blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          3rd June 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
  32 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
  33 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
  34 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
  35 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
  36 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
  37 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
  38 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
  39 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
  40 personer har signert.  Prosjektet
  41 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
  42 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
  43 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
  44 prosjektet
  45 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
  46 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
  47
  48 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
  49 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
  50
  51 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
  52 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
  53
  54 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
  55 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
  56 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
  57 tjent med å selv
  58 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
  59 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
  60
  61 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
  62 fått med meg:</p>
  63
  64 <ul>
  65
  66 <li>2013-05-29
  67   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
  68   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
  69
  70 <li>2013-05-23
  71   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
  72   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
  73
  74
  75 <li>2013-05-22
  76   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
  77   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
  78
  79
  80 <li>2013-05-15
  81   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
  82   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
  83
  84 </ul>
  85
  86
  87
  88       </div>
  89       <div class="tags">
  90
  91
  92         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  93
  94
  95       </div>
  96     </div>
  97     <div class="padding"></div>
  98
  99     <div class="entry">
 100       <div class="title">
 101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 102       </div>
 103       <div class="date">
 104         24th May 2013
 105       </div>
 106       <div class="body">
 107         <p>En ting
 108 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 109 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 110 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 111 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 112 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 113 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 114 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 115 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 116 om et intervju.</p>
 117
 118 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 119
 120 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 121 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 122 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 123 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 124 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 125 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 126 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 127 av store systemer.</p>
 128
 129 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 130
 131 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 132 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 133 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 134 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 135 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 136 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 137 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 138 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 139 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 140 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 141 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 142 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 143 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 144 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 145 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 146 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 147 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 148 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 149 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 150 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 151 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 152 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 153 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 154 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 155 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 156 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 157 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 158 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 159 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 160 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 161
 162 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 163 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 164 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 165 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 166 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 167
 168 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 169 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 170 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 171 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 172 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 173 dette.</p>
 174
 175 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 176
 177 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 178 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 179 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 180 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 181 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 182 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 183 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 184 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 185 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 186 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 187
 188 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 189
 190 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 191 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 192 like stor grad som for eksempel
 193 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 194 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 195 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 196 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 197 Skolelinux-prosjektet.</p>
 198
 199 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 200
 201 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 202 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 203 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 204 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 205 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 206 scripts.</p>
 207
 208 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 209 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 210
 211 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 212 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 213 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 214 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 215 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 216 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 217 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 218 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 219 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 220 betraktelig.</p>
 221
 222       </div>
 223       <div class="tags">
 224
 225
 226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 227
 228
 229       </div>
 230     </div>
 231     <div class="padding"></div>
 232
 233     <div class="entry">
 234       <div class="title">
 235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
 236       </div>
 237       <div class="date">
 238         10th May 2013
 239       </div>
 240       <div class="body">
 241         <p>I fjor sommer ble jeg
 242 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
 243 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
 244 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
 245 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
 246 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
 247 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
 248 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
 249 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
 250 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
 251 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
 252 der jeg fant notatet som
 253 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
 254 2013/1023</a>.</p>
 255
 256 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
 257 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
 258 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
 259 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
 260 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
 261
 262       </div>
 263       <div class="tags">
 264
 265
 266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 267
 268
 269       </div>
 270     </div>
 271     <div class="padding"></div>
 272
 273     <div class="entry">
 274       <div class="title">
 275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 276       </div>
 277       <div class="date">
 278          1st May 2013
 279       </div>
 280       <div class="body">
 281         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 282 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 283 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 284 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 285 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 286
 287 <blockquote>
 288
 289 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 290
 291 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 292
 293 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 294
 295 <p><em>Idéen</em>
 296
 297 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 298 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 299 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 300 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 301
 302 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 303 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 304 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 305 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 306 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 307 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 308 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 309 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 310 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 311 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 312 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 313 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 314 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 315 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 316
 317 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 318 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 319 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 320
 321 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 322
 323 <ul>
 324 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 325 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 326 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 327 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 328 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 329 </ul>
 330
 331 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 332
 333 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 334 av tannlege.</p>
 335
 336 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 337 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 338
 339 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 340 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 341 kriterium.</p>
 342
 343 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 344 brukere</em></p>
 345
 346 <ul>
 347 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 348 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 349 </ul>
 350
 351 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 352
 353 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 354 samfunnsutfordringer</em></p>
 355
 356 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 357
 358 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 359
 360 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 361 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 362 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 363 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 364 hjemme eller jobb.</p>
 365
 366 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 367
 368 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 369
 370 <ul>
 371
 372 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 373 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 374 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 375
 376 <li>Kartdata,
 377 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 378 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 379
 380 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 381 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 382 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 383
 384 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 385 (data om statens satser for biltransport)</li>
 386
 387 <li>Kollektivtrafikkkart,
 388 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 389
 390 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 391 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 392
 393 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 394 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 395 </ul>
 396
 397 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 398
 399 <ul>
 400 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 401 </ul>
 402
 403 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 404 <ul>
 405 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 406 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 407 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 408 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 409 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 410 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 411 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 412 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 413 </ul>
 414
 415 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 416 <ul>
 417 <li>Arbeid og velferd</li>
 418 <li>Forbruker</li>
 419 <li>Økonomi</li>
 420 </ul>
 421
 422 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 423
 424 <p>Hele landet</p>
 425
 426 </blockquote>
 427
 428 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 429 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 430 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 431 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 432 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 433 hjemmebanen.</p>
 434
 435       </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title">
 448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
 449       </div>
 450       <div class="date">
 451         22nd April 2013
 452       </div>
 453       <div class="body">
 454         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
 455 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
 456 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
 457 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
 458 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
 459 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
 460 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
 461 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
 462 følgende formulering fra finansministeren:</p>
 463
 464 <p><blockquote>
 465 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
 466 at transaksjonene er anonyme.»
 467 </blockquote></p>
 468
 469 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
 470 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
 471 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
 472 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
 473 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
 474 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
 475 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
 476 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
 477
 478 <p><blockquote>
 479 «At [bitcoin] i utgangspunktet
 480 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
 481 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
 482 </blockquote></p>
 483
 484 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
 485 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
 486 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
 487 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
 488 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
 489 adressen
 490 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
 491 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
 492 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
 493 lyset.</p>
 494
 495 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
 496 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
 497 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
 498 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
 499 planer om en slik minibank (fra
 500 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
 501 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
 502
 503 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 504 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
 505 adresse
 506 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 507
 508       </div>
 509       <div class="tags">
 510
 511
 512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 513
 514
 515       </div>
 516     </div>
 517     <div class="padding"></div>
 518
 519     <div class="entry">
 520       <div class="title">
 521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 522       </div>
 523       <div class="date">
 524          9th April 2013
 525       </div>
 526       <div class="body">
 527         <p>For cirka en måned siden
 528 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 529 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 530 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 531 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 532 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 533 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 534
 535 <ul>
 536
 537 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 538
 539 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 540
 541 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 542
 543 </ul>
 544
 545 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 546 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 547 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 548 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 549 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 550 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 551 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 552
 553 <ul>
 554
 555 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 556
 557 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 558
 559 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 560
 561 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 562
 563 </ul>
 564
 565 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 566 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 567 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 568 fra katalogen.</p>
 569
 570       </div>
 571       <div class="tags">
 572
 573
 574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 575
 576
 577       </div>
 578     </div>
 579     <div class="padding"></div>
 580
 581     <div class="entry">
 582       <div class="title">
 583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 584       </div>
 585       <div class="date">
 586          7th April 2013
 587       </div>
 588       <div class="body">
 589         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 590 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 591 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 592 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 593 eksempel at
 594 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 595 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 596 jeg å lese
 597 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 598 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 599 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 600
 601 <p><blockquote>
 602 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 603 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 604 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 605 </blockquote></p>
 606
 607 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 608 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 609 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 610 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 611 dermed ikke ser øya. :)</p>
 612
 613 <p>I følge
 614 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 615 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 616 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 617 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 618 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 619
 620 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 621 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 622 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 623 Creative Commons-lisens.</p>
 624
 625       </div>
 626       <div class="tags">
 627
 628
 629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 630
 631
 632       </div>
 633     </div>
 634     <div class="padding"></div>
 635
 636     <div class="entry">
 637       <div class="title">
 638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 639       </div>
 640       <div class="date">
 641         27th March 2013
 642       </div>
 643       <div class="body">
 644         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 645 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 646 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 647 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 648
 649 <p><blockquote>
 650
 651 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
 652
 653 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
 654 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
 655
 656 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
 657 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
 658 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
 659 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
 660 samme år.</p>
 661
 662 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
 663 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
 664 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
 665 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
 666
 667 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
 668 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
 669 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
 670 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
 671 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
 672 liker..."</p>
 673
 674 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
 675 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
 676 tankekors.</p>
 677
 678 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
 679 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
 680 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
 681
 682 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
 683 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
 684 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
 685 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
 686 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
 687 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
 688 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
 689 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
 690 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
 691 lovlig vis.</p>
 692
 693 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
 694 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
 695 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
 696 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
 697 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
 698 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
 699 til dette.</p>
 700
 701 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
 702 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
 703 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
 704 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
 705 individets frihet og integritet.</p>
 706
 707 <p>Du finner novellen her:
 708 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
 709
 710 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
 711 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
 712 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
 713 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
 714
 715 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
 716
 717 <p>Thomas Gramstad
 718 <br>thomas@efn.no
 719 <br>4817 6875</p>
 720
 721 <hr>
 722
 723 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
 724 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
 725 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
 726 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
 727 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
 728
 729 </blockquote></p>
 730
 731 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
 732 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
 733 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
 734 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
 735 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
 736 kommersiell bruk.</p>
 737
 738       </div>
 739       <div class="tags">
 740
 741
 742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 743
 744
 745       </div>
 746     </div>
 747     <div class="padding"></div>
 748
 749     <div class="entry">
 750       <div class="title">
 751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 752       </div>
 753       <div class="date">
 754         18th March 2013
 755       </div>
 756       <div class="body">
 757         <p>I
 758 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 759 høring</a> om
 760 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 761 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 762 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 763 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 764 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 765 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 766 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 767 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 768 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 769 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 770 dokument
 771 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 772 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 773 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 774
 775 <p><blockquote>
 776 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 777 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 778 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 779 </blockquote></p>
 780
 781 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 782 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 783 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 784 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 785 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 786 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 787 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 788 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 789 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 790 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 791 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 792 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 793 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 794 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 795 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 796 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 797 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 798
 799 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 800 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 801 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 802 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 803 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 804
 805 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 806 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 807 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 808 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 809 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 810 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 811 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 812 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 813 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 814 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 815 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 816
 817       </div>
 818       <div class="tags">
 819
 820
 821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 822
 823
 824       </div>
 825     </div>
 826     <div class="padding"></div>
 827
 828     <div class="entry">
 829       <div class="title">
 830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 831       </div>
 832       <div class="date">
 833         13th March 2013
 834       </div>
 835       <div class="body">
 836         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 837 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 838 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 839 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 840 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 841 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 842 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 843 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 844 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 845 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 846 med Erik</a>.</p>
 847
 848 <p><blockquote>
 849 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 850
 851 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 852 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 853 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 854 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 855 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 856 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 857 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 858 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 859 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 860
 861 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 862 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 863 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 864 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 865 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 866 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 867 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 868 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 869 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 870 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 871 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 872 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 873 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 874 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 875 avviklingen av deres innslag.</p>
 876
 877 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 878 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 879 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 880 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 881 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 882 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 883 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 884 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 885 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 886 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 887 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 888 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 889 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 890 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 891 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 892 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 893 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 894 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 895 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 896
 897 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 898 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 899 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 900 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 901
 902 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 903 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 904 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 905 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 906
 907 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 908 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 909 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 910 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 911 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 912 og
 913 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 914 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 915 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 916
 917 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 918 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 919 dagsaktuelt innhold.</p>
 920
 921 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 922 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 923 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 924 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 925 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 926 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 927 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 928
 929 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 930 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 931 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 932 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 933 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 934 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 935 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 936 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 937 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 938 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 939 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 940 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 941
 942 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 943 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 944 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 945 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 946
 947 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 948 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 949 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 950
 951 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 952 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 953 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 954 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 955 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 956 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 957 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 958
 959 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 960 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 961 utviklere er i kopifeltet).</p>
 962
 963 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 964 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 965 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 966 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 967 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 968 søknad/spons innen det.</p>
 969
 970 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 971 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 972 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 973
 974 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 975
 976 <p>Med vennlig hilsen
 977 <br>Styret i Frikanalen</p>
 978 </blockquote></p>
 979
 980 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 981 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 982 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 983 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 984 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 985 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 986 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 987 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 988
 989 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 990 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 991 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 992 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 993
 994       </div>
 995       <div class="tags">
 996
 997
 998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 999
1000
1001       </div>
1002     </div>
1003     <div class="padding"></div>
1004
1005     <div class="entry">
1006       <div class="title">
1007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1008       </div>
1009       <div class="date">
1010         10th March 2013
1011       </div>
1012       <div class="body">
1013         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1014 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1015 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1016 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1017 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1018 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1019 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1020
1021 <ul>
1022
1023   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1024     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1025
1026   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1027     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1028     (2012-03-12)</li>
1029
1030 </ul>
1031
1032 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1033 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1034 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1035 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1036 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1037 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1038 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1039 over mange år i Norge.  </p>
1040
1041       </div>
1042       <div class="tags">
1043
1044
1045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1046
1047
1048       </div>
1049     </div>
1050     <div class="padding"></div>
1051
1052     <div class="entry">
1053       <div class="title">
1054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1055       </div>
1056       <div class="date">
1057         22nd February 2013
1058       </div>
1059       <div class="body">
1060         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1061 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1062 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1063 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1064 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1065
1066 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1067
1068 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1069 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1070 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1071 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1072 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1073 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1074 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1075 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1076 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1077 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1078 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1079 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1080 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1081
1082 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1083
1084 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1085 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1086 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1087 interesse for prosjektet.</p>
1088
1089 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1090
1091 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1092 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1093 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1094 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1095 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1096 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1097 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1098 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1099
1100 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1101
1102 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1103 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1104 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1105 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1106 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1107 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1108 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1109
1110 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1111
1112 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1113 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1114 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1115
1116 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1117 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1118
1119 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1120 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1121 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1122 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1123 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1124 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1125 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1126 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1127 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1128 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1129 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1130 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1131 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1132 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1133 mot desse fagsystema.</p>
1134
1135 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1136 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1137 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1138
1139       </div>
1140       <div class="tags">
1141
1142
1143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1144
1145
1146       </div>
1147     </div>
1148     <div class="padding"></div>
1149
1150     <div class="entry">
1151       <div class="title">
1152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1153       </div>
1154       <div class="date">
1155         11th February 2013
1156       </div>
1157       <div class="body">
1158         <p>For et halvt år siden
1159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1160 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1161 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1162 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1163 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1164 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1165 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1166 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1167
1168 <p><table border="1">
1169 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1170 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1171 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1172 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1173 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1174 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1175 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1176 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1177 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1178 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1179 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1180 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1181 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1182 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1183 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1184 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1185 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1186 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1187 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1188 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1189 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1190 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1191 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1192 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1193 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1194 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1195 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1196 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1197 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1198 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1199 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1200 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1201 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1202 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1203 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1204 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1205 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1206 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1207 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1208 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1209 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1210 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1211 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1212 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1213 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1214 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1215 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1216 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1217 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1218 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1219 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1220 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1221 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1222 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1223 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1224 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1225 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1226 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1227 </table></p>
1228
1229 <p>Her er tilsvarende
1230 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1231 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1232
1233 <table border="1">
1234 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1235 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1236 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1237 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1238 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1239 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1240 </table></p>
1241
1242 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1243 lenken for oppdaterte tall.</p>
1244
1245       </div>
1246       <div class="tags">
1247
1248
1249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1250
1251
1252       </div>
1253     </div>
1254     <div class="padding"></div>
1255
1256     <div class="entry">
1257       <div class="title">
1258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1259       </div>
1260       <div class="date">
1261          9th February 2013
1262       </div>
1263       <div class="body">
1264         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1265 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1266 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1267 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1268 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1269
1270 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1271 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1272 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1273 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1274 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1275 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1276 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1277 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1278
1279 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1280 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1281 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1282 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1283 Personvern</a>.</p>
1284
1285       </div>
1286       <div class="tags">
1287
1288
1289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1290
1291
1292       </div>
1293     </div>
1294     <div class="padding"></div>
1295
1296     <div class="entry">
1297       <div class="title">
1298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1299       </div>
1300       <div class="date">
1301          4th February 2013
1302       </div>
1303       <div class="body">
1304         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1305 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1306 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1307 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1308 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1309 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1310 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1311 befolkningen.</p>
1312
1313 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1314 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1315 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1316 og
1317 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1318 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1319 stoppe loven ble
1320 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1321 2012-12-06</a> (se også
1322 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1323 Ord</a>).</p>
1324
1325 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1326 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1327 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1328 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1329 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1330 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1331 tredje votering.</p>
1332
1333 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1334 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1335 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1336 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1337 Personvern</a>.</p>
1338
1339 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1340 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1341 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1342
1343       </div>
1344       <div class="tags">
1345
1346
1347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1348
1349
1350       </div>
1351     </div>
1352     <div class="padding"></div>
1353
1354     <div class="entry">
1355       <div class="title">
1356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1357       </div>
1358       <div class="date">
1359          1st January 2013
1360       </div>
1361       <div class="body">
1362         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1363 siste måneden.</p>
1364
1365 <ul>
1366
1367 <li>2012-12-07
1368   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1369   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1370   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1371   Norge de siste månedene.</li>
1372
1373 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1374   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1375   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1376   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1377   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1378   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1379   håper protestene brer om seg.
1380
1381   <ul>
1382
1383   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1384     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1385
1386   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1387     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1388
1389   <li>2012-12-07
1390     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1391     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1392     holdningen til de som lager BankID.</li>
1393
1394   <li>2012-12-08
1395     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1396       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1397
1398   </ul>
1399
1400 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1401
1402 <li>2012-12-11
1403   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1404
1405 <li>2012-12-21
1406   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1407   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1408   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1409
1410 <li>2012-05-03
1411   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1412   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1413   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1414   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1415   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1416
1417 <li>2012-12-14
1418   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1419   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1420
1421 <li>2012-12-18
1422   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1423   krise av gangen, takk!</a>
1424
1425
1426 <li>2012-12-17
1427   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1428   Et mangehodet monster</a></li>
1429
1430 <li>2011-01-12
1431   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1432   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1433   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1434
1435
1436 <li>2012-12-19
1437   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1438   er barnefamilier fattige?</a></li>
1439
1440 <li>2012-12-25
1441   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1442   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1443   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1444
1445 <li>2009-05-04
1446   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1447   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1448   Olav Torvund.</li>
1449
1450 </ul>
1451
1452 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1453
1454       </div>
1455       <div class="tags">
1456
1457
1458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1459
1460
1461       </div>
1462     </div>
1463     <div class="padding"></div>
1464
1465     <div class="entry">
1466       <div class="title">
1467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1468       </div>
1469       <div class="date">
1470         19th December 2012
1471       </div>
1472       <div class="body">
1473         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1474 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1475 er referert på følgende:</p>
1476
1477 <blockquote>
1478 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1479 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1480 </blockquote>
1481
1482 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1483 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1484 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1485 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1486 til Piratpartiet</a>:</p>
1487
1488 <blockquote>
1489 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1490
1491 <table border="1">
1492 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1493 programvarepatenter</td></tr>
1494
1495 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1496 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1497 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1498 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1499 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1500 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1501 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1502 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1503 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1504 </table>
1505 </blockquote>
1506
1507 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1508 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1509 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1510 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1511 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1512 skriver han følgende:</p>
1513
1514 <blockquote>
1515 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1516 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1517 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1518 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1519 </blockquote>
1520
1521 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1522 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1523 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1524 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1525 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1526 partiet stiller til valg.</p>
1527
1528 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1529 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1530 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1531 med å
1532 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1533 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1534 korrekturlesing.</p>
1535
1536 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1537 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1538 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1539 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1540
1541 <blockquote>
1542 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1543 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1544 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1545 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1546 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1547 imot enhver reform.
1548 </blockquote>
1549
1550 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1551 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1552 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1553 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1554 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1555 misforståelse.</p>
1556
1557       </div>
1558       <div class="tags">
1559
1560
1561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1562
1563
1564       </div>
1565     </div>
1566     <div class="padding"></div>
1567
1568     <div class="entry">
1569       <div class="title">
1570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1571       </div>
1572       <div class="date">
1573         11th December 2012
1574       </div>
1575       <div class="body">
1576         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1577 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1578 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1579 (av 429 kommuner).  Siden
1580 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1581 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1582 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1583 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1584 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1585 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1586 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1587 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1588 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1589 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1590 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1591 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1592 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1593
1594 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1595 brukere av FiksGataMi?  Se
1596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1597 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1598
1599 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1600 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1601
1602       </div>
1603       <div class="tags">
1604
1605
1606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1607
1608
1609       </div>
1610     </div>
1611     <div class="padding"></div>
1612
1613     <div class="entry">
1614       <div class="title">
1615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1616       </div>
1617       <div class="date">
1618         28th November 2012
1619       </div>
1620       <div class="body">
1621         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1622 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1623
1624 <p><ul>
1625
1626 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1627 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1628 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1629 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1630
1631 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1632 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1633 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1634 "ekte navn" for å delta.</li>
1635
1636 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1637 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1638 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1639 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1640
1641 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1642 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1643 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1644 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1645
1646 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1647 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1648 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1649
1650 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1651 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1652 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1653 kvalitet.</li>
1654
1655 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
1656 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
1657 selvforsynt koloni på Mars.</li>
1658
1659 </ul></p>
1660
1661       </div>
1662       <div class="tags">
1663
1664
1665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1666
1667
1668       </div>
1669     </div>
1670     <div class="padding"></div>
1671
1672     <div class="entry">
1673       <div class="title">
1674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
1675       </div>
1676       <div class="date">
1677         27th November 2012
1678       </div>
1679       <div class="body">
1680         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1681 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
1682 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
1683 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1684 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
1685 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1686 artikkelen at</p>
1687
1688 <blockquote>
1689 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1690 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1691 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1692 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1693 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1694 </blockquote>
1695
1696 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1697 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
1698 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1699 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1700 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
1701 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1702 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1703 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1704 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1705 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1706 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1707 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
1708 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1709 (noe de kanskje angret på
1710 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
1711 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
1712 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
1713 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
1714 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
1715 mediehus nå for tiden.</p>
1716
1717 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
1718 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
1719 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
1720 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
1721
1722 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
1723 problemstillingen i sin bok
1724 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
1725 kildevern</a> som ble lansert i år og
1726 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
1727 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
1728 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
1729 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
1730 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
1731 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
1732 mange år nå.</p>
1733
1734       </div>
1735       <div class="tags">
1736
1737
1738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1739
1740
1741       </div>
1742     </div>
1743     <div class="padding"></div>
1744
1745     <div class="entry">
1746       <div class="title">
1747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
1748       </div>
1749       <div class="date">
1750         21st November 2012
1751       </div>
1752       <div class="body">
1753         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
1754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
1755 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
1756 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
1757 beskjed om at min henvendelse har fått
1758 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
1759 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
1760 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
1761
1762 <blockquote>
1763 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
1764 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
1765 <br>To: Petter Reinholdtsen
1766 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
1767
1768 <p>Hei Petter,</p>
1769
1770 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
1771 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
1772 reservere seg på denne måten.</p>
1773
1774 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
1775 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
1776 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
1777 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
1778 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
1779 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
1780
1781 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
1782 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
1783 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
1784 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
1785 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
1786 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
1787 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
1788 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
1789
1790 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
1791 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
1792 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
1793 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
1794 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
1795 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
1796 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
1797 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
1798 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
1799
1800 <p>Mvh
1801 <br>Stig Hornnes
1802 <br>Rådgiver - FAD</p>
1803 </blockquote>
1804
1805 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
1806 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
1807 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
1808 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
1809 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1810 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1811 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1812 steg.</p>
1813
1814 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1815 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1816 nøkkel-kryptering, eller
1817 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1818 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1819 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1820 matematikk.org</a>:</p>
1821
1822 <blockquote>
1823 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1824 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1825 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1826 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1827 </blockquote>
1828
1829 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1830 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1831 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1832 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1833 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1834 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1835 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1836 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1837 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1838 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1839
1840       </div>
1841       <div class="tags">
1842
1843
1844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1845
1846
1847       </div>
1848     </div>
1849     <div class="padding"></div>
1850
1851     <div class="entry">
1852       <div class="title">
1853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1854       </div>
1855       <div class="date">
1856         16th November 2012
1857       </div>
1858       <div class="body">
1859         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1860 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1861 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1862 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1863 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1865 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1866 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1867 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1868
1869 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1870 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1871 banker som ikke krever BankID, se
1872 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1873 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1874 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1875 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1876 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1877 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1878 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1879 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1880 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1881 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1882
1883 <p>Når en i tillegg fra
1884 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1885 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1886 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1887 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1888 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1889 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1890 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1891 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1892
1893 <p><blockquote>
1894 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1895 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1896 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1897 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1898
1899 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1900 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1901 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1902 pressemelding[2].</p>
1903
1904 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1905 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1906
1907 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1908 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1909 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1910 innlogging med BankID.</p>
1911
1912 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1913 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1914 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1915 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1916 informasjon om meg.</p>
1917
1918 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1919 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1920 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1921 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1922 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1923 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1924
1925 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1926
1927 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1928 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1929 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1930 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1931 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1932
1933 <p>--
1934 <br>Vennlig hilsen
1935 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1936 </blockquote>
1937
1938 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1939 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1940
1941 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1942 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1943 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1944 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1945 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1946
1947       </div>
1948       <div class="tags">
1949
1950
1951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1952
1953
1954       </div>
1955     </div>
1956     <div class="padding"></div>
1957
1958     <div class="entry">
1959       <div class="title">
1960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1961       </div>
1962       <div class="date">
1963         11th November 2012
1964       </div>
1965       <div class="body">
1966         <p>Leste nettopp
1967 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1968 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1969 fingeravtrykksløsningen de lager:
1970
1971 <blockquote>
1972 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1973 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1974 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1975 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1976 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1977 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1978 </blockquote>
1979
1980 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1981 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1982 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1983 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1984 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1985 som har testet, f.eks.
1986 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1987 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1988 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1989 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1990 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1991 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1992 Arabiske Emirater</a> av at
1993 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1994 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1995 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1996 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1997 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1998 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1999
2000 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2001 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2002 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2003
2004       </div>
2005       <div class="tags">
2006
2007
2008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2009
2010
2011       </div>
2012     </div>
2013     <div class="padding"></div>
2014
2015     <div class="entry">
2016       <div class="title">
2017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2018       </div>
2019       <div class="date">
2020          5th November 2012
2021       </div>
2022       <div class="body">
2023         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2024
2025 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2026 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2027 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2028 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2029 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2030 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2031 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2032 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2033 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2034 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2035 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2036 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2037 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2038 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2039 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2040
2041 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2042 brukere av FiksGataMi?  Se
2043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2044 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2045
2046 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2047 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2048
2049       </div>
2050       <div class="tags">
2051
2052
2053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2054
2055
2056       </div>
2057     </div>
2058     <div class="padding"></div>
2059
2060     <div class="entry">
2061       <div class="title">
2062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2063       </div>
2064       <div class="date">
2065          2nd November 2012
2066       </div>
2067       <div class="body">
2068         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2069 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2071 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2072 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2073 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2074 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2075 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2076 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2077 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2078 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2079 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2080 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2081 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2082 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2083 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2084 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2085 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2086 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2087 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2088 kanalens begrensede midler.</p>
2089
2090 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2091 til Frikanalen.  Mens det i
2092 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2093 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2094
2095 <blockquote>
2096
2097 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2098 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2099 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2100 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2101 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2102 i forbindelse med valg.
2103
2104 </blockquote>
2105
2106 <p>Så har kulturdepartementet
2107 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2108 all støtte for 2013</a>:</p>
2109
2110 <blockquote>
2111
2112 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2113 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2114
2115 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2116 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2117 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2118 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2119
2120 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2121 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2122 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2123 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2124
2125 </blockquote>
2126
2127 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2128 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2129 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2130 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2131
2132 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2133 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2134 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2135 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2136 annet om «åpne kanaler»:</p>
2137
2138 <blockquote>
2139
2140 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2141 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2142 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2143 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2144 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2145 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2146 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2147 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2148 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2149 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2150 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2151 </blockquote>
2152
2153 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2154 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2155 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2156 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2157 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2158 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2159
2160       </div>
2161       <div class="tags">
2162
2163
2164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2165
2166
2167       </div>
2168     </div>
2169     <div class="padding"></div>
2170
2171     <div class="entry">
2172       <div class="title">
2173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2174       </div>
2175       <div class="date">
2176         17th October 2012
2177       </div>
2178       <div class="body">
2179         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2180
2181 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2182 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
2183 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2184 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2185 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2186 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2187 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2188 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2189 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2190 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2191 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2192 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2193 liste og kart er tilgjengelig fra
2194 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2195 wiki</a>.
2196
2197 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2198 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2199
2200       </div>
2201       <div class="tags">
2202
2203
2204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2205
2206
2207       </div>
2208     </div>
2209     <div class="padding"></div>
2210
2211     <div class="entry">
2212       <div class="title">
2213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2214       </div>
2215       <div class="date">
2216         17th October 2012
2217       </div>
2218       <div class="body">
2219         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2220 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2221 avsnitt nummer to i
2222 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
2223 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2224 Avsnittet lyder slik:
2225
2226 <blockquote>
2227
2228 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2229 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2230 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2231 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2232 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2233 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2234 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2235 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2236 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2237 skal håndteres og vil avgjøres.»
