blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Onsdag i denne uka annonserte
  32 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
  33 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
  34 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
  35 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
  36 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
  37 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
  38 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
  39 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
  40
  41 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
  42 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
  43 banker som ikke krever BankID, se
  44 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
  45 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
  46 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
  47 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
  48 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
  49 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
  50 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
  51 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
  52 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
  53 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
  54
  55 <p>Når en i tillegg fra
  56 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
  57 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
  58 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
  59 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
  60 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
  61 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
  62 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
  63 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
  64
  65 <p><blockquote>
  66 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
  67 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
  68 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
  69 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
  70
  71 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
  72 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
  73 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
  74 pressemelding[2].</p>
  75
  76 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
  77 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
  78
  79 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
  80 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
  81 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
  82 innlogging med BankID.</p>
  83
  84 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
  85 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
  86 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
  87 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
  88 informasjon om meg.</p>
  89
  90 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
  91 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
  92 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
  93 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
  94 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
  95 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
  96
  97 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
  98
  99 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 100 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 101 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 102 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 103 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 104
 105 <p>--
 106 <br>Vennlig hilsen
 107 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 108 </blockquote>
 109
 110 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 111 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 112
 113 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 114 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 115 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 116 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 117 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 118
 119       </div>
 120       <div class="tags">
 121
 122
 123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 124
 125
 126       </div>
 127     </div>
 128     <div class="padding"></div>
 129
 130     <div class="entry">
 131       <div class="title">
 132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 133       </div>
 134       <div class="date">
 135         11th November 2012
 136       </div>
 137       <div class="body">
 138         <p>Leste nettopp
 139 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 140 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 141 fingeravtrykksløsningen de lager:
 142
 143 <blockquote>
 144 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 145 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 146 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 147 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 148 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 149 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 150 </blockquote>
 151
 152 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 153 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 154 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 155 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 156 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 157 som har testet, f.eks.
 158 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 159 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 160 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 161 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 162 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 163 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 164 Arabiske Emirater</a> av at
 165 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 166 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 167 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 168 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 169 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 170 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 171
 172 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 173 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 174 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 175
 176       </div>
 177       <div class="tags">
 178
 179
 180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 181
 182
 183       </div>
 184     </div>
 185     <div class="padding"></div>
 186
 187     <div class="entry">
 188       <div class="title">
 189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 190       </div>
 191       <div class="date">
 192          5th November 2012
 193       </div>
 194       <div class="body">
 195         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 196
 197 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 198 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 199 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 200 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 201 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 202 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 203 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 204 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 205 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 206 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 207 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 208 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 209 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 210 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 211 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 212
 213 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 214 brukere av FiksGataMi?  Se
 215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 216 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 217
 218 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 219 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 220
 221       </div>
 222       <div class="tags">
 223
 224
 225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 226
 227
 228       </div>
 229     </div>
 230     <div class="padding"></div>
 231
 232     <div class="entry">
 233       <div class="title">
 234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 235       </div>
 236       <div class="date">
 237          2nd November 2012
 238       </div>
 239       <div class="body">
 240         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 241 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 242 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 243 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 244 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 245 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 246 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 247 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 248 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 249 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 250 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 251 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 252 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 253 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 254 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 255 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 256 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 257 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 258 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 259 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 260 kanalens begrensede midler.</p>
 261
 262 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 263 til Frikanalen.  Mens det i
 264 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 265 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 266
 267 <blockquote>
 268
 269 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 270 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 271 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 272 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 273 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 274 i forbindelse med valg.
 275
 276 </blockquote>
 277
 278 <p>Så har kulturdepartementet
 279 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 280 all støtte for 2013</a>:</p>
 281
 282 <blockquote>
 283
 284 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 285 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 286
 287 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 288 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 289 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 290 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 291
 292 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 293 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 294 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 295 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 296
 297 </blockquote>
 298
 299 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 300 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 301 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 302 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 303
 304 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 305 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 306 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 307 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 308 annet om «åpne kanaler»:</p>
 309
 310 <blockquote>
 311
 312 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 313 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 314 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 315 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 316 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 317 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 318 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 319 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 320 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 321 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 322 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 323 </blockquote>
 324
 325 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 326 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 327 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 328 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 329 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 330 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 331
 332       </div>
 333       <div class="tags">
 334
 335
 336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 337
 338
 339       </div>
 340     </div>
 341     <div class="padding"></div>
 342
 343     <div class="entry">
 344       <div class="title">
 345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 346       </div>
 347       <div class="date">
 348         17th October 2012
 349       </div>
 350       <div class="body">
 351         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 352
 353 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 354 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 355 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 356 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 357 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 358 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 359 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 360 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 361 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 362 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 363 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 364 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 365 liste og kart er tilgjengelig fra
 366 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 367 wiki</a>.
