6340 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6341 </description>
6342         </item>
6343
6344         <item>
6345                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6346                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6347                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6348                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6349                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6350 melder&lt;/a&gt; at
6351 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6352 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6353 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6354 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6355 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6356 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6357 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6358 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6359 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6360 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6361 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6362 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6363 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6364 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6365
6366 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6367 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6368 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6369 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6370
6371 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6372 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6373 fortløpende.&lt;/p&gt;
6374
6375 </description>
6376         </item>
6377
6378         <item>
6379                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6380                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6381                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6382                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6383                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6384 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6385 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6386 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6387 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6388 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6389 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6390 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6391 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6392 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6393 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6394 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6395 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6396 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6397 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6398 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6399 </description>
6400         </item>
6401
6402         <item>
6403                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6404                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6405                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6406                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6407                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6408 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6409 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6410 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6411 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6412 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6413 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6414 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6415 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6416 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6417 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6418
6419 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6420 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6421 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6422 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6423 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6424 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6425 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6426 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6427
6428 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6429 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6430 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6431 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6432 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6433 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6434 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6435 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6436 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6437 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6438 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6439 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6440 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6441 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6442 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6443 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6444 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6445 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6446 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6447 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6448 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6449 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6450 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6451 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6452 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6453 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6454 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6455 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6456 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6457 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6458 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6459 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6460 </description>
6461         </item>
6462
6463         <item>
6464                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6465                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6466                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6467                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6468                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6469 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6470 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6471 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6472 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6473 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6474 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6475 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6476 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6477
6478 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6479 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6480 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6481 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6482 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6483 </description>
6484         </item>
6485
6486         <item>
6487                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6488                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6489                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6490                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6491                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6492 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6493 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6494 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6495 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6496 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6497 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6498 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6499
6500 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6501 SAVEFILE=rms.ogg
6502 DISPLAY= vlc -q $URL \
6503   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6504   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6505
6506 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6507 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6508 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6509 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6510
6511 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6512 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6513 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6514 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6515
6516 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6517 set -e
6518 URL=&quot;$1&quot;
6519 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6520 DURATION=&quot;$3&quot;
6521 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6522   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6523   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6524 pid=$!
6525 sleep $DURATION
6526 kill $pid
6527 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6528 </description>
6529         </item>
6530
6531         <item>
6532                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6533                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6534                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6535                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6536                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6537 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6538 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6539 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6540 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6541 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6542 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6543 application.&lt;/p&gt;
6544
6545 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6546 independently of the server applications.  One can even allow users to
6547 use several different applications as long as they handle the selected
6548 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6549 is recommended and users only get help if they choose to use this
6550 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6551 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6552
6553 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6554 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6555 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6556 requirements change.&lt;/p&gt;
6557
6558 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6559 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6560 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6561 </description>
6562         </item>
6563
6564         <item>
6565                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6566                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6567                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6568                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6569                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6570 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6571 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6572 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6573 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6574 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6575 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6576 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6577 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6578 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6579 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6580 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6581 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6582 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6583 now. :)&lt;/p&gt;
6584 </description>
6585         </item>
6586
6587         <item>
6588                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6589                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6590                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6591                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6592                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6593 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6594 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6595 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6596 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6597 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6598
6599 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6600 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6601 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6602 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6603 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6604 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6605 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6606 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6607 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6608 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6609 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6610 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6611 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6612
6613 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6614 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6615 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6616 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6617
6618 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6619 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6620
6621 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6622 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6623 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6624 </description>
6625         </item>
6626
6627         <item>
6628                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6629                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6630                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6631                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6632                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6633 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6634 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6635 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6636 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6637 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6638 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6639 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6640 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6641 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6642 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6643 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6644 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6645 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6646 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6647 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6648 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6649 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6650 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6651 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6652 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6653 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6654 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6655 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6656 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6657 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6658
