blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html">Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          5th February 2020
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
  32 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
  33 programvareimplementasjon fortsetter.  Jeg snakker om
  34 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
  35 5 Tjenestegrensesnitt</a> og
  36 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
  37 Siste nytt etter
  38 <a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
  39 for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
  40 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
  41 spesifikasjonen.  Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
  42 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
  43 NUUG.  De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
  44 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller.  Jeg håper dette vil bidra
  45 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
  46 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
  47 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
  48 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
  49 API-spesifikasjonen.  Nikita er den første implementasjonen, men det
  50 bør blir flere.</p>
  51
  52 <p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
  53 allerede er på plass.  Med innspill og forslag til forbedringer fra
  54 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
  55 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
  56 lykkes.</p>
  57
  58 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
  59 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
  60 til min adresse
  61 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
  62 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
  63
  64       </div>
  65       <div class="tags">
  66
  67
  68         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  69
  70
  71       </div>
  72     </div>
  73     <div class="padding"></div>
  74
  75     <div class="entry">
  76       <div class="title">
  77         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html">Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</a>
  78       </div>
  79       <div class="date">
  80         26th December 2019
  81       </div>
  82       <div class="body">
  83         <p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
  84 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
  85 5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
  86 href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
  87 Det er basert på
  88 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
  89 om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11.  Jeg oppdaget nettopp
  90 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
  91 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
  92 <a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
  93 til nummer 2019/3 på side 30-33</a>.  Jeg håper leserne av
  94 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
  95 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
  96 klarere og mer entydig API-spesifikasjon.  Det kan gjøre at
  97 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
  98 Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
  99
 100 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 101 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 102 til min adresse
 103 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 104 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 105
 106       </div>
 107       <div class="tags">
 108
 109
 110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 111
 112
 113       </div>
 114     </div>
 115     <div class="padding"></div>
 116
 117     <div class="entry">
 118       <div class="title">
 119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html">Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</a>
 120       </div>
 121       <div class="date">
 122          9th December 2019
 123       </div>
 124       <div class="body">
 125         <p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
 126 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 127 Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
 128 <a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
 129 arkivsektor</a>.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
 130 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
 131 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
 132 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
 133
 134 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 135 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 136 til min adresse
 137 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 138 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 139
 140       </div>
 141       <div class="tags">
 142
 143
 144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 145
 146
 147       </div>
 148     </div>
 149     <div class="padding"></div>
 150
 151     <div class="entry">
 152       <div class="title">
 153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
 154       </div>
 155       <div class="date">
 156          5th July 2019
 157       </div>
 158       <div class="body">
 159         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
 160 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
 161 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
 162 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
 163 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
 164 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
 165 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
 166 fryktet.</p>
 167
 168 <p>Spesifikasjonen er
 169 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
 170 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
 171 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
 172 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
 173 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
 174 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
 175 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
 176 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
 177
 178 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
 179 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
 180 <a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
 181 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
 182
 183 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 184 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 185 til min adresse
 186 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 187 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 188
 189       </div>
 190       <div class="tags">
 191
 192
 193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 194
 195
 196       </div>
 197     </div>
 198     <div class="padding"></div>
 199
 200     <div class="entry">
 201       <div class="title">
 202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
 203       </div>
 204       <div class="date">
 205         21st June 2019
 206       </div>
 207       <div class="body">
 208         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
 209 NUUG)</em></p>
 210
 211 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
 212 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
 213 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
 214 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
 215 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
 216 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
 217 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
 218 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
 219 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
 220 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
 221 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
 222 behov.</p>
 223
 224 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
 225 overgangen fra
 226 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
 227 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
 228 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
 229 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
 230 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
 231 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
 232 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
 233 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
 234 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
 235 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
 236 begynner å ta inn over seg.</p>
 237
 238 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
 239 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
 240 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
 241 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
 242 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
 243 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
 244 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
 245 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
 246 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
 247 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
 248 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
 249 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
 250 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
 251 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
 252 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
 253 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
 254 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
 255 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
 256 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
 257 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
 258 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
 259 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
 260 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
 261 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
 262 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
 263 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
 264 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
 265 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
 266 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
 267 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
 268 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
 269 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
 270 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
 271 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
 272 kostbart.</p>
 273
 274 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
 275 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
 276 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 277 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 278 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 279 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 280 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 281 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 282 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 283 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 284 arkivkjerne:</p>
 285
 286 <p><blockquote>
 287 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 288 </blockquote></p>
 289
 290 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 291 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 292 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 293 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 294 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 295 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 296 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 297 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 298 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 299 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 300 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 301 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 302 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 303 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 304 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 305 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 306 forvaltning.</p>
 307
 308 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 309 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 310 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 311 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 312 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 313 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 314 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 315 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 316 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 317 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 318 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 319 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 320 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 321 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 322 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 323 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 324 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 325
 326 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 327 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 328 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 329 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 330 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 331 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 332 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 333 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 334 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 335 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 336 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 337 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 338 uavhengig sjekk.</p>
 339
 340 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 341 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 342 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 343 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 344 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 345 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 346 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 347 fellesfunksjonalitet.</p>
 348
 349 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 350 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 351 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 352 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 353 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 354 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 355 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 356 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 357 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 358 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 359 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 360 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 361 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 362 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 363 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 364 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 365 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 366 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 367 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 368 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 369 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 370
 371 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 372 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 373 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 374 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 375 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 376 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 377 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 378 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 379 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 380 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 381 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 382 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 383 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 384 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 385 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 386 besøke
 387 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 388 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 389 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 390
 391 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 392 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 393 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 394 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 395 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 396 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 397 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 398 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 399 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 400 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 401 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 402 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 403 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 404
 405 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 406 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 407 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 408 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 409 nettleser på
 410 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 411 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 412 påmelding og arkiv på
 413 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 414 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 415 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 416 github,
 417 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 418
 419 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 420 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 421 til min adresse
 422 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 423
 424       </div>
 425       <div class="tags">
 426
 427
 428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 429
 430
 431       </div>
 432     </div>
 433     <div class="padding"></div>
 434
 435     <div class="entry">
 436       <div class="title">
 437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 438       </div>
 439       <div class="date">
 440          4th June 2019
 441       </div>
 442       <div class="body">
 443         <p>Just 15 days ago,
 444 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 445 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 446 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 447 notified that
 448 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 449 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 450 addition to this registration, my
 451 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 452 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 453 into the official source of that program (pending a new release), and
 454 I've been told by the team behind
 455 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 456 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 457 they plan to release this summer around July.</p>
 458
 459 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 460 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 461 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 462
 463 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 464 activities, please send Bitcoin donations to my address
 465 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 466
 467       </div>
 468       <div class="tags">
 469
 470
 471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 472
 473
 474       </div>
 475     </div>
 476     <div class="padding"></div>
 477
 478     <div class="entry">
 479       <div class="title">
 480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 481       </div>
 482       <div class="date">
 483         22nd May 2019
 484       </div>
 485       <div class="body">
 486         <p>This morning,  a new release of
 487 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 488 Noark 5 core project</a> was
 489 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 490 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 491 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 492 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 493 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 494
 495 <ul>
 496
 497   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 498   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 499   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 500   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 501    the codebase</li>
 502   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
 503    interface standard</li>
 504   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
 505   <li>Small bug fixes and improvements</li>
 506   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
 507    control can be used when generating links</li>
 508   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
 509   <li>Fix name mapping problem</li>
 510   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
 511    is set true. Requires more work to roll out across entire
 512    application.</li>
 513   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 514   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 515   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 516   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 517   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 518   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 519    X-Forwarded-Port</li>
 520   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 521    Responsibility Principle</li>
 522   <li>Make package name follow directory structure</li>
 523   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 524   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 525   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 526   <li>Fix wrong tablename</li>
 527   <li>Introduce Service layer tests</li>
 528   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 529   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 530   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 531   <li>Update HQL builder for OData</li>
 532   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 533
 534 </ul>
 535
 536 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 537 you, please contact us on IRC
 538 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 539 irc.freenode.net</a>) or email
 540 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 541 mailing list</a>).</p>
 542
 543 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 544 activities, please send Bitcoin donations to my address
 545 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 546
 547       </div>
 548       <div class="tags">
 549
 550
 551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 552
 553
 554       </div>
 555     </div>
 556     <div class="padding"></div>
 557
 558     <div class="entry">
 559       <div class="title">
 560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 561       </div>
 562       <div class="date">
 563         20th May 2019
 564       </div>
 565       <div class="body">
 566         <p>As part of my involvement in the work to
 567 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 568 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 569 spent some time the last few months to try to register a
 570 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 571 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 572 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 573 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 574 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 575 and PRONOM code.</p>
 576
 577 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 578 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 579 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 580 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 581 text based file format for geo-spatial vector information used in
 582 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 583 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 584 specification is available in Norwegian from
 585 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 586 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 587 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 588 basis for the XML based
 589 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 590 Markup Language</a>.</p>
 591
 592 <p>I have so far written
 593 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 594 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 595 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 596 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 597 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 598 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 599 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 600 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 601 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 602 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 603 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 604 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 605 files has been handed out from web sites using the
 606 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 607 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 608
 609 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 610 activities, please send Bitcoin donations to my address
 611 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 612
 613       </div>
 614       <div class="tags">
 615
 616
 617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 618
 619
 620       </div>
 621     </div>
 622     <div class="padding"></div>
 623
 624     <div class="entry">
 625       <div class="title">
 626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 627       </div>
 628       <div class="date">
 629         25th March 2019
 630       </div>
 631       <div class="body">
 632         <p>As part of my involvement with the
 633 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 634 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 635 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 636 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 637 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 638 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 639 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 640 to the text.</p>
 641
 642 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 643 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 644 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 645 approach make it very hard to track changes using a version control
 646 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 647 based UML format with associated command line free software tools on
 648 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 649 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 650 with git, and command line to be able to run it automatically to
 651 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 652 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 653 license, to contribute.</p>
 654
 655 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 656 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 657 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 658 came across a nice
 659 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 660 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 661 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 662 most promising.  After verifying that the packages
 663 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 664 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 665 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 666 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 667 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 668 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 669 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 670 and there.</p>
 671
 672 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 673 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 674 PlantUML) is available in
 675 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 676 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 677 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 678 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 679 publised PDF.</p>
 680
 681 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 682 keeping metadata about archived documents:</p>
 683
 684 <pre>
 685 @startuml
 686 skinparam classAttributeIconSize 0
 687
 688 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 689 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 690 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 691 !include media/uml-class-klasse.iuml
 692 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 693 !include media/uml-class-mappe.iuml
 694 !include media/uml-class-merknad.iuml
 695 !include media/uml-class-registrering.iuml
 696 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 697 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 698 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 699 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 700 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 701
 702 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 703 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 704 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 705 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 706 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 707 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 708 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 709 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 710 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 711 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 712 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 713 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 714 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 715 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 716 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 717 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 718 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 719 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 720 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 721 @enduml
 722 </pre>
 723
 724 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 725 compact, with little redundant information.  The text expresses
 726 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 727 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 728 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 729 PlantUML too.  Here is the content of
 730 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 731
 732 <pre>
 733 @startuml
 734 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 735   +arkivskaperID : string
 736   +arkivskaperNavn : string
 737   +beskrivelse : string [0..1]
 738 }
 739 @enduml
 740 </pre>
 741
 742 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 743 look like:</p>
 744
 745 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 746
 747 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 748 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 749 statements expanded) can be extracted using for example
 750 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 751 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 752 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 753 attributes.</p>
 754
 755 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 756 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 757 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 758 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 759 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 760 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 761 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 762 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 763
 764 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 765 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 766 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 767 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 768 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 769 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 770
