blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         19th March 2016
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Back in 2013 I proposed
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
  33 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
  34 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
  35 suggested using vCard field definition, to get some standard format
  36 for name and address, but any format would work.  I did not do
  37 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
  38 something like it.  It would make it possible to efficiently send
  39 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
  40
  41 <p>This was the background when I came across a proposal and
  42 specification from the web based accounting and invoicing supplier
  43 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
  44 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
  45 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
  46 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
  47 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
  48 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
  49 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
  50
  51 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
  52 {
  53  "vh":500.00,
  54  "vm":0,
  55  "vl":0,
  56  "uqr":1,
  57  "tp":1,
  58  "nme":"Din Leverandør",
  59  "cc":"NO",
  60  "cid":"997912345 MVA",
  61  "iref":"12300001",
  62  "idt":"20151022",
  63  "ddt":"20151105",
  64  "due":2500.0000,
  65  "cur":"NOK",
  66  "pt":"BBAN",
  67  "acc":"17202612345",
  68  "bc":"BIENNOK1",
  69  "adr":"0313 OSLO"
  70 }
  71 </pre></p>
  72
  73 </p>The interpretation of the fields can be found in the
  74 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
  75 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
  76 have most of the information needed to handle accounting and payment
  77 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
  78 Norway.</p>
  79
  80 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
  81 the patent, trademark and copyright status of the format and the
  82 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
  83 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
  84 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
  85 protection for this format, and that there were no copyright based
  86 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
  87 explicitly written on the web pages and in the specification, but
  88 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
  89 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
  90 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
  91 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
  92 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
  93 with patents, there is always
  94 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
  95 chance of getting sued...</a></p>
  96
  97 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
  98 independent standard organization to give others more confidence that
  99 they would participate in the standardization process on equal terms
 100 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
 101 to work with banks to try to get more users of the format, and
 102 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
 103 they conclude that using an open standard organisation like
 104 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
 105 maintain such specification.</p>
 106
 107 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
 108 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
 109 about this blog post</a> that had several useful links and references to
 110 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
 111 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
 112 information.  More information is available from the Wikipedia page on
 113 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
 114 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
 115 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
 116 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
 117 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
 118 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
 119 provide the payment information.  There is also the
 120 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
 121 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
 122 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
 123 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
 124 format on invoices.  I have not been able to track down a
 125 specification for this format, because of my limited language skill
 126 sets.</p>
 127
 128       </div>
 129       <div class="tags">
 130
 131
 132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 133
 134
 135       </div>
 136     </div>
 137     <div class="padding"></div>
 138
 139     <div class="entry">
 140       <div class="title">
 141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
 142       </div>
 143       <div class="date">
 144          7th July 2015
 145       </div>
 146       <div class="body">
 147         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
 148 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
 149 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
 150 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
 151 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
 152 does not.</p>
 153
 154 <p>I started by asking for more information about the various
 155 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
 156 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
 157 did not need a license for streaming H.264 video:
 158
 159 <p><blockquote>
 160
 161 <p>According to
 162 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
 163 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
 164 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
 165 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
 166 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
 167 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
 168
 169 <p>The only source of more information I have been able to find is a
 170 PDF named
 171 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
 172 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
 173 fees:</p>
 174
 175 <ul>
 176  <li>Where End User pays for AVC Video
 177   <ul>
 178    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
 179      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
 180      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
 181      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
 182
 183    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
 184      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
 185   </ul></li>
 186
 187  <li>Where remuneration is from other sources
 188   <ul>
 189    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
 190      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
 191      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
 192
 193    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
 194      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
 195   </ul></li>
 196 </ul>
 197
 198 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
 199 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
 200 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
 201 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
 202 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
 203 the license terms for AVC/H.264?</p>
 204
 205 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
 206 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
 207 subscription is required and no payment is required from end users to
 208 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
 209 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
 210 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
 211 access to personalized services?</p>
 212
 213 <p>Note, this request and all answers will be published on the
 214 Internet.</p>
 215 </blockquote></p>
 216
 217 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
 218 with the MPEG LA:</p>
 219
 220 <p><blockquote>
 221 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
 222 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 223
 224 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
 225 which provides coverage under patents that are essential for use of
 226 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
 227 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
 228 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
 229 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
 230 paying the applicable royalties.</p>
 231
 232 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
 233 defines such content to be video that is distributed to End Users over
 234 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
 235 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
 236 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
 237 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
 238 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
 239 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
 240 free online account in order to receive a customized offering of free
 241 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
 242 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
 243 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
 244
 245 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
 246 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
 247 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
 248 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
 249 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
 250 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
 251 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
 252
 253 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
 254 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
 255 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
 256 subject to the applicable royalties.</p>
 257
 258 <p>For your reference, I have attached
 259 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
 260 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
 261 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
 262 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
 263 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
 264 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
 265 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
 266 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
 267 be used for execution.</p>
 268
 269 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 270 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 271 free to contact me directly.</p>
 272 </blockquote></p>
 273
 274 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
 275 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
 276 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
 277 But I still had a few questions:</p>
 278
 279 <p><blockquote>
 280 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
 281 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
 282 reason I ask, is that some video related products have a copyright
 283 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
 284 typically look similar to this:
 285
 286 <p><blockquote>
 287   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 288   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
 289   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
 290   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
 291   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
 292   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
 293   license is granted or shall be implied for any other use. additional
 294   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
 295 </blockquote></p>
 296
 297 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
 298 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
 299 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
 300 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
 301 MPEG LAs view on this?</p>
 302 </blockquote></p>
 303
 304 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
 305 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
 306
 307 <p><blockquote>
 308
 309 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
 310 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
 311 reads:</p>
 312
 313 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
 314 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
 315 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
 316 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
 317 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
 318 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
 319 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
 320 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
 321
 322 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
 323 personal usage rights (for example, to watch video content) included
 324 with the product they purchased, and to encourage any party using the
 325 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
 326 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
 327 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
 328 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
 329 Product as their own branded AVC Product).</p>
 330
 331 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
 332 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
 333 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
 334 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
 335 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
 336 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
 337 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
 338 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
 339 Products by the licensed supplier.</p>
 340
 341 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
 342 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
 343 Norway.</p>
 344
 345 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
 346 assistance, just let me know.</p>
 347 </blockquote></p>
 348
 349 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
 350 asked for more information:</p>
 351
 352 <p><blockquote>
 353
 354 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
 355 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
 356 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
 357 list available from &lt;URL:
 358 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
 359 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
 360 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
 361 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
 362 to that are relevant for Norway?</p>
 363
 364 </blockquote></p>
 365
 366 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
 367 in that list:</p>
 368
 369 <p><blockquote>
 370
 371 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
 372 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
 373 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
 374 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
 375 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
 376 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
 377 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
 378 that coverage is provided for the country of manufacture and the
 379 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
 380
 381 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
 382 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
 383 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
 384 coverage under the AVC License even if such products or video are
 385 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
 386 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
 387 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
 388 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
 389 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
 390 Portfolio Patents.</p>
 391 </blockquote></p>
 392
 393 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
 394 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
 395 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
 396 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
 397 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
 398 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
 399 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
 400 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
 401 the patents are not valid in Norway?</p>
 402
 403       </div>
 404       <div class="tags">
 405
 406
 407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 408
 409
 410       </div>
 411     </div>
 412     <div class="padding"></div>
 413
 414     <div class="entry">
 415       <div class="title">
 416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
 417       </div>
 418       <div class="date">
 419         10th June 2015
 420       </div>
 421       <div class="body">
 422         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
 423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
 424 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
 425 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
 426 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
 427 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
 428 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
 429 med MPEG LA?":</p>
 430
 431 <p><blockquote>
 432 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
 433 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
 434 det er behov for en patentavtale med
 435 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
 436 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
 437 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
 438
 439 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
 440
 441 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 442 for patentavtale?</p>
 443
 444 <p>I følge en artikkel på
 445 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
 446 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
 447 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
 448 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
 449 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
 450 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
 451 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
 452 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
 453 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
 454
 455 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
 456 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
 457 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
 458 med MPEG LA.</p>
 459
 460 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
 461 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
 462 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
 463 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
 464 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
 465 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
 466 formatet.</p>
 467
 468 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
 469 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
 470 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
 471 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
 472 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
 473 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
 474
 475 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
 476 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
 477 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
 478 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
 479 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
 480 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
 481 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
 482 </blockquote></p>
 483
 484 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
 485 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
 486 2015-06-09:</p>
 487
 488 <p><blockquote>
 489 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
 490 svare på dette.</p>
 491
 492 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
 493 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
 494 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
 495 noen patentavtale.</p>
 496
 497 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
 498
 499 <p>Med vennlig hilsen
 500 <br>Gunn Helen Berg
 501 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
 502
 503 <p>NRK
 504 <br>Strategidivisjonen
 505 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 506 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
 507 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
 508 </blockquote></p>
 509
 510 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
 511 oppfølgerepost tilbake:
 512
 513 <p><blockquote>
 514 <p>[Gunn Helen Berg]
 515 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
 516 <br>> kunne svare på dette.</p>
 517
 518 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
 519
 520 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
 521 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
 522 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
 523 <br>> patentavtale.