6659 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6660 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6661 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6662 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6663 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6664 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6665 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6666 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6667 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6668 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6669 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6670 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6671 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6672 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6673
6674 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6675 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6676 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6677 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6678 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6679 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6680 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6681 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6682
6683 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6684 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6685 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6686 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6687 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6688 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6689 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6690 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6691 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6692 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6693 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6694 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6695 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6696 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6697 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6698 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6699 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6700 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6701 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6702 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6703 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6704 den måten.&lt;/p&gt;
6705
6706 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6707 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6708 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6709 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6710 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6711 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6712 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6713 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6714 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6715 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6716 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6717 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6718 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6719 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6720
6721 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6722 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6723 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6724 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6725 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6726 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6727 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6728 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6729 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6730 </description>
6731         </item>
6732
6733         <item>
6734                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6735                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6736                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6737                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6738                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6739 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6740 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6741 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6742 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6743 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6744 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6745 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6746 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6747 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6748 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6749 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6750 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6751 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6752 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6753 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6754 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6755 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6756 må strammes skikkelig til før første
6757 utskrift.&lt;/p&gt;
6758
6759 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6760 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6761 limingen, som
6762 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6763 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6764 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6765 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6766 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6767 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6768 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6769 </description>
6770         </item>
6771
6772         <item>
6773                 <title>Avisene i endring</title>
6774                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6775                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6776                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6777                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6778 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6779 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6780 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6781 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6782 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6783 </description>
6784         </item>
6785
6786         <item>
6787                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6788                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6789                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6790                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6791                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6792 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6793 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6794 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6795 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6796 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6797 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6798 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6799 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6800 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6801 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6802
6803 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6804 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6805 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6806 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6807 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6808 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6809 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6810 beskrevet på
6811 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6812 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6813 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6814 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6815 vha. et Google-søk
6816 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6817 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6818 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6819 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6820 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6821 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6822 </description>
6823         </item>
6824
6825         <item>
6826                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6827                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6828                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6829                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6830                 <description>&lt;p&gt;I går
6831 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6832 NUUGs videogruppe
6833 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6834 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6835 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6836 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6837 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6838 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6839 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6840 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6841 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6842
6843 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6844 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6845 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6846 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6847 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6848 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6849
6850 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6851 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6852 religiøst sludder, fra
6853 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6854 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6855 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6856 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6857 &lt;a
6858 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6859 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6860 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6861 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6862 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6863 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6864 er
6865
6866 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6867 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6868 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6869 </description>
6870         </item>
6871
6872         <item>
6873                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6874                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6875                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6876                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6877                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6878 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6879 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6880 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6881 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6882 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6883 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6884 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6885 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6886 </description>
6887         </item>
6888
6889         <item>
6890                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6893                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6894                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6895 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6896 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6897 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6898
6899 &lt;ul&gt;
6900
6901 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6902   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6903 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6904 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6905   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6906 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6907 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6908 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6909 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6910   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6911   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6912 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6913 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6914   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6915
6916 &lt;/ul&gt;
6917
6918 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6919 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6920 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6921 stort.&lt;/p&gt;
6922 </description>
6923         </item>
6924
6925         <item>
6926                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6927                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6928                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6929                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6930                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6931 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6932 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6933 register, which until recently did not contain much useful besides the
6934 machine room location and contact information for the system owner for
6935 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6936 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6937 include information about when the support contract expire, and to tag
6938 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6939 machines.  I extended a perl script already being used to import
6940 information about machines into the register, to also do some screen
6941 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6942 are from these vendors), and automatically check the support status
6943 for the relevant machines.  This make the support status information
6944 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6945 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6946 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6947 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6948 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6949 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6950 last, to have test machines and a platform for less important
6951 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6952 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6953 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6954 parts from other machines or move the service to another old
6955 machine.&lt;/p&gt;
6956
6957 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6958 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6959 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6960 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6961 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6962 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6963 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6964
6965 &lt;pre&gt;
6966 use LWP::Simple;
6967 use POSIX;
6968 use WWW::Mechanize;
6969 use Date::Parse;
6970 [...]