 368
 369 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 370 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 371
 372       </div>
 373       <div class="tags">
 374
 375
 376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 377
 378
 379       </div>
 380     </div>
 381     <div class="padding"></div>
 382
 383     <div class="entry">
 384       <div class="title">
 385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 386       </div>
 387       <div class="date">
 388         17th October 2012
 389       </div>
 390       <div class="body">
 391         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 392 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 393 avsnitt nummer to i
 394 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 395 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 396 Avsnittet lyder slik:
 397
 398 <blockquote>
 399
 400 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 401 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 402 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 403 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 404 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 405 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 406 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 407 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 408 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 409 skal håndteres og vil avgjøres.»
 410
 411 </blockquote>
 412
 413 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 414 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 415 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 416 Norge).</p>
 417
 418 <blockquote>
 419 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 420 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 421 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 422 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 423 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 424 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 425 </blockquote>
 426
 427 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 428 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 429 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 430 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 431 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 432 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 433 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 434 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 435 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 436 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 437 sine kunder.</p>
 438
 439 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 440 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 441 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 442 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 443 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 444 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 445 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 446 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 447 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 448 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 449 dette.</p>
 450
 451       </div>
 452       <div class="tags">
 453
 454
 455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 456
 457
 458       </div>
 459     </div>
 460     <div class="padding"></div>
 461
 462     <div class="entry">
 463       <div class="title">
 464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 465       </div>
 466       <div class="date">
 467         16th October 2012
 468       </div>
 469       <div class="body">
 470         <p>NRKs program
 471 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 472 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 473 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 474 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 475 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 476 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 477 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 478
 479 <ul>
 480
 481 <li>
 482 2012-10-25
 483 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 484
 485 <li>2012-10-18
 486 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 487
 488 <li>2012-10-16
 489 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 490 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 491
 492 <li>2012-10-15
 493 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 494 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 495
 496 <li>2012-10-14
 497 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 498
 499 <li>2012-10-12
 500 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 501 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 502
 503 <li>2012-10-12
 504 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 505 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 506
 507 <li>2012-10-12
 508 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 509 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 510
 511 <li>2012-10-12
 512 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 513 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 514 skepsis.no blogg</li>
 515
 516 <li>2012-10-12
 517 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 518
 519 <li>2012-10-09
 520 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 521 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 522
 523 <li>2012-10-09
 524 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 525 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 526
 527 <li>2012-10-06
 528 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 529 NRK-program</a> - rb.no</li>
 530
 531 <li>2012-10-05
 532 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 533 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 534
 535 <li>2012-10-05
 536 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 537 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 538
 539 <li>2012-10-04
 540 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 541 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 542
 543 <li>2012-10-04
 544 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 545 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 546
 547 <li>2012-10-03
 548 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 549 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 550
 551 <li>2012-10-01
 552 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 553 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 554
 555 <li>2012-09-29
 556 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 557 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 558
 559 <li>2012-09-27
 560 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 561
 562 <li>2012-09-27
 563 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 564 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 565
 566 <li>2012-09-27
 567 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 568 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 569
 570 <li>2012-09-26
 571 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 572 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 573
 574 <li>2012-09-24
 575 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 576 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 577
 578 <li>2012-09-24
 579 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 580 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 581
 582 <li>2012-09-24
 583 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 584 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 585
 586 <li>2012-09-22
 587 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 588 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 589
 590 <li>2012-09-22
 591 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 592 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 593
 594 <li>2012-09-21
 595 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 596
 597 <li>2012-09-17
 598 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 599 som ironi</a> - nrk.no</li>
 600
 601 <li>2012-09-11
 602 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 603 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 604
 605 <li>2012-09-06
 606 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 607
 608 <li>2012-09-03
 609 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 610 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 611
 612 </ul>
 613
 614 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 615 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 616 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 617
 618 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 619 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 620 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 621 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 622
 623 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 624 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 625 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 626
 627 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 628 etter 2012-10-16.</p>
 629
 630       </div>
 631       <div class="tags">
 632
 633
 634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 635
 636
 637       </div>
 638     </div>
 639     <div class="padding"></div>
 640
 641     <div class="entry">
 642       <div class="title">
 643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 644       </div>
 645       <div class="date">
 646         15th October 2012
 647       </div>
 648       <div class="body">
 649         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 650 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 651 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 652 til advokater</a>" forteller at</p>
 653
 654 <p><blockquote>
 655 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 656 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 657 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 658 </blockquote></p>
 659
 660 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 661 opplever dette?  I følge NRK måtte
 662 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 663 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 664 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 665 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 666 fortelle.</p>
 667
 668       </div>
 669       <div class="tags">
 670
 671
 672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 673
 674
 675       </div>
 676     </div>
 677     <div class="padding"></div>
 678
 679     <div class="entry">
 680       <div class="title">
 681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 682       </div>
 683       <div class="date">
 684         14th October 2012
 685       </div>
 686       <div class="body">