2238
2239 </blockquote>
2240
2241 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2242 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2243 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2244 Norge).</p>
2245
2246 <blockquote>
2247 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2248 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2249 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2250 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2251 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2252 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2253 </blockquote>
2254
2255 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2256 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2257 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2258 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2259 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2260 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2261 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2262 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2263 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2264 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2265 sine kunder.</p>
2266
2267 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2268 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2269 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2270 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2271 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2272 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2273 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2274 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2275 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2276 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2277 dette.</p>
2278
2279       </div>
2280       <div class="tags">
2281
2282
2283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2284
2285
2286       </div>
2287     </div>
2288     <div class="padding"></div>
2289
2290     <div class="entry">
2291       <div class="title">
2292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2293       </div>
2294       <div class="date">
2295         16th October 2012
2296       </div>
2297       <div class="body">
2298         <p>NRKs program
2299 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2300 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2301 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2302 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2303 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2304 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2305 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2306
2307 <ul>
2308
2309 <li>
2310 2012-10-25
2311 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2312
2313 <li>2012-10-18
2314 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2315
2316 <li>2012-10-16
2317 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2318 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2319
2320 <li>2012-10-15
2321 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2322 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2323
2324 <li>2012-10-14
2325 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2326
2327 <li>2012-10-12
2328 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2329 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2330
2331 <li>2012-10-12
2332 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2333 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2334
2335 <li>2012-10-12
2336 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2337 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2338
2339 <li>2012-10-12
2340 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2341 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2342 skepsis.no blogg</li>
2343
2344 <li>2012-10-12
2345 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2346
2347 <li>2012-10-09
2348 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2349 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2350
2351 <li>2012-10-09
2352 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2353 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2354
2355 <li>2012-10-06
2356 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2357 NRK-program</a> - rb.no</li>
2358
2359 <li>2012-10-05
2360 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2361 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2362
2363 <li>2012-10-05
2364 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2365 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2366
2367 <li>2012-10-04
2368 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2369 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2370
2371 <li>2012-10-04
2372 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2373 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2374
2375 <li>2012-10-03
2376 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2377 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2378
2379 <li>2012-10-01
2380 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2381 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2382
2383 <li>2012-09-29
2384 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2385 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2386
2387 <li>2012-09-27
2388 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2389
2390 <li>2012-09-27
2391 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2392 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2393
2394 <li>2012-09-27
2395 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2396 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2397
2398 <li>2012-09-26
2399 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2400 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2401
2402 <li>2012-09-24
2403 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2404 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2405
2406 <li>2012-09-24
2407 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2408 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2409
2410 <li>2012-09-24
2411 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2412 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2413
2414 <li>2012-09-22
2415 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2416 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2417
2418 <li>2012-09-22
2419 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2420 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2421
2422 <li>2012-09-21
2423 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2424
2425 <li>2012-09-17
2426 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2427 som ironi</a> - nrk.no</li>
2428
2429 <li>2012-09-11
2430 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2431 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2432
2433 <li>2012-09-06
2434 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2435
2436 <li>2012-09-03
2437 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2438 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2439
2440 </ul>
2441
2442 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2443 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2444 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2445
2446 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2447 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2448 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2449 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2450
2451 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2452 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2453 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2454
2455 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2456 etter 2012-10-16.</p>
2457
2458       </div>
2459       <div class="tags">
2460
2461
2462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2463
2464
2465       </div>
2466     </div>
2467     <div class="padding"></div>
2468
2469     <div class="entry">
2470       <div class="title">
2471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2472       </div>
2473       <div class="date">
2474         15th October 2012
2475       </div>
2476       <div class="body">
2477         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2478 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2479 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2480 til advokater</a>" forteller at</p>
2481
2482 <p><blockquote>
2483 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2484 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2485 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2486 </blockquote></p>
2487
2488 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2489 opplever dette?  I følge NRK måtte
2490 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2491 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2492 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2493 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2494 fortelle.</p>
2495
2496       </div>
2497       <div class="tags">
2498
2499
2500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2501
2502
2503       </div>
2504     </div>
2505     <div class="padding"></div>
2506
2507     <div class="entry">
2508       <div class="title">
2509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2510       </div>
2511       <div class="date">
2512         14th October 2012
2513       </div>
2514       <div class="body">
2515         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2516 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2517 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2518 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2519 referert i blant annet
2520 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2521 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2522 valgkampstøtte.</p>
2523
2524 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2525 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2526 hos
2527 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2528 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2529 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2530 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2531 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2532 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2533 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2534 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2535 forslaget selv...</p>
2536
2537 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2538 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2539 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2540 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2541 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2542 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2543 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2544 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2545 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2546 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2547 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2548 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2549 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2550 systemet.</p>
2551
2552 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2553 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2554 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2555 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2556 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2557 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2558 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2559 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2560 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2561 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2562 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2563 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2564 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2565 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2566 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2567 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2568 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2569
2570 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2571 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2572 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2573 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2574 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2575
2576 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2577 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2578
2579       </div>
2580       <div class="tags">
2581
2582
2583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2584
2585
2586       </div>
2587     </div>
2588     <div class="padding"></div>
2589
2590     <div class="entry">
2591       <div class="title">
2592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2593       </div>
2594       <div class="date">
2595         14th October 2012
2596       </div>
2597       <div class="body">
2598         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2599 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2600 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2601 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2602 leserinnlegg på nett.</p>
2603
2604 <blockquote>
2605 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2606 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2607
2608 <p>Ærede redaktør</p>
2609
2610 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2611 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2612 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2613 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2614 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2615 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2616 billigere skolehverdag.</p>
2617
2618 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2619 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2620 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2621 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2622 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2623 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2624 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2625 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2626 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2627
2628 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2629 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2630 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2631 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2632 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2633 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2634 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2635 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2636
2637 <p>Vennlig hilsen
2638 <br>Petter Reinholdtsen
2639 <br>Fri programvareutvikler</p>
2640
2641 <p>Referanser:</p>
2642
2643 <ul>
2644
2645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2647
2648 </ul>
2649
2650 </blockquote>
2651
2652 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2653 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
2654
2655       </div>
2656       <div class="tags">
2657
2658
2659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2660
2661
2662       </div>
2663     </div>
2664     <div class="padding"></div>
2665
2666     <div class="entry">
2667       <div class="title">
2668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
2669       </div>
2670       <div class="date">
2671         13th October 2012
2672       </div>
2673       <div class="body">
2674         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
2675 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
2676 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2677 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2678 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
2679 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
2680
2681 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2682 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2683 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2684 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
2685 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
2686 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2687 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2688 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
2689
2690 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2691 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
2692
2693 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2694 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
2695 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2696 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
2697 krav!</p>
2698
2699       </div>
2700       <div class="tags">
2701
2702
2703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2704
2705
2706       </div>
2707     </div>
2708     <div class="padding"></div>
2709
2710     <div class="entry">
2711       <div class="title">
2712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
2713       </div>
2714       <div class="date">
2715         11th October 2012
2716       </div>
2717       <div class="body">
2718         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
2719 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
2720 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
2721 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
2722 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
2723 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
2724 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
2725 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
2726 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
2727 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
2728 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
2729 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
2730 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
2731
2732 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
2733 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
2734 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
2735 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
2736 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
2737 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
2738 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
2739
2740 <p><blockquote>
2741 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
2742 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2743 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2744 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
2745 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2746
2747 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
2748 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
2749 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
2750 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
2751 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
2752 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
2753 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
2754 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
2755 kontanter måtte godtas.</p>
2756
2757 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
2758 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
2759 kontanter.  Se
2760 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
2761 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
2762
2763 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
2764 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
2765 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2766 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2767
2768 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
2769 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
2770 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
2771 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
2772 jeg slipper å ta saken videre.</p>
2773
2774 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2775
2776 <p>--
2777 <br>Vennlig hilsen
2778 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2779 </blockquote></p>
2780
2781 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
2782 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
2783 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
2784 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
2785 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
2786 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
2787 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
2788 raskt første dag etter ferien.</p>
2789
2790 <p><blockquote>
2791 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
2792 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2793 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2794 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2795 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2796 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2797 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2798 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2799
2800 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2801
2802 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2803 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2804 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2805 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2806 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2807 z-strimler og lignende.</p>
2808
2809 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2810
2811 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2812
2813 <p>Svenn Ole Wiik
2814 <br>rådmann</p>
2815 </blockquote></p>
2816
2817 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2818 raskt opp med en klargjøring.</p>
2819
2820 <p><blockquote>
2821 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2822 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2823 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2824 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2825 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2826 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2827 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2828 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2829 <br>  Ballangen?</p>
2830
2831 <p>[Svenn Ole Wiik]
2832 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2833
2834 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2835 ferie. :)</p>
2836
2837 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2838 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2839 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2840 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2841 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2842 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2843 <br>&gt;
2844 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2845
2846 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2847 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2848 spurte om.</p>
2849
2850 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2851 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2852 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2853 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2854 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2855
2856 <p>--
2857 <br>Vennlig hilsen
2858 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2859 </blockquote></p>
2860
2861 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2862 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2863
2864 <p><blockquote>
2865 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2866 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2867 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2868 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2869 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2870 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2871 <br>  ballangen-helseetat.no
2872 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2873 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2874
2875 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2876
2877 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2878 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2879
2880 <ol>
2881
2882 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2883     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2884     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2885
2886 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2887     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2888     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2889
2890 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2891     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2892     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2893 </ol>
2894
2895 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2896 purringen.</p>
2897
2898 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2899 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2900 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2901 om.</p>
2902
2903 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2904 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2905 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2906 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2907 ulempe.</p>
2908
2909 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2910
2911 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2912 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2913
2914 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2915
2916 <p>--
2917 <br>Vennlig hilsen
2918 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2919 </blockquote></p>
2920
2921 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2922 spurt om.</p>
2923
2924 <p><blockquote>
2925 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2926 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2927 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2928 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2929   hos legevakten i Ballangen</p>
2930
2931 <p>Hei!</p>
2932
2933 <p>Eposten er mottatt.</p>
2934
2935 <p>Mvh
2936 <br>Ballangen kommune
2937 <br>H. Pedersen</p>
2938 </blockquote></p>
2939
2940 <p><blockquote>
2941 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2942 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2943 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2944 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2945
2946 <p>Hei</p>
2947
2948 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2949 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2950
2951 <p>Med vennlig hilsen
2952 <br>Svenn Ole Wiik
2953 </blockquote></p>
2954
2955 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2956 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2957 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2958 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2959 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2960 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2961 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2962
2963 <p><blockquote>
2964 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2965 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2966 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2967 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2968 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2969 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2970 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2971 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2972         hos legevakten i Ballangen</p>
2973
2974 <p>Hei</p>
2975
2976 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2977 Madeira.</p>
2978
2979 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2980
2981 <ol>
2982
2983 <li>Saksreferansen er 11/71.
2984 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2985 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2986 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2987 imidlertid meget bra.
2988 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2989 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2990 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2991 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2992 forlanger å betale kontant).
2993
2994 </ol>
2995
2996 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2997
2998 <p>Svenn Ole Wiik
2999 <br>rådmann</p>
3000 </blockquote></p>
3001
3002 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3003 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3004
3005 <p><blockquote>
3006 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3007 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3008 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3009 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3010 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3011 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3012 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3013 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3014 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3015
3016 <p>[Svenn Ole Wiik]
3017 <br>&gt; Hei
3018 <br>&gt;
3019 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3020 <br>&gt;
3021 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3022 <br>&gt;
3023 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3024 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3025 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3026 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3027 <br>&gt;    meget bra.
3028
3029 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3030 opprinnelige henvendelse.</p>
3031
3032 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3033 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3034 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3035 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3036 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3037
3038 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3039 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3040
3041 <p>--
3042 <br>Vennlig hilsen
3043 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3044 </blockquote></p>
3045
3046 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3047 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3048 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3049 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3050 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3051 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3052 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3053
3054 <p><blockquote>
3055 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3056 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3057 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3058 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3059
3060 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3061 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3062
3063 <blockquote>
3064   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3065   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3066   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3067   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3068   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3069   z-strimler og lignende.
3070 </blockquote>
3071
3072 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3073 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3074 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3075
3076 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3077
3078 <p>--
3079 <br>Vennlig hilsen
3080 <br>Petter Reinholdtsen
3081 </blockquote></p>
3082
3083 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3084 purring.</p>
3085
3086 <p><blockquote>
3087
3088 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3089 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3090 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3091 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3092
3093 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3094 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3095 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3096 dokumentene?</p>
3097
3098 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3099
3100 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3101 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3102
3103 <p>--
3104 <br>Vennlig hilsen
3105 <br>Petter Reinholdtsen
3106 </blockquote></p>
3107
3108 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3109 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3110
3111 <p><blockquote>
3112 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3113 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3114 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3115 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3116
3117 <p>Hei!</p>
3118
3119 <p>Til orientering:</p>
3120
3121 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3122
3123 <p>Mvh
3124 <br>Ballangen kommune
3125 <br>H. Pedersen</p>
3126 </blockquote></p>
3127
3128 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3129 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3130
3131 <p><blockquote>
3132 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3133 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3134 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3135 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3136
3137 <p>[H. Pedersen]
3138 <br>&gt; Hei!
3139 <br>&gt;
3140 <br>&gt; Til orientering:
3141 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3142
3143 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3144 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3145
3146 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3147 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3148 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3149 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3150
3151 <p>--
3152 <br>Vennlig hilsen
3153 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3154 </blockquote></p>
3155
3156 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3157 henvendelsen lot vente på seg.</p>
3158
3159 <p><blockquote>
3160 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3161 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3162 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3163 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3164 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3165         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
3166
3167 <p>Hei!</p>
3168
3169 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
3170
3171 <p>Mvh
3172 <br>H. Pedersen
3173 <br>Ballangen kommune</p>
3174 </blockquote></p>
3175
3176 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3177 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3178 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3179 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3180 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
3181
3182 <p><blockquote>
3183 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3184 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3185 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3186 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3187 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
3188
3189 <p>Hei.</p>
3190
3191 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
3192
3193 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3194 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
3195
3196 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3197 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3198 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3199 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3200 videre nedprioritert.</p>
3201
3202 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3203 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3204 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3205 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3206
3207 <p>Med vennlig hilsen</p>
3208
3209 <p>Lillian Sletteng
3210 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3211 </blockquote></p>
3212
3213 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3214 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3215
3216 <p><blockquote>
3217 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3218 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3219 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3220 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3221 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3222 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3223
3224 <p>[Lillian Sletteng]
3225 <br>&gt; Hei.
3226 <br>&gt;
3227 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3228 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3229 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3230 <br>&gt;
3231 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3232 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3233 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3234 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3235 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
3236 <br>&gt;
3237 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3238 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3239 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3240 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3241
3242 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3243 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3244 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
3245
3246 <ul>
3247
3248 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3249    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3250    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3251    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3252    skriftlig form.</p>
3253
3254 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3255    rutiner.</li>
3256
3257 </ul>
3258
3259 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3260 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3261 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3262 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3263 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3264 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3265 disse.</p>
3266
3267 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3268
3269 <ul>
3270
3271 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3272    betaling når den er utarbeidet.</p>
3273
3274 </ul>
3275
3276 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3277 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3278 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3279 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3280 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3281 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3282 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3283
3284 <p>--
3285 <br>Vennlig hilsen
3286 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3287 </blockquote></p>
3288
3289 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3290 spurt om.</p>
3291
3292 <p><blockquote>
3293 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3294 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3295 <br>To: pere (at) hungry.com
3296 <br>Subject: sak 11/71</p>
3297
3298 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3299 svar på din henvendelse</a></p>
3300
3301 <p>Med vennlig hilsen</p>
3302
3303 <p>Lillian Sletteng</p>
3304
3305 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3306 </blockquote></p>
3307
3308 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3309 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3310 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3311 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3312 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3313 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3314 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3315
3316 <p><blockquote>
3317 <p>Hei</p>
3318
3319 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3320
3321 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3322 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3323
3324 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3325 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3326 betaling.</p>
3327
3328 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3329 godkjenne dagens rutiner.</p>
3330
3331 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3332 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3333
3334 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3335 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3336 vedlegg)</p>
3337
3338 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3339 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3340 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3341
3342 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3343
3344 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3345
3346 <p>Med vennlig hilsen</p>
3347
3348 <p>Lillian Sletteng
3349 <br>lærling kontorfag</p>
3350 <hr>
3351 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3352
3353 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3354
3355 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3356 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3357 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3358 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3359 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3360 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3361 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3362 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3363 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3364 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3365 skal ikke slås sammen.</p>
3366
3367 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3368 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3369
3370 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3371
3372 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3373 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3374 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3375 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3376 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3377 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3378
3379 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3380
3381 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3382 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3383 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3384 ivaretar de økonomiske.</p>
3385 </blockquote></p>
3386
3387 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3388 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3389 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3390 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3391 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3392 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3393 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3394 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3395 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3396
3397 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3398
3399 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3400 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3401 var fortsatt oppslått samme
3402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3403 som tidligere.</p>
3404
3405 <p><blockquote>
3406 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3407 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3408 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3409 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3410
3411 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3412 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3413 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3414
3415 <ul>
3416 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3417 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3418    legekontor"
3419 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3420 </ul>
3421
3422 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3423 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3424 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3425 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3426 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3427 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3428
3429 <p>--
3430 <br>Vennlig hilsen
3431 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3432 </blockquote></p>
3433
3434 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3435
3436 <p><blockquote>
3437 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3438 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3439 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3440 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3441
3442 <p>Hei!</p>
3443
3444 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3445 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3446
3447 Mvh
3448 Ballangen kommune
3449 H: Pedersen
3450 </blockquote></p>
3451
3452 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3453 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3454 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3455 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3456 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3457 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3458 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3459 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3460
3461 <p><blockquote>
3462 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3463 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3464 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3465 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3466 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3467 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3468 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3469 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3470 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3471 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3472
3473 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3474 kommunens sak 11/71.</p>
3475
3476 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3477 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3478 alle innbyggere.</p>
3479
3480 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3481 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3482 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3483 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3484 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3485 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3486 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3487 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3488 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3489
3490 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3491 sier følgende:</p>
3492 <p><blockquote>
3493   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3494
3495   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3496   kommunen.</p>
3497
3498   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3499   kontanter brukes.</p>
3500
3501   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3502 </blockquote></p>
3503
3504 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3505 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3506 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3507 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3508 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3509 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3510
3511 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3512 kommunen:</p>
3513
3514 <ul>
3515
3516 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3517     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3518
3519 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3520     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3521     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3522     likhetsprinsippet?</li>
3523
3524 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3525     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3526     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3527     ettermiddagen?</li>
3528
3529 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3530 regi?</li>
3531
3532 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3533     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3534     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3535     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3536
3537 </ul>
3538
3539 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3540
3541 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3542   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3543   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3544   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3545
3546 <p>--
3547 <br>Vennlig hilsen
3548 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3549 </blockquote></p>
3550
3551 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3552 følge opp med en ny epost.</p>
3553
3554 <p><blockquote>
3555 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3556 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3557 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3558 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3559 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3560 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3561 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3562 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3563 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3564 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3565
3566 <p>[Petter Reinholdtsen]
3567 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3568
3569 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3571
3572 <p>--
3573 <br>Vennlig hilsen
3574 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3575 </blockquote></p>
3576
3577 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3578 på mine spørsmål.</p>
3579
3580 <p><blockquote>
3581 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3582 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3583 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3584 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3585         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3586
3587 <p>Hei</p>
3588
3589 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3590 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3591 kan.</p>
3592
3593 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3594 fra oss.</p>
3595
3596 <p>Med vennlig hilsen
3597 <br>Anne Lundberg</p>
3598 </blockquote></p>
3599
3600 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3601 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3602
3603 <p><blockquote>
3604 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3605 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3606 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3607 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3608 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3609 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3610 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3611 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3612 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3613 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3614         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3615
3616 <p>[Anne Lundberg]
3617 <br>&gt; Hei
3618 <br>&gt;
3619 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3620 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3621 <br>&gt; kan.
3622 <br>&gt;
3623 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3624 <br>&gt; fra oss.
3625 <br>&gt;
3626 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3627 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3628
3629 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3630 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3631
3632 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3633 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3634
3635 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3636 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3637
3638 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3639 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3640 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3641 postjournal.</p>
3642
3643 <p>--
3644 <br>Vennlig hilsen
3645 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3646 </blockquote></p>
3647
3648
3649 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3650
3651 <p><blockquote>
3652 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
3653 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3654 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3655 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3656 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
3657 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3658 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3659 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3660 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
3661 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
3662 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3663         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3664
3665 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3666 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
3667 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
3668 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3669 opp.</p>
3670 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
3671
3672 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
3673
3674 <p>Anne-Rita Nicklasson
3675 <br>Ordfører</p>
3676 </blockquote></p>
3677
3678 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3679 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
3680
3681       </div>
3682       <div class="tags">
3683
3684
3685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3686
3687
3688       </div>
3689     </div>
3690     <div class="padding"></div>
3691
3692     <div class="entry">
3693       <div class="title">
3694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3695       </div>
3696       <div class="date">
3697         10th October 2012
3698       </div>
3699       <div class="body">
3700         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3701 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3702 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3703 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3704 har endret seg siden da.</p>
3705
3706 <p>Alle kan delta.
3707 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3708 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3709
3710       </div>
3711       <div class="tags">
3712
3713
3714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3715
3716
3717       </div>
3718     </div>
3719     <div class="padding"></div>
3720
3721     <div class="entry">
3722       <div class="title">
3723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
3724       </div>
3725       <div class="date">
3726          8th October 2012
3727       </div>
3728       <div class="body">
3729         <p>Et av grunnlagene for
3730 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
3731 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
3732 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
3733 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
3734 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
3735 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
3736 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
3737 Vesterålen om at
3738 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
3739 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
3740 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
3741 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
3742 henvendelsen.</p>
3743
3744 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
3745 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
3746 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
3747 journal-ID):
3748
3749 <table>
3750 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
3751 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
3752 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
3753 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
3754 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
3755 </table>
3756
3757 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
3758 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
3759 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
3760 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
3761 med.</p>
3762
3763       </div>
3764       <div class="tags">
3765
3766
3767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3768
3769
3770       </div>
3771     </div>
3772     <div class="padding"></div>
3773
3774     <div class="entry">
3775       <div class="title">
3776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
3777       </div>
3778       <div class="date">
3779          2nd October 2012
3780       </div>
3781       <div class="body">
3782         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
3783 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
3784 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
3785 det vi sendte ut:</p>
3786
3787 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
3788
3789 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
3790 synonymordliste</strong></p>
3791
3792 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
3793 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
3794 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
3795
3796 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
3797 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
3798 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
3799 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
3800 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
3801 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
3802 som kan bidra i prosjektet.</p>
3803
3804 <p><blockquote>
3805  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3806    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3807    Petter Reinholdtsen.
3808 </blockquote></p>
3809
3810 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3811 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3812 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3813 prøvestadiet og meget liten.</p>
3814
3815 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3816 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3817 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3818 BSD.</p>
3819
3820 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3821 fra prosjektsidene på
3822 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3823 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3824
3825 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3826 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3827 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3828 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3829 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3830 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3831
3832 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3833 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3834 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3835 også svært velkomne.</p>
3836
3837 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3838
3839 <p><blockquote>
3840 Axel Bojer, prosjektdeltager
3841 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3842 <br>Tlf: +47 954 32 417
3843 </blockquote></p>
3844
3845 <p><strong>Referanser</strong></p>
3846
3847 <ul>
3848
3849 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3850     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3851 <li>Samiske korrekturverktøy:
3852     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3853 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3854     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3855 <li>Last ned ordlistene:
3856     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3857     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3858 </ul>
3859
3860 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3861
3862 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3863
3864 <ul>
3865
3866 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3867     release often enough to justify three digits.</li>
3868 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3869     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3870 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3871     control where to install these.</li>
3872 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3873     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3874 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3875     updated script.</li>
3876 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3877 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3878     allowing words like e-post.</li>
3879 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3880     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3881 </ul>
3882
3883       </div>
3884       <div class="tags">
3885
3886
3887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3888
3889
3890       </div>
3891     </div>
3892     <div class="padding"></div>
3893
3894     <div class="entry">
3895       <div class="title">
3896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3897       </div>
3898       <div class="date">
3899          1st October 2012
3900       </div>
3901       <div class="body">
3902         <p>Som jeg
3903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3904 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3905 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3906 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3907 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3908
3909 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3910 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3911 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3912 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3913 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3914 dag.</p>
3915
3916       </div>
3917       <div class="tags">
3918
3919
3920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3921
3922
3923       </div>
3924     </div>
3925     <div class="padding"></div>
3926
3927     <div class="entry">
3928       <div class="title">
3929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3930       </div>
3931       <div class="date">
3932         24th September 2012
3933       </div>
3934       <div class="body">
3935         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3936 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3937 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3938 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3939 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3940 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3941 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3942 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3943 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3944
3945 <ul>
3946
3947 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3948 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3949 2012-09-21</li>
3950
3951 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3952 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3953 2012-09-22, basert på
3954 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3955
3956 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3957   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3958   2012-09-22.</li>
3959
3960 </ul>
3961
3962 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3963 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3964
3965       </div>
3966       <div class="tags">
3967
3968
3969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3970
3971
3972       </div>
3973     </div>
3974     <div class="padding"></div>
3975
3976     <div class="entry">
3977       <div class="title">
3978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3979       </div>
3980       <div class="date">
3981         20th September 2012
3982       </div>
3983       <div class="body">
3984         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3985 Cabinet Office i England ved navn
3986 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3987 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3988 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3989 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3990 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3991 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3992 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3993 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3994 fra starten av rapporten:</p>
3995
3996 <blockquote>
3997 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3998   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3999   international development, medicine, and business to identify which
4000   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4001   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4002
4003 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4004   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4005 </blockquote>
4006
4007 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4008 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4009 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4010 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4011 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4012
4013       </div>
4014       <div class="tags">
4015
4016
4017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4018
4019
4020       </div>
4021     </div>
4022     <div class="padding"></div>
4023
4024     <div class="entry">
4025       <div class="title">
4026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4027       </div>
4028       <div class="date">
4029         16th September 2012
4030       </div>
4031       <div class="body">
4032         <p>Veldig morsomt å se at
4033 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4034 Akershus</a> bruker kart fra
4035 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4036 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4037 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4038 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4039 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4040 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4041 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4042 det.</p>
4043
4044 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4045 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4046 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4047 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4048
4049       </div>
4050       <div class="tags">
4051
4052
4053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4054
4055
4056       </div>
4057     </div>
4058     <div class="padding"></div>
4059
4060     <div class="entry">
4061       <div class="title">
4062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4063       </div>
4064       <div class="date">
4065         11th September 2012
4066       </div>
4067       <div class="body">
4068         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4069 ute på høring, og
4070 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4071 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4072 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4073 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4074 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4075 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4076 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4077 kan ha valg over Internet.</p>
4078
4079 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4080 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4081 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4082 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4083 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4084 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4085
4086 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4087 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4088 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4089
4090 <blockquote>
4091 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4092 stemmegivning</strong></p>
4093
4094 <p>Petter Reinholdtsen
4095 <br>Leder i foreningen NUUG
4096 <br>2006-09-30</p>
4097
4098 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4099 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4100 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4101 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4102 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4103
4104 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4105 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4106 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4107 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4108 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4109
4110 <ul>
4111
4112 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4113 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4114 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4115 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4116 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4117 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4118 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4119 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4120
4121 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4122 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4123 gang.</li>
4124
4125 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4126 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4127 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4128 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4129 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4130 måte.</li>
4131
4132 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4133 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4134
4135 </ul>
4136
4137 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4138 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4139
4140 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4141 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4142 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4143 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4144 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4145 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4146 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4147 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4148 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4149 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4150 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4151 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4152 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4153 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4154 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4155 kontrolleres på nytt.</p>
4156
4157 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4158 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4159 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4160 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4161 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4162 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4163 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4164 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4165 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4166 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4167 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4168 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4169 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4170 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4171 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4172 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4173 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4174 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4175 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4176 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4177 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4178 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4179
4180 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4181
4182 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4183 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4184 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4185 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4186 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4187 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4188 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4189 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4190 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4191 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4192 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4193 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
4194
4195 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4196 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4197 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4198 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4199 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
4200
4201 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4202
4203 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4204 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4205 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4206 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4207 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4208 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4209 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4210 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4211 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4212 USA.</p>
4213
4214 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4215 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4216 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4217 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4218 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4219 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4220 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4221 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4222 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4223 problemene.</p>
4224
4225 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
4226
4227 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4228 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4229 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4230 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4231 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4232 fri programvare.</p>
4233
4234 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4235 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4236 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4237 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4238 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4239 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4240 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4241 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4242 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4243 et fri programvaresystem.</p>
4244
4245 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4246 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4247 bør vurderes nøye.</p>
4248
4249 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4250 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4251 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4252 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4253 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4254 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4255 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4256 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4257 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4258 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4259 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4260 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4261 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4262 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4263 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4264
4265 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4266 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4267 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4268 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4269 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4270 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4271
4272 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4273 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4274 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4275 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4276
4277 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4278 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4279 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4280 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4281 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4282 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4283 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4284 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4285 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4286 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4287 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4288 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4289 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4290 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4291
4292 <p><strong>Referanser</strong></p>
4293
4294 <ul>
4295
4296 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4297 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4298 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4299 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
4300
4301 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4302 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
4303
4304 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4305 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
4306
4307 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4308 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
4309
4310 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4311 elektroniske valgsystemer må være
4312 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
4313
4314 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4315 elektronisk stemmegivingssystem
4316 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
4317
4318 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4319 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
4320
4321 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4322 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4323 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4324 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
4325
4326 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
4327 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
4328
4329 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4330 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
4331 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
4332 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
4333
4334 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4335 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4336 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
4337
4338 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
4339
4340 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
4341
4342 </ul>
4343 </blockquote>
4344
4345 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4346 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4347 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4348 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4349 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4350 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4351
4352       </div>
4353       <div class="tags">
4354
4355
4356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4357
4358
4359       </div>
4360     </div>
4361     <div class="padding"></div>
4362
4363     <div class="entry">
4364       <div class="title">
4365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4366       </div>
4367       <div class="date">
4368         24th August 2012
4369       </div>
4370       <div class="body">
4371         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4372 Piratparti er
4373 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4374 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4375 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4376 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4377 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4378 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4379
4380 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4381 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4382 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4383 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4384 har laget og publisert
4385 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4386 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4387 i.</p>
4388
4389 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4390 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4391 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4392 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4393 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4394 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4395 haster med å få gjort.</p>
4396
4397 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4398 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4399 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4400 andre til å signere er det
4401 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4402 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4403 bare å sette igang!</p>
4404
4405       </div>
4406       <div class="tags">
4407
4408
4409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4410
4411
4412       </div>
4413     </div>
4414     <div class="padding"></div>
4415
4416     <div class="entry">
4417       <div class="title">
4418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4419       </div>
4420       <div class="date">
4421         16th August 2012
4422       </div>
4423       <div class="body">
4424         <p>I dag fyller
4425 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4426 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4427 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4428
4429       </div>
4430       <div class="tags">
4431
4432
4433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4434
4435
4436       </div>
4437     </div>
4438     <div class="padding"></div>
4439
4440     <div class="entry">
4441       <div class="title">
4442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4443       </div>
4444       <div class="date">
4445         15th August 2012
4446       </div>
4447       <div class="body">
4448         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4449 et flott oppslag om bruken av
4450 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4451 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4452 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4453 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4454 vært vellykket.</p>
4455
4456 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4457 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4458 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4459 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4460
4461 <blockquote>
4462 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4463   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4464   Fedreheim."