6971 sub get_support_info {
6972     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6973     my $str;
6974
6975     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6976         # fetch website from Dell support
6977         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6978         my $webpage = get($url);
6979         return undef unless ($webpage);
6980
6981         my $daysleft = -1;
6982         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6983         foreach my $line (@lines) {
6984             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6985             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6986             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6987
6988             my @f = split(/\;/, $line);
6989             @f = @f[13 .. $#f];
6990             my $lastend = &quot;&quot;;
6991             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6992                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6993
6994                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6995                                             localtime(str2time($startstr)));
6996                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6997                                           localtime(str2time($endstr)));
6998                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6999                 @f = @f[14 .. $#f];
7000                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
7001             }
7002             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7003             tag_machine_unsupported($machine)
7004                 if ($lastend lt $today);
7005         }
7006     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
7007         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
7008         my $url =
7009             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
7010         $mech-&gt;get($url);
7011         my $fields = {
7012             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
7013             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
7014             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
7015             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
7016             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
7017         };
7018         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
7019                             fields      =&gt; $fields );
7020         # Next step is screen scraping
7021         my $content = $mech-&gt;content();
7022
7023         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7024         $content =~ s/\s+/ /gm;
7025         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7026         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7027
7028         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7029
7030         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
7031             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
7032                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
7033             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
7034             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7035                                         localtime(str2time($startstr)));
7036             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7037                                       localtime(str2time($stopstr)));
7038
7039             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
7040
7041             tag_machine_unsupported($machine)
7042                 if ($end lt $today);
7043         }
7044     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
7045         # This code ignore extended support contracts.
7046         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
7047         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
7048             my $content =
7049                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
7050             if ($content) {
7051                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7052                 $content =~ s/\s+/ /gm;
7053                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7054                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7055
7056                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
7057                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
7058
7059                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
7060
7061                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7062                 tag_machine_unsupported($machine)
7063                     if ($end lt $today);
7064             }
7065         }
7066     }
7067     return $str;
7068 }
7069 &lt;/pre&gt;
7070
7071 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
7072 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
7073 from dmidecode.&lt;/p&gt;
7074
7075 &lt;pre&gt;
7076 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
7077                        &quot;447707-B21&quot;);
7078 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
7079 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
7080                        &quot;1234567&quot;);
7081 &lt;/pre&gt;
7082
7083 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
7084 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
7085
7086 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
7087 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
7088 not handle extended support contracts either, but has been updated to
7089 do so.&lt;/p&gt;
7090 </description>
7091         </item>
7092
7093         <item>
7094                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
7095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
7096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
7097                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
7098                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
7099 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
7100 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
7101 removed.  Some times the location register is not updated when a
7102 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
7103 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
7104
7105 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
7106 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
7107 code blocks as defined in the
7108 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
7109 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
7110 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
7111 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
7112 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
7113 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
7114 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
7115 but this was the first time I found a tool to read these bar
7116 codes.&lt;/p&gt;
7117
7118 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
7119 machines in our computing center.  If both racks and computers are
7120 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
7121 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
7122 If we do this regularly for the entire room, we will find all
7123 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
7124
7125 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
7126 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
7127 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
7128 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
7129 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
7130 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
7131 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
7132 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
7133 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
7134 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
7135
7136 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
7137 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
7138 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
7139 </description>
7140         </item>
7141
7142         <item>
7143                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
7144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
7145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
7146                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
7147                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
7148 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
7149 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
7150 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
7151 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
7152 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
7153 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
7154 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
7155 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
7156 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
7157 </description>
7158         </item>
7159
7160         <item>
7161                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
7162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
7163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
7164                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
7165                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
7166 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
7167 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
7168 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
7169 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
7170 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
7171 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
7172 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
7173
7174 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
7175 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
7176 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
7177 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
7178 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
7179 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
7180
7181 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
7182 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
7183 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
7184
7185 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
7186 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
7187 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
7188 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
7189 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
7190
7191 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
7192 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
7193 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
7194 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
7195 arbeidet.&lt;/p&gt;
7196 </description>
7197         </item>
7198
7199         <item>
7200                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
7201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
7202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
7203                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
7204                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
7205 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
7206 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
7207 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
7208 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
7209 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
7210 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
7211 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7212
7213 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
7214 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
7215 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
7216 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
7217 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
7218 forteller videre at noen jobber med å skrive
7219 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
7220 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
7221 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
7222 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
7223 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
7224 </description>
7225         </item>
7226
7227         <item>
7228                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
7229                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
7230                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
7231                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
7232                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
7233 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
7234 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
7235 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
7236 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
7237 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
7238 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
7239