 687         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 688 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 689 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 690 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 691 referert i blant annet
 692 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 693 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 694 valgkampstøtte.</p>
 695
 696 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 697 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 698 hos
 699 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 700 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 701 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 702 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 703 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 704 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 705 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 706 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 707 forslaget selv...</p>
 708
 709 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 710 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 711 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 712 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 713 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 714 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 715 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 716 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 717 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 718 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 719 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 720 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 721 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 722 systemet.</p>
 723
 724 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 725 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 726 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 727 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 728 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 729 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 730 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 731 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 732 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 733 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 734 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 735 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 736 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 737 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 738 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 739 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 740 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 741
 742 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 743 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 744 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 745 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 746 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 747
 748 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 749 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 750
 751       </div>
 752       <div class="tags">
 753
 754
 755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 756
 757
 758       </div>
 759     </div>
 760     <div class="padding"></div>
 761
 762     <div class="entry">
 763       <div class="title">
 764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 765       </div>
 766       <div class="date">
 767         14th October 2012
 768       </div>
 769       <div class="body">
 770         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 771 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 772 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 773 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 774 leserinnlegg på nett.</p>
 775
 776 <blockquote>
 777 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 778 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 779
 780 <p>Ærede redaktør</p>
 781
 782 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 783 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 784 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 785 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 786 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 787 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 788 billigere skolehverdag.</p>
 789
 790 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 791 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 792 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 793 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 794 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 795 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 796 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 797 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 798 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 799
 800 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 801 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 802 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 803 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 804 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 805 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 806 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 807 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 808
 809 <p>Vennlig hilsen
 810 <br>Petter Reinholdtsen
 811 <br>Fri programvareutvikler</p>
 812
 813 <p>Referanser:</p>
 814
 815 <ul>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 819
 820 </ul>
 821
 822 </blockquote>
 823
 824 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 825 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 826
 827       </div>
 828       <div class="tags">
 829
 830
 831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 832
 833
 834       </div>
 835     </div>
 836     <div class="padding"></div>
 837
 838     <div class="entry">
 839       <div class="title">
 840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 841       </div>
 842       <div class="date">
 843         13th October 2012
 844       </div>
 845       <div class="body">
 846         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 847 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 848 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 849 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 850 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 851 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 852
 853 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 854 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 855 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 856 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 857 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 858 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 859 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 860 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 861
 862 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 863 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 864
 865 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 866 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 867 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 868 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 869 krav!</p>
 870
 871       </div>
 872       <div class="tags">
 873
 874
 875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 876
 877
 878       </div>
 879     </div>
 880     <div class="padding"></div>
 881
 882     <div class="entry">
 883       <div class="title">
 884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 885       </div>
 886       <div class="date">
 887         11th October 2012
 888       </div>
 889       <div class="body">
 890         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 891 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 892 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 893 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 894 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 895 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 896 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 897 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 898 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 899 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 900 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 901 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 902 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 903
 904 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 905 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 906 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 907 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 908 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 909 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 910 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 911
 912 <p><blockquote>
 913 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 914 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 915 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 916 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 917 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 918
 919 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 920 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 921 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 922 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 923 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 924 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 925 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 926 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 927 kontanter måtte godtas.</p>
 928
 929 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 930 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 931 kontanter.  Se
 932 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 933 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 934
 935 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 936 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 937 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 938 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 939
 940 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 941 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 942 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 943 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 944 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 945
 946 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 947
 948 <p>--
 949 <br>Vennlig hilsen
 950 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 951 </blockquote></p>
 952
 953 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 954 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 955 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 956 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 957 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 958 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 959 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 960 raskt første dag etter ferien.</p>
