blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  32 ute på høring, og
  33 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  34 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  35 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  36 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  37 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  38 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  39 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  40 kan ha valg over Internet.</p>
  41
  42 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  43 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  44 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  45 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  46 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  47
  48 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  49 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  50 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  51
  52 <blockquote>
  53 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  54 stemmegivning</strong></p>
  55
  56 <p>Petter Reinholdtsen
  57 <br>Leder i foreningen NUUG
  58 <br>2006-09-30</p>
  59
  60 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  61 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  62 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  63 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  64 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  65
  66 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  67 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  68 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  69 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  70 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  71
  72 <ul>
  73
  74 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  75 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  76 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  77 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  78 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  79 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  80 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  81 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  82
  83 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  84 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  85 gang.</li>
  86
  87 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  88 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  89 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  90 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  91 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  92 måte.</li>
  93
  94 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  95 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  96
  97 </ul>
  98
  99 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 100 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 101
 102 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 103 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 104 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 105 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 106 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 107 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 108 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 109 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 110 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 111 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 112 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 113 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 114 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 115 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 116 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 117 kontrolleres på nytt.</p>
 118
 119 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 120 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 121 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 122 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 123 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 124 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 125 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 126 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 127 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 128 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 129 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 130 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 131 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 132 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 133 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 134 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 135 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 136 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 137 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 138 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 139 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 140 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 141
 142 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 143
 144 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 145 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 146 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 147 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 148 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 149 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 150 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 151 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 152 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 153 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 154 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 155 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 156
 157 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 158 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 159 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 160 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 161 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 162
 163 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 164
 165 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 166 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 167 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 168 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 169 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 170 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 171 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 172 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 173 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 174 USA.</p>
 175
 176 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 177 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 178 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 179 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 180 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 181 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 182 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 183 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 184 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 185 problemene.</p>
 186
 187 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 188
 189 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 190 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 191 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 192 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 193 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 194 fri programvare.</p>
 195
 196 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 197 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 198 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 199 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 200 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 201 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 202 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 203 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 204 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 205 et fri programvaresystem.</p>
 206
 207 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 208 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 209 bør vurderes nøye.</p>
 210
 211 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 212 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 213 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 214 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 215 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 216 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 217 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 218 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 219 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 220 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 221 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 222 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 223 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 224 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 225 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 226
 227 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 228 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 229 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 230 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 231 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 232 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 233
 234 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 235 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 236 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 237 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 238
 239 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 240 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 241 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 242 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 243 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 244 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 245 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 246 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 247 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 248 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 249 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 250 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 251 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 252 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 253
 254 <p><strong>Referanser</strong></p>
 255
 256 <ul>
 257
 258 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 259 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 260 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 261 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 262
 263 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 264 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 265
 266 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 267 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 268
 269 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 270 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 271
 272 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 273 elektroniske valgsystemer må være
 274 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 275
 276 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 277 elektronisk stemmegivingssystem
 278 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 279
 280 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 281 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 282
 283 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 284 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 285 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 286 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 287
 288 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 289 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 290
 291 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 292 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 293 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 295
 296 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 297 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 298 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 299
 300 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 301
 302 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 303
 304 </ul>
 305 </blockquote>
 306
 307 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 308 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 309 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 310 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 311 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 312 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 313
 314       </div>
 315       <div class="tags">
 316
 317
 318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 319
 320
 321       </div>
 322     </div>
 323     <div class="padding"></div>
 324
 325     <div class="entry">
 326       <div class="title">
 327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 328       </div>
 329       <div class="date">
 330         25th July 2012
 331       </div>
 332       <div class="body">
 333         <p>DIFI har
 334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 335 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 336 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 337 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 338 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 339 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 340 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 341 frie og åpne standarder.</p>
 342
 343 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 344 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 345 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 346 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 347 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 348 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 349 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 350 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 351
 352 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 353 kommentaren er oppdatert) i følge
 354 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 355 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 356 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 357 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 358 selv, men ser at
 359 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 360 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 361 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 362 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 363 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 364 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 365 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 366 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 367 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 368
 369       </div>
 370       <div class="tags">
 371
 372
 373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 374
 375
 376       </div>
 377     </div>
 378     <div class="padding"></div>
 379
 380     <div class="entry">
 381       <div class="title">
 382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
 383       </div>
 384       <div class="date">
 385         21st July 2012
 386       </div>
 387       <div class="body">
 388         <p>I reported earlier that I am working on
 389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
 390 norwegian version</a> of the book
 391 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 392 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 393 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 394 PDF and EPUB version of this book are available from
 395 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 396
 397 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
 398 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 399 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 400 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 401 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 402 bottom of the github project page.  There is still room for more
 403 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 404 you got time and are willing to help make this book make it to
 405 print. :)</p>
 406
 407 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
 408 translations, if you want the book to be available in your
 409 language.</p>
 410
 411       </div>
 412       <div class="tags">
 413
 414
 415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 416
 417
 418       </div>
 419     </div>
 420     <div class="padding"></div>
 421
 422     <div class="entry">
 423       <div class="title">
 424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
 425       </div>
 426       <div class="date">
 427         16th July 2012
 428       </div>
 429       <div class="body">
 430         <p>I am currently working on a
 431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
 432 to translate</a> the book
 433 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
 434 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 435 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
 436 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 437 this to work well the docbook source document need to be properly
 438 tagged.  The source files of this project is available from
 439 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 440
 441 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 442 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 443 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 444 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 445 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 446 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 447 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 448 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 449 send pull requests with fixes. :)</p>
 450
 451       </div>
 452       <div class="tags">
 453
 454
 455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 456
 457
 458       </div>
 459     </div>
 460     <div class="padding"></div>
 461
 462     <div class="entry">
 463       <div class="title">
 464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 465       </div>
 466       <div class="date">
 467         15th July 2012
 468       </div>
 469       <div class="body">
 470         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 471 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 472 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 473 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 474 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 475 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 476 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 478 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 479 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 480 oversettelse.</p>
 481
 482 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 483 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 484 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 485 "fri bar"».</p>
 486
 487 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 488
 489 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 490 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 491 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 492 lille folder om temaet</a>.</p>
 493
 494       </div>
 495       <div class="tags">
 496
 497
 498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 499
 500
 501       </div>
 502     </div>
 503     <div class="padding"></div>
 504
 505     <div class="entry">
 506       <div class="title">
 507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 508       </div>
 509       <div class="date">
 510         11th July 2012
 511       </div>
 512       <div class="body">
 513         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 514 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 515 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 516 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 517 representanter fikk en norsk utgave av boken
 518 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 519 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 520 prioritere utvikling i
 521 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 522 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 523 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 524 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 525 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 526 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 527 i debatten.</p>
 528
 529 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 530 trykking med en av de mange
 531 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 532 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 533 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 534 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 535 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 536 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 537 Newth</a> og
 538 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 539 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 540 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 541 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 542 trykketjenester til prosjektet.</p>
 543
 544 <p>Jeg har satt opp
 545 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 546 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 547 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 548 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 549 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 550 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 551 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 552 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 553 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 554 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 555 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 556 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 557 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 558 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 559 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 560 gjennomføre oversettelsen.</p>
 561
 562 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 563 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 564 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 565 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 566 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 567 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 568 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 569 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 570 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 571 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 572
 573 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 574 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 575 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 576
 577       </div>
 578       <div class="tags">
 579
 580
 581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 582
 583
 584       </div>
 585     </div>
 586     <div class="padding"></div>
 587
 588     <div class="entry">
 589       <div class="title">
 590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 591       </div>
 592       <div class="date">
 593          5th July 2012
 594       </div>
 595       <div class="body">
 596         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 598 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 599 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 600 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 601 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 602 Postjournal</a>.
 603 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 604 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 605 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 606
 607 <table border="1">
 608 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 609 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 610 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 611 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 612 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 613 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 614 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 615 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 616 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 617 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 618 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 619 </table>
 620
 621 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 622 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 623 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 624 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 625 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 626
 627 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 628
 629 <p><blockquote>
 630 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 631 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 632
 633 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 634 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 635 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 636 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 637
 638 <hr/>
 639
 640 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 641 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 642
 643 <p>Hei</p>
 644
 645 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 646 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 647 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 648 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 649 </blockquote></p>
 650
 651 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 652 <p><blockquote>
 653 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 654 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 655
 656 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 657 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 658 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 659 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 660 leveringfrekvens?</p>
 661
 662 <hr>
 663 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 664 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 665
 666 <p>Hei!</p>
 667
 668 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 669 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 670 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 671 leveringsfrekvens.</p>
 672 </blockquote></p>
 673
 674 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 675 <p><blockquote>
 676 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 677 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 678
 679 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 680 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 681 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 682 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 683 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 684
 685 <hr/>
 686
 687 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 688 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 689
 690 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 691 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 692 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 693 gikk tapt.</p>
 694
 695 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 696
 697 <hr/>
 698 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 699 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 700
 701 <p>Hei!</p>
 702
 703 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 704 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 705 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 706 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 707 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 708 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 709 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 710 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 711 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 712 plass de manglende journalene.</p>
 713
 714 </blockquote></p>
 715
 716
 717 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 718 <p><blockquote>
 719 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 720 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 721
 722 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 723 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 724 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 725 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 726 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 727
 728 <hr/>
 729
 730 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 731 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 732
 733 <p>Hei,</p>
 734
 735 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 736 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 737 </blockquote></p>
 738
 739 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 740 <p><blockquote>
 741 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 742 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 743
 744
 745 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 746 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 747 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 748 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 749 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 750 leveringfrekvens?</p>
 751
 752 <hr>
 753
 754 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 755 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 756
 757 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 758
 759 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 760
 761 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 762 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 763 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 764
 765 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 766 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 767 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 768 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 769 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 770
 771 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 772 </blockquote></p>
 773
 774 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 775 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 776 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 777 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 778
 779       </div>
 780       <div class="tags">
 781
 782
 783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 784
 785
 786       </div>
 787     </div>
 788     <div class="padding"></div>
 789
 790     <div class="entry">
 791       <div class="title">
 792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 793       </div>
 794       <div class="date">
 795          4th July 2012
 796       </div>
 797       <div class="body">
 798         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 799 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 800 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 801
 802 <p><blockquote>
 803 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 804 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 805 <br>To: Petter Reinholdtsen
 806 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 807    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 808 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 809
 810 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 811 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 812 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 813
 814 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 815 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 816 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 817 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 818 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 819 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 820 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 821 konsesjonen.</p>
 822
 823 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 824 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 825 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 826 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 827
 828 <p>Mvh</p>
 829
 830 <p>Arve Lindboe</p>
 831
 832 <p>rådgiver,
 833 <br>Medietilsynet</p>
 834 </blockquote></p>
 835
 836 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 837 krypteringen av Frikanalen.</p>
 838
 839       </div>
 840       <div class="tags">
 841
 842
 843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 844
 845
 846       </div>
 847     </div>
 848     <div class="padding"></div>
 849
 850     <div class="entry">
 851       <div class="title">
 852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
 853       </div>
 854       <div class="date">
 855          3rd July 2012
 856       </div>
 857       <div class="body">
 858         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
 859 project (Norwegian version of
 860 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
 861 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
 862 a problem with the municipalities using
 863 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
 864 problem report to the government, the email From: address is set to
 865 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 866 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 867 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 868 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 869 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 870 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 871 send an automatic reply to report that the message has been received,
 872 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 873 the From: header.</p>
 874
 875 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 876 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 877 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 878 this would make it impossible for us to discover when there are
 879 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 880 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 881 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 882 behaviour.</p>
 883
 884 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 885 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 886 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 887 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 888 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 889 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 890 (at) nuug.no</a>.</p>
 891
 892       </div>
 893       <div class="tags">
 894
 895
 896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 897
 898
 899       </div>
 900     </div>
 901     <div class="padding"></div>
 902
 903     <div class="entry">
 904       <div class="title">
 905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 906       </div>
 907       <div class="date">
 908          1st July 2012
 909       </div>
 910       <div class="body">
 911         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 912 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 913 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 914 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 915 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 916 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 917 til å lansere en
 918 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 919 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 920 som er basert på Silverlight.</p>
 921
 922 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 923 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 924 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 925 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 926 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 927 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 928 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 929 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 930 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 931 langt.</p>
 932
 933 <p><blockquote>
 934
 935 <p>From: Petter Reinholdtsen
 936 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 937 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 938 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
 939 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
 940
 941 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 942 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 943 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 944 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 945 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 946 gratis.</p>
 947
 948 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
 949
 950 <p><blockquote>
 951   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 952   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 953   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 954   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 955   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 956   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 957   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 958   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 959   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 960   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 961   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 962   vil gjelde fram til midten av 2010.
 963 </blockquote></p>
 964
 965 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 966 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 967 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 968 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 969 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
 970
 971 <p>--
 972 <br>Vennlig hilsen
 973 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 974 </blockquote></p>
 975
 976 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 977 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
 978
 979 <p><blockquote>
 980 <p>From: post (at) rikstv.no
 981 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 982 <br>To: Petter Reinholdtsen
 983 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
 984
 985 <p>Takk for din henvendelse</p>
 986
 987 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 988 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 989 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 990 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
 991
 992 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 993 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 994 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 995 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
 996
 997 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 998 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
 999
1000 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1001
1002 <p>Ha en fin dag.</p>
1003
1004 <p>Med vennlig hilsen
1005 <br>Thomas Eikeland
1006 <br>RiksTV AS
1007 <br>Kundeservice
1008 <br>Telefonnummer: 09595
1009 <br>www.rikstv.no</p>
1010 </blockquote></p>
1011
1012 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1013 fulgte opp med en ny epost:</p>
1014
1015 <p><blockquote>
1016 <p>From: Petter Reinholdtsen
1017 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1018 <br>To: post (at) rikstv.no
1019 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1020
1021 <p>[Thomas Eikeland]
1022 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1023
1024 <p>Takk for svaret.</p>
1025
1026 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1027 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1028 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1029 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1030 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1031
1032 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1033 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1034
1035 <ul>
1036
1037 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1038    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1039    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1040
1041 </ul>
1042
1043 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1044 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1045 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1046 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1047 <br>&gt;
1048 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1049 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1050
1051 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1052 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1053 etter 2010.</p>
1054
1055 <p>--
1056 <br>Vennlig hilsen
1057 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1058 </blockquote></p>
1059
1060 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1061
1062 <p><blockquote>
1063 <p>From: Arthur Garnes
1064 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1065 <br>To: Petter Reinholdtsen
1066 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1067
1068 <p>Hei,</p>
1069
1070 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1071 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1072
1073 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1074 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1075 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1076 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1077 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1078 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1079 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1080 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1081 kostnadene.</p>
1082
1083 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1084 kontakt.</p>
1085
1086 <p>Med vennlig hilsen
1087 <br>Arthur Garnes
1088 <br>Product Manager</p>
1089
1090 <p>Mobil:     +47 98234224
1091 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1092 <br>RiksTV AS
1093 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1094 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1095
1096 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1097
1098 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1099 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1100 it contains is confidential and intended only for the right
1101 addressee.</p>
1102 </blockquote></p>
1103
1104 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1105 opp.</p>
1106
1107       </div>
1108       <div class="tags">
1109
1110
1111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1112
1113
1114       </div>
1115     </div>
1116     <div class="padding"></div>
1117
1118     <div class="entry">
1119       <div class="title">
1120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1121       </div>
1122       <div class="date">
1123         29th June 2012
1124       </div>
1125       <div class="body">
1126         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1127 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1128 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1129 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1130 for hele teksten.</p>
1131
1132 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1133
1134 <p><blockquote>
1135 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1136
1137 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1138 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1139 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1140 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1141 hele offentlig sektor i
1142 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1143 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1144 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1145 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1146 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1147 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1148
1149 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1150 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1151 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1152 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1153 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1154 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1155 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1156 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1157 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1158 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1159 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1160 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1161 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1162 best.</p>
1163
1164 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1165 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1166
1167 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1168 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1169 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1170 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1171 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1172 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1173 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1174 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1175 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1176 </blockquote></p>
1177
1178 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1179 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1180 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1181 høringsuttalelser til høringen.</p>
1182
1183 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1185 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1186 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1187
1188
1189       </div>
1190       <div class="tags">
1191
1192
1193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1194
1195
1196       </div>
1197     </div>
1198     <div class="padding"></div>
1199
1200     <div class="entry">
1201       <div class="title">
1202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1203       </div>
1204       <div class="date">
1205         27th June 2012
1206       </div>
1207       <div class="body">
1208         <p>Den norske
1209 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1210 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1211 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1212 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1213 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1214 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1215 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1216 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1217 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1218 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1219 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1220 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1221 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1222 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1223 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1224 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1225 forespørsel.</p>