 771 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 772 activities, please send Bitcoin donations to my address
 773 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 774
 775       </div>
 776       <div class="tags">
 777
 778
 779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 780
 781
 782       </div>
 783     </div>
 784     <div class="padding"></div>
 785
 786     <div class="entry">
 787       <div class="title">
 788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 789       </div>
 790       <div class="date">
 791         24th March 2019
 792       </div>
 793       <div class="body">
 794         <p>Yesterday,  a new release of
 795 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 796 Noark 5 core project</a> was
 797 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 798 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 799 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 800 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 801 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 802
 803 <ul>
 804   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 805   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 806   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 807   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 808   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 809   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 810   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 811   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 812    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 813    user if the token is expired.</li>
 814   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 815    hateoas links.</li>
 816   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 817    not properly handled.</li>
 818   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 819   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 820    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 821    and ods.</li>
 822   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 823   <li>Minor bug fixes.</li>
 824
 825 </ul>
 826
 827 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 828 you, please contact us on IRC
 829 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 830 irc.freenode.net</a>) or email
 831 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 832 mailing list</a>).</p>
 833
 834 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 835 activities, please send Bitcoin donations to my address
 836 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 837
 838       </div>
 839       <div class="tags">
 840
 841
 842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 843
 844
 845       </div>
 846     </div>
 847     <div class="padding"></div>
 848
 849     <div class="entry">
 850       <div class="title">
 851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 852       </div>
 853       <div class="date">
 854         11th March 2019
 855       </div>
 856       <div class="body">
 857         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 858 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 859 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 860 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 861 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 862 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 863 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 864
 865 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 866 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 867 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 868 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 869 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 870 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 871 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 872 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 873 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 874 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 875 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 876 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 877 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 878
 879 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 880 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 881 gikk igang med å lage noe de kalte
 882 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 883 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 884 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 885 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 886 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 887 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 888 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 889 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 890
 891 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 892 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 894 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 895 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 896 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 897 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 898 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 899
 900 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 901 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 902 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 903 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 904 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 905 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 906 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 907 henvendelsene.</p>
 908
 909 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 910 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 911 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 912 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 913 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 914 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 915 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 916 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 917 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 918 å sikre samhandling.</p>
 919
 920 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 921 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 922 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 923 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 924 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 925 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 926 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 927 spesifikasjonen.</p>
 928
 929 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 930 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 931 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 932 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 933 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 934 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 935 å
 936 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 937 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 938 PDF-utgaven.</p>
 939
 940 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 941 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 942 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 943 Github i andre sammenhenger.</p>
 944
 945 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 946 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 947 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 948 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 949 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 950 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 951 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 952 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 953 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 954 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 955 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 956 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 957 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 958 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 959 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 960 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 961 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 962 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 963 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 964 godkjenning.</p>
 965
 966 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 967 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 968 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 969 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 970 &quot;klones&quot; er
 971 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 972
 973 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 974 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 975 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 976 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 977 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 978 tilgjengelig som utfordring
 979 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 980
 981 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 982 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 983 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 984 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 985 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 986 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 987 MacOSX.</p>
 988
 989 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 990 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 991 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 992 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 993 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 994 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 995 stiller.  Blir du med?</p>
 996
 997 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 998 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 999 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1000 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1001 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1002 innom
1003 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
1004 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
1005
1006 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1007 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1008 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1009 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1010 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1011 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
1012 verktøyet er tilgjengelig fra
1013 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
1014 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1015 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1016 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1017 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
1018 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1019 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1020 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1021 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
1022
1023 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1024 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1025 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
1026 enda bedre?</p>
1027
1028       </div>
1029       <div class="tags">
1030
1031
1032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1033
1034
1035       </div>
1036     </div>
1037     <div class="padding"></div>
1038
1039     <div class="entry">
1040       <div class="title">
1041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
1042       </div>
1043       <div class="date">
1044          9th December 2018
1045       </div>
1046       <div class="body">
1047         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1048 talk by Scott Helme titled
1049 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
1050 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
1051 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
1052 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
1053 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1054 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
1055
1056 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1057 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1058 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
1059 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
1060 from random sites on the Internet, like the one
1061 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
1062 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
1063
1064 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1065 to take some control over the information leak that occur when
1066 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1067 sites are not using CSP?  It is being
1068 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
1069 days, and is supposed by most web browsers</p>
1070
1071 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
1072 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
1073 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
1074 Frikanalen web site soon.</p>
1075
1076 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1077 activities, please send Bitcoin donations to my address
1078 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1079
1080       </div>
1081       <div class="tags">
1082
1083
1084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1085
1086
1087       </div>
1088     </div>
1089     <div class="padding"></div>
1090
1091     <div class="entry">
1092       <div class="title">
1093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
1094       </div>
1095       <div class="date">
1096          1st November 2018
1097       </div>
1098       <div class="body">
1099         <p>As part of my involvement in
1100 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
1101 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
1102 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1103 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
1104 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
1105 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1106 In the process, I had a look at the various attachments included in
1107 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1108 that one of the most common attachment formats do not have
1109 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
1110 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
1111 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1112 included in these emails.  At the moment people seem to use either
1113 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
1114 would be better if one official MIME type were registered and used
1115 everywhere.</p>
1116
1117 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
1118 up the topic on
1119 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
1120 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
1121 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1122 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1123 to join the discussion?</p>
1124
1125 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1126 activities, please send Bitcoin donations to my address
1127 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1128
1129       </div>
1130       <div class="tags">
1131
1132
1133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1134
1135
1136       </div>
1137     </div>
1138     <div class="padding"></div>
1139
1140     <div class="entry">
1141       <div class="title">
1142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
1143       </div>
1144       <div class="date">
1145         18th October 2018
1146       </div>
1147       <div class="body">
1148         <p>This morning, the new release of the
1149 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1150 Noark 5 core project</a> was
1151 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
1152 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1153 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1154 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
1155 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1156
1157 <ul>
1158   <li>Fix typos in REL names</li>
1159   <li>Tidy up error message reporting</li>
1160   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
1161   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
1162   <li>Fix error reporting</li>
1163   <li>Code tidy-up</li>
1164   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1165       race conditions</li>
1166   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
1167   <li>Update methods to make them null-safe</li>
1168   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
1169   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
1170   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
1171   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
1172   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
1173   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
1174   <li>Adding concept description of mail integration</li>
1175   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
1176   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1177   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1178   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1179   <li>Improve parse error reporting.</li>
1180   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1181   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1182   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1183   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1184   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1185   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1186   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1187   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1188   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1189   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1190    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1191   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1192   <li>Updated web GUI:
1193      <ul>
1194        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1195        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1196        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1197        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1198      </ul></li>
1199 </ul>
1200
1201 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1202 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1203 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1204
1205 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1206 you, please contact us on IRC
1207 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1208 irc.freenode.net</a>) or email
1209 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1210 mailing list</a>).</p>
1211
1212 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1213 activities, please send Bitcoin donations to my address
1214 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1215
1216       </div>
1217       <div class="tags">
1218
1219
1220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1221
1222
1223       </div>
1224     </div>
1225     <div class="padding"></div>
1226
1227     <div class="entry">
1228       <div class="title">
1229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1230       </div>
1231       <div class="date">
1232         10th June 2017
1233       </div>
1234       <div class="body">
1235         <p>I am very happy to report that the
1236 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1237 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1238 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1239 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1240 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1241
1242 <ul>
1243
1244  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1245  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1246    correspondencepartInternal</li>
1247  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1248    regualr basis.</li>
1249  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1250  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1251    available via URLs in _links.</li>
1252  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1253  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1254  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1255  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1256  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1257  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1258  <li>Added support for docker container images.</li>
1259  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1260  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1261  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1262  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1263  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1264  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1265  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1266  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1267    style.</li>
1268  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1269  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1270  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1271  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1272    to the official names.</li>
1273  <li>...</li>
1274
1275 </ul>
1276
1277 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1278 on irc.freenode.net) or email
1279 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1280 mailing list).</p>
1281
1282       </div>
1283       <div class="tags">
1284
1285
1286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1287
1288
1289       </div>
1290     </div>
1291     <div class="padding"></div>
1292
1293     <div class="entry">
1294       <div class="title">
1295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1296       </div>
1297       <div class="date">
1298          7th June 2017
1299       </div>
1300       <div class="body">
1301         <p><em>This is a copy of
1302 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1303 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1304 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1305 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1306 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1307 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1308
1309 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1310 stored in Noark 5.
1311 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1312 timestamps</a> can be used to verify that some information
1313 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1314 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1315 the documents in the archive.</p>
1316
1317 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1318 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1319 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1320 stamping?</p>
1321
1322 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1323 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1324 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1325 attributes:</p>
1326
1327 <ul>
1328
1329 <li>format -> "RFC3161"
1330 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1331 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1332 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1333
1334 </ul>
1335
1336 <p>This assume a service following
1337 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1338 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1339 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1340 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1341 variants/renderings of a dokument attached to a given
1342 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1343 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1344 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1345 itself.</p>
1346
1347 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1348 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1349 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1350 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1351 compromised.</p>
1352
1353 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1354 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1355 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1356 above).</p>
1357
1358 <p><blockquote><pre>
1359 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1360   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1361       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1362 </pre></blockquote></p>
1363
1364 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1365 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1366
1367 <p><blockquote><pre>
1368 wget -O ca-cert.txt \
1369   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1370 </pre></blockquote></p>
1371
1372 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1373 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1374 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1375 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1376 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1377
1378 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1379
1380 <p><blockquote><pre>
1381 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1382   -CAfile ca-cert.txt -text
1383 </pre></blockquote></p>
1384
1385 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1386 the Noark 5 specification?</p>
1387
1388       </div>
1389       <div class="tags">
1390
1391
1392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1393
1394
1395       </div>
1396     </div>
1397     <div class="padding"></div>
1398
1399     <div class="entry">
1400       <div class="title">
1401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1402       </div>
1403       <div class="date">
1404         27th April 2017
1405       </div>
1406       <div class="body">
1407         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1408 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1409 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1410 formater det er greit å arkivere i
1411 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1412 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1413
1414 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1415 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1416 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1417 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1418 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1419 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1420 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1421 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1422 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1423 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1424 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1425 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1426 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1427 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1428
1429 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1430 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1431 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1432
1433 <p><blockquote>
1434
1435   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1436   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1437   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1438   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1439   forskrift).</p>
1440
1441   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1442   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1443   RFC 5322,
1444   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1445   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1446   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1447   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1448
1449 </blockquote></p>
1450
1451 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1452 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1453 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1454 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1455 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1456 fremdriften på web</a>.</p>
1457
1458 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1459   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1460   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1461
1462       </div>
1463       <div class="tags">
1464
1465
1466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1467
1468
1469       </div>
1470     </div>
1471     <div class="padding"></div>
1472
1473     <div class="entry">
1474       <div class="title">
1475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1476       </div>
1477       <div class="date">
1478         19th March 2017
1479       </div>
1480       <div class="body">
1481         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1482 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1483 keeping an electronic archive of government documents.
1484 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1485 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1486 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1487 specification document a REST web service for storing, searching and
1488 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1489 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1490 Unix User Group
1491 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1492 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1493 and hope it can make it possible for the government archives in the
1494 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1495 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1496 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1497 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1498 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1499 itches.</p>
1500
1501 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1502 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1503 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1504 irc.freenode.net</a>) and
1505 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1506 project mailing list</a>.</p>
1507
1508 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1509 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1510 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1511 completed an implementation of a command line tool
1512 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1513 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1514 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1515 files while asking the user to select which one to use if more than
1516 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1517 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1518 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1519 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1520 a test run directly after populating the database with test data using
1521 our API tester:</p>
1522
1523 <p><blockquote><pre>
1524 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1525 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1526 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1527
1528  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1529  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1530 Select which mappe you want (or search term): 0
1531 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1532   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1533   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1534 ~/src//noark5-tester$
1535 </pre></blockquote></p>
1536
1537 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1538 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1539 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1540 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1541
1542 <p>In the project, I have been mostly working on
1543 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1544 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1545 tester currently use
1546 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1547 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1548 operations and objects match the specification, as well as trying to
1549 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1550 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1551 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1552 specification.</p>
1553
1554 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1555 defects we have collected so far while implementing the web service.