 524 <br>>
 525 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
 526
 527 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
 528 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
 529 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
 530 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
 531 at NRK trenger en lisens.</p>
 532
 533 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
 534 Video" konkret betyr, men i følge en
 535 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
 536 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
 537 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
 538 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
 539 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
 540 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
 541 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
 542 pressemeldingen.</p>
 543
 544 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
 545 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
 546 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
 547 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
 548 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
 549 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
 550 sending?</p>
 551
 552 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
 553
 554 <ul>
 555
 556 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
 557    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
 558    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
 559    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
 560    hvis den er gjort skriftlig?</li>
 561
 562 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 563    for patentavtale?</li>
 564
 565 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
 566    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
 567    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
 568
 569 </ul>
 570 </blockquote></p>
 571
 572 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
 573 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
 574 NRK:</p>
 575
 576 <p><blockquote>
 577 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
 578
 579 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
 580 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
 581 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
 582 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
 583 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
 584 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
 585 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
 586 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
 587 ikke av forbrukerne.</p>
 588
 589 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
 590
 591 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
 592 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
 593 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
 594 sluttbrukere.</p>
 595
 596 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
 597
 598 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
 599 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
 600 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
 601 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
 602 royalties for such video through December 31, 2015 (see
 603 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
 604 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
 605 to be charged for such video beyond that time. Products and services
 606 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
 607 royalty-bearing.”</p>
 608
 609 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
 610 MPEG LA.</p>
 611
 612 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
 613 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
 614 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
 615 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
 616 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
 617 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
 618 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
 619 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
 620 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
 621 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
 622
 623 <p>Vennlig hilsen
 624 <br>Geir Børdalen</p>
 625
 626 <p>________________________________________
 627 <br>Geir Børdalen
 628 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
 629 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
 630 <br>NRK medietjenester
 631 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 632 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
 633 <br>nrk.no
 634 </blockquote></p>
 635
 636 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
 637 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
 638 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
 639
 640 <p><blockquote>
 641 <p>[Geir Børdalen]
 642 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
 643
 644 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
 645 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
 646
 647 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
 648 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
 649 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
 650 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
 651 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
 652 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
 653 finnes?<p>
 654
 655 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
 656 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
 657 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
 658 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
 659 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
 660 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
 661 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
 662 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
 663 the AVC Patent Portfolio License".</p>
 664
 665 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
 666 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
 667 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
 668 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
 669 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
 670 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
 671 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
 672 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
 673 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
 674 dekker er beskrevet?</p>
 675
 676 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
 677 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
 678 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
 679 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
 680 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
 681 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
 682 gjelder for NRK?</p>
 683 </blockquote></p>
 684
 685 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
 686 føljetongen:</p>
 687
 688 <p><blockquote>
 689 <p>Hei igjen</p>
 690
 691 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
 692 dessverre ikke gi deg).<p>
 693
 694 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
 695 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
 696 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
 697
 698 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
 699 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
 700 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
 701 ikke var del i dette.</p>
 702
 703 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
 704
 705 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
 706 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
 707 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
 708 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
 709 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
 710 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
 711 kommunisert i forrige epost.</p>
 712
 713 <p>Mvh
 714 <br>Geir Børdalen</p>
 715 </blockquote></p>
 716
 717 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
 718 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
 719 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
 720 så langt:</p>
 721
 722 <p><blockquote>
 723 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
 724 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
 725
 726 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
 727 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
 728 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
 729 dem.</p>
 730
 731 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
 732 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
 733 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
 734 mener er rikgig rettstilstand.</p>
 735 </blockquote></p>
 736
 737 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
 738 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
 739 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
 740 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
 741
 742       </div>
 743       <div class="tags">
 744
 745
 746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 747
 748
 749       </div>
 750     </div>
 751     <div class="padding"></div>
 752
 753     <div class="entry">
 754       <div class="title">
 755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 756       </div>
 757       <div class="date">
 758         16th November 2014
 759       </div>
 760       <div class="body">
 761         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 762 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 763 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 764 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 765 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 766 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 767 innsynsforespørsel fikk tak i
 768 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 769 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 770 Linnestad).</p>
 771
 772 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 773
 774 <p><blockquote>
 775 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 776
 777 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 778 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 779 og FLAC.</p>
 780
 781 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 782 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 783 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 784 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 785 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 786 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 787 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 788 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 789 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 790 enn USA.</p>
 791
 792 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 793 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 794 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 795 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 796 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 797 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 798 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 799 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 800 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 801
 802 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 803 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 804 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 805 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 806 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 807 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 808 avvises.</p>
 809
 810 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 811 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 812 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 813
 814 </blockquote></p>
 815
 816 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 817 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 818 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 819 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 820 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 821 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 822 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 823
 824       </div>
 825       <div class="tags">
 826
 827
 828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 829
 830
 831       </div>
 832     </div>
 833     <div class="padding"></div>
 834
 835     <div class="entry">
 836       <div class="title">
 837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 838       </div>
 839       <div class="date">
 840         25th August 2014
 841       </div>
 842       <div class="body">
 843         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 844 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 845 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 846 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 847 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 848 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 849 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 850 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 851 am not sure.
 852 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 853 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 854 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 855 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 856 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 857 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 858 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 859 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 860 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 861 licenses are.</p>
 862
 863 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 864 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 865 end user</a>
 866 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 867 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 868
 869 <p><blockquote>
 870 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 871 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 872
 873 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 874 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
 875 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
 876 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
 877 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
 878 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
 879 video.  No license is granted or shall be implied for any other
 880 use. Additional information including that relating to promotional,
 881 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
 882 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
 883 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
 884 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
 885 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
 886 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
 887 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
 888 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
 889 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
 890 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
 891
 892 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
 893 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
 894
 895 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 896 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
 897 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
 898 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
 899 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
 900 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
 901 or shall be implied for any other use. Additional information may be
 902 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
 903 </blockquote></p>
 904
 905 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
 906 personal or non-commercial purposes.</p>
 907
 908 <p>The Sorenson Media software have
 909 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
 910
 911 <p><blockquote>
 912
 913 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 914 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 915 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
 916 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
 917 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
 918 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
 919 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
 920 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
 921 shall be implied for any other use. Additional information including
 922 that relating to promotional, internal and commercial uses and
 923 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
 924 http://www.mpegla.com.</p>
 925
 926 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
 927 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
 928 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
 929 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
 930 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
 931 that an additional license and payment of royalties are necessary for
 932 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
 933 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
 934 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
 935 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
 936 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
 937 additional details.</p>
 938
 939 </blockquote></p>
 940
 941 <p>Some free software like
 942 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
 943 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
 944 not have any such terms included, so for those, there is no
 945 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
 946
 947       </div>
 948       <div class="tags">
 949
 950
 951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 952
 953
 954       </div>
 955     </div>
 956     <div class="padding"></div>
 957
 958     <div class="entry">
 959       <div class="title">
 960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 961       </div>
 962       <div class="date">
 963         26th November 2013
 964       </div>
 965       <div class="body">
 966         <p>Jeg
 967 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 968 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 969 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 970 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 971 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 972 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 973 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 974 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 975
 976 <ul>
 977
 978 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 979
 980 <li>2013-11-25
 981   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 982   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 983
 984 <li>2013-11-25
 985   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 986   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 987
 988 <li>2013-11-25
 989   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 990   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 991
 992 <li>2013-05-29
 993   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 994   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 995
 996 <li>2013-05-23
 997   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 998   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 999
1000 <li>2013-05-22
1001   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1002   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1003
1004 <li>2013-05-15
1005   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1006   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1007
1008 </ul>
1009
1010 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1011 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1012 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1013 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1014 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1015 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1016 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1017 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1018 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1019 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1020 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1021 med universitetet.</p>
1022
1023 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1024 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1025 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1026 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1027 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1028 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1029 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1030 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1031 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1032
1033 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1034 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1035 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1036 personer som har signert.</p>
1037
1038       </div>
1039       <div class="tags">
1040
1041
1042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1043
1044
1045       </div>
1046     </div>
1047     <div class="padding"></div>
1048
1049     <div class="entry">
1050       <div class="title">
1051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1052       </div>
1053       <div class="date">
1054          3rd June 2013
1055       </div>
1056       <div class="body">
1057         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1058 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1059 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1060 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1061 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1062 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1063 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1064 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1065 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1066 personer har signert.  Prosjektet
1067 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1068 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1069 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1070 prosjektet
1071 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1072 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1073
1074 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1075 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1076
1077 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1078 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1079
1080 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1081 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1082 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1083 tjent med å selv
1084 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1085 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1086
1087 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1088 fått med meg:</p>
1089
1090 <ul>
1091
1092 <li>2013-05-29
1093   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1094   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1095
1096 <li>2013-05-23
1097   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1098   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1099
1100
1101 <li>2013-05-22
1102   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1103   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1104
1105
1106 <li>2013-05-15
1107   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1108   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1109
1110 </ul>
1111
1112
1113
1114       </div>
1115       <div class="tags">
1116
1117
1118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1119
1120
1121       </div>
1122     </div>
1123     <div class="padding"></div>
1124
1125     <div class="entry">
1126       <div class="title">
1127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1128       </div>
1129       <div class="date">
1130          9th April 2013
1131       </div>
1132       <div class="body">
1133         <p>For cirka en måned siden
1134 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1135 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1136 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1137 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1138 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1139 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1140
1141 <ul>
1142
1143 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1144
1145 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1146
1147 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1148
1149 </ul>
1150
1151 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1152 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1153 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1154 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1155 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1156 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1157 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1158