4465 </blockquote>
4466
4467 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4468 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4469 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4470
4471 <blockquote>
4472
4473 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4474 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4475 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4476 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4477 i nord."
4478
4479 </blockquote>
4480
4481 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4482
4483 <blockquote>
4484 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4485   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4486   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4487   grønn IT, miljøvennlig IT."
4488 </blockquote>
4489
4490 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4491 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4492 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4493 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4494 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4495 via
4496 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4497
4498 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4499 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4500 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4501 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4502
4503       </div>
4504       <div class="tags">
4505
4506
4507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4508
4509
4510       </div>
4511     </div>
4512     <div class="padding"></div>
4513
4514     <div class="entry">
4515       <div class="title">
4516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4517       </div>
4518       <div class="date">
4519         25th July 2012
4520       </div>
4521       <div class="body">
4522         <p>DIFI har
4523 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4524 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4525 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4526 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4527 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4528 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4529 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4530 frie og åpne standarder.</p>
4531
4532 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4533 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4534 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4535 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4536 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4537 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4538 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4539 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4540
4541 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4542 kommentaren er oppdatert) i følge
4543 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4544 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4545 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4546 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4547 selv, men ser at
4548 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4549 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4550 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4551 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4552 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4553 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4554 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4555 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4556 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4557
4558       </div>
4559       <div class="tags">
4560
4561
4562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4563
4564
4565       </div>
4566     </div>
4567     <div class="padding"></div>
4568
4569     <div class="entry">
4570       <div class="title">
4571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4572       </div>
4573       <div class="date">
4574         19th July 2012
4575       </div>
4576       <div class="body">
4577         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4578 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4579 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4580 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4581
4582 <p><blockquote>
4583 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4584 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4585 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4586 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4587 medlemsforeningen
4588 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4589 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4590 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4591 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4592 epostlisten
4593 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4594 (og debian-edu-announce) og
4595 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4596 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4597 planlegges
4598 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4599 i august</a> og utover høsten.</p>
4600
4601 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4602 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4603
4604 <p>Jeg antar du har funnet
4605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4606 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4607 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4608 Skolelinux</a>.</p>
4609
4610 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4611 å finne...</p>
4612 </blockquote></p>
4613 <p>Herved gjort. :)</p>
4614
4615       </div>
4616       <div class="tags">
4617
4618
4619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4620
4621
4622       </div>
4623     </div>
4624     <div class="padding"></div>
4625
4626     <div class="entry">
4627       <div class="title">
4628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4629       </div>
4630       <div class="date">
4631         15th July 2012
4632       </div>
4633       <div class="body">
4634         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4635 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4636 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4637 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4638 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4639 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4640 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4641 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4642 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4643 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4644 oversettelse.</p>
4645
4646 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4647 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4648 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4649 "fri bar"».</p>
4650
4651 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
4652
4653 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4654 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4655 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
4656 lille folder om temaet</a>.</p>
4657
4658       </div>
4659       <div class="tags">
4660
4661
4662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4663
4664
4665       </div>
4666     </div>
4667     <div class="padding"></div>
4668
4669     <div class="entry">
4670       <div class="title">
4671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
4672       </div>
4673       <div class="date">
4674         11th July 2012
4675       </div>
4676       <div class="body">
4677         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
4678 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4679 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4680 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4681 representanter fikk en norsk utgave av boken
4682 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
4683 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
4684 prioritere utvikling i
4685 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
4686 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
4687 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4688 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4689 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4690 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4691 i debatten.</p>
4692
4693 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4694 trykking med en av de mange
4695 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
4696 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4697 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4698 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4699 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
4700 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
4701 Newth</a> og
4702 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
4703 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4704 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4705 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
4706 trykketjenester til prosjektet.</p>
4707
4708 <p>Jeg har satt opp
4709 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
4710 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4711 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4712 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4713 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
4714 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4715 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
4716 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4717 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
4718 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4719 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
4720 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4721 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4722 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4723 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4724 gjennomføre oversettelsen.</p>
4725
4726 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
4727 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4728 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
4729 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4730 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
4731 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
4732 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4733 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
4734 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
4735 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
4736
4737 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
4738 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4739 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
4740
4741       </div>
4742       <div class="tags">
4743
4744
4745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4746
4747
4748       </div>
4749     </div>
4750     <div class="padding"></div>
4751
4752     <div class="entry">
4753       <div class="title">
4754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4755       </div>
4756       <div class="date">
4757          5th July 2012
4758       </div>
4759       <div class="body">
4760         <p>I føljetongen om H.264
4761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
4762 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4763 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
4764 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4765 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
4766
4767 <p><blockquote>
4768 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
4769 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4770 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4771 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4772 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4773
4774 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4775
4776 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4777 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
4778
4779 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4780 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4781 the License is provided as a convenience and for informational
4782 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4783 provided by MPEG LA may be used.</p>
4784
4785 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4786 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
4787 is very easy to search.</p>
4788
4789 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4790 assistance, please let me know.</p>
4791
4792 <p>Kind regards,</p>
4793
4794 <p>Sidney A. Wolf
4795 <br>Manager, Global Licensing
4796 <br>MPEG LA</p>
4797 </blockquote></p>
4798
4799 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4800 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4801 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
4802 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4803 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
4804
4805 <p><blockquote>
4806 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4807 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4808 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4809 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4810 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4811
4812 <p>Thank you for your reply.</p>
4813
4814 <p>[Sidney Wolf]
4815 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4816 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4817 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4818 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4819 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4820
4821 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4822 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4823 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4824 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4825 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4826 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4827 others to read?</p>
4828
4829 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4830 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4831 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4832
4833 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4834 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4835 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4836 Norwegian ones on that list.</p>
4837
4838 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4839 <br>&gt; please let me know.</p>
4840
4841 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4842
4843 <p>--
4844 <br>Happy hacking
4845 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4846 </blockquote></p>
4847
4848 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4849 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4850 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4851
4852 <p><blockquote>
4853 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4854 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4855 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4856 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4857 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4858
4859 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4860
4861 <p>Thank you for your reply.</p>
4862
4863 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4864 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4865 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4866 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4867 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4868 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4869 their further reference.</p>
4870
4871 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4872 standing on our website according to each program. Due to the large
4873 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4874 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4875 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4876
4877 <p>Kind regards,</p>
4878
4879 <p>Sidney A. Wolf
4880 <br>Manager, Global Licensing
4881 <br>MPEG LA</p>
4882 </blockquote></p>
4883
4884 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4885 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4886 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4887 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4888 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4889 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4890 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4891 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4892 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4893
4894 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4895 MPEG-LA.</p>
4896
4897 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4898 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4899 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4900 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4901 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4902
4903       </div>
4904       <div class="tags">
4905
4906
4907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4908
4909
4910       </div>
4911     </div>
4912     <div class="padding"></div>
4913
4914     <div class="entry">
4915       <div class="title">
4916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4917       </div>
4918       <div class="date">
4919          5th July 2012
4920       </div>
4921       <div class="body">
4922         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4923 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4924 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4925 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4926 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4927 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4928 Postjournal</a>.
4929 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4930 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4931 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4932
4933 <table border="1">
4934 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4935 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4936 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4937 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4938 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4939 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4940 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4941 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4942 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4943 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4944 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4945 </table>
4946
4947 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4948 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4949 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4950 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4951 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4952
4953 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4954
4955 <p><blockquote>
4956 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4957 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4958
4959 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4960 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4961 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4962 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4963
4964 <hr/>
4965
4966 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4967 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4968
4969 <p>Hei</p>
4970
4971 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4972 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4973 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4974 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4975 </blockquote></p>
4976
4977 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4978 <p><blockquote>
4979 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4980 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4981
4982 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4983 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4984 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4985 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4986 leveringfrekvens?</p>
4987
4988 <hr>
4989 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4990 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4991
4992 <p>Hei!</p>
4993
4994 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4995 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4996 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4997 leveringsfrekvens.</p>
4998 </blockquote></p>
4999
5000 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5001 <p><blockquote>
5002 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5003 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5004
5005 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5006 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5007 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5008 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5009 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5010
5011 <hr/>
5012
5013 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5014 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5015
5016 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5017 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5018 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5019 gikk tapt.</p>
5020
5021 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5022
5023 <hr/>
5024 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5025 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5026
5027 <p>Hei!</p>
5028
5029 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5030 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5031 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5032 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5033 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5034 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5035 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5036 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5037 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5038 plass de manglende journalene.</p>
5039
5040 </blockquote></p>
5041
5042
5043 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5044 <p><blockquote>
5045 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5046 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5047
5048 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5049 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5050 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5051 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5052 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5053
5054 <hr/>
5055
5056 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5057 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5058
5059 <p>Hei,</p>
5060
5061 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5062 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5063 </blockquote></p>
5064
5065 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5066 <p><blockquote>
5067 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5068 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5069
5070
5071 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5072 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5073 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5074 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5075 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5076 leveringfrekvens?</p>
5077
5078 <hr>
5079
5080 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5081 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5082
5083 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5084
5085 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5086
5087 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5088 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5089 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5090
5091 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5092 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5093 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5094 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5095 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5096
5097 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5098 </blockquote></p>
5099
5100 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5101 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5102 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5103 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5104
5105       </div>
5106       <div class="tags">
5107
5108
5109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5110
5111
5112       </div>
5113     </div>
5114     <div class="padding"></div>
5115
5116     <div class="entry">
5117       <div class="title">
5118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5119       </div>
5120       <div class="date">
5121          4th July 2012
5122       </div>
5123       <div class="body">
5124         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5125 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5126 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5127
5128 <p><blockquote>
5129 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5130 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5131 <br>To: Petter Reinholdtsen
5132 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5133    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5134 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5135
5136 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5137 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5138 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5139
5140 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5141 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5142 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5143 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5144 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5145 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5146 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5147 konsesjonen.</p>
5148
5149 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5150 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5151 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5152 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
5153
5154 <p>Mvh</p>
5155
5156 <p>Arve Lindboe</p>
5157
5158 <p>rådgiver,
5159 <br>Medietilsynet</p>
5160 </blockquote></p>
5161
5162 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5163 krypteringen av Frikanalen.</p>
5164
5165       </div>
5166       <div class="tags">
5167
5168
5169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5170
5171
5172       </div>
5173     </div>
5174     <div class="padding"></div>
5175
5176     <div class="entry">
5177       <div class="title">
5178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
5179       </div>
5180       <div class="date">
5181          3rd July 2012
5182       </div>
5183       <div class="body">
5184         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5185 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5186 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5187 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5188 forteller historien:</p>
5189
5190 <p><ul>
5191
5192 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
5193   sjokoladepåstander</a></li>
5194
5195 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
5196   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
5197
5198 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5199   det helse i hver bit?</a></li>
5200
5201 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
5202   før du starter som Xocai distributør</a></li>
5203
5204 </ul></p>
5205
5206 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5207 Streisand-effekten</p>
5208
5209       </div>
5210       <div class="tags">
5211
5212
5213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5214
5215
5216       </div>
5217     </div>
5218     <div class="padding"></div>
5219
5220     <div class="entry">
5221       <div class="title">
5222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
5223       </div>
5224       <div class="date">
5225          2nd July 2012
5226       </div>
5227       <div class="body">
5228         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5229 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5230 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5231 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5232 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
5233 Bitfactorys
5234 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
5235 og Dinsides
5236 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
5237 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5238 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5239 2012:</p>
5240
5241 <table border="1">
5242 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
5243 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
5244 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
5245 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
5246 <table>
5247
5248 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5249 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5250 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5251 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5252 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5253 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5254 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5255 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5256
5257 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5258 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5259 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5260 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5261 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5262 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5263 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5264 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5265 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5266 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5267 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5268
5269       </div>
5270       <div class="tags">
5271
5272
5273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5274
5275
5276       </div>
5277     </div>
5278     <div class="padding"></div>
5279
5280     <div class="entry">
5281       <div class="title">
5282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5283       </div>
5284       <div class="date">
5285          1st July 2012
5286       </div>
5287       <div class="body">
5288         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5289 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5290 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5291 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5292 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5293 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5294 til å lansere en
5295 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5296 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5297 som er basert på Silverlight.</p>
5298
5299 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5300 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5301 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5302 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5303 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5304 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5305 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5306 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5307 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5308 langt.</p>
5309
5310 <p><blockquote>
5311
5312 <p>From: Petter Reinholdtsen
5313 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5314 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5315 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5316 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5317
5318 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5319 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5320 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5321 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5322 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5323 gratis.</p>
5324
5325 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5326
5327 <p><blockquote>
5328   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5329   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5330   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5331   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5332   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5333   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5334   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5335   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5336   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5337   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5338   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5339   vil gjelde fram til midten av 2010.
5340 </blockquote></p>
5341
5342 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5343 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5344 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5345 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5346 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5347
5348 <p>--
5349 <br>Vennlig hilsen
5350 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5351 </blockquote></p>
5352
5353 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5354 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5355
5356 <p><blockquote>
5357 <p>From: post (at) rikstv.no
5358 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5359 <br>To: Petter Reinholdtsen
5360 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5361
5362 <p>Takk for din henvendelse</p>
5363
5364 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5365 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5366 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5367 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5368
5369 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5370 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5371 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5372 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5373
5374 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5375 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5376
5377 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5378
5379 <p>Ha en fin dag.</p>
5380
5381 <p>Med vennlig hilsen
5382 <br>Thomas Eikeland
5383 <br>RiksTV AS
5384 <br>Kundeservice
5385 <br>Telefonnummer: 09595
5386 <br>www.rikstv.no</p>
5387 </blockquote></p>
5388
5389 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5390 fulgte opp med en ny epost:</p>
5391
5392 <p><blockquote>
5393 <p>From: Petter Reinholdtsen
5394 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5395 <br>To: post (at) rikstv.no
5396 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5397
5398 <p>[Thomas Eikeland]
5399 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5400
5401 <p>Takk for svaret.</p>
5402
5403 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5404 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5405 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5406 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5407 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5408
5409 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5410 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5411
5412 <ul>
5413
5414 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5415    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5416    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5417
5418 </ul>
5419
5420 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5421 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5422 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5423 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5424 <br>&gt;
5425 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5426 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5427
5428 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5429 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5430 etter 2010.</p>
5431
5432 <p>--
5433 <br>Vennlig hilsen
5434 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5435 </blockquote></p>
5436
5437 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5438
5439 <p><blockquote>
5440 <p>From: Arthur Garnes
5441 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5442 <br>To: Petter Reinholdtsen
5443 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5444
5445 <p>Hei,</p>
5446
5447 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5448 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5449
5450 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5451 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5452 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5453 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5454 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5455 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5456 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5457 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5458 kostnadene.</p>
5459
5460 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5461 kontakt.</p>
5462
5463 <p>Med vennlig hilsen
5464 <br>Arthur Garnes
5465 <br>Product Manager</p>
5466
5467 <p>Mobil:     +47 98234224
5468 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5469 <br>RiksTV AS
5470 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5471 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5472
5473 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5474
5475 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5476 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5477 it contains is confidential and intended only for the right
5478 addressee.</p>
5479 </blockquote></p>
5480
5481 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5482 opp.</p>
5483
5484       </div>
5485       <div class="tags">
5486
5487
5488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5489
5490
5491       </div>
5492     </div>
5493     <div class="padding"></div>
5494
5495     <div class="entry">
5496       <div class="title">
5497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5498       </div>
5499       <div class="date">
5500         30th June 2012
5501       </div>
5502       <div class="body">
5503         <p>Tidligere leder av
5504 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5505 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5506 i media og
5507 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5508 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5509 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5510 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5511 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5512 noen måneder etter at
5513 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5514 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5515
5516 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5517
5518 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5519 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5520 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5521 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5522 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5523 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5524
5525 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5526
5527 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5528 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5529 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5530 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5531 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5532 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5533 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5534 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5535 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5536 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5537 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5538 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5539 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5540 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5541 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5542 Windows.</p>
5543
5544 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5545
5546 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5547 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5548 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5549 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5550 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5551 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5552 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5553 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5554 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5555 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5556
5557 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5558
5559 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5560 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5561 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5562 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5563
5564 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5565
5566 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5567 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5568 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5569 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5570 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5571 flere år finansiert et prosjekt som heter
5572 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5573 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5574 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5575
5576 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5577 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5578
5579 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5580 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5581 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5582 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5583 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5584 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5585 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5586 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5587
5588       </div>
5589       <div class="tags">
5590
5591
5592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5593
5594
5595       </div>
5596     </div>
5597     <div class="padding"></div>
5598
5599     <div class="entry">
5600       <div class="title">
5601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5602       </div>
5603       <div class="date">
5604         29th June 2012
5605       </div>
5606       <div class="body">
5607         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5608 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5609 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5610 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5611 for hele teksten.</p>
5612
5613 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5614
5615 <p><blockquote>
5616 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5617
5618 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5619 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5620 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5621 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5622 hele offentlig sektor i
5623 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5624 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5625 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5626 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5627 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5628 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5629
5630 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5631 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5632 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5633 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5634 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5635 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5636 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5637 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5638 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5639 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5640 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5641 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5642 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5643 best.</p>
5644
5645 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5646 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5647
5648 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5649 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5650 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5651 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5652 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5653 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5654 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5655 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5656 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
5657 </blockquote></p>
5658
5659 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5660 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5661 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5662 høringsuttalelser til høringen.</p>
5663
5664 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
5666 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
5667 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
5668
5669
5670       </div>
5671       <div class="tags">
5672
5673
5674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5675
5676
5677       </div>
5678     </div>
5679     <div class="padding"></div>
5680
5681     <div class="entry">
5682       <div class="title">
5683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
5684       </div>
5685       <div class="date">
5686         29th June 2012
5687       </div>
5688       <div class="body">
5689         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
5690 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
5691 (DSS) på
5692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
5693 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
5694 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5695
5696 <p><blockquote>
5697
5698 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5699 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
5700 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
5701 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
5702 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
5703
5704 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5705 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5706 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
5707 vår avtale med Smartcom.</p>
5708
5709 <p>Vennlig hilsen</p>
5710
5711 <p>Mette Haga Nielsen
5712 <br>Fung. seksjonssjef</p>
5713
5714 <p>Departementenes servicesenter</p>
5715
5716 <p>Informasjonsforvaltning
5717
5718 <p>Mobil 93 09 83 51
5719 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
5720 </blockquote></p>
5721
5722 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5723 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
5724 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5725 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5726 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
5727
5728 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5729 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5730 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5731 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5732 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
5733
5734       </div>
5735       <div class="tags">
5736
5737
5738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5739
5740
5741       </div>
5742     </div>
5743     <div class="padding"></div>
5744
5745     <div class="entry">
5746       <div class="title">
5747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5748       </div>
5749       <div class="date">
5750         28th June 2012
5751       </div>
5752       <div class="body">
5753         <p>Etter at NRK
5754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
5755 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
5756 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
5757 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
5758 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5759 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5760 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
5761 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5762 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5763 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5764 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5765 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
5766 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
5767 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5768 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5769 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5770 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
5771 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5772 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
5773
5774 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
5775 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5776 MPEG-LA.</p>
5777
5778 <p><blockquote>
5779 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
5780 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5781 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
5782 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5783
5784 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5785 ask.</p>
5786
5787 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
5788 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
5789 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
5790 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
5791
5792 <p>The postal address is</p>
5793
5794 <p><blockquote>
5795   NRK
5796   <br>Postbox 8500, Majorstuen
5797   <br>0340 Oslo
5798   <br>Norway
5799 </blockquote></p>
5800
5801 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
5802
5803 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5804 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
5805
5806 <p>--
5807 <br>Happy hacking
5808 <br>Petter Reinholdtsen
5809 </blockquote></p>
5810
5811 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5812
5813 <p><blockquote>
5814 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5815 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5816 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5817 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5818 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5819
5820 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5821
5822 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5823 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5824
5825 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5826 technology in your message below, as this technology is commonly used
5827 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5828 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5829 License.</p>
5830
5831 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5832 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5833 party offering such end products and video to End Users concludes the
5834 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5835 associated with the end products/video they offer.</p>
5836
5837 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5838 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5839 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5840 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5841 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5842 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5843 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5844
5845 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5846 License for your review.  You should receive the License document
5847 within the next few days.</p>
5848
5849 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5850 can be found under the "Licensees" header within the respective
5851 portion of our website.  For example, you may find our list of
5852 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5853 our website,
5854 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5855
5856 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5857 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5858 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5859 soon.</p>
5860
5861 <p>Best regards,</p>
5862
5863 <p>Ryan</p>
5864
5865 <p>Ryan M. Rodriguez
5866 <br>Licensing Associate
5867 <br>MPEG LA
5868 <br>5425 Wisconsin Avenue
5869 <br>Suite 801
5870 <br>Chevy Chase, MD 20815
5871 <br>U.S.A.
5872 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5873 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5874 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5875
5876 </blockquote></p>
5877
5878 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5879 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5880 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5881
5882 <p><blockquote>
5883
5884 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5885 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5886 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5887 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5888 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5889
5890 <p>[Ryan Rodriguez]
5891 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5892
5893 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5894
5895 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5896 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5897 <br>&gt; within the next few days.</p>
5898
5899 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5900 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5901 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5902 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5903 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5904
5905 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5906 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5907 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5908 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5909 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5910
5911 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5912
5913 <p>--
5914 <br>Happy hacking
5915 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5916 </blockquote></p>
5917
5918 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5919 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5920 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5921 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5922 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5923 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5924 min epost tidsnok.</p>
5925
5926 <p><blockquote>
5927
5928 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5929 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5930 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5931 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5932
5933 <p>Thank you for your message.</p>
5934
5935 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5936 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5937 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5938 mpegla.com)</p>
5939
5940 <p>Best regards,</p>
5941
5942 <p>Ryan</p>
5943
5944 <p>Ryan M. Rodriguez
5945 <br>Licensing Associate
5946 <br>MPEG LA</p>
5947
5948 </blockquote></p>
5949
5950 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5951 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5952 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5953
5954       </div>
5955       <div class="tags">
5956
5957
5958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5959
5960
5961       </div>
5962     </div>
5963     <div class="padding"></div>
5964
5965     <div class="entry">
5966       <div class="title">
5967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5968       </div>
5969       <div class="date">
5970         27th June 2012
5971       </div>
5972       <div class="body">
5973         <p>Den norske
5974 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5975 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5976 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5977 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5978 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5979 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5980 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5981 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5982 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5983 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5984 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5985 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5986 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5987 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5988 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5989 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5990 forespørsel.</p>
5991
5992 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5993 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5994 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5995 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5996 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5997 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5998 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5999 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6000 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6001 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6002 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6003 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6004 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6005 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6006 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6007 stor grad ikke skjer.</p>
6008
6009 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6010 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6011 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6012 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6013 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6014 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6015 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6016 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6017 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6018 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6019 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6020 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6021 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6022 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6023 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6024 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6025 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6026 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6027 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6028
6029 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6030 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6031 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6032 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6033 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6034 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6035 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6036 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6037
6038 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6039 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6040 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6041 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6042 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6043 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6044 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6045 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6046 trengs det programører. :)</p>
6047
6048 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6049 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6050 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6051 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6052 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6053
6054       </div>
6055       <div class="tags">
6056
6057
6058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6059
6060
6061       </div>
6062     </div>
6063     <div class="padding"></div>
6064
6065     <div class="entry">
6066       <div class="title">
6067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6068       </div>
6069       <div class="date">
6070         25th June 2012
6071       </div>
6072       <div class="body">
6073         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6074 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6075 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6076 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6077 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6078
6079 <p><blockquote>
6080
6081 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6082 avtaler</strong></p>
6083
6084 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6085 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6086 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6087 H.264».</p>
6088
6089 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6090 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6091 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6092 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6093 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6094 står følgende:</p>
6095
6096 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6097 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6098 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6099 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6100 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6101 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6102 til dato, partar eller liknande.»</p>
6103
6104 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6105 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6106
6107 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6108 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6109 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6110 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6111
6112 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6113
6114 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6115 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6116 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6117 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6118 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6119 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6120 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6121 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6122 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6123 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6124
6125 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6126 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6127 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6128 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6129 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6130 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6131 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6132 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6133 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6134
6135 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6136 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6137 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6138 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6139
6140 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6141 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6142 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6143 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6144 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6145
6146 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6147 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6148 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6149 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6150 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6151 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
6152
6153 <p>Med hilsen
6154 <br>Dokumentarkivet i NRK
6155 <br>v/ Elin Brandsrud
6156 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
6157 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6158 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
6159
6160 </blockquote></p>
6161
6162 <p>Svaret kom
6163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
6164 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6165 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6166 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6167 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6168 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6169 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6170 MPEG-LA eller ikke...</p>
6171
6172 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
6173 sendte meg til postjournalen for
6174 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
6175 og
6176 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
6177 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6178 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
6179 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
6180 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
6181 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
6182 Sourcing Service, også omtalt på
6183 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
6184 Tenders</a> og
6185 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
6186 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6187 forespørsel.</p>
6188
6189 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6190 miljøet rundt
6191 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
6192 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
6193 MPEG-LA er
6194 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
6195 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6196 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6197 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6198 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
6199
6200       </div>
6201       <div class="tags">
6202
6203
6204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6205
6206
6207       </div>
6208     </div>
6209     <div class="padding"></div>
6210
6211     <div class="entry">
6212       <div class="title">
6213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6214       </div>
6215       <div class="date">
6216         23rd June 2012
6217       </div>
6218       <div class="body">
6219         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6220 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6221 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6222 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6223 De siste dagene har
6224 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
6225 (16. juni),
6226 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
6227 Utenriks</a> (11. juni),
6228 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
6229 Reise</a> (22. juni),
6230 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
6231 (22. juni) og
6232 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
6233 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6234 en kopi av den Østeriske
6235 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
6236 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6237 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6238 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
6239 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6240 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
6241 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
6242
6243 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6244 Norges del er hus i en by beskyttet i
6245 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
6246 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
6247 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6248 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6249 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6250 åndsverkloven.</p>
6251
6252 <p>Hallstatt står på
6253 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6254 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6255 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6256 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6257 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6258 vil.</p>
6259
6260       </div>
6261       <div class="tags">
6262
6263
6264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6265
6266
6267       </div>
6268     </div>
6269     <div class="padding"></div>
6270
6271     <div class="entry">
6272       <div class="title">
6273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6274       </div>
6275       <div class="date">
6276         21st June 2012
6277       </div>
6278       <div class="body">
6279         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6280 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6281 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6282 fri og åpen standard</a> i henhold til
6283 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6284 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6285 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6286 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6287 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6288 nødvendig, så har store aktører som
6289 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6290 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6291 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6292 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6293 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6294 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6295 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6296 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6297 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6298
6299 <p><blockquote>
6300
6301 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6302 <br>From: Petter Reinholdtsen
6303 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6304 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6305
6306 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6307 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6308 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6309 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6310
6311 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6312 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6313 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6314 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6315 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6316 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6317 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6318
6319 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6320 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6321 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6322
6323 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6324 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6325 &gt;:</p>
6326
6327 <p><blockquote>
6328
6329   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6330   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6331   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6332   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6333   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6334   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6335   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6336   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6337   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6338   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6339   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6340
6341 </blockquote></p>
6342
6343 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6344 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6345
6346 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6347 følgende klausul i følge &lt;URL:
6348 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6349 &gt;:</p>
6350
6351 <p><blockquote>
6352
6353   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6354   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6355   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6356   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6357   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6358   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6359   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6360   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6361   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6362   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6363   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6364 </blockquote></p>
6365
6366 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6367 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6368 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6369 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6370
6371 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6372 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6373 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6374 </blockquote></p>
6375
6376 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6377 her.</p>
6378
6379       </div>
6380       <div class="tags">
6381
6382
6383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6384
6385
6386       </div>
6387     </div>
6388     <div class="padding"></div>
6389
6390     <div class="entry">
6391       <div class="title">
6392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6393       </div>
6394       <div class="date">
6395         19th June 2012
6396       </div>
6397       <div class="body">
6398         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6399 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6400 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6401 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6402 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6403 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6404 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6405 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6406 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6407 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6408 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6409 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6410 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6411 artikkel om at selgerne av
6412 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6413 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6414 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6415 utenlandske selgere</a>.</p>
6416
6417 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6418 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6419 referanser om temaet, fant jeg et
6420 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6421 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6422 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6423 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6424 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6425 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6426 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6427 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6428 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6429 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6430 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6431 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6432 Norge ekskluderes.</p>
6433
6434 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6435 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6436 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6437 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6438 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6439
6440       </div>
6441       <div class="tags">
6442
6443
6444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6445
6446
6447       </div>
6448     </div>
6449     <div class="padding"></div>
6450
6451     <div class="entry">
6452       <div class="title">
6453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6454       </div>
6455       <div class="date">
6456         15th June 2012
6457       </div>
6458       <div class="body">
6459         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6460 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6461 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6462 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6463 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6464 lager en
6465 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6466 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6467 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6468 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6469 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6470 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6471 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6472 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6473
6474 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6475 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6476 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6477 Doffin</a> følgende:</p>
6478
6479 <p><blockquote>
6480
6481 <p>Opphavsrett mv</p>
6482
6483 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6484 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6485 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6486 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6487 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6488
6489 </blockquote></p>
6490
6491 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6492 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6493 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6494 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6495 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6496 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6497 informasjonen allerede er publisert.</p>
6498
6499       </div>
6500       <div class="tags">
6501
6502
6503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6504
6505
6506       </div>
6507     </div>
6508     <div class="padding"></div>
6509
6510     <div class="entry">
6511       <div class="title">
6512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6513       </div>
6514       <div class="date">
6515         10th June 2012
6516       </div>
6517       <div class="body">
6518         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6519 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6520 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6521 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6522 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6523 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6524 etater.</p>
6525
6526 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6527 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6528 opp</a> ved hjelp av
6529 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6530 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6531 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6532
6533 <p><table border="1">
6534 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6535 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6536 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6537 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6538 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6539 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6540 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6541 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6542 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6543 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6544 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6545 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6546 </table></p>
6547
6548 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6549 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6550 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6551 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6552 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6553 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6554 dag beregnet fra
6555 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6556 Scraperwiki-database</a>:</p>
6557
6558 <p><table border="1">
6559
6560 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6561 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6562 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6563 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6564 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6565 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6566 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6567 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6568 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6569 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6570 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6571 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6572 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6573 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6574 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6575
6576 </table></p>
6577
6578 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6579 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6580 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6581 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6582
6583 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6584 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6585 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6586 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6587
6588       </div>
6589       <div class="tags">
6590
6591
6592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6593
6594
6595       </div>
6596     </div>
6597     <div class="padding"></div>
6598
6599     <div class="entry">
6600       <div class="title">
6601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6602       </div>
6603       <div class="date">
6604          2nd June 2012
6605       </div>
6606       <div class="body">
6607         <p>Jeg oppdaget nylig en
6608 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6609 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6610 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6611 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6612 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6613
6614 <p><blockquote>
6615
6616 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6617 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6618
6619 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6620 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6621 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6622 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6623 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6624 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6625 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6626 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6627 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6628 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6629 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6630 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6631 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6632 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6633 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6634 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6635 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6636 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6637 forvaltningslovens krav.</p>
6638
6639 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6640 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6641 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6642 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6643 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6644
6645 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6646
6647 </blockquote></p>
6648
6649 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6650 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
6651
6652       </div>
6653       <div class="tags">
6654
6655
6656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6657
6658
6659       </div>
6660     </div>
6661     <div class="padding"></div>
6662
6663     <div class="entry">
6664       <div class="title">
6665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
6666       </div>
6667       <div class="date">
6668          1st June 2012
6669       </div>
6670       <div class="body">
6671         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6672 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
6673 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6674 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
6675 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
6676 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
6677 som PDF</a> fra DIFI).</p>
6678
6679 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6680 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6681 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6682 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6683 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
6684 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6685 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6686 det).</p>
6687
6688 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6689 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
6690 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6691 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6692 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6693 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
6694 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
6695
6696 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6697 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6698 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6699 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6700 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6701 med får en kopi.</p>
6702
6703       </div>
6704       <div class="tags">
6705
6706
6707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6708
6709
6710       </div>
6711     </div>
6712     <div class="padding"></div>
6713
6714     <div class="entry">
6715       <div class="title">
6716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
6717       </div>
6718       <div class="date">
6719         31st May 2012
6720       </div>
6721       <div class="body">
6722         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6723 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6724 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6725 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6726 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6727 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6728 dag.</p>
6729
6730 <dl>
6731
6732 <dt>Dinside.no nettside</dt>
6733
6734 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6735 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
6736 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6737 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6738 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6739 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6740 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6741 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6742 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6743 området 10-35, og jeg har startet på
6744 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
6745 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
6746
6747 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
6748
6749 <dd>I fjor lanserte
6750 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
6751 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
6752 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6753 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6754 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6755 kan hentes ut ved hjelp av et
6756 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
6757 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
6758 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6759 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
6760
6761
6762
6763 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
6764
6765 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
6766 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6767 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6768 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6769 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6770 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
6771
6772 <dt>bensinpris.net</dt>
6773
6774 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6775 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6776 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6777 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6778 tiden.</dd>
6779
6780 </dl>
6781
6782 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6783 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6784 inn driftstoffpriser hver måned og
6785 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
6786 PDF-format</a>.</p>
6787
6788 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6789 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6790 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6791 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6792 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6793 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6794 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6795 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6796 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6797 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6798 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6799 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
6800
6801 <table>
6802
6803 <tr>
6804 <th>Tjeneste</th>
6805 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
6806 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
6807 <th>Publisert API for inn-legging</th>
6808 <th>Publisert API for ut-henting</th>
6809 <th>Publisert alle priser</th>
6810 <th>Publisert database</th>
6811 <th>Lands-dekkende</th>
6812 </tr>
6813
6814 <tr>
6815 <td>Dinside</td>
6816 <td>(ja)</td>
6817 <td>nei</td>
6818 <td>nei</td>
6819 <td>nei</td>
6820 <td>ja</td>
6821 <td>(ja)</td>
6822 <td>ja</td>
6823 </tr>
6824
6825 <tr>
6826 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6827 <td>nei</td>
6828 <td>ja</td>
6829 <td>(ja)</td>
6830 <td>(ja)</td>
6831 <td>nei</td>
6832 <td>nei</td>
6833 <td>ja</td>
6834 </tr>
6835
6836 <tr>
6837 <td>drivstoffpriser.no</td>
6838 <td>ja</td>
6839 <td>ja</td>
6840 <td>nei</td>
6841 <td>nei</td>
6842 <td>nei</td>
6843 <td>nei</td>
6844 <td>ja</td>
6845 </tr>
6846
6847 <tr>
6848 <td>bensinpris.net</td>
6849 <td>ja</td>
6850 <td>nei</td>
6851 <td>nei</td>
6852 <td>nei</td>
6853 <td>nei</td>
6854 <td>nei</td>
6855 <td>nei</td>
6856 </tr>
6857
6858 </table>
6859
6860 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6861 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6862 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6863 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6864 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6865 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6866 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6867
6868 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6869 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6870 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6871 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6872
6873       </div>
6874       <div class="tags">
6875
6876
6877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6878
6879
6880       </div>
6881     </div>
6882     <div class="padding"></div>
6883
6884     <div class="entry">
6885       <div class="title">
6886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6887       </div>
6888       <div class="date">
6889         30th May 2012
6890       </div>
6891       <div class="body">
6892         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6893 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6894 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6895 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6896 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6897 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6898 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6899 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6900 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6901 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6902 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6903 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6904 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6905 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6906 titt på
6907 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6908 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6909 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6910 bensinprisene i Norge
6911 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6912 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6913 bensinstasjoner.</p>
6914
6915 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6916 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6917 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6918 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6919 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6920 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6921 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6922 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6923 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6924
6925       </div>
6926       <div class="tags">
6927
6928
6929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6930
6931
6932       </div>
6933     </div>
6934     <div class="padding"></div>
6935
6936     <div class="entry">
6937       <div class="title">
6938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6939       </div>
6940       <div class="date">
6941         28th May 2012
6942       </div>
6943       <div class="body">
6944         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6945 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6946 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6947 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6948 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6949 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6950 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6951 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6952 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6953 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6954 API-dokumentasjon.</p>
6955
6956 <p>Utrolig nok er det i følge
6957 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6958 Næringsliv</a> og
6959 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6960 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6961 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6962 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6963 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6964 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6965 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6966 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6967 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6968
6969 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6970 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6971 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6972 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6973 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6974 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6975 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6976
6977 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6978
6979 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6980
6981 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6982 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6983 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6984 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6985 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6986 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6987 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6988 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6989 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6990
6991 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6992
6993 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6994
6995 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6996 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6997 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6998 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6999 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7000 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7001
7002 <p><pre>
7003 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7004 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7005 &lt;STASJON&gt;
7006 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7007 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7008 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7009 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7010 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7011 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7012 &lt;/STASJON&gt;
7013 &lt;STASJON&gt;
7014 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7015 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7016 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7017 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7018 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7019 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7020 &lt;/STASJON&gt;
7021 [...]