1556 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1557 and we have
1558 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1559 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1560 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1561 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1562 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1563 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1564
1565 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1566 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1567 that want to test the current code base.  The API tester is
1568 implemented in Python.</p>
1569
1570       </div>
1571       <div class="tags">
1572
1573
1574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1575
1576
1577       </div>
1578     </div>
1579     <div class="padding"></div>
1580
1581     <div class="entry">
1582       <div class="title">
1583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1584       </div>
1585       <div class="date">
1586         21st February 2017
1587       </div>
1588       <div class="body">
1589         <p>I just noticed
1590 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1591 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1592 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1593 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1594 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1595 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1596 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1597 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1598 have content with no defined interpretation in the standard, which
1599 lead to a question and an idea.</p>
1600
1601 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1602 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1603 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1604 to have such tool available when considering to approve the use of
1605 OOXML.  I'm aware of the
1606 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1607 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1608 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1609 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1610
1611       </div>
1612       <div class="tags">
1613
1614
1615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1616
1617
1618       </div>
1619     </div>
1620     <div class="padding"></div>
1621
1622     <div class="entry">
1623       <div class="title">
1624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1625       </div>
1626       <div class="date">
1627          4th January 2017
1628       </div>
1629       <div class="body">
1630         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1631 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1632 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1633 turning on and off an event set become slower and slower the more
1634 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1635 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1636 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1637 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1638 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1639 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1640 consumption.  The
1641 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1642 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1643 github.  The system is written in Python and depend on
1644 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1645 module</a>.</p>
1646
1647 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1648 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1649 generate a set of new files, one file per component type per year for
1650 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1651 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1652 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1653
1654 <p>This is what a test run can look like:
1655
1656 <p><pre>
1657 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1658 Found 3612 vevents
1659 Found 6 vtodos
1660 Found 2 vjournals
1661 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1662 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1663 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1664 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1665 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1666 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1667 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1668 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1669 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1670 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1671 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1672 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1673 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1674 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1675 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1676 %
1677 </pre></p>
1678
1679 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1680 written with names derived from the original file.  If you are happy
1681 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1682 the the others can be archived or imported as historical calendar
1683 collections.</p>
1684
1685 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1686 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1687 it make sense to split different entry types into separate files or
1688 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1689 interesting, please get in touch. :)</p>
1690
1691 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1692 activities, please send Bitcoin donations to my address
1693 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1694
1695       </div>
1696       <div class="tags">
1697
1698
1699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1700
1701
1702       </div>
1703     </div>
1704     <div class="padding"></div>
1705
1706     <div class="entry">
1707       <div class="title">
1708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1709       </div>
1710       <div class="date">
1711         19th March 2016
1712       </div>
1713       <div class="body">
1714         <p>Back in 2013 I proposed
1715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1716 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1717 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1718 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1719 for name and address, but any format would work.  I did not do
1720 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1721 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1722 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1723
1724 <p>This was the background when I came across a proposal and
1725 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1726 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1727 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1728 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1729 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1730 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1731 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1732 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1733
1734 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1735 {
1736  "vh":500.00,
1737  "vm":0,
1738  "vl":0,
1739  "uqr":1,
1740  "tp":1,
1741  "nme":"Din Leverandør",
1742  "cc":"NO",
1743  "cid":"997912345 MVA",
1744  "iref":"12300001",
1745  "idt":"20151022",
1746  "ddt":"20151105",
1747  "due":2500.0000,
1748  "cur":"NOK",
1749  "pt":"BBAN",
1750  "acc":"17202612345",
1751  "bc":"BIENNOK1",
1752  "adr":"0313 OSLO"
1753 }
1754 </pre></p>
1755
1756 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1757 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1758 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1759 have most of the information needed to handle accounting and payment
1760 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1761 Norway.</p>
1762
1763 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1764 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1765 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1766 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1767 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1768 protection for this format, and that there were no copyright based
1769 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1770 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1771 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1772 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1773 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1774 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1775 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1776 with patents, there is always
1777 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1778 chance of getting sued...</a></p>
1779
1780 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1781 independent standard organization to give others more confidence that
1782 they would participate in the standardization process on equal terms
1783 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1784 to work with banks to try to get more users of the format, and
1785 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1786 they conclude that using an open standard organisation like
1787 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1788 maintain such specification.</p>
1789
1790 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1791 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1792 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1793 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1794 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1795 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1796 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1797 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1798 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1799 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1800 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1801 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1802 provide the payment information.  There is also the
1803 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1804 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1805 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1806 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1807 format on invoices.  I have not been able to track down a
1808 specification for this format, because of my limited language skill
1809 sets.</p>
1810
1811       </div>
1812       <div class="tags">
1813
1814
1815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1816
1817
1818       </div>
1819     </div>
1820     <div class="padding"></div>
1821
1822     <div class="entry">
1823       <div class="title">
1824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1825       </div>
1826       <div class="date">
1827          7th July 2015
1828       </div>
1829       <div class="body">
1830         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1832 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1833 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1834 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1835 does not.</p>
1836
1837 <p>I started by asking for more information about the various
1838 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1839 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1840 did not need a license for streaming H.264 video:
1841
1842 <p><blockquote>
1843
1844 <p>According to
1845 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1846 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1847 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1848 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1849 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1850 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1851
1852 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1853 PDF named
1854 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1855 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1856 fees:</p>
1857
1858 <ul>
1859  <li>Where End User pays for AVC Video
1860   <ul>
1861    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1862      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1863      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1864      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1865
1866    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1867      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1868   </ul></li>
1869
1870  <li>Where remuneration is from other sources
1871   <ul>
1872    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1873      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1874      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1875
1876    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1877      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1878   </ul></li>
1879 </ul>
1880
1881 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1882 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1883 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1884 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1885 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1886 the license terms for AVC/H.264?</p>
1887
1888 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1889 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1890 subscription is required and no payment is required from end users to
1891 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1892 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1893 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1894 access to personalized services?</p>
1895
1896 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1897 Internet.</p>
1898 </blockquote></p>
1899
1900 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1901 with the MPEG LA:</p>
1902
1903 <p><blockquote>
1904 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1905 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1906
1907 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1908 which provides coverage under patents that are essential for use of
1909 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1910 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1911 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1912 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1913 paying the applicable royalties.</p>
1914
1915 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1916 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1917 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1918 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1919 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1920 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1921 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1922 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1923 free online account in order to receive a customized offering of free
1924 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1925 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1926 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1927
1928 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1929 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1930 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1931 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1932 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1933 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1934 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1935
1936 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1937 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1938 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1939 subject to the applicable royalties.</p>
1940
1941 <p>For your reference, I have attached
1942 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1943 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1944 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1945 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1946 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1947 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1948 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1949 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1950 be used for execution.</p>
1951
1952 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1953 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1954 free to contact me directly.</p>
1955 </blockquote></p>
1956
1957 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1958 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1959 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1960 But I still had a few questions:</p>
1961
1962 <p><blockquote>
1963 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1964 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1965 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1966 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1967 typically look similar to this:
1968
1969 <p><blockquote>
1970   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1971   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1972   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1973   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1974   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1975   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1976   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1977   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1978 </blockquote></p>
1979
1980 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1981 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1982 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1983 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1984 MPEG LAs view on this?</p>
1985 </blockquote></p>
1986
1987 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1988 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1989
1990 <p><blockquote>
1991
1992 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1993 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1994 reads:</p>
1995
1996 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1997 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1998 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1999 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2000 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2001 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2002 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2003 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
2004
2005 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2006 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2007 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2008 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2009 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2010 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2011 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
2012 Product as their own branded AVC Product).</p>
2013
2014 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2015 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2016 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2017 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2018 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
2019 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2020 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2021 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2022 Products by the licensed supplier.</p>
2023
2024 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2025 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2026 Norway.</p>
2027
2028 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
2029 assistance, just let me know.</p>
2030 </blockquote></p>
2031
2032 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2033 asked for more information:</p>
2034
2035 <p><blockquote>
2036
2037 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
2038 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2039 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
2040 list available from &lt;URL:
2041 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
2042 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
2043 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2044 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
2045 to that are relevant for Norway?</p>
2046
2047 </blockquote></p>
2048
2049 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2050 in that list:</p>
2051
2052 <p><blockquote>
2053
2054 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2055 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
2056 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2057 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2058 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2059 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2060 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
2061 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2062 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
2063
2064 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2065 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2066 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2067 coverage under the AVC License even if such products or video are
2068 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2069 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
2070 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2071 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2072 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2073 Portfolio Patents.</p>
2074 </blockquote></p>
2075
2076 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2077 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2078 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2079 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2080 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2081 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2082 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
2083 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2084 the patents are not valid in Norway?</p>
2085
2086       </div>
2087       <div class="tags">
2088
2089
2090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2091
2092
2093       </div>
2094     </div>
2095     <div class="padding"></div>
2096
2097     <div class="entry">
2098       <div class="title">
2099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
2100       </div>
2101       <div class="date">
2102         10th June 2015
2103       </div>
2104       <div class="body">
2105         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2106 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
2107 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
2108 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2109 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2110 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2111 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2112 med MPEG LA?":</p>
2113
2114 <p><blockquote>
2115 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2116 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
2117 det er behov for en patentavtale med
2118 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
2119 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2120 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
2121
2122 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
2123
2124 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2125 for patentavtale?</p>
2126
2127 <p>I følge en artikkel på
2128 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
2129 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2130 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2131 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2132 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2133 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2134 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2135 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
2136 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
2137
2138 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2139 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2140 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2141 med MPEG LA.</p>
2142
2143 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2144 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2145 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2146 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2147 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2148 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2149 formatet.</p>
2150
2151 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2152 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2153 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2154 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2155 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
2156 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
2157
2158 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2159 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2160 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2161 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2162 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2163 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2164 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
2165 </blockquote></p>
2166
2167 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2168 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2169 2015-06-09:</p>
2170
2171 <p><blockquote>
2172 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2173 svare på dette.</p>
2174
2175 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2176 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2177 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2178 noen patentavtale.</p>
2179
2180 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2181
2182 <p>Med vennlig hilsen
2183 <br>Gunn Helen Berg
2184 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2185
2186 <p>NRK
2187 <br>Strategidivisjonen
2188 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2189 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2190 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2191 </blockquote></p>
2192
2193 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2194 oppfølgerepost tilbake:
2195
2196 <p><blockquote>
2197 <p>[Gunn Helen Berg]
2198 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2199 <br>> kunne svare på dette.</p>
2200
2201 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2202
2203 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2204 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2205 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2206 <br>> patentavtale.
2207 <br>>
2208 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2209
2210 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2211 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2212 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2213 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2214 at NRK trenger en lisens.</p>
2215
2216 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2217 Video" konkret betyr, men i følge en
2218 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2219 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2220 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2221 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2222 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2223 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2224 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2225 pressemeldingen.</p>
2226
2227 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2228 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2229 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2230 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2231 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2232 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2233 sending?</p>
2234
2235 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2236
2237 <ul>
2238
2239 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2240    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2241    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2242    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2243    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2244
2245 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2246    for patentavtale?</li>
2247
2248 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2249    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2250    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2251
2252 </ul>
2253 </blockquote></p>
2254
2255 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2256 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2257 NRK:</p>
2258
2259 <p><blockquote>
2260 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2261
2262 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2263 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2264 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2265 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2266 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2267 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2268 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2269 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2270 ikke av forbrukerne.</p>
2271
2272 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2273
2274 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2275 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2276 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2277 sluttbrukere.</p>
2278
2279 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2280
2281 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2282 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2283 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2284 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2285 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2286 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2287 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2288 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2289 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2290 royalty-bearing.”</p>
2291
2292 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2293 MPEG LA.</p>
2294
2295 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2296 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2297 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2298 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2299 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2300 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2301 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2302 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2303 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2304 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2305
2306 <p>Vennlig hilsen
2307 <br>Geir Børdalen</p>
2308
2309 <p>________________________________________
2310 <br>Geir Børdalen
2311 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2312 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2313 <br>NRK medietjenester
2314 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2315 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2316 <br>nrk.no
2317 </blockquote></p>
2318
2319 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2320 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2321 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2322
2323 <p><blockquote>
2324 <p>[Geir Børdalen]
2325 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2326
2327 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2328 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2329
2330 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2331 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2332 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2333 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2334 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2335 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2336 finnes?<p>
2337
2338 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2339 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2340 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2341 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2342 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2343 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2344 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2345 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2346 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2347
2348 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2349 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2350 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2351 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2352 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2353 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2354 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2355 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2356 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2357 dekker er beskrevet?</p>
2358
2359 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2360 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2361 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2362 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2363 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2364 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2365 gjelder for NRK?</p>
2366 </blockquote></p>
2367
2368 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2369 føljetongen:</p>
2370
2371 <p><blockquote>
2372 <p>Hei igjen</p>
2373
2374 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2375 dessverre ikke gi deg).<p>
2376
2377 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2378 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2379 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2380
2381 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2382 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2383 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2384 ikke var del i dette.</p>
2385
2386 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2387
2388 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2389 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2390 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2391 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2392 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2393 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2394 kommunisert i forrige epost.</p>
2395
2396 <p>Mvh
2397 <br>Geir Børdalen</p>
2398 </blockquote></p>
2399
2400 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2401 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2402 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2403 så langt:</p>
2404
2405 <p><blockquote>
2406 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2407 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2408
2409 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2410 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2411 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2412 dem.</p>
2413
2414 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2415 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2416 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2417 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2418 </blockquote></p>
2419
2420 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2421 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2422 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2423 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2424
2425       </div>
2426       <div class="tags">
2427
2428
2429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2430
2431
2432       </div>
2433     </div>
2434     <div class="padding"></div>
2435
2436     <div class="entry">
2437       <div class="title">
2438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2439       </div>
2440       <div class="date">
2441         16th November 2014
2442       </div>
2443       <div class="body">
2444         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2445 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2446 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2447 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2448 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2449 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2450 innsynsforespørsel fikk tak i
2451 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2452 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2453 Linnestad).</p>
2454
2455 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2456
2457 <p><blockquote>
2458 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2459
2460 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2461 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2462 og FLAC.</p>
2463
2464 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2465 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2466 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2467 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2468 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2469 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2470 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2471 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2472 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2473 enn USA.</p>
2474
2475 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2476 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2477 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2478 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2479 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2480 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2481 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2482 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2483 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2484
2485 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2486 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2487 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2488 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2489 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2490 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2491 avvises.</p>
2492
2493 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2494 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2495 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2496
2497 </blockquote></p>
2498
2499 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2500 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2501 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2502 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2503 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2504 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2505 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2506
2507       </div>
2508       <div class="tags">
2509
2510
2511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2512
2513
2514       </div>
2515     </div>
2516     <div class="padding"></div>
2517
2518     <div class="entry">
2519       <div class="title">
2520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2521       </div>
2522       <div class="date">
2523         25th August 2014
2524       </div>
2525       <div class="body">
2526         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2527 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2528 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2529 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2530 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2531 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2532 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2533 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2534 am not sure.