1159 <ul>
1160
1161 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1162
1163 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1164
1165 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1166
1167 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1168
1169 </ul>
1170
1171 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1172 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1173 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1174 fra katalogen.</p>
1175
1176       </div>
1177       <div class="tags">
1178
1179
1180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1181
1182
1183       </div>
1184     </div>
1185     <div class="padding"></div>
1186
1187     <div class="entry">
1188       <div class="title">
1189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1190       </div>
1191       <div class="date">
1192         18th March 2013
1193       </div>
1194       <div class="body">
1195         <p>I
1196 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1197 høring</a> om
1198 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1199 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1200 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1201 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1202 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1203 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1204 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1205 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1206 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1207 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1208 dokument
1209 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1210 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1211 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1212
1213 <p><blockquote>
1214 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1215 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1216 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1217 </blockquote></p>
1218
1219 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1220 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1221 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1222 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1223 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1224 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1225 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1226 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1227 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1228 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1229 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1230 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1231 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1232 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1233 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1234 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1235 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1236
1237 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1238 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1239 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1240 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1241 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1242
1243 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1244 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1245 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1246 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1247 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1248 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1249 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1250 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1251 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1252 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1253 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1254
1255       </div>
1256       <div class="tags">
1257
1258
1259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1260
1261
1262       </div>
1263     </div>
1264     <div class="padding"></div>
1265
1266     <div class="entry">
1267       <div class="title">
1268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
1269       </div>
1270       <div class="date">
1271         12th February 2013
1272       </div>
1273       <div class="body">
1274         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
1275 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
1276 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
1277 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
1278 electronic invoices without an agreement with one of these
1279 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
1280 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
1281 solution would be to just transfer the invoice information directly
1282 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
1283 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
1284 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
1285 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
1286 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
1287 content of the code could be anything, but I would go with
1288 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
1289 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
1290
1291 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
1292 information can be included using such extentions.  For example an
1293 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
1294 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
1295 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
1296 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
1297 fields:</p>
1298
1299 <p><pre>
1300 X-INVOICE-NUMBER:1
1301 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1302 X-INVOICE-KID:123412341234
1303 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1304 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1305 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1306 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1307 </pre></p>
1308
1309 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
1310 answer regarding
1311 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
1312 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
1313 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
1314 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
1315
1316 <p>The complete vCard could look like this:</p>
1317
1318 <p><pre>
1319 BEGIN:VCARD
1320 VERSION:2.1
1321 ORG:SLX Debian Labs Foundation
1322 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
1323 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
1324 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
1325 REV:20130212T095000Z
1326 X-INVOICE-NUMBER:1
1327 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1328 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1329 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1330 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1331 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1332 END:VCARD
1333 </pre></p>
1334
1335 <p>The resulting QR code created using
1336 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
1337 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
1338 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
1339 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
1340 system.</p>
1341
1342 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
1343
1344 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
1345 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
1346 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
1347 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
1348
1349 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
1350 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
1351
1352       </div>
1353       <div class="tags">
1354
1355
1356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1357
1358
1359       </div>
1360     </div>
1361     <div class="padding"></div>
1362
1363     <div class="entry">
1364       <div class="title">
1365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1366       </div>
1367       <div class="date">
1368         26th October 2012
1369       </div>
1370       <div class="body">
1371         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1372 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1373 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1374 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1375 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1376 is an member organisation for us in Norway interested in free
1377 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1378 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1379 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1380 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1381 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1382 it every time.</p>
1383
1384 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1385 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1386 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1387 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1388 Takes Us Down</a>" (longer version also
1389 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1390 from his own site</a>), where he report what he found when he
1391 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1392 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1393 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1394 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1395 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1396
1397 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1398 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1399 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1400 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1401 article: First the unplanned outage:
1402
1403 <blockquote><pre>
1404 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1405 Severity:    Critical (Unplanned)
1406 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1407 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1408 Duration:    40 minutes
1409 Scope:       Exchange 2003
1410 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1411              a cluster failover.
1412
1413 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1414              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1415 Technician:  [xxx]
1416 </pre></blockquote>
1417
1418 Next the planned outage:
1419
1420 <blockquote><pre>
1421 Subject:     H Building Switch Upgrades
1422 Severity:    Major (Planned)
1423 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1424 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1425 Duration:    10 hours
1426 Scope:       H2 Transport
1427 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1428              stations. We will replace these with newer Catalyst
1429              4510s.
1430 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1431              this work. Afterward, they will have gigabit
1432              connectivity.
1433 Technician:  [xxx]
1434 </pre></blockquote>
1435
1436 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1437 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1438 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1439 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1440 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1441 format listed above).  There are also other issues with the format
1442 that could be improved, read the article for the details.</p>
1443
1444 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1445 good idea that I would like to get it implemented here at the
1446 university too.  We do register
1447 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1448 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1449 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1450 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1451 for other sites to consider too?</p>
1452
1453       </div>
1454       <div class="tags">
1455
1456
1457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1458
1459
1460       </div>
1461     </div>
1462     <div class="padding"></div>
1463
1464     <div class="entry">
1465       <div class="title">
1466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1467       </div>
1468       <div class="date">
1469          1st October 2012
1470       </div>
1471       <div class="body">
1472         <p>Som jeg
1473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1474 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1475 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1476 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1477 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1478
1479 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1480 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1481 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1482 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1483 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1484 dag.</p>
1485
1486       </div>
1487       <div class="tags">
1488
1489
1490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1491
1492
1493       </div>
1494     </div>
1495     <div class="padding"></div>
1496
1497     <div class="entry">
1498       <div class="title">
1499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
1500       </div>
1501       <div class="date">
1502         23rd August 2012
1503       </div>
1504       <div class="body">
1505         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
1506 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
1507 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
1508 revisit the great site
1509 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
1510 to check out how different programs present the ODF file format.  I
1511 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
1512
1513       </div>
1514       <div class="tags">
1515
1516
1517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1518
1519
1520       </div>
1521     </div>
1522     <div class="padding"></div>
1523
1524     <div class="entry">
1525       <div class="title">
1526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1527       </div>
1528       <div class="date">
1529         25th July 2012
1530       </div>
1531       <div class="body">
1532         <p>DIFI har
1533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1534 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1535 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1536 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1537 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1538 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1539 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1540 frie og åpne standarder.</p>
1541
1542 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1543 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1544 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1545 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1546 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1547 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1548 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1549 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1550
1551 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1552 kommentaren er oppdatert) i følge
1553 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1554 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1555 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1556 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1557 selv, men ser at
1558 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1559 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1560 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1561 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1562 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1563 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1564 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1565 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1566 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1567
1568       </div>
1569       <div class="tags">
1570
1571
1572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1573
1574
1575       </div>
1576     </div>
1577     <div class="padding"></div>
1578
1579     <div class="entry">
1580       <div class="title">
1581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1582       </div>
1583       <div class="date">
1584          5th July 2012
1585       </div>
1586       <div class="body">
1587         <p>I føljetongen om H.264
1588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1589 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1590 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1591 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1592 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1593
1594 <p><blockquote>
1595 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1596 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1597 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1598 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1599 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1600
1601 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1602
1603 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1604 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1605
1606 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1607 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1608 the License is provided as a convenience and for informational
1609 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1610 provided by MPEG LA may be used.</p>
1611
1612 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1613 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1614 is very easy to search.</p>
1615
1616 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1617 assistance, please let me know.</p>
1618
1619 <p>Kind regards,</p>
1620
1621 <p>Sidney A. Wolf
1622 <br>Manager, Global Licensing
1623 <br>MPEG LA</p>
1624 </blockquote></p>
1625
1626 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1627 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1628 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1629 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1630 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1631
1632 <p><blockquote>
1633 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1634 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1635 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1636 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1637 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1638
1639 <p>Thank you for your reply.</p>
1640
1641 <p>[Sidney Wolf]
1642 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1643 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1644 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1645 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1646 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1647
1648 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1649 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1650 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1651 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1652 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1653 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1654 others to read?</p>
1655
1656 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1657 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1658 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1659
1660 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1661 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1662 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1663 Norwegian ones on that list.</p>
1664
1665 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1666 <br>&gt; please let me know.</p>
1667
1668 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1669
1670 <p>--
1671 <br>Happy hacking
1672 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1673 </blockquote></p>
1674
1675 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1676 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1677 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1678
1679 <p><blockquote>
1680 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1681 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1682 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1683 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1684 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1685
1686 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1687
1688 <p>Thank you for your reply.</p>
1689
1690 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1691 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1692 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1693 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1694 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1695 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1696 their further reference.</p>
1697
1698 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1699 standing on our website according to each program. Due to the large
1700 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1701 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1702 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1703
1704 <p>Kind regards,</p>
1705
1706 <p>Sidney A. Wolf
1707 <br>Manager, Global Licensing
1708 <br>MPEG LA</p>
1709 </blockquote></p>
1710
1711 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1712 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1713 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1714 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1715 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1716 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1717 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1718 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1719 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1720
1721 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1722 MPEG-LA.</p>
1723
1724 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1725 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1726 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1727 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1728 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1729
1730       </div>
1731       <div class="tags">
1732
1733
1734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1735
1736
1737       </div>
1738     </div>
1739     <div class="padding"></div>
1740
1741     <div class="entry">
1742       <div class="title">
1743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1744       </div>
1745       <div class="date">
1746         29th June 2012
1747       </div>
1748       <div class="body">
1749         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1750 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1751 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1752 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1753 for hele teksten.</p>
1754
1755 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1756
1757 <p><blockquote>
1758 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1759
1760 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1761 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1762 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1763 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1764 hele offentlig sektor i
1765 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1766 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1767 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1768 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1769 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1770 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1771
1772 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1773 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1774 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1775 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1776 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1777 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1778 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1779 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1780 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1781 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1782 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1783 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1784 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1785 best.</p>
1786
1787 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1788 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1789