7240 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7241 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7242 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
7243 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
7244 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7245 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
7246
7247 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7248 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
7249 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
7250 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
7251 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7252 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7253 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
7254 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
7255
7256 &lt;blockquote&gt;
7257 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7258
7259 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7260 som følger:&lt;/p&gt;
7261 &lt;ul&gt;
7262 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7263 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7264 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7265 tid.&lt;/li&gt;
7266 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7267 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7268 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7269 å delta.&lt;/li&gt;
7270 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7271 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7272 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
7273 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7274 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
7275 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
7276 &lt;/ul&gt;
7277 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7278 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7279 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
7280 &lt;/blockquote&gt;
7281
7282 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
7283 </description>
7284         </item>
7285
7286         <item>
7287                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
7288                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
7289                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
7290                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
7291                 <description>&lt;p&gt;Kom over
7292 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
7293 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
7294 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
7295 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
7296 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
7297 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
7298 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
7299 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
7300
7301 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
7302 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
7303 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
7304 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
7305 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
7306 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
7307 og
7308 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
7309 oppløsning.&lt;/p&gt;
7310 </description>
7311         </item>
7312
7313         <item>
7314                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
7315                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
7316                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
7317                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
7318                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
7319 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
7320 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
7321 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
7322 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7323 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
7324 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7325 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
7326
7327 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7328 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7329 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7330 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
7331 </description>
7332         </item>
7333
7334         <item>
7335                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
7336                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
7337                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
7338                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7339                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
7340 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7341 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7342 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
7343 var involvert i
7344 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7345 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7346 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7347 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7348 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7349 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7350 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7351 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7352 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7353 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7354 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7355
7356 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7357 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7358 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7359 slike lesere.&lt;/p&gt;
7360
7361 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7362 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7363 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7364 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7365 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7366 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7367 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7368 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7369 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7370 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7371 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7372 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7373 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7374
7375 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7376 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7377 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7378 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7379 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7380 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7381 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7382 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7383 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7384 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7385 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7386 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7387 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7388 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7389 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7390 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7391 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7392
7393 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7394 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7395 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7396 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7397 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7398
7399 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7400 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7401 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7402 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7403 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7404 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7405 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7406 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7407 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7408 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7409 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7410 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7411 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7412 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7413 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7414 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7415
7416 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7417 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7418 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7419 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7420 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7421 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7422 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7423 strid med kriteriene for Free Software
7424 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7425 av FSF&lt;/a&gt;,
7426 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7427 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7428 publisert i
7429 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7430 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7431 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7432 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7433 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7434 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7435 </description>
7436         </item>
7437
7438         <item>
7439                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7440                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7441                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7442                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7443                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7444 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7445 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7446 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7447 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7448 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7449 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7450 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7451 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7452 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7453 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7454 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7455 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7456 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7457
7458 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7459 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7460 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7461 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7462 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7463 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7464 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7465 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7466 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7467 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7468 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7469 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7470 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7471 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7472 test version of Opera, and that future implementations of the
7473 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7474 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7475
7476 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7477 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7478 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7479 too.&lt;/p&gt;
7480
7481 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7482 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7483 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7484 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7485 </description>
7486         </item>
7487
7488         <item>
7489                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7492                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7493                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7494 med en norsk utgave av
7495 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7496 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7497 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7498 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7499 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7500 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7501 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7502 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7503 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7504 til ny funksjonalitet.