2535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2536 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2537 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2538 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2539 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2540 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2541 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2542 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2543 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2544 licenses are.</p>
2545
2546 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2547 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2548 end user</a>
2549 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2550 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2551
2552 <p><blockquote>
2553 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2554 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2555
2556 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2557 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2558 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2559 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2560 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2561 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2562 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2563 use. Additional information including that relating to promotional,
2564 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2565 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2566 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2567 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2568 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2569 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2570 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2571 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2572 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2573 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2574
2575 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2576 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2577
2578 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2579 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2580 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2581 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2582 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2583 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2584 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2585 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2586 </blockquote></p>
2587
2588 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2589 personal or non-commercial purposes.</p>
2590
2591 <p>The Sorenson Media software have
2592 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2593
2594 <p><blockquote>
2595
2596 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2597 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2598 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2599 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2600 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2601 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2602 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2603 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2604 shall be implied for any other use. Additional information including
2605 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2606 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2607 http://www.mpegla.com.</p>
2608
2609 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2610 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2611 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2612 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2613 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2614 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2615 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2616 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2617 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2618 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2619 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2620 additional details.</p>
2621
2622 </blockquote></p>
2623
2624 <p>Some free software like
2625 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2626 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2627 not have any such terms included, so for those, there is no
2628 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2629
2630       </div>
2631       <div class="tags">
2632
2633
2634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2635
2636
2637       </div>
2638     </div>
2639     <div class="padding"></div>
2640
2641     <div class="entry">
2642       <div class="title">
2643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2644       </div>
2645       <div class="date">
2646         26th November 2013
2647       </div>
2648       <div class="body">
2649         <p>Jeg
2650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2651 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2652 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2653 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2654 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2655 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2656 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2657 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2658
2659 <ul>
2660
2661 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2662
2663 <li>2013-11-25
2664   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2665   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2666
2667 <li>2013-11-25
2668   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2669   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2670
2671 <li>2013-11-25
2672   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2673   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2674
2675 <li>2013-05-29
2676   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2677   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2678
2679 <li>2013-05-23
2680   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2681   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2682
2683 <li>2013-05-22
2684   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2685   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2686
2687 <li>2013-05-15
2688   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2689   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2690
2691 </ul>
2692
2693 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2694 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2695 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2696 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2697 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2698 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2699 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2700 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2701 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2702 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2703 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2704 med universitetet.</p>
2705
2706 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2707 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2708 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2709 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2710 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2711 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2712 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2713 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2714 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2715
2716 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2717 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2718 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2719 personer som har signert.</p>
2720
2721       </div>
2722       <div class="tags">
2723
2724
2725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2726
2727
2728       </div>
2729     </div>
2730     <div class="padding"></div>
2731
2732     <div class="entry">
2733       <div class="title">
2734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2735       </div>
2736       <div class="date">
2737          3rd June 2013
2738       </div>
2739       <div class="body">
2740         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2741 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2742 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2743 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2744 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2745 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2746 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2747 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2748 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2749 personer har signert.  Prosjektet
2750 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2751 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2752 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2753 prosjektet
2754 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2755 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2756
2757 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2758 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2759
2760 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2761 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2762
2763 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2764 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2765 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2766 tjent med å selv
2767 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2768 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2769
2770 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2771 fått med meg:</p>
2772
2773 <ul>
2774
2775 <li>2013-05-29
2776   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2777   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2778
2779 <li>2013-05-23
2780   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2781   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2782
2783
2784 <li>2013-05-22
2785   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2786   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2787
2788
2789 <li>2013-05-15
2790   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2791   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2792
2793 </ul>
2794
2795
2796
2797       </div>
2798       <div class="tags">
2799
2800
2801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2802
2803
2804       </div>
2805     </div>
2806     <div class="padding"></div>
2807
2808     <div class="entry">
2809       <div class="title">
2810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2811       </div>
2812       <div class="date">
2813          9th April 2013
2814       </div>
2815       <div class="body">
2816         <p>For cirka en måned siden
2817 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2818 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2819 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2820 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2821 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2822 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2823
2824 <ul>
2825
2826 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2827
2828 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2829
2830 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2831
2832 </ul>
2833
2834 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2835 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2836 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2837 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2838 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2839 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2840 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2841
2842 <ul>
2843
2844 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2845
2846 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2847
2848 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2849
2850 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2851
2852 </ul>
2853
2854 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2855 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2856 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2857 fra katalogen.</p>
2858
2859       </div>
2860       <div class="tags">
2861
2862
2863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2864
2865
2866       </div>
2867     </div>
2868     <div class="padding"></div>
2869
2870     <div class="entry">
2871       <div class="title">
2872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2873       </div>
2874       <div class="date">
2875         18th March 2013
2876       </div>
2877       <div class="body">
2878         <p>I
2879 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2880 høring</a> om
2881 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2882 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2883 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2884 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2885 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2886 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2887 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2888 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2889 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2890 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2891 dokument
2892 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2893 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2894 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2895
2896 <p><blockquote>
2897 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2898 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2899 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2900 </blockquote></p>
2901
2902 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2903 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2904 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2905 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2906 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2907 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2908 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2909 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2910 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2911 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2913 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2914 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2915 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2916 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2917 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2918 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2919
2920 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2921 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2922 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2923 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2924 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2925
2926 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2927 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2928 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2929 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2930 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2931 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2932 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2933 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2934 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2935 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2936 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2937
2938       </div>
2939       <div class="tags">
2940
2941
2942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2943
2944
2945       </div>
2946     </div>
2947     <div class="padding"></div>
2948
2949     <div class="entry">
2950       <div class="title">
2951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2952       </div>
2953       <div class="date">
2954         12th February 2013
2955       </div>
2956       <div class="body">
2957         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2958 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2959 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2960 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2961 electronic invoices without an agreement with one of these
2962 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2963 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2964 solution would be to just transfer the invoice information directly
2965 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2966 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2967 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2968 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2969 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2970 content of the code could be anything, but I would go with
2971 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2972 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2973
2974 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2975 information can be included using such extentions.  For example an
2976 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2977 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2978 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2979 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2980 fields:</p>
2981
2982 <p><pre>
2983 X-INVOICE-NUMBER:1
2984 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2985 X-INVOICE-KID:123412341234
2986 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2987 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2988 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2989 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2990 </pre></p>
2991
2992 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2993 answer regarding
2994 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2995 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2996 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2997 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2998
2999 <p>The complete vCard could look like this:</p>
3000
3001 <p><pre>
3002 BEGIN:VCARD
3003 VERSION:2.1
3004 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3005 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3006 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3007 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3008 REV:20130212T095000Z
3009 X-INVOICE-NUMBER:1
3010 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3011 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3012 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3013 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3014 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3015 END:VCARD
3016 </pre></p>
3017
3018 <p>The resulting QR code created using
3019 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
3020 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3021 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
3022 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
3023 system.</p>
3024
3025 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
3026
3027 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
3028 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3029 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
3030 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
3031
3032 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
3033 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
3034
3035       </div>
3036       <div class="tags">
3037
3038
3039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3040
3041
3042       </div>
3043     </div>
3044     <div class="padding"></div>
3045
3046     <div class="entry">
3047       <div class="title">
3048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
3049       </div>
3050       <div class="date">
3051         26th October 2012
3052       </div>
3053       <div class="body">
3054         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
3055 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3056 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
3057 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
3058 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
3059 is an member organisation for us in Norway interested in free
3060 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3061 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
3062 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3063 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
3064 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
3065 it every time.</p>
3066
3067 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3068 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
3069 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3070 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
3071 Takes Us Down</a>" (longer version also
3072 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
3073 from his own site</a>), where he report what he found when he
3074 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3075 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3076 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
3077 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3078 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
3079
3080 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3081 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3082 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3083 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
3084 article: First the unplanned outage:
3085
3086 <blockquote><pre>
3087 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
3088 Severity:    Critical (Unplanned)
3089 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
3090 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
3091 Duration:    40 minutes
3092 Scope:       Exchange 2003
3093 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3094              a cluster failover.
3095
3096 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3097              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3098 Technician:  [xxx]
3099 </pre></blockquote>
3100
3101 Next the planned outage:
3102
3103 <blockquote><pre>
3104 Subject:     H Building Switch Upgrades
3105 Severity:    Major (Planned)
3106 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3107 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3108 Duration:    10 hours
3109 Scope:       H2 Transport
3110 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3111              stations. We will replace these with newer Catalyst
3112              4510s.
3113 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3114              this work. Afterward, they will have gigabit
3115              connectivity.