7022 &lt;STASJON&gt;
7023 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7024 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7025 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7026 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7027 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7028 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7029 &lt;/STASJON&gt;
7030 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7031 </pre></p>
7032
7033 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7034
7035 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7036
7037 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7038 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7039 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7040 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7041 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7042 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7043 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7044 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7045
7046 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7047
7048 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7049
7050 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7051 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7052 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7053 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7054 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7055 det skal hentes ut informasjon.</p>
7056
7057 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7058 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7059 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7060
7061 <p><table>
7062 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7063 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7064 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7065 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7066 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7067 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7068 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7069 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7070 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7071 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7072 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7073 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7074 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7075 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7076 </table></p>
7077
7078 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7079 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7080 disel.</p>
7081
7082 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7083
7084 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7085
7086 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7087 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7088 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7089 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7090
7091 <p><b>AllePriser</b></p>
7092
7093 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7094
7095 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7096 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7097 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7098 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7099 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7100
7101       </div>
7102       <div class="tags">
7103
7104
7105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7106
7107
7108       </div>
7109     </div>
7110     <div class="padding"></div>
7111
7112     <div class="entry">
7113       <div class="title">
7114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7115       </div>
7116       <div class="date">
7117         21st May 2012
7118       </div>
7119       <div class="body">
7120         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7121 standardkatalog v3.1 blitt
7122 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7123 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7124 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7125 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7126 er
7127 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7128 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7129 med sin blinde kone blant annet
7130 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7131 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7132
7133 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7134 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7135 grunnlag:</p>
7136
7137 <p><blockquote>
7138 <p>Bruk av fri programvare
7139
7140 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7141 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7142 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7143 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7144 universelt utformet."</p>
7145
7146 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7147 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7148 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7149 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7150 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7151 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
7152
7153 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7154 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7155 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7156 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7157 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7158 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7159 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7160 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7161 programvareleverandør/produsent.</p>
7162
7163 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7164 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7165 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
7166
7167 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7168 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7169 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7170 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7171 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7172 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7173 hjelpemiddelprogramvare.</p>
7174
7175 </blockquote></p>
7176
7177 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7178 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7179 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7180 fungerer fint også for blinde.</p>
7181
7182 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7183 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
7184 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
7185 utmerket for blinde.</p>
7186
7187       </div>
7188       <div class="tags">
7189
7190
7191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7192
7193
7194       </div>
7195     </div>
7196     <div class="padding"></div>
7197
7198     <div class="entry">
7199       <div class="title">
7200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
7201       </div>
7202       <div class="date">
7203         20th May 2012
7204       </div>
7205       <div class="body">
7206         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
7207 musiker og mannen bak
7208 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
7209 i Rosegarden</a>
7210 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7211 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7212 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7213 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7214 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7215 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
7216
7217 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7218
7219 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7220 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7221 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7222 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7223 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
7224 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7225 musikkundervisning.</p>
7226
7227 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7228 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
7229
7230 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7231 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7232 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7233 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7234 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7235 dette operativsystemet.</p>
7236
7237 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7238
7239 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7240 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7241 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7242 Skolelinuxprosjektet.</p>
7243
7244 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7245
7246 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7247 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7248 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7249 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7250 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7251
7252 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7253
7254 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7255 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7256 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7257
7258 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7259 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7260 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7261 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7262 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7263 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7264 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7265 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7266 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7267 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7268 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7269 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7270
7271 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7272 fullført en ønsket oppgave.</p>
7273
7274 <p>Eksempel:</p>
7275
7276 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7277 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7278 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7279 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7280 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7281 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7282
7283 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7284 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7285 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7286
7287 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7288 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7289 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7290
7291 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7292 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7293 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7294 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7295 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7296 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7297 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7298 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7299
7300 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7301
7302 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7303 k3b, openttd og libreoffice.
7304
7305 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7306 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7307
7308 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7309 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7310 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7311 alternativer.
7312
7313       </div>
7314       <div class="tags">
7315
7316
7317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7318
7319
7320       </div>
7321     </div>
7322     <div class="padding"></div>
7323
7324     <div class="entry">
7325       <div class="title">
7326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7327       </div>
7328       <div class="date">
7329         15th May 2012
7330       </div>
7331       <div class="body">
7332         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7333 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7334 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7335 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7336 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7337 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7338 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7339 = uinteressant"</a>.</p>
7340
7341 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7342 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7343 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7344 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7345 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7346
7347 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7348 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7349 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7350 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7351 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7352 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7353 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7354 har i dag fokus på Linux.</p>
7355
7356       </div>
7357       <div class="tags">
7358
7359
7360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7361
7362
7363       </div>
7364     </div>
7365     <div class="padding"></div>
7366
7367     <div class="entry">
7368       <div class="title">
7369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7370       </div>
7371       <div class="date">
7372         11th May 2012
7373       </div>
7374       <div class="body">
7375         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7376 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7377 jeg hadde noen kommentarer til
7378 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7379 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7380 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7381 sitater i
7382 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7383 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7384
7385 <p><blockquote>
7386 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7387
7388 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7389 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7390 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7391 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7392 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7393
7394 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7395 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7396 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7397 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7398 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7399 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7400 tillatelse fra det offentlige.</p>
7401
7402 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7403 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7404 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7405 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7406 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7407 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7408 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7409 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7410 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7411 </blockquote></p>
7412
7413       </div>
7414       <div class="tags">
7415
7416
7417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7418
7419
7420       </div>
7421     </div>
7422     <div class="padding"></div>
7423
7424     <div class="entry">
7425       <div class="title">
7426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7427       </div>
7428       <div class="date">
7429         27th April 2012
7430       </div>
7431       <div class="body">
7432         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7433 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7434 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7435 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7436 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7437 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7438 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7439 sider med innspill</a>.</p>
7440
7441       </div>
7442       <div class="tags">
7443
7444
7445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7446
7447
7448       </div>
7449     </div>
7450     <div class="padding"></div>
7451
7452     <div class="entry">
7453       <div class="title">
7454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7455       </div>
7456       <div class="date">
7457         22nd April 2012
7458       </div>
7459       <div class="body">
7460         <p>I
7461 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7462 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7463 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7464 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7465 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7466 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7467
7468 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7469 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7470 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7471 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7472 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7473 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7474 git</a>.</p>
7475
7476 <p>På
7477 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7478 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7479 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7480 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7481 til å ta en sniktitt.</p>
7482
7483       </div>
7484       <div class="tags">
7485
7486
7487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7488
7489
7490       </div>
7491     </div>
7492     <div class="padding"></div>
7493
7494     <div class="entry">
7495       <div class="title">
7496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7497       </div>
7498       <div class="date">
7499         15th April 2012
7500       </div>
7501       <div class="body">
7502         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7503 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7504 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7505 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7506 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7507
7508 <p><blockquote>
7509
7510 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7511 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7512 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7513 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7514 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7515 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7516 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7517
7518 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7519 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7520 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7521 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7522 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7523 er:</p>
7524
7525 <ul>
7526 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7527 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7528 </ul>
7529
7530 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7531 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7532 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7533 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7534 dialog med informantene.</p>
7535
7536 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7537 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7538 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7539 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7540 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7541 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7542 OpenOffice.org.</p>
7543
7544 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7545 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7546 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7547 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7548 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7549 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7550 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7551 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7552 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7553 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7554 formater.</p>
7555
7556 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7557 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7558 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7559 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7560 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7561 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7562 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7563 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7564 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7565 </blockquote></p>
7566
7567 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7568 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7569 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7570 til DUO...</p>
7571
7572
7573       </div>
7574       <div class="tags">
7575
7576
7577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7578
7579
7580       </div>
7581     </div>
7582     <div class="padding"></div>
7583
7584     <div class="entry">
7585       <div class="title">
7586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7587       </div>
7588       <div class="date">
7589         13th April 2012
7590       </div>
7591       <div class="body">
7592         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7593 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7594 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7595 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7596 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7597
7598       </div>
7599       <div class="tags">
7600
7601
7602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7603
7604
7605       </div>
7606     </div>
7607     <div class="padding"></div>
7608
7609     <div class="entry">
7610       <div class="title">
7611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7612       </div>
7613       <div class="date">
7614         30th March 2012
7615       </div>
7616       <div class="body">
7617         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7618 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7619 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7620 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7621 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7622 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7623 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7624 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7625 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7626 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7627 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7628 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7629
7630 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7631 FiksGataMi.</p>
7632
7633       </div>
7634       <div class="tags">
7635
7636
7637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7638
7639
7640       </div>
7641     </div>
7642     <div class="padding"></div>
7643
7644     <div class="entry">
7645       <div class="title">
7646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7647       </div>
7648       <div class="date">
7649         30th March 2012
7650       </div>
7651       <div class="body">
7652         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
7653 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7654 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
7655
7656 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7657 landsgjennomsnittet</strong></p>
7658
7659 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
7660
7661 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7662 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7663 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7664 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7665 dårligere enn snittet i landet.</p>
7666
7667 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7668 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7669 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7670 Nord-Odal:</p>
7671
7672 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7673 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7674 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7675 pengene."</blockquote></p>
7676
7677 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7678 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7679 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7680 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7681 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7682 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7683 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7684 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
7685
7686 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
7687
7688 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7689 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7690 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7691 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7692 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7693 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7694 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7695 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
7696
7697 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7698 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7699 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7700 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7701 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7702 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7703 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7704 Norge og verden.</p>
7705
7706 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
7707
7708 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7709 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
7710
7711 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
7712
7713 <p>Knut Yrvin</p>
7714
7715 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
7716
7717 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
7718 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
7719
7720 <p><strong>Referanser</strong></p>
7721
7722 <p><ul>
7723
7724  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
7725  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
7726  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
7727  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
7728  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
7729  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
7730  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
7731
7732 </ul></p>
7733
7734       </div>
7735       <div class="tags">
7736
7737
7738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7739
7740
7741       </div>
7742     </div>
7743     <div class="padding"></div>
7744
7745     <div class="entry">
7746       <div class="title">
7747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
7748       </div>
7749       <div class="date">
7750         28th March 2012
7751       </div>
7752       <div class="body">
7753         <p>I serien med intervjuer av folk i
7754 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
7755 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7756 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
7757
7758 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7759
7760 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7761 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
7762 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7763 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
7764
7765 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7766 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7767 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7768 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7769 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7770 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
7771 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7772 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
7773
7774 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
7775 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7776
7777 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7778 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7779 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7780 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7781 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7782 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7783 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7784 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7785 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
7786 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7787 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7788 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7789 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7790 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7791 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7792 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7793 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7794 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7795 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7796 logistikkproblemer.</p>
7797
7798 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7799
7800 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7801 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7802 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7803 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7804 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7805 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7806 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7807 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7808 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7809 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7810 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7811 samarbeid med andre.
7812
7813 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7814 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7815 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7816
7817 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7818
7819 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7820 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7821 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7822 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7823 dette for enhver pris.</p>
7824
7825 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7826 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7827 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7828 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7829 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7830 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7831 sliter med uansett OS.</p>
7832
7833 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7834 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7835 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7836 skrivere og annen daglig drift.</p>
7837
7838 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7839 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7840 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7841 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7842 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7843 mer som krydder å regne.</p>
7844
7845 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7846 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7847 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7848 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7849 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7850 en jungel å bevege seg i.</p>
7851
7852 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7853 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7854 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7855 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7856 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7857 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7858 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7859 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7860 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7861 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7862
7863 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7864
7865 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7866 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7867 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7868 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7869 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7870 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7871 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7872 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7873 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7874 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7875 Bill G sine produkter.
7876
7877 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7878 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7879
7880 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7881 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7882 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7883 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7884 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7885 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7886 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7887 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7888 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7889
7890       </div>
7891       <div class="tags">
7892
7893
7894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7895
7896
7897       </div>
7898     </div>
7899     <div class="padding"></div>
7900
7901     <div class="entry">
7902       <div class="title">
7903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7904       </div>
7905       <div class="date">
7906         27th March 2012
7907       </div>
7908       <div class="body">
7909         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7910 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7911 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7912
7913 <p><blockquote>
7914 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7915 større hest”
7916 </blockquote></p>
7917
7918 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7919 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7920 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7921 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7922 men raskere hester.</p>
7923
7924 <p>I følge
7925 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7926 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7927 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7928 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7929 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7930 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7931 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7932
7933 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7934 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7935 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7936
7937       </div>
7938       <div class="tags">
7939
7940
7941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7942
7943
7944       </div>
7945     </div>
7946     <div class="padding"></div>
7947
7948     <div class="entry">
7949       <div class="title">
7950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7951       </div>
7952       <div class="date">
7953         19th March 2012
7954       </div>
7955       <div class="body">
7956         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7957 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7958 Et eksempel er
7959 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7960 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7961 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7962 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7963 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7964 2011</a>, som bruker informasjon fra
7965 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7966 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7967 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7968 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7969 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7970 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7971 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7972
7973 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7974 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7975 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7976 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7977 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7978
7979 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7980 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7981 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7982 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7983 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7984 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7985 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7986 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7987
7988 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7989 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7990 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7991
7992 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7993 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7994 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7995 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7996
7997 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7998 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7999
8000       </div>
8001       <div class="tags">
8002
8003
8004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8005
8006
8007       </div>
8008     </div>
8009     <div class="padding"></div>
8010
8011     <div class="entry">
8012       <div class="title">
8013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8014       </div>
8015       <div class="date">
8016         13th March 2012
8017       </div>
8018       <div class="body">
8019         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8020 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8021 er tilgjengelige allerede og
8022 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8023 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8024 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8025 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8026 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8027 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8028 likevel.</p>
8029
8030       </div>
8031       <div class="tags">
8032
8033
8034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8035
8036
8037       </div>
8038     </div>
8039     <div class="padding"></div>
8040
8041     <div class="entry">
8042       <div class="title">
8043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8044       </div>
8045       <div class="date">
8046         12th March 2012
8047       </div>
8048       <div class="body">
8049         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8050 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8051 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8052 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8053 styremedlem i foreningen
8054 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8055 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8056 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8057 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8058 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8059 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8060 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8061 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8062 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8063 veien.</p>
8064
8065 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8066
8067 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8068 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8069 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8070 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8071 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8072 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8073 slutten.</p>
8074
8075 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8076
8077 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8078 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8079 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8080 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8081 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8082 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8083 admin-siden).</p>
8084
8085 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8086
8087 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8088 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8089 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8090 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8091 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8092 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8093
8094 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8095
8096 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8097 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8098 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8099 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8100 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8101 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8102 sette slike krav til leverandørene.</p>
8103
8104 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8105
8106 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8107 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8108 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8109 alle programarkivene som finnes.</p>
8110
8111 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8112 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8113
8114 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8115 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8116 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8117 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8118 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8119 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8120 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8121 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8122 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8123 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8124 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8125 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8126 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8127 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8128 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8129 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8130 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8131 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8132
8133       </div>
8134       <div class="tags">
8135
8136
8137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8138
8139
8140       </div>
8141     </div>
8142     <div class="padding"></div>
8143
8144     <div class="entry">
8145       <div class="title">
8146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8147       </div>
8148       <div class="date">
8149          5th March 2012
8150       </div>
8151       <div class="body">
8152         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8153 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
8154 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
8155 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8156 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
8157 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8158 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8159 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8160 for folkene i Hamar kommune!</p>
8161
8162 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8163 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
8164
8165 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8166 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
8167
8168 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8169 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8170 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8171 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8172 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
8173
8174       </div>
8175       <div class="tags">
8176
8177
8178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8179
8180
8181       </div>
8182     </div>
8183     <div class="padding"></div>
8184
8185     <div class="entry">
8186       <div class="title">
8187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
8188       </div>
8189       <div class="date">
8190          2nd March 2012
8191       </div>
8192       <div class="body">
8193         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8194 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8195 overraske over at den så ut til å kjøre
8196 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
8197 Professional</a>.</p>
8198
8199 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
8200
8201 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8202 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8203 I følge Wikipedia og
8204 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
8205 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8206 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8207 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
8208
8209 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8210 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8211 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8212
8213       </div>
8214       <div class="tags">
8215
8216
8217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8218
8219
8220       </div>
8221     </div>
8222     <div class="padding"></div>
8223
8224     <div class="entry">
8225       <div class="title">
8226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
8227       </div>
8228       <div class="date">
8229         27th February 2012
8230       </div>
8231       <div class="body">
8232         <p>I serien med intervjuer av folk i
8233 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
8234 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8235 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8236 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
8237
8238 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8239
8240 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
8241 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8242 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
8243
8244 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8245
8246 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8247 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8248 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8249 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
8250
8251 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8252 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8253
8254 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8255 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8256
8257 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8258
8259 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8260 løsninger.</p>
8261
8262 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8263 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8264
8265 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8266 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8267 under dette.</p>
8268
8269       </div>
8270       <div class="tags">
8271
8272
8273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8274
8275
8276       </div>
8277     </div>
8278     <div class="padding"></div>
8279
8280     <div class="entry">
8281       <div class="title">
8282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8283       </div>
8284       <div class="date">
8285         21st February 2012
8286       </div>
8287       <div class="body">
8288         <p>I serien med intervjuer av folk i
8289 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8290 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8291 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8292 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8293
8294 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8295
8296 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8297 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8298 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8299 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8300 på like vilkår.  Nå er det
8301 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8302 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8303 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8304
8305 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8306
8307 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8308 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8309 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8310 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8311 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8312 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8313 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8314 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8315 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8316
8317 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8318 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8319 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8320 en periode på 5-6 år.</p>
8321
8322 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8323 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8324 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8325 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8326 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8327 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8328 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8329 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8330 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8331 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8332
8333 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8334
8335 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8336 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8337 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8338 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8339
8340 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8341 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8342 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8343 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8344 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8345 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8346 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8347 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8348
8349 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8350 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8351 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8352 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8353 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8354 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8355 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8356 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8357 PC-er.</p>
8358
8359 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8360
8361 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8362 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8363 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8364 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8365 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8366 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8367 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8368 Foundation.</p>
8369
8370 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8371 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8372 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8373 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8374 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8375 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8376 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8377 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8378
8379 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8380 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8381 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8382 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8383 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8384 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8385 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8386 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8387
8388 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8389 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8390 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8391 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8392 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8393 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8394 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8395 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8396 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8397 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8398
8399 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8400
8401 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8402 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8403 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8404 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8405 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8406 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8407
8408 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8409 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8410
8411 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8412 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8413 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8414 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8415 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8416 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8417 støttetjenester.</p>
8418
8419 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8420 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8421 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8422 selges til kommuner.</p>
8423
8424       </div>
8425       <div class="tags">
8426
8427
8428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8429
8430
8431       </div>
8432     </div>
8433     <div class="padding"></div>
8434
8435     <div class="entry">
8436       <div class="title">
8437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8438       </div>
8439       <div class="date">
8440         18th February 2012
8441       </div>
8442       <div class="body">
8443         <p>I serien med intervjuer av folk i
8444 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8445 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8446 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8447 Skolen</a>.</p>
8448
8449 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8450
8451 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8452 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8453 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8454
8455 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8456
8457 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8458 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8459 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8460 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8461 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8462 familien.</p>
8463
8464 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8465
8466 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8467 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8468 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8469 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8470 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8471
8472 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8473
8474 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8475 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8476 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8477 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8478
8479 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8480
8481 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8482 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8483 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8484 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8485 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8486 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8487 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8488 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8489
8490 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8491 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8492
8493 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8494 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8495 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8496 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8497 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8498 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8499 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8500 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8501 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8502 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8503
8504       </div>
8505       <div class="tags">
8506
8507
8508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8509
8510
8511       </div>
8512     </div>
8513     <div class="padding"></div>
8514
8515     <div class="entry">
8516       <div class="title">
8517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8518       </div>
8519       <div class="date">
8520          7th February 2012
8521       </div>
8522       <div class="body">
8523         <p>I serien med intervjuer av folk i
8524 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8525 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8526
8527 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8528
8529 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8530 mere.</p>
8531
8532 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8533
8534 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8535 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8536 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8537 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8538
8539 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8540 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8541 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8542 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8543 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8544 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8545
8546 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8547
8548 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8549 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8550 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8551 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8552 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8553
8554 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8555
8556 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8557 versjoner.</p>
8558
8559 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8560 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8561 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8562 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8563 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8564 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8565 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8566
8567 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8568
8569 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8570 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8571 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8572
8573 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8574 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8575 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8576 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8577 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8578 også.</p>
8579
8580 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8581 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8582
8583 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8584 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8585 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8586 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8587 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8588 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8589 bruker.</p>
8590
8591 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8592 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8593 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8594 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8595 vil ha det.</p>
8596
8597       </div>
8598       <div class="tags">
8599
8600
8601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8602
8603
8604       </div>
8605     </div>
8606     <div class="padding"></div>
8607
8608     <div class="entry">
8609       <div class="title">
8610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8611       </div>
8612       <div class="date">
8613         26th January 2012
8614       </div>
8615       <div class="body">
8616         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8617 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8618 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8619
8620 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8621 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8622 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8623 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8624 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8625 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8626
8627 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8628 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8629 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8630 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8631
8632 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8634 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8635 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8637 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8640 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8641 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8642 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8645 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8647 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8648 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8654
8655       </div>
8656       <div class="tags">
8657
8658
8659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8660
8661
8662       </div>
8663     </div>
8664     <div class="padding"></div>
8665
8666     <div class="entry">
8667       <div class="title">
8668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8669       </div>
8670       <div class="date">
8671         18th January 2012
8672       </div>
8673       <div class="body">
8674         <p>I serien med intervjuer av folk i
8675 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8676 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8677 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8678 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8679 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8680
8681 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8682
8683 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8684 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8685 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8686 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8687 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8688 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8689 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8690 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8691 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8692 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8693
8694 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8695
8696 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8697 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8698 dette ble levert.</p>
8699
8700 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8701
8702 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8703 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8704 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8705 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8706 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8707
8708 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8709 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8710 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8711 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8712 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8713 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8714 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8715
8716 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8717 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8718 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8719 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8720 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8721 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8722 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8723
8724 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8725 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8726 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8727 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8728 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8729 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8730 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8731 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8732 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8733 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8734 nå.</p>
8735
8736 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8737 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8738 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8739 oss.</p>
8740
8741 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8742 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8743 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8744 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8745
8746 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8747
8748 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8749 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8750 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8751 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8752 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8753 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8754
8755 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8756 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8757 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8758 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8759 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8760 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8761 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8762 på hvilket OS man bruker.</p>
8763
8764 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8765 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8766
8767 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8768
8769 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8770 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8771 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8772 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8773 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8774
8775 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8776 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8777
8778 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8779 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8780 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8781 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8782 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8783 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8784 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8785 hjemme.</p>
8786
8787       </div>
8788       <div class="tags">
8789
8790
8791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8792
8793
8794       </div>
8795     </div>
8796     <div class="padding"></div>
8797
8798     <div class="entry">
8799       <div class="title">
8800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8801       </div>
8802       <div class="date">
8803         11th December 2011
8804       </div>
8805       <div class="body">
8806         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8807 intervjuer av
8808 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8809
8810 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8811 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8812 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8813
8814 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8815
8816 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8817 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8818 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8819 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8820 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8821
8822 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8823
8824 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8825 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8826 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8827 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8828 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8829
8830 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8831
8832 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8833 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8834 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8835 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8836 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8837 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8838 og foreldre.</p>
8839
8840 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8841
8842 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8843 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8844 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8845 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8846
8847 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8848
8849 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8850 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8851 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8852 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8853 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8854 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8855 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8856 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8857 på
8858 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8859
8860 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8861 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8862 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8863 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8864
8865 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8866 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8867
8868 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8869 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8870
8871 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8872 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8873 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8874 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8875 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8876 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8877 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8878 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8879 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8880 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8881 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8882 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8883 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8884 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8885
8886       </div>
8887       <div class="tags">
8888
8889
8890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8891
8892
8893       </div>
8894     </div>
8895     <div class="padding"></div>
8896
8897     <div class="entry">
8898       <div class="title">
8899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8900       </div>
8901       <div class="date">
8902          9th November 2011
8903       </div>
8904       <div class="body">
8905         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8906 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8907 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8908 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8909 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8910 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8911 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8912 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8913 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8914 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8915
8916 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8917 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8918 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8919 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8920 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8921
8922 <p>Besøk
8923 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8924 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8925 bidra.</p>
8926
8927 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8928 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8929 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8930
8931 <ul>
8932
8933 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8934   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8935   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8936
8937 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8938   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8939
8940 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8941   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8942
8943 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8944   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8945   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8946
8947 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8948   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8949
8950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8951   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8952   blogg</li>
8953
8954 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8955   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8956
8957 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8958   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8959
8960 </ul>
8961
8962       </div>
8963       <div class="tags">
8964
8965
8966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8967
8968
8969       </div>
8970     </div>
8971     <div class="padding"></div>
8972
8973     <div class="entry">
8974       <div class="title">
8975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8976       </div>
8977       <div class="date">
8978          5th November 2011
8979       </div>
8980       <div class="body">
8981         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8982 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8983 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8984 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8985 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8986
8987 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8988 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8989 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8990 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8991 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8992 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8993 episodene i en serie.</p>
8994
8995 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8996 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8997 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8998 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8999 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9001 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9002 meningsløs.</p>
9003
9004       </div>
9005       <div class="tags">
9006
9007
9008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9009
9010
9011       </div>
9012     </div>
9013     <div class="padding"></div>
9014
9015     <div class="entry">
9016       <div class="title">
9017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9018       </div>
9019       <div class="date">
9020         28th October 2011
9021       </div>
9022       <div class="body">
9023         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9024 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9025 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9026 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9027 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9028 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9029 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9030 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9031 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9032 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9033
9034 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9035 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9036 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9037 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9038 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9039 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9040 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9041 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9042 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9043 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9044 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9045 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9046
9047 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9048 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9049 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9050
9051 <p><blockquote>
9052 <pre>
9053 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9054 To: kontakt@min.kommune.no
9055
9056 Hei,
9057
9058 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9059 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9060 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9061 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9062 kommune-siden.