1790 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1791 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1792 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1793 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1794 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1795 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1796 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1797 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1798 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1799 </blockquote></p>
1800
1801 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1802 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1803 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1804 høringsuttalelser til høringen.</p>
1805
1806 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1807 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1808 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1809 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1810
1811
1812       </div>
1813       <div class="tags">
1814
1815
1816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1817
1818
1819       </div>
1820     </div>
1821     <div class="padding"></div>
1822
1823     <div class="entry">
1824       <div class="title">
1825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1826       </div>
1827       <div class="date">
1828         29th June 2012
1829       </div>
1830       <div class="body">
1831         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1832 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1833 (DSS) på
1834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1835 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1836 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1837
1838 <p><blockquote>
1839
1840 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1841 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1842 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1843 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1844 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1845
1846 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1847 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1848 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1849 vår avtale med Smartcom.</p>
1850
1851 <p>Vennlig hilsen</p>
1852
1853 <p>Mette Haga Nielsen
1854 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1855
1856 <p>Departementenes servicesenter</p>
1857
1858 <p>Informasjonsforvaltning
1859
1860 <p>Mobil 93 09 83 51
1861 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1862 </blockquote></p>
1863
1864 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1865 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1866 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1867 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1868 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1869
1870 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1871 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1872 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1873 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1874 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1875
1876       </div>
1877       <div class="tags">
1878
1879
1880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1881
1882
1883       </div>
1884     </div>
1885     <div class="padding"></div>
1886
1887     <div class="entry">
1888       <div class="title">
1889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1890       </div>
1891       <div class="date">
1892         28th June 2012
1893       </div>
1894       <div class="body">
1895         <p>Etter at NRK
1896 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1897 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1898 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1899 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1900 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1901 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1902 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1903 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1904 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1905 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1906 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1907 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1908 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1909 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1910 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1911 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1912 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1913 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1914 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1915
1916 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1917 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1918 MPEG-LA.</p>
1919
1920 <p><blockquote>
1921 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1922 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1923 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1924 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1925
1926 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1927 ask.</p>
1928
1929 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1930 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1931 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1932 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1933
1934 <p>The postal address is</p>
1935
1936 <p><blockquote>
1937   NRK
1938   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1939   <br>0340 Oslo
1940   <br>Norway
1941 </blockquote></p>
1942
1943 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1944
1945 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1946 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1947
1948 <p>--
1949 <br>Happy hacking
1950 <br>Petter Reinholdtsen
1951 </blockquote></p>
1952
1953 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1954
1955 <p><blockquote>
1956 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1957 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1958 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1959 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1960 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1961
1962 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1963
1964 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1965 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1966
1967 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1968 technology in your message below, as this technology is commonly used
1969 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1970 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1971 License.</p>
1972
1973 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1974 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1975 party offering such end products and video to End Users concludes the
1976 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1977 associated with the end products/video they offer.</p>
1978
1979 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1980 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1981 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1982 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1983 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1984 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1985 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1986
1987 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1988 License for your review.  You should receive the License document
1989 within the next few days.</p>
1990
1991 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1992 can be found under the "Licensees" header within the respective
1993 portion of our website.  For example, you may find our list of
1994 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1995 our website,
1996 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1997
1998 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1999 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2000 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2001 soon.</p>
2002
2003 <p>Best regards,</p>
2004
2005 <p>Ryan</p>
2006
2007 <p>Ryan M. Rodriguez
2008 <br>Licensing Associate
2009 <br>MPEG LA
2010 <br>5425 Wisconsin Avenue
2011 <br>Suite 801
2012 <br>Chevy Chase, MD 20815
2013 <br>U.S.A.
2014 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2015 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2016 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2017
2018 </blockquote></p>
2019
2020 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2021 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2022 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2023
2024 <p><blockquote>
2025
2026 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2027 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2028 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2029 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2030 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2031
2032 <p>[Ryan Rodriguez]
2033 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2034
2035 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2036
2037 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2038 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2039 <br>&gt; within the next few days.</p>
2040
2041 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2042 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2043 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2044 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2045 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2046
2047 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2048 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2049 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2050 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2051 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2052
2053 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2054
2055 <p>--
2056 <br>Happy hacking
2057 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2058 </blockquote></p>
2059
2060 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2061 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2062 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2063 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2064 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2065 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2066 min epost tidsnok.</p>
2067
2068 <p><blockquote>
2069
2070 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2071 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2072 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2073 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2074
2075 <p>Thank you for your message.</p>
2076
2077 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2078 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2079 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2080 mpegla.com)</p>
2081
2082 <p>Best regards,</p>
2083
2084 <p>Ryan</p>
2085
2086 <p>Ryan M. Rodriguez
2087 <br>Licensing Associate
2088 <br>MPEG LA</p>
2089
2090 </blockquote></p>
2091
2092 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2093 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2094 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2095
2096       </div>
2097       <div class="tags">
2098
2099
2100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2101
2102
2103       </div>
2104     </div>
2105     <div class="padding"></div>
2106
2107     <div class="entry">
2108       <div class="title">
2109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2110       </div>
2111       <div class="date">
2112         25th June 2012
2113       </div>
2114       <div class="body">
2115         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2117 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2118 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2119 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2120
2121 <p><blockquote>
2122
2123 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2124 avtaler</strong></p>
2125
2126 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2127 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2128 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2129 H.264».</p>
2130
2131 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2132 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2133 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2134 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2135 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2136 står følgende:</p>
2137
2138 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2139 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2140 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2141 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2142 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2143 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2144 til dato, partar eller liknande.»</p>
2145
2146 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2147 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2148
2149 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2150 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2151 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2152 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2153
2154 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2155
2156 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2157 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2158 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2159 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2160 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2161 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2162 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2163 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2164 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2165 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2166
2167 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2168 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2169 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2170 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2171 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2172 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2173 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2174 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2175 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2176
2177 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2178 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2179 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2180 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2181
2182 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2183 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2184 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2185 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2186 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2187
2188 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2189 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2190 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2191 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2192 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2193 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2194
2195 <p>Med hilsen
2196 <br>Dokumentarkivet i NRK
2197 <br>v/ Elin Brandsrud
2198 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2199 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2200 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2201
2202 </blockquote></p>
2203
2204 <p>Svaret kom
2205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2206 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2207 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2208 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2209 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2210 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2211 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2212 MPEG-LA eller ikke...</p>
2213
2214 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2215 sendte meg til postjournalen for
2216 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2217 og
2218 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2219 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2220 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2221 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2222 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2223 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2224 Sourcing Service, også omtalt på
2225 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2226 Tenders</a> og
2227 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2228 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2229 forespørsel.</p>
2230
2231 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2232 miljøet rundt
2233 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2234 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2235 MPEG-LA er
2236 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2237 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2238 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2239 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2240 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2241
2242       </div>
2243       <div class="tags">
2244
2245
2246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2247
2248
2249       </div>
2250     </div>
2251     <div class="padding"></div>
2252
2253     <div class="entry">
2254       <div class="title">
2255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2256       </div>
2257       <div class="date">
2258         21st June 2012
2259       </div>
2260       <div class="body">
2261         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2262 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2263 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2264 fri og åpen standard</a> i henhold til
2265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2266 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2267 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2268 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2269 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2270 nødvendig, så har store aktører som
2271 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2272 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2273 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2274 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2275 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2276 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2277 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2278 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2279 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2280
2281 <p><blockquote>
2282
2283 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2284 <br>From: Petter Reinholdtsen
2285 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2286 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2287
2288 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2289 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2290 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2291 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2292
2293 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2294 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2295 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2296 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2297 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2298 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2299 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2300
2301 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2302 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2303 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2304
2305 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2306 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2307 &gt;:</p>
2308
2309 <p><blockquote>
2310
2311   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2312   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2313   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2314   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2315   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2316   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2317   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2318   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2319   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2320   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2321   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2322
2323 </blockquote></p>
2324
2325 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2326 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2327
2328 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2329 følgende klausul i følge &lt;URL:
2330 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2331 &gt;:</p>
2332
2333 <p><blockquote>
2334
2335   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2336   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2337   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2338   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2339   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2340   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2341   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2342   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2343   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2344   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2345   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2346 </blockquote></p>
2347
2348 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2349 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2350 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2351 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2352
2353 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2354 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2355 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2356 </blockquote></p>
2357
2358 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2359 her.</p>
2360
2361       </div>
2362       <div class="tags">
2363
2364
2365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2366
2367
2368       </div>
2369     </div>
2370     <div class="padding"></div>
2371
2372     <div class="entry">
2373       <div class="title">
2374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2375       </div>
2376       <div class="date">
2377         26th May 2012
2378       </div>
2379       <div class="body">
2380         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2381 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2382 government.  I just sent him an email to let him know that his
2383 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2384 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2385
2386 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2387 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2388 comment:</p>
2389
2390 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2391 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2392 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2393 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2394 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2395 </blockquote></p>
2396
2397 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2398 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2399 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2400 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2401 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2402 existing document need to be converted from one of the MS Office
2403 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2404 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2405 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2406 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2407 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2408 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2409 of wasted effort.</p>
2410
2411 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2412 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2413 minutes converting to ODF. :)</p>
2414
2415 <p>See
2416 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2417 and
2418 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2419 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2420 </blockquote></p>
2421
2422       </div>
2423       <div class="tags">
2424
2425
2426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2427
2428
2429       </div>
2430     </div>
2431     <div class="padding"></div>
2432
2433     <div class="entry">
2434       <div class="title">
2435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2436       </div>
2437       <div class="date">
2438         21st May 2012
2439       </div>
2440       <div class="body">
2441         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2442 standardkatalog v3.1 blitt
2443 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2444 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2445 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2446 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2447 er