3116 Technician:  [xxx]
3117 </pre></blockquote>
3118
3119 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
3120 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3121 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3122 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3123 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
3124 format listed above).  There are also other issues with the format
3125 that could be improved, read the article for the details.</p>
3126
3127 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3128 good idea that I would like to get it implemented here at the
3129 university too.  We do register
3130 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3131 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3132 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3133 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3134 for other sites to consider too?</p>
3135
3136       </div>
3137       <div class="tags">
3138
3139
3140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3141
3142
3143       </div>
3144     </div>
3145     <div class="padding"></div>
3146
3147     <div class="entry">
3148       <div class="title">
3149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3150       </div>
3151       <div class="date">
3152          1st October 2012
3153       </div>
3154       <div class="body">
3155         <p>Som jeg
3156 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3157 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3158 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3159 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3160 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3161
3162 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3163 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3164 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3165 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3166 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3167 dag.</p>
3168
3169       </div>
3170       <div class="tags">
3171
3172
3173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3174
3175
3176       </div>
3177     </div>
3178     <div class="padding"></div>
3179
3180     <div class="entry">
3181       <div class="title">
3182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3183       </div>
3184       <div class="date">
3185         23rd August 2012
3186       </div>
3187       <div class="body">
3188         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3189 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3190 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3191 revisit the great site
3192 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3193 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3194 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3195
3196       </div>
3197       <div class="tags">
3198
3199
3200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3201
3202
3203       </div>
3204     </div>
3205     <div class="padding"></div>
3206
3207     <div class="entry">
3208       <div class="title">
3209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3210       </div>
3211       <div class="date">
3212         25th July 2012
3213       </div>
3214       <div class="body">
3215         <p>DIFI har
3216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3217 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3218 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3219 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3220 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3221 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3222 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3223 frie og åpne standarder.</p>
3224
3225 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3226 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3227 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3228 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3229 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3230 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3231 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3232 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3233
3234 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3235 kommentaren er oppdatert) i følge
3236 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3237 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3238 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3239 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3240 selv, men ser at
3241 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3242 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3243 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3244 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3245 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3246 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3247 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3248 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3249 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3250
3251       </div>
3252       <div class="tags">
3253
3254
3255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3256
3257
3258       </div>
3259     </div>
3260     <div class="padding"></div>
3261
3262     <div class="entry">
3263       <div class="title">
3264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3265       </div>
3266       <div class="date">
3267          5th July 2012
3268       </div>
3269       <div class="body">
3270         <p>I føljetongen om H.264
3271 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3272 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3273 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3274 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3275 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3276
3277 <p><blockquote>
3278 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3279 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3280 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3281 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3282 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3283
3284 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3285
3286 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3287 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3288
3289 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3290 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3291 the License is provided as a convenience and for informational
3292 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3293 provided by MPEG LA may be used.</p>
3294
3295 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3296 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3297 is very easy to search.</p>
3298
3299 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3300 assistance, please let me know.</p>
3301
3302 <p>Kind regards,</p>
3303
3304 <p>Sidney A. Wolf
3305 <br>Manager, Global Licensing
3306 <br>MPEG LA</p>
3307 </blockquote></p>
3308
3309 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3310 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3311 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3312 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3313 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3314
3315 <p><blockquote>
3316 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3317 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3318 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3319 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3320 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3321
3322 <p>Thank you for your reply.</p>
3323
3324 <p>[Sidney Wolf]
3325 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3326 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3327 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3328 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3329 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3330
3331 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3332 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3333 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3334 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3335 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3336 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3337 others to read?</p>
3338
3339 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3340 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3341 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3342
3343 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3344 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3345 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3346 Norwegian ones on that list.</p>
3347
3348 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3349 <br>&gt; please let me know.</p>
3350
3351 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3352
3353 <p>--
3354 <br>Happy hacking
3355 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3356 </blockquote></p>
3357
3358 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3359 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3360 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3361
3362 <p><blockquote>
3363 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3364 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3365 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3366 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3367 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3368
3369 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3370
3371 <p>Thank you for your reply.</p>
3372
3373 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3374 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3375 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3376 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3377 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3378 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3379 their further reference.</p>
3380
3381 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3382 standing on our website according to each program. Due to the large
3383 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3384 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3385 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3386
3387 <p>Kind regards,</p>
3388
3389 <p>Sidney A. Wolf
3390 <br>Manager, Global Licensing
3391 <br>MPEG LA</p>
3392 </blockquote></p>
3393
3394 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3395 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3396 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3397 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3398 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3399 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3400 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3401 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3402 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3403
3404 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3405 MPEG-LA.</p>
3406
3407 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3408 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3409 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3410 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3411 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3412
3413       </div>
3414       <div class="tags">
3415
3416
3417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3418
3419
3420       </div>
3421     </div>
3422     <div class="padding"></div>
3423
3424     <div class="entry">
3425       <div class="title">
3426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3427       </div>
3428       <div class="date">
3429         29th June 2012
3430       </div>
3431       <div class="body">
3432         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3433 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3434 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3435 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3436 for hele teksten.</p>
3437
3438 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3439
3440 <p><blockquote>
3441 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3442
3443 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3444 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3445 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3446 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3447 hele offentlig sektor i
3448 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3449 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3450 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3451 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3452 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3453 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3454
3455 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3456 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3457 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3458 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3459 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3460 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3461 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3462 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3463 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3464 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3465 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3466 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3467 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3468 best.</p>
3469
3470 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3471 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3472
3473 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3474 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3475 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3476 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3477 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3478 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3479 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3480 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3481 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3482 </blockquote></p>
3483
3484 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3485 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3486 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3487 høringsuttalelser til høringen.</p>
3488
3489 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3491 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3492 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3493
3494
3495       </div>
3496       <div class="tags">
3497
3498
3499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3500
3501
3502       </div>
3503     </div>
3504     <div class="padding"></div>
3505
3506     <div class="entry">
3507       <div class="title">
3508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3509       </div>
3510       <div class="date">
3511         29th June 2012
3512       </div>
3513       <div class="body">
3514         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3515 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3516 (DSS) på
3517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3518 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3519 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3520
3521 <p><blockquote>
3522
3523 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3524 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3525 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3526 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3527 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3528
3529 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3530 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3531 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3532 vår avtale med Smartcom.</p>
3533
3534 <p>Vennlig hilsen</p>
3535
3536 <p>Mette Haga Nielsen
3537 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3538
3539 <p>Departementenes servicesenter</p>
3540
3541 <p>Informasjonsforvaltning
3542
3543 <p>Mobil 93 09 83 51
3544 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3545 </blockquote></p>
3546
3547 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3548 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3549 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3550 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3551 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3552
3553 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3554 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3555 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3556 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3557 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3558
3559       </div>
3560       <div class="tags">
3561
3562
3563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3564
3565
3566       </div>
3567     </div>
3568     <div class="padding"></div>
3569
3570     <div class="entry">
3571       <div class="title">
3572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3573       </div>
3574       <div class="date">
3575         28th June 2012
3576       </div>
3577       <div class="body">
3578         <p>Etter at NRK
3579 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3580 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3581 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3582 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3583 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3584 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3585 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3586 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3587 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3588 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3589 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3590 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3591 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3592 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3593 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3594 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3595 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3596 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3597 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3598
3599 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3600 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3601 MPEG-LA.</p>
3602
3603 <p><blockquote>
3604 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3605 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3606 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3607 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3608
3609 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3610 ask.</p>
3611
3612 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3613 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3614 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3615 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3616
3617 <p>The postal address is</p>
3618
3619 <p><blockquote>
3620   NRK
3621   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3622   <br>0340 Oslo
3623   <br>Norway
3624 </blockquote></p>
3625
3626 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3627
3628 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3629 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3630
3631 <p>--
3632 <br>Happy hacking
3633 <br>Petter Reinholdtsen
3634 </blockquote></p>
3635
3636 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3637
3638 <p><blockquote>
3639 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3640 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3641 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3642 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3643 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3644
3645 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3646
3647 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3648 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3649
3650 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3651 technology in your message below, as this technology is commonly used
3652 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3653 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3654 License.</p>
3655
3656 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3657 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3658 party offering such end products and video to End Users concludes the
3659 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3660 associated with the end products/video they offer.</p>
3661
3662 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3663 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3664 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3665 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3666 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3667 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3668 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3669
3670 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3671 License for your review.  You should receive the License document
3672 within the next few days.</p>
3673
3674 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3675 can be found under the "Licensees" header within the respective
3676 portion of our website.  For example, you may find our list of
3677 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3678 our website,
3679 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3680
3681 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3682 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3683 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3684 soon.</p>
3685
3686 <p>Best regards,</p>
3687
3688 <p>Ryan</p>
3689
3690 <p>Ryan M. Rodriguez
3691 <br>Licensing Associate
3692 <br>MPEG LA
3693 <br>5425 Wisconsin Avenue
3694 <br>Suite 801
3695 <br>Chevy Chase, MD 20815
3696 <br>U.S.A.
3697 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3698 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3699 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3700
3701 </blockquote></p>
3702
3703 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3704 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3705 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3706
3707 <p><blockquote>
3708
3709 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3710 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3711 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3712 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3713 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3714
3715 <p>[Ryan Rodriguez]
3716 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3717
3718 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3719
3720 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3721 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3722 <br>&gt; within the next few days.</p>
3723
3724 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3725 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3726 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3727 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3728 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3729
3730 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3731 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3732 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3733 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3734 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3735
3736 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3737
3738 <p>--
3739 <br>Happy hacking
3740 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3741 </blockquote></p>
3742
3743 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3744 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3745 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3746 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3747 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3748 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3749 min epost tidsnok.</p>
3750
3751 <p><blockquote>
3752
3753 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3754 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3755 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3756 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3757
3758 <p>Thank you for your message.</p>
3759
3760 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3761 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3762 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3763 mpegla.com)</p>
3764
3765 <p>Best regards,</p>
3766
3767 <p>Ryan</p>
3768
3769 <p>Ryan M. Rodriguez
3770 <br>Licensing Associate
3771 <br>MPEG LA</p>
3772
3773 </blockquote></p>
3774
3775 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3776 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3777 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3778
3779       </div>
3780       <div class="tags">
3781
3782
3783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3784
3785
3786       </div>
3787     </div>
3788     <div class="padding"></div>
3789
3790     <div class="entry">
3791       <div class="title">
3792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3793       </div>
3794       <div class="date">
3795         25th June 2012
3796       </div>
3797       <div class="body">
3798         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3800 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3801 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3802 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3803
3804 <p><blockquote>
3805
3806 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3807 avtaler</strong></p>
3808
3809 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3810 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3811 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3812 H.264».</p>
3813
3814 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3815 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3816 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3817 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3818 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3819 står følgende:</p>
3820
3821 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3822 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3823 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3824 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3825 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3826 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3827 til dato, partar eller liknande.»</p>
3828
3829 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3830 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3831
3832 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3833 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3834 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3835 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3836
3837 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3838
3839 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3840 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3841 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3842 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3843 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3844 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3845 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3846 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3847 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3848 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3849
3850 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3851 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3852 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3853 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3854 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3855 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3856 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3857 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3858 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3859
3860 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3861 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3862 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3863 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3864
3865 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3866 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3867 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3868 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3869 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3870
3871 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3872 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3873 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3874 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3875 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3876 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3877
3878 <p>Med hilsen
3879 <br>Dokumentarkivet i NRK
3880 <br>v/ Elin Brandsrud
3881 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3882 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3883 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3884
3885 </blockquote></p>
3886
3887 <p>Svaret kom
3888 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3889 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3890 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3891 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3892 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3893 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3894 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3895 MPEG-LA eller ikke...</p>
3896
3897 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3898 sendte meg til postjournalen for
3899 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3900 og
3901 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3902 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3903 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3904 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3905 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3906 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3907 Sourcing Service, også omtalt på
3908 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3909 Tenders</a> og
3910 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3911 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3912 forespørsel.</p>
3913
3914 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3915 miljøet rundt
3916 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3917 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3918 MPEG-LA er
3919 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3920 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3921 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3922 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3923 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3924
3925       </div>
3926       <div class="tags">
3927
3928
3929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3930
3931
3932       </div>
3933     </div>
3934     <div class="padding"></div>
3935
3936     <div class="entry">
3937       <div class="title">
3938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3939       </div>
3940       <div class="date">
3941         21st June 2012
3942       </div>
3943       <div class="body">
3944         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3945 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3946 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3947 fri og åpen standard</a> i henhold til
3948 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3949 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3950 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3951 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3952 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3953 nødvendig, så har store aktører som