1226
1227 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1228 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1229 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1230 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1231 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1232 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1233 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1234 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1235 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1236 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1237 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1238 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1239 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1240 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1241 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1242 stor grad ikke skjer.</p>
1243
1244 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1245 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1246 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1247 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1248 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1249 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1250 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1251 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1252 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1253 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1254 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1255 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1256 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1257 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1258 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1259 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1260 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1261 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1262 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1263
1264 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1265 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1266 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1267 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1268 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1269 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1270 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1271 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1272
1273 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1274 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1275 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1276 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1277 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1278 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1279 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1280 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1281 trengs det programører. :)</p>
1282
1283 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1284 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1285 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1286 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1287 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1288
1289       </div>
1290       <div class="tags">
1291
1292
1293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1294
1295
1296       </div>
1297     </div>
1298     <div class="padding"></div>
1299
1300     <div class="entry">
1301       <div class="title">
1302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1303       </div>
1304       <div class="date">
1305         15th June 2012
1306       </div>
1307       <div class="body">
1308         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1309 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1310 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1311 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1312 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1313 lager en
1314 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1315 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1316 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1317 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1318 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1319 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1320 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1321 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1322
1323 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1324 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1325 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1326 Doffin</a> følgende:</p>
1327
1328 <p><blockquote>
1329
1330 <p>Opphavsrett mv</p>
1331
1332 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1333 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1334 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1335 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1336 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1337
1338 </blockquote></p>
1339
1340 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1341 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1342 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1343 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1344 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1345 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1346 informasjonen allerede er publisert.</p>
1347
1348       </div>
1349       <div class="tags">
1350
1351
1352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1353
1354
1355       </div>
1356     </div>
1357     <div class="padding"></div>
1358
1359     <div class="entry">
1360       <div class="title">
1361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1362       </div>
1363       <div class="date">
1364         10th June 2012
1365       </div>
1366       <div class="body">
1367         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1368 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1369 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1370 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1371 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1372 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1373 etater.</p>
1374
1375 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1376 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1377 opp</a> ved hjelp av
1378 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1379 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1380 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1381
1382 <p><table border="1">
1383 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1384 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1385 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1386 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1387 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1388 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1389 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1390 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1391 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1392 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1393 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1394 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1395 </table></p>
1396
1397 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1398 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1399 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1400 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1401 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1402 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1403 dag beregnet fra
1404 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1405 Scraperwiki-database</a>:</p>
1406
1407 <p><table border="1">
1408
1409 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1410 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1411 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1412 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1413 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1414 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1415 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1416 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1417 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1418 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1419 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1420 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1421 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1422 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1423 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1424
1425 </table></p>
1426
1427 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1428 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1429 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1430 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1431
1432 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1433 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1434 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1435 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1436
1437       </div>
1438       <div class="tags">
1439
1440
1441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1442
1443
1444       </div>
1445     </div>
1446     <div class="padding"></div>
1447
1448     <div class="entry">
1449       <div class="title">
1450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1451       </div>
1452       <div class="date">
1453          6th June 2012
1454       </div>
1455       <div class="body">
1456         <p>A few days ago
1457 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1458 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1459 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1460 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1461 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
1462 code for HP, Dell and IBM
1463 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1464 2009</a>, I got inspired and wrote
1465 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1466 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1467 support status and get a machine readable result back.</p>
1468
1469 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1470 output:
1471
1472 <blockquote><pre>
1473 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1474 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1475 %
1476 </pre></blockquote>
1477
1478 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1479 support for other vendors.  The python source is available on
1480 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1481
1482       </div>
1483       <div class="tags">
1484
1485
1486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1487
1488
1489       </div>
1490     </div>
1491     <div class="padding"></div>
1492
1493     <div class="entry">
1494       <div class="title">
1495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1496       </div>
1497       <div class="date">
1498          1st June 2012
1499       </div>
1500       <div class="body">
1501         <p>A few years ago I wrote
1502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
1503 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
1504 I have learned from colleges here at the
1505 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
1506 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1507 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1508 readable information about the support status.  This perl code
1509 demonstrate how to do it:</p>
1510
1511 <p><pre>
1512 use strict;
1513 use warnings;
1514 use SOAP::Lite;
1515 use Data::Dumper;
1516 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
1517 my $App = 'test';
1518 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
1519 my ($deal, $latest, @dates);
1520 my $s = SOAP::Lite
1521     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
1522     -> on_action( sub { join '', @_ } )
1523     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
1524     ;
1525 my $a = $s->GetAssetInformation(
1526     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
1527     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
1528     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
1529 );
1530 print Dumper($a -> result) ;
1531 </pre></p>
1532
1533 <p>The output can look like this:</p>
1534
1535 <p><pre>
1536 $VAR1 = {
1537           'Asset' => {
1538                      'Entitlements' => {
1539                                        'EntitlementData' => [
1540                                                             {
1541                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1542                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1543                                                               'Provider' => '',
1544                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1545                                                               'DaysLeft' => '0'
1546                                                             },
1547                                                             {
1548                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1549                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1550                                                               'Provider' => '',
1551                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1552                                                               'DaysLeft' => '0'
1553                                                             },
1554                                                             {
1555                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1556                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
1557                                                               'Provider' => '',
1558                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1559                                                               'DaysLeft' => '0'
1560                                                             }
1561                                                           ]
1562                                      },
1563                      'AssetHeaderData' => {
1564                                           'SystemModel' => 'GX620',
1565                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
1566                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
1567                                           'Buid' => '2323',
1568                                           'Region' => 'Europe',
1569                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
1570                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
1571                                         }
1572                    }
1573         };
1574 </pre></p>
1575
1576 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1577 service outside the
1578 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
1579 documentation</a>, and according to
1580 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
1581 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
1582 scraping HTML pages. :)</p>
1583
1584 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1585 you know of one, drop me an email. :)</p>
1586
1587       </div>
1588       <div class="tags">
1589
1590
1591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1592
1593
1594       </div>
1595     </div>
1596     <div class="padding"></div>
1597
1598     <div class="entry">
1599       <div class="title">
1600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1601       </div>
1602       <div class="date">
1603         26th May 2012
1604       </div>
1605       <div class="body">
1606         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1607 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1608 government.  I just sent him an email to let him know that his
1609 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1610 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1611
1612 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1613 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1614 comment:</p>
1615
1616 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1617 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1618 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1619 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1620 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1621 </blockquote></p>
1622
1623 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1624 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1625 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1626 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1627 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1628 existing document need to be converted from one of the MS Office
1629 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1630 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1631 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1632 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1633 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1634 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1635 of wasted effort.</p>
1636
1637 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1638 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1639 minutes converting to ODF. :)</p>
1640
1641 <p>See
1642 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1643 and
1644 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1645 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1646 </blockquote></p>
1647
1648       </div>
1649       <div class="tags">
1650
1651
1652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1653
1654
1655       </div>
1656     </div>
1657     <div class="padding"></div>
1658
1659     <div class="entry">
1660       <div class="title">
1661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1662       </div>
1663       <div class="date">
1664         21st May 2012
1665       </div>
1666       <div class="body">
1667         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1668 standardkatalog v3.1 blitt
1669 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1670 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1671 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1672 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1673 er
1674 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1675 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1676 med sin blinde kone blant annet
1677 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1678 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1679
1680 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1681 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1682 grunnlag:</p>
1683
1684 <p><blockquote>
1685 <p>Bruk av fri programvare
1686
1687 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1688 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1689 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1690 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1691 universelt utformet."</p>
1692
1693 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1694 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1695 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1696 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1697 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1698 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1699
1700 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1701 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1702 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1703 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1704 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1705 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1706 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1707 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1708 programvareleverandør/produsent.</p>
1709
1710 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1711 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1712 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1713
1714 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1715 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1716 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1717 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1718 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1719 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1720 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1721
1722 </blockquote></p>
1723
1724 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1725 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1726 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1727 fungerer fint også for blinde.</p>
1728
1729 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1730 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1731 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1732 utmerket for blinde.</p>
1733
1734       </div>
1735       <div class="tags">
1736
1737
1738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1739
1740
1741       </div>
1742     </div>
1743     <div class="padding"></div>
1744
1745     <div class="entry">
1746       <div class="title">
1747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
1748       </div>
1749       <div class="date">
1750         15th May 2012
1751       </div>
1752       <div class="body">
1753         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1754 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
1755 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
1756 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1757 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1758 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1759 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
1760 = uinteressant"</a>.</p>
1761
1762 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
1763 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1764 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1765 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1766 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
1767
1768 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1769 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1770 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1771 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1772 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1773 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1774 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1775 har i dag fokus på Linux.</p>
1776
1777       </div>
1778       <div class="tags">
1779
1780
1781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1782
1783
1784       </div>
1785     </div>
1786     <div class="padding"></div>
1787
1788     <div class="entry">
1789       <div class="title">
1790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1791       </div>
1792       <div class="date">
1793         27th April 2012
1794       </div>
1795       <div class="body">
1796         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1797 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1798 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1799 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1800 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1801 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1802 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1803 sider med innspill</a>.</p>
1804
1805       </div>
1806       <div class="tags">
1807
1808
1809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1810
1811
1812       </div>
1813     </div>
1814     <div class="padding"></div>
1815
1816     <div class="entry">
1817       <div class="title">
1818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
1819       </div>
1820       <div class="date">
1821         22nd April 2012
1822       </div>
1823       <div class="body">
1824         <p>I
1825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
1826 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1827 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
1828 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1829 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
1830 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
1831
1832 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1833 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1834 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1835 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1836 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1837 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
1838 git</a>.</p>
1839
1840 <p>På
1841 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
1842 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
1843 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1844 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1845 til å ta en sniktitt.</p>
1846
1847       </div>
1848       <div class="tags">
1849
1850
1851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1852
1853
1854       </div>
1855     </div>
1856     <div class="padding"></div>
1857
1858     <div class="entry">
1859       <div class="title">
1860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1861       </div>
1862       <div class="date">
1863         19th April 2012
1864       </div>
1865       <div class="body">
1866         <p>Here in Norway, the
1867 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1868 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1869 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1870 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1871 government.  When the directory was created, the people behind it made
1872 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1873 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1874 to the government.  Free software and non-free software could compete
1875 on the same level.</p>
1876
1877 <p>But recently, some standards with RAND
1878 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1879 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1880 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1881 standard specifications with RAND terms often block free software from
1882 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1883 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1884 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1885 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1886 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1887 definition, users of free software do not need to register their use.
1888 So counting users or units is not possible for free software projects.
1889 And given that people will use the software without handing any money
1890 to the author, it is not really economically possible for a free
1891 software author to pay a small amount of money to license the rights
1892 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1893 in these situations is that free software are locked out from
1894 implementing standards with RAND terms.</p>
1895
1896 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1897 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1898 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1899 software developers are working in a global market, it does not really
1900 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1901 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1902 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1903 attention to these issues in the future.</p>
1904
1905 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1906 from Simon Phipps
1907 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1908 Not So Reasonable?</a>).</p>
1909
1910 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1911 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1912 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1913 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1914 can only urge Norwegian users to do the same for
1915 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1916 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1917 It proposes to require video conferencing standards including
1918 specifications with RAND terms.</p>
1919
1920       </div>
1921       <div class="tags">
1922
1923
1924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1925
1926
1927       </div>
1928     </div>
1929     <div class="padding"></div>
1930
1931     <div class="entry">
1932       <div class="title">
1933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
1934       </div>
1935       <div class="date">
1936         13th April 2012
1937       </div>
1938       <div class="body">
1939         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
1940 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
1941 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
1942 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
1943 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
1944
1945       </div>
1946       <div class="tags">
1947
1948
1949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1950
1951
1952       </div>
1953     </div>
1954     <div class="padding"></div>
1955
1956     <div class="entry">
1957       <div class="title">
1958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
1959       </div>
1960       <div class="date">
1961         13th March 2012
1962       </div>
1963       <div class="body">
1964         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1965 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
1966 er tilgjengelige allerede og
1967 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
1968 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1969 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1970 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1971 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1972 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1973 likevel.</p>
1974
1975       </div>
1976       <div class="tags">
1977
1978
1979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1980
1981
1982       </div>
1983     </div>
1984     <div class="padding"></div>
1985
1986     <div class="entry">
1987       <div class="title">
1988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
1989       </div>
1990       <div class="date">
1991          6th August 2011
1992       </div>
1993       <div class="body">
1994         <p>Via
1995 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
1996 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
1997 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1998 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
1999 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2000 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2001 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2002 en befinner seg.</p>
2003
2004 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2005 NUUG en
2006 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2007 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2008
2009       </div>
2010       <div class="tags">
2011
2012
2013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2014
2015
2016       </div>
2017     </div>
2018     <div class="padding"></div>
2019
2020     <div class="entry">
2021       <div class="title">
2022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2023       </div>
2024       <div class="date">
2025         21st July 2011
2026       </div>
2027       <div class="body">
2028         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2029 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2030 siden
2031 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2032 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2033 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2034 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2035 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2036
2037 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2038 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2039 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2040 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2041 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2042 datasettene kan brukes.</p>
2043
2044 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2045 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2046 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2047 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2048 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2049 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2050 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2051 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2052 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2053 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2054 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2055 men har ikke funnet tid til det.</p>
2056
2057 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2058 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2059 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2060 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2061 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2062
2063       </div>
2064       <div class="tags">
2065
2066
2067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2068
2069
2070       </div>
2071     </div>
2072     <div class="padding"></div>
2073
2074     <div class="entry">
2075       <div class="title">
2076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2077       </div>
2078       <div class="date">
2079         20th May 2011
2080       </div>
2081       <div class="body">
2082         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2083 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2084 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2085 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2086 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2087 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2088 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2089 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2090 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2091 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2092 med FiksGataMi.</p>
2093
2094 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2095 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2096 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2097 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2098 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2099 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2100 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2101 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2102
2103 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2104 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2105 skrapeprosjektet
2106 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2107 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2108 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2109 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2110 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2111 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2112 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2113 relevant informasjon er
2114 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2115 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2116 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2117 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2118 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2119
2120 <p>Første
2121 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2122 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2123 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2124 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2125 forannevnte, eller den polske
2126 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2127
2128 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2129 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2130 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2131 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2132 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2133
2134       </div>
2135       <div class="tags">
2136
2137
2138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2139
2140
2141       </div>
2142     </div>
2143     <div class="padding"></div>
2144
2145     <div class="entry">
2146       <div class="title">
2147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2148       </div>
2149       <div class="date">
2150         16th January 2011
2151       </div>
2152       <div class="body">
2153         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2154 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2155 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2156 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2157 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2158 the Wikipedia article on
2159 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2160 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2161 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2162 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2163 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2164 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2165 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2166 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2167 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2168 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2169 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2170 Safari can install plugins to get it.</p>
2171
2172 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2173 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2174 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2175 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2176 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2177 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2178 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2179 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2180 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2181 from last week</a>.</p>
2182
2183 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2184 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2185 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2186 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2187 was without royalties and license terms, check out
2188 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2189 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2190
2191 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2192 available from
2193 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2194 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2195 similar list for WebM nor H.264.</p>
2196
2197 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2198 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2199 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2200 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2201
2202       </div>
2203       <div class="tags">
2204
2205
2206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2207
2208
2209       </div>
2210     </div>
2211     <div class="padding"></div>
2212
2213     <div class="entry">
2214       <div class="title">
2215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2216       </div>
2217       <div class="date">
2218         11th January 2011
2219       </div>
2220       <div class="body">
2221         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2222 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2223 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2224 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2225 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2226 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2227 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2228 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2229
2230 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2231 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2232 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2233 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2234 ansvarlig.</p>
2235
2236 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2237 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2238 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2239
2240 <p><blockquote><pre>
2241 Fra: Petter Reinholdtsen
2242 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2243 Til: info (at) stortinget.no
2244 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2245
2246 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2247 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2248 Stortinget?
2249
2250 Vennlig hilsen,
2251 --
2252 Petter Reinholdtsen
2253 </pre></blockquote></p>
2254
2255 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2256
2257 <p><blockquote><pre>
2258 From: Postmottak Informasjonshjornet
2259 To: Petter Reinholdtsen
2260 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2261 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2262
2263 Hei.
2264 Takk for henvendelsen.
2265
2266 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2267 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2268 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2269 funksjon.
2270 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2271
2272 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2273 har vært behandlet i Stortinget.
2274
2275 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2276 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2277 utskrift.
2278
2279 Med vennlig hilsen
2280 Elin B. Relander Tømte
2281 Stortingets Informasjonsseksjon
2282 tlf 23313596
2283
2284 www.stortinget.no
2285 www.tinget.no
2286 </pre></blockquote></p>
2287
2288 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2289 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2290 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2291 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2292 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2293 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2294
2295       </div>
2296       <div class="tags">
2297
2298
2299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2300
2301
2302       </div>
2303     </div>
2304     <div class="padding"></div>
2305
2306     <div class="entry">
2307       <div class="title">
2308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2309       </div>
2310       <div class="date">
2311         29th November 2010
2312       </div>
2313       <div class="body">
2314         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2315 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2316 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2317 really look forward to seeing all the good people working on the
2318 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2319 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2320
2321 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2322 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2323 will hold its
2324 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2325 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
2326 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2327 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2328 vote this year.</p>
2329
2330       </div>
2331       <div class="tags">
2332
2333
2334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2335
2336
2337       </div>
2338     </div>
2339     <div class="padding"></div>
2340
2341     <div class="entry">
2342       <div class="title">
2343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2344       </div>
2345       <div class="date">
2346         20th November 2010
2347       </div>
2348       <div class="body">
2349         <p>Answering
2350 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2351 call from the Gnash project</a> for
2352 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2353 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2354 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2355 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2356 releases out more often.</p>
2357
2358 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2359 I have considered setting up a <a
2360 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2361 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2362 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2363 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2364 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2365 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2366 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2367 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2368 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2369 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2370 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2371 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2372
2373       </div>
2374       <div class="tags">
2375
2376
2377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2378
2379
2380       </div>
2381     </div>
2382     <div class="padding"></div>
2383
2384     <div class="entry">
2385       <div class="title">
2386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2387       </div>
2388       <div class="date">
2389         10th November 2010
2390       </div>
2391       <div class="body">
2392         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2393 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2394 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
2395 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2396 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2397 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2398 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2399
2400 Selve teksten finner en på bloggen til
2401 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2402
2403 <p><blockquote>
2404 <p>Copying is not theft.
2405 <br>Stealing a thing leaves one less left
2406 <br>Copying it makes one thing more;
2407 <br>that's what copying's for.</p>
2408
2409 <p>Copying is not theft.
2410 <br>If I copy yours you have it too
2411 <br>One for me and one for you
2412 <br>That's what copies can do</p>
2413
2414 <p>If I steal your bicycle
2415 <br>you have to take the bus,
2416 <br>but if I just copy it
2417 <br>there's one for each of us!</p>
2418
2419 <p>Making more of a thing,
2420 <br>that is what we call "copying"
2421 <br>Sharing ideas with everyone
2422 <br>That's why copying
2423 <br>is
2424 <br>FUN!</p>
2425 </blockquote></p>
2426
2427 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2428 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2429
2430 <p><blockquote>
2431 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2432 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2433 <br>Kopier den og det er ting til.
2434 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2435
2436 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2437 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2438 <br>En for meg og en for deg.
