blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         13th March 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
  32 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
  33 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
  34 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
  35 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
  36 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
  37 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
  38 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
  39 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
  40 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
  41 med Erik</a>.</p>
  42
  43 <p><blockquote>
  44 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
  45
  46 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
  47 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
  48 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
  49 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
  50 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
  51 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
  52 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
  53 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
  54 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
  55
  56 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
  57 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
  58 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
  59 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
  60 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
  61 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
  62 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
  63 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
  64 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
  65 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
  66 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
  67 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
  68 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
  69 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
  70 avviklingen av deres innslag.</p>
  71
  72 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
  73 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
  74 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
  75 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
  76 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
  77 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
  78 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
  79 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
  80 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
  81 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
  82 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
  83 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
  84 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
  85 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
  86 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
  87 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
  88 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
  89 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
  90 mobile enheter og hybrid TV.</p>
  91
  92 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
  93 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
  94 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
  95 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
  96
  97 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
  98 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
  99 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 100 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 101
 102 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 103 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 104 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 105 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 106 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 107 og
 108 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 109 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 110 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 111
 112 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 113 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 114 dagsaktuelt innhold.</p>
 115
 116 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 117 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 118 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 119 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 120 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 121 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 122 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 123
 124 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 125 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 126 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 127 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 128 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 129 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 130 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 131 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 132 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 133 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 134 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 135 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 136
 137 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 138 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 139 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 140 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 141
 142 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 143 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 144 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 145
 146 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 147 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 148 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 149 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 150 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 151 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 152 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 153
 154 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 155 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 156 utviklere er i kopifeltet).</p>
 157
 158 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 159 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 160 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 161 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 162 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 163 søknad/spons innen det.</p>
 164
 165 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 166 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 167 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 168
 169 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 170
 171 <p>Med vennlig hilsen
 172 <br>Styret i Frikanalen</p>
 173 </blockquote></p>
 174
 175 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 176 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 177 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 178 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 179 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 180 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 181 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 182 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 183
 184       </div>
 185       <div class="tags">
 186
 187
 188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 189
 190
 191       </div>
 192     </div>
 193     <div class="padding"></div>
 194
 195     <div class="entry">
 196       <div class="title">
 197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
 198       </div>
 199       <div class="date">
 200         10th March 2013
 201       </div>
 202       <div class="body">
 203         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
 204 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
 205 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
 206 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
 207 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
 208 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
 209 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
 210
 211 <ul>
 212
 213   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
 214     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
 215
 216   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
 217     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
 218     (2012-03-12)</li>
 219
 220 </ul>
 221
 222 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
 223 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
 224 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
 225 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
 226 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
 227 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
 228 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
 229 over mange år i Norge.  </p>
 230
 231       </div>
 232       <div class="tags">
 233
 234
 235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 236
 237
 238       </div>
 239     </div>
 240     <div class="padding"></div>
 241
 242     <div class="entry">
 243       <div class="title">
 244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 245       </div>
 246       <div class="date">
 247         22nd February 2013
 248       </div>
 249       <div class="body">
 250         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 251 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 252 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 253 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 254 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 255
 256 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 257
 258 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 259 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 260 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 261 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 262 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 263 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 264 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 265 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 266 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 267 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 268 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 269 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 270 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 271
 272 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 273
 274 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 275 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 276 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 277 interesse for prosjektet.</p>
 278
 279 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 280
 281 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 282 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 283 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 284 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 285 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 286 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 287 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 288 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 289
 290 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 291
 292 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 293 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 294 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 295 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 296 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 297 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 298 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 299
 300 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 301
 302 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 303 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 304 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 305
 306 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 307 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 308
 309 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 310 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 311 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 312 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 313 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 314 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 315 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 316 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 317 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 318 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 319 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 320 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 321 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 322 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 323 mot desse fagsystema.</p>
 324
 325 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 326 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 327 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 328
 329       </div>
 330       <div class="tags">
 331
 332
 333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 334
 335
 336       </div>
 337     </div>
 338     <div class="padding"></div>
 339
 340     <div class="entry">
 341       <div class="title">
 342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 343       </div>
 344       <div class="date">
 345         11th February 2013
 346       </div>
 347       <div class="body">
 348         <p>For et halvt år siden
 349 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 350 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 351 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 352 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 353 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 354 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 355 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 356 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 357
 358 <p><table border="1">
 359 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 360 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 361 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 362 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 363 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 364 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 365 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 366 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 367 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 368 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 369 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 370 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 371 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 372 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 373 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 374 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 375 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 376 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 377 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 378 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 379 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 380 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 381 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 382 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 383 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 384 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 385 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 386 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 387 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 388 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 389 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 390 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 391 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 392 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 393 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 394 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 395 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 396 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 397 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 398 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 399 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 400 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 401 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 402 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 403 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 404 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 405 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 406 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 407 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 408 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 409 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 410 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 411 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 412 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 413 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 414 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 415 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 416 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 417 </table></p>
 418
 419 <p>Her er tilsvarende
 420 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 421 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 422
 423 <table border="1">
 424 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 425 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 426 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 427 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 428 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 429 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 430 </table></p>
 431
 432 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 433 lenken for oppdaterte tall.</p>
 434
 435       </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title">
 448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
 449       </div>
 450       <div class="date">
 451          9th February 2013
 452       </div>
 453       <div class="body">
 454         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 455 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 456 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 457 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 458 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
 459
 460 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 461 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 462 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
 463 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 464 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
 465 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 466 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 467 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
 468
 469 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 470 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 471 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 472 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 473 Personvern</a>.</p>
 474
 475       </div>
 476       <div class="tags">
 477
 478
 479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 480
 481
 482       </div>
 483     </div>
 484     <div class="padding"></div>
 485
 486     <div class="entry">
 487       <div class="title">
 488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
 489       </div>
 490       <div class="date">
 491          4th February 2013
 492       </div>
 493       <div class="body">
 494         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 495 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
 496 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 497 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 498 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 499 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 500 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 501 befolkningen.</p>
 502
 503 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
 504 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 505 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
 506 og
 507 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
 508 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 509 stoppe loven ble
 510 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
 511 2012-12-06</a> (se også
 512 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
 513 Ord</a>).</p>
 514
 515 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 516 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 517 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 518 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 519 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 520 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 521 tredje votering.</p>
 522
 523 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 524 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 525 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 526 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 527 Personvern</a>.</p>
 528
 529 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
 530 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 531 voteringsdata for 2010-2011.</p>
 532
 533       </div>
 534       <div class="tags">
 535
 536
 537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 538
 539
 540       </div>
 541     </div>
 542     <div class="padding"></div>
 543
 544     <div class="entry">
 545       <div class="title">
 546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
 547       </div>
 548       <div class="date">
 549          1st January 2013
 550       </div>
 551       <div class="body">
 552         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 553 siste måneden.</p>
 554
 555 <ul>
 556
 557 <li>2012-12-07
 558   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
 559   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
 560   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 561   Norge de siste månedene.</li>
 562
 563 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 564   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 565   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 566   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 567   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 568   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 569   håper protestene brer om seg.
 570
 571   <ul>
 572
 573   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 574     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 575
 576   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 577     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 578
 579   <li>2012-12-07
 580     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 581     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 582     holdningen til de som lager BankID.</li>
 583
 584   <li>2012-12-08
 585     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 586       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 587
 588   </ul>
 589
 590 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 591
 592 <li>2012-12-11
 593   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 594
 595 <li>2012-12-21
 596   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 597   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 598   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 599
 600 <li>2012-05-03
 601   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 602   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 603   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 604   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 605   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 606
 607 <li>2012-12-14
 608   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 609   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 610
 611 <li>2012-12-18
 612   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
 613   krise av gangen, takk!</a>
 614
 615
 616 <li>2012-12-17
 617   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
 618   Et mangehodet monster</a></li>
 619
 620 <li>2011-01-12
 621   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 622   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 623   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 624
 625
 626 <li>2012-12-19
 627   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 628   er barnefamilier fattige?</a></li>
 629
 630 <li>2012-12-25
 631   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 632   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 633   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 634
 635 <li>2009-05-04
 636   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 637   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 638   Olav Torvund.</li>
 639
 640 </ul>
 641
 642 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 643
 644       </div>
 645       <div class="tags">
 646
 647
 648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 649
 650
 651       </div>
 652     </div>
 653     <div class="padding"></div>
 654
 655     <div class="entry">
 656       <div class="title">
 657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 658       </div>
 659       <div class="date">
 660         19th December 2012
 661       </div>
 662       <div class="body">
 663         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 664 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 665 er referert på følgende:</p>
 666
 667 <blockquote>
 668 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 669 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 670 </blockquote>
 671
 672 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 673 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 674 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 675 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 676 til Piratpartiet</a>:</p>
 677
 678 <blockquote>
 679 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 680
 681 <table border="1">
 682 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 683 programvarepatenter</td></tr>
 684
 685 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 686 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 687 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 688 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 689 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 690 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 691 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 692 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 693 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 694 </table>
 695 </blockquote>
 696
 697 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 698 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 699 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 700 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 701 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 702 skriver han følgende:</p>
 703
 704 <blockquote>
 705 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 706 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 707 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 708 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 709 </blockquote>
 710
 711 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 712 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 713 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 714 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 715 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 716 partiet stiller til valg.</p>
 717
 718 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 719 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 720 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 721 med å
 722 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 723 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 724 korrekturlesing.</p>
 725
 726 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 727 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 728 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 729 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 730
 731 <blockquote>
 732 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 733 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 734 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 735 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 736 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 737 imot enhver reform.
 738 </blockquote>
 739
 740 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 741 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 742 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 743 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 744 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 745 misforståelse.</p>
 746
 747       </div>
 748       <div class="tags">
 749
 750
 751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 752
 753
 754       </div>
 755     </div>
 756     <div class="padding"></div>
 757
 758     <div class="entry">
 759       <div class="title">
 760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
 761       </div>
 762       <div class="date">
 763         11th December 2012
 764       </div>
 765       <div class="body">
 766         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 767 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
 768 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 769 (av 429 kommuner).  Siden
 770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
 771 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 772 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 773 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 774 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 775 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 776 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 777 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 778 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 779 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 780 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 781 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 782 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 783
 784 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 785 brukere av FiksGataMi?  Se
 786 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 787 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 788
 789 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 790 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 791
 792       </div>
 793       <div class="tags">
 794
 795
 796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 797
 798
 799       </div>
 800     </div>
 801     <div class="padding"></div>
 802
 803     <div class="entry">
 804       <div class="title">
 805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
 806       </div>
 807       <div class="date">
 808         28th November 2012
 809       </div>
 810       <div class="body">
 811         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 812 jeg har hatt glede av å lese.</p>
 813
 814 <p><ul>
 815
 816 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
 817 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
 818 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 819 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 820
 821 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
 822 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
 823 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 824 "ekte navn" for å delta.</li>
 825
 826 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
 827 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 828 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 829 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 830
 831 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
 832 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
 833 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
 834 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 835
 836 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
 837 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
 838 har spart på sin overgang til Linux.</li>
 839
 840 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
 841 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 842 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 843 kvalitet.</li>
 844
 845 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
 846 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
 847 selvforsynt koloni på Mars.</li>
 848
 849 </ul></p>
 850
 851       </div>
 852       <div class="tags">
 853
 854
 855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 856
 857
 858       </div>
 859     </div>
 860     <div class="padding"></div>
 861
 862     <div class="entry">
 863       <div class="title">
 864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
 865       </div>
 866       <div class="date">
 867         27th November 2012
 868       </div>
 869       <div class="body">
 870         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 871 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
 872 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
 873 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 874 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 875 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 876 artikkelen at</p>
 877
 878 <blockquote>
 879 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 880 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 881 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 882 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 883 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 884 </blockquote>
 885
 886 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 887 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 888 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 889 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 890 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 891 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 892 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 893 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 894 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 895 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 896 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 897 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 898 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 899 (noe de kanskje angret på
 900 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 901 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 902 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 903 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 904 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 905 mediehus nå for tiden.</p>
 906
 907 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 908 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 909 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 910 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 911
 912 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 913 problemstillingen i sin bok
 914 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 915 kildevern</a> som ble lansert i år og
 916 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 917 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 918 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 919 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 920 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 921 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 922 mange år nå.</p>
 923
 924       </div>
 925       <div class="tags">
 926
 927
 928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 929
 930
 931       </div>
 932     </div>
 933     <div class="padding"></div>
 934
 935     <div class="entry">
 936       <div class="title">
 937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 938       </div>
 939       <div class="date">
 940         21st November 2012
 941       </div>
 942       <div class="body">
 943         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 945 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 946 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 947 beskjed om at min henvendelse har fått
 948 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 949 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 950 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 951
 952 <blockquote>
 953 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 954 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 955 <br>To: Petter Reinholdtsen
 956 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 957
 958 <p>Hei Petter,</p>
 959
 960 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 961 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 962 reservere seg på denne måten.</p>
 963
 964 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 965 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 966 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 967 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 968 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 969 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 970
 971 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 972 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 973 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 974 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 975 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 976 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 977 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 978 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 979
 980 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 981 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 982 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 983 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 984 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 985 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 986 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 987 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 988 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 989
 990 <p>Mvh
 991 <br>Stig Hornnes
 992 <br>Rådgiver - FAD</p>
 993 </blockquote>
 994
 995 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 996 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 997 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 998 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 999 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1000 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1001 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1002 steg.</p>
1003
1004 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1005 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1006 nøkkel-kryptering, eller
1007 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1008 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1009 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1010 matematikk.org</a>:</p>
1011
1012 <blockquote>
1013 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1014 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1015 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1016 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1017 </blockquote>
1018
1019 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1020 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1021 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1022 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1023 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1024 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1025 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1026 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1027 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1028 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1029
1030       </div>
1031       <div class="tags">
1032
1033
1034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1035
1036
1037       </div>
1038     </div>
1039     <div class="padding"></div>
1040
1041     <div class="entry">
1042       <div class="title">
1043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1044       </div>
1045       <div class="date">
1046         16th November 2012
1047       </div>
1048       <div class="body">
1049         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1050 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1051 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1052 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1053 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1055 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1056 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1057 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1058
1059 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1060 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1061 banker som ikke krever BankID, se
1062 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1063 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1064 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1065 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1066 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1067 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1068 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1069 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1070 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1071 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1072
1073 <p>Når en i tillegg fra
1074 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1075 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1076 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1077 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1078 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1079 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1080 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1081 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1082
1083 <p><blockquote>
1084 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1085 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1086 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1087 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1088
1089 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1090 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1091 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1092 pressemelding[2].</p>
1093
1094 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1095 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1096
1097 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1098 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1099 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1100 innlogging med BankID.</p>
1101
1102 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1103 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1104 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1105 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1106 informasjon om meg.</p>
1107
1108 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1109 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1110 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1111 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1112 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1113 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1114
1115 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1116
1117 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1118 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1119 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1120 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1121 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1122
1123 <p>--
1124 <br>Vennlig hilsen
1125 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1126 </blockquote>
1127
1128 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1129 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1130
1131 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1132 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1133 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1134 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1135 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1136
1137       </div>
1138       <div class="tags">
1139
1140
1141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1142
1143
1144       </div>
1145     </div>
1146     <div class="padding"></div>
1147
1148     <div class="entry">
1149       <div class="title">
1150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1151       </div>
1152       <div class="date">
1153         11th November 2012
1154       </div>
1155       <div class="body">
1156         <p>Leste nettopp
1157 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1158 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1159 fingeravtrykksløsningen de lager:
1160
1161 <blockquote>
1162 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1163 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1164 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1165 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1166 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1167 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1168 </blockquote>
1169
1170 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1171 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1172 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1173 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1174 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1175 som har testet, f.eks.
1176 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1177 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1178 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1179 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1180 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1181 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1182 Arabiske Emirater</a> av at
1183 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1184 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1185 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1186 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1187 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1188 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1189
1190 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1191 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1192 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1193
1194       </div>
1195       <div class="tags">
1196
1197
1198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1199
1200
1201       </div>
1202     </div>
1203     <div class="padding"></div>
1204
1205     <div class="entry">
1206       <div class="title">
1207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1208       </div>
1209       <div class="date">
1210          5th November 2012
1211       </div>
1212       <div class="body">
1213         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1214
1215 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1216 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1217 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1218 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1219 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1220 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1221 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1222 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1223 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1224 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1225 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1226 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1227 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1228 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1229 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1230
1231 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1232 brukere av FiksGataMi?  Se
1233 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1234 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1235
1236 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1237 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1238
1239       </div>
1240       <div class="tags">
1241
1242
1243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1244
1245
1246       </div>
1247     </div>
1248     <div class="padding"></div>
1249
1250     <div class="entry">
1251       <div class="title">
1252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1253       </div>
1254       <div class="date">
1255          2nd November 2012
1256       </div>
1257       <div class="body">
1258         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1259 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1260 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1261 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1262 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1263 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1264 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1265 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1266 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1267 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1268 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1269 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1270 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1271 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1272 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1273 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1274 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1275 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1276 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1277 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1278 kanalens begrensede midler.</p>
1279
1280 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1281 til Frikanalen.  Mens det i
1282 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1283 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1284
1285 <blockquote>
1286
1287 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1288 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1289 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1290 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1291 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1292 i forbindelse med valg.
1293
1294 </blockquote>
1295
1296 <p>Så har kulturdepartementet
1297 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1298 all støtte for 2013</a>:</p>
1299
1300 <blockquote>
1301
1302 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1303 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1304
1305 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1306 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1307 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1308 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1309
1310 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1311 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1312 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1313 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1314
1315 </blockquote>
1316
1317 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1318 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1319 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1320 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1321
1322 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1323 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1324 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1325 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1326 annet om «åpne kanaler»:</p>
1327
1328 <blockquote>
1329
1330 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1331 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1332 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1333 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1334 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1335 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1336 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1337 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1338 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1339 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1340 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1341 </blockquote>
1342
1343 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1344 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1345 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1346 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1347 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1348 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1349
1350       </div>
1351       <div class="tags">
1352
1353
1354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1355
1356
1357       </div>
1358     </div>
1359     <div class="padding"></div>
1360
1361     <div class="entry">
1362       <div class="title">
1363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1364       </div>
1365       <div class="date">
1366         17th October 2012
1367       </div>
1368       <div class="body">
1369         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1370
1371 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1372 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1373 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1374 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1375 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1376 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1377 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1378 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1379 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1380 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1381 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1382 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1383 liste og kart er tilgjengelig fra
1384 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1385 wiki</a>.
1386
1387 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1388 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1389
1390       </div>
1391       <div class="tags">
1392
1393
1394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1395
1396
1397       </div>
1398     </div>
1399     <div class="padding"></div>
1400
1401     <div class="entry">
1402       <div class="title">
1403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1404       </div>
1405       <div class="date">
1406         17th October 2012
1407       </div>
1408       <div class="body">
1409         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1410 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1411 avsnitt nummer to i
1412 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1413 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1414 Avsnittet lyder slik:
1415
1416 <blockquote>
1417
1418 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1419 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1420 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1421 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1422 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1423 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1424 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1425 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1426 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1427 skal håndteres og vil avgjøres.»
1428
1429 </blockquote>
1430
1431 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1432 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1433 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1434 Norge).</p>
1435
1436 <blockquote>
1437 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1438 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1439 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1440 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1441 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1442 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1443 </blockquote>
1444
1445 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1446 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1447 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1448 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1449 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1450 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1451 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1452 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1453 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1454 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1455 sine kunder.</p>
1456
1457 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
1458 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
1459 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
1460 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
1461 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1462 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1463 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1464 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1465 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1466 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1467 dette.</p>
1468
1469       </div>
1470       <div class="tags">
1471
1472
1473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1474
1475
1476       </div>
1477     </div>
1478     <div class="padding"></div>
1479
1480     <div class="entry">
1481       <div class="title">
1482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1483       </div>
1484       <div class="date">
1485         16th October 2012
1486       </div>
1487       <div class="body">
1488         <p>NRKs program
1489 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1490 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1491 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1492 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1493 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1494 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1495 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1496
1497 <ul>
1498
1499 <li>
1500 2012-10-25
1501 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1502
1503 <li>2012-10-18
1504 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1505
1506 <li>2012-10-16
1507 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1508 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1509
1510 <li>2012-10-15
1511 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1512 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1513
1514 <li>2012-10-14
1515 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1516
1517 <li>2012-10-12
1518 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1519 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1520
1521 <li>2012-10-12
1522 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1523 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1524
1525 <li>2012-10-12
1526 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1527 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1528
1529 <li>2012-10-12
1530 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1531 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1532 skepsis.no blogg</li>
1533
1534 <li>2012-10-12
1535 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1536
1537 <li>2012-10-09
1538 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1539 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1540
1541 <li>2012-10-09
1542 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1543 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1544
1545 <li>2012-10-06
1546 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1547 NRK-program</a> - rb.no</li>
1548
1549 <li>2012-10-05
1550 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1551 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1552
1553 <li>2012-10-05
1554 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1555 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1556
1557 <li>2012-10-04
1558 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1559 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1560
1561 <li>2012-10-04
1562 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1563 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1564
1565 <li>2012-10-03
1566 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1567 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1568
1569 <li>2012-10-01
1570 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1571 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1572
1573 <li>2012-09-29
1574 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1575 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1576
1577 <li>2012-09-27
1578 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1579
1580 <li>2012-09-27
1581 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1582 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1583
1584 <li>2012-09-27
1585 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1586 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1587
1588 <li>2012-09-26
1589 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1590 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1591
1592 <li>2012-09-24
1593 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1594 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1595
1596 <li>2012-09-24
1597 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1598 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1599
1600 <li>2012-09-24
1601 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1602 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1603
1604 <li>2012-09-22
1605 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1606 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1607
1608 <li>2012-09-22
1609 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1610 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1611
1612 <li>2012-09-21
1613 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1614
1615 <li>2012-09-17
1616 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1617 som ironi</a> - nrk.no</li>
1618
1619 <li>2012-09-11
1620 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1621 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1622
1623 <li>2012-09-06
1624 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1625
1626 <li>2012-09-03
1627 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1628 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1629
1630 </ul>
1631
1632 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1633 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1634 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1635
1636 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1637 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1638 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1639 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1640
1641 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1642 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1643 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1644
1645 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1646 etter 2012-10-16.</p>
1647
1648       </div>
1649       <div class="tags">
1650
1651
1652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1653
1654
1655       </div>
1656     </div>
1657     <div class="padding"></div>
1658
1659     <div class="entry">
1660       <div class="title">
1661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1662       </div>
1663       <div class="date">
1664         15th October 2012
1665       </div>
1666       <div class="body">
1667         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1668 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1669 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1670 til advokater</a>" forteller at</p>
1671
1672 <p><blockquote>
1673 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1674 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1675 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1676 </blockquote></p>
1677
1678 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1679 opplever dette?  I følge NRK måtte
1680 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1681 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1682 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1683 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1684 fortelle.</p>
1685
1686       </div>
1687       <div class="tags">
1688
1689
1690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1691
1692
1693       </div>
1694     </div>
1695     <div class="padding"></div>
1696
1697     <div class="entry">
1698       <div class="title">
1699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1700       </div>
1701       <div class="date">
1702         14th October 2012
1703       </div>
1704       <div class="body">
1705         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1706 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1707 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1708 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1709 referert i blant annet
1710 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1711 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1712 valgkampstøtte.</p>
1713
1714 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1715 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1716 hos
1717 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1718 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1719 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1720 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1721 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1722 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1723 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1724 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1725 forslaget selv...</p>
1726
1727 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1728 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1729 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1730 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1731 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1732 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1733 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1734 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1735 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1736 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1737 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1738 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1739 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1740 systemet.</p>
1741
1742 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1743 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1744 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1745 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1746 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1747 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1748 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1749 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1750 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1751 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1752 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1753 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1754 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1755 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1756 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1757 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1758 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
1759
1760 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1761 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1762 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1763 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1764 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
1765
1766 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1767 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
1768
1769       </div>
1770       <div class="tags">
1771
1772
1773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1774
1775
1776       </div>
1777     </div>
1778     <div class="padding"></div>
1779
1780     <div class="entry">
1781       <div class="title">
1782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1783       </div>
1784       <div class="date">
1785         14th October 2012
1786       </div>
1787       <div class="body">
1788         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1789 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1790 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1791 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1792 leserinnlegg på nett.</p>
1793
1794 <blockquote>
1795 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1796 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1797
1798 <p>Ærede redaktør</p>
1799
1800 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1801 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1802 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1803 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1804 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1805 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1806 billigere skolehverdag.</p>
1807
1808 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1809 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1810 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1811 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1812 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1813 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1814 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1815 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1816 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1817
1818 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1819 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1820 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1821 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1822 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1823 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1824 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1825 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1826
1827 <p>Vennlig hilsen
1828 <br>Petter Reinholdtsen
1829 <br>Fri programvareutvikler</p>
1830
1831 <p>Referanser:</p>
1832
1833 <ul>
1834
1835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1837
1838 </ul>
1839
1840 </blockquote>
1841
1842 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1843 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1844
1845       </div>
1846       <div class="tags">
1847
1848
1849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1850
1851
1852       </div>
1853     </div>
1854     <div class="padding"></div>
1855
1856     <div class="entry">
1857       <div class="title">
1858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1859       </div>
1860       <div class="date">
1861         13th October 2012
1862       </div>
1863       <div class="body">
1864         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1865 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1866 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1867 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1868 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1869 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1870
1871 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1872 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1873 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1874 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1875 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1876 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1877 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1878 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1879
1880 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1881 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1882
1883 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1884 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1885 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1886 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1887 krav!</p>
1888
1889       </div>
1890       <div class="tags">
1891
1892
1893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1894
1895
1896       </div>
1897     </div>
1898     <div class="padding"></div>
1899
1900     <div class="entry">
1901       <div class="title">
1902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1903       </div>
1904       <div class="date">
1905         11th October 2012
1906       </div>
1907       <div class="body">
1908         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1909 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1910 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1911 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1912 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1913 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1914 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1915 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1916 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1917 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1918 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1919 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1920 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1921
1922 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1923 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1924 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1925 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1926 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1927 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1928 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1929
1930 <p><blockquote>
1931 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1932 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1933 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1934 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1935 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1936
1937 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1938 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1939 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1940 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1941 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1942 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1943 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1944 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1945 kontanter måtte godtas.</p>
1946
1947 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1948 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1949 kontanter.  Se
1950 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1951 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1952
1953 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1954 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1955 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1956 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1957
1958 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1959 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1960 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1961 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1962 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1963
1964 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1965
1966 <p>--
1967 <br>Vennlig hilsen
1968 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1969 </blockquote></p>
1970
1971 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1972 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1973 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1974 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1975 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1976 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1977 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1978 raskt første dag etter ferien.</p>
1979
1980 <p><blockquote>
1981 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1982 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1983 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1984 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1985 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1986 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1987 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1988 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1989
1990 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1991
1992 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1993 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1994 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1995 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1996 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1997 z-strimler og lignende.</p>
1998
1999 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2000
2001 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2002
2003 <p>Svenn Ole Wiik
2004 <br>rådmann</p>
2005 </blockquote></p>
2006
2007 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2008 raskt opp med en klargjøring.</p>
2009
2010 <p><blockquote>
2011 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2012 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2013 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2014 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2015 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2016 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2017 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2018 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2019 <br>  Ballangen?</p>
2020
2021 <p>[Svenn Ole Wiik]
2022 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2023
2024 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2025 ferie. :)</p>
2026
2027 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2028 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2029 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2030 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2031 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2032 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2033 <br>&gt;
2034 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2035
2036 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2037 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2038 spurte om.</p>
2039
2040 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2041 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2042 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2043 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2044 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2045
2046 <p>--
2047 <br>Vennlig hilsen
2048 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2049 </blockquote></p>
2050
2051 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2052 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2053
2054 <p><blockquote>
2055 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2056 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2057 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2058 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2059 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2060 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2061 <br>  ballangen-helseetat.no
2062 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2063 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2064
2065 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2066
2067 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2068 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2069
2070 <ol>
2071
2072 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2073     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2074     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2075
2076 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2077     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2078     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2079
2080 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2081     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2082     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2083 </ol>
2084
2085 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2086 purringen.</p>
2087
2088 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2089 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2090 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2091 om.</p>
2092
2093 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2094 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2095 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2096 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2097 ulempe.</p>
2098
2099 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2100
2101 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2102 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2103
2104 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2105
2106 <p>--
2107 <br>Vennlig hilsen
2108 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2109 </blockquote></p>
2110
2111 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2112 spurt om.</p>
2113
2114 <p><blockquote>
2115 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2116 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2117 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2118 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2119   hos legevakten i Ballangen</p>
2120
2121 <p>Hei!</p>
2122
2123 <p>Eposten er mottatt.</p>
2124
2125 <p>Mvh
2126 <br>Ballangen kommune
2127 <br>H. Pedersen</p>
2128 </blockquote></p>
2129
2130 <p><blockquote>
2131 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2132 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2133 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2134 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2135
2136 <p>Hei</p>
2137
2138 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2139 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2140
2141 <p>Med vennlig hilsen
2142 <br>Svenn Ole Wiik
2143 </blockquote></p>
2144
2145 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2146 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2147 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2148 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2149 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2150 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2151 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2152
2153 <p><blockquote>
2154 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2155 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2156 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2157 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2158 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2159 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2160 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2161 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2162         hos legevakten i Ballangen</p>
2163
2164 <p>Hei</p>
2165
2166 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2167 Madeira.</p>
2168
2169 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2170
2171 <ol>
2172
2173 <li>Saksreferansen er 11/71.