3954 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3955 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3956 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3957 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3958 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3959 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3960 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3961 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3962 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3963
3964 <p><blockquote>
3965
3966 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3967 <br>From: Petter Reinholdtsen
3968 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3969 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3970
3971 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3972 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3973 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3974 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3975
3976 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3977 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3978 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3979 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3980 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3981 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3982 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3983
3984 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3985 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3986 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3987
3988 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3989 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3990 &gt;:</p>
3991
3992 <p><blockquote>
3993
3994   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3995   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3996   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3997   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3998   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3999   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4000   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4001   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4002   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4003   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4004   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4005
4006 </blockquote></p>
4007
4008 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4009 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4010
4011 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4012 følgende klausul i følge &lt;URL:
4013 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4014 &gt;:</p>
4015
4016 <p><blockquote>
4017
4018   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4019   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4020   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4021   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4022   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4023   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4024   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4025   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4026   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4027   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4028   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4029 </blockquote></p>
4030
4031 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4032 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4033 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4034 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4035
4036 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4037 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4038 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4039 </blockquote></p>
4040
4041 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4042 her.</p>
4043
4044       </div>
4045       <div class="tags">
4046
4047
4048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4049
4050
4051       </div>
4052     </div>
4053     <div class="padding"></div>
4054
4055     <div class="entry">
4056       <div class="title">
4057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4058       </div>
4059       <div class="date">
4060         26th May 2012
4061       </div>
4062       <div class="body">
4063         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4064 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4065 government.  I just sent him an email to let him know that his
4066 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4067 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4068
4069 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4070 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4071 comment:</p>
4072
4073 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4074 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4075 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4076 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4077 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4078 </blockquote></p>
4079
4080 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4081 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4082 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4083 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4084 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4085 existing document need to be converted from one of the MS Office
4086 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4087 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4088 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4089 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4090 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4091 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4092 of wasted effort.</p>
4093
4094 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4095 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4096 minutes converting to ODF. :)</p>
4097
4098 <p>See
4099 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4100 and
4101 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4102 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4103 </blockquote></p>
4104
4105       </div>
4106       <div class="tags">
4107
4108
4109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4110
4111
4112       </div>
4113     </div>
4114     <div class="padding"></div>
4115
4116     <div class="entry">
4117       <div class="title">
4118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4119       </div>
4120       <div class="date">
4121         21st May 2012
4122       </div>
4123       <div class="body">
4124         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4125 standardkatalog v3.1 blitt
4126 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4127 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4128 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4129 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4130 er
4131 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4132 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4133 med sin blinde kone blant annet
4134 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4135 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4136
4137 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4138 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4139 grunnlag:</p>
4140
4141 <p><blockquote>
4142 <p>Bruk av fri programvare
4143
4144 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4145 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4146 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4147 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4148 universelt utformet."</p>
4149
4150 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4151 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4152 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4153 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4154 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4155 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4156
4157 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4158 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4159 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4160 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4161 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4162 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4163 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4164 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4165 programvareleverandør/produsent.</p>
4166
4167 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4168 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4169 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4170
4171 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4172 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4173 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4174 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4175 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4176 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4177 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4178
4179 </blockquote></p>
4180
4181 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4182 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4183 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4184 fungerer fint også for blinde.</p>
4185
4186 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4187 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4188 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4189 utmerket for blinde.</p>
4190
4191       </div>
4192       <div class="tags">
4193
4194
4195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4196
4197
4198       </div>
4199     </div>
4200     <div class="padding"></div>
4201
4202     <div class="entry">
4203       <div class="title">
4204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4205       </div>
4206       <div class="date">
4207         27th April 2012
4208       </div>
4209       <div class="body">
4210         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4211 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4212 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4213 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4214 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4215 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4216 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4217 sider med innspill</a>.</p>
4218
4219       </div>
4220       <div class="tags">
4221
4222
4223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4224
4225
4226       </div>
4227     </div>
4228     <div class="padding"></div>
4229
4230     <div class="entry">
4231       <div class="title">
4232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4233       </div>
4234       <div class="date">
4235         26th April 2012
4236       </div>
4237       <div class="body">
4238         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4239 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4240 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4241 that the video editor application included with
4242 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4243 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4244 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4245
4246 <p><blockquote>
4247 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4248 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4249 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4250 </blockquote></p>
4251
4252 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4253
4254 <p><blockquote>
4255 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4256 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4257 </blockquote></p>
4258
4259 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4260 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4261 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4262 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4263 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4264 video.  AMR is
4265 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4266 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4267 Wikipedia article require an license agreement with
4268 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4269 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4270 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4271 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4272
4273 <p>I know why I prefer
4274 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4275 standards</a> also for video.</p>
4276
4277       </div>
4278       <div class="tags">
4279
4280
4281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4282
4283
4284       </div>
4285     </div>
4286     <div class="padding"></div>
4287
4288     <div class="entry">
4289       <div class="title">
4290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4291       </div>
4292       <div class="date">
4293         19th April 2012
4294       </div>
4295       <div class="body">
4296         <p>Here in Norway, the
4297 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4298 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4299 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4300 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4301 government.  When the directory was created, the people behind it made
4302 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4303 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4304 to the government.  Free software and non-free software could compete
4305 on the same level.</p>
4306
4307 <p>But recently, some standards with RAND
4308 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4309 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4310 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4311 standard specifications with RAND terms often block free software from
4312 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4313 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4314 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4315 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4316 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4317 definition, users of free software do not need to register their use.
4318 So counting users or units is not possible for free software projects.
4319 And given that people will use the software without handing any money
4320 to the author, it is not really economically possible for a free
4321 software author to pay a small amount of money to license the rights
4322 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4323 in these situations is that free software are locked out from
4324 implementing standards with RAND terms.</p>
4325
4326 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4327 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4328 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4329 software developers are working in a global market, it does not really
4330 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4331 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4332 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4333 attention to these issues in the future.</p>
4334
4335 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4336 from Simon Phipps
4337 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4338 Not So Reasonable?</a>).</p>
4339
4340 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4341 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4342 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4343 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4344 can only urge Norwegian users to do the same for
4345 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4346 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4347 It proposes to require video conferencing standards including
4348 specifications with RAND terms.</p>
4349
4350       </div>
4351       <div class="tags">
4352
4353
4354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4355
4356
4357       </div>
4358     </div>
4359     <div class="padding"></div>
4360
4361     <div class="entry">
4362       <div class="title">
4363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4364       </div>
4365       <div class="date">
4366         16th January 2011
4367       </div>
4368       <div class="body">
4369         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4370 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4371 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4372 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4373 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4374 the Wikipedia article on
4375 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4376 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4377 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4378 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4379 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4380 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4381 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4382 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4383 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4384 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4385 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4386 Safari can install plugins to get it.</p>
4387
4388 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4389 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4390 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4391 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4392 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4393 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4394 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4395 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4396 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4397 from last week</a>.</p>
4398
4399 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4400 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4401 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4402 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4403 was without royalties and license terms, check out
4404 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4405 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4406
4407 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4408 available from
4409 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4410 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4411 similar list for WebM nor H.264.</p>
4412
4413 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4414 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4415 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4416 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4417
4418       </div>
4419       <div class="tags">
4420
4421
4422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4423
4424
4425       </div>
4426     </div>
4427     <div class="padding"></div>
4428
4429     <div class="entry">
4430       <div class="title">
4431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4432       </div>
4433       <div class="date">
4434         12th January 2011
4435       </div>
4436       <div class="body">
4437         <p>Today I discovered
4438 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4439 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4440 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4441 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4442 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4443 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4444 to use, I recommend having a look at the essay
4445 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4446 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4447 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4448 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4449 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4450 on the Google announcement is available from
4451 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4452 A good read. :)</p>
4453
4454 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4455 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4456 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4457 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4458 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4459 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4460 browsers support H.264, and others support
4461 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4462 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4463 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4464 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4465 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4466 H.264 to not reach all potential viewers.
4467 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4468 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4469
4470 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4471 promoting H.264, and John Gruber
4472 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4473 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4474 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4475 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4476 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4477
4478 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4479 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4480 argument was covered by Simon Phipps in
4481 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4482 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4483 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4484 browser while still allowing plugins.</p>
4485
4486 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4487 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4488 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4489 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4490 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4491 could use the same video format for both broadcasting and web
4492 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4493
4494 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4495 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4496 present the argument if the change make sense from a business
4497 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4498 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4499 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4500 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4501 Another reason might be that Google want to save money by not having
4502 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4503 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4504 that the Chrome development team simply want to avoid the
4505 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4506 I guess time will tell.</p>
4507
4508 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4509 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4510 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4511
4512       </div>
4513       <div class="tags">
4514
4515
4516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4517
4518
4519       </div>
4520     </div>
4521     <div class="padding"></div>
4522
4523     <div class="entry">
4524       <div class="title">
4525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4526       </div>
4527       <div class="date">
4528         30th December 2010
4529       </div>
4530       <div class="body">
4531         <p>After trying to
4532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4533 Ogg Theora</a> to
4534 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4535 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4536 to be done for more standards and started on a framework for doing
4537 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4538 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4539 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4540 reasonable time frame, I will need help.</p>
4541
4542 <p>If you want to help out with this work, please visit
4543 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4544 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4545 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4546 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4547 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4548 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4549
4550 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4551 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4552
4553       </div>
4554       <div class="tags">
4555
4556
4557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4558
4559
4560       </div>
4561     </div>
4562     <div class="padding"></div>
4563
4564     <div class="entry">
4565       <div class="title">
4566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4567       </div>
4568       <div class="date">
4569         27th December 2010
4570       </div>
4571       <div class="body">
4572         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4573 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4574 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4575 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4576 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4577 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4578 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4579 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4580
4581 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4582 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4583 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4584 complete survey.  More definitions are available on the
4585 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4586 page</a>.</p>
4587
4588 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4589 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4590 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4591 framework by stacking the committee drafting the new version with
4592 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4593 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4594 specification on equal terms.</p>
4595
4596 <blockquote>
4597
4598 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4599 and its attendant documents must have in order to be considered an
4600 open standard:</p>
4601
4602 <ul>
4603
4604 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4605 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4606 open decision-making procedure available to all interested parties
4607 (consensus or majority decision etc.).</li>
4608
4609 <li>The standard has been published and the standard specification
4610 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4611 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4612 nominal fee.</li>
4613
4614 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4615 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4616 free basis.</li>
4617
4618 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4619
4620 </ul>
4621 </blockquote>
4622
4623 <p>Another one originates from my friends over at
4624 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4625 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4626 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4627 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4628 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4629 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4630
4631 <blockquote>
4632
4633 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4634
4635 <ol>
4636
4637 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4638 tilgængelig.</li>
4639
4640 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4641 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4642
4643 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4644 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4645
4646 </ol>
4647
4648 </blockquote>
4649
4650 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4651 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4652
4653 <blockquote>
4654
4655 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4656
4657 <ol>
4658
4659 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4660 manner equally available to all parties;</li>
4661
4662 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4663 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4664 Standard themselves;</li>
4665
4666 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4667 any party or in any business model;</li>
4668
4669 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4670 in a process open to the equal participation of competitors and third
4671 parties;</li>
4672
4673 <li>available in multiple complete implementations by competing
4674 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4675 parties.</li>
4676
4677 </ol>
4678
4679 </blockquote>
4680
4681 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4682 its
4683 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4684 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4685
4686 <blockquote>
4687 <p>Creation and Management of an Open Standard
4688
4689 <ul>
4690
4691 <li>Its development and management process must be collaborative and
4692   democratic:
4693
4694          <ul>
4695
4696          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4697             participate and can meet fair and reasonable criteria
4698             imposed by the organization under which it is developed
4699             and managed.</li>
4700
4701          <li>The processes must be documented and, through a known
4702             method, can be changed through input from all
4703             participants.</li>
4704
4705          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4706             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4707
4708          <li>Development and management should strive for consensus,
4709             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4710
4711          <li>The standard specification must be open to extensive
4712             public review at least once in its life-cycle, with
4713             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4714
4715          </ul>
4716
4717 </li>
4718
4719 </ul>
4720
4721 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4722 <ul>
4723
4724 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4725   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4726   implementations to the interface described in the standard without
4727   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4728   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4729
4730 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4731   a technical or economic barriers</li>
4732
4733 <li>Faithful implementations of the standard must
4734   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4735   program to communicate and exchange information with other computer
4736   programs and mutually to use the information which has been
4737   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4738   file formats, protocols, schemas, interface information or
4739   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4740   computer programs and users in all the ways in which they are
4741   intended to function.</li>
4742
4743 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4744   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4745   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4746
4747 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4748   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4749   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4750   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4751   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4752   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4753   patents, published patents, and patent applications. The license is
4754   only for the exact scope of the standard in question.