2439 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2440
2441 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2442 <br>så må du ta bussen,
2443 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2444 <br>så får vi hver vår!</p>
2445
2446 <p>Lage mer av en ting,
2447 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2448 <br>Deler ideer med enhver
2449 <br>Det er derfor kopiering
2450 <br>er
2451 <br>MORSOMT!</p>
2452 </blockquote></p>
2453
2454 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2455 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2456 (at) nuug.no.</p>
2457
2458       </div>
2459       <div class="tags">
2460
2461
2462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2463
2464
2465       </div>
2466     </div>
2467     <div class="padding"></div>
2468
2469     <div class="entry">
2470       <div class="title">
2471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2472       </div>
2473       <div class="date">
2474          7th November 2010
2475       </div>
2476       <div class="body">
2477         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2478 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2479 supposed provide a school with all the services and user applications
2480 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2481 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2482 working using this DVD.</p>
2483
2484 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2485 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2486 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2487 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2488 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2489 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2490 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2491
2492 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2493 the default installation to save space on the DVD, believing that
2494 those needing these applications are few and can get them from the
2495 Debian archive.</p>
2496
2497 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2498 were using most space.  A few large packages are well know;
2499 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2500 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2501 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2502 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2503 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2504 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2505 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2506 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2507 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2508 free X driver should work.</p>
2509
2510 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2511 desktop packages as well as the language specific packages making the
2512 DVD more useful again.</p>
2513
2514       </div>
2515       <div class="tags">
2516
2517
2518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2519
2520
2521       </div>
2522     </div>
2523     <div class="padding"></div>
2524
2525     <div class="entry">
2526       <div class="title">
2527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
2528       </div>
2529       <div class="date">
2530         19th October 2010
2531       </div>
2532       <div class="body">
2533         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
2534 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2535 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2536 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2537 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2538 AVM2 flash files.</p>
2539
2540 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
2541 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
2542 following text:</P>
2543
2544 <p><blockquote>
2545
2546   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2547   only if 10 other people will do the same."</p>
2548
2549   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
2550
2551   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
2552
2553   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2554   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2555   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2556   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2557   days. The project web page is available from
2558   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2559   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2560   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
2561
2562   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
2563   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2564   to get this to happen.</p>
2565
2566   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2567   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
2568
2569 </blockquote></p>
2570
2571 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2572 people will participate to make this happen.  The more money the
2573 project gets, the more features it can develop using these funds.
2574 :)</p>
2575
2576       </div>
2577       <div class="tags">
2578
2579
2580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2581
2582
2583       </div>
2584     </div>
2585     <div class="padding"></div>
2586
2587     <div class="entry">
2588       <div class="title">
2589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2590       </div>
2591       <div class="date">
2592         17th October 2010
2593       </div>
2594       <div class="body">
2595         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2596 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2597 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2598 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2599 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2600 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2601 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2602 leveranser.</p>
2603
2604 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2605 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2606 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2607 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2608 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2609 støtter.</p>
2610
2611 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2612 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2613 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2614 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2615 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2616 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2617 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2618 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2619 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2620 fungere:</p>
2621
2622 <p><blockquote>
2623 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2624 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2625 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2626 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2627 </blockquote></p>
2628
2629 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2630 VT100-spesifikasjonen.</p>
2631
2632 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2633 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2634
2635 <p><blockquote>
2636 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2637 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2638 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2639 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2640 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2641 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2642 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2643 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2644 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2645 Opera 9, etc.
2646 </blockquote></p>
2647
2648 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2649 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2650 nettlesere?</p>
2651
2652 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2653 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2654 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2655 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2656 i anbudsutlysninger?</p>
2657
2658 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2659 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2660 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2661 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2662 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2663
2664       </div>
2665       <div class="tags">
2666
2667
2668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2669
2670
2671       </div>
2672     </div>
2673     <div class="padding"></div>
2674
2675     <div class="entry">
2676       <div class="title">
2677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
2678       </div>
2679       <div class="date">
2680         14th October 2010
2681       </div>
2682       <div class="body">
2683         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2684 stemmer i debatten.</p>
2685
2686 <p><ul>
2687
2688 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
2689   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
2690   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2691   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
2692
2693 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
2694   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2695   oppdagelsen fra EFN.</li>
2696
2697 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
2698   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
2699   Dagbladet</li>
2700
2701 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
2702   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
2703
2704 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
2705 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
2706
2707 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
2708   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
2709   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2710   årene.</li>
2711
2712 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
2713   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2714   Bjørn Remseth i EFN</li>
2715
2716 </ul></p>
2717
2718       </div>
2719       <div class="tags">
2720
2721
2722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2723
2724
2725       </div>
2726     </div>
2727     <div class="padding"></div>
2728
2729     <div class="entry">
2730       <div class="title">
2731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
2732       </div>
2733       <div class="date">
2734          9th October 2010
2735       </div>
2736       <div class="body">
2737         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2738 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2739 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2740 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2741 I've started on a perl library to control it, and made some demo
2742 programs using this perl library to allow one to control the
2743 robots.</p>
2744
2745 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
2746 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2747 a few less important features too.</p>
2748
2749 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2750 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2751 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2752 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
2753
2754 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2755 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2756 source or binary package:</p>
2757
2758 <p><ul>
2759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
2760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
2761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
2762 </ul></p>
2763
2764 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
2765 please let me know.</p>
2766
2767       </div>
2768       <div class="tags">
2769
2770
2771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
2772
2773
2774       </div>
2775     </div>
2776     <div class="padding"></div>
2777
2778     <div class="entry">
2779       <div class="title">
2780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
2781       </div>
2782       <div class="date">
2783          3rd October 2010
2784       </div>
2785       <div class="body">
2786         <p><ul>
2787
2788 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
2789 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
2790
2791 <li>Scanner looking under clothes
2792 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
2793 already been misused at Heathrow</a>.</li>
2794
2795 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
2796 Webcasting</a> - interesting alternative for
2797 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
2798 simple setup.
2799
2800 </ul></p>
2801
2802       </div>
2803       <div class="tags">
2804
2805
2806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2807
2808
2809       </div>
2810     </div>
2811     <div class="padding"></div>
2812
2813     <div class="entry">
2814       <div class="title">
2815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
2816       </div>
2817       <div class="date">
2818          1st October 2010
2819       </div>
2820       <div class="body">
2821         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
2822 talks</a> kringkastet på
2823 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
2824 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2825 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2826 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2827 mine favoritter er
2828 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
2829 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
2830 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2831 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2832 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2833 undertekster.  Registrer deg på
2834 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
2835 dag!</p>
2836
2837 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2838 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
2839 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2840 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2841 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2842 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
2843 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
2844 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2845 ser i dag ut til å være
2846 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
2847 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
2848
2849       </div>
2850       <div class="tags">
2851
2852
2853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2854
2855
2856       </div>
2857     </div>
2858     <div class="padding"></div>
2859
2860     <div class="entry">
2861       <div class="title">
2862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
2863       </div>
2864       <div class="date">
2865         15th September 2010
2866       </div>
2867       <div class="body">
2868         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2869 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
2870 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
2871 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
2872 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
2873 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2874 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
2875
2876 <p>Fant en grei kilde for dette i et
2877 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
2878 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
2879
2880 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2881 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2882 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2883 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2884 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2885 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2886 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2887 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
2888
2889 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2890 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2891 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2892 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2893 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2894 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2895 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2896 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
2897
2898       </div>
2899       <div class="tags">
2900
2901
2902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2903
2904
2905       </div>
2906     </div>
2907     <div class="padding"></div>
2908
2909     <div class="entry">
2910       <div class="title">
2911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2912       </div>
2913       <div class="date">
2914          9th September 2010
2915       </div>
2916       <div class="body">
2917         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2918 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2919 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2920 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2921 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2922 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2923 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2924 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2925 without asking for permissions that is at risk.
2926
2927 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2928 written:</p>
2929
2930 <blockquote>
2931 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
2932 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2933 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2934 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2935 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
2936
2937 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2938 standard.</p>
2939 </blockquote>
2940
2941 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
2942 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2943 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2944 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
2945
2946 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2947 read
2948 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
2949 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
2950 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
2951 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
2952 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
2953 the issue.  The solution is to support the
2954 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2955 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
2956 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
2957
2958       </div>
2959       <div class="tags">
2960
2961
2962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2963
2964
2965       </div>
2966     </div>
2967     <div class="padding"></div>
2968
2969     <div class="entry">
2970       <div class="title">
2971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
2972       </div>
2973       <div class="date">
2974          7th September 2010
2975       </div>
2976       <div class="body">
2977         <p>Jeg ble riktig fascinert av
2978 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
2979 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2980 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2981 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2982 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2983 som er tilgjengelig på
2984 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
2985 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2986 kan kjøpe for penger får til.</p>
2987
2988 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2989 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2990 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2991 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2992 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
2993 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2994 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2995 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2996 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2997 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
2998
2999       </div>
3000       <div class="tags">
3001
3002
3003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3004
3005
3006       </div>
3007     </div>
3008     <div class="padding"></div>
3009
3010     <div class="entry">
3011       <div class="title">
3012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3013       </div>
3014       <div class="date">
3015          1st September 2010
3016       </div>
3017       <div class="body">
3018         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3019 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3020 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3021 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3022 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3023 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3024 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3025 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3026 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3027 compiling it into a perl program using the puic program from
3028 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3029 drive around.</p>
3030
3031 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3032 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3033
3034 <p><pre>
3035 use Spykee;
3036 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3037 my $host = (keys %robot)[0];
3038 my $spykee = Spykee->new();
3039 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3040 $spykee->left();
3041 sleep 2;
3042 $spykee->right();
3043 sleep 2;
3044 $spykee->forward();
3045 sleep 2;
3046 $spykee->back();
3047 sleep 2;
3048 $spykee->stop();
3049 </pre></p>
3050
3051 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3052 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3053 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3054 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3055 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3056 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3057 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3058 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3059 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3060 going. :).</p>
3061
3062 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3063 where to make it available first.  I will add a link to
3064 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3065 those that want to check back later to find it.</p>
3066
3067       </div>
3068       <div class="tags">
3069
3070
3071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3072
3073
3074       </div>
3075     </div>
3076     <div class="padding"></div>
3077
3078     <div class="entry">
3079       <div class="title">
3080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3081       </div>
3082       <div class="date">
3083         31st August 2010
3084       </div>
3085       <div class="body">
3086         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3087 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3088 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3089 behandling</a> i Stortinget.
3090 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3091 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3092
3093 <p>Håper det får flertall.</p>
3094
3095       </div>
3096       <div class="tags">
3097
3098
3099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3100
3101
3102       </div>
3103     </div>
3104     <div class="padding"></div>
3105
3106     <div class="entry">
3107       <div class="title">
3108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3109       </div>
3110       <div class="date">
3111         30th August 2010
3112       </div>
3113       <div class="body">
3114         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3115 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3116 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
3117 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3118 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3119 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3120 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3121
3122 <pre>
3123 % ln foo bar
3124 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3125 %
3126 </pre>
3127
3128 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3129 system test code, but believe having working hard links is useful to
3130 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3131 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3132 nevertheless. :)</p>
3133
3134 <p>The latest version of the file system test code is available via
3135 git from
3136 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3137
3138       </div>
3139       <div class="tags">
3140
3141
3142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3143
3144
3145       </div>
3146     </div>
3147     <div class="padding"></div>
3148
3149     <div class="entry">
3150       <div class="title">
3151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3152       </div>
3153       <div class="date">
3154         28th August 2010
3155       </div>
3156       <div class="body">
3157         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3158 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3159 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3160 nettopp over en
3161 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3162 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3163 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3164 veldig sans for piloten omtalt i <a
3165 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3166 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3167 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3168 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3169 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3170 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3171 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3172 tiltakene.</p>
3173
3174 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3175 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3176 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3177 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3178 problemet.</p>
3179
3180 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3181 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3182 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3183 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3184 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3185 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3186
3187       </div>
3188       <div class="tags">
3189
3190
3191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3192
3193
3194       </div>
3195     </div>
3196     <div class="padding"></div>
3197
3198     <div class="entry">
3199       <div class="title">
3200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3201       </div>
3202       <div class="date">
3203         26th August 2010
3204       </div>
3205       <div class="body">
3206         <p>My file system sematics program
3207 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3208 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3209 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
3210 looking into alternatives for home directory access here at the
3211 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3212 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3213 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3214 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3215 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3216 script:</p>
3217
3218 <pre>
3219 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3220   mode_t retval = 0;
3221   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3222   if (-1 != fd) {
3223     unlink(name);
3224     struct stat statbuf;
3225     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3226       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3227     }
3228     close(fd);
3229   }
3230   return retval;
3231 }
3232
3233 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3234 int test_umask(void) {
3235   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3236
3237   mode_t orig_umask = umask(000);
3238   mode_t newmode;
3239   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3240     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3241            newmode);
3242   }
3243   umask(007);
3244   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3245     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3246            newmode);
3247   }
3248
3249   umask (orig_umask);
3250   return 0;
3251 }
3252
3253 int main(int argc, char **argv) {
3254   [...]
3255   test_umask();
3256   return 0;
3257 }
3258 </pre>
3259
3260 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3261
3262 <pre>
3263 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3264 info: testing symlink creation
3265 info: testing subdirectory creation
3266 info: testing fcntl locking
3267   Read-locking 1 byte from 1073741824
3268   Read-locking 510 byte from 1073741826
3269   Unlocking 1 byte from 1073741824
3270   Write-locking 1 byte from 1073741824
3271   Write-locking 510 byte from 1073741826
3272   Unlocking 2 byte from 1073741824
3273 info: testing umask effect on file creation
3274 </pre>
3275
3276 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3277 result:</p>
3278
3279 <pre>
3280 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3281 info: testing symlink creation
3282 info: testing subdirectory creation
3283 info: testing fcntl locking
3284   Read-locking 1 byte from 1073741824
3285   Read-locking 510 byte from 1073741826
3286   Unlocking 1 byte from 1073741824
3287   Write-locking 1 byte from 1073741824
3288   Write-locking 510 byte from 1073741826
3289   Unlocking 2 byte from 1073741824
3290 info: testing umask effect on file creation
3291   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3292   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3293 </pre>
3294
3295 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3296 Windows server, but not good enough to be used as a home
3297 directory.</p>
3298
3299 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3300 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3301
3302 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3303 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3304 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3305
3306       </div>
3307       <div class="tags">
3308
3309
3310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3311
3312
3313       </div>
3314     </div>
3315     <div class="padding"></div>
3316
3317     <div class="entry">
3318       <div class="title">
3319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3320       </div>
3321       <div class="date">
3322         23rd August 2010
3323       </div>
3324       <div class="body">
3325         <p>I Norge pågår en prosess for å
3326 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3327 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3328 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3329 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3330 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3331 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3332 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3333 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3334 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3335 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3336 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3337 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3338 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3339
3340 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3341 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3342 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3343 etter land.  En
3344 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3345 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3346 der valgkomisjonen har valgt
3347 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3348 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3349 valgsystemet.</p>
3350
3351 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3352 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3353 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3354 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3355
3356 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3357 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3358 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3359 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3360 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3361 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3362 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3363
3364       </div>
3365       <div class="tags">
3366
3367
3368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3369
3370
3371       </div>
3372     </div>
3373     <div class="padding"></div>
3374
3375     <div class="entry">
3376       <div class="title">
3377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3378       </div>
3379       <div class="date">
3380         21st August 2010
3381       </div>
3382       <div class="body">
3383         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3384 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3385 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3386 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3387 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3388 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3389 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3390 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3391 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3392 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3393 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3394 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3395 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3396 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3397 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3398 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3399 utgangspunkt i den.</p>
3400
3401 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3402 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3403 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3404 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3405 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3406 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3407 klienten om til en tjener.</p>
3408
3409 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3410 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3411 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3412 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3413 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3414 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3415 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3416
3417 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3418 samle notater og referanser på <a
3419 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3420 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3421
3422       </div>
3423       <div class="tags">
3424
3425
3426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3427
3428
3429       </div>
3430     </div>
3431     <div class="padding"></div>
3432
3433     <div class="entry">
3434       <div class="title">
3435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3436       </div>
3437       <div class="date">
3438         18th August 2010
3439       </div>
3440       <div class="body">
3441         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3442 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3443 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3444 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3445 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3446 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3447 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3448 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3449 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3450
3451 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3452 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3453 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3454 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3455 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3456 firmwaren. :)</p>
3457
3458 <ul>
3459 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3460 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3461 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3462 </ul>
3463
3464       </div>
3465       <div class="tags">
3466
3467
3468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3469
3470
3471       </div>
3472     </div>
3473     <div class="padding"></div>
3474
3475     <div class="entry">
3476       <div class="title">
3477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3478       </div>
3479       <div class="date">
3480         15th August 2010
3481       </div>
3482       <div class="body">
3483         <p>I found the notes from Rob Weir on
3484 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3485 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3486 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3487 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3488 long time.</p>
3489
3490       </div>
3491       <div class="tags">
3492
3493
3494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3495
3496
3497       </div>
3498     </div>
3499     <div class="padding"></div>
3500
3501     <div class="entry">
3502       <div class="title">
3503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
3504       </div>
3505       <div class="date">
3506          9th August 2010
3507       </div>
3508       <div class="body">
3509         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3510 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3511 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3512 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3513 generated configuration.</p>
3514
3515 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3516 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3517 without any manual configuration.</p>
3518
3519 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3520 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3521 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3522 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3523 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3524 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3525 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3526 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3527 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3528 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3529 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3530 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3531 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3532 this process did it ask for university specific settings, and all the
3533 required configuration was dynamically detected using information
3534 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3535 use.</p>
3536
3537 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3538 list of things that need to be configured on the client to get it
3539 working properly out of the box:</p>
3540
3541 <ul>
3542 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
3543 <li>Web proxy URL.</li>
3544 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
3545 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
3546 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
3547 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
3548 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
3549 </ul>
3550
3551 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
3552
3553 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
3554 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3555 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3556 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3557 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
3558
3559 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3560 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3561 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3562 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3563 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3564 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3565 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3566 proxy present on the new network when it moves around.</p>
3567
3568 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3569 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3570 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3571 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3572 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3573 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3574 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3575 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3576 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3577 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3578 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3579 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3580 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3581 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
3582 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3583 current DNS domain is used.</p>
3584
3585 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3586 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3587 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3588 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3589 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3590 save these settings during installation, to make sure moving to a
3591 different network does not change the set of users being allowed to
3592 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3593 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3594 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3595 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3596 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3597 should switch those to use sssd too?</p>
3598
3599 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
3600 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3601 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
3602 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
3603 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3604 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3605 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3606 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3607 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3608 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3609 do for now. :)</p>
3610
3611 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3612 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3613 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3614 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3615 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3616 yet.</p>
3617
3618 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3619 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3620
3621 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3622 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3623 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3624 implement it for Debian Edu. :)</p>
3625
3626       </div>
3627       <div class="tags">
3628
3629
3630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3631
3632
3633       </div>
3634     </div>
3635     <div class="padding"></div>
3636
3637     <div class="entry">
3638       <div class="title">
3639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
3640       </div>
3641       <div class="date">
3642          8th August 2010
3643       </div>
3644       <div class="body">
3645         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3646 Windows file servers as home directory servers for Debian
3647 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3648 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3649 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3650 mount home directories without any problems.  But, after months of
3651 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
3652
3653 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
3654 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3655 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3656 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3657 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3658 and several programs will fail if the users home directory where they
3659 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
3660
3661 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3662 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3663 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3664 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3665 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
3666
3667 <pre>
3668 /*
3669  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3670  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3671  * directory.