2448 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2449 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2450 med sin blinde kone blant annet
2451 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2452 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2453
2454 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2455 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2456 grunnlag:</p>
2457
2458 <p><blockquote>
2459 <p>Bruk av fri programvare
2460
2461 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2462 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2463 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2464 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2465 universelt utformet."</p>
2466
2467 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2468 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2469 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2470 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2471 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2472 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2473
2474 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2475 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2476 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2477 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2478 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2479 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2480 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2481 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2482 programvareleverandør/produsent.</p>
2483
2484 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2485 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2486 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2487
2488 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2489 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2490 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2491 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2492 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2493 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2494 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2495
2496 </blockquote></p>
2497
2498 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2499 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2500 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2501 fungerer fint også for blinde.</p>
2502
2503 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2504 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2505 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2506 utmerket for blinde.</p>
2507
2508       </div>
2509       <div class="tags">
2510
2511
2512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2513
2514
2515       </div>
2516     </div>
2517     <div class="padding"></div>
2518
2519     <div class="entry">
2520       <div class="title">
2521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2522       </div>
2523       <div class="date">
2524         27th April 2012
2525       </div>
2526       <div class="body">
2527         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2528 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2529 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2530 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2531 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2532 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2533 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2534 sider med innspill</a>.</p>
2535
2536       </div>
2537       <div class="tags">
2538
2539
2540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2541
2542
2543       </div>
2544     </div>
2545     <div class="padding"></div>
2546
2547     <div class="entry">
2548       <div class="title">
2549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
2550       </div>
2551       <div class="date">
2552         26th April 2012
2553       </div>
2554       <div class="body">
2555         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
2556 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
2557 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
2558 that the video editor application included with
2559 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
2560 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
2561 based on the twitter message from mister Urke, stating:
2562
2563 <p><blockquote>
2564 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
2565 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
2566 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
2567 </blockquote></p>
2568
2569 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
2570
2571 <p><blockquote>
2572 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
2573 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
2574 </blockquote></p>
2575
2576 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
2577 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
2578 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
2579 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
2580 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
2581 video.  AMR is
2582 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
2583 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
2584 Wikipedia article require an license agreement with
2585 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
2586 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
2587 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
2588 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
2589
2590 <p>I know why I prefer
2591 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
2592 standards</a> also for video.</p>
2593
2594       </div>
2595       <div class="tags">
2596
2597
2598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2599
2600
2601       </div>
2602     </div>
2603     <div class="padding"></div>
2604
2605     <div class="entry">
2606       <div class="title">
2607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2608       </div>
2609       <div class="date">
2610         19th April 2012
2611       </div>
2612       <div class="body">
2613         <p>Here in Norway, the
2614 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2615 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2616 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2617 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2618 government.  When the directory was created, the people behind it made
2619 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2620 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2621 to the government.  Free software and non-free software could compete
2622 on the same level.</p>
2623
2624 <p>But recently, some standards with RAND
2625 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2626 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2627 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2628 standard specifications with RAND terms often block free software from
2629 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2630 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2631 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2632 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2633 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2634 definition, users of free software do not need to register their use.
2635 So counting users or units is not possible for free software projects.
2636 And given that people will use the software without handing any money
2637 to the author, it is not really economically possible for a free
2638 software author to pay a small amount of money to license the rights
2639 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2640 in these situations is that free software are locked out from
2641 implementing standards with RAND terms.</p>
2642
2643 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2644 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2645 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2646 software developers are working in a global market, it does not really
2647 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2648 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2649 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2650 attention to these issues in the future.</p>
2651
2652 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2653 from Simon Phipps
2654 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2655 Not So Reasonable?</a>).</p>
2656
2657 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2658 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2659 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2660 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2661 can only urge Norwegian users to do the same for
2662 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2663 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2664 It proposes to require video conferencing standards including
2665 specifications with RAND terms.</p>
2666
2667       </div>
2668       <div class="tags">
2669
2670
2671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2672
2673
2674       </div>
2675     </div>
2676     <div class="padding"></div>
2677
2678     <div class="entry">
2679       <div class="title">
2680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2681       </div>
2682       <div class="date">
2683         16th January 2011
2684       </div>
2685       <div class="body">
2686         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2687 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2688 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2689 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2690 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2691 the Wikipedia article on
2692 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2693 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2694 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2695 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2696 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2697 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2698 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2699 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2700 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2701 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2702 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2703 Safari can install plugins to get it.</p>
2704
2705 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2706 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2707 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2708 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2709 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2710 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2711 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2712 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2713 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2714 from last week</a>.</p>
2715
2716 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2717 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2718 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2719 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2720 was without royalties and license terms, check out
2721 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2722 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2723
2724 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2725 available from
2726 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2727 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2728 similar list for WebM nor H.264.</p>
2729
2730 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2731 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2732 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2733 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2734
2735       </div>
2736       <div class="tags">
2737
2738
2739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2740
2741
2742       </div>
2743     </div>
2744     <div class="padding"></div>
2745
2746     <div class="entry">
2747       <div class="title">
2748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2749       </div>
2750       <div class="date">
2751         12th January 2011
2752       </div>
2753       <div class="body">
2754         <p>Today I discovered
2755 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2756 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2757 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2758 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2759 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2760 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2761 to use, I recommend having a look at the essay
2762 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2763 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2764 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2765 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2766 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2767 on the Google announcement is available from
2768 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2769 A good read. :)</p>
2770
2771 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2772 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2773 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2774 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2775 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2776 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2777 browsers support H.264, and others support
2778 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2779 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2780 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2781 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2782 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2783 H.264 to not reach all potential viewers.
2784 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2785 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2786
2787 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2788 promoting H.264, and John Gruber
2789 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2790 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2791 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2792 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2793 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2794
2795 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2796 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2797 argument was covered by Simon Phipps in
2798 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2799 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2800 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2801 browser while still allowing plugins.</p>
2802
2803 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2804 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2805 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2806 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2807 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2808 could use the same video format for both broadcasting and web
2809 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2810
2811 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2812 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2813 present the argument if the change make sense from a business
2814 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2815 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2816 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2817 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2818 Another reason might be that Google want to save money by not having
2819 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2820 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2821 that the Chrome development team simply want to avoid the
2822 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2823 I guess time will tell.</p>
2824
2825 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2826 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2827 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2828
2829       </div>
2830       <div class="tags">
2831
2832
2833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2834
2835
2836       </div>
2837     </div>
2838     <div class="padding"></div>
2839
2840     <div class="entry">
2841       <div class="title">
2842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2843       </div>
2844       <div class="date">
2845         30th December 2010
2846       </div>
2847       <div class="body">
2848         <p>After trying to
2849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2850 Ogg Theora</a> to
2851 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2852 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2853 to be done for more standards and started on a framework for doing
2854 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2855 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2856 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2857 reasonable time frame, I will need help.</p>
2858
2859 <p>If you want to help out with this work, please visit
2860 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2861 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2862 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2863 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2864 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2865 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2866
2867 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2868 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2869
2870       </div>
2871       <div class="tags">
2872
2873
2874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2875
2876
2877       </div>
2878     </div>
2879     <div class="padding"></div>
2880
2881     <div class="entry">
2882       <div class="title">
2883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2884       </div>
2885       <div class="date">
2886         27th December 2010
2887       </div>
2888       <div class="body">
2889         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2890 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2891 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2892 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2893 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2894 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2895 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2896 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2897
2898 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2899 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2900 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2901 complete survey.  More definitions are available on the
2902 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2903 page</a>.</p>
2904
2905 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2906 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2907 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2908 framework by stacking the committee drafting the new version with
2909 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2910 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2911 specification on equal terms.</p>
2912
2913 <blockquote>
2914
2915 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
2916 and its attendant documents must have in order to be considered an
2917 open standard:</p>
2918
2919 <ul>
2920
2921 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2922 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2923 open decision-making procedure available to all interested parties
2924 (consensus or majority decision etc.).</li>
2925
2926 <li>The standard has been published and the standard specification
2927 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2928 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2929 nominal fee.</li>
2930
2931 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2932 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2933 free basis.</li>
2934
2935 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2936
2937 </ul>
2938 </blockquote>
2939
2940 <p>Another one originates from my friends over at
2941 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2942 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2943 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2944 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2945 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2946 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2947
2948 <blockquote>
2949
2950 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2951
2952 <ol>
2953
2954 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2955 tilgængelig.</li>
2956
2957 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2958 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2959
2960 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2961 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2962
2963 </ol>
2964
2965 </blockquote>
2966
2967 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2968 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2969
2970 <blockquote>
2971
2972 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2973
2974 <ol>
2975
2976 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2977 manner equally available to all parties;</li>
2978
2979 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2980 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2981 Standard themselves;</li>
2982
2983 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2984 any party or in any business model;</li>
2985
2986 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2987 in a process open to the equal participation of competitors and third
2988 parties;</li>
2989
2990 <li>available in multiple complete implementations by competing
2991 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2992 parties.</li>
2993
2994 </ol>
2995
2996 </blockquote>
2997
2998 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2999 its
3000 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
3001 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
3002
3003 <blockquote>
3004 <p>Creation and Management of an Open Standard
3005
3006 <ul>
3007
3008 <li>Its development and management process must be collaborative and
3009   democratic:
3010
3011          <ul>
3012
3013          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
3014             participate and can meet fair and reasonable criteria
3015             imposed by the organization under which it is developed
3016             and managed.</li>
3017
3018          <li>The processes must be documented and, through a known
3019             method, can be changed through input from all
3020             participants.</li>
3021
3022          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
3023             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
3024
3025          <li>Development and management should strive for consensus,
3026             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
3027
3028          <li>The standard specification must be open to extensive
3029             public review at least once in its life-cycle, with
3030             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
3031
3032          </ul>
3033
3034 </li>
3035
3036 </ul>
3037
3038 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
3039 <ul>
3040
3041 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
3042   and the industry must be capable of creating multiple, competing
3043   implementations to the interface described in the standard without
3044   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
3045   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
3046
3047 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
3048   a technical or economic barriers</li>
3049
3050 <li>Faithful implementations of the standard must
3051   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
3052   program to communicate and exchange information with other computer
3053   programs and mutually to use the information which has been
3054   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
3055   file formats, protocols, schemas, interface information or
3056   conventions, so as to permit the computer program to work with other
3057   computer programs and users in all the ways in which they are
3058   intended to function.</li>
3059
3060 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
3061   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
3062   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
3063
3064 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
3065   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
3066   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
3067   sell products based on the standard.  The only exceptions are
3068   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
3069   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
3070   patents, published patents, and patent applications. The license is
3071   only for the exact scope of the standard in question.