4755
4756       <ul>
4757
4758       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4759         licensees' patent claims essential to practice that standard
4760         (also known as a reciprocity clause)</li>
4761
4762       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4763         or any other licensee for infringement of patent claims
4764         essential to practice that standard (also known as a
4765         "defensive suspension" clause)</li>
4766
4767       <li> The same licensing terms are available to every potential
4768         licensor</li>
4769
4770       </ul>
4771 </li>
4772
4773 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4774   implementations of that standard under open source licensing terms
4775   or restricted licensing terms</li>
4776
4777 </ul>
4778
4779 </blockquote>
4780
4781 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4782 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4783 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4784 common, and it is not really controversial what properties a open
4785 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4786 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4787 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4788 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4789 Standards.</p>
4790
4791       </div>
4792       <div class="tags">
4793
4794
4795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4796
4797
4798       </div>
4799     </div>
4800     <div class="padding"></div>
4801
4802     <div class="entry">
4803       <div class="title">
4804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4805       </div>
4806       <div class="date">
4807         25th December 2010
4808       </div>
4809       <div class="body">
4810         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4811 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4812
4813 <blockquote>
4814
4815 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4816 as follows:</p>
4817
4818 <ol>
4819
4820 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4821 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4822 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4823
4824 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4825 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4826 open decision-making procedure available to all interested
4827 parties.</li>
4828
4829 <li>The standard has been published and the standard specification
4830 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4831 distribute, and use it freely.</li>
4832
4833 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4834 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4835
4836 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4837
4838 </ol>
4839
4840 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4841 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4842 products based on the standard.</p>
4843 </blockquote>
4844
4845 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4846 and open standard according to this definition.  Here is a short
4847 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4848 topic on the Xiph advocacy mailing list
4849 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4850 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4851 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4852 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4853
4854 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4855
4856 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4857 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4858 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4859 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4860 making free and open protocols and standards available, it is not
4861 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4862 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4863 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4864 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4865 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4866 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4867 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4868 it is possible for a single vendor to take control over the
4869 specification.  But it seem unlikely.</p>
4870
4871 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4872
4873 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4874 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4875 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4876 documentation indicating this.</p>
4877
4878 <p>According to
4879 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4880 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4881 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4882 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4883 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4884 report is correct.</p>
4885
4886 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4887
4888 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4889 container format</a> and both the
4890 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4891 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4892 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4893
4894 <blockquote>
4895
4896 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4897 specifications, whether in private, public, or corporate
4898 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4899 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4900 specification compliance.
4901
4902 </blockquote>
4903
4904 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4905 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4906 this is the term:<p>
4907
4908 <blockquote>
4909
4910 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4911 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4912 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4913 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4914 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4915 included on all such copies and derivative works.  However, this
4916 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4917 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4918 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4919 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4920 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4921 translate it into languages other than English.</p>
4922
4923 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4924 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4925 </blockquote>
4926
4927 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4928 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4929 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4930 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4931 requirement for the Digistan definition.</p>
4932
4933 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4934
4935 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4936 Theora format.
4937 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4938 and
4939 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4940 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4941 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4942 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4943 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4944 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4945 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4946 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4947
4948 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4949
4950 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4951
4952 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4953
4954 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4955 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4956 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4957 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4958 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4959 this.</p>
4960
4961 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4962 see if they are free and open standards.</p>
4963
4964       </div>
4965       <div class="tags">
4966
4967
4968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4969
4970
4971       </div>
4972     </div>
4973     <div class="padding"></div>
4974
4975     <div class="entry">
4976       <div class="title">
4977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4978       </div>
4979       <div class="date">
4980         25th December 2010
4981       </div>
4982       <div class="body">
4983         <p>A few days ago
4984 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4985 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4986 2.0 of
4987 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4988 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4989 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4990 Nothing very surprising there, given
4991 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4992 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4993 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4994 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4995 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4996 believe should be used also in the future, alongside
4997 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4998 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4999 standard definition from its content.</p>
5000
5001 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
5002 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
5003 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
5004 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
5005 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
5006 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
5007 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
5008 background information about that story is available in
5009 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
5010 Linux Journal in 2002.</p>
5011
5012 <blockquote>
5013 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
5014 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
5015 General Manager of Microsoft Perú</p>
5016
5017 <p>Dear Sir:</p>
5018
5019 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
5020
5021 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
5022
5023 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
5024
5025 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
5026
5027 <p>
5028 <ul>
5029 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
5030 <li>Permanence of public data. </li>
5031 <li>Security of the State and citizens.</li>
5032 </ul>
5033 </p>
5034
5035 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
5036
5037 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
5038
5039 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
5040
5041 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
5042
5043 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
5044
5045
5046 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
5047 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
5048 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
5049 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
5050 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
5051 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
5052
5053 </p>
5054
5055 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
5056
5057 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
5058
5059 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
5060
5061 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
5062
5063 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
5064
5065 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
5066
5067 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
5068
5069 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
5070
5071 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
5072
5073 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
5074
5075 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
5076
5077 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
5078
5079 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
5080
5081 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
5082
5083 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
5084
5085 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
5086
5087 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
5088
5089 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
5090
5091 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
5092
5093 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
5094
5095 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
5096
5097 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
5098
5099 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
5100
5101 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
5102
5103 <p>On security:</p>
5104
5105 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
5106
5107 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
5108
5109 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
5110
5111 <p>In respect of the guarantee:</p>
5112
5113 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
5114
5115 <p>On Intellectual Property:</p>
5116
5117 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
5118
5119 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
5120
5121 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
5122
5123 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
5124
5125 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
5126
5127 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
5128
5129 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
5130
5131 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
5132
5133 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
5134
5135 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
5136
5137 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
5138
5139 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
5140
5141 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
5142
5143 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
5144
5145 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
5146
5147 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
5148
5149 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
5150
5151 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
5152
5153 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
5154
5155 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
5156
5157 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
5158
5159 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
5160
5161 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
5162
5163 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
5164
5165 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
5166
5167 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
5168
5169 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
5170
5171 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
5172
5173 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
5174
5175 <p>Cordially,<br>
5176 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5177 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5178 </blockquote>
5179
5180       </div>
5181       <div class="tags">
5182
5183
5184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5185
5186
5187       </div>
5188     </div>
5189     <div class="padding"></div>
5190
5191     <div class="entry">
5192       <div class="title">
5193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5194       </div>
5195       <div class="date">
5196         25th December 2010
5197       </div>
5198       <div class="body">
5199         <p>Half a year ago I
5200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5201 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5202 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5203 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5204
5205 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5206 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5207 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5208 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5209 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5210 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5211 got such a great test tool available.</p>
5212
5213       </div>
5214       <div class="tags">
5215
5216
5217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5218
5219
5220       </div>
5221     </div>
5222     <div class="padding"></div>
5223
5224     <div class="entry">
5225       <div class="title">
5226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5227       </div>
5228       <div class="date">
5229         30th October 2010
5230       </div>
5231       <div class="body">
5232         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5233 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5234 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5235 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5236 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5237 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5238
5239 <p><blockquote>
5240 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5241 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5242 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5243 nødvendige forkunnskapen."</p>
5244
5245 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5246 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5247 er å forlede leseren.</p>
5248
5249 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5250 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5251
5252 <p>Anbefaler forresten å lese
5253 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5254 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5255 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5256 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5257 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5258 opp under.</p>
5259 </blockquote></p>
5260
5261 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5262 NRKBeta:</p>
5263
5264 <p><blockquote>
5265 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5266 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5267 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5268 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5269 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5270
5271 <p>Hei Petter.
5272 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5273 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5274 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5275 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5276
5277 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5278 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5279 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5280
5281 <p>Med hilsen,
5282 <br>-anders</p>
5283
5284 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5285 </blockquote></p>
5286
5287 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5288 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5289 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5290 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5291 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5292
5293 <p><blockquote>
5294 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5295 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5296 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5297 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5298 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5299 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5300 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5301
5302 <p>[Anders Hofseth]
5303 <br>> Hei Petter.</p>
5304
5305 <p>Hei.</p>
5306
5307 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5308 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5309 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5310 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5311
5312 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5313 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5314
5315 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5316 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5317 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5318
5319 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5320 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5321 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5322 det.</p>
5323
5324 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5325 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5326 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5327
5328 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5329 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5330 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5331
5332 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5333 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5334 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5335 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5336 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5337 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5338 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5339
5340 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5341 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5342 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5343
5344 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5345 titt på
5346 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5347 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5348
5349 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5350 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5351 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5352 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5353 langt på overtid.</p>
5354
5355 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5356
5357 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5358 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5359 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5360 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5361 ryggraden på plass.</p>
5362
5363 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5364
5365 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5366 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5367 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5368 NRK1. :)</p>
5369
5370 <p>Vennlig hilsen,
5371 <br>--
5372 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5373
5374       </div>
5375       <div class="tags">
5376
5377
5378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5379
5380
5381       </div>
5382     </div>
5383     <div class="padding"></div>
5384
5385     <div class="entry">
5386       <div class="title">
5387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5388       </div>
5389       <div class="date">
5390         17th October 2010
5391       </div>
5392       <div class="body">
5393         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5394 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5395 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5396 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5397 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5398 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5399 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5400 leveranser.</p>
5401
5402 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5403 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5404 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5405 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5406 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5407 støtter.</p>
5408
5409 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5410 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5411 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5412 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5413 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5414 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5415 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5416 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5417 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5418 fungere:</p>
5419
5420 <p><blockquote>
5421 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5422 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5423 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5424 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5425 </blockquote></p>
5426
5427 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5428 VT100-spesifikasjonen.</p>
5429
5430 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5431 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5432
5433 <p><blockquote>
5434 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5435 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5436 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5437 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5438 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5439 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5440 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5441 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5442 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5443 Opera 9, etc.
5444 </blockquote></p>
5445
5446 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5447 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5448 nettlesere?</p>
5449
5450 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5451 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5452 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5453 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5454 i anbudsutlysninger?</p>
5455
5456 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5457 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5458 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5459 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5460 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5461
5462       </div>
5463       <div class="tags">
5464
5465
5466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5467
5468
5469       </div>
5470     </div>
5471     <div class="padding"></div>
5472
5473     <div class="entry">
5474       <div class="title">
5475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5476       </div>
5477       <div class="date">
5478          9th September 2010
5479       </div>
5480       <div class="body">
5481         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5482 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5483 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5484 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5485 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5486 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5487 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5488 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5489 without asking for permissions that is at risk.