3672  * License: GPL v2 or later
3673  *
3674  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3675  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3676 */
3677
3678 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3679 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3680 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3681
3682 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3683
3684 #include &lt;errno.h>
3685 #include &lt;fcntl.h>
3686 #include &lt;stdio.h>
3687 #include &lt;string.h>
3688 #include &lt;stdlib.h>
3689 #include &lt;sys/file.h>
3690 #include &lt;sys/stat.h>
3691 #include &lt;sys/types.h>
3692 #include &lt;unistd.h>
3693
3694 #ifdef TEST_SQLITE
3695 /*
3696  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3697  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3698  * below.
3699  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
3700  */
3701 #include &lt;sqlite3.h>
3702 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3703   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
3704 int test_sqlite_open(void) {
3705   char *zErrMsg;
3706   char *name = "testsqlite.db";
3707   sqlite3 *db=NULL;
3708   unlink(name);
3709   int rc = sqlite3_open(name, &db);
3710   if( rc ){
3711     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
3712     sqlite3_close(db);
3713     return -1;
3714   }
3715
3716   /* create tables */
3717   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
3718   if( rc != SQLITE_OK ){
3719     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
3720     sqlite3_close(db);
3721     return -1;
3722   }
3723   printf("info: sqlite worked\n");
3724   sqlite3_close(db);
3725   return 0;
3726 }
3727 #endif /* TEST_SQLITE */
3728
3729 /*
3730  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3731  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3732  * done in the sqlite3 library.
3733  * See also
3734  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
3735  * POSIX specification
3736  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
3737  */
3738 int test_gcompris_locking(void) {
3739   struct flock fl;
3740   char *name = "testsqlite.db";
3741   unlink(name);
3742   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3743   printf("info: testing fcntl locking\n");
3744
3745   fl.l_whence = SEEK_SET;
3746   fl.l_pid    = getpid();
3747   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
3748   fl.l_start  = 1073741824;
3749   fl.l_len    = 1;
3750   fl.l_type   = F_RDLCK;
3751   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3752
3753   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
3754   fl.l_start  = 1073741826;
3755   fl.l_len    = 510;
3756   fl.l_type   = F_RDLCK;
3757   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3758
3759   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
3760   fl.l_start  = 1073741824;
3761   fl.l_len    = 1;
3762   fl.l_type   = F_UNLCK;
3763   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3764
3765   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
3766   fl.l_start  = 1073741824;
3767   fl.l_len    = 1;
3768   fl.l_type   = F_WRLCK;
3769   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3770
3771   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
3772   fl.l_start  = 1073741826;
3773   fl.l_len    = 510;
3774   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3775
3776   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
3777   fl.l_start  = 1073741824;
3778   fl.l_len    = 2;
3779   fl.l_type   = F_UNLCK;
3780   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3781
3782   close(fd);
3783   return 0;
3784 }
3785
3786 /*
3787  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3788  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3789  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
3790  * slowing down file operations.
3791  */
3792 int test_subdirectory_creation(void) {
3793 #define LEVELS 5
3794   char *path = strdup("test");
3795   char *dirs[LEVELS];
3796   int level;
3797   printf("info: testing subdirectory creation\n");
3798   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
3799     char *newpath = NULL;
3800     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3801       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
3802              path, strerror(errno));
3803       break;
3804     }
3805     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
3806     free(path);
3807     path = newpath;
3808   }
3809   return 0;
3810 }
3811
3812 /*
3813  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3814  * KDE.
3815  */
3816 int test_symlinks(void) {
3817   printf("info: testing symlink creation\n");
3818   unlink("symlink");
3819   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
3820     printf("  error: Unable to create symlink\n");
3821   return 0;
3822 }
3823
3824 int main(int argc, char **argv) {
3825   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
3826   test_symlinks();
3827   test_subdirectory_creation();
3828 #ifdef TEST_SQLITE
3829   test_sqlite_open();
3830 #endif /* TEST_SQLITE */
3831   test_gcompris_locking();
3832   return 0;
3833 }
3834 </pre>
3835
3836 <p>When everything is working, it should print something like
3837 this:</p>
3838
3839 <pre>
3840 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3841 info: testing symlink creation
3842 info: testing subdirectory creation
3843 info: sqlite worked
3844 info: testing fcntl locking
3845   Read-locking 1 byte from 1073741824
3846   Read-locking 510 byte from 1073741826
3847   Unlocking 1 byte from 1073741824
3848   Write-locking 1 byte from 1073741824
3849   Write-locking 510 byte from 1073741826
3850   Unlocking 2 byte from 1073741824
3851 </pre>
3852
3853 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3854 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3855 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3856 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3857 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3858 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3859 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3860 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
3861
3862 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3863 it. :)</p>
3864
3865 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3866 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3867 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3868
3869       </div>
3870       <div class="tags">
3871
3872
3873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3874
3875
3876       </div>
3877     </div>
3878     <div class="padding"></div>
3879
3880     <div class="entry">
3881       <div class="title">
3882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
3883       </div>
3884       <div class="date">
3885          7th August 2010
3886       </div>
3887       <div class="body">
3888         <p>A few days ago, I
3889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
3890 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3891 while on the university network here at the University of Oslo, and
3892 noticed how much had to change to get it operational using the
3893 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3894 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3895 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3896 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3897 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
3898
3899 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3900 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3901 university LDAP server for user and group and our active directory
3902 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3903 configuration at all during installation.  My users home directory got
3904 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3905 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3906 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3907 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3908 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3909 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3910 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3911 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3912 gave it a IP address.</p>
3913
3914 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3915 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3916 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3917 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3918 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3919 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3920 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3921 uppercase version of $domain.</p>
3922
3923 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3924 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3925 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3926 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3927 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3928 but SMB mounting still do not work. :(</p>
3929
3930 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3931 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3932 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3933 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3934 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3935 with UID and GID values.</p>
3936
3937 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3938 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3939
3940       </div>
3941       <div class="tags">
3942
3943
3944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3945
3946
3947       </div>
3948     </div>
3949     <div class="padding"></div>
3950
3951     <div class="entry">
3952       <div class="title">
3953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
3954       </div>
3955       <div class="date">
3956          3rd August 2010
3957       </div>
3958       <div class="body">
3959         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3960 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3961 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3962 hard it would be to integrate that profile into the university
3963 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3964 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3965 servers.</p>
3966
3967 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3968 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3969 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3970 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3971 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3972 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3973 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3974 .uio.no.</p>
3975
3976 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3977 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3978 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3979 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3980 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3981 university servers.</p>
3982
3983 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3984 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3985 allow them to be inserted also into environments where the default
3986 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3987 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3988 uses.</p>
3989
3990       </div>
3991       <div class="tags">
3992
3993
3994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3995
3996
3997       </div>
3998     </div>
3999     <div class="padding"></div>
4000
4001     <div class="entry">
4002       <div class="title">
4003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4004       </div>
4005       <div class="date">
4006         27th July 2010
4007       </div>
4008       <div class="body">
4009         <p>I discovered this while doing
4010 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4011 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4012 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4013 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4014 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4015
4016 <p>An example is from todays
4017 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4018 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4019 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4020 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4021 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4022 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4023 because its dependencies are unavailable.</p>
4024
4025 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4026
4027 <blockquote><pre>
4028 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4029  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4030   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4031 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4032  dependency problems - leaving unconfigured
4033 </pre></blockquote>
4034
4035 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4036 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4037 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4038 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4039 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4040 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4041 the failure of one package causes the problem to become worse because
4042 of dependency loops.</p>
4043
4044 <p>Thanks to
4045 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4046 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4047 dependencies
4048 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4049 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4050
4051 <p>Todays testing also exposed a bug in
4052 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4053 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4054 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4055 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4056 it.</p>
4057
4058       </div>
4059       <div class="tags">
4060
4061
4062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4063
4064
4065       </div>
4066     </div>
4067     <div class="padding"></div>
4068
4069     <div class="entry">
4070       <div class="title">
4071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4072       </div>
4073       <div class="date">
4074         27th July 2010
4075       </div>
4076       <div class="body">
4077         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4078 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4079 completed.</p>
4080
4081 <blockquote>
4082 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4083 release is to test the user application selection. To have a look,
4084 install the standalone profile and let the developers know if the set
4085 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4086 user application is missing, or if there are some applications that no
4087 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4088 Also, if a useful application is missing the translation for your
4089 language of choice, please let us know too.</p>
4090
4091 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4092 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4093 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4094
4095 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4096 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4097 much.</p>
4098
4099 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4100
4101 <ul>
4102 <li>Everything from Debian Squeeze
4103 <ul>
4104   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4105          combination with some new artwork
4106   <li>Web browser Iceweasel 3.5
4107   <li>OpenOffice.org 3.2
4108   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4109   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4110   <li>Image editor Gimp 2.6.10
4111   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4112   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4113   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4114   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4115 </ul></li>
4116 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4117     Enabled for:
4118 <ul>
4119   <li>PAM
4120   <li>LDAP
4121   <li>IMAP
4122   <li>SMTP (sender verification)
4123 </ul>
4124 </li>
4125 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4126 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4127     fetched from LDAP.</li>
4128 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4129 <li>General cleanup (not finished)</li>
4130 </ul>
4131 <p>The following features are not working as they should</p>
4132
4133 <ul>
4134 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4135     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4136     for testing.</li>
4137 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4138     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4139     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4140 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4141 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4142 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4143 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4144     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4145 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4146     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4147     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4148 <li>Some packages lack translations. See
4149     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4150     and help out with translations.</li>
4151 </ul>
4152
4153 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4154
4155 <ul>
4156 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4157 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4158 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4159 </ul>
4160 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4161
4162 <ul>
4163 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4164 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4165 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4166 </ul>
4167
4168 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4169 get closer to the final release.</p>
4170
4171 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4172
4173 <ul>
4174 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4175 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4176 </ul>
4177
4178 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4179 <ul>
4180 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4181 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4182 </ul>
4183 <p>How to report bugs:
4184 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4185
4186 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4187 </blockquote>
4188
4189       </div>
4190       <div class="tags">
4191
4192
4193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4194
4195
4196       </div>
4197     </div>
4198     <div class="padding"></div>
4199
4200     <div class="entry">
4201       <div class="title">
4202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4203       </div>
4204       <div class="date">
4205         25th July 2010
4206       </div>
4207       <div class="body">
4208         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4209 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4210 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4211 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4212 getting rid of password questions one at the time.</p>
4213
4214 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4215 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4216 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4217 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4218 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4219 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4220 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4221
4222 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4223 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4224 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4225 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4226 up. :)</p>
4227
4228 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4229 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4230 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4231
4232 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4233 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4234 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4235 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4236 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4237 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4238 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4239 release another day.</p>
4240
4241 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4242 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4243
4244       </div>
4245       <div class="tags">
4246
4247
4248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4249
4250
4251       </div>
4252     </div>
4253     <div class="padding"></div>
4254
4255     <div class="entry">
4256       <div class="title">
4257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4258       </div>
4259       <div class="date">
4260         22nd July 2010
4261       </div>
4262       <div class="body">
4263         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4264 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4265 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4266 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4267 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4268 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4269 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4270
4271 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4272 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4273 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4274 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4275 fornøyd.</p>
4276
4277 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4278 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4279 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4280
4281 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4282 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4283 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4284 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4285 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4286
4287       </div>
4288       <div class="tags">
4289
4290
4291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4292
4293
4294       </div>
4295     </div>
4296     <div class="padding"></div>
4297
4298     <div class="entry">
4299       <div class="title">
4300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4301       </div>
4302       <div class="date">
4303         17th July 2010
4304       </div>
4305       <div class="body">
4306         <p>This is a
4307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4308 on my
4309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4310 work</a> on
4311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4312 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4313
4314 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4315 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4316 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4317 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4318
4319 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4320 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4321 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4322
4323 <p><strong>powerdns</strong></p>
4324
4325 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4326 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4327 the web.
4328
4329 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4330 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4331 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4332 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4333 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4334 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4335
4336 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4337 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4338 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4339 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4340 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4341 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
4342 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4343 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4344 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4345 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4346 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4347 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4348 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4349 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4350 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4351 ldapsearch commands could look like this:</p>
4352
4353 <blockquote><pre>
4354 ldapsearch -h ldap \
4355   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4356   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4357   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4358   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4359   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4360   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4361
4362 ldapsearch -h ldap \
4363   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4364   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4365   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4366   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4367   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4368 </pre></blockquote>
4369
4370 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4371 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4372 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4373 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4374 also exist.</p>
4375
4376 <blockquote><pre>
4377 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4378 objectclass: top
4379 objectclass: dnsdomain
4380 objectclass: domainrelatedobject
4381 dc: tjener
4382 arecord: 10.0.2.2
4383 associateddomain: tjener.intern
4384
4385 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4386 objectclass: top
4387 objectclass: dnsdomain2
4388 objectclass: domainrelatedobject
4389 dc: 2
4390 ptrrecord: tjener.intern
4391 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4392 </pre></blockquote>
4393
4394 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4395 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4396 same base as in the tree mode for a object with filter
4397 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4398 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4399 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4400 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4401 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4402 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4403 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4404 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4405 instead.</p>
4406
4407 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4408 like this:</p>
4409
4410 <blockquote><pre>
4411 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4412   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4413   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4414   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4415   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4416   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4417
4418 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4419   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4420 </pre></blockquote>
4421
4422 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4423 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4424 reverse lookups.</p>
4425
4426 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4427 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4428 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4429 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4430
4431 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4432 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4433 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4434
4435 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4436 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4437 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4438 of structural object classes make it impossible to combine these
4439 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4440
4441 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4442 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4443 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4444 this case some unused attributes would have to be included as well
4445 (zonename and relativedomainname).</p>
4446
4447 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4448 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4449 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4450 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4451 defined something like this (using the attributes defined for
4452 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4453
4454 <blockquote><pre>
4455 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4456     SUP top
4457     AUXILIARY
4458     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4459           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4460           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4461           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4462           A6Record $ DNAMERecord
4463     ))
4464 </pre></blockquote>
4465
4466 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4467 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4468 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
4469 developers asking for their view on this schema and if they are
4470 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4471 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4472
4473 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4474
4475 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4476 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4477 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4478 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4479 what is needed without having to read the source code.</p>
4480
4481 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4482 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4483 stored.  These are the relevant entries from
4484 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4485
4486 <blockquote><pre>
4487 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4488 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4489 </pre></blockquote>
4490
4491 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4492 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4493 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
4494 search result is this entry:</p>
4495
4496 <blockquote><pre>
4497 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4498 cn: dhcp
4499 objectClass: top
4500 objectClass: dhcpServer
4501 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4502 </pre></blockquote>
4503
4504 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4505 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4506 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
4507 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
4508 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
4509 The search result is this entry:</p>
4510
4511 <blockquote><pre>
4512 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4513 cn: DHCP Config
4514 objectClass: top
4515 objectClass: dhcpService
4516 objectClass: dhcpOptions
4517 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4518 dhcpStatements: ddns-update-style none
4519 dhcpStatements: authoritative
4520 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4521 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4522 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4523 </pre></blockquote>
4524
4525 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4526 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4527 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4528 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4529 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4530 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4531 details here because it is not relevant for the focus of my
4532 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4533 related computer objects.</p>
4534
4535 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4536 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4537 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
4538 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4539 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
4540 like:</p>
4541
4542 <blockquote><pre>
4543 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4544 cn: hostname
4545 objectClass: top
4546 objectClass: dhcpHost
4547 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4548 dhcpStatements: fixed-address hostname
4549 </pre></blockquote>
4550
4551 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4552 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4553 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4554 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4555 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4556 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4557 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4558 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4559 structural object class.