 961
 962 <p><blockquote>
 963 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 964 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 965 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 966 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 967 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 968 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 969 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 970 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 971
 972 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 973
 974 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 975 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 976 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 977 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 978 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 979 z-strimler og lignende.</p>
 980
 981 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 982
 983 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 984
 985 <p>Svenn Ole Wiik
 986 <br>rådmann</p>
 987 </blockquote></p>
 988
 989 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 990 raskt opp med en klargjøring.</p>
 991
 992 <p><blockquote>
 993 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 994 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 995 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 996 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 997 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 998 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 999 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1000 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1001 <br>  Ballangen?</p>
1002
1003 <p>[Svenn Ole Wiik]
1004 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1005
1006 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1007 ferie. :)</p>
1008
1009 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1010 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1011 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1012 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1013 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1014 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1015 <br>&gt;
1016 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1017
1018 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1019 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1020 spurte om.</p>
1021
1022 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1023 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1024 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1025 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1026 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1027
1028 <p>--
1029 <br>Vennlig hilsen
1030 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1031 </blockquote></p>
1032
1033 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1034 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1035
1036 <p><blockquote>
1037 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1038 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1039 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1040 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1041 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1042 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1043 <br>  ballangen-helseetat.no
1044 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1045 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1046
1047 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1048
1049 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1050 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1051
1052 <ol>
1053
1054 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1055     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1056     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1057
1058 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1059     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1060     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1061
1062 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1063     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1064     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1065 </ol>
1066
1067 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1068 purringen.</p>
1069
1070 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1071 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1072 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1073 om.</p>
1074
1075 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1076 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1077 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1078 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1079 ulempe.</p>
1080
1081 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1082
1083 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1084 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1085
1086 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1087
1088 <p>--
1089 <br>Vennlig hilsen
1090 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1091 </blockquote></p>
1092
1093 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1094 spurt om.</p>
1095
1096 <p><blockquote>
1097 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1098 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1099 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1100 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1101   hos legevakten i Ballangen</p>
1102
1103 <p>Hei!</p>
1104
1105 <p>Eposten er mottatt.</p>
1106
1107 <p>Mvh
1108 <br>Ballangen kommune
1109 <br>H. Pedersen</p>
1110 </blockquote></p>
1111
1112 <p><blockquote>
1113 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1114 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1115 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1116 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1117
1118 <p>Hei</p>
1119
1120 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1121 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1122
1123 <p>Med vennlig hilsen
1124 <br>Svenn Ole Wiik
1125 </blockquote></p>
1126
1127 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1128 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1129 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1130 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1131 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1132 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1133 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1134
1135 <p><blockquote>
1136 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1137 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1138 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1139 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1140 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1141 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1142 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1143 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1144         hos legevakten i Ballangen</p>
1145
1146 <p>Hei</p>
1147
1148 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1149 Madeira.</p>
1150
1151 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1152
1153 <ol>
1154
1155 <li>Saksreferansen er 11/71.
1156 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1157 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1158 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1159 imidlertid meget bra.
1160 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1161 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1162 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1163 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1164 forlanger å betale kontant).
1165
1166 </ol>
1167
1168 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1169
1170 <p>Svenn Ole Wiik
1171 <br>rådmann</p>
1172 </blockquote></p>
1173
1174 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1175 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1176
1177 <p><blockquote>
1178 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1179 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1180 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1181 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1182 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1183 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1184 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1185 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1186 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1187
1188 <p>[Svenn Ole Wiik]
1189 <br>&gt; Hei
1190 <br>&gt;
1191 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1192 <br>&gt;
1193 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1194 <br>&gt;
1195 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1196 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1197 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1198 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1199 <br>&gt;    meget bra.
1200
1201 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1202 opprinnelige henvendelse.</p>
1203
1204 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1205 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1206 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1207 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1208 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1209
1210 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1211 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1212
1213 <p>--
1214 <br>Vennlig hilsen
1215 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1216 </blockquote></p>
1217
1218 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1219 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1220 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1221 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1222 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1223 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1224 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1225
1226 <p><blockquote>
1227 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1228 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1229 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1230 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1231
1232 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1233 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1234
1235 <blockquote>
1236   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1237   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1238   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1239   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1240   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1241   z-strimler og lignende.