9063
9064 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9065 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9066 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9067
9068 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9069 andre kommuner og fiksgatami.
9070 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9071 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9072 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9073
9074 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9075 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9076
9077 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9078 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9079
9080    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9081    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9082    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9083    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9084    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9085    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9086    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9087    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9088    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9089   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9090   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9091   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9092   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9093   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9094   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9095   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9096   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9097   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9098   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9099   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9100   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9101   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9102   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9103   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9104   25. Nissedal kommune,
9105       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9106   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9107   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9108   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9109   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9110   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9111   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9112   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9113   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9114   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9115   35. Ullensvang Herad,
9116       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9117   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9118   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9119   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9120   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9121   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9122 </pre>
9123 </blockquote></p>
9124
9125 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9126 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9127 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9128 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9129 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9130 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9131 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9132 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9133 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9134 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9135
9136       </div>
9137       <div class="tags">
9138
9139
9140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9141
9142
9143       </div>
9144     </div>
9145     <div class="padding"></div>
9146
9147     <div class="entry">
9148       <div class="title">
9149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9150       </div>
9151       <div class="date">
9152         14th September 2011
9153       </div>
9154       <div class="body">
9155         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9156 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
9157 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
9158 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9159 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
9160 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9161 valgsystemet.</p>
9162
9163       </div>
9164       <div class="tags">
9165
9166
9167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9168
9169
9170       </div>
9171     </div>
9172     <div class="padding"></div>
9173
9174     <div class="entry">
9175       <div class="title">
9176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
9177       </div>
9178       <div class="date">
9179         13th September 2011
9180       </div>
9181       <div class="body">
9182         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9183 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9184 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
9185 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
9186 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
9187 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9188 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9189 hemmelige valg.</p>
9190
9191 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9192 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9193 meg:</p>
9194
9195 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9196 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9197 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9198 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9199 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9200 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9201 stemmer.</p>
9202
9203 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9204 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9205 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9206 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9207 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9208 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9209 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9210 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9211 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9212 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9213 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9214 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9215 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
9216
9217 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9218 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9219 hindre dette.</p>
9220
9221 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9222 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9223 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9224 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
9225
9226 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9227 County, California hvordan
9228 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
9229 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
9230 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9231 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9232 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9233 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9234 programvare, og tilgjengelig fra
9235 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
9236
9237       </div>
9238       <div class="tags">
9239
9240
9241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9242
9243
9244       </div>
9245     </div>
9246     <div class="padding"></div>
9247
9248     <div class="entry">
9249       <div class="title">
9250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9251       </div>
9252       <div class="date">
9253          9th September 2011
9254       </div>
9255       <div class="body">
9256         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9257 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9258 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9259 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9260 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9261 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9262 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9263 nettsted</a>.</p>
9264
9265 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9266 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9267 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9268 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9269 og
9270 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9271
9272 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9273 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9274 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9275
9276 <p><ul>
9277
9278 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9279   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9280
9281 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9282 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9283
9284 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9285   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9286
9287 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9288
9289 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9290   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9291
9292 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9293   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9294   2006.</li>
9295
9296 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9297   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9298
9299 </ul></p>
9300
9301 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9302 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9303 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9304 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9305 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9306
9307       </div>
9308       <div class="tags">
9309
9310
9311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9312
9313
9314       </div>
9315     </div>
9316     <div class="padding"></div>
9317
9318     <div class="entry">
9319       <div class="title">
9320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9321       </div>
9322       <div class="date">
9323         23rd August 2011
9324       </div>
9325       <div class="body">
9326         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9327 vi ble brått eier av et hus og skal
9328 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9329 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9330 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9331 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9332 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9333 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9334 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9335
9336       </div>
9337       <div class="tags">
9338
9339
9340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9341
9342
9343       </div>
9344     </div>
9345     <div class="padding"></div>
9346
9347     <div class="entry">
9348       <div class="title">
9349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9350       </div>
9351       <div class="date">
9352          7th August 2011
9353       </div>
9354       <div class="body">
9355         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9356 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9357 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9358
9359 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9360 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9361 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9362 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9363 nettleser over Internet.  Slike valg
9364 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9365 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9366 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9367 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9368
9369 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9370 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9371 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9372 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9373 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9374 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9375 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9376 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9377 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9378 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9379 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9380 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9381 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9382 kunde/husstand.</p>
9383
9384 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9385 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9386 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9387 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9388 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9389 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9390 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9391 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9392 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9393 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9394 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9395 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9396
9397 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9398 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9399 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9400 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9401 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9402 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9403 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9404 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9405 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9406 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9407 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9408 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9409 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9410 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9411 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9412 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9413
9414       </div>
9415       <div class="tags">
9416
9417
9418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9419
9420
9421       </div>
9422     </div>
9423     <div class="padding"></div>
9424
9425     <div class="entry">
9426       <div class="title">
9427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9428       </div>
9429       <div class="date">
9430          6th August 2011
9431       </div>
9432       <div class="body">
9433         <p>Via
9434 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9435 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9436 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9437 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9438 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9439 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9440 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9441 en befinner seg.</p>
9442
9443 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9444 NUUG en
9445 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9446 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9447
9448       </div>
9449       <div class="tags">
9450
9451
9452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9453
9454
9455       </div>
9456     </div>
9457     <div class="padding"></div>
9458
9459     <div class="entry">
9460       <div class="title">
9461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9462       </div>
9463       <div class="date">
9464          2nd August 2011
9465       </div>
9466       <div class="body">
9467         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9468 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9469 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9470 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9471 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9472 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9473 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9474 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9475 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9476 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9477
9478 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9479 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9480 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9481 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9482 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9483
9484       </div>
9485       <div class="tags">
9486
9487
9488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9489
9490
9491       </div>
9492     </div>
9493     <div class="padding"></div>
9494
9495     <div class="entry">
9496       <div class="title">
9497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9498       </div>
9499       <div class="date">
9500          1st August 2011
9501       </div>
9502       <div class="body">
9503         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9504 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9505 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9506 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9507 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9508 registrerer at det i Danmark
9509 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9510 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9511 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9512 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9513 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9514 innføres.</p>
9515
9516 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9517 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9518 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9519 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9520 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9521 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9522 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9523 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9524 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9525 og bør aldri glemmes.</p>
9526
9527       </div>
9528       <div class="tags">
9529
9530
9531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9532
9533
9534       </div>
9535     </div>
9536     <div class="padding"></div>
9537
9538     <div class="entry">
9539       <div class="title">
9540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9541       </div>
9542       <div class="date">
9543         27th July 2011
9544       </div>
9545       <div class="body">
9546         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9547 personer er en tidligere styreleder i
9548 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9549 fra starten av
9550 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9551
9552 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9553
9554 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9555 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9556 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9557 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9558 helhet.</p>
9559
9560 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9561
9562 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9563 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9564 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9565
9566 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9567
9568 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9569 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9570 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9571 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9572 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9573 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9574
9575 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9576
9577 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9578 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9579 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9580 utfordringer.</p>
9581
9582 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9583 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9584 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9585 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9586 løsningen.</p>
9587
9588 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9589 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9590 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9591 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9592 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9593 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9594 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9595
9596 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9597 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9598 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9599 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9600 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9601 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9602 utfordring også for andre plattformer.</p>
9603
9604 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9605 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9606 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9607 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9608 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9609 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9610 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9611 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9612 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9613 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9614 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9615 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9616 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9617 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9618 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9619 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9620
9621 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9622
9623 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9624 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9625 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9626 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9627 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9628 Kontact, Kopete, Amarok,
9629 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9630 rsync, backuppc m.m.</p>
9631
9632 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9633 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9634
9635 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9636
9637 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9638 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9639 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9640 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9641 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9642 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9643
9644 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9645 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9646 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9647
9648 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9649 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9650 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9651 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9652 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9653 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9654 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9655 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9656 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9657 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9658 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9659 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9660 sidelinjen.</p>
9661
9662       </div>
9663       <div class="tags">
9664
9665
9666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9667
9668
9669       </div>
9670     </div>
9671     <div class="padding"></div>
9672
9673     <div class="entry">
9674       <div class="title">
9675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
9676       </div>
9677       <div class="date">
9678         23rd July 2011
9679       </div>
9680       <div class="body">
9681         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9682 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9683 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9684 jeg kjenner har klart seg.</p>
9685
9686 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9687 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9688 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9689 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9690 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9691 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9692 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9693 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9694 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9695 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9696 kriminelt).</p>
9697
9698 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9699 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9700 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9701 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9702 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9703 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9704 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9705 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9706 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9707 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
9708
9709       </div>
9710       <div class="tags">
9711
9712
9713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9714
9715
9716       </div>
9717     </div>
9718     <div class="padding"></div>
9719
9720     <div class="entry">
9721       <div class="title">
9722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
9723       </div>
9724       <div class="date">
9725         22nd July 2011
9726       </div>
9727       <div class="body">
9728         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9729 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9730 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9731 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9732 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9733 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9734 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9735 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9736 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
9737
9738       </div>
9739       <div class="tags">
9740
9741
9742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9743
9744
9745       </div>
9746     </div>
9747     <div class="padding"></div>
9748
9749     <div class="entry">
9750       <div class="title">
9751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
9752       </div>
9753       <div class="date">
9754         21st July 2011
9755       </div>
9756       <div class="body">
9757         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9758 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9759 siden
9760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
9761 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
9762 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
9763 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9764 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
9765
9766 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9767 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9768 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9769 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9770 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9771 datasettene kan brukes.</p>
9772
9773 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
9774 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
9775 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9776 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9777 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9778 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9779 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9780 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9781 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9782 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9783 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9784 men har ikke funnet tid til det.</p>
9785
9786 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9787 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9788 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9789 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9790 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
9791
9792       </div>
9793       <div class="tags">
9794
9795
9796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9797
9798
9799       </div>
9800     </div>
9801     <div class="padding"></div>
9802
9803     <div class="entry">
9804       <div class="title">
9805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
9806       </div>
9807       <div class="date">
9808         18th June 2011
9809       </div>
9810       <div class="body">
9811         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9812 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9813 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9814 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9815 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9816 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9817 eiendommen.</p>
9818
9819 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9820 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9821 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9822 å gjøre et geometrisk søk.
9823
9824 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9825 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9826
9827 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9828 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9829
9830 <blockquote><pre>
9831 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9832 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9833 %
9834 </pre></blockquote>
9835
9836 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9837 eiendom basert på koordinat:</p>
9838
9839 <blockquote><pre>
9840 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9841 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9842 %
9843 </pre></blockquote>
9844
9845 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9846 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9847 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9848 en HTML-side med informasjon:</p>
9849
9850 <blockquote><pre>
9851 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9852 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9853 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9854     &lt;head>
9855         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9856 [...]
9857 </pre></blockquote>
9858
9859 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9860 dokumentert og tilgjengelig på
9861 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9862 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9863 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9864 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9865
9866 <blockquote><pre>
9867 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9868   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9869 [...]
9870 %
9871 </pre></blockquote>
9872
9873 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9874 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9875 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9876 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9877 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9878 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9879 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9880 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9881 form.</p>
9882
9883 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9884 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9885 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9886
9887 <blockquote><pre>
9888 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9889 [...]
9890 %
9891 </pre></blockquote>
9892
9893 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9894 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9895 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9896 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9897
9898
9899       </div>
9900       <div class="tags">
9901
9902
9903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9904
9905
9906       </div>
9907     </div>
9908     <div class="padding"></div>
9909
9910     <div class="entry">
9911       <div class="title">
9912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9913       </div>
9914       <div class="date">
9915         21st May 2011
9916       </div>
9917       <div class="body">
9918         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9919 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9920 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9921 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9922 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9923 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9924 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9925 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9926 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9927 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9928 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9929 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9930 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9931 kortene.</p>
9932
9933 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9934 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9935 offentlige bør skrinlegges.</p>
9936
9937       </div>
9938       <div class="tags">
9939
9940
9941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9942
9943
9944       </div>
9945     </div>
9946     <div class="padding"></div>
9947
9948     <div class="entry">
9949       <div class="title">
9950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9951       </div>
9952       <div class="date">
9953         20th May 2011
9954       </div>
9955       <div class="body">
9956         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9957 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9958 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9959 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9960 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9961 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9962 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9963 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9964 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9965 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9966 med FiksGataMi.</p>
9967
9968 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9969 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9970 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9971 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9972 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9973 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9974 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9975 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9976
9977 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9978 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9979 skrapeprosjektet
9980 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9981 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9982 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9983 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9984 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9985 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9986 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9987 relevant informasjon er
9988 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9989 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9990 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9991 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9992 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9993
9994 <p>Første
9995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9996 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9997 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9998 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9999 forannevnte, eller den polske
10000 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10001
10002 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10003 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10004 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10005 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10006 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10007
10008       </div>
10009       <div class="tags">
10010
10011
10012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10013
10014
10015       </div>
10016     </div>
10017     <div class="padding"></div>
10018
10019     <div class="entry">
10020       <div class="title">
10021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10022       </div>
10023       <div class="date">
10024          4th May 2011
10025       </div>
10026       <div class="body">
10027         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10028 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10029 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10030 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10031 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10032 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10033
10034 <p><blockquote>
10035 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10036 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10037 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10038 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10039 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10040 ikke ble varslet.</p>
10041 </blockquote>
10042
10043 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10044 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10045 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10046 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10047 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10048 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10049 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10050 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10051 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10052 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10053 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10054 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10055 trenger den.</p>
10056
10057 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10058 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10059 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10060 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10061 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10062 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10063 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10064 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10065 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10066 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10067
10068 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10069 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10070 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10071 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10072 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10073 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10074 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10075 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10076
10077       </div>
10078       <div class="tags">
10079
10080
10081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10082
10083
10084       </div>
10085     </div>
10086     <div class="padding"></div>
10087
10088     <div class="entry">
10089       <div class="title">
10090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10091       </div>
10092       <div class="date">
10093         15th April 2011
10094       </div>
10095       <div class="body">
10096         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10097 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10098 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10099 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10100 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10101
10102 <ul>
10103
10104   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10105   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10106   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10107   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10108   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10109   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10110   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10111   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10112   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10113   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10114   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10115   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10116   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10117   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10118   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10119   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10120   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10121   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10122   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10123
10124 </ul>
10125
10126 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10127 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10128 tjenesten.</p>
10129
10130 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10131 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10132
10133       </div>
10134       <div class="tags">
10135
10136
10137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10138
10139
10140       </div>
10141     </div>
10142     <div class="padding"></div>
10143
10144     <div class="entry">
10145       <div class="title">
10146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10147       </div>
10148       <div class="date">
10149         10th April 2011
10150       </div>
10151       <div class="body">
10152         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10153 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
10154 bidragsyter i
10155 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10156
10157 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10158
10159 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10160 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10161 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10162 jeg har noe å bidra med.</p>
10163
10164 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10165
10166 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10167 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10168 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10169 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10170 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10171 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10172 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10173 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
10174
10175 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10176
10177 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10178 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10179 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10180 maskinvare for god ytelse.</p>
10181
10182 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10183
10184 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10185 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10186 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10187 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10188 distribusjoner i tillegg?</p>
10189
10190 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10191
10192 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10193 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10194 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10195 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10196 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10197 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10198 og boost-bibliotekene for C++.</p>
10199
10200 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10201 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10202
10203 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10204 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10205 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10206 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10207 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10208 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10209 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10210 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10211 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10212 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10213 av.</p>
10214
10215       </div>
10216       <div class="tags">
10217
10218
10219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10220
10221
10222       </div>
10223     </div>
10224     <div class="padding"></div>
10225
10226     <div class="entry">
10227       <div class="title">
10228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
10229       </div>
10230       <div class="date">
10231          4th April 2011
10232       </div>
10233       <div class="body">
10234         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
10235 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10236 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10237 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10238 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10239 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10240 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
10241
10242 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10243 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10244 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10245 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
10246 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
10247
10248 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
10249 likegodt
10250 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10251 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10252
10253 <p><blockquote>
10254
10255 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10256 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10257 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10258
10259 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10260 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10261 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10262 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10263 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10264 lommen.</p>
10265
10266 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10267 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10268
10269 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10270 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10271 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10272 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10273
10274 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10275 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10276 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10277 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10278 noe galt.</p>
10279
10280 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10281 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10282 som følger etter og overvåker oss.</p>
10283
10284 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10285 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10286 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10287 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10288 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10289 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10290 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10291 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10292 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10293
10294 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10295 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10296 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10297 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10298 i disse dager.</p>
10299 </blockquote></p>
10300
10301 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10302 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10303
10304 <p><ul>
10305
10306 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10307   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10308   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10309   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10310   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10311   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10312   uten offentlige debatt.</li>
10313
10314 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10315   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10316   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10317   datalagringsarkiv.</li>
10318
10319 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10320   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10321   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10322   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10323   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10324
10325 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10326   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10327   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10328   datalagringsdirektivet.</li>
10329
10330 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10331   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10332   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10333   personvernet.</li>
10334
10335 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10336   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10337   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10338   innføre datalagringdirektivet.</li>
10339
10340 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10341   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10342   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10343   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10344   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10345   snakkes om konsekvensen.
10346
10347 </ul></p>
10348
10349       </div>
10350       <div class="tags">
10351
10352
10353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10354
10355
10356       </div>
10357     </div>
10358     <div class="padding"></div>
10359
10360     <div class="entry">
10361       <div class="title">
10362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10363       </div>
10364       <div class="date">
10365         30th March 2011
10366       </div>
10367       <div class="body">
10368         <p>I 2005 fortalte
10369 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10370 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10371 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10372 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10373 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10374 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10375 2005 enn i dag.</p>
10376
10377 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10378 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10379 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10380 samfunnet.</p>
10381
10382 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10383 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10384
10385 <ul>
10386
10387 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10388    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10389    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10390
10391 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10392   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10393   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10394   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10395   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10396
10397 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10398   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10399   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10400
10401 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10402   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10403   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10404   dag.</li>
10405
10406 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10407   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10408   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10409   situasjon.</li>
10410
10411 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10412   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10413   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10414   demokratiet.</li>
10415
10416 </ul>
10417
10418 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10419 i dag.  Ta en titt på
10420 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10421 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10422
10423       </div>
10424       <div class="tags">
10425
10426
10427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10428
10429
10430       </div>
10431     </div>
10432     <div class="padding"></div>
10433
10434     <div class="entry">
10435       <div class="title">
10436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10437       </div>
10438       <div class="date">
10439         28th March 2011
10440       </div>
10441       <div class="body">
10442         <p>Høyre har i dag annonsert at
10443 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10444 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10445 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10446 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10447 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10448 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10449 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10450 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10451
10452 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10453 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10454 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10455 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10456 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10457 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10458 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10459
10460 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10461 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10462 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10463 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10464 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10465 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10466 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10467
10468 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10469 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10470 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10471 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10472 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10473 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10474 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10475
10476 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10477 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10478 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10479 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10480 offentlige rom.</p>
10481
10482 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10483 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10484 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10485 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10486 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10487 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10488
10489       </div>
10490       <div class="tags">
10491
10492
10493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10494
10495
10496       </div>
10497     </div>
10498     <div class="padding"></div>
10499
10500     <div class="entry">
10501       <div class="title">
10502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10503       </div>
10504       <div class="date">
10505         28th March 2011
10506       </div>
10507       <div class="body">
10508         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10509 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10510 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10511 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10512 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10513 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10514 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10515
10516 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10517
10518 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10519 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10520 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10521
10522 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10523
10524 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10525 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10526 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10527 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10528 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10529 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10530 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10531 klientsiden.</p>
10532
10533 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10534 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10535 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10536 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10537 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10538 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10539
10540 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10541 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10542
10543 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10544 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10545 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10546 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10547 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10548 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10549 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10550 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10551 fra ErgoGroup).</p>
10552
10553 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10554 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10555 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10556 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10557 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10558 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10559 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10560 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10561
10562 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10563
10564 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10565 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10566 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10567 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10568 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10569 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10570 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10571 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10572 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10573
10574 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10575 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10576 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10577 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10578 det!</p>
10579
10580 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10581 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10582 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10583 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10584 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10585 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10586 interessert i en liten del av den.</p>
10587
10588 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10589 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10590 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10591 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10592 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10593 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10594
10595 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10596
10597 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10598 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10599 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10600 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10601 f.eks. AskiRaski.</p>
10602
10603 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10604 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10605 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10606
10607 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10608
10609 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10610 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10611 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10612 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10613 sluttbrukerprogrammer.</p>
10614
10615 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10616 osv.</p>
10617
10618 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10619 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10620 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10621
10622 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10623 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10624
10625 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10626 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10627 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10628 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10629 skvettbillig.</p>
10630
10631 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10632 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10633 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10634 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10635 Microsoft-løsning.</p>
10636
10637 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10638 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10639 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10640 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10641 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10642
10643 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10644 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10645 å gjøre det ;-)</p>
10646
10647       </div>
10648       <div class="tags">
10649
10650
10651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10652
10653
10654       </div>
10655     </div>
10656     <div class="padding"></div>
10657
10658     <div class="entry">
10659       <div class="title">
10660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
10661       </div>
10662       <div class="date">
10663         24th March 2011
10664       </div>
10665       <div class="body">
10666         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10667 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10668 Jeg la inn to kommentarer på
10669 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
10670 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
10671
10672 <blockquote>
10673
10674 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10675 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10676 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10677 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10678 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
10679
10680 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10681 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10682 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10683 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10684 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10685 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10686 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10687 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10688 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10689 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10690 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
10691
10692 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10693 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10694 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10695 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10696 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10697 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10698 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10699 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10700 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10701 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10702 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10703 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10704 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
10705
10706 </blockquote>
10707
10708 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10709 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10710 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10711 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10712 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10713 gjenbruk av offentlige data.</p>
10714
10715       </div>
10716       <div class="tags">
10717
10718
10719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10720
10721
10722       </div>
10723     </div>
10724     <div class="padding"></div>
10725
10726     <div class="entry">
10727       <div class="title">
10728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
10729       </div>
10730       <div class="date">
10731          9th March 2011
10732       </div>
10733       <div class="body">
10734         <p>Etter mandagens lansering av
10735 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
10736 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10737 saker er allerede løst, og responstiden til
10738 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
10739 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
10740 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
10741
10742 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10743 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10744 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10745 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10746 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10747 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10748 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10749 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10750 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10751 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
10752
10753 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10754 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10755 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10756 så vidt jeg kan se
10757 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
10758 til dem!</p>
10759
10760 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10761 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10762 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10763 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
10764 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10765 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10766 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10767 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10768 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10769 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
10770
10771       </div>
10772       <div class="tags">
10773
10774
10775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10776
10777
10778       </div>
10779     </div>
10780     <div class="padding"></div>
10781
10782     <div class="entry">
10783       <div class="title">
10784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
10785       </div>
10786       <div class="date">
10787          8th March 2011
10788       </div>
10789       <div class="body">
10790         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
10791 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
10792 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
10793 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10794 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10795 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10796 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10797 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10798 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10799 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
10800 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
10801
10802 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10803 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10804 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10805 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10806 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10807 via FiksGatami så langt.</p>
10808
10809 <table>
10810 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10811 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10812 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10813 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10814 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10815 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10816 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10817 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10818 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10819 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10820 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10821 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10822 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10823 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10824 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10825 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10826 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10827 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10828 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10829 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10830 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10831 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10832 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10833 </table>
10834
10835 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10836 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10837 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10838 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10839
10840 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10841 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10842 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10843 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10844
10845 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10846 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10847 ses kanskje der?</p>
10848
10849       </div>
10850       <div class="tags">
10851
10852
10853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10854
10855
10856       </div>
10857     </div>
10858     <div class="padding"></div>
10859
10860     <div class="entry">
10861       <div class="title">
10862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10863       </div>
10864       <div class="date">
10865         27th February 2011
10866       </div>
10867       <div class="body">
10868         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10869 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10870 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10871 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10872
10873 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10874
10875 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10876 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10877 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10878 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10879
10880 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10881 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10882 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10883 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10884
10885 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10886 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10887
10888 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10889
10890 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10891 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10892 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10893 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10894 etc.</p>
10895
10896 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10897
10898 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10899 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10900 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10901 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10902 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10903 Skolelinux.</p>
10904
10905 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10906
10907 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10908 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10909 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10910 Linux.</p>
10911
10912 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10913 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10914 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10915 departement en jobb å gjøre.</p>
10916
10917 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10918
10919 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10920 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10921 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10922 og Joomla som hjemmeside.<p>
10923
10924 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10925 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10926
10927 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10928 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10929
10930 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10931 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10932 er en god strategi å bruke.</p>
10933
10934       </div>
10935       <div class="tags">
10936
10937
10938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10939
10940
10941       </div>
10942     </div>
10943     <div class="padding"></div>
10944
10945     <div class="entry">
10946       <div class="title">
10947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10948       </div>
10949       <div class="date">
10950         27th February 2011
10951       </div>
10952       <div class="body">
10953         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10954 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10955 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10956 med at ideen om
10957 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10958 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10959 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10960 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10961 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10962 kategoriarbeidet.</p>
10963
10964 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10965 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10966 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10967 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10968 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10969 (at) nuug.no</a>.</p>
10970
10971 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10972 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10973 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10974 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10975 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10976
10977 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10978 med:</p>
10979
10980 <ul>
10981
10982   <li>Hull i veien</li>
10983   <li>Gater/Veier</li>
10984   <li>Fortau/gangstier</li>
10985   <li>Veinavn-skilt</li>
10986   <li>Sykkelvei</li>
10987   <li>Glatt vei</li>
10988   <li>Snøbrøyting</li>
10989   <li>Gatelys</li>
10990   <li>Dumpet skrot</li>
10991   <li>Forsøpling</li>
10992   <li>Parkering</li>
10993   <li>Grafitti/tagging</li>
10994   <li>Hundedritt</li>
10995   <li>Gaterydding</li>
10996   <li>Trafikkskilter</li>
10997   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10998   <li>Trær</li>
10999   <li>Trafikklys</li>
11000   <li>Park/landskap</li>
11001   <li>Ulovlige oppslag</li>
11002   <li>Buss- og togstopp</li>
11003   <li>Offentlige toalett</li>
11004   <li>Vannforsyning</li>
11005   <li>Tett avløpsrist</li>
11006   <li>Oljesøl</li>
11007   <li>Annet</li>
11008
11009 </ul>
11010
11011 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11012 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11013 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11014 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11015 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11016
11017
11018       </div>
11019       <div class="tags">
11020
11021
11022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11023
11024
11025       </div>
11026     </div>
11027     <div class="padding"></div>
11028
11029     <div class="entry">
11030       <div class="title">
11031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11032       </div>
11033       <div class="date">
11034         22nd February 2011
11035       </div>
11036       <div class="body">
11037         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11038 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11039 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11040 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11041 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11042 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11043 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11044 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11045 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11046 hvor kommunegrensa går.</p>
11047
11048 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11049 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11050 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11051 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11052 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11053 stemmer.</p
11054
11055 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11056 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11057 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11058 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11059 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11060 informasjon til riktig kommune.<p>
11061
11062 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11063 og
11064 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11065 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11066 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11067 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11068 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11069 fortsettelsen.</p>
11070
11071       </div>
11072       <div class="tags">
11073
11074
11075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11076
11077
11078       </div>
11079     </div>
11080     <div class="padding"></div>
11081
11082     <div class="entry">
11083       <div class="title">
11084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11085       </div>
11086       <div class="date">
11087         16th February 2011
11088       </div>
11089       <div class="body">
11090         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11091 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11092 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11093 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11094
11095 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11096
11097 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11098 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11099 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11100 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11101 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11102 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11103 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11104 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11105 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11106 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11107
11108 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11109
11110 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11111 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11112 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11113 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11114
11115 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11116
11117 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11118 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11119 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11120 på.</p>
11121
11122 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11123 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11124 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11125 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11126 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11127 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11128 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11129 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11130 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11131 samhandling på tvers av grenser.</p>
11132
11133 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11134 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11135 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11136 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11137 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11138 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11139 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11140 som burde fokuseres mer på.</p>
11141
11142 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11143
11144 <p>De største ulempene er:</p>
11145
11146 <ul>
11147 <li>Mangel på kompetanse</li>
11148 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11149   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11150   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11151 </ul>
11152
11153 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11154 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11155 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11156 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11157 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11158 måte.</p>
11159
11160 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11161
11162 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11163 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11164 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11165 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
11166
11167 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11168 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11169
11170 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11171 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11172 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11173 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
11174
11175       </div>
11176       <div class="tags">
11177
11178
11179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11180
11181
11182       </div>
11183     </div>
11184     <div class="padding"></div>
11185
11186     <div class="entry">
11187       <div class="title">
11188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
11189       </div>
11190       <div class="date">
11191         13th February 2011
11192       </div>
11193       <div class="body">
11194         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
11195 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11196 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
11197 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11198 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11199 testing.</p>
11200
11201 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11202 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11203 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11204 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
11205 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
11206 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
11207 tittet også på
11208 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
11209 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11210
11211 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11212 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11213 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11214 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11215 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
11216
11217 <table>
11218 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
11219 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
11220 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
11221 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
11222 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
11223 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
11224 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
11225 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
11226 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
11227 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
11228 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
11229 </table>
11230
11231 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11232 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11233 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11234 eller via post.</p>
11235
11236 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11237 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11238 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11239 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11240 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
11241
11242       </div>
11243       <div class="tags">
11244
11245
11246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11247
11248
11249       </div>
11250     </div>
11251     <div class="padding"></div>
11252
11253     <div class="entry">
11254       <div class="title">
11255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11256       </div>
11257       <div class="date">
11258          7th February 2011
11259       </div>
11260       <div class="body">
11261         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11262 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11263 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11264 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11265 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11266 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11267 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11268 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11269 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11270 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11271 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11272 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11273 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11274 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11275
11276 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11277 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11278 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11279 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11280 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11281 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11282 for Oslogrensa.</p>
11283
11284 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11285 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11286 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11287 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11288 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11289 etc.</p>
11290
11291 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11292 kartet tilgjengelig fra
11293 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11294 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11295 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11296 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11297 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11298 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11299 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11300 gang.<p>
11301
11302 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11303 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11304 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11305 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11306 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11307 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11308 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11309
11310 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11311 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11312 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11313 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11314 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11315 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11316 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11317 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11318
11319 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11320 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11321 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11322 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11323 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11324 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11325 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11326 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11327 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11328 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11329 bedre. :)</p>
11330
11331 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11332 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11333 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11334 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11335 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11336 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11337 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11338 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11339 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11340 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11341 informasjon.</p>
11342
11343       </div>
11344       <div class="tags">
11345
11346
11347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11348
11349
11350       </div>
11351     </div>
11352     <div class="padding"></div>
11353
11354     <div class="entry">
11355       <div class="title">
11356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11357       </div>
11358       <div class="date">
11359         23rd January 2011
11360       </div>
11361       <div class="body">
11362         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11363 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11364 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11365 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11366
11367 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11368
11369 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11370 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11371 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11372 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11373 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11374 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11375 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11376 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11377
11378 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11379
11380 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11381 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11382
11383 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11384 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11385 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11386 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11387
11388 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11389
11390 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11391 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11392 elevene skal jobbe.</p>
11393
11394 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11395
11396 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11397 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11398 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11399 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11400 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11401 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11402 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11403 og det er synd.</p>
11404
11405 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11406
11407 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11408 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11409 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11410 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11411 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11412 av maskinvaren.</p>
11413
11414 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11415 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11416
11417 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11418 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11419 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11420 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11421 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11422
11423       </div>
11424       <div class="tags">
11425
11426
11427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11428
11429
11430       </div>
11431     </div>
11432     <div class="padding"></div>
11433
11434     <div class="entry">
11435       <div class="title">
11436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11437       </div>
11438       <div class="date">
11439         19th January 2011
11440       </div>
11441       <div class="body">
11442         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11443 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11444 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11445 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11446 Florø.</p>
11447
11448 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11449
11450 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11451 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11452 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11453 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11454 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11455 Universitetet i Oslo.</p>
11456
11457 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11458
11459 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11460 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11461 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11462 Skulelinux for alvor.</p>
11463
11464 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11465 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11466 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11467 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11468 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11469 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11470 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11471 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11472 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11473 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11474 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11475 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11476 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11477 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11478 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11479
11480 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11481 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11482 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11483
11484 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11485
11486 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11487
11488 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11489 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11490 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11491 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11492 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11493 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11494
11495 <ul>
11496
11497 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11498 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11499 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11500 og det er lett å utvide med fleire.