4560
4561 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4562
4563 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4564 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
4565 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
4566 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4567 in the configuration.</p>
4568
4569 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4570 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4571 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4572 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4573 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4574 structure.</p>
4575
4576 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4577 this might work for Debian Edu:</p>
4578
4579 <blockquote><pre>
4580 ou=services
4581   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4582     cn=dhcp (dhcpServer)
4583     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4584       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4585         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4586     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4587       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4588         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4589     ou=machines - PowerDNS base points here
4590       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4591 </pre></blockquote>
4592
4593 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4594 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4595 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4596 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
4597
4598 <p>The combined object under the machines subtree would look something
4599 like this:</p>
4600
4601 <blockquote><pre>
4602 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4603 dc: hostname
4604 objectClass: top
4605 objectClass: dhcpHost
4606 objectclass: domainrelatedobject
4607 objectclass: dnsDomainAux
4608 associateddomain: hostname.intern
4609 arecord: 10.11.12.13
4610 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4611 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4612 </pre></blockquote>
4613
4614 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
4615 machine, as long as the required attributes are available in a
4616 auxiliary object class.</p>
4617
4618       </div>
4619       <div class="tags">
4620
4621
4622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4623
4624
4625       </div>
4626     </div>
4627     <div class="padding"></div>
4628
4629     <div class="entry">
4630       <div class="title">
4631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
4632       </div>
4633       <div class="date">
4634         14th July 2010
4635       </div>
4636       <div class="body">
4637         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4638 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4639 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4640 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4641 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
4642
4643 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4644 information finally found a solution that seem to work.</p>
4645
4646 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4647 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4648 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4649 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4650 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4651 to a slave DNS server.</p>
4652
4653 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
4654 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4655 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4656 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4657 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4658 seem to work.</p>
4659
4660 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4661 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4662 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4663 this:</p>
4664
4665 <blockquote><pre>
4666   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4667   cn: hostname
4668   objectClass: dhcphost
4669   objectclass: domainrelatedobject
4670   objectclass: dnsdomainaux
4671   associateddomain: hostname.intern
4672   arecord: 10.11.12.13
4673   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4674   dhcpstatements: fixed-address hostname
4675   ldapconfigsound: Y
4676 </pre></blockquote>
4677
4678 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4679 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4680 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4681 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
4682
4683 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4684 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4685 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
4686 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
4687 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4688 (which probably should be renamed to be more related to the new
4689 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4690 might be a good place to put it.</p>
4691
4692 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4693 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4694
4695       </div>
4696       <div class="tags">
4697
4698
4699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4700
4701
4702       </div>
4703     </div>
4704     <div class="padding"></div>
4705
4706     <div class="entry">
4707       <div class="title">
4708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
4709       </div>
4710       <div class="date">
4711         11th July 2010
4712       </div>
4713       <div class="body">
4714         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4715 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4716 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4717 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
4718
4719 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4720 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4721 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4722 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4723 LTSP clients.</p>
4724
4725 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4726 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4727 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
4728
4729 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4730 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4731 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
4732
4733 <blockquote><pre>
4734 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4735 #
4736 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4737 #
4738 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4739 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4740 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4741 #
4742 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4743 # existence of attribute names.
4744 #
4745 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4746 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4747 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4748 #
4749 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4750 # configuration settings.  Something like this should work:
4751 #
4752 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
4753 #     SUP top
4754 #     AUXILIARY
4755 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4756
4757 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4758 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
4759     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4760     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
4761         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
4762         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
4763             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
4764             # Remove prefix and convert to upper case
4765             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
4766             # bass value on to clients
4767             eval "$attr=$value; export $attr"
4768         done
4769     done
4770 fi
4771 </pre></blockquote>
4772
4773 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
4774 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4775 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4776 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4777 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
4778
4779 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4780 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4781
4782 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4783 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4784 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
4785 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
4786 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
4787 personal home page over at redhat.com.</p>
4788
4789       </div>
4790       <div class="tags">
4791
4792
4793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4794
4795
4796       </div>
4797     </div>
4798     <div class="padding"></div>
4799
4800     <div class="entry">
4801       <div class="title">
4802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
4803       </div>
4804       <div class="date">
4805          9th July 2010
4806       </div>
4807       <div class="body">
4808         <p>Since
4809 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
4810 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4811 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4812 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
4813 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4814 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4815 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4816 LDAP with my test user yet.  It is
4817 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
4818 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
4819 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4820 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4821 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
4822
4823       </div>
4824       <div class="tags">
4825
4826
4827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4828
4829
4830       </div>
4831     </div>
4832     <div class="padding"></div>
4833
4834     <div class="entry">
4835       <div class="title">
4836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
4837       </div>
4838       <div class="date">
4839          1st July 2010
4840       </div>
4841       <div class="body">
4842         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
4843 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4844 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4845 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4846 This is possible by caching passwords and directory information (user
4847 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4848 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4849 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4850 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
4851
4852 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
4853
4854 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4855 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4856 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4857 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4858 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4859 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4860 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4861 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4862 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4863 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4864 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
4865 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4866 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4867 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4868 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
4869
4870 <p>These packages need to be installed and configured</p>
4871
4872 <blockquote><pre>
4873 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4874 </pre></blockquote>
4875
4876 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4877 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4878 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4879 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
4880 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4881 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4882 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4883 on how to get this working.</p>
4884
4885 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4886 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
4887 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4888 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4889 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4890 instructions I found in the
4891 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
4892 instructions by Flyn Computing.</p>
4893
4894 <blockquote><pre>
4895         debug-level             0
4896         reload-count            unlimited
4897         paranoia                no
4898
4899         enable-cache            passwd          yes
4900         positive-time-to-live   passwd          2592000
4901         negative-time-to-live   passwd          20
4902         suggested-size          passwd          211
4903         check-files             passwd          yes
4904         persistent              passwd          yes
4905         shared                  passwd          yes
4906         max-db-size             passwd          33554432
4907         auto-propagate          passwd          yes
4908
4909         enable-cache            group           yes
4910         positive-time-to-live   group           2592000
4911         negative-time-to-live   group           20
4912         suggested-size          group           211
4913         check-files             group           yes
4914         persistent              group           yes
4915         shared                  group           yes
4916         max-db-size             group           33554432
4917         auto-propagate          group           yes
4918
4919         enable-cache            hosts           no
4920         positive-time-to-live   hosts           2592000
4921         negative-time-to-live   hosts           20
4922         suggested-size          hosts           211
4923         check-files             hosts           yes
4924         persistent              hosts           yes
4925         shared                  hosts           yes
4926         max-db-size             hosts           33554432
4927
4928         enable-cache            services        yes
4929         positive-time-to-live   services        2592000
4930         negative-time-to-live   services        20
4931         suggested-size          services        211
4932         check-files             services        yes
4933         persistent              services        yes
4934         shared                  services        yes
4935         max-db-size             services        33554432
4936 </pre></blockquote>
4937
4938 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4939 automatically like the one provided in
4940 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
4941 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4942 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4943 look like this:</p>
4944
4945 <blockquote><pre>
4946 passwd:         files ldap
4947 group:          files ldap
4948 shadow:         files ldap
4949 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4950 networks:       files
4951 protocols:      files
4952 services:       files
4953 ethers:         files
4954 rpc:            files
4955 netgroup:       files ldap
4956 </pre></blockquote>
4957
4958 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4959 shadow and netgroup.</p>
4960
4961 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4962 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4963 directory created and have the password as well as user and group
4964 attributes cached.
4965
4966 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4967   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
4968
4969 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4970 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
4971 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4972 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4973 discovered sssd.</p>
4974
4975 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
4976
4977 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
4978 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4979 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
4980 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
4981 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4982 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4983 information into one package, and remove the need for nscd and
4984 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4985 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4986 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4987 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
4988 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4989 version 1.2 is now in testing.
4990
4991 <p>These packages need to be installed and configured to get the
4992 roaming setup I want</p>
4993
4994 <blockquote><pre>
4995 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4996 </pre></blockquote>
4997
4998 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4999 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5000
5001 <blockquote><pre>
5002 [sssd]
5003 config_file_version = 2
5004 reconnection_retries = 3
5005 sbus_timeout = 30
5006 services = nss, pam
5007 domains = INTERN
5008
5009 [nss]
5010 filter_groups = root
5011 filter_users = root
5012 reconnection_retries = 3
5013
5014 [pam]
5015 reconnection_retries = 3
5016
5017 [domain/INTERN]
5018 enumerate = false
5019 cache_credentials = true
5020
5021 id_provider = ldap
5022 auth_provider = ldap
5023 chpass_provider = ldap
5024
5025 ldap_uri = ldap://ldap
5026 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5027 ldap_tls_reqcert = never
5028 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5029 </pre></blockquote>
5030
5031 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5032 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5033
5034 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5035 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5036 modify it manually.</p>
5037
5038 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5039 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5040
5041       </div>
5042       <div class="tags">
5043
5044
5045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5046
5047
5048       </div>
5049     </div>
5050     <div class="padding"></div>
5051
5052     <div class="entry">
5053       <div class="title">
5054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5055       </div>
5056       <div class="date">
5057         28th June 2010
5058       </div>
5059       <div class="body">
5060         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5061 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5062 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5063 Debian/Squeeze and Lenny is
5064 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5065 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5066 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5067 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5068 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5069 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5070
5071 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5072 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5073 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5074 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5075 released.</p>
5076
5077 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5078 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5079 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5080 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5081
5082 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5083 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5084
5085 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5086 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5087 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5088 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5089 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5090
5091       </div>
5092       <div class="tags">
5093
5094
5095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5096
5097
5098       </div>
5099     </div>
5100     <div class="padding"></div>
5101
5102     <div class="entry">
5103       <div class="title">
5104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5105       </div>
5106       <div class="date">
5107         24th June 2010
5108       </div>
5109       <div class="body">
5110         <p>A while back, I
5111 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5112 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5113 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5114 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5115
5116 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5117 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5118 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5119 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5120
5121 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5122 without also changing the assigned number for the object class, and I
5123 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5124 Debian Edu.</p>
5125
5126 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5127 the
5128 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5129 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5130 available today from IETF.</p>
5131
5132 <pre>
5133 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5134 +++ dhcp.schema    (working copy)
5135 @@ -376,7 +376,7 @@
5136  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5137         NAME 'dhcpHost'
5138         DESC 'This represents information about a particular client'
5139 -       SUP top
5140 +       SUP top AUXILIARY
5141         MUST cn
5142         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5143         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5144 </pre>
5145
5146 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5147 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5148 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5149
5150 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5151 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5152
5153       </div>
5154       <div class="tags">
5155
5156
5157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5158
5159
5160       </div>
5161     </div>
5162     <div class="padding"></div>
5163
5164     <div class="entry">
5165       <div class="title">
5166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5167       </div>
5168       <div class="date">
5169         16th June 2010
5170       </div>
5171       <div class="body">
5172         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5173 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5174 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5175 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5176 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5177 this:
5178
5179 <blockquote><pre>
5180 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5181 tasksel --new-install
5182 </pre></blockquote>
5183
5184 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5185 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5186 any output what so ever.
5187
5188 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5189 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5190 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5191 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5192 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5193 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5194 code like this:
5195
5196 <blockquote><pre>
5197 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5198 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5199 $cmd
5200 </pre></blockquote>
5201
5202 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5203 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5204 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5205 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5206 laptop task and all packages with priority standard , required and
5207 important, just like tasksel would have done it during
5208 installation.</p>
5209
5210 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5211 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5212 like this.</p>
5213
5214       </div>
5215       <div class="tags">
5216
5217
5218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5219
5220
5221       </div>
5222     </div>
5223     <div class="padding"></div>
5224
5225     <div class="entry">
5226       <div class="title">
5227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5228       </div>
5229       <div class="date">
5230         12th June 2010
5231       </div>
5232       <div class="body">
5233         <p>Veldig glad for å oppdage via
5234 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5235 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5236 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5237 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5238 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5239 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5240 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5241 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5242 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5243 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5244 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5245 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5246 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5247 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5248 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5249 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5250 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5251 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5252 anstrenge oss for å beholde.</p>
5253
5254       </div>
5255       <div class="tags">
5256
5257
5258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5259
5260
5261       </div>
5262     </div>
5263     <div class="padding"></div>
5264
5265     <div class="entry">
5266       <div class="title">
5267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5268       </div>
5269       <div class="date">
5270          9th June 2010
5271       </div>
5272       <div class="body">
5273         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5274 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5275 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5276 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5277 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5278 blygsel:</p>
5279
5280 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5281 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5282 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5283 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5284 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5285 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5286
5287 <p>En <a
5288 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5289 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5290 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5291 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5292 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5293 nettet sendte meg til
5294 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5295 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5296
5297 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5298 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5299 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5300 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5301 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5302
5303 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5304 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5305 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5306 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5307 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5308 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5309 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5310 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5311 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5312
5313 <blockquote>
5314 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5315 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5316 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5317 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5318 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5319 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5320 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5321 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5322
5323 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5324 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5325 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5326 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5327 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5328 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5329 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5330 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5331 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5332 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5333
5334 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5335 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5336 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5337 administrasjon av brukarar.</p>
5338
5339 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5340 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5341 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5342 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5343 arbeid.</p>
5344 </blockquote>
5345
5346 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5347 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5348 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5349 minner.</p>
5350
5351       </div>
5352       <div class="tags">
5353
5354
5355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5356
5357
5358       </div>
5359     </div>
5360     <div class="padding"></div>
5361
5362     <div class="entry">
5363       <div class="title">
5364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5365       </div>
5366       <div class="date">
5367         21st May 2010
5368       </div>
5369       <div class="body">
5370         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5371 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5372 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5373 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5374
5375 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5376 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5377 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5378
5379 <pre>
5380 Flytoget Airport Express Train
5381
5382 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5383 Kategori         : Voksen
5384 Pris             : Nok 170,00
5385 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5386 Betaling         : Kontant
5387 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5388 Utstedt:         : 08.05.10
5389 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5390 Billetttype      : Enkeltbillett
5391
5392 102-1015-100508-48382-01-08
5393 </pre>
5394
5395 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5396 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5397 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5398 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5399 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5400 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5401
5402 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5403 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5404 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5405
5406 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5407
5408 <pre>
5409 Romnummer 727
5410 Hurtigruten
5411 Midnatsol
5412 Reinholdtsen
5413 Petter
5414 Bookingno: SAX69   0742193
5415 Harstad-Bergen
5416 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5417 Lugar fra Risøyhamn
5418 Kost: FRO=4
5419 </pre>
5420
5421 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5422 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
5423 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5424
5425       </div>
5426       <div class="tags">
5427
5428
5429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5430
5431
5432       </div>
5433     </div>
5434     <div class="padding"></div>
5435
5436     <div class="entry">
5437       <div class="title">
5438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5439       </div>
5440       <div class="date">
5441         19th May 2010
5442       </div>
5443       <div class="body">
5444         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5445 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5446 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5447 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5448 into unstable.  The
5449 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5450 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5451 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5452 passed NEW on Monday.  In addition, the
5453 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5454 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5455 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5456
5457 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5458 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5459 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5460 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5461 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5462 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5463 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5464 care of the caching of passwords and group information.</p>
5465
5466 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5467 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5468 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5469 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5470 find time to make sure the next release will include both the
5471 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5472 and I am sure we will find a good solution.</p>
5473
5474 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5475 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5476 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5477 cache the password for offline checking, as well as caching group
5478 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5479 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5480 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5481 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5482 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5483 to have users in a path that is used for the same users home directory
5484 on the home directory servers.</p>
5485
5486 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5487 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5488 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5489 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5490 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5491 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5492
5493 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5494 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5495
5496       </div>
5497       <div class="tags">
5498
5499
5500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5501
5502
5503       </div>
5504     </div>
5505     <div class="padding"></div>
5506
5507     <div class="entry">
5508       <div class="title">
5509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
5510       </div>
5511       <div class="date">
5512         13th May 2010
5513       </div>
5514       <div class="body">
5515         <p>The last few days a new boot system called
5516 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
5517 has been
5518 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
5519
5520 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5521 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5522 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
5523 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5524 based boot system.  Tollef is
5525 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
5526 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5527 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5528 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5529 at the moment do not.</p>
5530
5531 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5532 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5533 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5534 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5535 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5536 way forward.</p>
5537
5538 <p>In the mean time, based on the
5539 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
5540 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
5541 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5542 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5543 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5544 new version of the sysvinit package implementing this change is
5545 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5546 with parallel booting enabled by default.</p>
5547
5548       </div>
5549       <div class="tags">
5550
5551
5552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5553
5554
5555       </div>
5556     </div>
5557     <div class="padding"></div>
5558
5559     <div class="entry">
5560       <div class="title">
5561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
5562       </div>
5563       <div class="date">
5564          2nd May 2010
5565       </div>
5566       <div class="body">
5567         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5568 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5569 change the password on the first login attempt.</p>
5570
5571 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5572 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5573 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5574 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5575 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
5576
5577 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
5578 settings in /etc/shadow:</p>
5579
5580 <blockquote><pre>
5581 root@tjener:~# chage -l test
5582 Last password change                                    : May 02, 2010
5583 Password expires                                        : never
5584 Password inactive                                       : never
5585 Account expires                                         : never
5586 Minimum number of days between password change          : 0
5587 Maximum number of days between password change          : 99999
5588 Number of days of warning before password expires       : 7
5589 root@tjener:~#
5590 </pre></blockquote>
5591
5592 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
5593 account, is to change the date of the last password change to the
5594 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5595 to the difference in days between that date and today.  To make it
5596 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5597 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
5598
5599 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
5600 intended:</p>
5601
5602 <blockquote><pre>
5603 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5604 root@tjener:~# chage -l test
5605 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5606 Password expires                                        : never
5607 Password inactive                                       : never
5608 Account expires                                         : never
5609 Minimum number of days between password change          : 0
5610 Maximum number of days between password change          : 10950
5611 Number of days of warning before password expires       : 7
5612 root@tjener:~#
5613 </pre></blockquote>
5614
5615 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5616 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5617 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
5618
5619 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5620 sure only the user itself have the account password?</p>
5621
5622 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
5623 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5624
5625 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5626 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5627 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5628 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5629 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5630 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
5631 tested it on Lenny yet.</p>
5632
5633 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5634 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
5635 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
5636 change.</p>
5637
5638       </div>
5639       <div class="tags">
5640
5641
5642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5643
5644
5645       </div>
5646     </div>
5647     <div class="padding"></div>
5648
5649     <div class="entry">
5650       <div class="title">
5651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
5652       </div>
5653       <div class="date">
5654         28th April 2010
5655       </div>
5656       <div class="body">
5657         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5658 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5659 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5660 and go.</p>
5661
5662 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5663 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5664 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5665 The setup would consist of the following:</p>
5666
5667 <ul>
5668
5669  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
5670    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5671    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5672    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5673    central home directory can be available in a subdirectory on
5674    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5675    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5676    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5677    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5678    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5679    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5680    the fish protocol in KDE?</li>
5681
5682  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5683    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5684    to cache the password for offline checking when the machine unable
5685    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5686    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5687    or the Fedora developed
5688    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
5689    Security Services Daemon</a> packages.</li>
5690
5691  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
5692    using a shared directory in both the local and the central home
5693    directory, using unison.</li>
5694
5695  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5696    their existence on the local network, and should then work out of
5697    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5698    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5699    implemented.</li>
5700
5701  <li>For users that should have local root access to their laptop,
5702    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
5703
5704  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
5705    cached on the client, but given that there are entries for the
5706    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
5707
5708 </ul>
5709
5710 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5711 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5712 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5713 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5714 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
5715 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5716 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5717 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5718 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
5719
5720 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5721 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5722
5723       </div>
5724       <div class="tags">
5725
5726
5727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5728
5729
5730       </div>
5731     </div>
5732     <div class="padding"></div>
5733
5734     <div class="entry">
5735       <div class="title">
5736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
5737       </div>
5738       <div class="date">
5739         19th April 2010
5740       </div>
5741       <div class="body">
5742         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5743 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5744 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5745 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5746 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5747 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
5748 restrictions on the web, for example from
5749 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
5750 epub-version from
5751 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
5752 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
5753 strongly recommend this book.</p>
5754
5755       </div>
5756       <div class="tags">
5757
5758
5759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5760
5761
5762       </div>
5763     </div>
5764     <div class="padding"></div>
5765
5766     <div class="entry">
5767       <div class="title">
5768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
5769       </div>
5770       <div class="date">
5771         14th April 2010
5772       </div>
5773       <div class="body">
5774         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
5775 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
5776 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5777 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5778 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5779 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5780 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5781 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5782 users and cryptographic keys instead.</p>
5783
5784 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
5785 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5786 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5787 school administration will have to maintain access control using flat
5788 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
5789
5790 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
5791 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
5792
5793 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5794 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5795 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5796 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5797 to work properly.</p>
5798
5799 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5800 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5801 configuration and integration.  A natural starting point would be
5802 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5803 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5804 time.</p>
5805
5806 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5807 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5808 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5809 up in a few days.</p>
5810
5811       </div>
5812       <div class="tags">
5813
5814
5815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5816
5817
5818       </div>
5819     </div>
5820     <div class="padding"></div>
5821
5822     <div class="entry">
5823       <div class="title">
5824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
5825       </div>
5826       <div class="date">
5827          6th March 2010
5828       </div>
5829       <div class="body">
5830         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5831 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5832 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5833 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
5834 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5835 Today, this finally paid off.</p>
5836
5837 <p>The framework for this feature was today commited to the git
5838 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5839 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5840 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
5841
5842 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5843 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5844 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5845 a generic way that work with all display managers using this
5846 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5847 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
5848
5849       </div>
5850       <div class="tags">
5851
5852
5853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5854
5855
5856       </div>
5857     </div>
5858     <div class="padding"></div>
5859
5860     <div class="entry">
5861       <div class="title">
5862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
5863       </div>
5864       <div class="date">
5865          3rd March 2010
5866       </div>
5867       <div class="body">
5868         <p>Den norske bokbransjen har
5869 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
5870 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
5871 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
5872 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5873 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5874 eller nei.