5490
5491 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5492 written:</p>
5493
5494 <blockquote>
5495 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5496 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5497 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5498 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5499 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5500
5501 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5502 standard.</p>
5503 </blockquote>
5504
5505 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5506 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5507 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5508 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5509
5510 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5511 read
5512 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5513 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5514 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5515 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5516 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5517 the issue.  The solution is to support the
5518 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5519 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5520 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5521
5522       </div>
5523       <div class="tags">
5524
5525
5526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5527
5528
5529       </div>
5530     </div>
5531     <div class="padding"></div>
5532
5533     <div class="entry">
5534       <div class="title">
5535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5536       </div>
5537       <div class="date">
5538         13th June 2010
5539       </div>
5540       <div class="body">
5541         <p>For those of us caring about document exchange and
5542 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5543 is a great service.  It is to ODF documents what
5544 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5545 pages.</p>
5546
5547 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5548 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5549 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5550 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5551 request to the right people at work, and his request was answered with
5552 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5553 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5554 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5555 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5556 see how the project is doing.</p>
5557
5558 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5559 machine room now is the host for several virtual machines running as
5560 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5561 in 17 different document processing implementation on Linux and
5562 Windows.  This is great.</p>
5563
5564       </div>
5565       <div class="tags">
5566
5567
5568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5569
5570
5571       </div>
5572     </div>
5573     <div class="padding"></div>
5574
5575     <div class="entry">
5576       <div class="title">
5577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5578       </div>
5579       <div class="date">
5580          6th June 2010
5581       </div>
5582       <div class="body">
5583         <p>Via the
5584 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5585 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5586 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5587 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5588 following the standards wars of today.</p>
5589
5590       </div>
5591       <div class="tags">
5592
5593
5594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5595
5596
5597       </div>
5598     </div>
5599     <div class="padding"></div>
5600
5601     <div class="entry">
5602       <div class="title">
5603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5604       </div>
5605       <div class="date">
5606         29th January 2010
5607       </div>
5608       <div class="body">
5609         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5610 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5611 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5612 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5613
5614 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5615 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5616 til artikkelen og
5617 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5618 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5619
5620 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5621 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5622 platforme.</blockquote></p>
5623
5624 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5625
5626       </div>
5627       <div class="tags">
5628
5629
5630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5631
5632
5633       </div>
5634     </div>
5635     <div class="padding"></div>
5636
5637     <div class="entry">
5638       <div class="title">
5639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5640       </div>
5641       <div class="date">
5642         12th August 2009
5643       </div>
5644       <div class="body">
5645         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5646 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5647 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5648 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5649
5650 <table>
5651 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5652 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5653 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5654 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5655 </table>
5656
5657 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5658 got these numbers:</p>
5659
5660 <table>
5661 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5662 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5663 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5664 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5665 </table>
5666
5667 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5668
5669 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5670 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5671 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5672 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5673 search done from a machine here in Norway.</p>
5674
5675
5676 <table>
5677 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5678 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5679 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5680 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5681 </table>
5682
5683 <p>And with 'site:no':
5684
5685 <table>
5686 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5687 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5688 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5689 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5690 </table>
5691
5692 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5693 numbers.</p>
5694
5695       </div>
5696       <div class="tags">
5697
5698
5699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5700
5701
5702       </div>
5703     </div>
5704     <div class="padding"></div>
5705
5706     <div class="entry">
5707       <div class="title">
5708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5709       </div>
5710       <div class="date">
5711          8th August 2009
5712       </div>
5713       <div class="body">
5714         <p>According to <a
5715 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5716 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5717 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5718 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5719 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5720 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5721 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5722 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5723 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5724 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5725
5726 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5727 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5728 seminar this autumn.</p>
5729
5730       </div>
5731       <div class="tags">
5732
5733
5734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5735
5736
5737       </div>
5738     </div>
5739     <div class="padding"></div>
5740
5741     <div class="entry">
5742       <div class="title">
5743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5744       </div>
5745       <div class="date">
5746          9th July 2009
5747       </div>
5748       <div class="body">
5749         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5750 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5751 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5752 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5753 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5754 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5755 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5756 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5757 UTKAST</a>".</p>
5758
5759 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5760 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5761 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5762 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5763 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5764 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5765 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5766 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5767 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5768 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5769
5770       </div>
5771       <div class="tags">
5772
5773
5774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5775
5776
5777       </div>
5778     </div>
5779     <div class="padding"></div>
5780
5781     <div class="entry">
5782       <div class="title">
5783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5784       </div>
5785       <div class="date">
5786          6th July 2009
5787       </div>
5788       <div class="body">
5789         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5790 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5791 versjon 2 av
5792 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5793 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5794 faktisk var vedtatt etter
5795 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5796 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5797 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5798 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5799 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5800 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5801 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5802 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5803 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5804 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5805 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5806 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5807 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5808 lyden.</p>
5809
5810 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5811 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5812 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5813 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5814 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5815 mot dette i
5816 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5817 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5818
5819 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5820 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5821 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5822
5823       </div>
5824       <div class="tags">
5825
5826
5827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5828
5829
5830       </div>
5831     </div>
5832     <div class="padding"></div>
5833
5834     <div class="entry">
5835       <div class="title">
5836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5837       </div>
5838       <div class="date">
5839         26th June 2009
5840       </div>
5841       <div class="body">
5842         <p>I
5843 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5844 sin høringsuttalelse</a> til
5845 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5846 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5847 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5848
5849 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5850   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5851   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5852   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5853   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5854   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5855   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5856   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5857   standarder."</blockquote></p>
5858
5859 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5860 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5861 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5862 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5863 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5864 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5865 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5866
5867 under standardisering via IETF, med
5868 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5869 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5870 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5871 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5872 jeg ikke finner tegn til at <a
5873 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5874 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5875 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5876 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5877 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5878 til FLAC.</p>
5879
5880 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5881 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5882 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5883
5884       </div>
5885       <div class="tags">
5886
5887
5888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5889
5890
5891       </div>
5892     </div>
5893     <div class="padding"></div>
5894
5895     <div class="entry">
5896       <div class="title">
5897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5898       </div>
5899       <div class="date">
5900         19th May 2009
5901       </div>
5902       <div class="body">
5903         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5904 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5905 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5906 uttalelsene som er kommet inn til
5907 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5908 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5909 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5910 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5911 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5912 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5913 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5914 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5915 bidrar positivt.</p>
5916
5917       </div>
5918       <div class="tags">
5919
5920
5921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5922
5923
5924       </div>
5925     </div>
5926     <div class="padding"></div>
5927
5928     <div class="entry">
5929       <div class="title">
5930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5931       </div>
5932       <div class="date">
5933         23rd April 2009
5934       </div>
5935       <div class="body">
5936         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5937 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5938 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5939 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5940 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5941 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5942
5943 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5944 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5945 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5946 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5947 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5948 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5949 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5950 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5951 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5952 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5953 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5954 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5955 som kunde.</p>
5956
5957 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5958 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5959 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5960 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5961 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5962 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5963 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5964
5965       </div>
5966       <div class="tags">
5967
5968
5969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5970
5971
5972       </div>
5973     </div>
5974     <div class="padding"></div>
5975
5976     <div class="entry">
5977       <div class="title">
5978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5979       </div>
5980       <div class="date">
5981         30th March 2009
5982       </div>
5983       <div class="body">
5984         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5985 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5986 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5987 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5988 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5989 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5990 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5991 application.</p>
5992
5993 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5994 independently of the server applications.  One can even allow users to
5995 use several different applications as long as they handle the selected
5996 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5997 is recommended and users only get help if they choose to use this
5998 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5999 blocked from doing so.</p>
6000
6001 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
6002 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6003 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6004 requirements change.</p>
6005
6006 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6007 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6008 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
6009
6010       </div>
6011       <div class="tags">
6012
6013
6014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6015
6016
6017       </div>
6018     </div>
6019     <div class="padding"></div>
6020
6021     <div class="entry">
6022       <div class="title">
6023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
6024       </div>
6025       <div class="date">
6026         28th March 2009
6027       </div>
6028       <div class="body">
6029         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6030 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6031 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6032 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6033 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6034 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6035 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6036 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6037 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6038 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6039 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6040 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6041 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6042 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6043 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6044 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6045 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6046 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6047 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6048 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6049 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6050 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6051 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6052 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6053 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6054 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
6055
6056 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6057 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6058 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6059 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6060 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6061 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6062 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6063 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6064 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6065 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6066 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6067 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6068 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6069 unngå dette dumme.</p>
6070
6071 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6072 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6073 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6074 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6075 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6076 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6077 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6078 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
6079
6080 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6081 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6082 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6083 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6084 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6085 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6086 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6087 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6088 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6089 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6090 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6091 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6092 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6093 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6094 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6095 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6096 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6097 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6098 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6099 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6100 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6101 den måten.</p>
6102
6103 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6104 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6105 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6106 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6107 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6108 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6109 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6110 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6111 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6112 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6113 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
6114 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
6115 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
6116 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
6117
6118 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6119 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6120 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6121 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6122 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6123 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6124 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6125 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6126 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
6127
6128       </div>
6129       <div class="tags">
6130
6131
6132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6133
6134
6135       </div>
6136     </div>
6137     <div class="padding"></div>
6138
6139     <div class="entry">
6140       <div class="title">
6141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
6142       </div>
6143       <div class="date">
6144         31st January 2009
6145       </div>
6146       <div class="body">
6147         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6148 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
6149 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
6150 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
6151 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
6152 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
6153 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
6154
6155 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6156 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6157 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
6158 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6159 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6160 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
6161
6162 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6163 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
6164 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
6165 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
6166 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6167 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6168 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6169 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
6170
6171 <blockquote>
6172 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
6173
6174 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6175 som følger:</p>
6176 <ul>
6177 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6178 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6179 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6180 tid.</li>
6181 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6182 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6183 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6184 å delta.</li>
6185 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6186 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6187 bruke den uten begresninger.</li>
6188 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6189 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6190 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6191 </ul>
6192 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6193 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6194 produkter basert på standarden.</p>
6195 </blockquote>
6196
6197 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6198
6199       </div>
6200       <div class="tags">
6201
6202
6203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6204
6205
6206       </div>
6207     </div>
6208     <div class="padding"></div>
6209
6210     <div class="entry">
6211       <div class="title">
6212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6213       </div>
6214       <div class="date">
6215         22nd January 2009
6216       </div>
6217       <div class="body">
6218         <p>I går publiserte
6219 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6220 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6221 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6222 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6223 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6224 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6225 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6226
6227 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6228 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6229 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6230 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6231
6232       </div>
6233       <div class="tags">
6234
6235
6236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6237
6238
6239       </div>
6240     </div>
6241     <div class="padding"></div>
6242
6243     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6244     <div id="sidebar">
6245
6246
6247
6248 <h2>Archive</h2>
6249 <ul>
6250
6251 <li>2020
6252 <ul>
6253
6254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (2)</a></li>
6255
6256 </ul></li>
6257
6258 <li>2019
6259 <ul>
6260
6261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6262
6263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6264
6265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6266
6267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6268
6269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6270
6271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
6272
6273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
6274
6275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
6276
6277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
6278
6279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (4)</a></li>
6280
6281 </ul></li>
6282
6283 <li>2018
6284 <ul>
6285
6286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6287
6288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6289
6290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6291
6292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6293
6294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6295
6296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6297
6298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6299
6300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6301
6302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6303
6304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6305
6306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6307
6308 </ul></li>
6309
6310 <li>2017
6311 <ul>
6312
6313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6314
6315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6316
6317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6318
6319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6320
6321 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6322
6323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6324
6325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6326
6327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6328
6329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6330
6331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6332
6333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6334
6335 </ul></li>
6336
6337 <li>2016
6338 <ul>
6339
6340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6341
6342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6343
6344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6345
6346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6347
6348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6349
6350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6351
6352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6353
6354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6355
6356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6357
6358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6359
6360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6361
6362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6363
6364 </ul></li>
6365
6366 <li>2015
6367 <ul>
6368
6369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6370
6371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6372
6373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6374
6375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6376
6377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6378
6379 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6380
6381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6382
6383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6384
6385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6386
6387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6388
6389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6390
6391 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6392
6393 </ul></li>
6394
6395 <li>2014
6396 <ul>
6397
6398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6399
6400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6401
6402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6403
6404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6405
6406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6407
6408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6409
6410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6411
6412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6413
6414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6415
6416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6417
6418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6419
6420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6421
6422 </ul></li>
6423
6424 <li>2013
6425 <ul>
6426
6427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6428
6429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6430
6431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6432
6433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6434
6435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6436
6437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6438
6439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6440
6441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6442
6443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6444
6445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6446
6447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6448
6449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6450
6451 </ul></li>
6452
6453 <li>2012
6454 <ul>
6455
6456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6457
6458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6459
6460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6461
6462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6463
6464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6465
6466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6467
6468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6469
6470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6471
6472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6473
6474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6475
6476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6477
6478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6479
6480 </ul></li>
6481
6482 <li>2011
6483 <ul>
6484
6485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6486
6487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6488
6489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6490
6491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6492
6493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6494
6495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6496
6497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6498
6499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6500
6501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6502
6503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6504
6505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6506
6507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6508
6509 </ul></li>
6510
6511 <li>2010
6512 <ul>
6513
6514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6515
6516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6517
6518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6519
6520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6521
6522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6523
6524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6525
6526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6527
6528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6529
6530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6531
6532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6533
6534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6535
6536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6537
6538 </ul></li>
6539
6540 <li>2009
6541 <ul>
6542
6543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6544
6545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6546
6547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6548
6549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6550
6551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6552
6553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6554
6555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6556
6557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6558
6559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6560
6561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6562
6563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6564
6565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6566
6567 </ul></li>
6568
6569 <li>2008
6570 <ul>
6571
6572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6573
6574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6575
6576 </ul></li>
6577
6578 </ul>
6579
6580
6581
6582 <h2>Tags</h2>
6583 <ul>
6584
6585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6586
6587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6588
6589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6590
6591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6592
6593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6594
6595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6596
6597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6598
6599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6600
6601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6602
6603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (168)</a></li>
6604
6605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6606
6607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6608
6609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6610
6611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6612
6613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
6614
6615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6616
6617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (412)</a></li>
6618
6619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6620
6621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6622
6623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6624
6625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6626
6627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6628
6629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6630
6631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6632
6633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6634
6635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
6636
6637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6638
6639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6640
6641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6642
6643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6644
6645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6646
6647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6648
6649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6650
6651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6652
6653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6654
6655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (21)</a></li>
6656
6657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (311)</a></li>
6658
6659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (196)</a></li>
6660
6661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (37)</a></li>
6662
6663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6664
6665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (75)</a></li>
6666
6667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (111)</a></li>
6668
6669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6670
6671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6672
6673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6674
6675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6676
6677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
6678
6679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6680
6681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6682
6683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6684
6685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (56)</a></li>
6686
6687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6688
6689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6690
6691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (69)</a></li>
6692
6693  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6694
6695  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6696
6697  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (57)</a></li>
6698
6699  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6700
6701  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6702
6703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6704
6705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (17)</a></li>
6706
6707  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6708
6709  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6710
6711  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6712
6713 </ul>
6714
6715
6716     </div>
6717     <p style="text-align: right">
6718  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6719 </p>
6720
6721   </body>
6722 </html>