11501
11502 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11503 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11504 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11505 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11506 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11507 krav til kraftigare tenar heller.
11508
11509 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11510 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11511 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11512 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11513
11514 </ul>
11515
11516 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11517 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11518 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11519 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11520 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11521
11522 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11523
11524 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11525 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11526 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11527 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11528 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11529
11530 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11531
11532 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11533 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11534 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11535 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11536 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11537
11538 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11539 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11540
11541 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11542 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11543 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11544 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11545 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11546 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11547 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11548
11549 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11550 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11551 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11552 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11553 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11554 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11555 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11556 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11557 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11558 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11559 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11560 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11561 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11562 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11563 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11564 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11565 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11566
11567       </div>
11568       <div class="tags">
11569
11570
11571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11572
11573
11574       </div>
11575     </div>
11576     <div class="padding"></div>
11577
11578     <div class="entry">
11579       <div class="title">
11580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11581       </div>
11582       <div class="date">
11583         18th January 2011
11584       </div>
11585       <div class="body">
11586         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11587 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11588 med tittelen
11589 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11590 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11591 oppsummering:</p>
11592
11593 <blockquote>
11594 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11595 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11596 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11597 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11598 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11599 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11600 NFC. For example is
11601 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11602 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11603 access cards. Another example is
11604 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11605 passports</a> which uses a standard which is included in
11606 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11607 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11608 </blockquote>
11609
11610 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11611 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11612 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11613 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11614 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11615 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11616
11617       </div>
11618       <div class="tags">
11619
11620
11621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11622
11623
11624       </div>
11625     </div>
11626     <div class="padding"></div>
11627
11628     <div class="entry">
11629       <div class="title">
11630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11631       </div>
11632       <div class="date">
11633         16th January 2011
11634       </div>
11635       <div class="body">
11636         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11637 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11638 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11639 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11640
11641 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11642
11643 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11644 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11645 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11646 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11647 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11648 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11649 på skolen.</p>
11650
11651 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11652
11653 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11654 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11655 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11656 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11657 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11658 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
11659
11660 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11661
11662 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11663 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11664 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11665 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11666 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11667 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11668 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
11669 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11670 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11671 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
11672 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11673 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
11674
11675 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11676
11677 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11678 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11679 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11680 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11681 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11682 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11683 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11684 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11685 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11686 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11687 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11688 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
11689
11690 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11691
11692 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11693 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11694 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11695 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11696 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11697 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11698 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11699 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11700 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11701 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11702 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11703 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
11704
11705 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11706 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11707
11708 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11709 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11710 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11711 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11712 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11713 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11714 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11715 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11716 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11717 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11718 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11719 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11720 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11721 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11722 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11723 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
11724
11725 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11726 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
11727
11728       </div>
11729       <div class="tags">
11730
11731
11732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11733
11734
11735       </div>
11736     </div>
11737     <div class="padding"></div>
11738
11739     <div class="entry">
11740       <div class="title">
11741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
11742       </div>
11743       <div class="date">
11744         16th January 2011
11745       </div>
11746       <div class="body">
11747         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11748 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11749 følge med på hvor de beveger seg.
11750 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
11751 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
11752 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11753 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11754 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11755 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11756 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11757 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11758 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11759 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
11760
11761 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11762 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11763 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
11764
11765 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11766 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11767 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11768 at Ruter sitt
11769 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
11770 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11771 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11772 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11773 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11774 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
11775 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11776 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
11777 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
11778 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
11779
11780 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11781 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11782 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11783 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11784 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11785 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11786 avstand.</p>
11787
11788 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11789 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11790 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11791 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11792 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11793 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11794 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
11795 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
11796
11797       </div>
11798       <div class="tags">
11799
11800
11801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11802
11803
11804       </div>
11805     </div>
11806     <div class="padding"></div>
11807
11808     <div class="entry">
11809       <div class="title">
11810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11811       </div>
11812       <div class="date">
11813         12th January 2011
11814       </div>
11815       <div class="body">
11816         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11817 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11818 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11819 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11820 Han er styremedlem i
11821 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11822 FRISK</a>.</p>
11823
11824 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11825
11826 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11827 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11828 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11829 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11830 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11831 Joomla-installasjoner.</p>
11832
11833 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11834
11835 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11836 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11837
11838 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11839 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11840 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11841 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11842
11843 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11844 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11845 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11846 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11847 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11848 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11849 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11850 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11851 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11852 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11853 Kubuntu.</p>
11854
11855 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11856
11857 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11858 enn for andre systemer.</p>
11859
11860 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11861
11862 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11863 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11864 plasser.</p>
11865
11866 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11867 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11868
11869 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11870 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11871 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11872 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11873
11874 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11875
11876 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11877 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11878 servere.</p>
11879
11880       </div>
11881       <div class="tags">
11882
11883
11884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11885
11886
11887       </div>
11888     </div>
11889     <div class="padding"></div>
11890
11891     <div class="entry">
11892       <div class="title">
11893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11894       </div>
11895       <div class="date">
11896         11th January 2011
11897       </div>
11898       <div class="body">
11899         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11900 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11901 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11902 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11903 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11904 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11905 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11906 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11907
11908 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11909 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11910 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11911 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11912 ansvarlig.</p>
11913
11914 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11915 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11916 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11917
11918 <p><blockquote><pre>
11919 Fra: Petter Reinholdtsen
11920 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11921 Til: info (at) stortinget.no
11922 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11923
11924 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11925 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11926 Stortinget?
11927
11928 Vennlig hilsen,
11929 --
11930 Petter Reinholdtsen
11931 </pre></blockquote></p>
11932
11933 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11934
11935 <p><blockquote><pre>
11936 From: Postmottak Informasjonshjornet
11937 To: Petter Reinholdtsen
11938 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11939 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11940
11941 Hei.
11942 Takk for henvendelsen.
11943
11944 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11945 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11946 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11947 funksjon.
11948 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11949
11950 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11951 har vært behandlet i Stortinget.
11952
11953 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11954 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11955 utskrift.
11956
11957 Med vennlig hilsen
11958 Elin B. Relander Tømte
11959 Stortingets Informasjonsseksjon
11960 tlf 23313596
11961
11962 www.stortinget.no
11963 www.tinget.no
11964 </pre></blockquote></p>
11965
11966 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11967 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11968 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11969 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11970 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11971 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11972
11973       </div>
11974       <div class="tags">
11975
11976
11977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11978
11979
11980       </div>
11981     </div>
11982     <div class="padding"></div>
11983
11984     <div class="entry">
11985       <div class="title">
11986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11987       </div>
11988       <div class="date">
11989          9th January 2011
11990       </div>
11991       <div class="body">
11992         <p>Inspirert av
11993 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11994 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11995 lyst til å gjøre det samme med folk i
11996 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11997 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11998 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11999 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12000 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12001
12002 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12003 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12004 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12005 alltid flere medlemmer, så
12006 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12007 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12008
12009 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12010
12011 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12012 for tiden bor Trondheim. -->
12013 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12014
12015 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12016 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12017 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12018 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12019 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12020 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12021 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12022 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12023 FRISK sin hjemmeside.</p>
12024
12025 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12026
12027 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12028 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12029 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12030 2003.</p>
12031
12032 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12033 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12034 det selv.</p>
12035
12036 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12037 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12038 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12039 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12040 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12041 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12042 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12043
12044 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12045
12046 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12047 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12048 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12049 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12050 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12051
12052 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12053
12054 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12055 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12056
12057 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12058
12059 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12060 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12061 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12062 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12063
12064 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12065 Thunderbird og Evolution til e-post,
12066
12067 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12068
12069 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12070 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12071 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12072 å bli hektet :)</p>
12073
12074       </div>
12075       <div class="tags">
12076
12077
12078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12079
12080
12081       </div>
12082     </div>
12083     <div class="padding"></div>
12084
12085     <div class="entry">
12086       <div class="title">
12087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12088       </div>
12089       <div class="date">
12090          9th January 2011
12091       </div>
12092       <div class="body">
12093         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12094 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12095 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12096 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12097 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12098 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12099 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12100
12101 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12102 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12103 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12104 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12105 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12106 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12107 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12108 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12109
12110 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12111 mer.</p>
12112
12113 <ul>
12114
12115 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12116   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12117   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12118   deg å gjøre det samme</li>
12119
12120 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12121   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12122   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12123   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12124   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12125   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12126
12127 <li>Stopp DLD har fått et
12128   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12129   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12130   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12131   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12132   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12133
12134 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12135   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12136   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12137   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12138   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12139   feil.</li>
12140
12141 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12142   grunnloven i Tyskland, og
12143   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12144   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12145   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12146   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12147   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12148   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12149
12150 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12151   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
12152   liste</a> er tilgjengelig fra
12153   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
12154   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
12155
12156 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12157   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12158   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12159   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12160   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12161   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12162   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
12163   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
12164   datatilsynets sider</a>.
12165
12166 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12167   jeg at du tar en titt på
12168   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
12169   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
12170
12171 </ul>
12172
12173       </div>
12174       <div class="tags">
12175
12176
12177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12178
12179
12180       </div>
12181     </div>
12182     <div class="padding"></div>
12183
12184     <div class="entry">
12185       <div class="title">
12186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
12187       </div>
12188       <div class="date">
12189          5th January 2011
12190       </div>
12191       <div class="body">
12192         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12193 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12194 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12195 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12196 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12197 kameraet tar opp. :)</p>
12198
12199 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12200 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12201 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12202 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12203 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12204 se hva det er som sendes ut.</p>
12205
12206 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
12207
12208 <blockquote><pre>
12209 SupraLink
12210 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12211
12212 default channel [ ]
12213   identity code [ ]
12214
12215 VTQ Videotronik
12216 06268 Querfurt
12217 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
12218 Made in Germany
12219
12220 AC 230V   [strekkode]
12221 max 10W   84230936
12222 </pre></blockquote>
12223
12224 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12225 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12226 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12227 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12228 kraftigere scanner. :)</p>
12229
12230       </div>
12231       <div class="tags">
12232
12233
12234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12235
12236
12237       </div>
12238     </div>
12239     <div class="padding"></div>
12240
12241     <div class="entry">
12242       <div class="title">
12243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
12244       </div>
12245       <div class="date">
12246          4th January 2011
12247       </div>
12248       <div class="body">
12249         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
12250 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12251 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12252 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12253 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12254 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12255
12256 <blockquote>
12257 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12258 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12259
12260 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12261 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12262 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12263 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12264
12265 <ul>
12266
12267 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12268 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12269 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12270 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12271 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12272 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12273 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12274 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12275 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12276 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12277 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12278 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12279 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12280 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12281
12282 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12283 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12284 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12285 som er mulig å fjernstyre.</li>
12286
12287 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12288 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12289 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12290
12291 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12292 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12293 om.</li>
12294
12295 </ul>
12296
12297 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12298 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12299 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12300 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12301 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12302 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12303 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12304
12305 <ul>
12306
12307 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12308 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12309 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12310
12311 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12312 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12313 dette.</li>
12314
12315 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12316 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12317 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12318 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12319
12320 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12321 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12322 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12323 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12324
12325 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12326
12327 </ul>
12328
12329 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12330 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12331 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12332 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12333 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12334 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12335
12336 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12337 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12338 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12339 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12340 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12341 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12342 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12343 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12344 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12345 tilsidesette. </p>
12346
12347 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12348 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12349 systematisk motarbeidet. </p>
12350
12351 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12352 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12353 her. </p>
12354
12355 <ul>
12356
12357 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12358 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12359 mulig.</li>
12360
12361 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12362 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12363 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12364 skolene.</li>
12365
12366 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12367 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12368 perioder.</li>
12369
12370 </ul>
12371
12372 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12373 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12374 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12375 rutine her nå. </p>
12376
12377 <ul>
12378
12379 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12380 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12381 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12382 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12383 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12384 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12385 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12386 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12387
12388 </ul>
12389
12390 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12391
12392 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12393 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12394 </blockquote>
12395
12396 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12397
12398 <blockquote>
12399 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12400 <br>av captain_obvious</p>
12401
12402 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12403 historien videre?</p>
12404
12405 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12406 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12407 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12408 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12409 </blockquote>
12410
12411 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12412
12413 <blockquote>
12414 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12415 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12416
12417 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12418 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12419 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12420 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12421 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12422 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12423 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12424 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12425
12426 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12427 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12428 det vil bare rote til igjen. </p>
12429
12430 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12431 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12432 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12433 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12434 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12435 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12436 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12437 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12438 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12439 utrolig hva som kommer fram. </p>
12440
12441 <ul>
12442
12443 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12444 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12445 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12446 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12447 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12448 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12449 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12450 bare en bonus. </li>
12451
12452 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12453 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12454 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12455 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12456 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12457 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12458 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12459 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12460 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12461 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12462 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12463 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12464 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12465 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12466 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12467 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12468 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12469 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12470 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12471 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12472 beste læremester. </li>
12473
12474 </ul>
12475
12476 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12477 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12478 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12479 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12480 ettertid.</p>
12481
12482 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12483 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12484 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12485 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12486 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12487 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12488 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12489 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12490 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12491 jeg da lære?"</p>
12492
12493 </blockquote>
12494
12495 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12496 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12497 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12498
12499       </div>
12500       <div class="tags">
12501
12502
12503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12504
12505
12506       </div>
12507     </div>
12508     <div class="padding"></div>
12509
12510     <div class="entry">
12511       <div class="title">
12512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12513       </div>
12514       <div class="date">
12515          2nd January 2011
12516       </div>
12517       <div class="body">
12518         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12519 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12520 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12521 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12522 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12523 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12524 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12525 totalt
12526 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12527 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12528 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12529 langt.</p>
12530
12531       </div>
12532       <div class="tags">
12533
12534
12535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12536
12537
12538       </div>
12539     </div>
12540     <div class="padding"></div>
12541
12542     <div class="entry">
12543       <div class="title">
12544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12545       </div>
12546       <div class="date">
12547         24th December 2010
12548       </div>
12549       <div class="body">
12550         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12551 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12552 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12553 i Norge som
12554 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12555 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12556 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12557 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12558 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12559
12560 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12561 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12562 legg inn ved å følge instruksene fra
12563 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12564 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12565 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12566
12567       </div>
12568       <div class="tags">
12569
12570
12571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12572
12573
12574       </div>
12575     </div>
12576     <div class="padding"></div>
12577
12578     <div class="entry">
12579       <div class="title">
12580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12581       </div>
12582       <div class="date">
12583         11th December 2010
12584       </div>
12585       <div class="body">
12586         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12587 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12588 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12589 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12590 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12591 med tittelen
12592 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12593 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12594 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12595 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12596 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12597 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12598 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12599 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12600 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12601 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12602 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12603 kan.</p>
12604
12605       </div>
12606       <div class="tags">
12607
12608
12609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12610
12611
12612       </div>
12613     </div>
12614     <div class="padding"></div>
12615
12616     <div class="entry">
12617       <div class="title">
12618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12619       </div>
12620       <div class="date">
12621          9th December 2010
12622       </div>
12623       <div class="body">
12624         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12625 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12626 følgende
12627 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12628 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12629 her.</p>
12630
12631 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12632 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12633 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12634 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12635 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12636
12637 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12638 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12639 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12640 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12641 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12642 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12643
12644 <ul>
12645 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12646 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12647 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12648 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12649 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
12650 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
12651 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
12652 </ul>
12653
12654 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12655 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12656 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12657 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12658 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12659 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
12660
12661 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12662 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
12663
12664 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
12665 hvis du har spørsmål om <acronym
12666 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
12667 gjelde.</p>
12668
12669 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
12670 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
12671 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12672 den!</p>
12673 </blockquote></p>
12674
12675 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
12676 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12677 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12678 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
12679 får snart se om det stemmer.</p>
12680
12681       </div>
12682       <div class="tags">
12683
12684
12685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12686
12687
12688       </div>
12689     </div>
12690     <div class="padding"></div>
12691
12692     <div class="entry">
12693       <div class="title">
12694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
12695       </div>
12696       <div class="date">
12697         23rd November 2010
12698       </div>
12699       <div class="body">
12700         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12701 <a
12702 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
12703 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
12704 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
12705
12706 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
12707 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
12708 egne valg.</p>
12709
12710 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
12711 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
12712 med Computerworld Norge</A>:</p>
12713
12714 <p><blockquote>
12715 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
12716 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
12717 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
12718 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
12719 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
12720 dette.
12721 </blockquote></p>
12722
12723 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
12724 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
12725 virtuell
12726 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
12727 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
12728 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
12729
12730 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
12731 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
12732 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
12733 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
12734 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
12735 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
12736 lese alle de tre bøkene.</p>
12737
12738       </div>
12739       <div class="tags">
12740
12741
12742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12743
12744
12745       </div>
12746     </div>
12747     <div class="padding"></div>
12748
12749     <div class="entry">
12750       <div class="title">
12751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
12752       </div>
12753       <div class="date">
12754         18th November 2010
12755       </div>
12756       <div class="body">
12757         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12758 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12759 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12760 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12761 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12762 nå ikke lenger er gyldig (se
12763 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
12764 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12765 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12766 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12767 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12768 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
12769
12770 <p>Det er dukket opp kamera på
12771 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
12772 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12773 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12774 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12775 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
12776 kamera finnes på websiden for kartet hos
12777 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
12778
12779       </div>
12780       <div class="tags">
12781
12782
12783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12784
12785
12786       </div>
12787     </div>
12788     <div class="padding"></div>
12789
12790     <div class="entry">
12791       <div class="title">
12792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
12793       </div>
12794       <div class="date">
12795         10th November 2010
12796       </div>
12797       <div class="body">
12798         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12799 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
12800 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
12801 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
12802 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
12803 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
12804 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12805
12806 Selve teksten finner en på bloggen til
12807 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
12808
12809 <p><blockquote>
12810 <p>Copying is not theft.
12811 <br>Stealing a thing leaves one less left
12812 <br>Copying it makes one thing more;
12813 <br>that's what copying's for.</p>
12814
12815 <p>Copying is not theft.
12816 <br>If I copy yours you have it too
12817 <br>One for me and one for you
12818 <br>That's what copies can do</p>
12819
12820 <p>If I steal your bicycle
12821 <br>you have to take the bus,
12822 <br>but if I just copy it
12823 <br>there's one for each of us!</p>
12824
12825 <p>Making more of a thing,
12826 <br>that is what we call "copying"
12827 <br>Sharing ideas with everyone
12828 <br>That's why copying
12829 <br>is
12830 <br>FUN!</p>
12831 </blockquote></p>
12832
12833 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12834 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12835
12836 <p><blockquote>
12837 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12838 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12839 <br>Kopier den og det er ting til.
12840 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12841
12842 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12843 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12844 <br>En for meg og en for deg.
12845 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12846
12847 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12848 <br>så må du ta bussen,
12849 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12850 <br>så får vi hver vår!</p>
12851
12852 <p>Lage mer av en ting,
12853 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12854 <br>Deler ideer med enhver
12855 <br>Det er derfor kopiering
12856 <br>er
12857 <br>MORSOMT!</p>
12858 </blockquote></p>
12859
12860 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12861 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12862 (at) nuug.no.</p>
12863
12864       </div>
12865       <div class="tags">
12866
12867
12868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12869
12870
12871       </div>
12872     </div>
12873     <div class="padding"></div>
12874
12875     <div class="entry">
12876       <div class="title">
12877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12878       </div>
12879       <div class="date">
12880          9th November 2010
12881       </div>
12882       <div class="body">
12883         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12884 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12885 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12886 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12887 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12888 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12889 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12890 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12891
12892 <p><blockquote>
12893 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12894 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12895 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12896 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12897
12898 <p>Hei.</p>
12899
12900 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12901 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12902 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12903
12904 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12905 søke på i &lt;URL:
12906 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12907 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12908 &lt;URL:
12909 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12910
12911 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12912 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12913
12914 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12915 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12916 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12917 gjøre egne søk.</p>
12918
12919 <p>Vennlig hilsen,
12920 <br>--
12921 <br>Petter Reinholdtsen
12922 </blockquote></p>
12923
12924 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12925
12926 <p><blockquote>
12927 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12928 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12929 <br>To: Petter Reinholdtsen
12930 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12931
12932 <p>Viser til e-post av 2. november.
12933
12934 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12935 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12936 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12937 personopplysninger.</p>
12938
12939 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12940 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12941
12942 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12943 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12944 finner her:
12945 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12946
12947 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12948 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12949 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12950 opp.</p>
12951
12952 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12953 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12954 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12955 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12956 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12957 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12958
12959 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12960 overvåke med kamera, se lenke:
12961 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12962
12963 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12964 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12965 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12966 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12967 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12968
12969 <p>Med vennlig hilsen</p>
12970
12971 <p>Maria Bakke
12972 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12973 <br>Datatilsynet</p>
12974 </blockquote></p>
12975
12976 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12977 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12978 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12979 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12980 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12981 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12982 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12983 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12984 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12985 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12986 konsekvenser.</p>
12987
12988 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12989 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12990 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12991 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12992 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12993 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12994 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12995
12996       </div>
12997       <div class="tags">
12998
12999
13000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13001
13002
13003       </div>
13004     </div>
13005     <div class="padding"></div>
13006
13007     <div class="entry">
13008       <div class="title">
13009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13010       </div>
13011       <div class="date">
13012          1st November 2010
13013       </div>
13014       <div class="body">
13015         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13016 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13017 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13018 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13019
13020 <p><ul>
13021
13022 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13023 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13024 XML feature extracts via
13025 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13026 nedlastingssider</a>.</li>
13027
13028 <li>Geofabric tilbyr
13029 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13030 XML</a>,
13031 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13032 protobuf binærformat</a> og
13033 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13034 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13035
13036 <li>Frikart.no tilbyr
13037 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13038 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13039
13040 </ul></p>
13041
13042 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13043 dermed være noe for enhver smak.</p>
13044
13045       </div>
13046       <div class="tags">
13047
13048
13049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13050
13051
13052       </div>
13053     </div>
13054     <div class="padding"></div>
13055
13056     <div class="entry">
13057       <div class="title">
13058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13059       </div>
13060       <div class="date">
13061         30th October 2010
13062       </div>
13063       <div class="body">
13064         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13065 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13066 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13067 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13068 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13069 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13070
13071 <p><blockquote>
13072 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13073 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13074 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13075 nødvendige forkunnskapen."</p>
13076
13077 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13078 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13079 er å forlede leseren.</p>
13080
13081 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13082 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13083
13084 <p>Anbefaler forresten å lese
13085 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13086 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13087 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13088 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13089 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13090 opp under.</p>
13091 </blockquote></p>
13092
13093 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13094 NRKBeta:</p>
13095
13096 <p><blockquote>
13097 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13098 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13099 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13100 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13101 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13102
13103 <p>Hei Petter.
13104 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13105 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13106 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13107 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13108
13109 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13110 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13111 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13112
13113 <p>Med hilsen,
13114 <br>-anders</p>
13115
13116 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13117 </blockquote></p>
13118
13119 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13120 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13121 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13122 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13123 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13124
13125 <p><blockquote>
13126 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13127 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13128 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13129 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13130 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13131 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13132 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13133
13134 <p>[Anders Hofseth]
13135 <br>> Hei Petter.</p>
13136
13137 <p>Hei.</p>
13138
13139 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13140 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13141 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13142 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13143
13144 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13145 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13146
13147 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13148 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13149 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13150
13151 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13152 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13153 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13154 det.</p>
13155
13156 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13157 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13158 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
13159
13160 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13161 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13162 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13163
13164 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13165 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13166 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13167 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13168 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13169 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13170 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
13171
13172 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13173 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
13174 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
13175
13176 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
13177 titt på
13178 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
13179 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
13180
13181 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13182 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13183 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13184 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13185 langt på overtid.</p>
13186
13187 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
13188
13189 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13190 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13191 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13192 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13193 ryggraden på plass.</p>
13194
13195 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
13196
13197 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13198 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
13199 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
13200 NRK1. :)</p>
13201
13202 <p>Vennlig hilsen,
13203 <br>--
13204 <br>Petter Reinholdtsen</p>
13205
13206       </div>
13207       <div class="tags">
13208
13209
13210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13211
13212
13213       </div>
13214     </div>
13215     <div class="padding"></div>
13216
13217     <div class="entry">
13218       <div class="title">
13219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
13220       </div>
13221       <div class="date">
13222         17th October 2010
13223       </div>
13224       <div class="body">
13225         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13226 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13227 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13228 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13229 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13230 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13231 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13232 leveranser.</p>
13233
13234 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13235 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13236 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13237 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13238 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13239 støtter.</p>
13240
13241 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13242 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13243 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13244 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13245 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13246 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13247 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13248 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13249 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13250 fungere:</p>
13251
13252 <p><blockquote>
13253 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13254 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13255 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13256 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13257 </blockquote></p>
13258
13259 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13260 VT100-spesifikasjonen.</p>
13261
13262 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13263 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13264
13265 <p><blockquote>
13266 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13267 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13268 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13269 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13270 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13271 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13272 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13273 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13274 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13275 Opera 9, etc.