5875 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
5876 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5877 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5878 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5879 gjerne gjøre for min del.</p>
5880
5881 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5882 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5883 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5884 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5885 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5886 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5887 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
5888
5889 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5890 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5891 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5892 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5893 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5894 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
5895 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5896 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5897 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
5898 der</a> for å se hva de har.
5899
5900       </div>
5901       <div class="tags">
5902
5903
5904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5905
5906
5907       </div>
5908     </div>
5909     <div class="padding"></div>
5910
5911     <div class="entry">
5912       <div class="title">
5913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
5914       </div>
5915       <div class="date">
5916         11th February 2010
5917       </div>
5918       <div class="body">
5919         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5920 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
5921 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5922 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5923 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5924 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5925 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
5926
5927 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
5928
5929 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
5930 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5931 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5932 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
5933
5934       </div>
5935       <div class="tags">
5936
5937
5938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5939
5940
5941       </div>
5942     </div>
5943     <div class="padding"></div>
5944
5945     <div class="entry">
5946       <div class="title">
5947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5948       </div>
5949       <div class="date">
5950         29th January 2010
5951       </div>
5952       <div class="body">
5953         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5954 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5955 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5956 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5957
5958 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5959 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5960 til artikkelen og
5961 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5962 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5963
5964 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5965 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5966 platforme.</blockquote></p>
5967
5968 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5969
5970       </div>
5971       <div class="tags">
5972
5973
5974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5975
5976
5977       </div>
5978     </div>
5979     <div class="padding"></div>
5980
5981     <div class="entry">
5982       <div class="title">
5983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
5984       </div>
5985       <div class="date">
5986         27th January 2010
5987       </div>
5988       <div class="body">
5989         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5990 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5991 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5992 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5993 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5994 further.</p>
5995
5996 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5997 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5998 configured to be a server for the
5999 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6000 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6001 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6002 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6003 information about the computers on the network, and a client on each
6004 computer submitting information to this collector.  This allow for
6005 automatic information on which packages are installed on each machine,
6006 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6007 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6008 and Nagios configuration.</p>
6009
6010 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6011 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6012 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6013 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6014
6015 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6016 automatically monitored for network presence (ping and any network
6017 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6018 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6019 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6020 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6021 the machine.</p>
6022
6023 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6024 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6025 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6026 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6027
6028 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6029 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6030 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6031 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6032 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6033 everything is taken care of.</p>
6034
6035       </div>
6036       <div class="tags">
6037
6038
6039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6040
6041
6042       </div>
6043     </div>
6044     <div class="padding"></div>
6045
6046     <div class="entry">
6047       <div class="title">
6048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6049       </div>
6050       <div class="date">
6051         30th December 2009
6052       </div>
6053       <div class="body">
6054         <p>Via Slashdot fant jeg en
6055 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6056 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
6057 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6058 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6059 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
6060
6061 <p>Oppdatering: Kom over
6062 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6063 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6064 på flyplassene.</p>
6065
6066       </div>
6067       <div class="tags">
6068
6069
6070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6071
6072
6073       </div>
6074     </div>
6075     <div class="padding"></div>
6076
6077     <div class="entry">
6078       <div class="title">
6079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6080       </div>
6081       <div class="date">
6082         17th December 2009
6083       </div>
6084       <div class="body">
6085         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6086 av en avgjørelse på årsmøtet i
6087 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6088 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6089 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6090 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6091 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6092 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6093 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6094 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6095 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6096 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6097 til å arrangere
6098 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6099 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
6100 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6101 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6102 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6103 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6104 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6105 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6106 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6107 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
6108 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
6109 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6110 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6111 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6112 Resten er historie. :)</p>
6113
6114       </div>
6115       <div class="tags">
6116
6117
6118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6119
6120
6121       </div>
6122     </div>
6123     <div class="padding"></div>
6124
6125     <div class="entry">
6126       <div class="title">
6127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6128       </div>
6129       <div class="date">
6130          8th December 2009
6131       </div>
6132       <div class="body">
6133         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6134 TV.  Foredraget om
6135 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6136 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6137 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6138 teksting av video skulle gjøres.</p>
6139
6140 <p>NUUG har vært involvert i
6141 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6142 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6143 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6144
6145 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6146 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6147 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6148 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6149 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6150
6151       </div>
6152       <div class="tags">
6153
6154
6155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6156
6157
6158       </div>
6159     </div>
6160     <div class="padding"></div>
6161
6162     <div class="entry">
6163       <div class="title">
6164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6165       </div>
6166       <div class="date">
6167         12th November 2009
6168       </div>
6169       <div class="body">
6170         <p>Dagens
6171 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6172 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6173 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6174 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6175 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6176 interesse.</p>
6177
6178 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6179 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6180 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6181 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
6182 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6183 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6184 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6185 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
6186 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6187 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6188
6189 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6190 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6191 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
6192 nok fortsette å bruke data fra
6193 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6194 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6195 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6196
6197 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6198 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6199 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
6200 er ubrukelig til dette.</p>
6201
6202 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6203 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6204 nye i stedet</a>.</p>
6205
6206       </div>
6207       <div class="tags">
6208
6209
6210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6211
6212
6213       </div>
6214     </div>
6215     <div class="padding"></div>
6216
6217     <div class="entry">
6218       <div class="title">
6219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6220       </div>
6221       <div class="date">
6222          6th November 2009
6223       </div>
6224       <div class="body">
6225         <p>Det er svært gledelig å se at
6226 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6227 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6228 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6229 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6230 behandlet, som har
6231 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6232 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6233 Polen.</p>
6234
6235 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6236 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6237 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
6238 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6239 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6240 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
6241 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
6242 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6243 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
6244 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6245 publiserer, ikke noen andre.</p>
6246
6247 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6248 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6249
6250       </div>
6251       <div class="tags">
6252
6253
6254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6255
6256
6257       </div>
6258     </div>
6259     <div class="padding"></div>
6260
6261     <div class="entry">
6262       <div class="title">
6263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
6264       </div>
6265       <div class="date">
6266         30th October 2009
6267       </div>
6268       <div class="body">
6269         <p>Min hovedbankforbindelse,
6270 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
6271 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
6272 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
6273 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
6274 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
6275 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
6276 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
6277 BankID-avtalen.</p>
6278
6279 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
6280 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
6281 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
6282 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
6283 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
6284 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
6285 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
6286 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
6287 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
6288 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
6289 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
6290 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
6291 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
6292
6293 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
6294 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
6295 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
6296 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
6297 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
6298 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
6299 passord.</p>
6300
6301
6302 <p>I postbankens
6303 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
6304 for BankID</a> står følgende:</p>
6305
6306 <blockquote>
6307   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
6308
6309   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
6310   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
6311   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
6312   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
6313   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
6314   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
6315   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
6316 </blockquote>
6317
6318 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
6319 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
6320 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
6321 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
6322 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
6323 for å få BankID.</p>
6324
6325 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
6326 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
6327 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
6328 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
6329 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
6330 signere avtaler på vegne av meg.</p>
6331
6332 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
6333 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
6334 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
6335 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
6336 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
6337 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
6338 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
6339 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
6340 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
6341
6342 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
6343 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
6344 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
6345 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
6346 begrensing.</p>
6347
6348 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
6349 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
6350 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
6351 nettbankkontroll over egne midler. :(
6352
6353       </div>
6354       <div class="tags">
6355
6356
6357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6358
6359
6360       </div>
6361     </div>
6362     <div class="padding"></div>
6363
6364     <div class="entry">
6365       <div class="title">
6366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6367       </div>
6368       <div class="date">
6369         10th October 2009
6370       </div>
6371       <div class="body">
6372         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6373 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6374 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6375 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6376 resultatet fra den rettsaken.</p>
6377
6378 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6379 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6380 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6381 sensur".  Jeg tok en titt på
6382 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6383 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6384 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6385 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6386 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6387 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6388 korrekt sitert.</p>
6389
6390 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6391 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6392 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6393 musikkbransjenes egne tall?  De har
6394 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6395 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6396 bruk av musikk.</p>
6397
6398       </div>
6399       <div class="tags">
6400
6401
6402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6403
6404
6405       </div>
6406     </div>
6407     <div class="padding"></div>
6408
6409     <div class="entry">
6410       <div class="title">
6411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6412       </div>
6413       <div class="date">
6414         23rd September 2009
6415       </div>
6416       <div class="body">
6417         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6418 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6419 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6420 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6421 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6422 en
6423 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6424 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6425 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6426 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6427 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6428 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6429 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6430 papirbøker.</p>
6431
6432 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6433 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6434 DRM må anses som et kjøp.</p>
6435
6436       </div>
6437       <div class="tags">
6438
6439
6440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6441
6442
6443       </div>
6444     </div>
6445     <div class="padding"></div>
6446
6447     <div class="entry">
6448       <div class="title">
6449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6450       </div>
6451       <div class="date">
6452         23rd August 2009
6453       </div>
6454       <div class="body">
6455         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6456 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6457 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6458 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6459 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6460
6461 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6462 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6463 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6464 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6465
6466 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6467 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6468 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6469 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6470 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6471 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6472 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6473 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6474
6475 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6476 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6477 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6478 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6479 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6480 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6481 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6482 ikke har sjøkart i båten.</p>
6483
6484 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6485 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6486 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6487 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6488 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6489 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6490 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6491
6492 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6493 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6494 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6495 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6496 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6497
6498 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6499 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6500 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6501
6502 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6503 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6504 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
6505 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6506 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6507 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6508
6509       </div>
6510       <div class="tags">
6511
6512
6513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6514
6515
6516       </div>
6517     </div>
6518     <div class="padding"></div>
6519
6520     <div class="entry">
6521       <div class="title">
6522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6523       </div>
6524       <div class="date">
6525         12th August 2009
6526       </div>
6527       <div class="body">
6528         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6529 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6530 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6531 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6532
6533 <table>
6534 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6535 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6536 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6537 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6538 </table>
6539
6540 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6541 got these numbers:</p>
6542
6543 <table>
6544 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6545 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6546 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6547 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6548 </table>
6549
6550 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6551
6552 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6553 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6554 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6555 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6556 search done from a machine here in Norway.</p>
6557
6558
6559 <table>
6560 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6561 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6562 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6563 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6564 </table>
6565
6566 <p>And with 'site:no':
6567
6568 <table>
6569 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6570 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6571 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6572 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6573 </table>
6574
6575 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6576 numbers.</p>
6577
6578       </div>
6579       <div class="tags">
6580
6581
6582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6583
6584
6585       </div>
6586     </div>
6587     <div class="padding"></div>
6588
6589     <div class="entry">
6590       <div class="title">
6591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6592       </div>
6593       <div class="date">
6594          8th August 2009
6595       </div>
6596       <div class="body">
6597         <p>According to <a
6598 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6599 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6600 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6601 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6602 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6603 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6604 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6605 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6606 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6607 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6608
6609 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6610 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6611 seminar this autumn.</p>
6612
6613       </div>
6614       <div class="tags">
6615
6616
6617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6618
6619
6620       </div>
6621     </div>
6622     <div class="padding"></div>
6623
6624     <div class="entry">
6625       <div class="title">
6626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
6627       </div>
6628       <div class="date">
6629         27th July 2009
6630       </div>
6631       <div class="body">
6632         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6633 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6634 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6635 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6636 It feels great to see this finally part of the default Debian
6637 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6638 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
6639
6640 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6641 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6642 non-predictable kernel in the early boot.</p>
6643
6644       </div>
6645       <div class="tags">
6646
6647
6648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6649
6650
6651       </div>
6652     </div>
6653     <div class="padding"></div>
6654
6655     <div class="entry">
6656       <div class="title">
6657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
6658       </div>
6659       <div class="date">
6660         22nd July 2009
6661       </div>
6662       <div class="body">
6663         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
6664 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6665 take over the package and become the new upstream.  The number of
6666 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6667 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6668 the package up to date.</p>
6669
6670 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6671 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6672 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6673 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6674 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6675 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6676 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6677 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
6678 development there.  The project is registered and currently waiting
6679 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6680 approved, we will import the old versions from svn and continue
6681 working on the future release.</p>
6682
6683 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6684 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
6685
6686       </div>
6687       <div class="tags">
6688
6689
6690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6691
6692
6693       </div>
6694     </div>
6695     <div class="padding"></div>
6696
6697     <div class="entry">
6698       <div class="title">
6699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6700       </div>
6701       <div class="date">
6702          9th July 2009
6703       </div>
6704       <div class="body">
6705         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6706 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6707 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6708 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6709 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6710 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6711 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6712 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6713 UTKAST</a>".</p>
6714
6715 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6716 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6717 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6718 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6719 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6720 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6721 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6722 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6723 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6724 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6725
6726       </div>
6727       <div class="tags">
6728
6729
6730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6731
6732
6733       </div>
6734     </div>
6735     <div class="padding"></div>
6736
6737     <div class="entry">
6738       <div class="title">
6739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6740       </div>
6741       <div class="date">
6742          6th July 2009
6743       </div>
6744       <div class="body">
6745         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6746 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6747 versjon 2 av
6748 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6749 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6750 faktisk var vedtatt etter
6751 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6752 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6753 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6754 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6755 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6756 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6757 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6758 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6759 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6760 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6761 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6762 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6763 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6764 lyden.</p>
6765
6766 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6767 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6768 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6769 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6770 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6771 mot dette i
6772 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6773 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6774
6775 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
6776 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6777 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6778 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6779
6780       </div>
6781       <div class="tags">
6782
6783
6784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6785
6786
6787       </div>
6788     </div>
6789     <div class="padding"></div>
6790
6791     <div class="entry">
6792       <div class="title">
6793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
6794       </div>
6795       <div class="date">
6796         17th June 2009
6797       </div>
6798       <div class="body">
6799         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
6800 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6801 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6802 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6803 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6804 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
6805 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
6806 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6807 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6808 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6809 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6810 stemmene har vært oppbevart.</p>
6811
6812 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
6813 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
6814 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6815 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6816 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6817 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6818 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6819 innført.</p>
6820
6821 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6822 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6823 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
6824 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6825 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6826 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6827 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
6828
6829       </div>
6830       <div class="tags">
6831
6832
6833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6834
6835
6836       </div>
6837     </div>
6838     <div class="padding"></div>
6839
6840     <div class="entry">
6841       <div class="title">
6842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6843       </div>
6844       <div class="date">
6845         19th May 2009
6846       </div>
6847       <div class="body">
6848         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6849 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6850 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6851 uttalelsene som er kommet inn til
6852 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6853 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6854 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6855 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6856 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6857 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6858 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6859 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6860 bidrar positivt.</p>
6861
6862       </div>
6863       <div class="tags">
6864
6865
6866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6867
6868
6869       </div>
6870     </div>
6871     <div class="padding"></div>
6872
6873     <div class="entry">
6874       <div class="title">
6875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
6876       </div>
6877       <div class="date">
6878         17th May 2009
6879       </div>
6880       <div class="body">
6881         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6882 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6883 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6884 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6885 dager siden kom
6886 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
6887 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6888 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6889 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
6890 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
6891
6892 <blockquote>
6893 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6894 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6895 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6896 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6897 </blockquote>
6898
6899 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
6900 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
6901 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
6902 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
6903 Copyright Treaty Work?</a></p>
6904
6905 <p>Fant lenkene via <a
6906 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
6907 på Slashdot</a>.</p>
6908
6909       </div>
6910       <div class="tags">
6911
6912
6913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6914
6915
6916       </div>
6917     </div>
6918     <div class="padding"></div>
6919
6920     <div class="entry">
6921       <div class="title">
6922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
6923       </div>
6924       <div class="date">
6925         16th May 2009
6926       </div>
6927       <div class="body">
6928         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
6929 og
6930 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
6931 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6932 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6933 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6934 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6935 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6936 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6937 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6938 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6939 Osloområdet.</p>
6940
6941       </div>
6942       <div class="tags">
6943
6944
6945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6946
6947
6948       </div>
6949     </div>
6950     <div class="padding"></div>
6951
6952     <div class="entry">
6953       <div class="title">
6954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
6955       </div>
6956       <div class="date">
6957         10th May 2009
6958       </div>
6959       <div class="body">
6960         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
6961 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
6962 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
6963 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
6964 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
6965 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
6966 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
6967 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
6968 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
6969 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
6970 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
6971 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
6972 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
6973 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
6974 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
6975
6976 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
6977 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
6978 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
6979 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
6980 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
6981 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
6982 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
6983 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
6984 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
6985 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
6986 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
6987 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
6988 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
6989 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
6990 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
6991 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
6992 massemarkedet.</p>
6993
6994       </div>