2174 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2175 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2176 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2177 imidlertid meget bra.
2178 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2179 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2180 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2181 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2182 forlanger å betale kontant).
2183
2184 </ol>
2185
2186 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2187
2188 <p>Svenn Ole Wiik
2189 <br>rådmann</p>
2190 </blockquote></p>
2191
2192 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2193 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2194
2195 <p><blockquote>
2196 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2197 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2198 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2199 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2200 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2201 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2202 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2203 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2204 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2205
2206 <p>[Svenn Ole Wiik]
2207 <br>&gt; Hei
2208 <br>&gt;
2209 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2210 <br>&gt;
2211 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2212 <br>&gt;
2213 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2214 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2215 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2216 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2217 <br>&gt;    meget bra.
2218
2219 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2220 opprinnelige henvendelse.</p>
2221
2222 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2223 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2224 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2225 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2226 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2227
2228 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2229 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2230
2231 <p>--
2232 <br>Vennlig hilsen
2233 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2234 </blockquote></p>
2235
2236 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2237 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2238 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2239 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2240 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2241 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2242 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2243
2244 <p><blockquote>
2245 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2246 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2247 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2248 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2249
2250 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2251 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2252
2253 <blockquote>
2254   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2255   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2256   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2257   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2258   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2259   z-strimler og lignende.
2260 </blockquote>
2261
2262 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2263 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2264 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2265
2266 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2267
2268 <p>--
2269 <br>Vennlig hilsen
2270 <br>Petter Reinholdtsen
2271 </blockquote></p>
2272
2273 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2274 purring.</p>
2275
2276 <p><blockquote>
2277
2278 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2279 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2280 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2281 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2282
2283 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2284 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2285 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2286 dokumentene?</p>
2287
2288 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2289
2290 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2291 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2292
2293 <p>--
2294 <br>Vennlig hilsen
2295 <br>Petter Reinholdtsen
2296 </blockquote></p>
2297
2298 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2299 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2300
2301 <p><blockquote>
2302 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2303 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2304 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2305 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2306
2307 <p>Hei!</p>
2308
2309 <p>Til orientering:</p>
2310
2311 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2312
2313 <p>Mvh
2314 <br>Ballangen kommune
2315 <br>H. Pedersen</p>
2316 </blockquote></p>
2317
2318 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2319 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2320
2321 <p><blockquote>
2322 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2323 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2324 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2325 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2326
2327 <p>[H. Pedersen]
2328 <br>&gt; Hei!
2329 <br>&gt;
2330 <br>&gt; Til orientering:
2331 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2332
2333 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2334 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2335
2336 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2337 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2338 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2339 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2340
2341 <p>--
2342 <br>Vennlig hilsen
2343 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2344 </blockquote></p>
2345
2346 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2347 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2348
2349 <p><blockquote>
2350 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2351 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2352 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2353 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2354 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2355         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2356
2357 <p>Hei!</p>
2358
2359 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2360
2361 <p>Mvh
2362 <br>H. Pedersen
2363 <br>Ballangen kommune</p>
2364 </blockquote></p>
2365
2366 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2367 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2368 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2369 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2370 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2371
2372 <p><blockquote>
2373 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2374 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2375 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2376 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2377 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2378
2379 <p>Hei.</p>
2380
2381 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2382
2383 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2384 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2385
2386 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2387 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2388 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2389 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2390 videre nedprioritert.</p>
2391
2392 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2393 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2394 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2395 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2396
2397 <p>Med vennlig hilsen</p>
2398
2399 <p>Lillian Sletteng
2400 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2401 </blockquote></p>
2402
2403 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2404 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2405
2406 <p><blockquote>
2407 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2408 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2409 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2410 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2411 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2412 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2413
2414 <p>[Lillian Sletteng]
2415 <br>&gt; Hei.
2416 <br>&gt;
2417 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2418 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2419 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2420 <br>&gt;
2421 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2422 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2423 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2424 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2425 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2426 <br>&gt;
2427 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2428 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2429 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2430 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2431
2432 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2433 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2434 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2435
2436 <ul>
2437
2438 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2439    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2440    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2441    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
2442    skriftlig form.</p>
2443
2444 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
2445    rutiner.</li>
2446
2447 </ul>
2448
2449 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
2450 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
2451 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
2452 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2453 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2454 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2455 disse.</p>
2456
2457 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
2458
2459 <ul>
2460
2461 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2462    betaling når den er utarbeidet.</p>
2463
2464 </ul>
2465
2466 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2467 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2468 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2469 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2470 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2471 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2472 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2473
2474 <p>--
2475 <br>Vennlig hilsen
2476 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2477 </blockquote></p>
2478
2479 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2480 spurt om.</p>
2481
2482 <p><blockquote>
2483 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2484 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2485 <br>To: pere (at) hungry.com
2486 <br>Subject: sak 11/71</p>
2487
2488 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2489 svar på din henvendelse</a></p>
2490
2491 <p>Med vennlig hilsen</p>
2492
2493 <p>Lillian Sletteng</p>
2494
2495 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2496 </blockquote></p>
2497
2498 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2499 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2500 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2501 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2502 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2503 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2504 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2505
2506 <p><blockquote>
2507 <p>Hei</p>
2508
2509 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2510
2511 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2512 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2513
2514 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2515 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2516 betaling.</p>
2517
2518 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2519 godkjenne dagens rutiner.</p>
2520
2521 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2522 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2523
2524 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2525 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2526 vedlegg)</p>
2527
2528 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2529 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2530 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2531
2532 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2533
2534 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2535
2536 <p>Med vennlig hilsen</p>
2537
2538 <p>Lillian Sletteng
2539 <br>lærling kontorfag</p>
2540 <hr>
2541 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2542
2543 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2544
2545 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2546 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2547 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2548 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2549 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2550 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2551 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2552 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2553 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2554 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2555 skal ikke slås sammen.</p>
2556
2557 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2558 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2559
2560 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2561
2562 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2563 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2564 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2565 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2566 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2567 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2568
2569 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2570
2571 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2572 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2573 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2574 ivaretar de økonomiske.</p>
2575 </blockquote></p>
2576
2577 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2578 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2579 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2580 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2581 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2582 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2583 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2584 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2585 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2586
2587 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2588
2589 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2590 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2591 var fortsatt oppslått samme
2592 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2593 som tidligere.</p>
2594
2595 <p><blockquote>
2596 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2597 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2598 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2599 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2600
2601 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2602 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2603 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2604
2605 <ul>
2606 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2607 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2608    legekontor"
2609 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2610 </ul>
2611
2612 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2613 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2614 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2615 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2616 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2617 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2618
2619 <p>--
2620 <br>Vennlig hilsen
2621 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2622 </blockquote></p>
2623
2624 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2625
2626 <p><blockquote>
2627 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2628 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2629 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2630 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2631
2632 <p>Hei!</p>
2633
2634 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2635 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2636
2637 Mvh
2638 Ballangen kommune
2639 H: Pedersen
2640 </blockquote></p>
2641
2642 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2643 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2644 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2645 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2646 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2647 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2648 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2649 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2650
2651 <p><blockquote>
2652 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2653 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2654 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2655 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2656 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2657 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2658 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2659 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2660 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2661 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2662
2663 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2664 kommunens sak 11/71.</p>
2665
2666 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2667 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2668 alle innbyggere.</p>
2669
2670 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2671 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2672 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2673 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2674 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2675 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2676 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2677 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2678 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2679
2680 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2681 sier følgende:</p>
2682 <p><blockquote>
2683   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2684
2685   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2686   kommunen.</p>
2687
2688   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2689   kontanter brukes.</p>
2690
2691   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2692 </blockquote></p>
2693
2694 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2695 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2696 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2697 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2698 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2699 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2700
2701 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2702 kommunen:</p>
2703
2704 <ul>
2705
2706 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2707     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2708
2709 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2710     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2711     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2712     likhetsprinsippet?</li>
2713
2714 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2715     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2716     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2717     ettermiddagen?</li>
2718
2719 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2720 regi?</li>
2721
2722 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2723     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2724     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2725     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2726
2727 </ul>
2728
2729 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2730
2731 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2732   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2733   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2734   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2735
2736 <p>--
2737 <br>Vennlig hilsen
2738 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2739 </blockquote></p>
2740
2741 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2742 følge opp med en ny epost.</p>
2743
2744 <p><blockquote>
2745 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2746 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2747 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2748 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2749 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2750 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2751 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2752 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2753 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2754 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2755
2756 <p>[Petter Reinholdtsen]
2757 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2758
2759 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
2761
2762 <p>--
2763 <br>Vennlig hilsen
2764 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2765 </blockquote></p>
2766
2767 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2768 på mine spørsmål.</p>
2769
2770 <p><blockquote>
2771 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2772 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2773 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2774 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2775         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2776
2777 <p>Hei</p>
2778
2779 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2780 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2781 kan.</p>
2782
2783 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2784 fra oss.</p>
2785
2786 <p>Med vennlig hilsen
2787 <br>Anne Lundberg</p>
2788 </blockquote></p>
2789
2790 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2791 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2792
2793 <p><blockquote>
2794 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2795 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2796 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2797 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2798 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2799 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2800 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2801 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2802 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2803 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2804         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2805
2806 <p>[Anne Lundberg]
2807 <br>&gt; Hei
2808 <br>&gt;
2809 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2810 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2811 <br>&gt; kan.
2812 <br>&gt;
2813 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2814 <br>&gt; fra oss.
2815 <br>&gt;
2816 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2817 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2818
2819 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2820 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2821
2822 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2823 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2824
2825 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2826 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2827
2828 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2829 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2830 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2831 postjournal.</p>
2832
2833 <p>--
2834 <br>Vennlig hilsen
2835 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2836 </blockquote></p>
2837
2838
2839 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2840
2841 <p><blockquote>
2842 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2843 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2844 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2845 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2846 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2847 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2848 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2849 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2850 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2851 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2852 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2853         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2854
2855 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2856 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2857 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2858 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2859 opp.</p>
2860 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2861
2862 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2863
2864 <p>Anne-Rita Nicklasson
2865 <br>Ordfører</p>
2866 </blockquote></p>
2867
2868 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2869 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2870
2871       </div>
2872       <div class="tags">
2873
2874
2875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2876
2877
2878       </div>
2879     </div>
2880     <div class="padding"></div>
2881
2882     <div class="entry">
2883       <div class="title">
2884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2885       </div>
2886       <div class="date">
2887         10th October 2012
2888       </div>
2889       <div class="body">
2890         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2891 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2892 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2893 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2894 har endret seg siden da.</p>
2895
2896 <p>Alle kan delta.
2897 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2898 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2899
2900       </div>
2901       <div class="tags">
2902
2903
2904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2905
2906
2907       </div>
2908     </div>
2909     <div class="padding"></div>
2910
2911     <div class="entry">
2912       <div class="title">
2913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2914       </div>
2915       <div class="date">
2916          8th October 2012
2917       </div>
2918       <div class="body">
2919         <p>Et av grunnlagene for
2920 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2921 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2922 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2923 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2924 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2925 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2926 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2927 Vesterålen om at
2928 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2929 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2930 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2931 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2932 henvendelsen.</p>
2933
2934 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2935 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2936 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2937 journal-ID):
2938
2939 <table>
2940 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2941 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2942 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2943 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2944 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2945 </table>
2946
2947 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2948 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2949 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2950 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2951 med.</p>
2952
2953       </div>
2954       <div class="tags">
2955
2956
2957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2958
2959
2960       </div>
2961     </div>
2962     <div class="padding"></div>
2963
2964     <div class="entry">
2965       <div class="title">
2966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2967       </div>
2968       <div class="date">
2969          2nd October 2012
2970       </div>
2971       <div class="body">
2972         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2973 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2974 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2975 det vi sendte ut:</p>
2976
2977 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2978
2979 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2980 synonymordliste</strong></p>
2981
2982 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2983 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2984 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2985
2986 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2987 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2988 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2989 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2990 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2991 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2992 som kan bidra i prosjektet.</p>
2993
2994 <p><blockquote>
2995  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2996    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2997    Petter Reinholdtsen.
2998 </blockquote></p>
2999
3000 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3001 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3002 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3003 prøvestadiet og meget liten.</p>
3004
3005 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3006 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3007 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3008 BSD.</p>
3009
3010 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3011 fra prosjektsidene på
3012 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3013 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3014
3015 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3016 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3017 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3018 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3019 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3020 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3021
3022 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3023 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3024 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3025 også svært velkomne.</p>
3026
3027 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3028
3029 <p><blockquote>
3030 Axel Bojer, prosjektdeltager
3031 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3032 <br>Tlf: +47 954 32 417
3033 </blockquote></p>
3034
3035 <p><strong>Referanser</strong></p>
3036
3037 <ul>
3038
3039 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3040     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3041 <li>Samiske korrekturverktøy:
3042     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3043 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3044     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3045 <li>Last ned ordlistene:
3046     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3047     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3048 </ul>
3049
3050 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3051
3052 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3053
3054 <ul>
3055
3056 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3057     release often enough to justify three digits.</li>
3058 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3059     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3060 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3061     control where to install these.</li>
3062 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3063     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3064 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3065     updated script.</li>
3066 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3067 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3068     allowing words like e-post.</li>
3069 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3070     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3071 </ul>
3072
3073       </div>
3074       <div class="tags">
3075
3076
3077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3078
3079
3080       </div>
3081     </div>
3082     <div class="padding"></div>
3083
3084     <div class="entry">
3085       <div class="title">
3086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3087       </div>
3088       <div class="date">
3089          1st October 2012
3090       </div>
3091       <div class="body">
3092         <p>Som jeg
3093 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3094 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3095 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3096 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3097 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3098
3099 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3100 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3101 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3102 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3103 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3104 dag.</p>
3105
3106       </div>
3107       <div class="tags">
3108
3109
3110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3111
3112
3113       </div>
3114     </div>
3115     <div class="padding"></div>
3116
3117     <div class="entry">
3118       <div class="title">
3119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3120       </div>
3121       <div class="date">
3122         24th September 2012
3123       </div>
3124       <div class="body">
3125         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3126 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3127 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3128 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3129 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3130 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3131 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3132 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3133 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3134
3135 <ul>
3136
3137 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3138 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3139 2012-09-21</li>
3140
3141 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3142 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3143 2012-09-22, basert på
3144 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3145
3146 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3147   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3148   2012-09-22.</li>
3149
3150 </ul>
3151
3152 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3153 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3154
3155       </div>
3156       <div class="tags">
3157
3158
3159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3160
3161
3162       </div>
3163     </div>
3164     <div class="padding"></div>
3165
3166     <div class="entry">
3167       <div class="title">
3168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3169       </div>
3170       <div class="date">
3171         20th September 2012
3172       </div>
3173       <div class="body">
3174         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3175 Cabinet Office i England ved navn
3176 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3177 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3178 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3179 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3180 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3181 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3182 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3183 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3184 fra starten av rapporten:</p>
3185
3186 <blockquote>
3187 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3188   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3189   international development, medicine, and business to identify which
3190   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3191   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3192
3193 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3194   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3195 </blockquote>
3196
3197 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3198 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3199 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3200 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3201 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3202
3203       </div>
3204       <div class="tags">
3205
3206
3207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3208
3209
3210       </div>
3211     </div>
3212     <div class="padding"></div>
3213
3214     <div class="entry">
3215       <div class="title">
3216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3217       </div>
3218       <div class="date">
3219         16th September 2012
3220       </div>
3221       <div class="body">
3222         <p>Veldig morsomt å se at
3223 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3224 Akershus</a> bruker kart fra
3225 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3226 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3227 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3228 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3229 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3230 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3231 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3232 det.</p>
3233
3234 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3235 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3236 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3237 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3238
3239       </div>
3240       <div class="tags">
3241
3242
3243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3244
3245
3246       </div>
3247     </div>
3248     <div class="padding"></div>
3249
3250     <div class="entry">
3251       <div class="title">
3252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3253       </div>
3254       <div class="date">
3255         11th September 2012
3256       </div>
3257       <div class="body">
3258         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3259 ute på høring, og
3260 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3261 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3262 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3263 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3264 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3265 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3266 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3267 kan ha valg over Internet.</p>
3268
3269 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3270 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3271 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3272 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3273 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3274 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3275
3276 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3277 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3278 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3279
3280 <blockquote>
3281 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3282 stemmegivning</strong></p>
3283
3284 <p>Petter Reinholdtsen
3285 <br>Leder i foreningen NUUG
3286 <br>2006-09-30</p>
3287
3288 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3289 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3290 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3291 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3292 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3293
3294 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3295 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3296 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3297 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3298 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3299
3300 <ul>
3301
3302 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3303 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3304 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3305 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3306 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3307 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3308 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3309 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3310
3311 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3312 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3313 gang.</li>
3314
3315 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3316 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3317 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3318 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3319 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3320 måte.</li>
3321
3322 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3323 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3324
3325 </ul>
3326
3327 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3328 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3329
3330 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3331 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3332 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3333 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3334 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3335 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3336 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3337 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3338 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3339 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3340 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3341 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3342 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3343 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3344 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3345 kontrolleres på nytt.</p>
3346
3347 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3348 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3349 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3350 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3351 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3352 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3353 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3354 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3355 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3356 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3357 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3358 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3359 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3360 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3361 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3362 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3363 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3364 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3365 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3366 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3367 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3368 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3369
3370 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3371
3372 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3373 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3374 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3375 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3376 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3377 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3378 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3379 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3380 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3381 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3382 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3383 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3384
3385 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3386 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3387 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3388 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3389 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3390
3391 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3392
3393 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3394 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3395 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3396 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3397 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3398 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3399 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3400 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3401 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3402 USA.</p>
3403
3404 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3405 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3406 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3407 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3408 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3409 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3410 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3411 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3412 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3413 problemene.</p>
3414
3415 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3416
3417 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3418 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3419 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3420 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3421 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3422 fri programvare.</p>
3423
3424 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3425 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3426 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3427 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3428 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3429 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3430 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3431 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3432 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3433 et fri programvaresystem.</p>
3434
3435 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3436 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3437 bør vurderes nøye.</p>
3438
3439 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3440 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3441 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3442 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3443 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3444 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3445 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3446 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3447 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3448 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3449 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3450 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3451 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3452 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3453 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3454
3455 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3456 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3457 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3458 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3459 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3460 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3461
3462 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3463 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3464 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3465 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3466
3467 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3468 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3469 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3470 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3471 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3472 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3473 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3474 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3475 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3476 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3477 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3478 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3479 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3480 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3481
3482 <p><strong>Referanser</strong></p>
3483
3484 <ul>
3485
3486 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3487 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3488 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3489 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3490
3491 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3492 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3493
3494 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3495 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3496
3497 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3498 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3499
3500 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3501 elektroniske valgsystemer må være
3502 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3503
3504 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3505 elektronisk stemmegivingssystem
3506 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3507
3508 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3509 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3510
3511 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3512 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3513 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3514 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3515
3516 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3517 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3518
3519 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3520 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3521 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3522 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3523
3524 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3525 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3526 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3527
3528 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3529
3530 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3531
3532 </ul>
3533 </blockquote>
3534
3535 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3536 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3537 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3538 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3539 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3540 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3541
3542       </div>
3543       <div class="tags">
3544
3545
3546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3547
3548
3549       </div>
3550     </div>
3551     <div class="padding"></div>
3552
3553     <div class="entry">
3554       <div class="title">
3555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3556       </div>
3557       <div class="date">
3558         24th August 2012
3559       </div>
3560       <div class="body">
3561         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3562 Piratparti er
3563 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3564 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3565 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3566 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3567 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3568 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3569
3570 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3571 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3572 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3573 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3574 har laget og publisert
3575 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3576 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3577 i.</p>
3578
3579 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3580 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3581 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3582 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3583 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3584 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3585 haster med å få gjort.</p>
3586
3587 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3588 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3589 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3590 andre til å signere er det
3591 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3592 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3593 bare å sette igang!</p>
3594
3595       </div>
3596       <div class="tags">
3597
3598
3599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3600
3601
3602       </div>
3603     </div>
3604     <div class="padding"></div>
3605
3606     <div class="entry">
3607       <div class="title">
3608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3609       </div>
3610       <div class="date">
3611         16th August 2012
3612       </div>
3613       <div class="body">
3614         <p>I dag fyller
3615 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3616 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3617 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3618
3619       </div>
3620       <div class="tags">
3621
3622
3623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3624
3625
3626       </div>
3627     </div>
3628     <div class="padding"></div>
3629
3630     <div class="entry">
3631       <div class="title">
3632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3633       </div>
3634       <div class="date">
3635         15th August 2012
3636       </div>
3637       <div class="body">
3638         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3639 et flott oppslag om bruken av
3640 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3641 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3642 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3643 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3644 vært vellykket.</p>
3645
3646 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3647 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3648 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3649 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3650
3651 <blockquote>
3652 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3653   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3654   Fedreheim."
3655 </blockquote>
3656
3657 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3658 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3659 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3660
3661 <blockquote>
3662
3663 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3664 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3665 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3666 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3667 i nord."
3668
3669 </blockquote>
3670
3671 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3672
3673 <blockquote>
3674 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3675   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3676   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3677   grønn IT, miljøvennlig IT."
3678 </blockquote>
3679
3680 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3681 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3682 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3683 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3684 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3685 via
3686 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3687
3688 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3689 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3690 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3691 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3692
3693       </div>
3694       <div class="tags">
3695
3696
3697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3698
3699
3700       </div>
3701     </div>
3702     <div class="padding"></div>
3703
3704     <div class="entry">
3705       <div class="title">
3706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3707       </div>
3708       <div class="date">
3709         25th July 2012
3710       </div>
3711       <div class="body">
3712         <p>DIFI har
3713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3714 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3715 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3716 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3717 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3718 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3719 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3720 frie og åpne standarder.</p>
3721
3722 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3723 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3724 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3725 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3726 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3727 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3728 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3729 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3730
3731 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3732 kommentaren er oppdatert) i følge
3733 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3734 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3735 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3736 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3737 selv, men ser at
3738 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3739 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3740 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3741 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3742 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3743 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3744 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3745 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3746 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3747
3748       </div>
3749       <div class="tags">
3750
3751
3752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3753
3754
3755       </div>
3756     </div>
3757     <div class="padding"></div>
3758
3759     <div class="entry">
3760       <div class="title">
3761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
3762       </div>
3763       <div class="date">
3764         19th July 2012
3765       </div>
3766       <div class="body">
3767         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3768 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3769 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3770 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
3771
3772 <p><blockquote>
3773 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
3774 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3775 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
3776 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3777 medlemsforeningen
3778 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3779 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3780 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3781 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3782 epostlisten
3783 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3784 (og debian-edu-announce) og
3785 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3786 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3787 planlegges
3788 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3789 i august</a> og utover høsten.</p>
3790
3791 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3792 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3793
3794 <p>Jeg antar du har funnet
3795 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3796 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3797 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3798 Skolelinux</a>.</p>
3799
3800 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3801 å finne...</p>
3802 </blockquote></p>
3803 <p>Herved gjort. :)</p>
3804
3805       </div>
3806       <div class="tags">
3807
3808
3809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3810
3811
3812       </div>
3813     </div>
3814     <div class="padding"></div>
3815
3816     <div class="entry">
3817       <div class="title">
3818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3819       </div>
3820       <div class="date">
3821         15th July 2012
3822       </div>
3823       <div class="body">
3824         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3825 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3826 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3827 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3828 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3829 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3830 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3832 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3833 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3834 oversettelse.</p>
3835
3836 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3837 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3838 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3839 "fri bar"».</p>
3840
3841 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3842
3843 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3844 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3845 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3846 lille folder om temaet</a>.</p>
3847
3848       </div>
3849       <div class="tags">
3850
3851
3852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3853
3854
3855       </div>
3856     </div>
3857     <div class="padding"></div>
3858
3859     <div class="entry">
3860       <div class="title">
3861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3862       </div>
3863       <div class="date">
3864         11th July 2012
3865       </div>
3866       <div class="body">
3867         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3868 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3869 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3870 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3871 representanter fikk en norsk utgave av boken
3872 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3873 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3874 prioritere utvikling i
3875 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3876 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3877 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3878 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3879 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3880 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3881 i debatten.</p>
3882
3883 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3884 trykking med en av de mange
3885 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3886 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3887 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3888 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3889 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3890 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3891 Newth</a> og
3892 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3893 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3894 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3895 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3896 trykketjenester til prosjektet.</p>
3897
3898 <p>Jeg har satt opp
3899 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3900 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3901 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3902 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3903 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3904 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3905 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3906 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3907 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3908 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3909 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3910 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3911 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3912 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3913 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3914 gjennomføre oversettelsen.</p>
3915
3916 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3917 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3918 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3919 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3920 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3921 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3922 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3923 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3924 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3925 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3926
3927 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3928 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3929 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3930
3931       </div>
3932       <div class="tags">
3933
3934
3935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3936
3937
3938       </div>
3939     </div>
3940     <div class="padding"></div>
3941
3942     <div class="entry">
3943       <div class="title">
3944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3945       </div>
3946       <div class="date">
3947          5th July 2012
3948       </div>
3949       <div class="body">
3950         <p>I føljetongen om H.264
3951 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3952 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3953 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3954 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3955 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3956
3957 <p><blockquote>
3958 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3959 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3960 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3961 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3962 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3963
3964 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3965
3966 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3967 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3968
3969 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3970 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3971 the License is provided as a convenience and for informational
3972 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3973 provided by MPEG LA may be used.</p>
3974
3975 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3976 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3977 is very easy to search.</p>
3978
3979 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3980 assistance, please let me know.</p>
3981
3982 <p>Kind regards,</p>
3983
3984 <p>Sidney A. Wolf
3985 <br>Manager, Global Licensing
3986 <br>MPEG LA</p>
3987 </blockquote></p>
3988
3989 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3990 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3991 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3992 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3993 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3994
3995 <p><blockquote>
3996 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3997 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3998 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3999 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4000 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4001
4002 <p>Thank you for your reply.</p>
4003
4004 <p>[Sidney Wolf]
4005 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4006 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4007 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4008 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4009 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4010
4011 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4012 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4013 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4014 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4015 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4016 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4017 others to read?</p>
4018
4019 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4020 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4021 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4022
4023 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4024 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4025 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4026 Norwegian ones on that list.</p>
4027
4028 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4029 <br>&gt; please let me know.</p>
4030
4031 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4032
4033 <p>--
4034 <br>Happy hacking
4035 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4036 </blockquote></p>
4037
4038 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4039 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4040 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4041
4042 <p><blockquote>
4043 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4044 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4045 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4046 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4047 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4048
4049 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4050
4051 <p>Thank you for your reply.</p>
4052
4053 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4054 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4055 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4056 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4057 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4058 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4059 their further reference.</p>
4060
4061 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4062 standing on our website according to each program. Due to the large
4063 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4064 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4065 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4066
4067 <p>Kind regards,</p>
4068
4069 <p>Sidney A. Wolf
4070 <br>Manager, Global Licensing
4071 <br>MPEG LA</p>
4072 </blockquote></p>
4073
4074 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4075 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4076 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4077 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4078 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4079 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4080 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4081 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4082 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4083
4084 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4085 MPEG-LA.</p>
4086
4087 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4088 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4089 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4090 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4091 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4092
4093       </div>
4094       <div class="tags">
4095
4096
4097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4098
4099
4100       </div>
4101     </div>
4102     <div class="padding"></div>
4103
4104     <div class="entry">
4105       <div class="title">
4106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4107       </div>
4108       <div class="date">
4109          5th July 2012
4110       </div>
4111       <div class="body">
4112         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4113 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4114 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4115 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4116 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4117 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4118 Postjournal</a>.