13276 </blockquote></p>
13277
13278 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13279 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13280 nettlesere?</p>
13281
13282 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13283 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13284 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13285 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13286 i anbudsutlysninger?</p>
13287
13288 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13289 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13290 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13291 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13292 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13293
13294       </div>
13295       <div class="tags">
13296
13297
13298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13299
13300
13301       </div>
13302     </div>
13303     <div class="padding"></div>
13304
13305     <div class="entry">
13306       <div class="title">
13307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13308       </div>
13309       <div class="date">
13310         14th October 2010
13311       </div>
13312       <div class="body">
13313         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13314 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13315 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13316 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13317 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13318 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13319 så langt.</p>
13320
13321 <p><blockquote>
13322 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13323 <br>From: Petter Reinholdtsen
13324 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13325 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13326
13327 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13328 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13329 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13330 bruksvilkårene[2]:</p>
13331
13332 <p><blockquote>
13333   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13334   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13335   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13336 </blockquote></p>
13337
13338 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13339 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13340 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13341
13342 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13343 bil?</p>
13344
13345 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13346 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13347 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13348 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13349 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13350 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13351 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13352 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13353
13354 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13355 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13356 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13357
13358 <p>Vennlig hilsen,
13359 <br>--
13360 <br>Petter Reinholdtsen
13361 </blockquote></p>
13362
13363 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13364
13365 <p><blockquote>
13366 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13367 <br>From: Henok Tesfazghi
13368 <br>To: Petter Reinholdtsen
13369 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13370
13371 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13372
13373 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13374 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13375 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13376 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13377 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13378 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13379 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13380 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13381 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13382
13383 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13384 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13385 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13386 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13387 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13388
13389 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13390 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13391 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13392 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13393 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13394 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13395 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13396
13397 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13398 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13399 se lenke:
13400 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13401 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13402
13403
13404 <p>Vennlig hilsen
13405 <br>Henok Tesfazghi
13406 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13407 </blockquote></p>
13408
13409 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13410 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13411 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13412
13413       </div>
13414       <div class="tags">
13415
13416
13417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13418
13419
13420       </div>
13421     </div>
13422     <div class="padding"></div>
13423
13424     <div class="entry">
13425       <div class="title">
13426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13427       </div>
13428       <div class="date">
13429         14th October 2010
13430       </div>
13431       <div class="body">
13432         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13433 stemmer i debatten.</p>
13434
13435 <p><ul>
13436
13437 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13438   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13439   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13440   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13441
13442 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13443   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13444   oppdagelsen fra EFN.</li>
13445
13446 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13447   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13448   Dagbladet</li>
13449
13450 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13451   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13452
13453 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13454 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13455
13456 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13457   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13458   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13459   årene.</li>
13460
13461 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13462   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13463   Bjørn Remseth i EFN</li>
13464
13465 </ul></p>
13466
13467       </div>
13468       <div class="tags">
13469
13470
13471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13472
13473
13474       </div>
13475     </div>
13476     <div class="padding"></div>
13477
13478     <div class="entry">
13479       <div class="title">
13480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13481       </div>
13482       <div class="date">
13483          1st October 2010
13484       </div>
13485       <div class="body">
13486         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13487 talks</a> kringkastet på
13488 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13489 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13490 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13491 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13492 mine favoritter er
13493 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13494 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13495 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13496 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13497 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13498 undertekster.  Registrer deg på
13499 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13500 dag!</p>
13501
13502 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13503 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13504 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13505 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13506 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13507 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13508 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13509 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13510 ser i dag ut til å være
13511 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13512 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13513
13514       </div>
13515       <div class="tags">
13516
13517
13518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13519
13520
13521       </div>
13522     </div>
13523     <div class="padding"></div>
13524
13525     <div class="entry">
13526       <div class="title">
13527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13528       </div>
13529       <div class="date">
13530         23rd September 2010
13531       </div>
13532       <div class="body">
13533         <p>Jeg er med i
13534 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13535 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13536 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13537 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13538 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13539 lese.</p>
13540
13541 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13542 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13543 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13544 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13545 Bilkollektivet.
13546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13547 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13548 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13549 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13550 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13551 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13552 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13553 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13554 2010-08-26:</p>
13555
13556 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13557 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13558 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13559
13560 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13561 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13562 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13563 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13564 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13565
13566       </div>
13567       <div class="tags">
13568
13569
13570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13571
13572
13573       </div>
13574     </div>
13575     <div class="padding"></div>
13576
13577     <div class="entry">
13578       <div class="title">
13579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13580       </div>
13581       <div class="date">
13582         22nd September 2010
13583       </div>
13584       <div class="body">
13585         <p>For ca. et og et halvt år siden
13586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13587 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13588 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13589 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13590 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13591 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13592 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13593
13594 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13595 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13596 automatisk over i
13597 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13598 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13599 OSM-dumpen for Norge.</p>
13600
13601       </div>
13602       <div class="tags">
13603
13604
13605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13606
13607
13608       </div>
13609     </div>
13610     <div class="padding"></div>
13611
13612     <div class="entry">
13613       <div class="title">
13614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13615       </div>
13616       <div class="date">
13617         15th September 2010
13618       </div>
13619       <div class="body">
13620         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13621 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13622 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13623 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13624 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13625 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13626 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13627
13628 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13629 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13630 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13631
13632 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13633 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13634 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13635 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13636 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13637 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13638 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13639 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13640
13641 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13642 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13643 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13644 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13645 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13646 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13647 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13648 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13649
13650       </div>
13651       <div class="tags">
13652
13653
13654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13655
13656
13657       </div>
13658     </div>
13659     <div class="padding"></div>
13660
13661     <div class="entry">
13662       <div class="title">
13663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
13664       </div>
13665       <div class="date">
13666          7th September 2010
13667       </div>
13668       <div class="body">
13669         <p>Jeg ble riktig fascinert av
13670 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
13671 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13672 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13673 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13674 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13675 som er tilgjengelig på
13676 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
13677 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13678 kan kjøpe for penger får til.</p>
13679
13680 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13681 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13682 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13683 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13684 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
13685 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13686 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13687 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13688 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13689 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
13690
13691       </div>
13692       <div class="tags">
13693
13694
13695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13696
13697
13698       </div>
13699     </div>
13700     <div class="padding"></div>
13701
13702     <div class="entry">
13703       <div class="title">
13704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
13705       </div>
13706       <div class="date">
13707         31st August 2010
13708       </div>
13709       <div class="body">
13710         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13711 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13712 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
13713 behandling</a> i Stortinget.
13714 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
13715 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
13716
13717 <p>Håper det får flertall.</p>
13718
13719       </div>
13720       <div class="tags">
13721
13722
13723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13724
13725
13726       </div>
13727     </div>
13728     <div class="padding"></div>
13729
13730     <div class="entry">
13731       <div class="title">
13732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
13733       </div>
13734       <div class="date">
13735         28th August 2010
13736       </div>
13737       <div class="body">
13738         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
13739 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
13740 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
13741 nettopp over en
13742 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
13743 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
13744 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
13745 veldig sans for piloten omtalt i <a
13746 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
13747 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
13748 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
13749 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
13750 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
13751 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
13752 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
13753 tiltakene.</p>
13754
13755 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
13756 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
13757 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
13758 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
13759 problemet.</p>
13760
13761 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
13762 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
13763 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
13764 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
13765 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
13766 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
13767
13768       </div>
13769       <div class="tags">
13770
13771
13772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13773
13774
13775       </div>
13776     </div>
13777     <div class="padding"></div>
13778
13779     <div class="entry">
13780       <div class="title">
13781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
13782       </div>
13783       <div class="date">
13784         26th August 2010
13785       </div>
13786       <div class="body">
13787         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
13788 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
13789 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
13790 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
13791 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
13792 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
13793 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
13794 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
13795 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
13796 Løsningen leveres av
13797 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
13798 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
13799 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
13800 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
13801 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
13802 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
13803 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
13804 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
13805 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
13806
13807       </div>
13808       <div class="tags">
13809
13810
13811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13812
13813
13814       </div>
13815     </div>
13816     <div class="padding"></div>
13817
13818     <div class="entry">
13819       <div class="title">
13820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13821       </div>
13822       <div class="date">
13823         23rd August 2010
13824       </div>
13825       <div class="body">
13826         <p>I Norge pågår en prosess for å
13827 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13828 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13829 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13830 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13831 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13832 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13833 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13834 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13835 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13836 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13837 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13838 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13839 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13840
13841 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13842 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13843 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13844 etter land.  En
13845 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13846 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13847 der valgkomisjonen har valgt
13848 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13849 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13850 valgsystemet.</p>
13851
13852 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13853 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13854 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13855 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13856
13857 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13858 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13859 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13860 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13861 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13862 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13863 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13864
13865       </div>
13866       <div class="tags">
13867
13868
13869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13870
13871
13872       </div>
13873     </div>
13874     <div class="padding"></div>
13875
13876     <div class="entry">
13877       <div class="title">
13878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13879       </div>
13880       <div class="date">
13881         21st August 2010
13882       </div>
13883       <div class="body">
13884         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13885 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13886 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13887 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13888 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13889 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13890 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13891 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13892 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13893 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13894 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13895 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13896 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13897 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13898 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13899 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13900 utgangspunkt i den.</p>
13901
13902 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13903 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13904 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13905 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13906 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13907 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13908 klienten om til en tjener.</p>
13909
13910 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13911 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13912 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13913 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13914 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13915 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13916 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13917
13918 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13919 samle notater og referanser på <a
13920 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13921 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13922
13923       </div>
13924       <div class="tags">
13925
13926
13927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13928
13929
13930       </div>
13931     </div>
13932     <div class="padding"></div>
13933
13934     <div class="entry">
13935       <div class="title">
13936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13937       </div>
13938       <div class="date">
13939         18th August 2010
13940       </div>
13941       <div class="body">
13942         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13943 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13944 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13945 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13946 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13947 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13948 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13949 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13950 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13951
13952 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13953 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13954 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13955 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13956 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13957 firmwaren. :)</p>
13958
13959 <ul>
13960 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13961 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13962 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13963 </ul>
13964
13965       </div>
13966       <div class="tags">
13967
13968
13969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13970
13971
13972       </div>
13973     </div>
13974     <div class="padding"></div>
13975
13976     <div class="entry">
13977       <div class="title">
13978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13979       </div>
13980       <div class="date">
13981         22nd July 2010
13982       </div>
13983       <div class="body">
13984         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13985 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13986 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13987 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13988 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13989 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13990 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13991
13992 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13993 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13994 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13995 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13996 fornøyd.</p>
13997
13998 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13999 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14000 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14001
14002 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14003 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14004 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14005 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14006 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14007
14008       </div>
14009       <div class="tags">
14010
14011
14012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14013
14014
14015       </div>
14016     </div>
14017     <div class="padding"></div>
14018
14019     <div class="entry">
14020       <div class="title">
14021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14022       </div>
14023       <div class="date">
14024          8th July 2010
14025       </div>
14026       <div class="body">
14027         <p>De siste dagene har Aftenposten
14028 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14029 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14030 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14031 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14032 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14033 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14034 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14035 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14036 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14037 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14038 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14039 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14040 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14041 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14042 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14043 Office.</p>
14044
14045 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14046 offentlig myndighet?</p>
14047
14048       </div>
14049       <div class="tags">
14050
14051
14052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14053
14054
14055       </div>
14056     </div>
14057     <div class="padding"></div>
14058
14059     <div class="entry">
14060       <div class="title">
14061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14062       </div>
14063       <div class="date">
14064         16th June 2010
14065       </div>
14066       <div class="body">
14067         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14068 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14069 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14070 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14071 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14072 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14073 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14074 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14075 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14076 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14077 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14078
14079 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14080 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14081
14082 <blockquote>
14083 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14084
14085 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14086 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14087 hver enhet.</p>
14088
14089 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14090 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14091 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14092
14093 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14094 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14095 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14096 </blockquote>
14097
14098 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14099 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14100 håndheves strengt.</p>
14101
14102       </div>
14103       <div class="tags">
14104
14105
14106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14107
14108
14109       </div>
14110     </div>
14111     <div class="padding"></div>
14112
14113     <div class="entry">
14114       <div class="title">
14115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14116       </div>
14117       <div class="date">
14118         12th June 2010
14119       </div>
14120       <div class="body">
14121         <p>Veldig glad for å oppdage via
14122 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14123 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14124 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14125 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14126 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14127 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14128 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14129 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14130 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14131 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14132 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14133 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14134 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14135 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14136 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14137 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14138 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14139 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14140 anstrenge oss for å beholde.</p>
14141
14142       </div>
14143       <div class="tags">
14144
14145
14146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14147
14148
14149       </div>
14150     </div>
14151     <div class="padding"></div>
14152
14153     <div class="entry">
14154       <div class="title">
14155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
14156       </div>
14157       <div class="date">
14158          9th June 2010
14159       </div>
14160       <div class="body">
14161         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14162 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14163 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14164 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
14165 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
14166 blygsel:</p>
14167
14168 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14169 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14170 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14171 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14172 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14173 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
14174
14175 <p>En <a
14176 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
14177 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14178 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14179 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14180 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14181 nettet sendte meg til
14182 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
14183 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
14184
14185 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14186 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14187 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14188 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14189 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
14190
14191 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14192 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14193 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14194 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14195 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14196 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14197 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14198 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14199 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14200
14201 <blockquote>
14202 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14203 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14204 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14205 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14206 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14207 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14208 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14209 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14210
14211 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14212 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14213 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14214 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14215 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14216 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14217 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14218 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14219 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14220 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
14221
14222 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14223 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14224 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14225 administrasjon av brukarar.</p>
14226
14227 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14228 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14229 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14230 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14231 arbeid.</p>
14232 </blockquote>
14233
14234 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14235 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14236 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14237 minner.</p>
14238
14239       </div>
14240       <div class="tags">
14241
14242
14243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14244
14245
14246       </div>
14247     </div>
14248     <div class="padding"></div>
14249
14250     <div class="entry">
14251       <div class="title">
14252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14253       </div>
14254       <div class="date">
14255          2nd June 2010
14256       </div>
14257       <div class="body">
14258         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14259 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14260 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14261 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14262
14263 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14264 effekt på området der?</p>
14265
14266       </div>
14267       <div class="tags">
14268
14269
14270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14271
14272
14273       </div>
14274     </div>
14275     <div class="padding"></div>
14276
14277     <div class="entry">
14278       <div class="title">
14279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14280       </div>
14281       <div class="date">
14282         21st May 2010
14283       </div>
14284       <div class="body">
14285         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14286 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14287 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14288 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14289
14290 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14291 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14292 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14293
14294 <pre>
14295 Flytoget Airport Express Train
14296
14297 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14298 Kategori         : Voksen
14299 Pris             : Nok 170,00
14300 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14301 Betaling         : Kontant
14302 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14303 Utstedt:         : 08.05.10
14304 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14305 Billetttype      : Enkeltbillett
14306
14307 102-1015-100508-48382-01-08
14308 </pre>
14309
14310 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14311 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14312 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14313 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14314 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14315 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14316
14317 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14318 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14319 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14320
14321 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14322
14323 <pre>
14324 Romnummer 727
14325 Hurtigruten
14326 Midnatsol
14327 Reinholdtsen
14328 Petter
14329 Bookingno: SAX69   0742193
14330 Harstad-Bergen
14331 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14332 Lugar fra Risøyhamn
14333 Kost: FRO=4
14334 </pre>
14335
14336 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14337 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14338 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14339
14340       </div>
14341       <div class="tags">
14342
14343
14344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14345
14346
14347       </div>
14348     </div>
14349     <div class="padding"></div>
14350
14351     <div class="entry">
14352       <div class="title">
14353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14354       </div>
14355       <div class="date">
14356          6th March 2010
14357       </div>
14358       <div class="body">
14359         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14360 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14361 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14362 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14363 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14364 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14365 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14366 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14367
14368 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14369
14370       </div>
14371       <div class="tags">
14372
14373
14374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14375
14376
14377       </div>
14378     </div>
14379     <div class="padding"></div>
14380
14381     <div class="entry">
14382       <div class="title">
14383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14384       </div>
14385       <div class="date">
14386          3rd March 2010
14387       </div>
14388       <div class="body">
14389         <p>Den norske bokbransjen har
14390 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14391 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14392 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14393 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14394 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14395 eller nei.
14396 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14397 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14398 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14399 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14400 gjerne gjøre for min del.</p>
14401
14402 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14403 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14404 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14405 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14406 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14407 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14408 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14409
14410 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14411 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14412 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14413 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14414 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14415 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14416 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14417 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14418 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14419 der</a> for å se hva de har.
14420
14421       </div>
14422       <div class="tags">
14423
14424
14425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14426
14427
14428       </div>
14429     </div>
14430     <div class="padding"></div>
14431
14432     <div class="entry">
14433       <div class="title">
14434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14435       </div>
14436       <div class="date">
14437         29th January 2010
14438       </div>
14439       <div class="body">
14440         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14441 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14442 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14443 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14444
14445 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14446 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14447 til artikkelen og
14448 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14449 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14450
14451 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14452 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14453 platforme.</blockquote></p>
14454
14455 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14456
14457       </div>
14458       <div class="tags">
14459
14460
14461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14462
14463
14464       </div>
14465     </div>
14466     <div class="padding"></div>
14467
14468     <div class="entry">
14469       <div class="title">
14470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14471       </div>
14472       <div class="date">
14473         30th December 2009
14474       </div>
14475       <div class="body">
14476         <p>Via Slashdot fant jeg en
14477 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14478 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14479 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14480 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14481 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14482
14483 <p>Oppdatering: Kom over
14484 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14485 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14486 på flyplassene.</p>
14487
14488       </div>
14489       <div class="tags">
14490
14491
14492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14493
14494
14495       </div>
14496     </div>
14497     <div class="padding"></div>
14498
14499     <div class="entry">
14500       <div class="title">
14501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14502       </div>
14503       <div class="date">
14504         17th December 2009
14505       </div>
14506       <div class="body">
14507         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14508 av en avgjørelse på årsmøtet i
14509 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14510 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14511 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14512 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14513 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14514 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14515 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14516 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14517 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14518 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14519 til å arrangere
14520 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14521 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14522 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14523 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14524 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14525 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14526 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14527 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14528 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14529 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14530 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14531 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14532 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14533 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14534 Resten er historie. :)</p>
14535
14536       </div>
14537       <div class="tags">
14538
14539
14540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14541
14542
14543       </div>
14544     </div>
14545     <div class="padding"></div>
14546
14547     <div class="entry">
14548       <div class="title">
14549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14550       </div>
14551       <div class="date">
14552          8th December 2009
14553       </div>
14554       <div class="body">
14555         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14556 TV.  Foredraget om
14557 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14558 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14559 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14560 teksting av video skulle gjøres.</p>
14561
14562 <p>NUUG har vært involvert i
14563 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14564 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14565 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14566
14567 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14568 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14569 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14570 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14571 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14572
14573       </div>
14574       <div class="tags">
14575
14576
14577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14578
14579
14580       </div>
14581     </div>
14582     <div class="padding"></div>
14583
14584     <div class="entry">
14585       <div class="title">
14586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14587       </div>
14588       <div class="date">
14589         12th November 2009
14590       </div>
14591       <div class="body">
14592         <p>Dagens
14593 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14594 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14595 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14596 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14597 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14598 interesse.</p>
14599
14600 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14601 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14602 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14603 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14604 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14605 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14606 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14607 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14608 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14609 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14610
14611 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14612 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14613 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14614 nok fortsette å bruke data fra
14615 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14616 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14617 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14618
14619 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14620 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14621 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14622 er ubrukelig til dette.</p>
14623
14624 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14625 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14626 nye i stedet</a>.</p>
14627
14628       </div>
14629       <div class="tags">
14630
14631
14632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14633
14634
14635       </div>
14636     </div>
14637     <div class="padding"></div>
14638
14639     <div class="entry">
14640       <div class="title">
14641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14642       </div>
14643       <div class="date">
14644          6th November 2009
14645       </div>
14646       <div class="body">
14647         <p>Det er svært gledelig å se at
14648 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14649 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
14650 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
14651 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14652 behandlet, som har
14653 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
14654 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
14655 Polen.</p>
14656
14657 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14658 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14659 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14660 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14661 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14662 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14663 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14664 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14665 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14666 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14667 publiserer, ikke noen andre.</p>
14668
14669 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14670 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
14671
14672       </div>
14673       <div class="tags">
14674
14675
14676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14677
14678
14679       </div>
14680     </div>
14681     <div class="padding"></div>
14682
14683     <div class="entry">
14684       <div class="title">
14685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
14686       </div>
14687       <div class="date">
14688          2nd November 2009
14689       </div>
14690       <div class="body">
14691         <p>Under helgens utviklersamling i
14692 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
14693 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14694 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14695 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14696 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14697 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14698 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14699 hjertelig velkommen til
14700 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
14701 inn</a>. Formålet lyder:</p>
14702
14703 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14704 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14705 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14706 GNU.</blockquote>
14707
14708       </div>
14709       <div class="tags">
14710
14711
14712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14713
14714
14715       </div>
14716     </div>
14717     <div class="padding"></div>
14718
14719     <div class="entry">
14720       <div class="title">
14721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
14722       </div>
14723       <div class="date">
14724         30th October 2009
14725       </div>
14726       <div class="body">
14727         <p>Min hovedbankforbindelse,
14728 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
14729 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14730 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
14731 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
14732 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14733 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14734 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14735 BankID-avtalen.</p>
14736
14737 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14738 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14739 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
14740 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14741 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14742 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14743 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14744 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14745 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14746 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14747 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14748 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
14749 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
14750
14751 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14752 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14753 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14754 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
14755 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14756 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14757 passord.</p>
14758
14759
14760 <p>I postbankens
14761 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
14762 for BankID</a> står følgende:</p>
14763
14764 <blockquote>
14765   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
14766
14767   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14768   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14769   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14770   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14771   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14772   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14773   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
14774 </blockquote>
14775
14776 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
14777 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14778 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14779 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
14780 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14781 for å få BankID.</p>
14782
14783 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14784 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14785 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14786 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
14787 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14788 signere avtaler på vegne av meg.</p>
14789
14790 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
14791 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14792 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14793 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14794 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
14795 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
14796 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14797 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14798 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
14799
14800 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14801 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14802 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14803 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14804 begrensing.</p>
14805
14806 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
14807 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
14808 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14809 nettbankkontroll over egne midler. :(
14810
14811 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14812 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14813 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14814 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14815 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14816 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14817 til BankID-modellen.</p>
14818
14819       </div>
14820       <div class="tags">
14821
14822
14823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14824
14825
14826       </div>
14827     </div>
14828     <div class="padding"></div>
14829
14830     <div class="entry">
14831       <div class="title">
14832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14833       </div>
14834       <div class="date">
14835         10th October 2009
14836       </div>
14837       <div class="body">
14838         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14839 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14840 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14841 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14842 resultatet fra den rettsaken.</p>
14843
14844 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14845 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14846 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14847 sensur".  Jeg tok en titt på
14848 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14849 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14850 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14851 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14852 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14853 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14854 korrekt sitert.</p>
14855
14856 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14857 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14858 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14859 musikkbransjenes egne tall?  De har
14860 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14861 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14862 bruk av musikk.</p>
14863
14864       </div>
14865       <div class="tags">
14866
14867
14868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14869
14870
14871       </div>
14872     </div>
14873     <div class="padding"></div>
14874
14875     <div class="entry">
14876       <div class="title">
14877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14878       </div>
14879       <div class="date">
14880         23rd September 2009
14881       </div>
14882       <div class="body">
14883         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14884 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14885 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14886 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14887 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14888 en
14889 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14890 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14891 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14892 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14893 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14894 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14895 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14896 papirbøker.</p>
14897
14898 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14899 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14900 DRM må anses som et kjøp.</p>
14901
14902       </div>
14903       <div class="tags">
14904
14905
14906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14907
14908
14909       </div>
14910     </div>
14911     <div class="padding"></div>
14912
14913     <div class="entry">
14914       <div class="title">
14915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14916       </div>
14917       <div class="date">
14918         23rd August 2009
14919       </div>
14920       <div class="body">
14921         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14922 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14923 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14924 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14925 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14926
14927 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14928 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14929 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14930 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14931
14932 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14933 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14934 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14935 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14936 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14937 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14938 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14939 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14940
14941 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14942 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14943 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14944 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14945 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14946 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14947 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14948 ikke har sjøkart i båten.</p>
14949
14950 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14951 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14952 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14953 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14954 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14955 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14956 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14957
14958 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14959 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14960 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14961 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14962 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14963
14964 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14965 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14966 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14967
14968 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14969 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14970 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14971 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14972 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14973 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14974
14975       </div>
14976       <div class="tags">
14977
14978
14979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14980
14981
14982       </div>
14983     </div>
14984     <div class="padding"></div>
14985
14986     <div class="entry">
14987       <div class="title">
14988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14989       </div>
14990       <div class="date">
14991          9th July 2009
14992       </div>
14993       <div class="body">
14994         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14995 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14996 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14997 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14998 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14999 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15000 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15001 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15002 UTKAST</a>".</p>
15003
15004 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15005 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15006 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15007 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15008 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15009 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15010 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15011 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15012 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15013 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15014
15015       </div>
15016       <div class="tags">
15017
15018
15019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15020
15021
15022       </div>
15023     </div>
15024     <div class="padding"></div>
15025
15026     <div class="entry">
15027       <div class="title">
15028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15029       </div>
15030       <div class="date">
15031          6th July 2009
15032       </div>
15033       <div class="body">
15034         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15035 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15036 versjon 2 av
15037 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15038 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15039 faktisk var vedtatt etter
15040 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15041 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15042 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15043 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15044 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15045 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15046 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15047 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15048 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15049 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15050 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15051 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15052 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15053 lyden.</p>
15054
15055 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15056 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15057 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15058 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15059 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15060 mot dette i
15061 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15062 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15063
15064 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15065 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15066 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15067 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15068
15069       </div>
15070       <div class="tags">
15071
15072
15073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15074
15075
15076       </div>
15077     </div>
15078     <div class="padding"></div>
15079
15080     <div class="entry">
15081       <div class="title">
15082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15083       </div>
15084       <div class="date">
15085         26th June 2009
15086       </div>
15087       <div class="body">
15088         <p>I
15089 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15090 sin høringsuttalelse</a> til
15091 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15092 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15093 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15094
15095 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15096   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15097   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15098   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15099   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15100   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15101   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15102   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15103   standarder."</blockquote></p>
15104
15105 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15106 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15107 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15108 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15109 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15110 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15111 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15112
15113 under standardisering via IETF, med
15114 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15115 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15116 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15117 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15118 jeg ikke finner tegn til at <a
15119 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15120 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15121 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15122 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15123 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15124 til FLAC.</p>
15125
15126 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15127 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15128 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15129
15130       </div>
15131       <div class="tags">
15132
15133
15134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15135
15136
15137       </div>
15138     </div>
15139     <div class="padding"></div>
15140
15141     <div class="entry">
15142       <div class="title">
15143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15144       </div>
15145       <div class="date">
15146         17th June 2009
15147       </div>
15148       <div class="body">
15149         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15150 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15151 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15152 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15153 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15154 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
15155 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
15156 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15157 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15158 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15159 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15160 stemmene har vært oppbevart.</p>
15161
15162 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
15163 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
15164 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15165 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15166 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15167 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15168 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15169 innført.</p>
15170
15171 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15172 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15173 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
15174 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15175 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15176 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15177 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
15178
15179       </div>
15180       <div class="tags">
15181
15182
15183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15184
15185
15186       </div>
15187     </div>
15188     <div class="padding"></div>
15189
15190     <div class="entry">
15191       <div class="title">
15192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
15193       </div>
15194       <div class="date">
15195         19th May 2009
15196       </div>
15197       <div class="body">
15198         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15199 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15200 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15201 uttalelsene som er kommet inn til
15202 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
15203 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
15204 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15205 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15206 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15207 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15208 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15209 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15210 bidrar positivt.</p>
15211
15212       </div>
15213       <div class="tags">
15214
15215
15216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15217
15218
15219       </div>
15220     </div>
15221     <div class="padding"></div>
15222
15223     <div class="entry">
15224       <div class="title">
15225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
15226       </div>
15227       <div class="date">
15228         17th May 2009
15229       </div>
15230       <div class="body">
15231         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15232 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15233 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15234 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15235 dager siden kom
15236 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
15237 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15238 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15239 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15240 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
15241
15242 <blockquote>
15243 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15244 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15245 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15246 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15247 </blockquote>
15248
15249 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
15250 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15251 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15252 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15253 Copyright Treaty Work?</a></p>
15254
15255 <p>Fant lenkene via <a
15256 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15257 på Slashdot</a>.</p>
15258
15259       </div>
15260       <div class="tags">
15261
15262
15263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15264
15265
15266       </div>
15267     </div>
15268     <div class="padding"></div>
15269
15270     <div class="entry">
15271       <div class="title">
15272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15273       </div>
15274       <div class="date">
15275         16th May 2009
15276       </div>
15277       <div class="body">
15278         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15279 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15280 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15281 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15282 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15283 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15284 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15285 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15286 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15287 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15288 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15289 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15290 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15291 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15292
15293 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15294 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15295 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15296 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15297 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15298 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15299 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15300 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15301 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15302 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15303 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15304 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15305 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15306 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15307
15308 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15309 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15310 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15311 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15312 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15313
15314 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15315 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15316 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15317 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15318 ham.</p>
15319
15320 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15321 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15322 titt.</p>
15323
15324       </div>
15325       <div class="tags">
15326
15327
15328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15329
15330
15331       </div>
15332     </div>
15333     <div class="padding"></div>
15334
15335     <div class="entry">
15336       <div class="title">
15337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15338       </div>
15339       <div class="date">
15340         16th May 2009
15341       </div>
15342       <div class="body">
15343         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15344 og
15345 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15346 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15347 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15348 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15349 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15350 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15351 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15352 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15353 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15354 Osloområdet.</p>
15355
15356       </div>
15357       <div class="tags">
15358
15359
15360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15361
15362
15363       </div>
15364     </div>
15365     <div class="padding"></div>
15366
15367     <div class="entry">
15368       <div class="title">
15369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15370       </div>
15371       <div class="date">
15372         10th May 2009
15373       </div>
15374       <div class="body">
15375         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15376 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15377 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15378 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15379 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15380 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15381 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15382 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15383 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15384 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15385 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15386 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15387 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15388 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15389 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15390
15391 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15392 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15393 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15394 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15395 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15396 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15397 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15398 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15399 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15400 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15401 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15402 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15403 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15404 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15405 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15406 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15407 massemarkedet.</p>
15408
15409       </div>
15410       <div class="tags">
15411
15412
15413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15414
15415
15416       </div>
15417     </div>
15418     <div class="padding"></div>
15419
15420     <div class="entry">
15421       <div class="title">
15422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15423       </div>
15424       <div class="date">
15425          9th May 2009
15426       </div>
15427       <div class="body">
15428         <ul>
15429
15430 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15431 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15432 offentligheten.</li>
15433
15434 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15435 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15436
15437 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15438 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15439 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15440
15441 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15442 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15443 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15444
15445 </ul>
15446
15447       </div>
15448       <div class="tags">
15449
15450
15451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15452
15453
15454       </div>
15455     </div>
15456     <div class="padding"></div>
15457
15458     <div class="entry">
15459       <div class="title">
15460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15461       </div>
15462       <div class="date">
15463          7th May 2009
15464       </div>
15465       <div class="body">
15466         <p>Kom over
15467 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15468 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15469 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15470 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15471 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15472 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15473 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15474
15475       </div>
15476       <div class="tags">
15477
15478
15479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15480
15481
15482       </div>
15483     </div>
15484     <div class="padding"></div>
15485
15486     <div class="entry">
15487       <div class="title">
15488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15489       </div>
15490       <div class="date">
15491          2nd May 2009
15492       </div>
15493       <div class="body">