7505 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7506 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7507 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7508 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7509 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7510 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7511 </description>
7512         </item>
7513
7514         <item>
7515                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7516                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7517                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7518                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7519                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7520 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7521 i dag.&lt;/p&gt;
7522
7523 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7524 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7525 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7526 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7527 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7528 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7529 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7530 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7531 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7532 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7533 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7534
7535 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7536 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7537 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7538 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7539 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7540
7541 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7542 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7543 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7544 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7545 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7546 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7547 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7548 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7549 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7550 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7551
7552 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7553 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7554 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7555 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7556 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7557 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7558 </description>
7559         </item>
7560
7561         <item>
7562                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7563                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7564                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7565                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7566                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7567 recording our montly presentation on video, and recently we have
7568 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7569 directly with the video stream.  For this, we use the
7570 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7571 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7572 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7573 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7574 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7575 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7576 source, sink and mixer applications and
7577 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7578 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7579 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7580 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7581 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7582 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7583 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7584 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7585 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7586
7587 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7588 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7589 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7590 </description>
7591         </item>
7592
7593         <item>
7594                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7595                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7596                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7597                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7598                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7599 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7600 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7601 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7602 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7603 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7604 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7605 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7606 kildekoden er tilgjengelig fra
7607 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7608 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7609 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7610 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7611 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7612 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7613
7614 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7615 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7616 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7617 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7618 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7619 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7620 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7621 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7622 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7623 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7624   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7625   width=&quot;100%&quot;
7626   height=&quot;100%&quot;
7627 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7628
7629 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7630 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7631 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7632 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7633 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7634 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7635 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7636 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7637 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7638 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7639 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7640
7641 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7642 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7643 Eclipse-utvidelse i
7644 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7645 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7646 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7647 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7648 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7649 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7650 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7651 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7652 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7653 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7654 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7655 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7656 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7657
7658 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7659 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7660 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7661 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7662 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7663 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7664 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7665 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7666 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7667 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7668 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7669 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7670 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7671 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7672 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7673 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7674 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7675 </description>
7676         </item>
7677
7678         <item>
7679                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7680                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7681                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7682                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7683                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7684 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7685 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7686 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7687 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7688 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7689
7690 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7691 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7692 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7693 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7694 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7695 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7696 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7697 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7698 jul.&lt;/p&gt;
7699 </description>
7700         </item>
7701
7702         <item>
7703                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7704                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7705                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7706                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7707                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7708 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7709 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7710 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7711
7712 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7713 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7714 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7715 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7716 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7717 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7718 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7719 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7720 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7721 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7722 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7723 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7724 </description>
7725         </item>
7726
7727         <item>
7728                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7731                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7732                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7733 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7734 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7735 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7736
7737 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7738 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7739 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7740 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7741 </description>
7742         </item>
7743
7744         <item>
7745                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7746                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7747                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7748                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7749                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7750 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7751 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7752 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7753
7754 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7755 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7756 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7757 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7758 </description>
7759         </item>
7760
7761         <item>
7762                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7763                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7764                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7765                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7766                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7767 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7768 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7769 minnet meg på prosjektet Aros.
7770 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7771 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7772 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7773 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7774 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7775 </description>
7776         </item>
7777
7778         <item>
7779                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7782                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7783                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7784 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7785 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7786 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7787 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7788 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7789 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7790 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7791 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7792 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7793 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7794
7795 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7796 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7797 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7798 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7799 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7800 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7801 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7802 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7803 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7804 </description>
7805         </item>
7806
7807         </channel>
7808 </rss>