4119 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4120 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4121 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4122
4123 <table border="1">
4124 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4125 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4126 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4127 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4128 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4129 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4130 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4131 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4132 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4133 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4134 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4135 </table>
4136
4137 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4138 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4139 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4140 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4141 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4142
4143 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4144
4145 <p><blockquote>
4146 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4147 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4148
4149 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4150 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4151 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4152 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4153
4154 <hr/>
4155
4156 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4157 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4158
4159 <p>Hei</p>
4160
4161 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4162 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4163 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4164 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4165 </blockquote></p>
4166
4167 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4168 <p><blockquote>
4169 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4170 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4171
4172 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4173 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4174 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4175 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4176 leveringfrekvens?</p>
4177
4178 <hr>
4179 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4180 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4181
4182 <p>Hei!</p>
4183
4184 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4185 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4186 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4187 leveringsfrekvens.</p>
4188 </blockquote></p>
4189
4190 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4191 <p><blockquote>
4192 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4193 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4194
4195 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4196 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4197 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4198 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4199 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4200
4201 <hr/>
4202
4203 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4204 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4205
4206 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4207 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4208 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4209 gikk tapt.</p>
4210
4211 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4212
4213 <hr/>
4214 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4215 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4216
4217 <p>Hei!</p>
4218
4219 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4220 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4221 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4222 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4223 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4224 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4225 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4226 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4227 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4228 plass de manglende journalene.</p>
4229
4230 </blockquote></p>
4231
4232
4233 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4234 <p><blockquote>
4235 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4236 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4237
4238 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4239 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4240 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4241 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4242 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4243
4244 <hr/>
4245
4246 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4247 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4248
4249 <p>Hei,</p>
4250
4251 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4252 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4253 </blockquote></p>
4254
4255 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4256 <p><blockquote>
4257 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4258 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4259
4260
4261 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4262 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4263 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4264 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4265 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4266 leveringfrekvens?</p>
4267
4268 <hr>
4269
4270 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4271 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4272
4273 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4274
4275 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4276
4277 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4278 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4279 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4280
4281 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4282 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4283 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4284 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4285 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4286
4287 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4288 </blockquote></p>
4289
4290 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4291 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4292 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4293 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4294
4295       </div>
4296       <div class="tags">
4297
4298
4299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4300
4301
4302       </div>
4303     </div>
4304     <div class="padding"></div>
4305
4306     <div class="entry">
4307       <div class="title">
4308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4309       </div>
4310       <div class="date">
4311          4th July 2012
4312       </div>
4313       <div class="body">
4314         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4315 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4316 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4317
4318 <p><blockquote>
4319 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4320 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4321 <br>To: Petter Reinholdtsen
4322 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4323    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4324 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4325
4326 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4327 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4328 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4329
4330 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4331 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4332 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4333 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4334 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4335 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4336 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4337 konsesjonen.</p>
4338
4339 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4340 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4341 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4342 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4343
4344 <p>Mvh</p>
4345
4346 <p>Arve Lindboe</p>
4347
4348 <p>rådgiver,
4349 <br>Medietilsynet</p>
4350 </blockquote></p>
4351
4352 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4353 krypteringen av Frikanalen.</p>
4354
4355       </div>
4356       <div class="tags">
4357
4358
4359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4360
4361
4362       </div>
4363     </div>
4364     <div class="padding"></div>
4365
4366     <div class="entry">
4367       <div class="title">
4368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4369       </div>
4370       <div class="date">
4371          3rd July 2012
4372       </div>
4373       <div class="body">
4374         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4375 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4376 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4377 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4378 forteller historien:</p>
4379
4380 <p><ul>
4381
4382 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4383   sjokoladepåstander</a></li>
4384
4385 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4386   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4387
4388 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4389   det helse i hver bit?</a></li>
4390
4391 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4392   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4393
4394 </ul></p>
4395
4396 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4397 Streisand-effekten</p>
4398
4399       </div>
4400       <div class="tags">
4401
4402
4403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4404
4405
4406       </div>
4407     </div>
4408     <div class="padding"></div>
4409
4410     <div class="entry">
4411       <div class="title">
4412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4413       </div>
4414       <div class="date">
4415          2nd July 2012
4416       </div>
4417       <div class="body">
4418         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4419 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4420 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4421 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4422 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4423 Bitfactorys
4424 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4425 og Dinsides
4426 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4427 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4428 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4429 2012:</p>
4430
4431 <table border="1">
4432 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4433 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4434 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4435 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4436 <table>
4437
4438 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4439 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4440 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
4441 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
4442 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
4443 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
4444 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
4445 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
4446
4447 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
4448 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
4449 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
4450 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
4451 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
4452 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
4453 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
4454 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
4455 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
4456 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
4457 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
4458
4459       </div>
4460       <div class="tags">
4461
4462
4463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4464
4465
4466       </div>
4467     </div>
4468     <div class="padding"></div>
4469
4470     <div class="entry">
4471       <div class="title">
4472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4473       </div>
4474       <div class="date">
4475          1st July 2012
4476       </div>
4477       <div class="body">
4478         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4479 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4480 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4481 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4482 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4483 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4484 til å lansere en
4485 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4486 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4487 som er basert på Silverlight.</p>
4488
4489 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4490 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4491 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4492 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4493 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4494 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4495 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4496 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4497 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4498 langt.</p>
4499
4500 <p><blockquote>
4501
4502 <p>From: Petter Reinholdtsen
4503 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4504 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4505 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4506 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4507
4508 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4509 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4510 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4511 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4512 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4513 gratis.</p>
4514
4515 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4516
4517 <p><blockquote>
4518   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4519   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4520   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4521   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4522   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4523   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4524   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4525   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4526   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4527   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4528   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4529   vil gjelde fram til midten av 2010.
4530 </blockquote></p>
4531
4532 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4533 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4534 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4535 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4536 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4537
4538 <p>--
4539 <br>Vennlig hilsen
4540 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4541 </blockquote></p>
4542
4543 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4544 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4545
4546 <p><blockquote>
4547 <p>From: post (at) rikstv.no
4548 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4549 <br>To: Petter Reinholdtsen
4550 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4551
4552 <p>Takk for din henvendelse</p>
4553
4554 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4555 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4556 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4557 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4558
4559 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4560 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4561 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4562 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4563
4564 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4565 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4566
4567 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4568
4569 <p>Ha en fin dag.</p>
4570
4571 <p>Med vennlig hilsen
4572 <br>Thomas Eikeland
4573 <br>RiksTV AS
4574 <br>Kundeservice
4575 <br>Telefonnummer: 09595
4576 <br>www.rikstv.no</p>
4577 </blockquote></p>
4578
4579 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4580 fulgte opp med en ny epost:</p>
4581
4582 <p><blockquote>
4583 <p>From: Petter Reinholdtsen
4584 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4585 <br>To: post (at) rikstv.no
4586 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4587
4588 <p>[Thomas Eikeland]
4589 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4590
4591 <p>Takk for svaret.</p>
4592
4593 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4594 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4595 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4596 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4597 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4598
4599 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4600 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4601
4602 <ul>
4603
4604 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4605    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4606    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4607
4608 </ul>
4609
4610 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4611 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4612 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4613 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4614 <br>&gt;
4615 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4616 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4617
4618 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4619 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4620 etter 2010.</p>
4621
4622 <p>--
4623 <br>Vennlig hilsen
4624 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4625 </blockquote></p>
4626
4627 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4628
4629 <p><blockquote>
4630 <p>From: Arthur Garnes
4631 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4632 <br>To: Petter Reinholdtsen
4633 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4634
4635 <p>Hei,</p>
4636
4637 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4638 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4639
4640 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4641 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4642 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4643 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4644 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4645 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4646 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4647 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4648 kostnadene.</p>
4649
4650 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4651 kontakt.</p>
4652
4653 <p>Med vennlig hilsen
4654 <br>Arthur Garnes
4655 <br>Product Manager</p>
4656
4657 <p>Mobil:     +47 98234224
4658 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4659 <br>RiksTV AS
4660 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4661 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4662
4663 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4664
4665 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4666 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4667 it contains is confidential and intended only for the right
4668 addressee.</p>
4669 </blockquote></p>
4670
4671 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4672 opp.</p>
4673
4674       </div>
4675       <div class="tags">
4676
4677
4678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4679
4680
4681       </div>
4682     </div>
4683     <div class="padding"></div>
4684
4685     <div class="entry">
4686       <div class="title">
4687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4688       </div>
4689       <div class="date">
4690         30th June 2012
4691       </div>
4692       <div class="body">
4693         <p>Tidligere leder av
4694 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4695 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4696 i media og
4697 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4698 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4699 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4700 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4701 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4702 noen måneder etter at
4703 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4704 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4705
4706 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4707
4708 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4709 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4710 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4711 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4712 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4713 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4714
4715 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4716
4717 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4718 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4719 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4720 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4721 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4722 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4723 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4724 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4725 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4726 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4727 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4728 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4729 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4730 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4731 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4732 Windows.</p>
4733
4734 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4735
4736 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4737 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4738 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4739 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4740 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4741 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4742 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4743 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4744 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4745 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4746
4747 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4748
4749 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4750 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4751 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4752 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
4753
4754 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4755
4756 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4757 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4758 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4759 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4760 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4761 flere år finansiert et prosjekt som heter
4762 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
4763 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4764 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
4765
4766 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4767 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4768
4769 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4770 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4771 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4772 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4773 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4774 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4775 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4776 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
4777
4778       </div>
4779       <div class="tags">
4780
4781
4782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4783
4784
4785       </div>
4786     </div>
4787     <div class="padding"></div>
4788
4789     <div class="entry">
4790       <div class="title">
4791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4792       </div>
4793       <div class="date">
4794         29th June 2012
4795       </div>
4796       <div class="body">
4797         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4798 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4799 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4800 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4801 for hele teksten.</p>
4802
4803 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4804
4805 <p><blockquote>
4806 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4807
4808 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4809 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4810 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4811 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4812 hele offentlig sektor i
4813 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4814 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4815 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4816 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4817 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4818 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4819
4820 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4821 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4822 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4823 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4824 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4825 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4826 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4827 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4828 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4829 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4830 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4831 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4832 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4833 best.</p>
4834
4835 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4836 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4837
4838 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4839 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4840 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4841 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4842 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4843 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4844 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4845 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4846 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4847 </blockquote></p>
4848
4849 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4850 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4851 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4852 høringsuttalelser til høringen.</p>
4853
4854 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4855 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4856 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4857 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4858
4859
4860       </div>
4861       <div class="tags">
4862
4863
4864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4865
4866
4867       </div>
4868     </div>
4869     <div class="padding"></div>
4870
4871     <div class="entry">
4872       <div class="title">
4873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4874       </div>
4875       <div class="date">
4876         29th June 2012
4877       </div>
4878       <div class="body">
4879         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4880 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4881 (DSS) på
4882 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4883 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4884 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4885
4886 <p><blockquote>
4887
4888 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4889 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4890 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4891 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4892 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4893
4894 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4895 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4896 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4897 vår avtale med Smartcom.</p>
4898
4899 <p>Vennlig hilsen</p>
4900
4901 <p>Mette Haga Nielsen
4902 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4903
4904 <p>Departementenes servicesenter</p>
4905
4906 <p>Informasjonsforvaltning
4907
4908 <p>Mobil 93 09 83 51
4909 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4910 </blockquote></p>
4911
4912 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4913 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4914 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4915 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4916 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4917
4918 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4919 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4920 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4921 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4922 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4923
4924       </div>
4925       <div class="tags">
4926
4927
4928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4929
4930
4931       </div>
4932     </div>
4933     <div class="padding"></div>
4934
4935     <div class="entry">
4936       <div class="title">
4937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4938       </div>
4939       <div class="date">
4940         28th June 2012
4941       </div>
4942       <div class="body">
4943         <p>Etter at NRK
4944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4945 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4946 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4947 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4948 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4949 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4950 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4951 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4952 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4953 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4954 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4955 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4956 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4957 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4958 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4959 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4960 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4961 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4962 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4963
4964 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4965 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4966 MPEG-LA.</p>
4967
4968 <p><blockquote>
4969 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4970 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4971 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4972 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4973
4974 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4975 ask.</p>
4976
4977 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4978 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4979 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4980 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4981
4982 <p>The postal address is</p>
4983
4984 <p><blockquote>
4985   NRK
4986   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4987   <br>0340 Oslo
4988   <br>Norway
4989 </blockquote></p>
4990
4991 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4992
4993 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4994 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4995
4996 <p>--
4997 <br>Happy hacking
4998 <br>Petter Reinholdtsen
4999 </blockquote></p>
5000
5001 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5002
5003 <p><blockquote>
5004 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5005 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5006 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5007 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5008 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5009
5010 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5011
5012 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5013 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5014
5015 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5016 technology in your message below, as this technology is commonly used
5017 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5018 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5019 License.</p>
5020
5021 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5022 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5023 party offering such end products and video to End Users concludes the
5024 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5025 associated with the end products/video they offer.</p>
5026
5027 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5028 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5029 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5030 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5031 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5032 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5033 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5034
5035 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5036 License for your review.  You should receive the License document
5037 within the next few days.</p>
5038
5039 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5040 can be found under the "Licensees" header within the respective
5041 portion of our website.  For example, you may find our list of
5042 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5043 our website,
5044 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5045
5046 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5047 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5048 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5049 soon.</p>
5050
5051 <p>Best regards,</p>
5052
5053 <p>Ryan</p>
5054
5055 <p>Ryan M. Rodriguez
5056 <br>Licensing Associate
5057 <br>MPEG LA
5058 <br>5425 Wisconsin Avenue
5059 <br>Suite 801
5060 <br>Chevy Chase, MD 20815
5061 <br>U.S.A.
5062 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5063 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5064 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5065
5066 </blockquote></p>
5067
5068 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5069 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5070 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5071
5072 <p><blockquote>
5073
5074 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5075 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5076 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5077 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5078 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5079
5080 <p>[Ryan Rodriguez]
5081 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5082
5083 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5084
5085 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5086 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5087 <br>&gt; within the next few days.</p>
5088
5089 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5090 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5091 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5092 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5093 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5094
5095 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5096 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5097 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5098 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5099 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5100
5101 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5102
5103 <p>--
5104 <br>Happy hacking
5105 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5106 </blockquote></p>
5107
5108 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5109 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5110 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5111 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5112 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5113 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5114 min epost tidsnok.</p>
5115
5116 <p><blockquote>
5117
5118 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5119 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5120 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5121 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5122
5123 <p>Thank you for your message.</p>
5124
5125 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5126 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5127 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5128 mpegla.com)</p>
5129
5130 <p>Best regards,</p>
5131
5132 <p>Ryan</p>
5133
5134 <p>Ryan M. Rodriguez
5135 <br>Licensing Associate
5136 <br>MPEG LA</p>
5137
5138 </blockquote></p>
5139
5140 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5141 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5142 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5143
5144       </div>
5145       <div class="tags">
5146
5147
5148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5149
5150
5151       </div>
5152     </div>
5153     <div class="padding"></div>
5154
5155     <div class="entry">
5156       <div class="title">
5157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5158       </div>
5159       <div class="date">
5160         27th June 2012
5161       </div>
5162       <div class="body">
5163         <p>Den norske
5164 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5165 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5166 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5167 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5168 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5169 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5170 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5171 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5172 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5173 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5174 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5175 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5176 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5177 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5178 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5179 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5180 forespørsel.</p>
5181
5182 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5183 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5184 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5185 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5186 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5187 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5188 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5189 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5190 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5191 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5192 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5193 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5194 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5195 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5196 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5197 stor grad ikke skjer.</p>
5198
5199 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5200 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5201 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5202 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5203 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5204 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5205 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5206 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5207 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5208 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5209 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5210 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5211 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5212 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5213 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5214 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5215 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5216 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5217 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5218
5219 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5220 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5221 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5222 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5223 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5224 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5225 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5226 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5227
5228 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5229 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5230 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5231 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5232 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5233 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5234 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5235 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5236 trengs det programører. :)</p>
5237
5238 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5239 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5240 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5241 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5242 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5243
5244       </div>
5245       <div class="tags">
5246
5247
5248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5249
5250
5251       </div>
5252     </div>
5253     <div class="padding"></div>
5254
5255     <div class="entry">
5256       <div class="title">
5257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5258       </div>
5259       <div class="date">
5260         25th June 2012
5261       </div>
5262       <div class="body">
5263         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5264 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5265 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5266 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5267 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5268
5269 <p><blockquote>
5270
5271 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5272 avtaler</strong></p>
5273
5274 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5275 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5276 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5277 H.264».</p>
5278
5279 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5280 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5281 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5282 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5283 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5284 står følgende:</p>
5285
5286 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5287 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5288 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5289 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5290 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5291 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5292 til dato, partar eller liknande.»</p>
5293
5294 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5295 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5296
5297 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5298 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5299 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5300 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5301
5302 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5303
5304 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5305 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5306 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5307 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5308 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5309 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5310 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5311 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5312 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5313 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5314
5315 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5316 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5317 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5318 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5319 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5320 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5321 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5322 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5323 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5324
5325 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5326 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5327 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5328 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5329
5330 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5331 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5332 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5333 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5334 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5335
5336 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5337 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5338 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5339 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5340 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5341 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5342
5343 <p>Med hilsen
5344 <br>Dokumentarkivet i NRK
5345 <br>v/ Elin Brandsrud
5346 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5347 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5348 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5349
5350 </blockquote></p>
5351
5352 <p>Svaret kom
5353 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5354 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5355 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5356 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5357 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5358 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5359 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5360 MPEG-LA eller ikke...</p>
5361
5362 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5363 sendte meg til postjournalen for
5364 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5365 og
5366 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5367 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5368 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5369 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5370 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5371 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5372 Sourcing Service, også omtalt på
5373 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5374 Tenders</a> og
5375 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5376 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5377 forespørsel.</p>
5378
5379 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5380 miljøet rundt
5381 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5382 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5383 MPEG-LA er
5384 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5385 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5386 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5387 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5388 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5389
5390       </div>
5391       <div class="tags">
5392
5393
5394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5395
5396
5397       </div>
5398     </div>
5399     <div class="padding"></div>
5400
5401     <div class="entry">
5402       <div class="title">
5403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5404       </div>
5405       <div class="date">
5406         23rd June 2012
5407       </div>
5408       <div class="body">
5409         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5410 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5411 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5412 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5413 De siste dagene har
5414 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5415 (16. juni),
5416 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5417 Utenriks</a> (11. juni),
5418 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5419 Reise</a> (22. juni),
5420 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5421 (22. juni) og
5422 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5423 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5424 en kopi av den Østeriske
5425 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5426 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5427 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5428 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5429 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5430 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5431 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5432
5433 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5434 Norges del er hus i en by beskyttet i
5435 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5436 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5437 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5438 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5439 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5440 åndsverkloven.</p>
5441
5442 <p>Hallstatt står på
5443 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
5444 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
5445 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
5446 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
5447 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
5448 vil.</p>
5449
5450       </div>
5451       <div class="tags">
5452
5453
5454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5455
5456
5457       </div>
5458     </div>
5459     <div class="padding"></div>
5460
5461     <div class="entry">
5462       <div class="title">
5463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5464       </div>
5465       <div class="date">
5466         21st June 2012
5467       </div>
5468       <div class="body">
5469         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5470 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5471 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5472 fri og åpen standard</a> i henhold til
5473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5474 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5475 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5476 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5477 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5478 nødvendig, så har store aktører som
5479 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5480 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5481 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5482 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5483 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5484 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5485 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5486 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5487 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5488
5489 <p><blockquote>
5490
5491 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5492 <br>From: Petter Reinholdtsen
5493 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5494 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5495
5496 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5497 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5498 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5499 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5500
5501 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5502 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5503 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5504 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5505 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5506 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5507 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5508
5509 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5510 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5511 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5512
5513 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5514 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5515 &gt;:</p>
5516
5517 <p><blockquote>
5518
5519   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5520   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5521   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5522   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5523   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5524   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5525   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5526   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5527   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5528   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5529   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5530
5531 </blockquote></p>
5532
5533 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5534 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5535
5536 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5537 følgende klausul i følge &lt;URL:
5538 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5539 &gt;:</p>
5540
5541 <p><blockquote>
5542
5543   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5544   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5545   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5546   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5547   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5548   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5549   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5550   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5551   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5552   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5553   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5554 </blockquote></p>
5555
5556 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5557 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5558 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5559 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5560
5561 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5562 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5563 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5564 </blockquote></p>
5565
5566 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5567 her.</p>
5568
5569       </div>
5570       <div class="tags">
5571
5572
5573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5574
5575
5576       </div>
5577     </div>
5578     <div class="padding"></div>
5579
5580     <div class="entry">
5581       <div class="title">
5582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5583       </div>
5584       <div class="date">
5585         19th June 2012
5586       </div>
5587       <div class="body">
5588         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5589 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5590 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5591 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5592 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5593 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5594 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5595 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5596 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5597 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5598 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5599 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5600 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5601 artikkel om at selgerne av
5602 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5603 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5604 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5605 utenlandske selgere</a>.</p>
5606
5607 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5608 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5609 referanser om temaet, fant jeg et
5610 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5611 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5612 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5613 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5614 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5615 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5616 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5617 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5618 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5619 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5620 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5621 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5622 Norge ekskluderes.</p>
5623
5624 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5625 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5626 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5627 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5628 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5629
5630       </div>
5631       <div class="tags">
5632
5633
5634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5635
5636
5637       </div>
5638     </div>
5639     <div class="padding"></div>
5640
5641     <div class="entry">
5642       <div class="title">
5643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5644       </div>
5645       <div class="date">
5646         15th June 2012
5647       </div>
5648       <div class="body">
5649         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5650 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5651 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5652 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5653 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5654 lager en
5655 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5656 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5657 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5658 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5659 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5660 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5661 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5662 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5663
5664 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5665 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5666 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5667 Doffin</a> følgende:</p>
5668
5669 <p><blockquote>
5670
5671 <p>Opphavsrett mv</p>
5672
5673 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5674 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5675 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5676 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5677 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5678
5679 </blockquote></p>
5680
5681 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5682 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5683 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5684 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5685 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5686 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5687 informasjonen allerede er publisert.</p>
5688
5689       </div>
5690       <div class="tags">
5691
5692
5693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5694
5695
5696       </div>
5697     </div>
5698     <div class="padding"></div>
5699
5700     <div class="entry">
5701       <div class="title">
5702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5703       </div>
5704       <div class="date">
5705         10th June 2012
5706       </div>
5707       <div class="body">
5708         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5709 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5710 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5711 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5712 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5713 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5714 etater.</p>
5715
5716 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5717 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5718 opp</a> ved hjelp av
5719 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5720 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5721 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5722
5723 <p><table border="1">
5724 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5725 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5726 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5727 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5728 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5729 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5730 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5731 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5732 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5733 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5734 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5735 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5736 </table></p>
5737
5738 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5739 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5740 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5741 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5742 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5743 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5744 dag beregnet fra
5745 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5746 Scraperwiki-database</a>:</p>
5747
5748 <p><table border="1">
5749
5750 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
5751 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5752 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5753 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5754 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5755 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5756 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5757 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5758 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
5759 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5760 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5761 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5762 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5763 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5764 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5765
5766 </table></p>
5767
5768 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
5769 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
5770 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
5771 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
5772
5773 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
5774 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
5775 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
5776 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
5777
5778       </div>
5779       <div class="tags">
5780
5781
5782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5783
5784
5785       </div>
5786     </div>
5787     <div class="padding"></div>
5788
5789     <div class="entry">
5790       <div class="title">
5791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5792       </div>
5793       <div class="date">
5794          2nd June 2012
5795       </div>
5796       <div class="body">
5797         <p>Jeg oppdaget nylig en
5798 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5799 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5800 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5801 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5802 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5803
5804 <p><blockquote>
5805
5806 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5807 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5808
5809 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5810 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5811 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5812 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5813 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5814 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5815 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5816 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5817 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5818 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5819 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5820 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5821 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5822 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5823 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5824 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5825 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5826 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5827 forvaltningslovens krav.</p>
5828
5829 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5830 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5831 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5832 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5833 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5834
5835 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5836
5837 </blockquote></p>
5838
5839 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5840 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5841
5842       </div>
5843       <div class="tags">
5844
5845
5846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5847
5848
5849       </div>
5850     </div>
5851     <div class="padding"></div>
5852
5853     <div class="entry">
5854       <div class="title">
5855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5856       </div>
5857       <div class="date">
5858          1st June 2012
5859       </div>
5860       <div class="body">
5861         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5862 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5863 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5864 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5865 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5866 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5867 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5868
5869 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5870 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5871 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5872 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5873 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5874 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5875 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5876 det).</p>
5877
5878 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5879 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5880 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5881 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5882 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5883 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5884 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5885
5886 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5887 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5888 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5889 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5890 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5891 med får en kopi.</p>
5892
5893       </div>
5894       <div class="tags">
5895
5896
5897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5898
5899
5900       </div>
5901     </div>
5902     <div class="padding"></div>
5903
5904     <div class="entry">
5905       <div class="title">
5906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5907       </div>
5908       <div class="date">
5909         31st May 2012
5910       </div>
5911       <div class="body">
5912         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5913 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5914 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5915 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5916 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5917 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5918 dag.</p>
5919
5920 <dl>
5921
5922 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5923
5924 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5925 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5926 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5927 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5928 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5929 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5930 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5931 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5932 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5933 området 10-35, og jeg har startet på
5934 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5935 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5936
5937 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5938
5939 <dd>I fjor lanserte
5940 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5941 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5942 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5943 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5944 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5945 kan hentes ut ved hjelp av et
5946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5947 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5948 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5949 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5950
5951
5952
5953 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5954
5955 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5956 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5957 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5958 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5959 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5960 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5961
5962 <dt>bensinpris.net</dt>
5963
5964 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5965 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5966 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5967 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5968 tiden.</dd>
5969
5970 </dl>
5971
5972 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5973 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5974 inn driftstoffpriser hver måned og
5975 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5976 PDF-format</a>.</p>
5977
5978 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5979 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5980 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5981 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5982 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5983 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5984 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5985 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5986 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5987 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5988 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5989 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5990
5991 <table>
5992
5993 <tr>
5994 <th>Tjeneste</th>
5995 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5996 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5997 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5998 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5999 <th>Publisert alle priser</th>
6000 <th>Publisert database</th>
6001 <th>Lands-dekkende</th>
6002 </tr>
6003
6004 <tr>
6005 <td>Dinside</td>
6006 <td>(ja)</td>
6007 <td>nei</td>
6008 <td>nei</td>
6009 <td>nei</td>
6010 <td>ja</td>
6011 <td>(ja)</td>
6012 <td>ja</td>
6013 </tr>
6014
6015 <tr>
6016 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6017 <td>nei</td>
6018 <td>ja</td>
6019 <td>(ja)</td>
6020 <td>(ja)</td>
6021 <td>nei</td>
6022 <td>nei</td>
6023 <td>ja</td>
6024 </tr>
6025
6026 <tr>
6027 <td>drivstoffpriser.no</td>
6028 <td>ja</td>
6029 <td>ja</td>
6030 <td>nei</td>
6031 <td>nei</td>
6032 <td>nei</td>
6033 <td>nei</td>
6034 <td>ja</td>
6035 </tr>
6036
6037 <tr>
6038 <td>bensinpris.net</td>
6039 <td>ja</td>
6040 <td>nei</td>
6041 <td>nei</td>
6042 <td>nei</td>
6043 <td>nei</td>
6044 <td>nei</td>
6045 <td>nei</td>
6046 </tr>
6047
6048 </table>
6049
6050 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6051 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6052 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6053 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6054 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6055 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6056 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6057
6058 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6059 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6060 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6061 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6062
6063       </div>
6064       <div class="tags">
6065
6066
6067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6068
6069
6070       </div>
6071     </div>
6072     <div class="padding"></div>
6073
6074     <div class="entry">
6075       <div class="title">
6076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6077       </div>
6078       <div class="date">
6079         30th May 2012
6080       </div>
6081       <div class="body">
6082         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6083 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6084 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6085 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6086 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6087 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6088 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6089 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6090 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6091 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6092 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6093 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6094 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6095 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6096 titt på
6097 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6098 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6099 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6100 bensinprisene i Norge
6101 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6102 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6103 bensinstasjoner.</p>
6104
6105 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6106 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6107 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6108 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6109 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6110 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6111 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6112 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6113 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6114
6115       </div>
6116       <div class="tags">
6117
6118
6119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6120
6121
6122       </div>
6123     </div>
6124     <div class="padding"></div>
6125
6126     <div class="entry">
6127       <div class="title">
6128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6129       </div>
6130       <div class="date">
6131         28th May 2012
6132       </div>
6133       <div class="body">
6134         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6135 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6136 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6137 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6138 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6139 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6140 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6141 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6142 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6143 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6144 API-dokumentasjon.</p>
6145
6146 <p>Utrolig nok er det i følge
6147 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6148 Næringsliv</a> og
6149 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6150 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6151 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6152 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6153 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6154 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6155 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6156 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6157 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6158
6159 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6160 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6161 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6162 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6163 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6164 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6165 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6166
6167 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6168
6169 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6170
6171 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6172 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6173 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6174 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6175 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6176 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6177 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6178 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6179 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6180
6181 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6182
6183 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6184
6185 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6186 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6187 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6188 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6189 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6190 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6191
6192 <p><pre>
6193 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6194 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6195 &lt;STASJON&gt;
6196 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6197 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6198 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6199 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6200 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6201 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6202 &lt;/STASJON&gt;
6203 &lt;STASJON&gt;
6204 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6205 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6206 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6207 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6208 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6209 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6210 &lt;/STASJON&gt;
6211 [...]