1242 </blockquote>
1243
1244 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1245 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1246 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1247
1248 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1249
1250 <p>--
1251 <br>Vennlig hilsen
1252 <br>Petter Reinholdtsen
1253 </blockquote></p>
1254
1255 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1256 purring.</p>
1257
1258 <p><blockquote>
1259
1260 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1261 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1262 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1263 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1264
1265 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1266 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1267 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1268 dokumentene?</p>
1269
1270 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1271
1272 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1273 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1274
1275 <p>--
1276 <br>Vennlig hilsen
1277 <br>Petter Reinholdtsen
1278 </blockquote></p>
1279
1280 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1281 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1282
1283 <p><blockquote>
1284 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1285 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1286 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1287 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1288
1289 <p>Hei!</p>
1290
1291 <p>Til orientering:</p>
1292
1293 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1294
1295 <p>Mvh
1296 <br>Ballangen kommune
1297 <br>H. Pedersen</p>
1298 </blockquote></p>
1299
1300 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1301 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1302
1303 <p><blockquote>
1304 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1305 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1306 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1307 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1308
1309 <p>[H. Pedersen]
1310 <br>&gt; Hei!
1311 <br>&gt;
1312 <br>&gt; Til orientering:
1313 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1314
1315 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1316 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1317
1318 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1319 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1320 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1321 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1322
1323 <p>--
1324 <br>Vennlig hilsen
1325 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1326 </blockquote></p>
1327
1328 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1329 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1330
1331 <p><blockquote>
1332 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1333 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1334 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1335 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1336 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1337         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1338
1339 <p>Hei!</p>
1340
1341 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1342
1343 <p>Mvh
1344 <br>H. Pedersen
1345 <br>Ballangen kommune</p>
1346 </blockquote></p>
1347
1348 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1349 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1350 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1351 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1352 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1353
1354 <p><blockquote>
1355 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1356 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1357 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1358 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1359 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1360
1361 <p>Hei.</p>
1362
1363 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1364
1365 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1366 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1367
1368 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1369 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1370 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1371 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1372 videre nedprioritert.</p>
1373
1374 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1375 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1376 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1377 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1378
1379 <p>Med vennlig hilsen</p>
1380
1381 <p>Lillian Sletteng
1382 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1383 </blockquote></p>
1384
1385 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1386 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1387
1388 <p><blockquote>
1389 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1390 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1391 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1392 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1393 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1394 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1395
1396 <p>[Lillian Sletteng]
1397 <br>&gt; Hei.
1398 <br>&gt;
1399 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1400 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1401 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1402 <br>&gt;
1403 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1404 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1405 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1406 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1407 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1408 <br>&gt;
1409 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1410 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1411 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1412 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1413
1414 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1415 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1416 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1417
1418 <ul>
1419
1420 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1421    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1422    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1423    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1424    skriftlig form.</p>
1425
1426 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1427    rutiner.</li>
1428
1429 </ul>
1430
1431 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1432 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1433 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1434 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1435 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1436 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1437 disse.</p>
1438
1439 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1440
1441 <ul>
1442
1443 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1444    betaling når den er utarbeidet.</p>
1445
1446 </ul>
1447
1448 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1449 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1450 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1451 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1452 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1453 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1454 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1455
1456 <p>--
1457 <br>Vennlig hilsen
1458 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1459 </blockquote></p>
1460
1461 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1462 spurt om.</p>
1463
1464 <p><blockquote>
1465 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1466 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1467 <br>To: pere (at) hungry.com
1468 <br>Subject: sak 11/71</p>
1469
1470 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1471 svar på din henvendelse</a></p>
1472
1473 <p>Med vennlig hilsen</p>
1474
1475 <p>Lillian Sletteng</p>
1476
1477 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1478 </blockquote></p>
1479
1480 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1481 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1482 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1483 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1484 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1485 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1486 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1487
1488 <p><blockquote>
1489 <p>Hei</p>
1490
1491 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1492
1493 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1494 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1495
1496 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1497 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1498 betaling.</p>
1499
1500 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1501 godkjenne dagens rutiner.</p>
1502
1503 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1504 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1505
1506 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1507 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1508 vedlegg)</p>
1509
1510 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1511 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1512 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1513
1514 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1515
1516 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1517
1518 <p>Med vennlig hilsen</p>
1519
1520 <p>Lillian Sletteng
1521 <br>lærling kontorfag</p>
1522 <hr>
1523 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1524
1525 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1526
1527 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1528 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1529 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1530 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1531 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1532 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1533 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1534 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1535 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1536 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1537 skal ikke slås sammen.</p>