3072
3073       <ul>
3074
3075       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
3076         licensees' patent claims essential to practice that standard
3077         (also known as a reciprocity clause)</li>
3078
3079       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
3080         or any other licensee for infringement of patent claims
3081         essential to practice that standard (also known as a
3082         "defensive suspension" clause)</li>
3083
3084       <li> The same licensing terms are available to every potential
3085         licensor</li>
3086
3087       </ul>
3088 </li>
3089
3090 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
3091   implementations of that standard under open source licensing terms
3092   or restricted licensing terms</li>
3093
3094 </ul>
3095
3096 </blockquote>
3097
3098 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
3099 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
3100 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
3101 common, and it is not really controversial what properties a open
3102 standard should have, but the diversity of definitions have made it
3103 possible for those that want to avoid a level marked field and real
3104 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
3105 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
3106 Standards.</p>
3107
3108       </div>
3109       <div class="tags">
3110
3111
3112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3113
3114
3115       </div>
3116     </div>
3117     <div class="padding"></div>
3118
3119     <div class="entry">
3120       <div class="title">
3121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
3122       </div>
3123       <div class="date">
3124         25th December 2010
3125       </div>
3126       <div class="body">
3127         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
3128 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
3129
3130 <blockquote>
3131
3132 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
3133 as follows:</p>
3134
3135 <ol>
3136
3137 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
3138 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
3139 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
3140
3141 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3142 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3143 open decision-making procedure available to all interested
3144 parties.</li>
3145
3146 <li>The standard has been published and the standard specification
3147 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
3148 distribute, and use it freely.</li>
3149
3150 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
3151 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
3152
3153 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3154
3155 </ol>
3156
3157 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
3158 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
3159 products based on the standard.</p>
3160 </blockquote>
3161
3162 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
3163 and open standard according to this definition.  Here is a short
3164 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
3165 topic on the Xiph advocacy mailing list
3166 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
3167 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
3168 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
3169 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
3170
3171 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
3172
3173 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
3174 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
3175 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
3176 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
3177 making free and open protocols and standards available, it is not
3178 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
3179 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
3180 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
3181 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
3182 seen any accounting information documenting how money is handled nor
3183 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
3184 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
3185 it is possible for a single vendor to take control over the
3186 specification.  But it seem unlikely.</p>
3187
3188 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
3189
3190 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
3191 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
3192 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
3193 documentation indicating this.</p>
3194
3195 <p>According to
3196 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
3197 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
3198 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
3199 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
3200 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
3201 report is correct.</p>
3202
3203 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
3204
3205 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
3206 container format</a> and both the
3207 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
3208 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
3209 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
3210
3211 <blockquote>
3212
3213 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
3214 specifications, whether in private, public, or corporate
3215 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
3216 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
3217 specification compliance.
3218
3219 </blockquote>
3220
3221 <p>The Ogg container format is specified in IETF
3222 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
3223 this is the term:<p>
3224
3225 <blockquote>
3226
3227 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
3228 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
3229 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
3230 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
3231 provided that the above copyright notice and this paragraph are
3232 included on all such copies and derivative works.  However, this
3233 document itself may not be modified in any way, such as by removing
3234 the copyright notice or references to the Internet Society or other
3235 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
3236 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
3237 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
3238 translate it into languages other than English.</p>
3239
3240 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
3241 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
3242 </blockquote>
3243
3244 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
3245 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
3246 missing permission to distribute modified versions of the text, and
3247 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
3248 requirement for the Digistan definition.</p>
3249
3250 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
3251
3252 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
3253 Theora format.
3254 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
3255 and
3256 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
3257 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
3258 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
3259 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
3260 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
3261 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
3262 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
3263 than any real problem with Ogg Theora.</p>
3264
3265 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
3266
3267 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
3268
3269 <p><strong>Conclusion</strong></p>
3270
3271 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
3272 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
3273 background report used by the Norwegian government, I believe it is
3274 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
3275 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
3276 this.</p>
3277
3278 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
3279 see if they are free and open standards.</p>
3280
3281       </div>
3282       <div class="tags">
3283
3284
3285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3286
3287
3288       </div>
3289     </div>
3290     <div class="padding"></div>
3291
3292     <div class="entry">
3293       <div class="title">
3294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
3295       </div>
3296       <div class="date">
3297         25th December 2010
3298       </div>
3299       <div class="body">
3300         <p>A few days ago
3301 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
3302 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
3303 2.0 of
3304 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
3305 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
3306 proprietary software industry to remove the focus on free software.
3307 Nothing very surprising there, given
3308 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
3309 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
3310 this work.  But I find this very sad.   The definition of
3311 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
3312 open standard from version 1</a> was very good, and something I
3313 believe should be used also in the future, alongside
3314 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
3315 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
3316 standard definition from its content.</p>
3317
3318 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
3319 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
3320 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
3321 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
3322 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
3323 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
3324 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
3325 background information about that story is available in
3326 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
3327 Linux Journal in 2002.</p>
3328
3329 <blockquote>
3330 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
3331 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
3332 General Manager of Microsoft Perú</p>
3333
3334 <p>Dear Sir:</p>
3335
3336 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
3337
3338 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
3339
3340 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
3341
3342 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
3343
3344 <p>
3345 <ul>
3346 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
3347 <li>Permanence of public data. </li>
3348 <li>Security of the State and citizens.</li>
3349 </ul>
3350 </p>
3351
3352 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
3353
3354 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
3355
3356 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
3357
3358 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
3359
3360 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
3361
3362
3363 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
3364 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
3365 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
3366 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
3367 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
3368 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
3369
3370 </p>
3371
3372 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
3373
3374 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
3375
3376 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
3377
3378 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
3379
3380 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
3381
3382 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
3383
3384 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
3385
3386 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
3387
3388 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
3389
3390 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
3391
3392 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
3393
3394 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
3395
3396 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
3397
3398 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
3399
3400 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
3401
3402 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
3403
3404 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
3405
3406 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
3407
3408 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
3409
3410 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
3411
3412 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
3413
3414 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
3415
3416 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
3417
3418 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
3419
3420 <p>On security:</p>
3421
3422 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
3423
3424 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
3425
3426 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
3427
3428 <p>In respect of the guarantee:</p>
3429
3430 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
3431
3432 <p>On Intellectual Property:</p>
3433
3434 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
3435
3436 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
3437
3438 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
3439
3440 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
3441
3442 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
3443
3444 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
3445
3446 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
3447
3448 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
3449
3450 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
3451
3452 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
3453
3454 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
3455
3456 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
3457
3458 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
3459
3460 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
3461
3462 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
3463
3464 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
3465
3466 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
3467
3468 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
3469
3470 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
3471
3472 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
3473
3474 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
3475
3476 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
3477
3478 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
3479
3480 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
3481
3482 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
3483
3484 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
3485
3486 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
3487
3488 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
3489
3490 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
3491
3492 <p>Cordially,<br>
3493 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
3494 Congressman of the Republic of Perú.</p>
3495 </blockquote>
3496
3497       </div>
3498       <div class="tags">
3499
3500
3501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3502
3503
3504       </div>
3505     </div>
3506     <div class="padding"></div>
3507
3508     <div class="entry">
3509       <div class="title">
3510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
3511       </div>
3512       <div class="date">
3513         25th December 2010
3514       </div>
3515       <div class="body">
3516         <p>Half a year ago I
3517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
3518 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
3519 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
3520 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
3521
3522 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
3523 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
3524 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
3525 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
3526 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
3527 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
3528 got such a great test tool available.</p>
3529
3530       </div>
3531       <div class="tags">
3532
3533
3534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3535
3536
3537       </div>
3538     </div>
3539     <div class="padding"></div>
3540
3541     <div class="entry">
3542       <div class="title">
3543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
3544       </div>
3545       <div class="date">
3546         30th October 2010
3547       </div>
3548       <div class="body">
3549         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
3550 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
3551 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
3552 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
3553 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
3554 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
3555
3556 <p><blockquote>
3557 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
3558 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
3559 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
3560 nødvendige forkunnskapen."</p>
3561
3562 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
3563 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
3564 er å forlede leseren.</p>
3565
3566 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
3567 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
3568
3569 <p>Anbefaler forresten å lese
3570 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
3571 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
3572 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
3573 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
3574 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
3575 opp under.</p>
3576 </blockquote></p>
3577
3578 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
3579 NRKBeta:</p>
3580
3581 <p><blockquote>
3582 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3583 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
3584 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3585 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3586 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
3587
3588 <p>Hei Petter.