6995       <div class="tags">
6996
6997
6998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6999
7000
7001       </div>
7002     </div>
7003     <div class="padding"></div>
7004
7005     <div class="entry">
7006       <div class="title">
7007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7008       </div>
7009       <div class="date">
7010          9th May 2009
7011       </div>
7012       <div class="body">
7013         <ul>
7014
7015 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7016 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7017 offentligheten.</li>
7018
7019 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7020 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7021
7022 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7023 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7024 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7025
7026 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7027 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7028 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7029
7030 </ul>
7031
7032       </div>
7033       <div class="tags">
7034
7035
7036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7037
7038
7039       </div>
7040     </div>
7041     <div class="padding"></div>
7042
7043     <div class="entry">
7044       <div class="title">
7045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7046       </div>
7047       <div class="date">
7048          7th May 2009
7049       </div>
7050       <div class="body">
7051         <p>Kom over
7052 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7053 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7054 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7055 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7056 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7057 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7058 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7059
7060       </div>
7061       <div class="tags">
7062
7063
7064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7065
7066
7067       </div>
7068     </div>
7069     <div class="padding"></div>
7070
7071     <div class="entry">
7072       <div class="title">
7073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7074       </div>
7075       <div class="date">
7076          2nd May 2009
7077       </div>
7078       <div class="body">
7079         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7080 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7081 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7082 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7083 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7084 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7085 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7086 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7087 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7088 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7089 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7090 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7091 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7092 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7093 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7094 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7095 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7096 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7097 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7098 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7099
7100 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7101 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7102 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7103 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7104 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7105 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7106 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7107 betydelige.</p>
7108
7109       </div>
7110       <div class="tags">
7111
7112
7113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7114
7115
7116       </div>
7117     </div>
7118     <div class="padding"></div>
7119
7120     <div class="entry">
7121       <div class="title">
7122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7123       </div>
7124       <div class="date">
7125         28th April 2009
7126       </div>
7127       <div class="body">
7128         <p>Julien Blache
7129 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7130 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7131 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7132 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7133 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7134 properties.</p>
7135
7136       </div>
7137       <div class="tags">
7138
7139
7140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7141
7142
7143       </div>
7144     </div>
7145     <div class="padding"></div>
7146
7147     <div class="entry">
7148       <div class="title">
7149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7150       </div>
7151       <div class="date">
7152         26th April 2009
7153       </div>
7154       <div class="body">
7155         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7156 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7157 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7158 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7159 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7160 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7161 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7162 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7163 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7164 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7165 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7166 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7167 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7168 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7169 I dag er den 70 år.</p>
7170
7171 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7172 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7173 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7174
7175       </div>
7176       <div class="tags">
7177
7178
7179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7180
7181
7182       </div>
7183     </div>
7184     <div class="padding"></div>
7185
7186     <div class="entry">
7187       <div class="title">
7188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7189       </div>
7190       <div class="date">
7191         24th April 2009
7192       </div>
7193       <div class="body">
7194         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7195 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7196 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7197 ting fra noen år tilbake.</p>
7198
7199 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7200 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7201 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7202 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7203 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7204 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7205 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7206 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7207 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7208 Norge AS</a> og
7209 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7210 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7211
7212 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7213 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7214 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
7215 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7216 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7217 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7218 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7219
7220       </div>
7221       <div class="tags">
7222
7223
7224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7225
7226
7227       </div>
7228     </div>
7229     <div class="padding"></div>
7230
7231     <div class="entry">
7232       <div class="title">
7233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7234       </div>
7235       <div class="date">
7236         23rd April 2009
7237       </div>
7238       <div class="body">
7239         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7240 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7241 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7242 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7243 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7244 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7245
7246 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7247 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7248 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7249 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7250 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7251 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7252 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7253 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7254 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7255 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7256 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7257 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7258 som kunde.</p>
7259
7260 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7261 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7262 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7263 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7264 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7265 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7266 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7267
7268       </div>
7269       <div class="tags">
7270
7271
7272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7273
7274
7275       </div>
7276     </div>
7277     <div class="padding"></div>
7278
7279     <div class="entry">
7280       <div class="title">
7281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7282       </div>
7283       <div class="date">
7284         23rd April 2009
7285       </div>
7286       <div class="body">
7287         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7288 melder</a> at
7289 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7290 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7291 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7292 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7293 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7294 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7295 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7296 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7297 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7298 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7299 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7300 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7301 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7302 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7303
7304 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7305 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7306 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7307 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7308
7309 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7310 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7311 fortløpende.</p>
7312
7313
7314       </div>
7315       <div class="tags">
7316
7317
7318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7319
7320
7321       </div>
7322     </div>
7323     <div class="padding"></div>
7324
7325     <div class="entry">
7326       <div class="title">
7327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7328       </div>
7329       <div class="date">
7330         17th April 2009
7331       </div>
7332       <div class="body">
7333         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7334 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7335 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7336 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7337 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7338 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7339 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7340 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7341 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7342 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7343 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7344 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7345 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7346 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7347 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7348 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7349
7350       </div>
7351       <div class="tags">
7352
7353
7354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7355
7356
7357       </div>
7358     </div>
7359     <div class="padding"></div>
7360
7361     <div class="entry">
7362       <div class="title">
7363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7364       </div>
7365       <div class="date">
7366         12th April 2009
7367       </div>
7368       <div class="body">
7369         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7370 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7371 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7372 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7373 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7374 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7375 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7376 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7377 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7378 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7379 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7380
7381 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7382 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7383 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7384 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7385 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7386 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7387 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7388 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7389
7390 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7391 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7392 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7393 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7394 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7395 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7396 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7397 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7398 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7399 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
7400 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7401 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7402 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7403 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7404 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7405 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7406 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7407 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7408 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7409 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7410 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7411 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7412 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7413 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7414 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7415 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7416 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7417 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7418 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7419 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7420 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7421 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7422
7423       </div>
7424       <div class="tags">
7425
7426
7427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7428
7429
7430       </div>
7431     </div>
7432     <div class="padding"></div>
7433
7434     <div class="entry">
7435       <div class="title">
7436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7437       </div>
7438       <div class="date">
7439         10th April 2009
7440       </div>
7441       <div class="body">
7442         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7443 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7444 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7445 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7446 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7447 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7448 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7449 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7450 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7451
7452 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7453 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7454 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
7455 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7456 rettet mot seg.</p>
7457
7458       </div>
7459       <div class="tags">
7460
7461
7462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7463
7464
7465       </div>
7466     </div>
7467     <div class="padding"></div>
7468
7469     <div class="entry">
7470       <div class="title">
7471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7472       </div>
7473       <div class="date">
7474          5th April 2009
7475       </div>
7476       <div class="body">
7477         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7478 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7479 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7480 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7481 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7482 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7483 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7484 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7485
7486 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7487 SAVEFILE=rms.ogg
7488 DISPLAY= vlc -q $URL \
7489   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7490   --intf=dummy</pre></blockquote>
7491
7492 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7493 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7494 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7495 sure no X interface is needed.</p>
7496
7497 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7498 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7499 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7500 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7501
7502 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7503 set -e
7504 URL="$1"
7505 SAVEFILE="$2"
7506 DURATION="$3"
7507 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7508   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7509   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7510 pid=$!
7511 sleep $DURATION
7512 kill $pid
7513 wait $pid</pre></blockquote>
7514
7515       </div>
7516       <div class="tags">
7517
7518
7519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7520
7521
7522       </div>
7523     </div>
7524     <div class="padding"></div>
7525
7526     <div class="entry">
7527       <div class="title">
7528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7529       </div>
7530       <div class="date">
7531         30th March 2009
7532       </div>
7533       <div class="body">
7534         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7535 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7536 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7537 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7538 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7539 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7540 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7541 application.</p>
7542
7543 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7544 independently of the server applications.  One can even allow users to
7545 use several different applications as long as they handle the selected
7546 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7547 is recommended and users only get help if they choose to use this
7548 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7549 blocked from doing so.</p>
7550
7551 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7552 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7553 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7554 requirements change.</p>
7555
7556 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7557 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7558 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7559
7560       </div>
7561       <div class="tags">
7562
7563
7564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7565
7566
7567       </div>
7568     </div>
7569     <div class="padding"></div>
7570
7571     <div class="entry">
7572       <div class="title">
7573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7574       </div>
7575       <div class="date">
7576         29th March 2009
7577       </div>
7578       <div class="body">
7579         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7580 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7581 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7582 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
7583 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7584 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
7585 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7586 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
7587 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7588 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
7589 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
7590 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7591 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
7592 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
7593 now. :)</p>
7594
7595       </div>
7596       <div class="tags">
7597
7598
7599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7600
7601
7602       </div>
7603     </div>
7604     <div class="padding"></div>
7605
7606     <div class="entry">
7607       <div class="title">
7608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
7609       </div>
7610       <div class="date">
7611         29th March 2009
7612       </div>
7613       <div class="body">
7614         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7615 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
7616 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
7617 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
7618 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7619 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
7620
7621 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
7622 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7623 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7624 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
7625 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7626 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
7627 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7628 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
7629 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7630 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
7631 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7632 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
7633 specifications to cleam up this mess.</p>
7634
7635 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7636 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7637 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7638 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
7639
7640 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
7641 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
7642
7643 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7644 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
7645 new IETF work group?</p>
7646
7647       </div>
7648       <div class="tags">
7649
7650
7651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7652
7653
7654       </div>
7655     </div>
7656     <div class="padding"></div>
7657
7658     <div class="entry">
7659       <div class="title">
7660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7661       </div>
7662       <div class="date">
7663         28th March 2009
7664       </div>
7665       <div class="body">
7666         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7667 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7668 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7669 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7670 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7671 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7672 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7673 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7674 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7675 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7676 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7677 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7678 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7679 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7680 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7681 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7682 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7683 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7684 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7685 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7686 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7687 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7688 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7689 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7690 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7691 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7692
7693 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7694 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7695 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7696 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7697 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7698 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7699 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7700 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7701 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7702 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7703 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7704 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7705 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7706 unngå dette dumme.</p>
7707
7708 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7709 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7710 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7711 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7712 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7713 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7714 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7715 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
7716
7717 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7718 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7719 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7720 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7721 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
7722 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7723 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7724 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7725 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7726 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7727 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7728 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
7729 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7730 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7731 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7732 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7733 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
7734 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7735 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7736 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7737 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7738 den måten.</p>
7739
7740 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7741 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
7742 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7743 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7744 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7745 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
7746 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7747 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
7748 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7749 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
7750 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
7751 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
7752 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
7753 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
7754
7755 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7756 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7757 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
7758 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7759 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7760 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7761 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7762 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7763 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
7764
7765       </div>
7766       <div class="tags">
7767
7768
7769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7770
7771
7772       </div>
7773     </div>
7774     <div class="padding"></div>
7775
7776     <div class="entry">
7777       <div class="title">
7778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
7779       </div>
7780       <div class="date">
7781         19th March 2009
7782       </div>
7783       <div class="body">
7784         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7785 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7786 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
7787 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7788 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
7789 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7790 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7791 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
7792 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
7793 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7794 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7795 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
7796 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
7797 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7798 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7799 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
7800 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
7801 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
7802 må strammes skikkelig til før første
7803 utskrift.</p>
7804
7805 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
7806 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7807 limingen, som
7808 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
7809 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
7810 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7811 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7812 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
7813 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
7814 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
7815
7816       </div>
7817       <div class="tags">
7818
7819
7820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7821
7822
7823       </div>
7824     </div>
7825     <div class="padding"></div>
7826
7827     <div class="entry">
7828       <div class="title">
7829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
7830       </div>
7831       <div class="date">
7832         15th March 2009
7833       </div>
7834       <div class="body">
7835         <p>Jeg kom over bloggposten
7836 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
7837 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
7838 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7839 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7840 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
7841
7842       </div>
7843       <div class="tags">
7844
7845
7846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7847
7848
7849       </div>
7850     </div>
7851     <div class="padding"></div>
7852
7853     <div class="entry">
7854       <div class="title">
7855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
7856       </div>
7857       <div class="date">
7858         12th March 2009
7859       </div>
7860       <div class="body">
7861         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
7862 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
7863 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
7864 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
7865 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
7866 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7867 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
7868 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7869 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
7870 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
7871 delen jeg mangler på denne.</p>
7872
7873 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7874 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7875 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
7876 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
7877 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
7878 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7879 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7880 beskrevet på
7881 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
7882 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
7883 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
7884 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
7885 vha. et Google-søk
7886 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
7887 meg</A> om at en nedgradering
7888 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
7889 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7890 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7891 reprap-en kvikner til.</p>
7892
7893       </div>
7894       <div class="tags">
7895
7896
7897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7898
7899
7900       </div>
7901     </div>
7902     <div class="padding"></div>
7903
7904     <div class="entry">
7905       <div class="title">
7906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
7907       </div>
7908       <div class="date">
7909         11th March 2009
7910       </div>
7911       <div class="body">
7912         <p>I går
7913 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
7914 NUUGs videogruppe
7915 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
7916 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
7917 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7918 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7919 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7920 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
7921 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7922 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7923 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
7924
7925 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7926 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7927 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
7928 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7929 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7930 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
7931
7932 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7933 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
7934 religiøst sludder, fra
7935 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
7936 i jerusalem</a> via
7937 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
7938 vinklede nyheter</a> til
7939 <a
7940 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
7941 retorikk</a>, men også fine
7942 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
7943 om redningsselskapet</a> og
7944 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
7945 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7946 er
7947
7948 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
7949 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
7950 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
7951
7952       </div>
7953       <div class="tags">
7954
7955
7956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7957
7958
7959       </div>
7960     </div>
7961     <div class="padding"></div>
7962
7963     <div class="entry">
7964       <div class="title">
7965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
7966       </div>
7967       <div class="date">
7968          6th March 2009
7969       </div>
7970       <div class="body">
7971         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7972 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7973 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
7974 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
7975 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
7976 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
7977 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7978 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7979 i denne sammenhengen.</p>
7980
7981       </div>
7982       <div class="tags">
7983
7984
7985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7986
7987
7988       </div>
7989     </div>
7990     <div class="padding"></div>
7991
7992     <div class="entry">
7993       <div class="title">
7994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
7995       </div>
7996       <div class="date">
7997          5th March 2009
7998       </div>
7999       <div class="body">
8000         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8001 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8002 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8003 å dømme blir det disse 9:</p>
8004
8005 <ul>
8006
8007 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8008   Jon "maddog" Hall</li>
8009 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8010 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8011   technology used" med Andy Allan </li>
8012 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8013 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8014 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8015 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8016   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8017   JavaBin-miljøet</li>
8018 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8019 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8020   Trachtenberg</li>
8021
8022 </ul>
8023
8024 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8025 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8026 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8027 stort.</p>
8028
8029       </div>
8030       <div class="tags">
8031
8032
8033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8034
8035
8036       </div>
8037     </div>
8038     <div class="padding"></div>
8039
8040     <div class="entry">
8041       <div class="title">
8042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8043       </div>
8044       <div class="date">
8045         28th February 2009
8046       </div>
8047       <div class="body">
8048         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8049 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8050 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8051 register, which until recently did not contain much useful besides the
8052 machine room location and contact information for the system owner for
8053 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8054 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8055 include information about when the support contract expire, and to tag
8056 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8057 machines.  I extended a perl script already being used to import
8058 information about machines into the register, to also do some screen
8059 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8060 are from these vendors), and automatically check the support status
8061 for the relevant machines.  This make the support status information
8062 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8063 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8064 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8065 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8066 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8067 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8068 last, to have test machines and a platform for less important
8069 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8070 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8071 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8072 parts from other machines or move the service to another old
8073 machine.</p>
8074
8075 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8076 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8077 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8078 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8079 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8080 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8081 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8082
8083 <pre>
8084 use LWP::Simple;
8085 use POSIX;
8086 use WWW::Mechanize;
8087 use Date::Parse;
8088 [...]