6212 &lt;STASJON&gt;
6213 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6214 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6215 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6216 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6217 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6218 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6219 &lt;/STASJON&gt;
6220 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6221 </pre></p>
6222
6223 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6224
6225 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6226
6227 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6228 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6229 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6230 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6231 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6232 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6233 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6234 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6235
6236 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6237
6238 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6239
6240 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6241 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6242 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6243 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6244 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6245 det skal hentes ut informasjon.</p>
6246
6247 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6248 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6249 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6250
6251 <p><table>
6252 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6253 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6254 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6255 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6256 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6257 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6258 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6259 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6260 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6261 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6262 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6263 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6264 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6265 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6266 </table></p>
6267
6268 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6269 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6270 disel.</p>
6271
6272 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6273
6274 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6275
6276 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6277 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6278 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6279 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6280
6281 <p><b>AllePriser</b></p>
6282
6283 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6284
6285 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6286 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6287 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6288 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6289 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6290
6291       </div>
6292       <div class="tags">
6293
6294
6295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6296
6297
6298       </div>
6299     </div>
6300     <div class="padding"></div>
6301
6302     <div class="entry">
6303       <div class="title">
6304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6305       </div>
6306       <div class="date">
6307         21st May 2012
6308       </div>
6309       <div class="body">
6310         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6311 standardkatalog v3.1 blitt
6312 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6313 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6314 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6315 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6316 er
6317 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6318 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6319 med sin blinde kone blant annet
6320 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6321 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6322
6323 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6324 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6325 grunnlag:</p>
6326
6327 <p><blockquote>
6328 <p>Bruk av fri programvare
6329
6330 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6331 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6332 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6333 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6334 universelt utformet."</p>
6335
6336 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6337 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6338 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6339 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6340 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6341 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6342
6343 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6344 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6345 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6346 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6347 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6348 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6349 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6350 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6351 programvareleverandør/produsent.</p>
6352
6353 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6354 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6355 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6356
6357 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6358 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6359 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6360 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6361 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6362 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6363 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6364
6365 </blockquote></p>
6366
6367 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6368 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6369 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6370 fungerer fint også for blinde.</p>
6371
6372 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6373 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6374 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6375 utmerket for blinde.</p>
6376
6377       </div>
6378       <div class="tags">
6379
6380
6381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6382
6383
6384       </div>
6385     </div>
6386     <div class="padding"></div>
6387
6388     <div class="entry">
6389       <div class="title">
6390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6391       </div>
6392       <div class="date">
6393         20th May 2012
6394       </div>
6395       <div class="body">
6396         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6397 musiker og mannen bak
6398 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6399 i Rosegarden</a>
6400 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6401 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6402 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6403 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6404 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6405 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6406
6407 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6408
6409 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6410 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6411 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6412 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6413 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6414 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6415 musikkundervisning.</p>
6416
6417 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6418 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6419
6420 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6421 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6422 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6423 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6424 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6425 dette operativsystemet.</p>
6426
6427 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6428
6429 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6430 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6431 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6432 Skolelinuxprosjektet.</p>
6433
6434 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6435
6436 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6437 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6438 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6439 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6440 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
6441
6442 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6443
6444 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6445 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
6446 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
6447
6448 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6449 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
6450 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
6451 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
6452 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
6453 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6454 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
6455 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6456 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6457 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6458 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6459 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
6460
6461 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6462 fullført en ønsket oppgave.</p>
6463
6464 <p>Eksempel:</p>
6465
6466 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6467 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6468 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6469 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6470 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6471 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6472
6473 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6474 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6475 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6476
6477 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6478 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6479 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6480
6481 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6482 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6483 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6484 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6485 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6486 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6487 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6488 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6489
6490 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6491
6492 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6493 k3b, openttd og libreoffice.
6494
6495 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6496 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6497
6498 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6499 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6500 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6501 alternativer.
6502
6503       </div>
6504       <div class="tags">
6505
6506
6507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6508
6509
6510       </div>
6511     </div>
6512     <div class="padding"></div>
6513
6514     <div class="entry">
6515       <div class="title">
6516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6517       </div>
6518       <div class="date">
6519         15th May 2012
6520       </div>
6521       <div class="body">
6522         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6523 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6524 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6525 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6526 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6527 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6528 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6529 = uinteressant"</a>.</p>
6530
6531 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6532 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6533 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6534 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6535 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6536
6537 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6538 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6539 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6540 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6541 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6542 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6543 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6544 har i dag fokus på Linux.</p>
6545
6546       </div>
6547       <div class="tags">
6548
6549
6550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6551
6552
6553       </div>
6554     </div>
6555     <div class="padding"></div>
6556
6557     <div class="entry">
6558       <div class="title">
6559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6560       </div>
6561       <div class="date">
6562         11th May 2012
6563       </div>
6564       <div class="body">
6565         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6566 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6567 jeg hadde noen kommentarer til
6568 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6569 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6570 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6571 sitater i
6572 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6573 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6574
6575 <p><blockquote>
6576 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6577
6578 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6579 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6580 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6581 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6582 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6583
6584 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6585 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6586 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6587 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6588 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6589 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6590 tillatelse fra det offentlige.</p>
6591
6592 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6593 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6594 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6595 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6596 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6597 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6598 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6599 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6600 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6601 </blockquote></p>
6602
6603       </div>
6604       <div class="tags">
6605
6606
6607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6608
6609
6610       </div>
6611     </div>
6612     <div class="padding"></div>
6613
6614     <div class="entry">
6615       <div class="title">
6616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6617       </div>
6618       <div class="date">
6619         27th April 2012
6620       </div>
6621       <div class="body">
6622         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6623 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6624 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6625 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6626 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6627 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6628 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6629 sider med innspill</a>.</p>
6630
6631       </div>
6632       <div class="tags">
6633
6634
6635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6636
6637
6638       </div>
6639     </div>
6640     <div class="padding"></div>
6641
6642     <div class="entry">
6643       <div class="title">
6644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6645       </div>
6646       <div class="date">
6647         22nd April 2012
6648       </div>
6649       <div class="body">
6650         <p>I
6651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6652 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6653 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6654 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6655 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6656 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6657
6658 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6659 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6660 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6661 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6662 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6663 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6664 git</a>.</p>
6665
6666 <p>På
6667 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6668 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6669 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6670 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6671 til å ta en sniktitt.</p>
6672
6673       </div>
6674       <div class="tags">
6675
6676
6677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6678
6679
6680       </div>
6681     </div>
6682     <div class="padding"></div>
6683
6684     <div class="entry">
6685       <div class="title">
6686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6687       </div>
6688       <div class="date">
6689         15th April 2012
6690       </div>
6691       <div class="body">
6692         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6693 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6694 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6695 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6696 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6697
6698 <p><blockquote>
6699
6700 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6701 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6702 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6703 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6704 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6705 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6706 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6707
6708 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6709 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6710 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6711 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6712 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6713 er:</p>
6714
6715 <ul>
6716 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6717 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6718 </ul>
6719
6720 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6721 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6722 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6723 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6724 dialog med informantene.</p>
6725
6726 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6727 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6728 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6729 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6730 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6731 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6732 OpenOffice.org.</p>
6733
6734 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6735 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6736 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6737 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6738 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6739 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6740 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6741 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6742 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6743 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6744 formater.</p>
6745
6746 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6747 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
6748 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
6749 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
6750 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
6751 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
6752 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
6753 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
6754 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
6755 </blockquote></p>
6756
6757 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
6758 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
6759 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
6760 til DUO...</p>
6761
6762
6763       </div>
6764       <div class="tags">
6765
6766
6767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6768
6769
6770       </div>
6771     </div>
6772     <div class="padding"></div>
6773
6774     <div class="entry">
6775       <div class="title">
6776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
6777       </div>
6778       <div class="date">
6779         13th April 2012
6780       </div>
6781       <div class="body">
6782         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6783 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6784 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6785 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6786 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6787
6788       </div>
6789       <div class="tags">
6790
6791
6792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6793
6794
6795       </div>
6796     </div>
6797     <div class="padding"></div>
6798
6799     <div class="entry">
6800       <div class="title">
6801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6802       </div>
6803       <div class="date">
6804         30th March 2012
6805       </div>
6806       <div class="body">
6807         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6808 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6809 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6810 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6811 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6812 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6813 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6814 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6815 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6816 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6817 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6818 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6819
6820 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6821 FiksGataMi.</p>
6822
6823       </div>
6824       <div class="tags">
6825
6826
6827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6828
6829
6830       </div>
6831     </div>
6832     <div class="padding"></div>
6833
6834     <div class="entry">
6835       <div class="title">
6836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6837       </div>
6838       <div class="date">
6839         30th March 2012
6840       </div>
6841       <div class="body">
6842         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6843 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6844 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6845
6846 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6847 landsgjennomsnittet</strong></p>
6848
6849 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6850
6851 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6852 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6853 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6854 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6855 dårligere enn snittet i landet.</p>
6856
6857 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6858 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6859 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6860 Nord-Odal:</p>
6861
6862 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6863 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6864 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6865 pengene."</blockquote></p>
6866
6867 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6868 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6869 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6870 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6871 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6872 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6873 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6874 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6875
6876 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6877
6878 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6879 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6880 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6881 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6882 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6883 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6884 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6885 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6886
6887 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6888 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6889 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6890 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6891 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6892 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6893 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6894 Norge og verden.</p>
6895
6896 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6897
6898 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6899 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6900
6901 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6902
6903 <p>Knut Yrvin</p>
6904
6905 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6906
6907 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6908 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6909
6910 <p><strong>Referanser</strong></p>
6911
6912 <p><ul>
6913
6914  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6915  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6916  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6917  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6918  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6920  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6921
6922 </ul></p>
6923
6924       </div>
6925       <div class="tags">
6926
6927
6928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6929
6930
6931       </div>
6932     </div>
6933     <div class="padding"></div>
6934
6935     <div class="entry">
6936       <div class="title">
6937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6938       </div>
6939       <div class="date">
6940         28th March 2012
6941       </div>
6942       <div class="body">
6943         <p>I serien med intervjuer av folk i
6944 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6945 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6946 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6947
6948 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6949
6950 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6951 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6952 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6953 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6954
6955 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6956 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6957 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6958 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6959 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6960 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6961 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6962 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6963
6964 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6965 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6966
6967 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6968 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6969 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6970 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6971 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6972 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6973 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6974 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6975 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6976 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6977 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6978 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6979 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6980 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6981 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6982 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6983 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6984 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6985 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6986 logistikkproblemer.</p>
6987
6988 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6989
6990 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6991 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6992 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6993 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6994 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6995 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6996 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6997 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6998 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6999 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7000 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7001 samarbeid med andre.
7002
7003 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7004 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7005 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7006
7007 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7008
7009 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7010 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7011 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7012 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7013 dette for enhver pris.</p>
7014
7015 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7016 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7017 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7018 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7019 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7020 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7021 sliter med uansett OS.</p>
7022
7023 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7024 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7025 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7026 skrivere og annen daglig drift.</p>
7027
7028 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7029 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7030 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7031 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7032 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7033 mer som krydder å regne.</p>
7034
7035 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7036 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7037 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7038 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7039 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7040 en jungel å bevege seg i.</p>
7041
7042 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7043 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7044 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7045 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7046 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7047 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7048 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7049 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7050 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7051 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7052
7053 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7054
7055 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7056 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7057 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7058 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7059 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7060 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7061 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7062 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7063 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7064 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7065 Bill G sine produkter.
7066
7067 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7068 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7069
7070 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7071 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7072 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7073 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7074 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7075 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7076 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7077 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7078 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7079
7080       </div>
7081       <div class="tags">
7082
7083
7084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7085
7086
7087       </div>
7088     </div>
7089     <div class="padding"></div>
7090
7091     <div class="entry">
7092       <div class="title">
7093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7094       </div>
7095       <div class="date">
7096         27th March 2012
7097       </div>
7098       <div class="body">
7099         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7100 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7101 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7102
7103 <p><blockquote>
7104 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7105 større hest”
7106 </blockquote></p>
7107
7108 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7109 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7110 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7111 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7112 men raskere hester.</p>
7113
7114 <p>I følge
7115 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7116 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7117 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7118 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7119 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7120 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7121 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7122
7123 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7124 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7125 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7126
7127       </div>
7128       <div class="tags">
7129
7130
7131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7132
7133
7134       </div>
7135     </div>
7136     <div class="padding"></div>
7137
7138     <div class="entry">
7139       <div class="title">
7140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7141       </div>
7142       <div class="date">
7143         19th March 2012
7144       </div>
7145       <div class="body">
7146         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7147 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7148 Et eksempel er
7149 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7150 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7151 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7152 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7153 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7154 2011</a>, som bruker informasjon fra
7155 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7156 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7157 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7158 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7159 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7160 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7161 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7162
7163 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7164 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7165 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7166 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7167 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7168
7169 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7170 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7171 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7172 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7173 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7174 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7175 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7176 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7177
7178 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7179 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7180 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7181
7182 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7183 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7184 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7185 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7186
7187 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7188 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7189
7190       </div>
7191       <div class="tags">
7192
7193
7194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7195
7196
7197       </div>
7198     </div>
7199     <div class="padding"></div>
7200
7201     <div class="entry">
7202       <div class="title">
7203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7204       </div>
7205       <div class="date">
7206         13th March 2012
7207       </div>
7208       <div class="body">
7209         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7210 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7211 er tilgjengelige allerede og
7212 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7213 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7214 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7215 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7216 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7217 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7218 likevel.</p>
7219
7220       </div>
7221       <div class="tags">
7222
7223
7224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7225
7226
7227       </div>
7228     </div>
7229     <div class="padding"></div>
7230
7231     <div class="entry">
7232       <div class="title">
7233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7234       </div>
7235       <div class="date">
7236         12th March 2012
7237       </div>
7238       <div class="body">
7239         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7240 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7241 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7242 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7243 styremedlem i foreningen
7244 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7245 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7246 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7247 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7248 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7249 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7250 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7251 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7252 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7253 veien.</p>
7254
7255 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7256
7257 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7258 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7259 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7260 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7261 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7262 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7263 slutten.</p>
7264
7265 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7266
7267 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7268 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7269 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7270 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7271 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7272 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7273 admin-siden).</p>
7274
7275 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7276
7277 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7278 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7279 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7280 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7281 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7282 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7283
7284 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7285
7286 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7287 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7288 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7289 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7290 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7291 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7292 sette slike krav til leverandørene.</p>
7293
7294 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7295
7296 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7297 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7298 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7299 alle programarkivene som finnes.</p>
7300
7301 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7302 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7303
7304 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7305 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7306 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7307 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7308 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7309 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7310 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7311 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7312 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7313 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7314 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7315 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7316 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7317 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7318 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7319 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7320 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7321 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7322
7323       </div>
7324       <div class="tags">
7325
7326
7327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7328
7329
7330       </div>
7331     </div>
7332     <div class="padding"></div>
7333
7334     <div class="entry">
7335       <div class="title">
7336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7337       </div>
7338       <div class="date">
7339          5th March 2012
7340       </div>
7341       <div class="body">
7342         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7343 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7344 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7345 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7346 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7347 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7348 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7349 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7350 for folkene i Hamar kommune!</p>
7351
7352 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7353 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7354
7355 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7356 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7357
7358 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7359 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7360 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7361 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7362 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7363
7364       </div>
7365       <div class="tags">
7366
7367
7368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7369
7370
7371       </div>
7372     </div>
7373     <div class="padding"></div>
7374
7375     <div class="entry">
7376       <div class="title">
7377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7378       </div>
7379       <div class="date">
7380          2nd March 2012
7381       </div>
7382       <div class="body">
7383         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7384 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7385 overraske over at den så ut til å kjøre
7386 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7387 Professional</a>.</p>
7388
7389 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7390
7391 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7392 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7393 I følge Wikipedia og
7394 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7395 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7396 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7397 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7398
7399 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7400 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7401 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7402
7403       </div>
7404       <div class="tags">
7405
7406
7407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7408
7409
7410       </div>
7411     </div>
7412     <div class="padding"></div>
7413
7414     <div class="entry">
7415       <div class="title">
7416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7417       </div>
7418       <div class="date">
7419         27th February 2012
7420       </div>
7421       <div class="body">
7422         <p>I serien med intervjuer av folk i
7423 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7424 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7425 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7426 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7427
7428 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7429
7430 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7431 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7432 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7433
7434 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7435
7436 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7437 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7438 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7439 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7440
7441 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
7442 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7443
7444 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7445 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
7446
7447 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7448
7449 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7450 løsninger.</p>
7451
7452 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7453 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7454
7455 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
7456 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7457 under dette.</p>
7458
7459       </div>
7460       <div class="tags">
7461
7462
7463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7464
7465
7466       </div>
7467     </div>
7468     <div class="padding"></div>
7469
7470     <div class="entry">
7471       <div class="title">
7472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7473       </div>
7474       <div class="date">
7475         21st February 2012
7476       </div>
7477       <div class="body">
7478         <p>I serien med intervjuer av folk i
7479 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7480 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7481 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7482 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7483
7484 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7485
7486 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7487 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7488 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7489 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7490 på like vilkår.  Nå er det
7491 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7492 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7493 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7494
7495 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7496
7497 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7498 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7499 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7500 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7501 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7502 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7503 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7504 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7505 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7506
7507 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7508 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7509 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7510 en periode på 5-6 år.</p>
7511
7512 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7513 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7514 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7515 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7516 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7517 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7518 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7519 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7520 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7521 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7522
7523 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7524
7525 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7526 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7527 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7528 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7529
7530 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7531 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7532 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7533 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7534 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7535 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7536 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7537 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7538
7539 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7540 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7541 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7542 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7543 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7544 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7545 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7546 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7547 PC-er.</p>
7548
7549 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7550
7551 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7552 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7553 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7554 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7555 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7556 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7557 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7558 Foundation.</p>
7559
7560 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7561 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7562 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7563 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7564 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7565 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7566 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7567 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7568
7569 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7570 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7571 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7572 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7573 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7574 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7575 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7576 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7577
7578 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7579 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7580 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7581 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7582 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7583 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7584 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7585 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7586 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7587 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7588
7589 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7590
7591 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7592 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7593 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7594 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7595 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7596 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7597
7598 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7599 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7600
7601 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7602 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7603 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7604 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7605 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7606 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7607 støttetjenester.</p>
7608
7609 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7610 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7611 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7612 selges til kommuner.</p>
7613
7614       </div>
7615       <div class="tags">
7616
7617
7618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7619
7620
7621       </div>
7622     </div>
7623     <div class="padding"></div>
7624
7625     <div class="entry">
7626       <div class="title">
7627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7628       </div>
7629       <div class="date">
7630         18th February 2012
7631       </div>
7632       <div class="body">
7633         <p>I serien med intervjuer av folk i
7634 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7635 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7636 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7637 Skolen</a>.</p>
7638
7639 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7640
7641 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7642 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7643 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7644
7645 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7646
7647 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7648 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7649 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7650 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7651 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7652 familien.</p>
7653
7654 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7655
7656 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7657 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7658 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7659 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7660 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7661
7662 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7663
7664 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7665 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7666 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7667 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7668
7669 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7670
7671 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7672 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7673 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7674 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7675 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7676 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7677 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7678 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7679
7680 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7681 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7682
7683 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7684 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7685 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7686 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7687 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7688 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7689 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7690 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7691 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7692 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7693
7694       </div>
7695       <div class="tags">
7696
7697
7698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7699
7700
7701       </div>
7702     </div>
7703     <div class="padding"></div>
7704
7705     <div class="entry">
7706       <div class="title">
7707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7708       </div>
7709       <div class="date">
7710          7th February 2012
7711       </div>
7712       <div class="body">
7713         <p>I serien med intervjuer av folk i
7714 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7715 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7716
7717 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7718
7719 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7720 mere.</p>
7721
7722 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7723
7724 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7725 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7726 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7727 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7728
7729 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7730 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7731 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7732 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7733 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7734 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7735
7736 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7737
7738 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7739 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7740 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7741 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7742 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7743
7744 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7745
7746 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7747 versjoner.</p>
7748
7749 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7750 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
7751 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7752 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7753 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7754 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7755 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
7756
7757 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7758
7759 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7760 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
7761 en hel haug andre ved behov :-)</p>
7762
7763 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7764 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
7765 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
7766 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
7767 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7768 også.</p>
7769
7770 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7771 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7772
7773 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7774 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
7775 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7776 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7777 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7778 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7779 bruker.</p>
7780
7781 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7782 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7783 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7784 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7785 vil ha det.</p>
7786
7787       </div>
7788       <div class="tags">
7789
7790
7791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7792
7793
7794       </div>
7795     </div>
7796     <div class="padding"></div>
7797
7798     <div class="entry">
7799       <div class="title">
7800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7801       </div>
7802       <div class="date">
7803         26th January 2012
7804       </div>
7805       <div class="body">
7806         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7807 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7808 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7809
7810 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7811 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7812 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7813 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7814 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7815 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7816
7817 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7818 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7819 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7820 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7821
7822 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7828 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7829 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7832 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7839 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7840 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7841 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7844
7845       </div>
7846       <div class="tags">
7847
7848
7849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7850
7851
7852       </div>
7853     </div>
7854     <div class="padding"></div>
7855
7856     <div class="entry">
7857       <div class="title">
7858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7859       </div>
7860       <div class="date">
7861         18th January 2012
7862       </div>
7863       <div class="body">
7864         <p>I serien med intervjuer av folk i
7865 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7866 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7867 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7868 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7869 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7870
7871 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7872
7873 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7874 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7875 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7876 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7877 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7878 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7879 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7880 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7881 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7882 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7883
7884 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7885
7886 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7887 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7888 dette ble levert.</p>
7889
7890 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7891
7892 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7893 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7894 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7895 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7896 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7897
7898 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7899 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7900 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7901 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7902 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7903 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7904 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7905
7906 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7907 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7908 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7909 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7910 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7911 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7912 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7913
7914 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7915 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7916 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7917 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7918 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7919 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7920 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7921 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7922 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7923 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7924 nå.</p>
7925
7926 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7927 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7928 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7929 oss.</p>
7930
7931 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7932 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7933 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7934 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7935
7936 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7937
7938 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7939 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7940 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7941 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7942 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7943 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7944
7945 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7946 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7947 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7948 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7949 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7950 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7951 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7952 på hvilket OS man bruker.</p>
7953
7954 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7955 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7956
7957 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7958
7959 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7960 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7961 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7962 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7963 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7964
7965 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7966 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7967
7968 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7969 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7970 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7971 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7972 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7973 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7974 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7975 hjemme.</p>
7976
7977       </div>
7978       <div class="tags">
7979
7980
7981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7982
7983
7984       </div>
7985     </div>
7986     <div class="padding"></div>
7987
7988     <div class="entry">
7989       <div class="title">
7990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7991       </div>
7992       <div class="date">
7993         11th December 2011
7994       </div>
7995       <div class="body">
7996         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7997 intervjuer av
7998 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7999
8000 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8001 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8002 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8003
8004 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8005
8006 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8007 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8008 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8009 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8010 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8011
8012 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8013
8014 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8015 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8016 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8017 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8018 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8019
8020 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8021
8022 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8023 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8024 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8025 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8026 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8027 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8028 og foreldre.</p>
8029
8030 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8031
8032 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8033 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8034 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8035 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8036
8037 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8038
8039 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8040 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8041 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8042 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8043 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8044 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8045 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8046 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8047 på
8048 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8049
8050 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8051 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8052 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8053 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8054
8055 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8056 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8057
8058 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8059 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8060
8061 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8062 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8063 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8064 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8065 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8066 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8067 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8068 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8069 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8070 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8071 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8072 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8073 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8074 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8075
8076       </div>
8077       <div class="tags">
8078
8079
8080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8081
8082
8083       </div>
8084     </div>
8085     <div class="padding"></div>
8086
8087     <div class="entry">
8088       <div class="title">
8089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8090       </div>
8091       <div class="date">
8092          9th November 2011
8093       </div>
8094       <div class="body">
8095         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8096 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8097 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8098 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8099 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8100 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8101 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8102 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8103 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8104 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8105
8106 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8107 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8108 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8109 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8110 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8111
8112 <p>Besøk
8113 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8114 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8115 bidra.</p>
8116
8117 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8118 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8119 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8120
8121 <ul>
8122
8123 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8124   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8125   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8126
8127 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8128   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8129
8130 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8131   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8132
8133 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8134   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8135   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8136
8137 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8138   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8139
8140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8141   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8142   blogg</li>
8143
8144 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8145   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8146
8147 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8148   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8149
8150 </ul>
8151
8152       </div>
8153       <div class="tags">
8154
8155
8156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8157
8158
8159       </div>
8160     </div>
8161     <div class="padding"></div>
8162
8163     <div class="entry">
8164       <div class="title">
8165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8166       </div>
8167       <div class="date">
8168          5th November 2011
8169       </div>
8170       <div class="body">
8171         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8172 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8173 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8174 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8175 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8176
8177 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8178 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8179 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8180 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8181 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8182 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8183 episodene i en serie.</p>
8184
8185 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8186 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8187 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8188 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8189 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8190 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8191 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8192 meningsløs.</p>
8193
8194       </div>
8195       <div class="tags">
8196
8197
8198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8199
8200
8201       </div>
8202     </div>
8203     <div class="padding"></div>
8204
8205     <div class="entry">
8206       <div class="title">
8207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8208       </div>
8209       <div class="date">
8210         28th October 2011
8211       </div>
8212       <div class="body">
8213         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8214 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8215 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8216 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8217 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8218 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8219 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8220 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8221 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8222 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8223
8224 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8225 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8226 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8227 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8228 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8229 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8230 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8231 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8232 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8233 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8234 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8235 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8236
8237 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8238 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8239 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8240
8241 <p><blockquote>
8242 <pre>
8243 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8244 To: kontakt@min.kommune.no
8245
8246 Hei,
8247
8248 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8249 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8250 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8251 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8252 kommune-siden.
8253
8254 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8255 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8256 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8257
8258 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8259 andre kommuner og fiksgatami.