3589 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
3590 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
3591 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3592 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3593
3594 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
3595 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3596 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3597
3598 <p>Med hilsen,
3599 <br>-anders</p>
3600
3601 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
3602 </blockquote></p>
3603
3604 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
3605 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
3606 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
3607 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
3608 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
3609
3610 <p><blockquote>
3611 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
3612 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3613 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
3614 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
3615 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3616 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3617 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
3618
3619 <p>[Anders Hofseth]
3620 <br>> Hei Petter.</p>
3621
3622 <p>Hei.</p>
3623
3624 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
3625 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
3626 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3627 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3628
3629 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
3630 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
3631
3632 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
3633 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
3634 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
3635
3636 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
3637 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
3638 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
3639 det.</p>
3640
3641 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
3642 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
3643 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
3644
3645 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
3646 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3647 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3648
3649 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
3650 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
3651 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
3652 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
3653 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
3654 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
3655 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
3656
3657 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
3658 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
3659 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
3660
3661 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
3662 titt på
3663 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
3664 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
3665
3666 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
3667 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
3668 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
3669 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
3670 langt på overtid.</p>
3671
3672 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
3673
3674 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
3675 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
3676 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
3677 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
3678 ryggraden på plass.</p>
3679
3680 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
3681
3682 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
3683 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
3684 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
3685 NRK1. :)</p>
3686
3687 <p>Vennlig hilsen,
3688 <br>--
3689 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3690
3691       </div>
3692       <div class="tags">
3693
3694
3695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3696
3697
3698       </div>
3699     </div>
3700     <div class="padding"></div>
3701
3702     <div class="entry">
3703       <div class="title">
3704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3705       </div>
3706       <div class="date">
3707         17th October 2010
3708       </div>
3709       <div class="body">
3710         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3711 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3712 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3713 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3714 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3715 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3716 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3717 leveranser.</p>
3718
3719 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3720 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3721 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3722 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3723 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3724 støtter.</p>
3725
3726 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3727 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3728 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3729 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3730 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3731 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3732 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3733 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3734 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3735 fungere:</p>
3736
3737 <p><blockquote>
3738 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3739 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3740 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3741 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3742 </blockquote></p>
3743
3744 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3745 VT100-spesifikasjonen.</p>
3746
3747 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3748 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3749
3750 <p><blockquote>
3751 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3752 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3753 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3754 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3755 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3756 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3757 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3758 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3759 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3760 Opera 9, etc.
3761 </blockquote></p>
3762
3763 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3764 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3765 nettlesere?</p>
3766
3767 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3768 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3769 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3770 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3771 i anbudsutlysninger?</p>
3772
3773 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3774 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3775 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3776 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3777 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3778
3779       </div>
3780       <div class="tags">
3781
3782
3783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3784
3785
3786       </div>
3787     </div>
3788     <div class="padding"></div>
3789
3790     <div class="entry">
3791       <div class="title">
3792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3793       </div>
3794       <div class="date">
3795          9th September 2010
3796       </div>
3797       <div class="body">
3798         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3799 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3800 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3801 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3802 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3803 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3804 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3805 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3806 without asking for permissions that is at risk.
3807
3808 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3809 written:</p>
3810
3811 <blockquote>
3812 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3813 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3814 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3815 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3816 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3817
3818 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3819 standard.</p>
3820 </blockquote>
3821
3822 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3823 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3824 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3825 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3826
3827 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3828 read
3829 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3830 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3831 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3832 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3833 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3834 the issue.  The solution is to support the
3835 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3836 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3837 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3838
3839       </div>
3840       <div class="tags">
3841
3842
3843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3844
3845
3846       </div>
3847     </div>
3848     <div class="padding"></div>
3849
3850     <div class="entry">
3851       <div class="title">
3852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3853       </div>
3854       <div class="date">
3855         13th June 2010
3856       </div>
3857       <div class="body">
3858         <p>For those of us caring about document exchange and
3859 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3860 is a great service.  It is to ODF documents what
3861 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3862 pages.</p>
3863
3864 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3865 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3866 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3867 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3868 request to the right people at work, and his request was answered with
3869 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3870 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3871 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3872 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3873 see how the project is doing.</p>
3874
3875 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3876 machine room now is the host for several virtual machines running as
3877 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3878 in 17 different document processing implementation on Linux and
3879 Windows.  This is great.</p>
3880
3881       </div>
3882       <div class="tags">
3883
3884
3885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3886
3887
3888       </div>
3889     </div>
3890     <div class="padding"></div>
3891
3892     <div class="entry">
3893       <div class="title">
3894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3895       </div>
3896       <div class="date">
3897          6th June 2010
3898       </div>
3899       <div class="body">
3900         <p>Via the
3901 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3902 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3903 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3904 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3905 following the standards wars of today.</p>
3906
3907       </div>
3908       <div class="tags">
3909
3910
3911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3912
3913
3914       </div>
3915     </div>
3916     <div class="padding"></div>
3917
3918     <div class="entry">
3919       <div class="title">
3920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3921       </div>
3922       <div class="date">
3923         29th January 2010
3924       </div>
3925       <div class="body">
3926         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3927 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3928 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3929 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3930
3931 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3932 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3933 til artikkelen og
3934 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3935 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3936
3937 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3938 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3939 platforme.</blockquote></p>
3940
3941 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3942
3943       </div>
3944       <div class="tags">
3945
3946
3947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3948
3949
3950       </div>
3951     </div>
3952     <div class="padding"></div>
3953
3954     <div class="entry">
3955       <div class="title">
3956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3957       </div>
3958       <div class="date">
3959         12th August 2009
3960       </div>
3961       <div class="body">
3962         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3963 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3964 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3965 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3966
3967 <table>
3968 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3969 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3970 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3971 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3972 </table>
3973
3974 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3975 got these numbers:</p>
3976
3977 <table>
3978 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3979 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3980 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3981 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3982 </table>
3983
3984 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3985
3986 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3987 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3988 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3989 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3990 search done from a machine here in Norway.</p>
3991
3992
3993 <table>
3994 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3995 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3996 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3997 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3998 </table>
3999
4000 <p>And with 'site:no':
4001
4002 <table>
4003 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4004 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
4005 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
4006 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
4007 </table>
4008
4009 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
4010 numbers.</p>
4011
4012       </div>
4013       <div class="tags">
4014
4015
4016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4017
4018
4019       </div>
4020     </div>
4021     <div class="padding"></div>
4022
4023     <div class="entry">
4024       <div class="title">
4025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
4026       </div>
4027       <div class="date">
4028          8th August 2009
4029       </div>
4030       <div class="body">
4031         <p>According to <a
4032 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
4033 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
4034 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
4035 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
4036 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
4037 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
4038 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
4039 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
4040 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
4041 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
4042
4043 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
4044 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
4045 seminar this autumn.</p>
4046
4047       </div>
4048       <div class="tags">
4049
4050
4051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4052
4053
4054       </div>
4055     </div>
4056     <div class="padding"></div>
4057
4058     <div class="entry">
4059       <div class="title">
4060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
4061       </div>
4062       <div class="date">
4063          9th July 2009
4064       </div>
4065       <div class="body">
4066         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
4067 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
4068 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
4069 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
4070 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
4071 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
4072 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
4073 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
4074 UTKAST</a>".</p>
4075
4076 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
4077 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
4078 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
4079 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
4080 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
4081 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
4082 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
4083 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
4084 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
4085 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
4086
4087       </div>
4088       <div class="tags">
4089
4090
4091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4092
4093
4094       </div>
4095     </div>
4096     <div class="padding"></div>
4097
4098     <div class="entry">
4099       <div class="title">
4100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
4101       </div>
4102       <div class="date">
4103          6th July 2009
4104       </div>
4105       <div class="body">
4106         <p>Jeg ble glad da regjeringen
4107 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
4108 versjon 2 av
4109 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
4110 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
4111 faktisk var vedtatt etter
4112 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
4113 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
4114 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
4115 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
4116 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
4117 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
4118 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
4119 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
4120 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
4121 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
4122 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
4123 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
4124 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
4125 lyden.</p>
4126
4127 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
4128 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
4129 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
4130 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
4131 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
4132 mot dette i
4133 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
4134 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
4135
4136 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
4137 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
4138 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
4139
4140       </div>
4141       <div class="tags">
4142
4143
4144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4145
4146
4147       </div>
4148     </div>
4149     <div class="padding"></div>
4150
4151     <div class="entry">
4152       <div class="title">
4153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
4154       </div>
4155       <div class="date">
4156         26th June 2009
4157       </div>
4158       <div class="body">
4159         <p>I
4160 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
4161 sin høringsuttalelse</a> til
4162 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
4163 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
4164 de av seg følgende FUD-perle:</p>
4165
4166 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
4167   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
4168   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
4169   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
4170   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
4171   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
4172   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
4173   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
4174   standarder."</blockquote></p>
4175
4176 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
4177 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
4178 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
4179 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
4180 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
4181 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
4182 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
4183
4184 under standardisering via IETF, med
4185 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
4186 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
4187 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
4188 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
4189 jeg ikke finner tegn til at <a
4190 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
4191 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
4192 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
4193 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
4194 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
4195 til FLAC.</p>
4196
4197 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
4198 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
4199 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
4200
4201       </div>
4202       <div class="tags">
4203
4204
4205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4206
4207
4208       </div>
4209     </div>
4210     <div class="padding"></div>
4211
4212     <div class="entry">
4213       <div class="title">
4214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
4215       </div>
4216       <div class="date">
4217         19th May 2009
4218       </div>
4219       <div class="body">
4220         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
4221 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
4222 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
4223 uttalelsene som er kommet inn til
4224 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
4225 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
4226 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
4227 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
4228 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
4229 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
4230 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
4231 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
4232 bidrar positivt.</p>
4233
4234       </div>