8089 sub get_support_info {
8090     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8091     my $str;
8092
8093     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8094         # fetch website from Dell support
8095         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8096         my $webpage = get($url);
8097         return undef unless ($webpage);
8098
8099         my $daysleft = -1;
8100         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8101         foreach my $line (@lines) {
8102             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8103             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8104             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8105
8106             my @f = split(/\;/, $line);
8107             @f = @f[13 .. $#f];
8108             my $lastend = "";
8109             while ($f[3] eq "DELL") {
8110                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8111
8112                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8113                                             localtime(str2time($startstr)));
8114                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8115                                           localtime(str2time($endstr)));
8116                 $str .= "$type $start -> $end ";
8117                 @f = @f[14 .. $#f];
8118                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8119             }
8120             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8121             tag_machine_unsupported($machine)
8122                 if ($lastend lt $today);
8123         }
8124     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8125         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8126         my $url =
8127             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8128         $mech->get($url);
8129         my $fields = {
8130             'BODServiceID' => 'NA',
8131             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8132             'country' => 'NO',
8133             'productNumber' => $productnumber,
8134             'serialNumber1' => $serial,
8135         };
8136         $mech->submit_form( form_number => 2,
8137                             fields      => $fields );
8138         # Next step is screen scraping
8139         my $content = $mech->content();
8140
8141         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8142         $content =~ s/\s+/ /gm;
8143         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8144         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8145
8146         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8147
8148         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8149             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8150                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8151             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8152             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8153                                         localtime(str2time($startstr)));
8154             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8155                                       localtime(str2time($stopstr)));
8156
8157             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8158
8159             tag_machine_unsupported($machine)
8160                 if ($end lt $today);
8161         }
8162     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8163         # This code ignore extended support contracts.
8164         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8165         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8166             my $content =
8167                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8168             if ($content) {
8169                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8170                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8171                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8172                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8173
8174                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8175                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8176
8177                 $str .= "($status) -> $end ";
8178
8179                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8180                 tag_machine_unsupported($machine)
8181                     if ($end lt $today);
8182             }
8183         }
8184     }
8185     return $str;
8186 }
8187 </pre>
8188
8189 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8190 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8191 from dmidecode.</p>
8192
8193 <pre>
8194 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8195                        "447707-B21");
8196 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8197 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8198                        "1234567");
8199 </pre>
8200
8201 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8202 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8203
8204 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8205 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8206 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8207 do so.</p>
8208
8209       </div>
8210       <div class="tags">
8211
8212
8213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8214
8215
8216       </div>
8217     </div>
8218     <div class="padding"></div>
8219
8220     <div class="entry">
8221       <div class="title">
8222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8223       </div>
8224       <div class="date">
8225         20th February 2009
8226       </div>
8227       <div class="body">
8228         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8229 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8230 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8231 removed.  Some times the location register is not updated when a
8232 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8233 the "missing" computer.</p>
8234
8235 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8236 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8237 code blocks as defined in the
8238 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8239 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
8240 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8241 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8242 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8243 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8244 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8245 but this was the first time I found a tool to read these bar
8246 codes.</p>
8247
8248 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8249 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8250 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8251 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8252 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8253 locations, and can detect movements and removals.</p>
8254
8255 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8256 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8257 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8258 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8259 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8260 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8261 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8262 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8263 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8264 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8265
8266 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8267 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8268 easier automatic tracking of computers.</p>
8269
8270       </div>
8271       <div class="tags">
8272
8273
8274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8275
8276
8277       </div>
8278     </div>
8279     <div class="padding"></div>
8280
8281     <div class="entry">
8282       <div class="title">
8283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8284       </div>
8285       <div class="date">
8286         11th February 2009
8287       </div>
8288       <div class="body">
8289         <p>Jeg ble glad for å se under
8290 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8291 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8292 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8293 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8294 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8295 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8296 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8297 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8298 webserver og komprimert.</p>
8299
8300       </div>
8301       <div class="tags">
8302
8303
8304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8305
8306
8307       </div>
8308     </div>
8309     <div class="padding"></div>
8310
8311     <div class="entry">
8312       <div class="title">
8313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8314       </div>
8315       <div class="date">
8316          3rd February 2009
8317       </div>
8318       <div class="body">
8319         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8320 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8321 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8322 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8323 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8324 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8325 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8326 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
8327
8328 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8329 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8330 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8331 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8332 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8333 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8334
8335 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8336 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8337 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8338
8339 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8340 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8341 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8342 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8343 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8344
8345 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8346 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8347 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8348 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8349 arbeidet.</p>
8350
8351       </div>
8352       <div class="tags">
8353
8354
8355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8356
8357
8358       </div>
8359     </div>
8360     <div class="padding"></div>
8361
8362     <div class="entry">
8363       <div class="title">
8364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8365       </div>
8366       <div class="date">
8367          1st February 2009
8368       </div>
8369       <div class="body">
8370         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8371 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8372 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8373 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8374 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8375 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8376 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8377 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8378
8379 <p>I dag kom jeg over
8380 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8381 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8382 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8383 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8384 forteller videre at noen jobber med å skrive
8385 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8386 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8387 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8388 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8389 forretningshemmeligheter framover.</p>
8390
8391       </div>
8392       <div class="tags">
8393
8394
8395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8396
8397
8398       </div>
8399     </div>
8400     <div class="padding"></div>
8401
8402     <div class="entry">
8403       <div class="title">
8404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8405       </div>
8406       <div class="date">
8407         31st January 2009
8408       </div>
8409       <div class="body">
8410         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8411 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8412 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
8413 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8414 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8415 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8416 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8417
8418 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8419 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8420 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8421 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8422 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8423 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8424
8425 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8426 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8427 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8428 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
8429 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8430 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8431 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8432 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8433
8434 <blockquote>
8435 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8436
8437 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8438 som følger:</p>
8439 <ul>
8440 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8441 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8442 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8443 tid.</li>
8444 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8445 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8446 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8447 å delta.</li>
8448 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8449 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8450 bruke den uten begresninger.</li>
8451 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8452 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8453 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8454 </ul>
8455 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8456 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8457 produkter basert på standarden.</p>
8458 </blockquote>
8459
8460 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8461
8462       </div>
8463       <div class="tags">
8464
8465
8466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8467
8468
8469       </div>
8470     </div>
8471     <div class="padding"></div>
8472
8473     <div class="entry">
8474       <div class="title">
8475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8476       </div>
8477       <div class="date">
8478         24th January 2009
8479       </div>
8480       <div class="body">
8481         <p>Kom over
8482 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8483 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8484 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8485 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8486 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8487 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
8488 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8489 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8490
8491 <p>Innlegget minner meg på
8492 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8493 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8494 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8495 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8496 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8497 og
8498 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8499 oppløsning.</p>
8500
8501       </div>
8502       <div class="tags">
8503
8504
8505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8506
8507
8508       </div>
8509     </div>
8510     <div class="padding"></div>
8511
8512     <div class="entry">
8513       <div class="title">
8514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8515       </div>
8516       <div class="date">
8517         22nd January 2009
8518       </div>
8519       <div class="body">
8520         <p>I går publiserte
8521 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8522 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8523 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8524 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8525 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8526 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8527 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8528
8529 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8530 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8531 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8532 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8533
8534       </div>
8535       <div class="tags">
8536
8537
8538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8539
8540
8541       </div>
8542     </div>
8543     <div class="padding"></div>
8544
8545     <div class="entry">
8546       <div class="title">
8547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8548       </div>
8549       <div class="date">
8550         22nd January 2009
8551       </div>
8552       <div class="body">
8553         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8554 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8555 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8556 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8557 var involvert i
8558 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8559 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8560 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8561 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8562 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8563 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8564 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8565 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8566 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8567 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8568 opphavsrettsloven.</p>
8569
8570 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8571 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8572 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8573 slike lesere.</p>
8574
8575 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8576 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8577 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8578 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8579 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8580 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8581 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8582 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8583 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8584 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8585 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8586 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8587 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8588
8589 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8590 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8591 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8592 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8593 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8594 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8595 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8596 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8597 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8598 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8599 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8600 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8601 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8602 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8603 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8604 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8605 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
8606
8607 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8608 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
8609 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
8610 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8611 innholdet hvis de endres):</p>
8612
8613 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
8614 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8615 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8616 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8617 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8618 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8619 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8620 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8621 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8622 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8623 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8624 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8625 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8626 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8627 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8628 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
8629
8630 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
8631 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8632 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8633 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8634 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8635 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8636 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8637 strid med kriteriene for Free Software
8638 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
8639 av FSF</a>,
8640 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
8641 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8642 publisert i
8643 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
8644 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8645 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8646 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8647 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8648 og endrer på betingelsene.</p>
8649
8650       </div>
8651       <div class="tags">
8652
8653
8654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8655
8656
8657       </div>
8658     </div>
8659     <div class="padding"></div>
8660
8661     <div class="entry">
8662       <div class="title">
8663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
8664       </div>
8665       <div class="date">
8666         17th January 2009
8667       </div>
8668       <div class="body">
8669         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
8670 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8671 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8672 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8673 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8674 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
8675 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8676 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8677 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8678 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8679 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8680 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
8681 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8682 finding the best options is a major challenge.</p>
8683
8684 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
8685 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
8686 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8687 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8688 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8689 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8690 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8691 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8692 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8693 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8694 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8695 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
8696 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8697 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8698 test version of Opera, and that future implementations of the
8699 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8700 playing when the download is done.</p>
8701
8702 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8703 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
8704 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
8705 too.</p>
8706
8707 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8708 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8709 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8710 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
8711
8712       </div>
8713       <div class="tags">
8714
8715
8716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8717
8718
8719       </div>
8720     </div>
8721     <div class="padding"></div>
8722
8723     <div class="entry">
8724       <div class="title">
8725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
8726       </div>
8727       <div class="date">
8728         15th January 2009
8729       </div>
8730       <div class="body">
8731         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8732 med en norsk utgave av
8733 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
8734 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
8735 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8736 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
8737 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8738 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8739 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8740 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8741 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8742 til ny funksjonalitet.
8743 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
8744 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8745 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
8746 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8747 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8748 med dem.  Dette blir bra.</p>
8749
8750       </div>
8751       <div class="tags">
8752
8753
8754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8755
8756
8757       </div>
8758     </div>
8759     <div class="padding"></div>
8760
8761     <div class="entry">
8762       <div class="title">
8763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
8764       </div>
8765       <div class="date">
8766          2nd January 2009
8767       </div>
8768       <div class="body">
8769         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8770 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
8771 i dag.</p>
8772
8773 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8774 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
8775 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
8776 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
8777 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8778 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
8779 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8780 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
8781 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8782 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
8783 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
8784
8785 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8786 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8787 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
8788 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8789 bidra med sin kompetanse. :)</p>
8790
8791 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8792 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8793 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
8794 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8795 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
8796 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8797 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8798 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
8799 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8800 når rammen begynner å ta form.</p>
8801
8802 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
8803 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8804 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
8805 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8806 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
8807 påstår det skulle skje i 2008.</p>
8808
8809       </div>
8810       <div class="tags">
8811
8812
8813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8814
8815
8816       </div>
8817     </div>
8818     <div class="padding"></div>
8819
8820     <div class="entry">
8821       <div class="title">
8822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
8823       </div>
8824       <div class="date">
8825         28th December 2008
8826       </div>
8827       <div class="body">
8828         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
8829 recording our montly presentation on video, and recently we have
8830 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8831 directly with the video stream.  For this, we use the
8832 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
8833 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
8834 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8835 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
8836 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8837 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
8838 source, sink and mixer applications and
8839 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
8840 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
8841 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
8842 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8843 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8844 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
8845 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8846 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
8847 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
8848
8849 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
8850 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
8851 larger stick as well.</p>
8852
8853       </div>
8854       <div class="tags">
8855
8856
8857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8858
8859
8860       </div>
8861     </div>
8862     <div class="padding"></div>
8863
8864     <div class="entry">
8865       <div class="title">
8866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
8867       </div>
8868       <div class="date">
8869         17th December 2008
8870       </div>
8871       <div class="body">
8872         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
8873 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
8874 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
8875 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8876 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8877 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8878 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
8879 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
8880 kildekoden er tilgjengelig fra
8881 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
8882 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8883 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8884 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8885 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8886 "egenutviklet" prosjekt.</p>
8887
8888 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8889 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
8890 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8891 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8892 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
8893 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8894 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8895 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8896 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8897 <pre><blockquote>&lt;object
8898   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
8899   width="100%"
8900   height="100%"
8901 &gt;</blockquote></pre></p>
8902
8903 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8904 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8905 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
8906 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8907 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
8908 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8909 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
8910 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
8911 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8912 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8913 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
8914
8915 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8916 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8917 Eclipse-utvidelse i
8918 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
8919 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8920 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
8921 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8922 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8923 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8924 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
8925 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8926 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8927 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
8928 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
8929 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8930 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
8931
8932 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8933 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8934 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8935 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
8936 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8937 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
8938 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8939 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8940 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8941 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8942 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
8943 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8944 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
8945 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8946 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
8947 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8948 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
8949
8950       </div>
8951       <div class="tags">
8952
8953
8954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8955
8956
8957       </div>
8958     </div>
8959     <div class="padding"></div>
8960
8961     <div class="entry">
8962       <div class="title">
8963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
8964       </div>
8965       <div class="date">
8966         16th December 2008
8967       </div>
8968       <div class="body">
8969         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8970 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
8971 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
8972 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8973 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8974 bedre denne gangen.</p>
8975
8976 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8977 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
8978 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
8979 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8980 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
8981 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8982 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
8983 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
8984 jul.</p>
8985
8986       </div>
8987       <div class="tags">
8988
8989
8990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8991
8992
8993       </div>
8994     </div>
8995     <div class="padding"></div>
8996
8997     <div class="entry">
8998       <div class="title">
8999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9000       </div>
9001       <div class="date">
9002          9th December 2008
9003       </div>
9004       <div class="body">
9005         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9006 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9007 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9008 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9009
9010 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9011 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9012 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9013 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9014 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9015 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9016 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9017 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9018 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9019 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9020 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9021 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9022
9023       </div>
9024       <div class="tags">
9025
9026
9027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9028
9029
9030       </div>
9031     </div>
9032     <div class="padding"></div>
9033
9034     <div class="entry">
9035       <div class="title">
9036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9037       </div>
9038       <div class="date">
9039          2nd December 2008
9040       </div>
9041       <div class="body">
9042         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9043 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9044 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9045 dager, hvis alt går bra.</p>
9046
9047 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9048 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9049 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9050 bort første pakke.</p>
9051
9052       </div>
9053       <div class="tags">
9054
9055
9056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9057
9058
9059       </div>
9060     </div>
9061     <div class="padding"></div>
9062
9063     <div class="entry">
9064       <div class="title">
9065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9066       </div>
9067       <div class="date">
9068         27th November 2008
9069       </div>
9070       <div class="body">
9071         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9072 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9073 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9074 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9075
9076 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9077 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9078 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9079 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9080
9081       </div>
9082       <div class="tags">
9083
9084
9085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9086
9087
9088       </div>
9089     </div>
9090     <div class="padding"></div>
9091
9092     <div class="entry">
9093       <div class="title">
9094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9095       </div>
9096       <div class="date">
9097         26th November 2008
9098       </div>
9099       <div class="body">
9100         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9101 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9102 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9103 minnet meg på prosjektet Aros.
9104 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9105 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9106 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9107 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9108 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9109
9110       </div>
9111       <div class="tags">
9112
9113
9114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9115
9116
9117       </div>
9118     </div>
9119     <div class="padding"></div>
9120
9121     <div class="entry">
9122       <div class="title">
9123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9124       </div>
9125       <div class="date">
9126         24th November 2008
9127       </div>
9128       <div class="body">
9129         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9130 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9131 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9132 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9133 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9134 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9135 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9136 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9137 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9138 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9139 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9140
9141 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9142 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9143 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9144 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9145 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9146 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9147 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9148 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9149 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9150
9151       </div>
9152       <div class="tags">
9153
9154
9155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9156
9157
9158       </div>
9159     </div>
9160     <div class="padding"></div>
9161
9162     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9163     <div id="sidebar">
9164
9165
9166
9167 <h2>Archive</h2>
9168 <ul>
9169
9170 <li>2012
9171 <ul>
9172
9173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9174
9175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9176
9177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9178
9179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9180
9181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9182
9183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9184
9185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9186
9187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9188
9189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
9190
9191 </ul></li>
9192
9193 <li>2011
9194 <ul>
9195
9196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9197
9198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9199
9200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9201
9202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9203
9204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9205
9206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9207
9208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9209
9210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9211
9212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9213
9214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9215
9216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9217
9218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9219
9220 </ul></li>
9221
9222 <li>2010
9223 <ul>
9224
9225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9226
9227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9228
9229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9230
9231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9232
9233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9234
9235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9236
9237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9238
9239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9240
9241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9242
9243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9244
9245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9246
9247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9248
9249 </ul></li>
9250
9251 <li>2009
9252 <ul>
9253
9254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9255
9256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9257
9258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9259
9260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9261
9262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9263
9264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9265
9266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9267
9268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9269
9270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9271
9272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9273
9274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9275
9276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9277
9278 </ul></li>
9279
9280 <li>2008
9281 <ul>
9282
9283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9284
9285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9286
9287 </ul></li>
9288
9289 </ul>
9290
9291
9292
9293 <h2>Tags</h2>
9294 <ul>
9295
9296  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9297
9298  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9299
9300  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9301
9302  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
9303
9304  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9305
9306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9307
9308  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
9309
9310  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
9311
9312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9313
9314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
9315
9316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9317
9318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
9319
9320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
9321
9322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9323
9324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
9325
9326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
9327
9328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
9329
9330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
9331
9332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9333
9334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
9335
9336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9337
9338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
9339
9340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
9341
9342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
9343
9344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
9345
9346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9347
9348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
9349
9350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
9351
9352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9353
9354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9355
9356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9357
9358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
9359
9360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9361
9362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9363
9364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9365
9366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
9367
9368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9369
9370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
9371
9372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
9373
9374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
9375
9376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
9377
9378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
9379
9380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9381
9382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
9383
9384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
9385
9386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
9387
9388 </ul>
9389
9390
9391     </div>
9392     <p style="text-align: right">
9393  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
9394 </p>
9395
9396   </body>
9397 </html>