1538
1539 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1540 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1541
1542 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1543
1544 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1545 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1546 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1547 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1548 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1549 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1550
1551 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1552
1553 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1554 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1555 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1556 ivaretar de økonomiske.</p>
1557 </blockquote></p>
1558
1559 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1560 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1561 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1562 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1563 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1564 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1565 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1566 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1567 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1568
1569 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1570
1571 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1572 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1573 var fortsatt oppslått samme
1574 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1575 som tidligere.</p>
1576
1577 <p><blockquote>
1578 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1579 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1580 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1581 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1582
1583 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1584 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1585 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1586
1587 <ul>
1588 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1589 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1590    legekontor"
1591 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1592 </ul>
1593
1594 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1595 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1596 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1597 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1598 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1599 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1600
1601 <p>--
1602 <br>Vennlig hilsen
1603 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1604 </blockquote></p>
1605
1606 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1607
1608 <p><blockquote>
1609 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1610 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1611 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1612 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1613
1614 <p>Hei!</p>
1615
1616 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1617 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1618
1619 Mvh
1620 Ballangen kommune
1621 H: Pedersen
1622 </blockquote></p>
1623
1624 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1625 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1626 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1627 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1628 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1629 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1630 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1631 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1632
1633 <p><blockquote>
1634 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1635 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1636 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1637 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1638 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1639 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1640 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1641 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1642 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1643 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1644
1645 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1646 kommunens sak 11/71.</p>
1647
1648 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1649 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1650 alle innbyggere.</p>
1651
1652 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1653 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1654 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1655 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1656 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1657 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1658 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1659 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1660 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1661
1662 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1663 sier følgende:</p>
1664 <p><blockquote>
1665   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1666
1667   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1668   kommunen.</p>
1669
1670   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1671   kontanter brukes.</p>
1672
1673   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1674 </blockquote></p>
1675
1676 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1677 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1678 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1679 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1680 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1681 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1682
1683 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1684 kommunen:</p>
1685
1686 <ul>
1687
1688 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1689     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1690
1691 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1692     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1693     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1694     likhetsprinsippet?</li>
1695
1696 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1697     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1698     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1699     ettermiddagen?</li>
1700
1701 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1702 regi?</li>
1703
1704 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1705     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1706     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1707     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1708
1709 </ul>
1710
1711 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1712
1713 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1714   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1715   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1716   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1717
1718 <p>--
1719 <br>Vennlig hilsen
1720 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1721 </blockquote></p>
1722
1723 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1724 følge opp med en ny epost.</p>
1725
1726 <p><blockquote>
1727 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1728 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1729 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1730 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1731 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1732 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1733 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1734 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1735 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1736 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1737
1738 <p>[Petter Reinholdtsen]
1739 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1740
1741 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1742 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1743
1744 <p>--
1745 <br>Vennlig hilsen
1746 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1747 </blockquote></p>
1748
1749 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1750 på mine spørsmål.</p>
1751
1752 <p><blockquote>
1753 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1754 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1755 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1756 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1757         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1758
1759 <p>Hei</p>
1760
1761 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1762 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1763 kan.</p>
1764
1765 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1766 fra oss.</p>
1767
1768 <p>Med vennlig hilsen
1769 <br>Anne Lundberg</p>
1770 </blockquote></p>
1771
1772 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1773 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1774
1775 <p><blockquote>
1776 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1777 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1778 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1779 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1780 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1781 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1782 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1783 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1784 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1785 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1786         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1787
1788 <p>[Anne Lundberg]
1789 <br>&gt; Hei
1790 <br>&gt;
1791 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1792 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1793 <br>&gt; kan.
1794 <br>&gt;
1795 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1796 <br>&gt; fra oss.