8260 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8261 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8262 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8263
8264 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8265 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8266
8267 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8268 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8269
8270    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8271    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8272    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8273    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8274    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8275    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8276    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8277    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8278    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8279   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8280   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8281   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8282   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8283   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8284   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8285   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8286   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8287   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8288   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8289   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8290   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8291   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8292   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8293   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8294   25. Nissedal kommune,
8295       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8296   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8297   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8298   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8299   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8300   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8301   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8302   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8303   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8304   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8305   35. Ullensvang Herad,
8306       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8307   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8308   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8309   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8310   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8311   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8312 </pre>
8313 </blockquote></p>
8314
8315 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8316 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8317 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8318 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8319 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8320 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8321 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8322 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8323 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8324 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8325
8326       </div>
8327       <div class="tags">
8328
8329
8330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8331
8332
8333       </div>
8334     </div>
8335     <div class="padding"></div>
8336
8337     <div class="entry">
8338       <div class="title">
8339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8340       </div>
8341       <div class="date">
8342         14th September 2011
8343       </div>
8344       <div class="body">
8345         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8346 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8347 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8348 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8349 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8350 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8351 valgsystemet.</p>
8352
8353       </div>
8354       <div class="tags">
8355
8356
8357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8358
8359
8360       </div>
8361     </div>
8362     <div class="padding"></div>
8363
8364     <div class="entry">
8365       <div class="title">
8366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8367       </div>
8368       <div class="date">
8369         13th September 2011
8370       </div>
8371       <div class="body">
8372         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8373 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8374 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8375 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8376 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8377 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8378 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8379 hemmelige valg.</p>
8380
8381 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8382 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8383 meg:</p>
8384
8385 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8386 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8387 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8388 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8389 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8390 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8391 stemmer.</p>
8392
8393 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8394 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8395 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8396 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8397 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8398 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8399 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8400 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8401 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8402 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8403 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8404 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8405 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8406
8407 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8408 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8409 hindre dette.</p>
8410
8411 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8412 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8413 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8414 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8415
8416 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8417 County, California hvordan
8418 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8419 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8420 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8421 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8422 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8423 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8424 programvare, og tilgjengelig fra
8425 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8426
8427       </div>
8428       <div class="tags">
8429
8430
8431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8432
8433
8434       </div>
8435     </div>
8436     <div class="padding"></div>
8437
8438     <div class="entry">
8439       <div class="title">
8440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8441       </div>
8442       <div class="date">
8443          9th September 2011
8444       </div>
8445       <div class="body">
8446         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8447 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8448 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8449 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8450 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8451 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8452 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8453 nettsted</a>.</p>
8454
8455 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8456 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8457 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8458 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8459 og
8460 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8461
8462 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8463 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8464 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8465
8466 <p><ul>
8467
8468 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8469   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8470
8471 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8472 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8473
8474 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8475   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8476
8477 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8478
8479 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8480   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8481
8482 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8483   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8484   2006.</li>
8485
8486 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8487   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8488
8489 </ul></p>
8490
8491 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8492 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8493 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8494 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8495 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8496
8497       </div>
8498       <div class="tags">
8499
8500
8501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8502
8503
8504       </div>
8505     </div>
8506     <div class="padding"></div>
8507
8508     <div class="entry">
8509       <div class="title">
8510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8511       </div>
8512       <div class="date">
8513         23rd August 2011
8514       </div>
8515       <div class="body">
8516         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8517 vi ble brått eier av et hus og skal
8518 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8519 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8520 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8521 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8522 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8523 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8524 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8525
8526       </div>
8527       <div class="tags">
8528
8529
8530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8531
8532
8533       </div>
8534     </div>
8535     <div class="padding"></div>
8536
8537     <div class="entry">
8538       <div class="title">
8539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8540       </div>
8541       <div class="date">
8542          7th August 2011
8543       </div>
8544       <div class="body">
8545         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8546 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8547 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8548
8549 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8550 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8551 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8552 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8553 nettleser over Internet.  Slike valg
8554 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8555 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8556 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8557 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8558
8559 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8560 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8561 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8562 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8563 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8564 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8565 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8566 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8567 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8568 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8569 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8570 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8571 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8572 kunde/husstand.</p>
8573
8574 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8575 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8576 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8577 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8578 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8579 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8580 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8581 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8582 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8583 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8584 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8585 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8586
8587 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8588 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8589 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8590 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8591 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8592 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8593 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8594 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8595 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8596 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8597 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8598 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8599 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8600 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8601 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8602 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8603
8604       </div>
8605       <div class="tags">
8606
8607
8608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8609
8610
8611       </div>
8612     </div>
8613     <div class="padding"></div>
8614
8615     <div class="entry">
8616       <div class="title">
8617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8618       </div>
8619       <div class="date">
8620          6th August 2011
8621       </div>
8622       <div class="body">
8623         <p>Via
8624 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8625 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8626 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8627 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8628 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8629 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8630 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8631 en befinner seg.</p>
8632
8633 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8634 NUUG en
8635 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8636 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8637
8638       </div>
8639       <div class="tags">
8640
8641
8642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8643
8644
8645       </div>
8646     </div>
8647     <div class="padding"></div>
8648
8649     <div class="entry">
8650       <div class="title">
8651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8652       </div>
8653       <div class="date">
8654          2nd August 2011
8655       </div>
8656       <div class="body">
8657         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8658 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8659 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8660 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8661 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8662 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8663 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8664 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8665 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8666 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8667
8668 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8669 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8670 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8671 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8672 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8673
8674       </div>
8675       <div class="tags">
8676
8677
8678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8679
8680
8681       </div>
8682     </div>
8683     <div class="padding"></div>
8684
8685     <div class="entry">
8686       <div class="title">
8687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8688       </div>
8689       <div class="date">
8690          1st August 2011
8691       </div>
8692       <div class="body">
8693         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8694 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8695 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8696 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8697 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8698 registrerer at det i Danmark
8699 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8700 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8701 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8702 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8703 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8704 innføres.</p>
8705
8706 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8707 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8708 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8709 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8710 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8711 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8712 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8713 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8714 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8715 og bør aldri glemmes.</p>
8716
8717       </div>
8718       <div class="tags">
8719
8720
8721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8722
8723
8724       </div>
8725     </div>
8726     <div class="padding"></div>
8727
8728     <div class="entry">
8729       <div class="title">
8730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8731       </div>
8732       <div class="date">
8733         27th July 2011
8734       </div>
8735       <div class="body">
8736         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8737 personer er en tidligere styreleder i
8738 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8739 fra starten av
8740 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8741
8742 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8743
8744 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8745 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8746 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8747 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8748 helhet.</p>
8749
8750 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8751
8752 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8753 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8754 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
8755
8756 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8757
8758 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8759 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8760 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8761 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8762 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8763 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
8764
8765 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8766
8767 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8768 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8769 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8770 utfordringer.</p>
8771
8772 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8773 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8774 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8775 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8776 løsningen.</p>
8777
8778 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8779 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8780 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8781 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8782 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8783 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8784 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8785
8786 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8787 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8788 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8789 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8790 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8791 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8792 utfordring også for andre plattformer.</p>
8793
8794 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8795 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8796 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8797 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8798 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8799 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8800 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8801 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8802 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8803 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8804 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8805 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8806 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8807 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8808 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8809 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8810
8811 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8812
8813 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8814 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8815 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8816 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8817 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8818 Kontact, Kopete, Amarok,
8819 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8820 rsync, backuppc m.m.</p>
8821
8822 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8823 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8824
8825 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8826
8827 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8828 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8829 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8830 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8831 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8832 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8833
8834 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8835 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8836 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8837
8838 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8839 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8840 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8841 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8842 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8843 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8844 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8845 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8846 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8847 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8848 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8849 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8850 sidelinjen.</p>
8851
8852       </div>
8853       <div class="tags">
8854
8855
8856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8857
8858
8859       </div>
8860     </div>
8861     <div class="padding"></div>
8862
8863     <div class="entry">
8864       <div class="title">
8865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8866       </div>
8867       <div class="date">
8868         23rd July 2011
8869       </div>
8870       <div class="body">
8871         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8872 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8873 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8874 jeg kjenner har klart seg.</p>
8875
8876 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8877 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8878 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8879 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8880 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8881 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8882 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8883 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8884 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8885 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8886 kriminelt).</p>
8887
8888 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8889 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8890 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8891 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8892 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8893 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8894 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8895 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8896 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8897 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8898
8899       </div>
8900       <div class="tags">
8901
8902
8903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8904
8905
8906       </div>
8907     </div>
8908     <div class="padding"></div>
8909
8910     <div class="entry">
8911       <div class="title">
8912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8913       </div>
8914       <div class="date">
8915         22nd July 2011
8916       </div>
8917       <div class="body">
8918         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8919 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8920 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8921 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8922 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8923 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8924 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8925 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8926 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8927
8928       </div>
8929       <div class="tags">
8930
8931
8932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8933
8934
8935       </div>
8936     </div>
8937     <div class="padding"></div>
8938
8939     <div class="entry">
8940       <div class="title">
8941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8942       </div>
8943       <div class="date">
8944         21st July 2011
8945       </div>
8946       <div class="body">
8947         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8948 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8949 siden
8950 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8951 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8952 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8953 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8954 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8955
8956 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8957 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8958 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8959 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8960 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8961 datasettene kan brukes.</p>
8962
8963 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8964 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8965 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8966 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8967 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8968 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8969 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8970 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8971 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8972 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8973 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8974 men har ikke funnet tid til det.</p>
8975
8976 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8977 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8978 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8979 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8980 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8981
8982       </div>
8983       <div class="tags">
8984
8985
8986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8987
8988
8989       </div>
8990     </div>
8991     <div class="padding"></div>
8992
8993     <div class="entry">
8994       <div class="title">
8995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8996       </div>
8997       <div class="date">
8998         18th June 2011
8999       </div>
9000       <div class="body">
9001         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9002 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9003 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9004 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9005 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9006 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9007 eiendommen.</p>
9008
9009 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9010 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9011 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9012 å gjøre et geometrisk søk.
9013
9014 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9015 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9016
9017 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9018 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9019
9020 <blockquote><pre>
9021 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9022 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9023 %
9024 </pre></blockquote>
9025
9026 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9027 eiendom basert på koordinat:</p>
9028
9029 <blockquote><pre>
9030 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9031 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9032 %
9033 </pre></blockquote>
9034
9035 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9036 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9037 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9038 en HTML-side med informasjon:</p>
9039
9040 <blockquote><pre>
9041 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9042 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9043 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9044     &lt;head>
9045         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9046 [...]
9047 </pre></blockquote>
9048
9049 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9050 dokumentert og tilgjengelig på
9051 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9052 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9053 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9054 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9055
9056 <blockquote><pre>
9057 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9058   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9059 [...]
9060 %
9061 </pre></blockquote>
9062
9063 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9064 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9065 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9066 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9067 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9068 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9069 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9070 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9071 form.</p>
9072
9073 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9074 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9075 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9076
9077 <blockquote><pre>
9078 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9079 [...]
9080 %
9081 </pre></blockquote>
9082
9083 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9084 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9085 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9086 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9087
9088
9089       </div>
9090       <div class="tags">
9091
9092
9093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9094
9095
9096       </div>
9097     </div>
9098     <div class="padding"></div>
9099
9100     <div class="entry">
9101       <div class="title">
9102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9103       </div>
9104       <div class="date">
9105         21st May 2011
9106       </div>
9107       <div class="body">
9108         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9109 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9110 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9111 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9112 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9113 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9114 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9115 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9116 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9117 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9118 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9119 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9120 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9121 kortene.</p>
9122
9123 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9124 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9125 offentlige bør skrinlegges.</p>
9126
9127       </div>
9128       <div class="tags">
9129
9130
9131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9132
9133
9134       </div>
9135     </div>
9136     <div class="padding"></div>
9137
9138     <div class="entry">
9139       <div class="title">
9140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9141       </div>
9142       <div class="date">
9143         20th May 2011
9144       </div>
9145       <div class="body">
9146         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9147 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9148 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9149 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9150 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9151 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9152 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9153 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9154 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9155 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9156 med FiksGataMi.</p>
9157
9158 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9159 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9160 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9161 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9162 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9163 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9164 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9165 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9166
9167 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9168 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9169 skrapeprosjektet
9170 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9171 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9172 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9173 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9174 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9175 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9176 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9177 relevant informasjon er
9178 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9179 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9180 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9181 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9182 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9183
9184 <p>Første
9185 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9186 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9187 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9188 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9189 forannevnte, eller den polske
9190 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9191
9192 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9193 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9194 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9195 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9196 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9197
9198       </div>
9199       <div class="tags">
9200
9201
9202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9203
9204
9205       </div>
9206     </div>
9207     <div class="padding"></div>
9208
9209     <div class="entry">
9210       <div class="title">
9211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9212       </div>
9213       <div class="date">
9214          4th May 2011
9215       </div>
9216       <div class="body">
9217         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9218 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9219 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9220 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9221 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9222 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9223
9224 <p><blockquote>
9225 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9226 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9227 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9228 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9229 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9230 ikke ble varslet.</p>
9231 </blockquote>
9232
9233 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9234 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9235 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9236 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9237 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9238 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9239 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9240 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9241 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9242 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9243 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9244 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9245 trenger den.</p>
9246
9247 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9248 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9249 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9250 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9251 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9252 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9253 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9254 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9255 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9256 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9257
9258 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9259 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9260 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9261 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9262 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9263 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9264 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9265 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9266
9267       </div>
9268       <div class="tags">
9269
9270
9271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9272
9273
9274       </div>
9275     </div>
9276     <div class="padding"></div>
9277
9278     <div class="entry">
9279       <div class="title">
9280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9281       </div>
9282       <div class="date">
9283         15th April 2011
9284       </div>
9285       <div class="body">
9286         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9287 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9288 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9289 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9290 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9291
9292 <ul>
9293
9294   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9295   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9296   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9297   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9298   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9299   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9300   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9301   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9302   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9303   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9304   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9305   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9306   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9307   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9308   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9309   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9310   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9311   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9312   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9313
9314 </ul>
9315
9316 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9317 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9318 tjenesten.</p>
9319
9320 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9321 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9322
9323       </div>
9324       <div class="tags">
9325
9326
9327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9328
9329
9330       </div>
9331     </div>
9332     <div class="padding"></div>
9333
9334     <div class="entry">
9335       <div class="title">
9336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9337       </div>
9338       <div class="date">
9339         10th April 2011
9340       </div>
9341       <div class="body">
9342         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9343 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9344 bidragsyter i
9345 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9346
9347 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9348
9349 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9350 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9351 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9352 jeg har noe å bidra med.</p>
9353
9354 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9355
9356 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9357 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9358 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9359 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9360 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9361 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9362 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9363 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9364
9365 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9366
9367 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9368 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9369 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9370 maskinvare for god ytelse.</p>
9371
9372 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9373
9374 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9375 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9376 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9377 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9378 distribusjoner i tillegg?</p>
9379
9380 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9381
9382 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9383 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9384 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9385 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9386 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9387 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9388 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9389
9390 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9391 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9392
9393 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9394 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9395 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9396 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9397 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9398 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9399 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9400 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9401 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9402 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9403 av.</p>
9404
9405       </div>
9406       <div class="tags">
9407
9408
9409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9410
9411
9412       </div>
9413     </div>
9414     <div class="padding"></div>
9415
9416     <div class="entry">
9417       <div class="title">
9418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9419       </div>
9420       <div class="date">
9421          4th April 2011
9422       </div>
9423       <div class="body">
9424         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9425 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9426 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9427 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9428 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9429 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9430 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9431
9432 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9433 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9434 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9435 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9436 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9437
9438 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9439 likegodt
9440 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
9441 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
9442
9443 <p><blockquote>
9444
9445 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9446 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9447 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
9448
9449 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9450 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9451 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9452 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9453 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9454 lommen.</p>
9455
9456 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9457 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
9458
9459 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9460 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9461 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9462 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9463
9464 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9465 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9466 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9467 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9468 noe galt.</p>
9469
9470 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9471 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9472 som følger etter og overvåker oss.</p>
9473
9474 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9475 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9476 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9477 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9478 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9479 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9480 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9481 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9482 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9483
9484 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9485 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9486 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9487 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9488 i disse dager.</p>
9489 </blockquote></p>
9490
9491 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9492 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9493
9494 <p><ul>
9495
9496 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9497   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9498   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9499   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9500   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9501   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9502   uten offentlige debatt.</li>
9503
9504 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9505   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9506   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9507   datalagringsarkiv.</li>
9508
9509 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9510   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9511   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9512   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9513   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9514
9515 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9516   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9517   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9518   datalagringsdirektivet.</li>
9519
9520 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9521   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9522   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9523   personvernet.</li>
9524
9525 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9526   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9527   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9528   innføre datalagringdirektivet.</li>
9529
9530 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9531   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9532   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9533   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9534   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9535   snakkes om konsekvensen.
9536
9537 </ul></p>
9538
9539       </div>
9540       <div class="tags">
9541
9542
9543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9544
9545
9546       </div>
9547     </div>
9548     <div class="padding"></div>
9549
9550     <div class="entry">
9551       <div class="title">
9552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9553       </div>
9554       <div class="date">
9555         30th March 2011
9556       </div>
9557       <div class="body">
9558         <p>I 2005 fortalte
9559 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9560 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9561 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9562 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9563 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9564 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9565 2005 enn i dag.</p>
9566
9567 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9568 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9569 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9570 samfunnet.</p>
9571
9572 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9573 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9574
9575 <ul>
9576
9577 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9578    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9579    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9580
9581 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9582   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9583   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9584   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9585   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9586
9587 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9588   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9589   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9590
9591 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9592   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9593   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9594   dag.</li>
9595
9596 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9597   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9598   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9599   situasjon.</li>
9600
9601 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9602   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9603   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9604   demokratiet.</li>
9605
9606 </ul>
9607
9608 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9609 i dag.  Ta en titt på
9610 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9611 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9612
9613       </div>
9614       <div class="tags">
9615
9616
9617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9618
9619
9620       </div>
9621     </div>
9622     <div class="padding"></div>
9623
9624     <div class="entry">
9625       <div class="title">
9626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9627       </div>
9628       <div class="date">
9629         28th March 2011
9630       </div>
9631       <div class="body">
9632         <p>Høyre har i dag annonsert at
9633 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9634 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9635 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9636 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9637 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9638 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9639 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9640 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9641
9642 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9643 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9644 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9645 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9646 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9647 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9648 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9649
9650 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9651 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9652 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9653 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9654 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9655 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9656 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9657
9658 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9659 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9660 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9661 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9662 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9663 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9664 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9665
9666 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9667 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9668 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9669 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9670 offentlige rom.</p>
9671
9672 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9673 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9674 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9675 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9676 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9677 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9678
9679       </div>
9680       <div class="tags">
9681
9682
9683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9684
9685
9686       </div>
9687     </div>
9688     <div class="padding"></div>
9689
9690     <div class="entry">
9691       <div class="title">
9692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9693       </div>
9694       <div class="date">
9695         28th March 2011
9696       </div>
9697       <div class="body">
9698         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9699 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9700 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9701 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9702 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9703 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9704 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9705
9706 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9707
9708 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9709 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9710 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9711
9712 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9713
9714 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9715 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9716 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9717 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9718 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9719 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9720 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9721 klientsiden.</p>
9722
9723 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9724 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9725 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9726 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9727 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9728 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9729
9730 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9731 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9732
9733 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9734 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9735 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9736 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9737 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9738 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9739 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9740 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9741 fra ErgoGroup).</p>
9742
9743 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9744 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9745 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9746 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9747 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9748 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9749 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9750 hvordan vi gjør ting :-)</p>
9751
9752 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9753
9754 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9755 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9756 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9757 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9758 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9759 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9760 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9761 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9762 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
9763
9764 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9765 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9766 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
9767 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9768 det!</p>
9769
9770 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
9771 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9772 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9773 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9774 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9775 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9776 interessert i en liten del av den.</p>
9777
9778 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9779 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9780 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9781 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9782 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9783 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9784
9785 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9786
9787 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9788 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9789 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9790 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9791 f.eks. AskiRaski.</p>
9792
9793 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9794 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9795 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9796
9797 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9798
9799 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9800 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9801 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9802 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9803 sluttbrukerprogrammer.</p>
9804
9805 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9806 osv.</p>
9807
9808 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9809 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9810 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9811
9812 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9813 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9814
9815 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9816 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9817 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9818 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9819 skvettbillig.</p>
9820
9821 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9822 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9823 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9824 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9825 Microsoft-løsning.</p>
9826
9827 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9828 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9829 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9830 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9831 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9832
9833 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9834 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9835 å gjøre det ;-)</p>
9836
9837       </div>
9838       <div class="tags">
9839
9840
9841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9842
9843
9844       </div>
9845     </div>
9846     <div class="padding"></div>
9847
9848     <div class="entry">
9849       <div class="title">
9850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9851       </div>
9852       <div class="date">
9853         24th March 2011
9854       </div>
9855       <div class="body">
9856         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9857 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9858 Jeg la inn to kommentarer på
9859 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9860 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9861
9862 <blockquote>
9863
9864 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9865 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9866 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9867 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9868 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9869
9870 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9871 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9872 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9873 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9874 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9875 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9876 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9877 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9878 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9879 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9880 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9881
9882 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9883 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9884 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9885 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9886 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9887 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9888 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9889 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9890 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9891 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9892 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9893 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9894 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9895
9896 </blockquote>
9897
9898 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9899 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9900 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9901 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9902 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9903 gjenbruk av offentlige data.</p>
9904
9905       </div>
9906       <div class="tags">
9907
9908
9909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9910
9911
9912       </div>
9913     </div>
9914     <div class="padding"></div>
9915
9916     <div class="entry">
9917       <div class="title">
9918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9919       </div>
9920       <div class="date">
9921          9th March 2011
9922       </div>
9923       <div class="body">
9924         <p>Etter mandagens lansering av
9925 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9926 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9927 saker er allerede løst, og responstiden til
9928 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9929 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9930 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9931
9932 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9933 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9934 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9935 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9936 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9937 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9938 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9939 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9940 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9941 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9942
9943 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9944 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9945 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9946 så vidt jeg kan se
9947 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9948 til dem!</p>
9949
9950 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9951 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9952 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9953 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9954 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9955 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9956 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9957 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9958 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9959 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9960
9961       </div>
9962       <div class="tags">
9963
9964
9965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9966
9967
9968       </div>
9969     </div>
9970     <div class="padding"></div>
9971
9972     <div class="entry">
9973       <div class="title">
9974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9975       </div>
9976       <div class="date">
9977          8th March 2011
9978       </div>
9979       <div class="body">
9980         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9981 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9982 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9983 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9984 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9985 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9986 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9987 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9988 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9989 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9990 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9991
9992 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9993 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9994 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9995 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9996 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9997 via FiksGatami så langt.</p>
9998
9999 <table>
10000 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10001 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10002 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10003 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10004 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10005 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10006 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10007 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10008 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10009 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10010 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10011 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10012 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10013 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10014 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10015 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10016 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10017 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10018 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10019 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10020 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10021 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10022 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10023 </table>
10024
10025 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10026 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10027 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10028 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10029
10030 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10031 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10032 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10033 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10034
10035 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10036 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10037 ses kanskje der?</p>
10038
10039       </div>
10040       <div class="tags">
10041
10042
10043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10044
10045
10046       </div>
10047     </div>
10048     <div class="padding"></div>
10049
10050     <div class="entry">
10051       <div class="title">
10052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10053       </div>
10054       <div class="date">
10055         27th February 2011
10056       </div>
10057       <div class="body">
10058         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10059 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10060 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10061 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10062
10063 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10064
10065 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10066 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10067 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10068 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10069
10070 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10071 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10072 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10073 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10074
10075 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10076 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10077
10078 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10079
10080 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10081 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10082 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10083 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10084 etc.</p>
10085
10086 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10087
10088 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10089 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10090 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10091 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10092 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10093 Skolelinux.</p>
10094
10095 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10096
10097 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10098 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10099 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10100 Linux.</p>
10101
10102 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10103 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10104 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10105 departement en jobb å gjøre.</p>
10106
10107 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10108
10109 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10110 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10111 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10112 og Joomla som hjemmeside.<p>
10113
10114 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10115 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10116
10117 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10118 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10119
10120 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10121 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10122 er en god strategi å bruke.</p>
10123
10124       </div>
10125       <div class="tags">
10126
10127
10128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10129
10130
10131       </div>
10132     </div>
10133     <div class="padding"></div>
10134
10135     <div class="entry">
10136       <div class="title">
10137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10138       </div>
10139       <div class="date">
10140         27th February 2011
10141       </div>
10142       <div class="body">
10143         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10144 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10145 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10146 med at ideen om
10147 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10148 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10149 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10150 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10151 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10152 kategoriarbeidet.</p>
10153
10154 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10155 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10156 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10157 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10158 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10159 (at) nuug.no</a>.</p>
10160
10161 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10162 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10163 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10164 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10165 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10166
10167 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10168 med:</p>
10169
10170 <ul>
10171
10172   <li>Hull i veien</li>
10173   <li>Gater/Veier</li>
10174   <li>Fortau/gangstier</li>
10175   <li>Veinavn-skilt</li>
10176   <li>Sykkelvei</li>
10177   <li>Glatt vei</li>
10178   <li>Snøbrøyting</li>
10179   <li>Gatelys</li>
10180   <li>Dumpet skrot</li>
10181   <li>Forsøpling</li>
10182   <li>Parkering</li>
10183   <li>Grafitti/tagging</li>
10184   <li>Hundedritt</li>
10185   <li>Gaterydding</li>
10186   <li>Trafikkskilter</li>
10187   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10188   <li>Trær</li>
10189   <li>Trafikklys</li>
10190   <li>Park/landskap</li>
10191   <li>Ulovlige oppslag</li>
10192   <li>Buss- og togstopp</li>
10193   <li>Offentlige toalett</li>
10194   <li>Vannforsyning</li>
10195   <li>Tett avløpsrist</li>
10196   <li>Oljesøl</li>
10197   <li>Annet</li>
10198
10199 </ul>
10200
10201 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10202 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10203 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10204 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10205 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10206
10207
10208       </div>
10209       <div class="tags">
10210
10211
10212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10213
10214
10215       </div>
10216     </div>
10217     <div class="padding"></div>
10218
10219     <div class="entry">
10220       <div class="title">
10221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10222       </div>
10223       <div class="date">
10224         22nd February 2011
10225       </div>
10226       <div class="body">
10227         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10228 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10229 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10230 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10231 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10232 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10233 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10234 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10235 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10236 hvor kommunegrensa går.</p>
10237
10238 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10239 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10240 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10241 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10242 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10243 stemmer.</p
10244
10245 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10246 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10247 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10248 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10249 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10250 informasjon til riktig kommune.<p>
10251
10252 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10253 og
10254 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10255 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10256 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10257 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10258 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10259 fortsettelsen.</p>
10260
10261       </div>
10262       <div class="tags">
10263
10264
10265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10266
10267
10268       </div>
10269     </div>
10270     <div class="padding"></div>
10271
10272     <div class="entry">
10273       <div class="title">
10274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10275       </div>
10276       <div class="date">
10277         16th February 2011
10278       </div>
10279       <div class="body">
10280         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10281 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10282 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10283 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10284
10285 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10286
10287 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10288 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10289 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10290 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10291 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10292 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10293 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10294 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10295 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10296 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10297
10298 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10299
10300 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10301 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10302 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10303 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10304
10305 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10306
10307 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10308 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10309 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10310 på.</p>
10311
10312 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10313 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10314 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10315 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10316 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10317 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10318 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10319 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10320 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10321 samhandling på tvers av grenser.</p>
10322
10323 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10324 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10325 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10326 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10327 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10328 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10329 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10330 som burde fokuseres mer på.</p>
10331
10332 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10333
10334 <p>De største ulempene er:</p>
10335
10336 <ul>
10337 <li>Mangel på kompetanse</li>
10338 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10339   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10340   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10341 </ul>
10342
10343 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10344 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10345 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10346 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10347 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10348 måte.</p>
10349
10350 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10351
10352 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10353 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10354 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10355 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10356
10357 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10358 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10359
10360 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10361 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10362 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10363 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10364
10365       </div>
10366       <div class="tags">
10367
10368
10369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10370
10371
10372       </div>
10373     </div>
10374     <div class="padding"></div>
10375
10376     <div class="entry">
10377       <div class="title">
10378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10379       </div>
10380       <div class="date">
10381         13th February 2011
10382       </div>
10383       <div class="body">
10384         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10385 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10386 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10387 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10388 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10389 testing.</p>
10390
10391 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10392 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10393 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10394 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10395 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10396 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10397 tittet også på
10398 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10399 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10400
10401 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10402 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10403 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10404 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10405 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10406
10407 <table>
10408 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10409 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10410 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10411 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10412 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10413 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10414 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10415 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10416 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10417 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10418 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10419 </table>
10420
10421 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10422 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10423 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10424 eller via post.</p>
10425
10426 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10427 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10428 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10429 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10430 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10431
10432       </div>
10433       <div class="tags">
10434
10435
10436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10437
10438
10439       </div>
10440     </div>
10441     <div class="padding"></div>
10442
10443     <div class="entry">
10444       <div class="title">
10445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
10446       </div>
10447       <div class="date">
10448          7th February 2011
10449       </div>
10450       <div class="body">
10451         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
10452 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
10453 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10454 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
10455 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10456 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10457 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10458 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10459 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10460 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10461 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10462 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10463 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10464 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10465
10466 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10467 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10468 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10469 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10470 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10471 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10472 for Oslogrensa.</p>
10473
10474 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10475 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10476 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10477 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10478 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10479 etc.</p>
10480
10481 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10482 kartet tilgjengelig fra
10483 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10484 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10485 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10486 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10487 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10488 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10489 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10490 gang.<p>
10491
10492 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10493 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10494 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10495 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10496 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10497 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10498 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10499
10500 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10501 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10502 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10503 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10504 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10505 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10506 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10507 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10508
10509 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10510 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10511 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10512 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10513 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10514 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10515 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10516 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10517 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10518 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10519 bedre. :)</p>
10520
10521 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10522 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10523 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10524 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10525 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10526 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10527 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10528 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10529 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10530 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10531 informasjon.</p>
10532
10533       </div>
10534       <div class="tags">
10535
10536
10537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10538
10539
10540       </div>
10541     </div>
10542     <div class="padding"></div>
10543
10544     <div class="entry">
10545       <div class="title">
10546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10547       </div>
10548       <div class="date">
10549         23rd January 2011
10550       </div>
10551       <div class="body">
10552         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10553 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10554 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10555 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10556
10557 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10558
10559 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10560 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10561 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10562 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10563 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10564 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10565 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10566 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10567
10568 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10569
10570 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10571 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10572
10573 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10574 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10575 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10576 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10577
10578 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10579
10580 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10581 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10582 elevene skal jobbe.</p>
10583
10584 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10585
10586 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10587 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10588 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10589 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10590 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10591 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10592 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10593 og det er synd.</p>
10594
10595 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10596
10597 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10598 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10599 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10600 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10601 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10602 av maskinvaren.</p>
10603
10604 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10605 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10606
10607 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10608 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10609 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10610 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10611 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10612
10613       </div>
10614       <div class="tags">
10615
10616
10617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10618
10619
10620       </div>
10621     </div>
10622     <div class="padding"></div>
10623
10624     <div class="entry">
10625       <div class="title">
10626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10627       </div>
10628       <div class="date">
10629         19th January 2011
10630       </div>
10631       <div class="body">
10632         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10633 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10634 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10635 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10636 Florø.</p>
10637
10638 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10639
10640 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10641 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10642 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10643 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10644 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10645 Universitetet i Oslo.</p>
10646
10647 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10648
10649 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10650 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10651 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10652 Skulelinux for alvor.</p>
10653
10654 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10655 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10656 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10657 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10658 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10659 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10660 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10661 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10662 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10663 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10664 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10665 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10666 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10667 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10668 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10669
10670 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10671 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10672 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10673
10674 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10675
10676 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10677
10678 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10679 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10680 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10681 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10682 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10683 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10684
10685 <ul>
10686
10687 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10688 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10689 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10690 og det er lett å utvide med fleire.