4235       <div class="tags">
4236
4237
4238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4239
4240
4241       </div>
4242     </div>
4243     <div class="padding"></div>
4244
4245     <div class="entry">
4246       <div class="title">
4247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
4248       </div>
4249       <div class="date">
4250         23rd April 2009
4251       </div>
4252       <div class="body">
4253         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
4254 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
4255 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
4256 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
4257 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
4258 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
4259
4260 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
4261 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
4262 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
4263 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
4264 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
4265 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
4266 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
4267 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
4268 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
4269 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
4270 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
4271 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
4272 som kunde.</p>
4273
4274 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
4275 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
4276 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
4277 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
4278 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
4279 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
4280 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
4281
4282       </div>
4283       <div class="tags">
4284
4285
4286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4287
4288
4289       </div>
4290     </div>
4291     <div class="padding"></div>
4292
4293     <div class="entry">
4294       <div class="title">
4295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
4296       </div>
4297       <div class="date">
4298         30th March 2009
4299       </div>
4300       <div class="body">
4301         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
4302 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
4303 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
4304 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
4305 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
4306 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
4307 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
4308 application.</p>
4309
4310 <p>This approach make it possible to replace the client applications
4311 independently of the server applications.  One can even allow users to
4312 use several different applications as long as they handle the selected
4313 protocol and format.  In the normal case, only one client application
4314 is recommended and users only get help if they choose to use this
4315 application, but those that want to deviate from the easy path are not
4316 blocked from doing so.</p>
4317
4318 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
4319 users to replace their applications, and thus allow us to select the
4320 best server implementation at any moment, when scale and resouce
4321 requirements change.</p>
4322
4323 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
4324 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
4325 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
4326
4327       </div>
4328       <div class="tags">
4329
4330
4331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4332
4333
4334       </div>
4335     </div>
4336     <div class="padding"></div>
4337
4338     <div class="entry">
4339       <div class="title">
4340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
4341       </div>
4342       <div class="date">
4343         28th March 2009
4344       </div>
4345       <div class="body">
4346         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
4347 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
4348 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
4349 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
4350 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
4351 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
4352 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
4353 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
4354 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
4355 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
4356 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
4357 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
4358 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
4359 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
4360 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
4361 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
4362 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
4363 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
4364 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
4365 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
4366 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
4367 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
4368 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
4369 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
4370 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
4371 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
4372
4373 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
4374 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
4375 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
4376 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
4377 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
4378 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
4379 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
4380 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
4381 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
4382 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
4383 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
4384 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
4385 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
4386 unngå dette dumme.</p>
4387
4388 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
4389 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
4390 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
4391 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
4392 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
4393 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
4394 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
4395 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
4396
4397 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
4398 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
4399 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
4400 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
4401 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
4402 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
4403 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
4404 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
4405 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
4406 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
4407 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
4408 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
4409 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
4410 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
4411 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
4412 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
4413 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
4414 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
4415 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
4416 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
4417 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
4418 den måten.</p>
4419
4420 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
4421 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
4422 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
4423 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
4424 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
4425 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
4426 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
4427 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
4428 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
4429 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
4430 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
4431 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
4432 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
4433 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
4434
4435 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
4436 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
4437 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
4438 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
4439 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
4440 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
4441 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
4442 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
4443 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
4444
4445       </div>
4446       <div class="tags">
4447
4448
4449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4450
4451
4452       </div>
4453     </div>
4454     <div class="padding"></div>
4455
4456     <div class="entry">
4457       <div class="title">
4458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
4459       </div>
4460       <div class="date">
4461         31st January 2009
4462       </div>
4463       <div class="body">
4464         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
4465 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
4466 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
4467 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
4468 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
4469 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
4470 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
4471
4472 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
4473 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
4474 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
4475 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
4476 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
4477 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
4478
4479 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
4480 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
4481 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
4482 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
4483 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
4484 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
4485 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
4486 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
4487
4488 <blockquote>
4489 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
4490
4491 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
4492 som følger:</p>
4493 <ul>
4494 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
4495 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
4496 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
4497 tid.</li>
4498 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
4499 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
4500 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
4501 å delta.</li>
4502 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
4503 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
4504 bruke den uten begresninger.</li>
4505 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
4506 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
4507 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
4508 </ul>
4509 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
4510 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
4511 produkter basert på standarden.</p>
4512 </blockquote>
4513
4514 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
4515
4516       </div>
4517       <div class="tags">
4518
4519
4520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4521
4522
4523       </div>
4524     </div>
4525     <div class="padding"></div>
4526
4527     <div class="entry">
4528       <div class="title">
4529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
4530       </div>
4531       <div class="date">
4532         22nd January 2009
4533       </div>
4534       <div class="body">
4535         <p>I går publiserte
4536 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
4537 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
4538 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
4539 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
4540 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
4541 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
4542 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
4543
4544 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
4545 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
4546 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
4547 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
4548
4549       </div>
4550       <div class="tags">
4551
4552
4553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4554
4555
4556       </div>
4557     </div>
4558     <div class="padding"></div>
4559
4560     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4561     <div id="sidebar">
4562
4563
4564
4565 <h2>Archive</h2>
4566 <ul>
4567
4568 <li>2016
4569 <ul>
4570
4571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
4572
4573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
4574
4575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
4576
4577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
4578
4579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
4580
4581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
4582
4583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
4584
4585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (2)</a></li>
4586
4587 </ul></li>
4588
4589 <li>2015
4590 <ul>
4591
4592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
4593
4594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
4595
4596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
4597
4598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
4599
4600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
4601
4602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
4603
4604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
4605
4606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
4607
4608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
4609
4610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
4611
4612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
4613
4614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
4615
4616 </ul></li>
4617
4618 <li>2014
4619 <ul>
4620
4621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
4622
4623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
4624
4625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
4626
4627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
4628
4629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
4630
4631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
4632
4633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
4634
4635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
4636
4637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
4638
4639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
4640
4641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
4642
4643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
4644
4645 </ul></li>
4646
4647 <li>2013
4648 <ul>
4649
4650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4651
4652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4653
4654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4655
4656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4657
4658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4659
4660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
4661
4662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
4663
4664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
4665
4666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
4667
4668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
4669
4670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
4671
4672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
4673
4674 </ul></li>
4675
4676 <li>2012
4677 <ul>
4678
4679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4680
4681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4682
4683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4684
4685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4686
4687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4688
4689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4690
4691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4692
4693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4694
4695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4696
4697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4698
4699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4700
4701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4702
4703 </ul></li>
4704
4705 <li>2011
4706 <ul>
4707
4708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4709
4710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4711
4712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4713
4714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4715
4716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4717
4718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4719
4720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4721
4722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4723
4724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4725
4726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4727
4728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4729
4730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4731
4732 </ul></li>
4733
4734 <li>2010
4735 <ul>
4736
4737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4738
4739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4740
4741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4742
4743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4744
4745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4746
4747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4748
4749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4750
4751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4752
4753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4754
4755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4756
4757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4758
4759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4760
4761 </ul></li>
4762
4763 <li>2009
4764 <ul>
4765
4766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4767
4768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4769
4770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4771
4772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4773
4774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4775
4776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4777
4778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4779
4780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4781
4782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4783
4784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4785
4786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4787
4788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4789
4790 </ul></li>
4791
4792 <li>2008
4793 <ul>
4794
4795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4796
4797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4798
4799 </ul></li>
4800
4801 </ul>
4802
4803
4804
4805 <h2>Tags</h2>
4806 <ul>
4807
4808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4809
4810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4811
4812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4813
4814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4815
4816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
4817
4818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (16)</a></li>
4819
4820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4821
4822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4823
4824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (133)</a></li>
4825
4826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (157)</a></li>
4827
4828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4829
4830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
4831
4832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (22)</a></li>
4833
4834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4835
4836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (324)</a></li>
4837
4838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
4839
4840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4841
4842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (27)</a></li>
4843
4844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4845
4846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
4847
4848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
4849
4850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
4851
4852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (12)</a></li>
4853
4854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
4855
4856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
4857
4858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
4859
4860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
4861
4862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4863
4864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4865
4866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (39)</a></li>
4867
4868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (7)</a></li>
4869
4870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (276)</a></li>
4871
4872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (182)</a></li>
4873
4874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (26)</a></li>
4875
4876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4877
4878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (61)</a></li>
4879
4880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (92)</a></li>
4881
4882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4883
4884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4885
4886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4887
4888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4889
4890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
4891
4892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4893
4894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4895
4896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4897
4898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (48)</a></li>
4899
4900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4901
4902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
4903
4904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (49)</a></li>
4905
4906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (4)</a></li>
4907
4908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
4909
4910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (37)</a></li>
4911
4912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
4913
4914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
4915
4916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4917
4918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (59)</a></li>
4919
4920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4921
4922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (38)</a></li>
4923
4924 </ul>
4925
4926
4927     </div>
4928     <p style="text-align: right">
4929  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4930 </p>
4931
4932   </body>
4933 </html>