15494         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15495 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15496 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15497 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15498 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15499 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15500 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15501 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15502 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15503 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15504 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15505 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15506 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15507 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15508 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15509 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15510 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15511 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15512 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15513 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15514
15515 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15516 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15517 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15518 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15519 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15520 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15521 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15522 betydelige.</p>
15523
15524       </div>
15525       <div class="tags">
15526
15527
15528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15529
15530
15531       </div>
15532     </div>
15533     <div class="padding"></div>
15534
15535     <div class="entry">
15536       <div class="title">
15537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15538       </div>
15539       <div class="date">
15540         26th April 2009
15541       </div>
15542       <div class="body">
15543         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15544 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15545 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15546 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15547 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15548 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15549 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15550 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15551 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15552 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15553 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15554 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15555 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15556 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15557 I dag er den 70 år.</p>
15558
15559 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15560 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15561 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15562
15563       </div>
15564       <div class="tags">
15565
15566
15567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15568
15569
15570       </div>
15571     </div>
15572     <div class="padding"></div>
15573
15574     <div class="entry">
15575       <div class="title">
15576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15577       </div>
15578       <div class="date">
15579         24th April 2009
15580       </div>
15581       <div class="body">
15582         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15583 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15584 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15585 ting fra noen år tilbake.</p>
15586
15587 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15588 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15589 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15590 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15591 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15592 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15593 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15594 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15595 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15596 Norge AS</a> og
15597 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15598 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15599
15600 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15601 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15602 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15603 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15604 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15605 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15606 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15607
15608       </div>
15609       <div class="tags">
15610
15611
15612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15613
15614
15615       </div>
15616     </div>
15617     <div class="padding"></div>
15618
15619     <div class="entry">
15620       <div class="title">
15621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15622       </div>
15623       <div class="date">
15624         23rd April 2009
15625       </div>
15626       <div class="body">
15627         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15628 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15629 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15630 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15631 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15632 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15633
15634 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15635 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15636 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15637 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15638 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15639 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15640 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15641 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15642 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15643 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15644 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15645 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15646 som kunde.</p>
15647
15648 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15649 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15650 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15651 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15652 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15653 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15654 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
15655
15656       </div>
15657       <div class="tags">
15658
15659
15660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15661
15662
15663       </div>
15664     </div>
15665     <div class="padding"></div>
15666
15667     <div class="entry">
15668       <div class="title">
15669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
15670       </div>
15671       <div class="date">
15672         23rd April 2009
15673       </div>
15674       <div class="body">
15675         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
15676 melder</a> at
15677 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
15678 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
15679 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15680 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15681 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15682 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15683 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15684 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15685 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15686 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15687 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15688 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
15689 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
15690 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
15691
15692 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15693 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15694 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15695 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
15696
15697 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15698 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15699 fortløpende.</p>
15700
15701
15702       </div>
15703       <div class="tags">
15704
15705
15706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15707
15708
15709       </div>
15710     </div>
15711     <div class="padding"></div>
15712
15713     <div class="entry">
15714       <div class="title">
15715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
15716       </div>
15717       <div class="date">
15718         21st April 2009
15719       </div>
15720       <div class="body">
15721         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
15722 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
15723 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
15724 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
15725 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
15726 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
15727 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
15728 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
15729 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
15730 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
15731 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
15732 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
15733 i Bush-regjeringen.  Les mer i
15734 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
15735 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
15736 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
15737
15738       </div>
15739       <div class="tags">
15740
15741
15742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15743
15744
15745       </div>
15746     </div>
15747     <div class="padding"></div>
15748
15749     <div class="entry">
15750       <div class="title">
15751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
15752       </div>
15753       <div class="date">
15754         17th April 2009
15755       </div>
15756       <div class="body">
15757         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
15758 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
15759 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
15760 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
15761 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
15762 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
15763 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
15764 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
15765 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
15766 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
15767 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
15768 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
15769 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
15770 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
15771 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
15772 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
15773
15774       </div>
15775       <div class="tags">
15776
15777
15778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15779
15780
15781       </div>
15782     </div>
15783     <div class="padding"></div>
15784
15785     <div class="entry">
15786       <div class="title">
15787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
15788       </div>
15789       <div class="date">
15790         12th April 2009
15791       </div>
15792       <div class="body">
15793         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
15794 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
15795 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
15796 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
15797 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
15798 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
15799 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
15800 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
15801 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
15802 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
15803 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
15804
15805 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15806 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15807 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15808 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15809 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15810 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15811 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15812 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15813
15814 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15815 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15816 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15817 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15818 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15819 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15820 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15821 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15822 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15823 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15824 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15825 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15826 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15827 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15828 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15829 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15830 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15831 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15832 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15833 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15834 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15835 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15836 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15837 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15838 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15839 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15840 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15841 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15842 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15843 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15844 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15845 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15846
15847       </div>
15848       <div class="tags">
15849
15850
15851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15852
15853
15854       </div>
15855     </div>
15856     <div class="padding"></div>
15857
15858     <div class="entry">
15859       <div class="title">
15860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15861       </div>
15862       <div class="date">
15863         10th April 2009
15864       </div>
15865       <div class="body">
15866         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15867 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15868 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15869 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15870 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15871 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15872 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15873 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15874 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15875
15876 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15877 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15878 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15879 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15880 rettet mot seg.</p>
15881
15882       </div>
15883       <div class="tags">
15884
15885
15886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15887
15888
15889       </div>
15890     </div>
15891     <div class="padding"></div>
15892
15893     <div class="entry">
15894       <div class="title">
15895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15896       </div>
15897       <div class="date">
15898         28th March 2009
15899       </div>
15900       <div class="body">
15901         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15902 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15903 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15904 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15905 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15906 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15907 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15908 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15909 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15910 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15911 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15912 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15913 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15914 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15915 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15916 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15917 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15918 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15919 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15920 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15921 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15922 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15923 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15924 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15925 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15926 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15927
15928 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15929 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15930 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15931 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15932 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15933 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15934 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15935 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15936 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15937 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15938 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15939 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15940 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15941 unngå dette dumme.</p>
15942
15943 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15944 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15945 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15946 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15947 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15948 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15949 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15950 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15951
15952 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15953 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15954 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15955 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15956 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15957 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15958 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15959 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15960 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15961 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15962 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15963 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15964 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15965 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15966 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15967 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15968 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15969 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15970 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15971 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15972 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15973 den måten.</p>
15974
15975 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15976 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15977 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15978 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15979 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15980 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15981 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15982 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15983 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15984 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15985 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15986 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15987 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15988 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15989
15990 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15991 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15992 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15993 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15994 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15995 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15996 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15997 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15998 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15999
16000       </div>
16001       <div class="tags">
16002
16003
16004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16005
16006
16007       </div>
16008     </div>
16009     <div class="padding"></div>
16010
16011     <div class="entry">
16012       <div class="title">
16013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16014       </div>
16015       <div class="date">
16016         27th March 2009
16017       </div>
16018       <div class="body">
16019         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16020 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16021 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16022 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16023 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16024 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16025 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16026 antagelsene som legges til grunn.</p>
16027
16028 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16029 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16030 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16031 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16032 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16033 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16034 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16035 middelalderen.</p>
16036
16037 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16038 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16039 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16040 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16041 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16042 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16043 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16044 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16045 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16046 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16047 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16048 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16049 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16050 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16051 dag.</p>
16052
16053 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16054 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16055 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16056 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16057 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16058 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16059 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16060 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16061 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16062 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16063 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16064 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16065 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16066 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16067 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16068 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16069 og matematikk.</p>
16070
16071 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16072 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16073 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16074 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16075 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16076 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16077 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16078 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16079 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16080 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16081 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16082 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16083 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16084 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16085 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16086 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16087
16088       </div>
16089       <div class="tags">
16090
16091
16092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16093
16094
16095       </div>
16096     </div>
16097     <div class="padding"></div>
16098
16099     <div class="entry">
16100       <div class="title">
16101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16102       </div>
16103       <div class="date">
16104         19th March 2009
16105       </div>
16106       <div class="body">
16107         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16108 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16109 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16110 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16111 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16112 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16113 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16114 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16115 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16116 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16117 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16118 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16119 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16120 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16121 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16122 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16123 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16124 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16125 må strammes skikkelig til før første
16126 utskrift.</p>
16127
16128 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16129 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16130 limingen, som
16131 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16132 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16133 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16134 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16135 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16136 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16137 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16138
16139       </div>
16140       <div class="tags">
16141
16142
16143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16144
16145
16146       </div>
16147     </div>
16148     <div class="padding"></div>
16149
16150     <div class="entry">
16151       <div class="title">
16152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
16153       </div>
16154       <div class="date">
16155         15th March 2009
16156       </div>
16157       <div class="body">
16158         <p>Jeg kom over bloggposten
16159 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
16160 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
16161 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
16162 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
16163 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
16164
16165       </div>
16166       <div class="tags">
16167
16168
16169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16170
16171
16172       </div>
16173     </div>
16174     <div class="padding"></div>
16175
16176     <div class="entry">
16177       <div class="title">
16178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
16179       </div>
16180       <div class="date">
16181         13th March 2009
16182       </div>
16183       <div class="body">
16184         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
16185 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
16186 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
16187
16188 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
16189 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
16190 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
16191 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
16192 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
16193 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
16194 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
16195 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
16196 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
16197 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
16198 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
16199 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
16200 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
16201 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
16202
16203 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
16204 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
16205 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
16206 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
16207 publisert offentlig på web.</p>
16208
16209       </div>
16210       <div class="tags">
16211
16212
16213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16214
16215
16216       </div>
16217     </div>
16218     <div class="padding"></div>
16219
16220     <div class="entry">
16221       <div class="title">
16222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
16223       </div>
16224       <div class="date">
16225         12th March 2009
16226       </div>
16227       <div class="body">
16228         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
16229 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
16230 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
16231 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
16232 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
16233 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
16234 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
16235 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
16236 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
16237 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
16238 delen jeg mangler på denne.</p>
16239
16240 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
16241 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
16242 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
16243 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
16244 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
16245 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
16246 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
16247 beskrevet på
16248 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
16249 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
16250 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16251 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16252 vha. et Google-søk
16253 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16254 meg</A> om at en nedgradering
16255 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16256 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16257 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16258 reprap-en kvikner til.</p>
16259
16260       </div>
16261       <div class="tags">
16262
16263
16264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16265
16266
16267       </div>
16268     </div>
16269     <div class="padding"></div>
16270
16271     <div class="entry">
16272       <div class="title">
16273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16274       </div>
16275       <div class="date">
16276         11th March 2009
16277       </div>
16278       <div class="body">
16279         <p>I går
16280 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16281 NUUGs videogruppe
16282 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16283 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16284 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16285 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16286 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16287 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16288 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16289 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16290 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16291
16292 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16293 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16294 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16295 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16296 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16297 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16298
16299 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16300 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16301 religiøst sludder, fra
16302 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16303 i jerusalem</a> via
16304 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16305 vinklede nyheter</a> til
16306 <a
16307 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16308 retorikk</a>, men også fine
16309 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16310 om redningsselskapet</a> og
16311 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16312 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16313 er
16314
16315 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16316 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16317 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16318
16319       </div>
16320       <div class="tags">
16321
16322
16323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16324
16325
16326       </div>
16327     </div>
16328     <div class="padding"></div>
16329
16330     <div class="entry">
16331       <div class="title">
16332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16333       </div>
16334       <div class="date">
16335          6th March 2009
16336       </div>
16337       <div class="body">
16338         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16339 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16340 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16341 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16342 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16343 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16344 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16345 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16346 i denne sammenhengen.</p>
16347
16348       </div>
16349       <div class="tags">
16350
16351
16352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16353
16354
16355       </div>
16356     </div>
16357     <div class="padding"></div>
16358
16359     <div class="entry">
16360       <div class="title">
16361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16362       </div>
16363       <div class="date">
16364          5th March 2009
16365       </div>
16366       <div class="body">
16367         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16368 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16369 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16370 å dømme blir det disse 9:</p>
16371
16372 <ul>
16373
16374 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16375   Jon "maddog" Hall</li>
16376 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16377 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16378   technology used" med Andy Allan </li>
16379 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16380 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16381 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16382 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16383   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16384   JavaBin-miljøet</li>
16385 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16386 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16387   Trachtenberg</li>
16388
16389 </ul>
16390
16391 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16392 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16393 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16394 stort.</p>
16395
16396       </div>
16397       <div class="tags">
16398
16399
16400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16401
16402
16403       </div>
16404     </div>
16405     <div class="padding"></div>
16406
16407     <div class="entry">
16408       <div class="title">
16409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16410       </div>
16411       <div class="date">
16412         15th February 2009
16413       </div>
16414       <div class="body">
16415         <p>I regi av
16416 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16417 startet på
16418 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16419 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16420 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16421 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16422 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16423 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16424 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16425 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16426 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16427 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16428 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16429 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16430 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16431 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16432 automatisk over i spesialkartet.</p>
16433
16434       </div>
16435       <div class="tags">
16436
16437
16438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16439
16440
16441       </div>
16442     </div>
16443     <div class="padding"></div>
16444
16445     <div class="entry">
16446       <div class="title">
16447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16448       </div>
16449       <div class="date">
16450         15th February 2009
16451       </div>
16452       <div class="body">
16453         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16454 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16455 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16456 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16457 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16458 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16459 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16460 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16461 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16462 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16463 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16464 <tt>insserv</tt>.</p>
16465
16466       </div>
16467       <div class="tags">
16468
16469
16470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16471
16472
16473       </div>
16474     </div>
16475     <div class="padding"></div>
16476
16477     <div class="entry">
16478       <div class="title">
16479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16480       </div>
16481       <div class="date">
16482         11th February 2009
16483       </div>
16484       <div class="body">
16485         <p>Jeg ble glad for å se under
16486 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16487 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16488 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16489 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16490 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16491 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16492 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16493 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16494 webserver og komprimert.</p>
16495
16496       </div>
16497       <div class="tags">
16498
16499
16500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16501
16502
16503       </div>
16504     </div>
16505     <div class="padding"></div>
16506
16507     <div class="entry">
16508       <div class="title">
16509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16510       </div>
16511       <div class="date">
16512          3rd February 2009
16513       </div>
16514       <div class="body">
16515         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16516 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16517 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16518 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16519 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16520 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16521 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16522 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16523
16524 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16525 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16526 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16527 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16528 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16529 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16530
16531 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16532 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16533 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16534
16535 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16536 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16537 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16538 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16539 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16540
16541 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16542 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16543 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16544 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16545 arbeidet.</p>
16546
16547       </div>
16548       <div class="tags">
16549
16550
16551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16552
16553
16554       </div>
16555     </div>
16556     <div class="padding"></div>
16557
16558     <div class="entry">
16559       <div class="title">
16560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16561       </div>
16562       <div class="date">
16563          1st February 2009
16564       </div>
16565       <div class="body">
16566         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16567 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16568 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16569 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16570 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16571 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16572 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16573 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16574 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16575 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16576 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16577 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16578 nå får vi se om noen er enig.</p>
16579
16580       </div>
16581       <div class="tags">
16582
16583
16584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16585
16586
16587       </div>
16588     </div>
16589     <div class="padding"></div>
16590
16591     <div class="entry">
16592       <div class="title">
16593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16594       </div>
16595       <div class="date">
16596          1st February 2009
16597       </div>
16598       <div class="body">
16599         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16600 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16601 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16602 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16603 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16604 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16605 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16606 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16607
16608 <p>I dag kom jeg over
16609 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16610 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16611 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16612 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16613 forteller videre at noen jobber med å skrive
16614 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16615 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16616 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16617 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16618 forretningshemmeligheter framover.</p>
16619
16620       </div>
16621       <div class="tags">
16622
16623
16624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16625
16626
16627       </div>
16628     </div>
16629     <div class="padding"></div>
16630
16631     <div class="entry">
16632       <div class="title">
16633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16634       </div>
16635       <div class="date">
16636         31st January 2009
16637       </div>
16638       <div class="body">
16639         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16640 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16641 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16642 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16643 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16644 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16645 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16646
16647 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16648 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16649 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
16650 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16651 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16652 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
16653
16654 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16655 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
16656 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
16657 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
16658 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16659 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16660 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16661 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
16662
16663 <blockquote>
16664 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
16665
16666 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16667 som følger:</p>
16668 <ul>
16669 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16670 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16671 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16672 tid.</li>
16673 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16674 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16675 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16676 å delta.</li>
16677 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16678 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16679 bruke den uten begresninger.</li>
16680 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16681 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
16682 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
16683 </ul>
16684 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16685 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16686 produkter basert på standarden.</p>
16687 </blockquote>
16688
16689 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
16690
16691       </div>
16692       <div class="tags">
16693
16694
16695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16696
16697
16698       </div>
16699     </div>
16700     <div class="padding"></div>
16701
16702     <div class="entry">
16703       <div class="title">
16704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
16705       </div>
16706       <div class="date">
16707         24th January 2009
16708       </div>
16709       <div class="body">
16710         <p>Kom over
16711 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
16712 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
16713 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
16714 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
16715 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
16716 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
16717 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
16718 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
16719
16720 <p>Innlegget minner meg på
16721 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
16722 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
16723 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
16724 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
16725 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
16726 og
16727 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
16728 oppløsning.</p>
16729
16730       </div>
16731       <div class="tags">
16732
16733
16734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16735
16736
16737       </div>
16738     </div>
16739     <div class="padding"></div>
16740
16741     <div class="entry">
16742       <div class="title">
16743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
16744       </div>
16745       <div class="date">
16746         22nd January 2009
16747       </div>
16748       <div class="body">
16749         <p>I går publiserte
16750 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
16751 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
16752 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
16753 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
16754 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
16755 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
16756 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
16757
16758 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
16759 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
16760 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
16761 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
16762
16763       </div>
16764       <div class="tags">
16765
16766
16767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16768
16769
16770       </div>
16771     </div>
16772     <div class="padding"></div>
16773
16774     <div class="entry">
16775       <div class="title">
16776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
16777       </div>
16778       <div class="date">
16779         22nd January 2009
16780       </div>
16781       <div class="body">
16782         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
16783 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
16784 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
16785 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
16786 var involvert i
16787 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
16788 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
16789 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
16790 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
16791 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
16792 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
16793 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
16794 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
16795 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
16796 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
16797 opphavsrettsloven.</p>
16798
16799 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
16800 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
16801 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
16802 slike lesere.</p>
16803
16804 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16805 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
16806 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16807 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16808 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16809 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16810 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16811 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16812 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16813 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16814 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16815 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16816 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16817
16818 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16819 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16820 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16821 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16822 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16823 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16824 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16825 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16826 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16827 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16828 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16829 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16830 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16831 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16832 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16833 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16834 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16835
16836 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16837 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16838 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16839 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16840 innholdet hvis de endres):</p>
16841
16842 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16843 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16844 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16845 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16846 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16847 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16848 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16849 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16850 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16851 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16852 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16853 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16854 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16855 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16856 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16857 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16858
16859 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16860 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16861 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16862 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16863 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16864 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16865 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16866 strid med kriteriene for Free Software
16867 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16868 av FSF</a>,
16869 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16870 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16871 publisert i
16872 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16873 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16874 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16875 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16876 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16877 og endrer på betingelsene.</p>
16878
16879       </div>
16880       <div class="tags">
16881
16882
16883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16884
16885
16886       </div>
16887     </div>
16888     <div class="padding"></div>
16889
16890     <div class="entry">
16891       <div class="title">
16892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16893       </div>
16894       <div class="date">
16895         15th January 2009
16896       </div>
16897       <div class="body">
16898         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16899 med en norsk utgave av
16900 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16901 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16902 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16903 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16904 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16905 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16906 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16907 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16908 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16909 til ny funksjonalitet.
16910 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16911 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16912 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16913 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16914 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16915 med dem.  Dette blir bra.</p>
16916
16917       </div>
16918       <div class="tags">
16919
16920
16921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16922
16923
16924       </div>
16925     </div>
16926     <div class="padding"></div>
16927
16928     <div class="entry">
16929       <div class="title">
16930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16931       </div>
16932       <div class="date">
16933          8th January 2009
16934       </div>
16935       <div class="body">
16936         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16937 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16938 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16939 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16940 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16941 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16942 er skammelig.</p>
16943
16944 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16945 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16946 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16947 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16948 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16949 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16950 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16951 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16952 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16953 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16954 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16955 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16956 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16957 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16958
16959 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16960 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16961 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16962 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16963 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16964 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16965 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16966 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16967 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16968 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16969 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16970 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16971 motsatte er bevist.</p>
16972
16973 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16974 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16975 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16976 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16977 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16978 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16979 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16980 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16981 gangen.</p>
16982
16983 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16984 kontanter for noen dager siden.</p>
16985
16986       </div>
16987       <div class="tags">
16988
16989
16990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16991
16992
16993       </div>
16994     </div>
16995     <div class="padding"></div>
16996
16997     <div class="entry">
16998       <div class="title">
16999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17000       </div>
17001       <div class="date">
17002          2nd January 2009
17003       </div>
17004       <div class="body">
17005         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17006 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17007 i dag.</p>
17008
17009 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17010 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17011 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17012 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17013 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17014 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17015 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17016 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17017 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17018 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17019 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17020
17021 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17022 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17023 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17024 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17025 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17026
17027 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17028 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17029 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17030 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17031 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17032 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17033 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17034 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17035 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17036 når rammen begynner å ta form.</p>
17037
17038 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17039 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17040 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17041 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17042 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17043 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17044
17045       </div>
17046       <div class="tags">
17047
17048
17049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17050
17051
17052       </div>
17053     </div>
17054     <div class="padding"></div>
17055
17056     <div class="entry">
17057       <div class="title">
17058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17059       </div>
17060       <div class="date">
17061         26th December 2008
17062       </div>
17063       <div class="body">
17064         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17065 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17066 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17067 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17068 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17069 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17070 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17071 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17072 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17073 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17074 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17075 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17076 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17077 Kleveland laget i sin tid.</p>
17078
17079 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17080 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17081 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17082 og
17083 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17084 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17085 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17086 stavekontrollen.</p>
17087
17088       </div>
17089       <div class="tags">
17090
17091
17092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17093
17094
17095       </div>
17096     </div>
17097     <div class="padding"></div>
17098
17099     <div class="entry">
17100       <div class="title">
17101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17102       </div>
17103       <div class="date">
17104         17th December 2008
17105       </div>
17106       <div class="body">
17107         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17108 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17109 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17110 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17111 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17112 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17113 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17114 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17115 kildekoden er tilgjengelig fra
17116 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17117 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17118 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17119 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17120 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17121 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17122
17123 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17124 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17125 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17126 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17127 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17128 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17129 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17130 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17131 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17132 <pre><blockquote>&lt;object
17133   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17134   width="100%"
17135   height="100%"
17136 &gt;</blockquote></pre></p>
17137
17138 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17139 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17140 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17141 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17142 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17143 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17144 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17145 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17146 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17147 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17148 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17149
17150 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17151 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
17152 Eclipse-utvidelse i
17153 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
17154 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
17155 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
17156 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
17157 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
17158 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
17159 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
17160 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
17161 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
17162 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
17163 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
17164 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
17165 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
17166
17167 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
17168 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
17169 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
17170 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
17171 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
17172 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
17173 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
17174 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
17175 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
17176 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
17177 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
17178 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
17179 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
17180 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
17181 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
17182 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
17183 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
17184
17185       </div>
17186       <div class="tags">
17187
17188
17189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17190
17191
17192       </div>
17193     </div>
17194     <div class="padding"></div>
17195
17196     <div class="entry">
17197       <div class="title">
17198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
17199       </div>
17200       <div class="date">
17201         16th December 2008
17202       </div>
17203       <div class="body">
17204         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
17205 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
17206 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
17207 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
17208 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
17209 bedre denne gangen.</p>
17210
17211 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17212 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17213 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17214 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
17215 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
17216 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
17217 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
17218 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
17219 jul.</p>
17220
17221       </div>
17222       <div class="tags">
17223
17224
17225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17226
17227
17228       </div>
17229     </div>
17230     <div class="padding"></div>
17231
17232     <div class="entry">
17233       <div class="title">
17234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
17235       </div>
17236       <div class="date">
17237          9th December 2008
17238       </div>
17239       <div class="body">
17240         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
17241 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
17242 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
17243 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
17244
17245 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
17246 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
17247 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
17248 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
17249 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
17250 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17251 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17252 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17253 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17254 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17255 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17256 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17257
17258       </div>
17259       <div class="tags">
17260
17261
17262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17263
17264
17265       </div>
17266     </div>
17267     <div class="padding"></div>
17268
17269     <div class="entry">
17270       <div class="title">
17271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17272       </div>
17273       <div class="date">
17274          2nd December 2008
17275       </div>
17276       <div class="body">
17277         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17278 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17279 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17280 dager, hvis alt går bra.</p>
17281
17282 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17283 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17284 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17285 bort første pakke.</p>
17286
17287       </div>
17288       <div class="tags">
17289
17290
17291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17292
17293
17294       </div>
17295     </div>
17296     <div class="padding"></div>
17297
17298     <div class="entry">
17299       <div class="title">
17300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17301       </div>
17302       <div class="date">
17303         27th November 2008
17304       </div>
17305       <div class="body">
17306         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17307 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17308 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17309 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17310
17311 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17312 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17313 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17314 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17315
17316       </div>
17317       <div class="tags">
17318
17319
17320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17321
17322
17323       </div>
17324     </div>
17325     <div class="padding"></div>
17326
17327     <div class="entry">
17328       <div class="title">
17329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17330       </div>
17331       <div class="date">
17332         26th November 2008
17333       </div>
17334       <div class="body">
17335         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17336 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17337 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17338 minnet meg på prosjektet Aros.
17339 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17340 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17341 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17342 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17343 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17344
17345       </div>
17346       <div class="tags">
17347
17348
17349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17350
17351
17352       </div>
17353     </div>
17354     <div class="padding"></div>
17355
17356     <div class="entry">
17357       <div class="title">
17358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17359       </div>
17360       <div class="date">
17361         24th November 2008
17362       </div>
17363       <div class="body">
17364         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17365 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17366 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17367 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17368 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17369 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17370 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17371 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17372 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17373 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17374 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17375
17376 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17377 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17378 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17379 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17380 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17381 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17382 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17383 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17384 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17385
17386       </div>
17387       <div class="tags">
17388
17389
17390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17391
17392
17393       </div>
17394     </div>
17395     <div class="padding"></div>
17396
17397     <div class="entry">
17398       <div class="title">
17399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17400       </div>
17401       <div class="date">
17402          4th November 2008
17403       </div>
17404       <div class="body">
17405         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17406 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17407 forsøk.</p>
17408
17409       </div>
17410       <div class="tags">
17411
17412
17413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17414
17415
17416       </div>
17417     </div>
17418     <div class="padding"></div>
17419
17420     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17421     <div id="sidebar">
17422
17423
17424
17425 <h2>Archive</h2>
17426 <ul>
17427
17428 <li>2013
17429 <ul>
17430
17431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17432
17433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17434
17435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17436
17437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
17438
17439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
17440
17441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
17442
17443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (4)</a></li>
17444
17445 </ul></li>
17446
17447 <li>2012
17448 <ul>
17449
17450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17451
17452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17453
17454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17455
17456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17457
17458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17459
17460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17461
17462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17463
17464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17465
17466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17467
17468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17469
17470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17471
17472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17473
17474 </ul></li>
17475
17476 <li>2011
17477 <ul>
17478
17479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17480
17481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17482
17483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17484
17485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17486
17487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17488
17489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17490
17491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17492
17493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17494
17495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17496
17497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17498
17499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17500
17501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17502
17503 </ul></li>
17504
17505 <li>2010
17506 <ul>
17507
17508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17509
17510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17511
17512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17513
17514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17515
17516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17517
17518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17519
17520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17521
17522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17523
17524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17525
17526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17527
17528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17529
17530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17531
17532 </ul></li>
17533
17534 <li>2009
17535 <ul>
17536
17537 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17538
17539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17540
17541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17542
17543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17544
17545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17546
17547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17548
17549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17550
17551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17552
17553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17554
17555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17556
17557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17558
17559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17560
17561 </ul></li>
17562
17563 <li>2008
17564 <ul>
17565
17566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17567
17568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17569
17570 </ul></li>
17571
17572 </ul>
17573
17574
17575
17576 <h2>Tags</h2>
17577 <ul>
17578
17579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17580
17581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17582
17583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17584
17585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17586
17587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17588
17589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17590
17591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17592
17593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (81)</a></li>
17594
17595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (137)</a></li>
17596
17597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17598
17599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
17600
17601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17602
17603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (207)</a></li>
17604
17605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17606
17607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17608
17609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
17610
17611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17612
17613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
17614
17615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
17616
17617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17618
17619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17620
17621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17622
17623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17624
17625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17626
17627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (234)</a></li>
17628
17629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (153)</a></li>
17630
17631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
17632
17633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17634
17635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
17636
17637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
17638
17639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
17640
17641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
17642
17643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
17644
17645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
17646
17647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
17648
17649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
17650
17651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
17652
17653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
17654
17655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
17656
17657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
17658
17659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
17660
17661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
17662
17663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
17664
17665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
17666
17667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
17668
17669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
17670
17671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
17672
17673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
17674
17675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
17676
17677 </ul>
17678
17679
17680     </div>
17681     <p style="text-align: right">
17682  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
17683 </p>
17684
17685   </body>
17686 </html>