10691
10692 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10693 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10694 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10695 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10696 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10697 krav til kraftigare tenar heller.
10698
10699 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10700 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10701 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10702 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10703
10704 </ul>
10705
10706 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10707 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10708 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10709 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10710 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10711
10712 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10713
10714 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10715 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10716 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10717 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10718 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10719
10720 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10721
10722 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10723 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10724 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10725 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10726 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10727
10728 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10729 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10730
10731 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10732 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10733 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10734 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10735 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10736 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10737 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10738
10739 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10740 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10741 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10742 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10743 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10744 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10745 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10746 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10747 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10748 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10749 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10750 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10751 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10752 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10753 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10754 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10755 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
10756
10757       </div>
10758       <div class="tags">
10759
10760
10761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10762
10763
10764       </div>
10765     </div>
10766     <div class="padding"></div>
10767
10768     <div class="entry">
10769       <div class="title">
10770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
10771       </div>
10772       <div class="date">
10773         18th January 2011
10774       </div>
10775       <div class="body">
10776         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10777 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10778 med tittelen
10779 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10780 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10781 oppsummering:</p>
10782
10783 <blockquote>
10784 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10785 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10786 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10787 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10788 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10789 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10790 NFC. For example is
10791 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10792 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10793 access cards. Another example is
10794 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10795 passports</a> which uses a standard which is included in
10796 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10797 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10798 </blockquote>
10799
10800 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10801 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10802 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10803 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10804 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10805 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10806
10807       </div>
10808       <div class="tags">
10809
10810
10811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10812
10813
10814       </div>
10815     </div>
10816     <div class="padding"></div>
10817
10818     <div class="entry">
10819       <div class="title">
10820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10821       </div>
10822       <div class="date">
10823         16th January 2011
10824       </div>
10825       <div class="body">
10826         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10827 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10828 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10829 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10830
10831 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10832
10833 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10834 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10835 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10836 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10837 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10838 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10839 på skolen.</p>
10840
10841 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10842
10843 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10844 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10845 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10846 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10847 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10848 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10849
10850 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10851
10852 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10853 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10854 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10855 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10856 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10857 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10858 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10859 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10860 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10861 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10862 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10863 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10864
10865 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10866
10867 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10868 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10869 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10870 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10871 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10872 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10873 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10874 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10875 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10876 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10877 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10878 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10879
10880 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10881
10882 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10883 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10884 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10885 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10886 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10887 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10888 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10889 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10890 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10891 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10892 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10893 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10894
10895 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10896 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10897
10898 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10899 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10900 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10901 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10902 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10903 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10904 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10905 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10906 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10907 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10908 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10909 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10910 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10911 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10912 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10913 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10914
10915 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10916 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10917
10918       </div>
10919       <div class="tags">
10920
10921
10922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10923
10924
10925       </div>
10926     </div>
10927     <div class="padding"></div>
10928
10929     <div class="entry">
10930       <div class="title">
10931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10932       </div>
10933       <div class="date">
10934         16th January 2011
10935       </div>
10936       <div class="body">
10937         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10938 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10939 følge med på hvor de beveger seg.
10940 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10941 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10942 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10943 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10944 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10945 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10946 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10947 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10948 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10949 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10950
10951 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10952 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10953 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10954
10955 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10956 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10957 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10958 at Ruter sitt
10959 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10960 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10961 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10962 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10963 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10964 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10965 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10966 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10967 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10968 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10969
10970 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10971 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10972 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10973 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10974 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10975 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10976 avstand.</p>
10977
10978 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10979 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10980 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10981 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10982 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10983 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10984 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10985 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10986
10987       </div>
10988       <div class="tags">
10989
10990
10991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10992
10993
10994       </div>
10995     </div>
10996     <div class="padding"></div>
10997
10998     <div class="entry">
10999       <div class="title">
11000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11001       </div>
11002       <div class="date">
11003         12th January 2011
11004       </div>
11005       <div class="body">
11006         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11007 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11008 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11009 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11010 Han er styremedlem i
11011 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11012 FRISK</a>.</p>
11013
11014 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11015
11016 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11017 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11018 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11019 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11020 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11021 Joomla-installasjoner.</p>
11022
11023 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11024
11025 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11026 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11027
11028 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11029 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11030 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11031 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11032
11033 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11034 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11035 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11036 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11037 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11038 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11039 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11040 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11041 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11042 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11043 Kubuntu.</p>
11044
11045 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11046
11047 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11048 enn for andre systemer.</p>
11049
11050 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11051
11052 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11053 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11054 plasser.</p>
11055
11056 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11057 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11058
11059 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11060 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11061 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11062 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11063
11064 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11065
11066 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11067 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11068 servere.</p>
11069
11070       </div>
11071       <div class="tags">
11072
11073
11074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11075
11076
11077       </div>
11078     </div>
11079     <div class="padding"></div>
11080
11081     <div class="entry">
11082       <div class="title">
11083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11084       </div>
11085       <div class="date">
11086         11th January 2011
11087       </div>
11088       <div class="body">
11089         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11090 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11091 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11092 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11093 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11094 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11095 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11096 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11097
11098 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11099 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11100 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11101 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11102 ansvarlig.</p>
11103
11104 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11105 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11106 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11107
11108 <p><blockquote><pre>
11109 Fra: Petter Reinholdtsen
11110 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11111 Til: info (at) stortinget.no
11112 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11113
11114 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11115 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11116 Stortinget?
11117
11118 Vennlig hilsen,
11119 --
11120 Petter Reinholdtsen
11121 </pre></blockquote></p>
11122
11123 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11124
11125 <p><blockquote><pre>
11126 From: Postmottak Informasjonshjornet
11127 To: Petter Reinholdtsen
11128 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11129 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11130
11131 Hei.
11132 Takk for henvendelsen.
11133
11134 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11135 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11136 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11137 funksjon.
11138 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11139
11140 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11141 har vært behandlet i Stortinget.
11142
11143 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11144 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11145 utskrift.
11146
11147 Med vennlig hilsen
11148 Elin B. Relander Tømte
11149 Stortingets Informasjonsseksjon
11150 tlf 23313596
11151
11152 www.stortinget.no
11153 www.tinget.no
11154 </pre></blockquote></p>
11155
11156 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11157 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11158 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11159 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11160 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11161 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11162
11163       </div>
11164       <div class="tags">
11165
11166
11167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11168
11169
11170       </div>
11171     </div>
11172     <div class="padding"></div>
11173
11174     <div class="entry">
11175       <div class="title">
11176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11177       </div>
11178       <div class="date">
11179          9th January 2011
11180       </div>
11181       <div class="body">
11182         <p>Inspirert av
11183 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11184 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11185 lyst til å gjøre det samme med folk i
11186 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11187 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11188 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11189 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11190 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11191
11192 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11193 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11194 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11195 alltid flere medlemmer, så
11196 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11197 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11198
11199 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11200
11201 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11202 for tiden bor Trondheim. -->
11203 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11204
11205 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11206 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11207 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11208 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11209 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11210 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11211 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11212 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11213 FRISK sin hjemmeside.</p>
11214
11215 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11216
11217 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11218 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11219 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11220 2003.</p>
11221
11222 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11223 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11224 det selv.</p>
11225
11226 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11227 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11228 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11229 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11230 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11231 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11232 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11233
11234 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11235
11236 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11237 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11238 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11239 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11240 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11241
11242 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11243
11244 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11245 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11246
11247 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11248
11249 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11250 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11251 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11252 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11253
11254 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11255 Thunderbird og Evolution til e-post,
11256
11257 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11258
11259 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11260 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11261 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11262 å bli hektet :)</p>
11263
11264       </div>
11265       <div class="tags">
11266
11267
11268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11269
11270
11271       </div>
11272     </div>
11273     <div class="padding"></div>
11274
11275     <div class="entry">
11276       <div class="title">
11277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11278       </div>
11279       <div class="date">
11280          9th January 2011
11281       </div>
11282       <div class="body">
11283         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11284 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11285 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11286 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11287 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11288 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11289 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11290
11291 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11292 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11293 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11294 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11295 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11296 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11297 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11298 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11299
11300 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11301 mer.</p>
11302
11303 <ul>
11304
11305 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11306   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11307   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11308   deg å gjøre det samme</li>
11309
11310 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11311   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11312   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11313   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11314   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11315   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11316
11317 <li>Stopp DLD har fått et
11318   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11319   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11320   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11321   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11322   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11323
11324 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11325   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11326   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11327   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11328   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11329   feil.</li>
11330
11331 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11332   grunnloven i Tyskland, og
11333   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11334   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11335   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11336   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11337   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11338   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11339
11340 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11341   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11342   liste</a> er tilgjengelig fra
11343   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11344   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11345
11346 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11347   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11348   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11349   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11350   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11351   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11352   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11353   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11354   datatilsynets sider</a>.
11355
11356 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11357   jeg at du tar en titt på
11358   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11359   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11360
11361 </ul>
11362
11363       </div>
11364       <div class="tags">
11365
11366
11367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11368
11369
11370       </div>
11371     </div>
11372     <div class="padding"></div>
11373
11374     <div class="entry">
11375       <div class="title">
11376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11377       </div>
11378       <div class="date">
11379          5th January 2011
11380       </div>
11381       <div class="body">
11382         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11383 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11384 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11385 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11386 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11387 kameraet tar opp. :)</p>
11388
11389 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11390 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11391 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11392 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11393 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11394 se hva det er som sendes ut.</p>
11395
11396 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11397
11398 <blockquote><pre>
11399 SupraLink
11400 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11401
11402 default channel [ ]
11403   identity code [ ]
11404
11405 VTQ Videotronik
11406 06268 Querfurt
11407 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11408 Made in Germany
11409
11410 AC 230V   [strekkode]
11411 max 10W   84230936
11412 </pre></blockquote>
11413
11414 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11415 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11416 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11417 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11418 kraftigere scanner. :)</p>
11419
11420       </div>
11421       <div class="tags">
11422
11423
11424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11425
11426
11427       </div>
11428     </div>
11429     <div class="padding"></div>
11430
11431     <div class="entry">
11432       <div class="title">
11433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11434       </div>
11435       <div class="date">
11436          4th January 2011
11437       </div>
11438       <div class="body">
11439         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11440 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
11441 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11442 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
11443 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11444 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
11445
11446 <blockquote>
11447 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11448 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11449
11450 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11451 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11452 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11453 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
11454
11455 <ul>
11456
11457 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11458 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11459 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11460 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11461 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11462 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11463 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11464 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11465 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11466 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11467 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11468 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11469 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11470 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11471
11472 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11473 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11474 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11475 som er mulig å fjernstyre.</li>
11476
11477 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11478 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11479 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11480
11481 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11482 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11483 om.</li>
11484
11485 </ul>
11486
11487 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11488 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11489 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11490 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11491 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11492 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11493 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11494
11495 <ul>
11496
11497 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11498 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11499 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11500
11501 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11502 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11503 dette.</li>
11504
11505 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11506 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11507 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11508 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11509
11510 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11511 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11512 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11513 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11514
11515 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11516
11517 </ul>
11518
11519 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11520 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11521 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11522 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11523 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11524 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11525
11526 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11527 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11528 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11529 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11530 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11531 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11532 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11533 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11534 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11535 tilsidesette. </p>
11536
11537 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11538 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11539 systematisk motarbeidet. </p>
11540
11541 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11542 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11543 her. </p>
11544
11545 <ul>
11546
11547 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11548 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11549 mulig.</li>
11550
11551 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11552 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11553 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11554 skolene.</li>
11555
11556 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11557 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11558 perioder.</li>
11559
11560 </ul>
11561
11562 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11563 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11564 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11565 rutine her nå. </p>
11566
11567 <ul>
11568
11569 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11570 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11571 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11572 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11573 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11574 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11575 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11576 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11577
11578 </ul>
11579
11580 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11581
11582 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11583 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11584 </blockquote>
11585
11586 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11587
11588 <blockquote>
11589 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11590 <br>av captain_obvious</p>
11591
11592 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11593 historien videre?</p>
11594
11595 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11596 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11597 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11598 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11599 </blockquote>
11600
11601 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11602
11603 <blockquote>
11604 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11605 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11606
11607 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11608 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11609 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11610 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11611 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11612 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11613 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11614 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11615
11616 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11617 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11618 det vil bare rote til igjen. </p>
11619
11620 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11621 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11622 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11623 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11624 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11625 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11626 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11627 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11628 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11629 utrolig hva som kommer fram. </p>
11630
11631 <ul>
11632
11633 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11634 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11635 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11636 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11637 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11638 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11639 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11640 bare en bonus. </li>
11641
11642 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11643 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11644 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11645 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11646 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11647 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11648 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11649 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11650 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11651 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11652 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11653 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11654 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11655 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11656 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11657 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11658 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11659 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11660 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11661 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11662 beste læremester. </li>
11663
11664 </ul>
11665
11666 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11667 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11668 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11669 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11670 ettertid.</p>
11671
11672 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11673 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11674 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11675 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11676 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11677 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11678 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11679 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11680 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11681 jeg da lære?"</p>
11682
11683 </blockquote>
11684
11685 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11686 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11687 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11688
11689       </div>
11690       <div class="tags">
11691
11692
11693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11694
11695
11696       </div>
11697     </div>
11698     <div class="padding"></div>
11699
11700     <div class="entry">
11701       <div class="title">
11702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11703       </div>
11704       <div class="date">
11705          2nd January 2011
11706       </div>
11707       <div class="body">
11708         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11709 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11710 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11711 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11712 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11714 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11715 totalt
11716 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11717 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11718 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11719 langt.</p>
11720
11721       </div>
11722       <div class="tags">
11723
11724
11725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11726
11727
11728       </div>
11729     </div>
11730     <div class="padding"></div>
11731
11732     <div class="entry">
11733       <div class="title">
11734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11735       </div>
11736       <div class="date">
11737         24th December 2010
11738       </div>
11739       <div class="body">
11740         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11741 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11742 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11743 i Norge som
11744 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11745 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11746 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11747 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11748 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
11749
11750 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
11751 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11752 legg inn ved å følge instruksene fra
11753 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11754 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11755 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11756
11757       </div>
11758       <div class="tags">
11759
11760
11761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11762
11763
11764       </div>
11765     </div>
11766     <div class="padding"></div>
11767
11768     <div class="entry">
11769       <div class="title">
11770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
11771       </div>
11772       <div class="date">
11773         11th December 2010
11774       </div>
11775       <div class="body">
11776         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
11777 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
11778 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
11779 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11780 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11781 med tittelen
11782 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11783 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11784 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11785 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11786 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11787 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11788 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11789 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11790 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11791 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11792 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11793 kan.</p>
11794
11795       </div>
11796       <div class="tags">
11797
11798
11799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11800
11801
11802       </div>
11803     </div>
11804     <div class="padding"></div>
11805
11806     <div class="entry">
11807       <div class="title">
11808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11809       </div>
11810       <div class="date">
11811          9th December 2010
11812       </div>
11813       <div class="body">
11814         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11815 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11816 følgende
11817 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11818 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11819 her.</p>
11820
11821 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11822 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11823 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11824 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11825 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11826
11827 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11828 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11829 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11830 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11831 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11832 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11833
11834 <ul>
11835 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11836 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11837 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11838 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11839 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11840 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11841 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11842 </ul>
11843
11844 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11845 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11846 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11847 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11848 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11849 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11850
11851 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11852 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11853
11854 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11855 hvis du har spørsmål om <acronym
11856 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11857 gjelde.</p>
11858
11859 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11860 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11861 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11862 den!</p>
11863 </blockquote></p>
11864
11865 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11866 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11867 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11868 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11869 får snart se om det stemmer.</p>
11870
11871       </div>
11872       <div class="tags">
11873
11874
11875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11876
11877
11878       </div>
11879     </div>
11880     <div class="padding"></div>
11881
11882     <div class="entry">
11883       <div class="title">
11884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11885       </div>
11886       <div class="date">
11887         23rd November 2010
11888       </div>
11889       <div class="body">
11890         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11891 <a
11892 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11893 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11894 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11895
11896 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11897 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11898 egne valg.</p>
11899
11900 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11901 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11902 med Computerworld Norge</A>:</p>
11903
11904 <p><blockquote>
11905 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11906 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11907 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11908 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11909 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11910 dette.
11911 </blockquote></p>
11912
11913 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11914 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11915 virtuell
11916 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11917 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11918 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11919
11920 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11921 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11922 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11923 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11924 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11925 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11926 lese alle de tre bøkene.</p>
11927
11928       </div>
11929       <div class="tags">
11930
11931
11932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11933
11934
11935       </div>
11936     </div>
11937     <div class="padding"></div>
11938
11939     <div class="entry">
11940       <div class="title">
11941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11942       </div>
11943       <div class="date">
11944         18th November 2010
11945       </div>
11946       <div class="body">
11947         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11948 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11949 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11950 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11951 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11952 nå ikke lenger er gyldig (se
11953 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11954 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11955 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11956 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11957 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11958 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11959
11960 <p>Det er dukket opp kamera på
11961 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11962 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11963 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11964 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11965 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11966 kamera finnes på websiden for kartet hos
11967 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11968
11969       </div>
11970       <div class="tags">
11971
11972
11973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11974
11975
11976       </div>
11977     </div>
11978     <div class="padding"></div>
11979
11980     <div class="entry">
11981       <div class="title">
11982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11983       </div>
11984       <div class="date">
11985         10th November 2010
11986       </div>
11987       <div class="body">
11988         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11989 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11990 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11991 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11992 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11993 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11994 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11995
11996 Selve teksten finner en på bloggen til
11997 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11998
11999 <p><blockquote>
12000 <p>Copying is not theft.
12001 <br>Stealing a thing leaves one less left
12002 <br>Copying it makes one thing more;
12003 <br>that's what copying's for.</p>
12004
12005 <p>Copying is not theft.
12006 <br>If I copy yours you have it too
12007 <br>One for me and one for you
12008 <br>That's what copies can do</p>
12009
12010 <p>If I steal your bicycle
12011 <br>you have to take the bus,
12012 <br>but if I just copy it
12013 <br>there's one for each of us!</p>
12014
12015 <p>Making more of a thing,
12016 <br>that is what we call "copying"
12017 <br>Sharing ideas with everyone
12018 <br>That's why copying
12019 <br>is
12020 <br>FUN!</p>
12021 </blockquote></p>
12022
12023 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12024 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12025
12026 <p><blockquote>
12027 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12028 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12029 <br>Kopier den og det er ting til.
12030 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12031
12032 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12033 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12034 <br>En for meg og en for deg.
12035 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12036
12037 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12038 <br>så må du ta bussen,
12039 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12040 <br>så får vi hver vår!</p>
12041
12042 <p>Lage mer av en ting,
12043 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12044 <br>Deler ideer med enhver
12045 <br>Det er derfor kopiering
12046 <br>er
12047 <br>MORSOMT!</p>
12048 </blockquote></p>
12049
12050 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12051 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12052 (at) nuug.no.</p>
12053
12054       </div>
12055       <div class="tags">
12056
12057
12058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12059
12060
12061       </div>
12062     </div>
12063     <div class="padding"></div>
12064
12065     <div class="entry">
12066       <div class="title">
12067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12068       </div>
12069       <div class="date">
12070          9th November 2010
12071       </div>
12072       <div class="body">
12073         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12074 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12075 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12076 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12077 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12078 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12079 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12080 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12081
12082 <p><blockquote>
12083 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12084 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12085 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12086 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12087
12088 <p>Hei.</p>
12089
12090 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12091 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12092 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12093
12094 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12095 søke på i &lt;URL:
12096 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12097 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12098 &lt;URL:
12099 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12100
12101 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12102 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12103
12104 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12105 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12106 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12107 gjøre egne søk.</p>
12108
12109 <p>Vennlig hilsen,
12110 <br>--
12111 <br>Petter Reinholdtsen
12112 </blockquote></p>
12113
12114 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12115
12116 <p><blockquote>
12117 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12118 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12119 <br>To: Petter Reinholdtsen
12120 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12121
12122 <p>Viser til e-post av 2. november.
12123
12124 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12125 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12126 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12127 personopplysninger.</p>
12128
12129 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12130 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12131
12132 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12133 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12134 finner her:
12135 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12136
12137 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12138 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12139 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12140 opp.</p>
12141
12142 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12143 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12144 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12145 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12146 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12147 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12148
12149 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12150 overvåke med kamera, se lenke:
12151 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12152
12153 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12154 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12155 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12156 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12157 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12158
12159 <p>Med vennlig hilsen</p>
12160
12161 <p>Maria Bakke
12162 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12163 <br>Datatilsynet</p>
12164 </blockquote></p>
12165
12166 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12167 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12168 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12169 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12170 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12171 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12172 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12173 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12174 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12175 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12176 konsekvenser.</p>
12177
12178 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12179 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12180 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12181 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12182 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12183 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12184 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12185
12186       </div>
12187       <div class="tags">
12188
12189
12190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12191
12192
12193       </div>
12194     </div>
12195     <div class="padding"></div>
12196
12197     <div class="entry">
12198       <div class="title">
12199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12200       </div>
12201       <div class="date">
12202          1st November 2010
12203       </div>
12204       <div class="body">
12205         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12206 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12207 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12208 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12209
12210 <p><ul>
12211
12212 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12213 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12214 XML feature extracts via
12215 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12216 nedlastingssider</a>.</li>
12217
12218 <li>Geofabric tilbyr
12219 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12220 XML</a>,
12221 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12222 protobuf binærformat</a> og
12223 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12224 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12225
12226 <li>Frikart.no tilbyr
12227 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12228 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12229
12230 </ul></p>
12231
12232 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12233 dermed være noe for enhver smak.</p>
12234
12235       </div>
12236       <div class="tags">
12237
12238
12239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12240
12241
12242       </div>
12243     </div>
12244     <div class="padding"></div>
12245
12246     <div class="entry">
12247       <div class="title">
12248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12249       </div>
12250       <div class="date">
12251         30th October 2010
12252       </div>
12253       <div class="body">
12254         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12255 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12256 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12257 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12258 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12259 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12260
12261 <p><blockquote>
12262 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12263 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12264 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12265 nødvendige forkunnskapen."</p>
12266
12267 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12268 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12269 er å forlede leseren.</p>
12270
12271 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12272 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12273
12274 <p>Anbefaler forresten å lese
12275 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12276 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12277 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12278 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12279 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12280 opp under.</p>
12281 </blockquote></p>
12282
12283 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12284 NRKBeta:</p>
12285
12286 <p><blockquote>
12287 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12288 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12289 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12290 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12291 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12292
12293 <p>Hei Petter.
12294 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12295 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12296 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12297 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12298
12299 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12300 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12301 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12302
12303 <p>Med hilsen,
12304 <br>-anders</p>
12305
12306 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12307 </blockquote></p>
12308
12309 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12310 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12311 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12312 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12313 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12314
12315 <p><blockquote>
12316 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12317 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12318 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12319 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12320 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12321 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12322 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12323
12324 <p>[Anders Hofseth]
12325 <br>> Hei Petter.</p>
12326
12327 <p>Hei.</p>
12328
12329 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12330 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12331 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12332 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12333
12334 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12335 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12336
12337 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12338 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12339 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12340
12341 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12342 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12343 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12344 det.</p>
12345
12346 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12347 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12348 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12349
12350 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12351 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12352 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12353
12354 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12355 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12356 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12357 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12358 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12359 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12360 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12361
12362 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12363 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12364 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12365
12366 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12367 titt på
12368 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12369 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12370
12371 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12372 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12373 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12374 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12375 langt på overtid.</p>
12376
12377 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12378
12379 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12380 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12381 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12382 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12383 ryggraden på plass.</p>
12384
12385 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12386
12387 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12388 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12389 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12390 NRK1. :)</p>
12391
12392 <p>Vennlig hilsen,
12393 <br>--
12394 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12395
12396       </div>
12397       <div class="tags">
12398
12399
12400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12401
12402
12403       </div>
12404     </div>
12405     <div class="padding"></div>
12406
12407     <div class="entry">
12408       <div class="title">
12409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12410       </div>
12411       <div class="date">
12412         17th October 2010
12413       </div>
12414       <div class="body">
12415         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12416 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12417 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12418 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12419 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12420 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12421 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12422 leveranser.</p>
12423
12424 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12425 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12426 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12427 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12428 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12429 støtter.</p>
12430
12431 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12432 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12433 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12434 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12435 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12436 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12437 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12438 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12439 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12440 fungere:</p>
12441
12442 <p><blockquote>
12443 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12444 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12445 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12446 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12447 </blockquote></p>
12448
12449 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12450 VT100-spesifikasjonen.</p>
12451
12452 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12453 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
12454
12455 <p><blockquote>
12456 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12457 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12458 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12459 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12460 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12461 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12462 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12463 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12464 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12465 Opera 9, etc.
12466 </blockquote></p>
12467
12468 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12469 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12470 nettlesere?</p>
12471
12472 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12473 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12474 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12475 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12476 i anbudsutlysninger?</p>
12477
12478 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12479 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12480 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12481 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12482 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12483
12484       </div>
12485       <div class="tags">
12486
12487
12488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12489
12490
12491       </div>
12492     </div>
12493     <div class="padding"></div>
12494
12495     <div class="entry">
12496       <div class="title">
12497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12498       </div>
12499       <div class="date">
12500         14th October 2010
12501       </div>
12502       <div class="body">
12503         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12504 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12505 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12506 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12507 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12508 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12509 så langt.</p>
12510
12511 <p><blockquote>
12512 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12513 <br>From: Petter Reinholdtsen
12514 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12515 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12516
12517 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12518 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12519 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12520 bruksvilkårene[2]:</p>
12521
12522 <p><blockquote>
12523   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12524   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12525   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12526 </blockquote></p>
12527
12528 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12529 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12530 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12531
12532 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12533 bil?</p>
12534
12535 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12536 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12537 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12538 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12539 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12540 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12541 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12542 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12543
12544 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12545 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12546 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12547
12548 <p>Vennlig hilsen,
12549 <br>--
12550 <br>Petter Reinholdtsen
12551 </blockquote></p>
12552
12553 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12554
12555 <p><blockquote>
12556 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12557 <br>From: Henok Tesfazghi
12558 <br>To: Petter Reinholdtsen
12559 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12560
12561 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12562
12563 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12564 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12565 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12566 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12567 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12568 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12569 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12570 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12571 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12572
12573 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12574 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12575 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12576 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12577 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12578
12579 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12580 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12581 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12582 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12583 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12584 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12585 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12586
12587 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12588 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12589 se lenke:
12590 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12591 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12592
12593
12594 <p>Vennlig hilsen
12595 <br>Henok Tesfazghi
12596 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12597 </blockquote></p>
12598
12599 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12600 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12601 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12602
12603       </div>
12604       <div class="tags">
12605
12606
12607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12608
12609
12610       </div>
12611     </div>
12612     <div class="padding"></div>
12613
12614     <div class="entry">
12615       <div class="title">
12616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12617       </div>
12618       <div class="date">
12619         14th October 2010
12620       </div>
12621       <div class="body">
12622         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12623 stemmer i debatten.</p>
12624
12625 <p><ul>
12626
12627 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12628   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12629   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12630   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12631
12632 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12633   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12634   oppdagelsen fra EFN.</li>
12635
12636 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12637   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12638   Dagbladet</li>
12639
12640 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12641   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12642
12643 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12644 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12645
12646 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12647   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12648   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12649   årene.</li>
12650
12651 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12652   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12653   Bjørn Remseth i EFN</li>
12654
12655 </ul></p>
12656
12657       </div>
12658       <div class="tags">
12659
12660
12661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12662
12663
12664       </div>
12665     </div>
12666     <div class="padding"></div>
12667
12668     <div class="entry">
12669       <div class="title">
12670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12671       </div>
12672       <div class="date">
12673          1st October 2010
12674       </div>
12675       <div class="body">
12676         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12677 talks</a> kringkastet på
12678 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12679 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12680 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12681 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12682 mine favoritter er
12683 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12684 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12685 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12686 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12687 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12688 undertekster.  Registrer deg på
12689 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12690 dag!</p>
12691
12692 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12693 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12694 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12695 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12696 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12697 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12698 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12699 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12700 ser i dag ut til å være
12701 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12702 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12703
12704       </div>
12705       <div class="tags">
12706
12707
12708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12709
12710
12711       </div>
12712     </div>
12713     <div class="padding"></div>
12714
12715     <div class="entry">
12716       <div class="title">
12717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12718       </div>
12719       <div class="date">
12720         23rd September 2010
12721       </div>
12722       <div class="body">
12723         <p>Jeg er med i
12724 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12725 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12726 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12727 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12728 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12729 lese.</p>
12730
12731 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12732 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12733 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12734 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12735 Bilkollektivet.
12736 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12737 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12738 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12739 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12740 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12741 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12742 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12743 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12744 2010-08-26:</p>
12745
12746 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12747 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12748 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
12749
12750 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12751 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12752 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12753 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12754 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
12755
12756       </div>
12757       <div class="tags">
12758
12759
12760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12761
12762
12763       </div>
12764     </div>
12765     <div class="padding"></div>
12766
12767     <div class="entry">
12768       <div class="title">
12769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12770       </div>
12771       <div class="date">
12772         22nd September 2010
12773       </div>
12774       <div class="body">
12775         <p>For ca. et og et halvt år siden
12776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
12777 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
12778 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
12779 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12780 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12781 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12782 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12783
12784 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12785 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12786 automatisk over i
12787 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12788 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12789 OSM-dumpen for Norge.</p>
12790
12791       </div>
12792       <div class="tags">
12793
12794
12795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12796
12797
12798       </div>
12799     </div>
12800     <div class="padding"></div>
12801
12802     <div class="entry">
12803       <div class="title">
12804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12805       </div>
12806       <div class="date">
12807         15th September 2010
12808       </div>
12809       <div class="body">
12810         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12811 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12812 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12813 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12814 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12815 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12816 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12817
12818 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12819 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12820 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12821
12822 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12823 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12824 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12825 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12826 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12827 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12828 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12829 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12830
12831 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12832 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12833 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12834 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12835 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12836 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12837 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12838 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12839
12840       </div>
12841       <div class="tags">
12842
12843
12844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12845
12846
12847       </div>
12848     </div>
12849     <div class="padding"></div>
12850
12851     <div class="entry">
12852       <div class="title">
12853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12854       </div>
12855       <div class="date">
12856          7th September 2010
12857       </div>
12858       <div class="body">
12859         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12860 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12861 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12862 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12863 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12864 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12865 som er tilgjengelig på
12866 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12867 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12868 kan kjøpe for penger får til.</p>
12869
12870 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12871 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12872 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12873 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12874 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12875 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12876 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12877 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12878 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12879 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12880
12881       </div>
12882       <div class="tags">
12883
12884
12885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12886
12887
12888       </div>
12889     </div>
12890     <div class="padding"></div>
12891
12892     <div class="entry">
12893       <div class="title">
12894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12895       </div>
12896       <div class="date">
12897         31st August 2010
12898       </div>
12899       <div class="body">
12900         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12901 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12902 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12903 behandling</a> i Stortinget.
12904 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12905 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12906
12907 <p>Håper det får flertall.</p>
12908
12909       </div>
12910       <div class="tags">
12911
12912
12913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12914
12915
12916       </div>
12917     </div>
12918     <div class="padding"></div>
12919
12920     <div class="entry">
12921       <div class="title">
12922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12923       </div>
12924       <div class="date">
12925         28th August 2010
12926       </div>
12927       <div class="body">
12928         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12929 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12930 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12931 nettopp over en
12932 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12933 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12934 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12935 veldig sans for piloten omtalt i <a
12936 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12937 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12938 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12939 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12940 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12941 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12942 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12943 tiltakene.</p>
12944
12945 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12946 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12947 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12948 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12949 problemet.</p>
12950
12951 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12952 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12953 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12954 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12955 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12956 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12957
12958       </div>
12959       <div class="tags">
12960
12961
12962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12963
12964
12965       </div>
12966     </div>
12967     <div class="padding"></div>
12968
12969     <div class="entry">
12970       <div class="title">
12971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12972       </div>
12973       <div class="date">
12974         26th August 2010
12975       </div>
12976       <div class="body">
12977         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12978 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12979 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12980 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12981 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12982 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12983 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12984 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12985 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12986 Løsningen leveres av
12987 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12988 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12989 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12990 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12991 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12992 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12993 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12994 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12995 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12996
12997       </div>
12998       <div class="tags">
12999
13000
13001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13002
13003
13004       </div>
13005     </div>
13006     <div class="padding"></div>
13007
13008     <div class="entry">
13009       <div class="title">
13010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13011       </div>
13012       <div class="date">
13013         23rd August 2010
13014       </div>
13015       <div class="body">
13016         <p>I Norge pågår en prosess for å
13017 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13018 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13019 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13020 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13021 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13022 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13023 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13024 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13025 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13026 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13027 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13028 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13029 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13030
13031 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13032 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13033 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13034 etter land.  En
13035 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13036 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13037 der valgkomisjonen har valgt
13038 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13039 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13040 valgsystemet.</p>
13041
13042 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13043 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13044 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13045 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13046
13047 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13048 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13049 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13050 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13051 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13052 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13053 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13054
13055       </div>
13056       <div class="tags">
13057
13058
13059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13060
13061
13062       </div>
13063     </div>
13064     <div class="padding"></div>
13065
13066     <div class="entry">
13067       <div class="title">
13068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13069       </div>
13070       <div class="date">
13071         21st August 2010
13072       </div>
13073       <div class="body">
13074         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13075 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13076 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13077 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13078 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13079 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13080 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13081 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13082 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13083 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13084 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13085 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13086 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13087 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13088 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13089 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13090 utgangspunkt i den.</p>
13091
13092 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13093 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13094 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13095 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13096 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13097 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13098 klienten om til en tjener.</p>
13099
13100 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13101 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13102 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13103 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13104 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13105 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13106 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13107
13108 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13109 samle notater og referanser på <a
13110 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13111 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13112
13113       </div>
13114       <div class="tags">
13115
13116
13117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13118
13119
13120       </div>
13121     </div>
13122     <div class="padding"></div>
13123
13124     <div class="entry">
13125       <div class="title">
13126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13127       </div>
13128       <div class="date">
13129         18th August 2010
13130       </div>
13131       <div class="body">
13132         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13133 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13134 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13135 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13136 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13137 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13138 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13139 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13140 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13141
13142 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13143 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13144 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13145 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13146 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13147 firmwaren. :)</p>
13148
13149 <ul>
13150 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13151 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13152 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13153 </ul>
13154
13155       </div>
13156       <div class="tags">
13157
13158
13159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13160
13161
13162       </div>
13163     </div>
13164     <div class="padding"></div>
13165
13166     <div class="entry">
13167       <div class="title">
13168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13169       </div>
13170       <div class="date">
13171         22nd July 2010
13172       </div>
13173       <div class="body">
13174         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13175 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13176 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13177 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13178 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13179 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13180 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13181
13182 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13183 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13184 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13185 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13186 fornøyd.</p>
13187
13188 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13189 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13190 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13191
13192 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13193 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13194 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13195 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13196 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13197
13198       </div>
13199       <div class="tags">
13200
13201
13202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13203
13204
13205       </div>
13206     </div>
13207     <div class="padding"></div>
13208
13209     <div class="entry">
13210       <div class="title">
13211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13212       </div>
13213       <div class="date">
13214          8th July 2010
13215       </div>
13216       <div class="body">
13217         <p>De siste dagene har Aftenposten
13218 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13219 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13220 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13221 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13222 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13223 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13224 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13225 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13226 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13227 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13228 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13229 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13230 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13231 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13232 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13233 Office.</p>
13234
13235 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13236 offentlig myndighet?</p>
13237
13238       </div>
13239       <div class="tags">
13240
13241
13242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13243
13244
13245       </div>
13246     </div>
13247     <div class="padding"></div>
13248
13249     <div class="entry">
13250       <div class="title">
13251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13252       </div>
13253       <div class="date">
13254         16th June 2010
13255       </div>
13256       <div class="body">
13257         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13258 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13259 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13260 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13261 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13262 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13263 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13264 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13265 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13266 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13267 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13268
13269 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13270 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13271
13272 <blockquote>
13273 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13274
13275 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13276 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13277 hver enhet.</p>
13278
13279 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13280 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13281 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13282
13283 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13284 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13285 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13286 </blockquote>
13287
13288 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13289 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13290 håndheves strengt.</p>
13291
13292       </div>
13293       <div class="tags">
13294
13295
13296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13297
13298
13299       </div>
13300     </div>
13301     <div class="padding"></div>
13302
13303     <div class="entry">
13304       <div class="title">
13305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13306       </div>
13307       <div class="date">
13308         12th June 2010
13309       </div>
13310       <div class="body">
13311         <p>Veldig glad for å oppdage via
13312 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13313 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13314 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13315 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13316 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13317 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13318 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13319 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13320 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13321 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13322 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13323 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13324 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13325 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13326 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13327 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13328 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13329 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13330 anstrenge oss for å beholde.</p>
13331
13332       </div>
13333       <div class="tags">
13334
13335
13336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13337
13338
13339       </div>
13340     </div>
13341     <div class="padding"></div>
13342
13343     <div class="entry">
13344       <div class="title">
13345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13346       </div>
13347       <div class="date">
13348          9th June 2010
13349       </div>
13350       <div class="body">
13351         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13352 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13353 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13354 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13355 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13356 blygsel:</p>
13357
13358 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13359 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13360 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13361 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13362 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13363 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13364
13365 <p>En <a
13366 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13367 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13368 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13369 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13370 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13371 nettet sendte meg til
13372 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13373 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13374
13375 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13376 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13377 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13378 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13379 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13380
13381 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13382 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13383 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13384 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13385 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13386 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13387 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13388 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13389 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13390
13391 <blockquote>
13392 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13393 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13394 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13395 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13396 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13397 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13398 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13399 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13400
13401 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13402 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13403 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13404 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13405 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13406 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13407 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13408 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13409 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13410 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13411
13412 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13413 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13414 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13415 administrasjon av brukarar.</p>
13416
13417 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13418 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13419 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13420 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13421 arbeid.</p>
13422 </blockquote>
13423
13424 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13425 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13426 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13427 minner.</p>
13428
13429       </div>
13430       <div class="tags">
13431
13432
13433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13434
13435
13436       </div>
13437     </div>
13438     <div class="padding"></div>
13439
13440     <div class="entry">
13441       <div class="title">
13442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
13443       </div>
13444       <div class="date">
13445          2nd June 2010
13446       </div>
13447       <div class="body">
13448         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13449 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
13450 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13451 fikset på togproblemene i Norge.</p>
13452
13453 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13454 effekt på området der?</p>
13455
13456       </div>
13457       <div class="tags">
13458
13459
13460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13461
13462
13463       </div>
13464     </div>
13465     <div class="padding"></div>
13466
13467     <div class="entry">
13468       <div class="title">
13469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13470       </div>
13471       <div class="date">
13472         21st May 2010
13473       </div>
13474       <div class="body">
13475         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13476 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13477 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13478 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13479
13480 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13481 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13482 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13483
13484 <pre>
13485 Flytoget Airport Express Train
13486
13487 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13488 Kategori         : Voksen
13489 Pris             : Nok 170,00
13490 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13491 Betaling         : Kontant
13492 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13493 Utstedt:         : 08.05.10
13494 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13495 Billetttype      : Enkeltbillett
13496
13497 102-1015-100508-48382-01-08
13498 </pre>
13499
13500 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13501 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13502 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13503 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13504 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13505 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13506
13507 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13508 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13509 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13510
13511 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13512
13513 <pre>
13514 Romnummer 727
13515 Hurtigruten
13516 Midnatsol
13517 Reinholdtsen
13518 Petter
13519 Bookingno: SAX69   0742193
13520 Harstad-Bergen
13521 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13522 Lugar fra Risøyhamn
13523 Kost: FRO=4
13524 </pre>
13525
13526 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13527 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13528 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13529
13530       </div>
13531       <div class="tags">
13532
13533
13534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13535
13536
13537       </div>
13538     </div>
13539     <div class="padding"></div>
13540
13541     <div class="entry">
13542       <div class="title">
13543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13544       </div>
13545       <div class="date">
13546          6th March 2010
13547       </div>
13548       <div class="body">
13549         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13550 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13551 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13552 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13553 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13554 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13555 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13556 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13557
13558 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13559
13560       </div>
13561       <div class="tags">
13562
13563
13564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13565
13566
13567       </div>
13568     </div>
13569     <div class="padding"></div>
13570
13571     <div class="entry">
13572       <div class="title">
13573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13574       </div>
13575       <div class="date">
13576          3rd March 2010
13577       </div>
13578       <div class="body">
13579         <p>Den norske bokbransjen har
13580 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13581 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13582 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13583 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13584 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13585 eller nei.
13586 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13587 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13588 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13589 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13590 gjerne gjøre for min del.</p>
13591
13592 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13593 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13594 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13595 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13596 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13597 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13598 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13599
13600 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13601 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13602 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13603 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13604 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13605 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13606 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13607 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13608 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13609 der</a> for å se hva de har.
13610
13611       </div>
13612       <div class="tags">
13613
13614
13615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13616
13617
13618       </div>
13619     </div>
13620     <div class="padding"></div>
13621
13622     <div class="entry">
13623       <div class="title">
13624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13625       </div>
13626       <div class="date">
13627         29th January 2010
13628       </div>
13629       <div class="body">
13630         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13631 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13632 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13633 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13634
13635 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13636 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13637 til artikkelen og
13638 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13639 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13640
13641 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13642 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13643 platforme.</blockquote></p>
13644
13645 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13646
13647       </div>
13648       <div class="tags">
13649
13650
13651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13652
13653
13654       </div>
13655     </div>
13656     <div class="padding"></div>
13657
13658     <div class="entry">
13659       <div class="title">
13660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13661       </div>
13662       <div class="date">
13663         30th December 2009
13664       </div>
13665       <div class="body">
13666         <p>Via Slashdot fant jeg en
13667 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13668 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13669 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13670 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13671 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13672
13673 <p>Oppdatering: Kom over
13674 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13675 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13676 på flyplassene.</p>
13677
13678       </div>
13679       <div class="tags">
13680
13681
13682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13683
13684
13685       </div>
13686     </div>
13687     <div class="padding"></div>
13688
13689     <div class="entry">
13690       <div class="title">
13691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13692       </div>
13693       <div class="date">
13694         17th December 2009
13695       </div>
13696       <div class="body">
13697         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13698 av en avgjørelse på årsmøtet i
13699 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13700 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13701 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13702 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13703 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13704 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13705 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13706 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13707 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13708 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13709 til å arrangere
13710 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13711 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13712 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13713 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13714 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13715 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13716 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13717 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13718 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13719 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13720 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13721 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13722 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13723 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13724 Resten er historie. :)</p>
13725
13726       </div>
13727       <div class="tags">
13728
13729
13730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13731
13732
13733       </div>
13734     </div>
13735     <div class="padding"></div>
13736
13737     <div class="entry">
13738       <div class="title">
13739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13740       </div>
13741       <div class="date">
13742          8th December 2009
13743       </div>
13744       <div class="body">
13745         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13746 TV.  Foredraget om
13747 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
13748 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13749 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13750 teksting av video skulle gjøres.</p>
13751
13752 <p>NUUG har vært involvert i
13753 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
13754 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13755 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
13756
13757 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13758 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13759 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13760 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13761 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
13762
13763       </div>
13764       <div class="tags">
13765
13766
13767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13768
13769
13770       </div>
13771     </div>
13772     <div class="padding"></div>
13773
13774     <div class="entry">
13775       <div class="title">
13776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
13777       </div>
13778       <div class="date">
13779         12th November 2009
13780       </div>
13781       <div class="body">
13782         <p>Dagens
13783 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13784 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13785 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13786 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13787 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13788 interesse.</p>
13789
13790 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13791 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13792 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13793 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13794 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13795 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13796 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13797 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13798 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13799 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13800
13801 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13802 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13803 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13804 nok fortsette å bruke data fra
13805 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13806 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13807 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13808
13809 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13810 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13811 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13812 er ubrukelig til dette.</p>
13813
13814 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13815 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13816 nye i stedet</a>.</p>
13817
13818       </div>
13819       <div class="tags">
13820
13821
13822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13823
13824
13825       </div>
13826     </div>
13827     <div class="padding"></div>
13828
13829     <div class="entry">
13830       <div class="title">
13831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13832       </div>
13833       <div class="date">
13834          6th November 2009
13835       </div>
13836       <div class="body">
13837         <p>Det er svært gledelig å se at
13838 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13839 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13840 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13841 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13842 behandlet, som har
13843 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13844 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13845 Polen.</p>
13846
13847 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13848 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13849 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13850 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13851 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13852 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13853 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13854 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13855 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13856 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13857 publiserer, ikke noen andre.</p>
13858
13859 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13860 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13861
13862       </div>
13863       <div class="tags">
13864
13865
13866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13867
13868
13869       </div>
13870     </div>
13871     <div class="padding"></div>
13872
13873     <div class="entry">
13874       <div class="title">
13875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13876       </div>
13877       <div class="date">
13878          2nd November 2009
13879       </div>
13880       <div class="body">
13881         <p>Under helgens utviklersamling i
13882 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13883 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13884 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13885 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13886 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13887 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13888 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13889 hjertelig velkommen til
13890 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13891 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13892
13893 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13894 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13895 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13896 GNU.</blockquote>
13897
13898       </div>
13899       <div class="tags">
13900
13901
13902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13903
13904
13905       </div>
13906     </div>
13907     <div class="padding"></div>
13908
13909     <div class="entry">
13910       <div class="title">
13911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13912       </div>
13913       <div class="date">
13914         30th October 2009
13915       </div>
13916       <div class="body">
13917         <p>Min hovedbankforbindelse,
13918 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13919 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13920 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13921 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13922 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13923 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13924 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13925 BankID-avtalen.</p>
13926
13927 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13928 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13929 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13930 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13931 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13932 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13933 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13934 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13935 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13936 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13937 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13938 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13939 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13940
13941 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13942 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13943 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13944 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13945 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13946 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13947 passord.</p>
13948
13949
13950 <p>I postbankens
13951 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13952 for BankID</a> står følgende:</p>
13953
13954 <blockquote>
13955   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13956
13957   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13958   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13959   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13960   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13961   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13962   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13963   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13964 </blockquote>
13965
13966 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13967 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13968 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13969 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13970 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13971 for å få BankID.</p>
13972
13973 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13974 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13975 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13976 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13977 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13978 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13979
13980 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13981 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13982 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13983 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13984 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13985 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13986 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13987 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13988 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13989
13990 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13991 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13992 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13993 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13994 begrensing.</p>
13995
13996 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13997 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13998 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13999 nettbankkontroll over egne midler. :(
14000
14001 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14002 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14003 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14004 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14005 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14006 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14007 til BankID-modellen.</p>
14008
14009       </div>
14010       <div class="tags">
14011
14012
14013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14014
14015
14016       </div>
14017     </div>
14018     <div class="padding"></div>
14019
14020     <div class="entry">
14021       <div class="title">
14022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14023       </div>
14024       <div class="date">
14025         10th October 2009
14026       </div>
14027       <div class="body">
14028         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14029 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14030 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14031 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14032 resultatet fra den rettsaken.</p>
14033
14034 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14035 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14036 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14037 sensur".  Jeg tok en titt på
14038 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14039 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14040 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14041 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14042 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14043 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14044 korrekt sitert.</p>
14045
14046 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14047 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14048 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14049 musikkbransjenes egne tall?  De har
14050 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14051 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14052 bruk av musikk.</p>
14053
14054       </div>
14055       <div class="tags">
14056
14057
14058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14059
14060
14061       </div>
14062     </div>
14063     <div class="padding"></div>
14064
14065     <div class="entry">
14066       <div class="title">
14067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14068       </div>
14069       <div class="date">
14070         23rd September 2009
14071       </div>
14072       <div class="body">
14073         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14074 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14075 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14076 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14077 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14078 en
14079 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14080 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14081 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14082 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14083 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14084 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14085 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14086 papirbøker.</p>
14087
14088 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14089 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14090 DRM må anses som et kjøp.</p>
14091
14092       </div>
14093       <div class="tags">
14094
14095
14096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14097
14098
14099       </div>
14100     </div>
14101     <div class="padding"></div>
14102
14103     <div class="entry">
14104       <div class="title">
14105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14106       </div>
14107       <div class="date">
14108         23rd August 2009
14109       </div>
14110       <div class="body">
14111         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14112 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14113 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14114 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14115 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14116
14117 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14118 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14119 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14120 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14121
14122 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14123 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14124 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14125 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14126 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14127 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14128 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14129 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14130
14131 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14132 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14133 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14134 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14135 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14136 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14137 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14138 ikke har sjøkart i båten.</p>
14139
14140 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14141 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14142 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14143 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14144 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14145 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14146 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14147
14148 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14149 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14150 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14151 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14152 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14153
14154 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14155 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14156 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14157
14158 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14159 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14160 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14161 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14162 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14163 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14164
14165       </div>
14166       <div class="tags">
14167
14168
14169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14170
14171
14172       </div>
14173     </div>
14174     <div class="padding"></div>
14175
14176     <div class="entry">
14177       <div class="title">
14178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14179       </div>
14180       <div class="date">
14181          9th July 2009
14182       </div>
14183       <div class="body">
14184         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14185 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14186 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14187 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14188 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14189 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14190 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14191 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14192 UTKAST</a>".</p>
14193
14194 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14195 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14196 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14197 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14198 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14199 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14200 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14201 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14202 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14203 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14204
14205       </div>
14206       <div class="tags">
14207
14208
14209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14210
14211
14212       </div>
14213     </div>
14214     <div class="padding"></div>
14215
14216     <div class="entry">
14217       <div class="title">
14218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14219       </div>
14220       <div class="date">
14221          6th July 2009
14222       </div>
14223       <div class="body">
14224         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14225 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14226 versjon 2 av
14227 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14228 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14229 faktisk var vedtatt etter
14230 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14231 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14232 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14233 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14234 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14235 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14236 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14237 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14238 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14239 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14240 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14241 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14242 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14243 lyden.</p>
14244
14245 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14246 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14247 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14248 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14249 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14250 mot dette i
14251 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14252 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14253
14254 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14255 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14256 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14257 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14258
14259       </div>
14260       <div class="tags">
14261
14262
14263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14264
14265
14266       </div>
14267     </div>
14268     <div class="padding"></div>
14269
14270     <div class="entry">
14271       <div class="title">
14272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14273       </div>
14274       <div class="date">
14275         26th June 2009
14276       </div>
14277       <div class="body">
14278         <p>I
14279 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14280 sin høringsuttalelse</a> til
14281 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14282 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14283 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14284
14285 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14286   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14287   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14288   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14289   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14290   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14291   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14292   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14293   standarder."</blockquote></p>
14294
14295 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14296 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14297 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14298 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14299 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14300 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14301 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14302
14303 under standardisering via IETF, med
14304 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14305 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14306 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14307 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14308 jeg ikke finner tegn til at <a
14309 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14310 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14311 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14312 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14313 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14314 til FLAC.</p>
14315
14316 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14317 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14318 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14319
14320       </div>
14321       <div class="tags">
14322
14323
14324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14325
14326
14327       </div>
14328     </div>
14329     <div class="padding"></div>
14330
14331     <div class="entry">
14332       <div class="title">
14333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14334       </div>
14335       <div class="date">
14336         17th June 2009
14337       </div>
14338       <div class="body">
14339         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14340 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14341 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14342 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14343 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14344 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14345 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14346 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14347 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14348 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14349 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14350 stemmene har vært oppbevart.</p>
14351
14352 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14353 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14354 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14355 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14356 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14357 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14358 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14359 innført.</p>
14360
14361 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14362 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14363 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14364 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14365 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14366 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14367 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14368
14369       </div>
14370       <div class="tags">
14371
14372
14373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14374
14375
14376       </div>
14377     </div>
14378     <div class="padding"></div>
14379
14380     <div class="entry">
14381       <div class="title">
14382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14383       </div>
14384       <div class="date">
14385         19th May 2009
14386       </div>
14387       <div class="body">
14388         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14389 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14390 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14391 uttalelsene som er kommet inn til
14392 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14393 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14394 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14395 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14396 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14397 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14398 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14399 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14400 bidrar positivt.</p>
14401
14402       </div>
14403       <div class="tags">
14404
14405
14406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14407
14408
14409       </div>
14410     </div>
14411     <div class="padding"></div>
14412
14413     <div class="entry">
14414       <div class="title">
14415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14416       </div>
14417       <div class="date">
14418         17th May 2009
14419       </div>
14420       <div class="body">
14421         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14422 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14423 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14424 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14425 dager siden kom
14426 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14427 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14428 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14429 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14430 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14431
14432 <blockquote>
14433 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14434 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14435 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14436 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14437 </blockquote>
14438
14439 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14440 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14441 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
14442 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
14443 Copyright Treaty Work?</a></p>
14444
14445 <p>Fant lenkene via <a
14446 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
14447 på Slashdot</a>.</p>
14448
14449       </div>
14450       <div class="tags">
14451
14452
14453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14454
14455
14456       </div>
14457     </div>
14458     <div class="padding"></div>
14459
14460     <div class="entry">
14461       <div class="title">
14462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14463       </div>
14464       <div class="date">
14465         16th May 2009
14466       </div>
14467       <div class="body">
14468         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14469 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14470 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14471 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14472 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14473 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14474 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14475 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14476 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14477 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14478 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14479 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14480 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14481 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14482
14483 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14484 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14485 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14486 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14487 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14488 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14489 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14490 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14491 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14492 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14493 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14494 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14495 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14496 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14497
14498 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14499 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14500 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14501 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14502 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14503
14504 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14505 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14506 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14507 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14508 ham.</p>
14509
14510 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14511 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14512 titt.</p>
14513
14514       </div>
14515       <div class="tags">
14516
14517
14518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14519
14520
14521       </div>
14522     </div>
14523     <div class="padding"></div>
14524
14525     <div class="entry">
14526       <div class="title">
14527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14528       </div>
14529       <div class="date">
14530         16th May 2009
14531       </div>
14532       <div class="body">
14533         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14534 og
14535 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14536 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14537 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14538 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14539 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14540 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14541 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14542 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14543 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14544 Osloområdet.</p>
14545
14546       </div>
14547       <div class="tags">
14548
14549
14550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14551
14552
14553       </div>
14554     </div>
14555     <div class="padding"></div>
14556
14557     <div class="entry">
14558       <div class="title">
14559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14560       </div>
14561       <div class="date">
14562         10th May 2009
14563       </div>
14564       <div class="body">
14565         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14566 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14567 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14568 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14569 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14570 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14571 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14572 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14573 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14574 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14575 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14576 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14577 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14578 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14579 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14580
14581 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14582 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14583 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14584 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14585 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14586 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14587 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14588 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14589 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14590 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14591 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14592 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14593 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14594 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14595 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14596 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14597 massemarkedet.</p>
14598
14599       </div>
14600       <div class="tags">
14601
14602
14603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14604
14605
14606       </div>
14607     </div>
14608     <div class="padding"></div>
14609
14610     <div class="entry">
14611       <div class="title">
14612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14613       </div>
14614       <div class="date">
14615          9th May 2009
14616       </div>
14617       <div class="body">
14618         <ul>
14619
14620 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14621 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14622 offentligheten.</li>
14623
14624 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14625 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14626
14627 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14628 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14629 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14630
14631 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14632 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14633 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14634
14635 </ul>
14636
14637       </div>
14638       <div class="tags">
14639
14640
14641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14642
14643
14644       </div>
14645     </div>
14646     <div class="padding"></div>
14647
14648     <div class="entry">
14649       <div class="title">
14650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14651       </div>
14652       <div class="date">
14653          7th May 2009
14654       </div>
14655       <div class="body">
14656         <p>Kom over
14657 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14658 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14659 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14660 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14661 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14662 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14663 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14664
14665       </div>
14666       <div class="tags">
14667
14668
14669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14670
14671
14672       </div>
14673     </div>
14674     <div class="padding"></div>
14675
14676     <div class="entry">
14677       <div class="title">
14678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14679       </div>
14680       <div class="date">
14681          2nd May 2009
14682       </div>
14683       <div class="body">
14684         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14685 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14686 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14687 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14688 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14689 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14690 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14691 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14692 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14693 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14694 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14695 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14696 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14697 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14698 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14699 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14700 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14701 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14702 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14703 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14704
14705 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14706 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14707 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14708 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14709 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14710 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14711 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14712 betydelige.</p>
14713
14714       </div>
14715       <div class="tags">
14716
14717
14718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14719
14720
14721       </div>
14722     </div>
14723     <div class="padding"></div>
14724
14725     <div class="entry">
14726       <div class="title">
14727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14728       </div>
14729       <div class="date">
14730         26th April 2009
14731       </div>
14732       <div class="body">
14733         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14734 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14735 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14736 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14737 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14738 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14739 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14740 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14741 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14742 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14743 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14744 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14745 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14746 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14747 I dag er den 70 år.</p>
14748
14749 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
14750 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
14751 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
14752
14753       </div>
14754       <div class="tags">
14755
14756
14757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14758
14759
14760       </div>
14761     </div>
14762     <div class="padding"></div>
14763
14764     <div class="entry">
14765       <div class="title">
14766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
14767       </div>
14768       <div class="date">
14769         24th April 2009
14770       </div>
14771       <div class="body">
14772         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14773 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14774 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14775 ting fra noen år tilbake.</p>
14776
14777 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14778 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14779 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14780 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14781 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14782 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14783 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14784 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14785 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14786 Norge AS</a> og
14787 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14788 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14789
14790 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14791 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14792 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14793 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14794 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14795 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14796 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14797
14798       </div>
14799       <div class="tags">
14800
14801
14802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14803
14804
14805       </div>
14806     </div>
14807     <div class="padding"></div>
14808
14809     <div class="entry">
14810       <div class="title">
14811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14812       </div>
14813       <div class="date">
14814         23rd April 2009
14815       </div>
14816       <div class="body">
14817         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14818 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14819 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14820 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14821 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14822 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14823
14824 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14825 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14826 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14827 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14828 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14829 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14830 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14831 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14832 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14833 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14834 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14835 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14836 som kunde.</p>
14837
14838 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14839 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14840 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14841 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14842 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14843 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14844 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14845
14846       </div>
14847       <div class="tags">
14848
14849
14850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14851
14852
14853       </div>
14854     </div>
14855     <div class="padding"></div>
14856
14857     <div class="entry">
14858       <div class="title">
14859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14860       </div>
14861       <div class="date">
14862         23rd April 2009
14863       </div>
14864       <div class="body">
14865         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14866 melder</a> at
14867 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14868 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14869 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14870 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14871 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14872 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14873 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14874 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14875 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14876 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14877 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14878 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14879 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14880 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14881
14882 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14883 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14884 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14885 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14886
14887 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14888 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14889 fortløpende.</p>
14890
14891
14892       </div>
14893       <div class="tags">
14894
14895
14896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14897
14898
14899       </div>
14900     </div>
14901     <div class="padding"></div>
14902
14903     <div class="entry">
14904       <div class="title">
14905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14906       </div>
14907       <div class="date">
14908         21st April 2009
14909       </div>
14910       <div class="body">
14911         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14912 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14913 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14914 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14915 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14916 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14917 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14918 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14919 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14920 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14921 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14922 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14923 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14924 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14925 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14926 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14927
14928       </div>
14929       <div class="tags">
14930
14931
14932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14933
14934
14935       </div>
14936     </div>
14937     <div class="padding"></div>
14938
14939     <div class="entry">
14940       <div class="title">
14941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14942       </div>
14943       <div class="date">
14944         17th April 2009
14945       </div>
14946       <div class="body">
14947         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14948 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14949 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14950 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14951 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14952 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14953 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14954 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14955 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14956 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14957 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14958 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14959 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14960 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14961 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14962 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14963
14964       </div>
14965       <div class="tags">
14966
14967
14968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14969
14970
14971       </div>
14972     </div>
14973     <div class="padding"></div>
14974
14975     <div class="entry">
14976       <div class="title">
14977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14978       </div>
14979       <div class="date">
14980         12th April 2009
14981       </div>
14982       <div class="body">
14983         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14984 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14985 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14986 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14987 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14988 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14989 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14990 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14991 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14992 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14993 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14994
14995 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14996 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14997 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14998 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14999 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15000 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15001 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15002 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15003
15004 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15005 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15006 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15007 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15008 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15009 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15010 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15011 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15012 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15013 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15014 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15015 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15016 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15017 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15018 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15019 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15020 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15021 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15022 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15023 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15024 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15025 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15026 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15027 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15028 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15029 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15030 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15031 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15032 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15033 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15034 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15035 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15036
15037       </div>
15038       <div class="tags">
15039
15040
15041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15042
15043
15044       </div>
15045     </div>
15046     <div class="padding"></div>
15047
15048     <div class="entry">
15049       <div class="title">
15050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15051       </div>
15052       <div class="date">
15053         10th April 2009
15054       </div>
15055       <div class="body">
15056         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15057 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15058 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15059 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15060 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15061 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15062 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15063 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15064 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15065
15066 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15067 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15068 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15069 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15070 rettet mot seg.</p>
15071
15072       </div>
15073       <div class="tags">
15074
15075
15076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15077
15078
15079       </div>
15080     </div>
15081     <div class="padding"></div>
15082
15083     <div class="entry">
15084       <div class="title">
15085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15086       </div>
15087       <div class="date">
15088         28th March 2009
15089       </div>
15090       <div class="body">
15091         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15092 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15093 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15094 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15095 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15096 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15097 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15098 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15099 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15100 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15101 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15102 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15103 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15104 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15105 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15106 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15107 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15108 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15109 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15110 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15111 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15112 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15113 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15114 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15115 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15116 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15117
15118 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15119 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15120 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15121 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15122 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15123 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15124 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15125 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15126 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15127 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15128 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15129 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15130 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15131 unngå dette dumme.</p>
15132
15133 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15134 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15135 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15136 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15137 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15138 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15139 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15140 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15141
15142 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15143 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15144 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15145 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15146 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15147 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15148 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15149 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15150 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15151 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15152 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15153 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15154 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15155 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15156 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15157 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15158 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15159 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15160 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15161 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15162 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15163 den måten.</p>
15164
15165 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15166 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15167 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15168 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15169 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15170 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15171 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15172 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15173 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15174 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15175 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15176 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15177 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15178 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15179
15180 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15181 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15182 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15183 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15184 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15185 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15186 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15187 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15188 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15189
15190       </div>
15191       <div class="tags">
15192
15193
15194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15195
15196
15197       </div>
15198     </div>
15199     <div class="padding"></div>
15200
15201     <div class="entry">
15202       <div class="title">
15203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15204       </div>
15205       <div class="date">
15206         27th March 2009
15207       </div>
15208       <div class="body">
15209         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15210 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15211 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15212 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15213 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15214 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15215 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15216 antagelsene som legges til grunn.</p>
15217
15218 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15219 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15220 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15221 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15222 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15223 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15224 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15225 middelalderen.</p>
15226
15227 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15228 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15229 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15230 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15231 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15232 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15233 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15234 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15235 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15236 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15237 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15238 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15239 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15240 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15241 dag.</p>
15242
15243 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15244 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15245 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15246 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15247 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15248 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15249 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15250 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15251 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15252 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15253 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15254 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15255 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15256 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15257 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15258 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15259 og matematikk.</p>
15260
15261 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15262 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15263 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15264 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15265 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15266 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15267 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15268 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15269 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15270 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15271 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15272 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15273 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15274 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15275 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15276 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15277
15278       </div>
15279       <div class="tags">
15280
15281
15282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15283
15284
15285       </div>
15286     </div>
15287     <div class="padding"></div>
15288
15289     <div class="entry">
15290       <div class="title">
15291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15292       </div>
15293       <div class="date">
15294         19th March 2009
15295       </div>
15296       <div class="body">
15297         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15298 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15299 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15300 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15301 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15302 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15303 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15304 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15305 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15306 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15307 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15308 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15309 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15310 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15311 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15312 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15313 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15314 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15315 må strammes skikkelig til før første
15316 utskrift.</p>
15317
15318 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15319 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15320 limingen, som
15321 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15322 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15323 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15324 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15325 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15326 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15327 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15328
15329       </div>
15330       <div class="tags">
15331
15332
15333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15334
15335
15336       </div>
15337     </div>
15338     <div class="padding"></div>
15339
15340     <div class="entry">
15341       <div class="title">
15342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15343       </div>
15344       <div class="date">
15345         15th March 2009
15346       </div>
15347       <div class="body">
15348         <p>Jeg kom over bloggposten
15349 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15350 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15351 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15352 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15353 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15354
15355       </div>
15356       <div class="tags">
15357
15358
15359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15360
15361
15362       </div>
15363     </div>
15364     <div class="padding"></div>
15365
15366     <div class="entry">
15367       <div class="title">
15368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15369       </div>
15370       <div class="date">
15371         13th March 2009
15372       </div>
15373       <div class="body">
15374         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15375 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15376 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15377
15378 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15379 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15380 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15381 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15382 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15383 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15384 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15385 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15386 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15387 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15388 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15389 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15390 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15391 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15392
15393 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15394 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15395 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15396 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15397 publisert offentlig på web.</p>
15398
15399       </div>
15400       <div class="tags">
15401
15402
15403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15404
15405
15406       </div>
15407     </div>
15408     <div class="padding"></div>
15409
15410     <div class="entry">
15411       <div class="title">
15412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15413       </div>
15414       <div class="date">
15415         12th March 2009
15416       </div>
15417       <div class="body">
15418         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15419 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15420 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15421 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15422 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15423 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15424 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15425 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15426 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15427 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15428 delen jeg mangler på denne.</p>
15429
15430 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15431 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15432 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15433 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15434 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15435 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15436 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15437 beskrevet på
15438 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15439 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15440 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15441 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15442 vha. et Google-søk
15443 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
15444 meg</A> om at en nedgradering
15445 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
15446 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15447 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15448 reprap-en kvikner til.</p>
15449
15450       </div>
15451       <div class="tags">
15452
15453
15454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15455
15456
15457       </div>
15458     </div>
15459     <div class="padding"></div>
15460
15461     <div class="entry">
15462       <div class="title">
15463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15464       </div>
15465       <div class="date">
15466         11th March 2009
15467       </div>
15468       <div class="body">
15469         <p>I går
15470 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15471 NUUGs videogruppe
15472 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15473 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15474 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15475 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15476 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15477 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15478 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15479 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15480 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15481
15482 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15483 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15484 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15485 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15486 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15487 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15488
15489 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15490 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15491 religiøst sludder, fra
15492 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15493 i jerusalem</a> via
15494 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15495 vinklede nyheter</a> til
15496 <a
15497 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15498 retorikk</a>, men også fine
15499 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15500 om redningsselskapet</a> og
15501 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15502 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15503 er
15504
15505 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15506 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15507 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15508
15509       </div>
15510       <div class="tags">
15511
15512
15513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15514
15515
15516       </div>
15517     </div>
15518     <div class="padding"></div>
15519
15520     <div class="entry">
15521       <div class="title">
15522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15523       </div>
15524       <div class="date">
15525          6th March 2009
15526       </div>
15527       <div class="body">
15528         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15529 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15530 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15531 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15532 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15533 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15534 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15535 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15536 i denne sammenhengen.</p>
15537
15538       </div>
15539       <div class="tags">
15540
15541
15542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15543
15544
15545       </div>
15546     </div>
15547     <div class="padding"></div>
15548
15549     <div class="entry">
15550       <div class="title">
15551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15552       </div>
15553       <div class="date">
15554          5th March 2009
15555       </div>
15556       <div class="body">
15557         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15558 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15559 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15560 å dømme blir det disse 9:</p>
15561
15562 <ul>
15563
15564 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15565   Jon "maddog" Hall</li>
15566 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15567 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15568   technology used" med Andy Allan </li>
15569 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15570 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15571 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15572 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15573   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15574   JavaBin-miljøet</li>
15575 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15576 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15577   Trachtenberg</li>
15578
15579 </ul>
15580
15581 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15582 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15583 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15584 stort.</p>
15585
15586       </div>
15587       <div class="tags">
15588
15589
15590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15591
15592
15593       </div>
15594     </div>
15595     <div class="padding"></div>
15596
15597     <div class="entry">
15598       <div class="title">
15599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15600       </div>
15601       <div class="date">
15602         15th February 2009
15603       </div>
15604       <div class="body">
15605         <p>I regi av
15606 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15607 startet på
15608 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15609 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15610 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15611 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15612 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15613 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15614 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15615 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15616 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15617 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15618 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15619 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15620 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15621 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15622 automatisk over i spesialkartet.</p>
15623
15624       </div>
15625       <div class="tags">
15626
15627
15628         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15629
15630
15631       </div>
15632     </div>
15633     <div class="padding"></div>
15634
15635     <div class="entry">
15636       <div class="title">
15637         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15638       </div>
15639       <div class="date">
15640         15th February 2009
15641       </div>
15642       <div class="body">
15643         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15644 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15645 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15646 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15647 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15648 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15649 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15650 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15651 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15652 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15653 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15654 <tt>insserv</tt>.</p>
15655
15656       </div>
15657       <div class="tags">
15658
15659
15660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15661
15662
15663       </div>
15664     </div>
15665     <div class="padding"></div>
15666
15667     <div class="entry">
15668       <div class="title">
15669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15670       </div>
15671       <div class="date">
15672         11th February 2009
15673       </div>
15674       <div class="body">
15675         <p>Jeg ble glad for å se under
15676 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15677 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15678 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15679 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15680 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15681 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15682 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15683 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15684 webserver og komprimert.</p>
15685
15686       </div>
15687       <div class="tags">
15688
15689
15690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15691
15692
15693       </div>
15694     </div>
15695     <div class="padding"></div>
15696
15697     <div class="entry">
15698       <div class="title">
15699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15700       </div>
15701       <div class="date">
15702          3rd February 2009
15703       </div>
15704       <div class="body">
15705         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15706 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15707 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15708 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15709 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15710 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15711 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15712 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15713
15714 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15715 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15716 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15717 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15718 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15719 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15720
15721 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15722 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15723 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15724
15725 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15726 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15727 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15728 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15729 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15730
15731 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15732 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15733 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15734 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15735 arbeidet.</p>
15736
15737       </div>
15738       <div class="tags">
15739
15740
15741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15742
15743
15744       </div>
15745     </div>
15746     <div class="padding"></div>
15747
15748     <div class="entry">
15749       <div class="title">
15750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
15751       </div>
15752       <div class="date">
15753          1st February 2009
15754       </div>
15755       <div class="body">
15756         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15757 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
15758 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15759 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15760 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15761 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
15762 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15763 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
15764 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15765 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15766 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15767 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
15768 nå får vi se om noen er enig.</p>
15769
15770       </div>
15771       <div class="tags">
15772
15773
15774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15775
15776
15777       </div>
15778     </div>
15779     <div class="padding"></div>
15780
15781     <div class="entry">
15782       <div class="title">
15783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15784       </div>
15785       <div class="date">
15786          1st February 2009
15787       </div>
15788       <div class="body">
15789         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15790 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15791 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15792 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15793 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15794 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15795 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15796 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15797
15798 <p>I dag kom jeg over
15799 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15800 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15801 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15802 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15803 forteller videre at noen jobber med å skrive
15804 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15805 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15806 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15807 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15808 forretningshemmeligheter framover.</p>
15809
15810       </div>
15811       <div class="tags">
15812
15813
15814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15815
15816
15817       </div>
15818     </div>
15819     <div class="padding"></div>
15820
15821     <div class="entry">
15822       <div class="title">
15823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15824       </div>
15825       <div class="date">
15826         31st January 2009
15827       </div>
15828       <div class="body">
15829         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15830 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15831 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15832 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15833 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15834 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15835 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15836
15837 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15838 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15839 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15840 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15841 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15842 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15843
15844 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15845 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15846 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15847 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15848 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15849 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15850 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15851 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15852
15853 <blockquote>
15854 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15855
15856 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15857 som følger:</p>
15858 <ul>
15859 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15860 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15861 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15862 tid.</li>
15863 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15864 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15865 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15866 å delta.</li>
15867 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15868 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15869 bruke den uten begresninger.</li>
15870 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15871 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15872 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15873 </ul>
15874 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15875 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15876 produkter basert på standarden.</p>
15877 </blockquote>
15878
15879 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15880
15881       </div>
15882       <div class="tags">
15883
15884
15885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15886
15887
15888       </div>
15889     </div>
15890     <div class="padding"></div>
15891
15892     <div class="entry">
15893       <div class="title">
15894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15895       </div>
15896       <div class="date">
15897         24th January 2009
15898       </div>
15899       <div class="body">
15900         <p>Kom over
15901 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15902 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15903 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15904 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15905 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15906 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15907 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15908 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15909
15910 <p>Innlegget minner meg på
15911 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15912 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15913 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15914 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15915 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15916 og
15917 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15918 oppløsning.</p>
15919
15920       </div>
15921       <div class="tags">
15922
15923
15924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15925
15926
15927       </div>
15928     </div>
15929     <div class="padding"></div>
15930
15931     <div class="entry">
15932       <div class="title">
15933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15934       </div>
15935       <div class="date">
15936         22nd January 2009
15937       </div>
15938       <div class="body">
15939         <p>I går publiserte
15940 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15941 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15942 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15943 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15944 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15945 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15946 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15947
15948 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15949 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15950 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15951 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15952
15953       </div>
15954       <div class="tags">
15955
15956
15957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15958
15959
15960       </div>
15961     </div>
15962     <div class="padding"></div>
15963
15964     <div class="entry">
15965       <div class="title">
15966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15967       </div>
15968       <div class="date">
15969         22nd January 2009
15970       </div>
15971       <div class="body">
15972         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15973 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15974 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15975 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15976 var involvert i
15977 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15978 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15979 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15980 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15981 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15982 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15983 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15984 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15985 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15986 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15987 opphavsrettsloven.</p>
15988
15989 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15990 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15991 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15992 slike lesere.</p>
15993
15994 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15995 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15996 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15997 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15998 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15999 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16000 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16001 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16002 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16003 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16004 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16005 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16006 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16007
16008 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16009 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16010 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16011 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16012 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16013 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16014 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16015 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16016 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16017 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16018 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16019 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16020 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16021 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16022 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16023 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16024 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16025
16026 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16027 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16028 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16029 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16030 innholdet hvis de endres):</p>
16031
16032 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16033 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16034 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16035 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16036 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16037 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16038 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16039 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16040 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16041 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16042 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16043 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16044 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16045 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16046 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16047 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16048
16049 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16050 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16051 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16052 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16053 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16054 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16055 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16056 strid med kriteriene for Free Software
16057 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16058 av FSF</a>,
16059 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16060 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16061 publisert i
16062 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16063 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16064 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16065 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16066 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16067 og endrer på betingelsene.</p>
16068
16069       </div>
16070       <div class="tags">
16071
16072
16073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16074
16075
16076       </div>
16077     </div>
16078     <div class="padding"></div>
16079
16080     <div class="entry">
16081       <div class="title">
16082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16083       </div>
16084       <div class="date">
16085         15th January 2009
16086       </div>
16087       <div class="body">
16088         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16089 med en norsk utgave av
16090 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16091 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16092 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16093 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16094 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16095 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16096 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16097 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16098 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16099 til ny funksjonalitet.
16100 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16101 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16102 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16103 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16104 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16105 med dem.  Dette blir bra.</p>
16106
16107       </div>
16108       <div class="tags">
16109
16110
16111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16112
16113
16114       </div>
16115     </div>
16116     <div class="padding"></div>
16117
16118     <div class="entry">
16119       <div class="title">
16120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16121       </div>
16122       <div class="date">
16123          8th January 2009
16124       </div>
16125       <div class="body">
16126         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16127 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16128 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16129 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16130 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16131 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16132 er skammelig.</p>
16133
16134 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16135 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16136 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16137 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16138 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16139 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16140 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16141 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16142 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16143 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16144 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16145 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16146 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16147 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16148
16149 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16150 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16151 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16152 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16153 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16154 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16155 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16156 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16157 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16158 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16159 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16160 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16161 motsatte er bevist.</p>
16162
16163 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16164 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16165 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16166 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16167 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16168 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16169 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16170 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16171 gangen.</p>
16172
16173 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16174 kontanter for noen dager siden.</p>
16175
16176       </div>
16177       <div class="tags">
16178
16179
16180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16181
16182
16183       </div>
16184     </div>
16185     <div class="padding"></div>
16186
16187     <div class="entry">
16188       <div class="title">
16189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16190       </div>
16191       <div class="date">
16192          2nd January 2009
16193       </div>
16194       <div class="body">
16195         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16196 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16197 i dag.</p>
16198
16199 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16200 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16201 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16202 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16203 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16204 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16205 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16206 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16207 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16208 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16209 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16210
16211 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16212 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16213 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16214 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16215 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16216
16217 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16218 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16219 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16220 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16221 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16222 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16223 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16224 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16225 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16226 når rammen begynner å ta form.</p>
16227
16228 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16229 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16230 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16231 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16232 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16233 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16234
16235       </div>
16236       <div class="tags">
16237
16238
16239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16240
16241
16242       </div>
16243     </div>
16244     <div class="padding"></div>
16245
16246     <div class="entry">
16247       <div class="title">
16248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16249       </div>
16250       <div class="date">
16251         26th December 2008
16252       </div>
16253       <div class="body">
16254         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16255 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16256 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16257 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16258 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16259 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16260 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16261 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16262 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16263 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16264 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16265 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16266 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16267 Kleveland laget i sin tid.</p>
16268
16269 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16270 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16271 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16272 og
16273 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16274 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16275 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16276 stavekontrollen.</p>
16277
16278       </div>
16279       <div class="tags">
16280
16281
16282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16283
16284
16285       </div>
16286     </div>
16287     <div class="padding"></div>
16288
16289     <div class="entry">
16290       <div class="title">
16291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16292       </div>
16293       <div class="date">
16294         17th December 2008
16295       </div>
16296       <div class="body">
16297         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16298 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16299 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16300 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16301 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16302 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16303 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16304 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16305 kildekoden er tilgjengelig fra
16306 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16307 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16308 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16309 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16310 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16311 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16312
16313 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16314 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16315 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16316 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16317 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16318 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16319 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16320 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16321 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16322 <pre><blockquote>&lt;object
16323   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16324   width="100%"
16325   height="100%"
16326 &gt;</blockquote></pre></p>
16327
16328 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16329 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16330 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16331 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16332 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16333 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16334 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16335 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16336 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16337 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16338 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16339
16340 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16341 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16342 Eclipse-utvidelse i
16343 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16344 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16345 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16346 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16347 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16348 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16349 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16350 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16351 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16352 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16353 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16354 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16355 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16356
16357 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16358 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16359 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16360 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16361 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16362 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16363 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16364 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16365 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16366 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16367 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16368 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16369 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16370 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16371 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16372 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16373 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16374
16375       </div>
16376       <div class="tags">
16377
16378
16379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16380
16381
16382       </div>
16383     </div>
16384     <div class="padding"></div>
16385
16386     <div class="entry">
16387       <div class="title">
16388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16389       </div>
16390       <div class="date">
16391         16th December 2008
16392       </div>
16393       <div class="body">
16394         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16395 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16396 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16397 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16398 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16399 bedre denne gangen.</p>
16400
16401 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16402 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16403 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16404 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16405 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16406 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16407 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16408 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16409 jul.</p>
16410
16411       </div>
16412       <div class="tags">
16413
16414
16415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16416
16417
16418       </div>
16419     </div>
16420     <div class="padding"></div>
16421
16422     <div class="entry">
16423       <div class="title">
16424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16425       </div>
16426       <div class="date">
16427          9th December 2008
16428       </div>
16429       <div class="body">
16430         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16431 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16432 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16433 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16434
16435 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16436 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16437 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16438 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16439 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16440 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16441 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16442 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16443 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16444 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16445 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16446 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
16447
16448       </div>
16449       <div class="tags">
16450
16451
16452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16453
16454
16455       </div>
16456     </div>
16457     <div class="padding"></div>
16458
16459     <div class="entry">
16460       <div class="title">
16461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
16462       </div>
16463       <div class="date">
16464          2nd December 2008
16465       </div>
16466       <div class="body">
16467         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16468 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16469 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16470 dager, hvis alt går bra.</p>
16471
16472 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16473 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16474 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16475 bort første pakke.</p>
16476
16477       </div>
16478       <div class="tags">
16479
16480
16481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16482
16483
16484       </div>
16485     </div>
16486     <div class="padding"></div>
16487
16488     <div class="entry">
16489       <div class="title">
16490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16491       </div>
16492       <div class="date">
16493         27th November 2008
16494       </div>
16495       <div class="body">
16496         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16497 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16498 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16499 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16500
16501 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16502 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16503 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16504 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16505
16506       </div>
16507       <div class="tags">
16508
16509
16510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16511
16512
16513       </div>
16514     </div>
16515     <div class="padding"></div>
16516
16517     <div class="entry">
16518       <div class="title">
16519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16520       </div>
16521       <div class="date">
16522         26th November 2008
16523       </div>
16524       <div class="body">
16525         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16526 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16527 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16528 minnet meg på prosjektet Aros.
16529 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16530 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16531 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16532 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16533 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16534
16535       </div>
16536       <div class="tags">
16537
16538
16539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16540
16541
16542       </div>
16543     </div>
16544     <div class="padding"></div>
16545
16546     <div class="entry">
16547       <div class="title">
16548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16549       </div>
16550       <div class="date">
16551         24th November 2008
16552       </div>
16553       <div class="body">
16554         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16555 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16556 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16557 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16558 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16559 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16560 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16561 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16562 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16563 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16564 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16565
16566 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16567 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16568 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16569 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16570 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16571 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16572 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16573 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16574 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16575
16576       </div>
16577       <div class="tags">
16578
16579
16580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16581
16582
16583       </div>
16584     </div>
16585     <div class="padding"></div>
16586
16587     <div class="entry">
16588       <div class="title">
16589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16590       </div>
16591       <div class="date">
16592          4th November 2008
16593       </div>
16594       <div class="body">
16595         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16596 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16597 forsøk.</p>
16598
16599       </div>
16600       <div class="tags">
16601
16602
16603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16604
16605
16606       </div>
16607     </div>
16608     <div class="padding"></div>
16609
16610     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16611     <div id="sidebar">
16612
16613
16614
16615 <h2>Archive</h2>
16616 <ul>
16617
16618 <li>2013
16619 <ul>
16620
16621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
16622
16623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
16624
16625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (4)</a></li>
16626
16627 </ul></li>
16628
16629 <li>2012
16630 <ul>
16631
16632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16633
16634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16635
16636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16637
16638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16639
16640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16641
16642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16643
16644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16645
16646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16647
16648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16649
16650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16651
16652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16653
16654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16655
16656 </ul></li>
16657
16658 <li>2011
16659 <ul>
16660
16661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16662
16663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16664
16665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16666
16667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16668
16669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16670
16671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16672
16673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16674
16675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16676
16677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16678
16679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16680
16681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16682
16683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16684
16685 </ul></li>
16686
16687 <li>2010
16688 <ul>
16689
16690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16691
16692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16693
16694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16695
16696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16697
16698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16699
16700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16701
16702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16703
16704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16705
16706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16707
16708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16709
16710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16711
16712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16713
16714 </ul></li>
16715
16716 <li>2009
16717 <ul>
16718
16719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16720
16721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16722
16723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16724
16725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16726
16727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16728
16729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16730
16731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16732
16733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16734
16735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16736
16737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16738
16739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16740
16741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16742
16743 </ul></li>
16744
16745 <li>2008
16746 <ul>
16747
16748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
16749
16750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
16751
16752 </ul></li>
16753
16754 </ul>
16755
16756
16757
16758 <h2>Tags</h2>
16759 <ul>
16760
16761  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
16762
16763  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
16764
16765  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
16766
16767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
16768
16769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
16770
16771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
16772
16773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
16774
16775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
16776
16777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (120)</a></li>
16778
16779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
16780
16781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
16782
16783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
16784
16785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (182)</a></li>
16786
16787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
16788
16789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
16790
16791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
16792
16793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
16794
16795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
16796
16797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
16798
16799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
16800
16801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16802
16803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
16804
16805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16806
16807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16808
16809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (225)</a></li>
16810
16811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
16812
16813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
16814
16815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16816
16817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (42)</a></li>
16818
16819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
16820
16821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16822
16823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16824
16825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16826
16827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
16828
16829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16830
16831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16832
16833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16834
16835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
16836
16837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16838
16839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16840
16841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (40)</a></li>
16842
16843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16844
16845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
16846
16847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
16848
16849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16850
16851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16852
16853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (37)</a></li>
16854
16855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16856
16857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16858
16859 </ul>
16860
16861
16862     </div>
16863     <p style="text-align: right">
16864  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
16865 </p>
16866
16867   </body>
16868 </html>