1797 <br>&gt;
1798 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1799 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1800
1801 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1802 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1803
1804 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1805 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1806
1807 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1808 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1809
1810 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1811 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1812 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1813 postjournal.</p>
1814
1815 <p>--
1816 <br>Vennlig hilsen
1817 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1818 </blockquote></p>
1819
1820
1821 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1822
1823 <p><blockquote>
1824 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1825 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1826 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1827 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1828 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1829 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1830 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1831 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1832 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1833 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1834 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1835         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1836
1837 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1838 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1839 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1840 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1841 opp.</p>
1842 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1843
1844 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1845
1846 <p>Anne-Rita Nicklasson
1847 <br>Ordfører</p>
1848 </blockquote></p>
1849
1850 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1851 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1852
1853       </div>
1854       <div class="tags">
1855
1856
1857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1858
1859
1860       </div>
1861     </div>
1862     <div class="padding"></div>
1863
1864     <div class="entry">
1865       <div class="title">
1866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1867       </div>
1868       <div class="date">
1869         10th October 2012
1870       </div>
1871       <div class="body">
1872         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1873 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1874 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1875 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1876 har endret seg siden da.</p>
1877
1878 <p>Alle kan delta.
1879 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1880 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1881
1882       </div>
1883       <div class="tags">
1884
1885
1886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1887
1888
1889       </div>
1890     </div>
1891     <div class="padding"></div>
1892
1893     <div class="entry">
1894       <div class="title">
1895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1896       </div>
1897       <div class="date">
1898          8th October 2012
1899       </div>
1900       <div class="body">
1901         <p>Et av grunnlagene for
1902 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1903 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1904 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1905 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1906 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1907 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1908 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1909 Vesterålen om at
1910 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1911 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1912 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1913 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1914 henvendelsen.</p>
1915
1916 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1917 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1918 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1919 journal-ID):
1920
1921 <table>
1922 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1923 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1924 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1925 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1926 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1927 </table>
1928
1929 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1930 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1931 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1932 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1933 med.</p>
1934
1935       </div>
1936       <div class="tags">
1937
1938
1939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1940
1941
1942       </div>
1943     </div>
1944     <div class="padding"></div>
1945
1946     <div class="entry">
1947       <div class="title">
1948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1949       </div>
1950       <div class="date">
1951          2nd October 2012
1952       </div>
1953       <div class="body">
1954         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1955 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1956 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1957 det vi sendte ut:</p>
1958
1959 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1960
1961 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1962 synonymordliste</strong></p>
1963
1964 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1965 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1966 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1967
1968 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1969 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1970 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1971 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1972 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1973 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1974 som kan bidra i prosjektet.</p>
1975
1976 <p><blockquote>
1977  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1978    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1979    Petter Reinholdtsen.
1980 </blockquote></p>
1981
1982 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1983 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1984 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1985 prøvestadiet og meget liten.</p>
1986
1987 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1988 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1989 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1990 BSD.</p>
1991
1992 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1993 fra prosjektsidene på
1994 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1995 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1996
1997 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1998 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1999 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2000 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2001 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2002 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2003
2004 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2005 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2006 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2007 også svært velkomne.</p>
2008
2009 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2010
2011 <p><blockquote>
2012 Axel Bojer, prosjektdeltager
2013 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2014 <br>Tlf: +47 954 32 417
2015 </blockquote></p>
2016
2017 <p><strong>Referanser</strong></p>
2018
2019 <ul>
2020
2021 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2022     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2023 <li>Samiske korrekturverktøy:
2024     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2025 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2026     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2027 <li>Last ned ordlistene:
2028     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2029     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2030 </ul>
2031
2032 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2033
2034 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2035
2036 <ul>
2037
2038 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2039     release often enough to justify three digits.</li>
2040 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2041     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2042 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2043     control where to install these.</li>
2044 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2045     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2046 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2047     updated script.</li>
2048 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2049 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2050     allowing words like e-post.</li>
2051 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2052     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2053 </ul>
2054
2055       </div>
2056       <div class="tags">
2057
2058
2059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2060
2061
2062       </div>
2063     </div>
2064     <div class="padding"></div>
2065
2066     <div class="entry">
2067       <div class="title">
2068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2069       </div>
2070       <div class="date">
2071          1st October 2012
2072       </div>
2073       <div class="body">
2074         <p>Som jeg
2075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2076 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2077 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2078 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2079 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2080
2081 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2082 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2083 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2084 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2085 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2086 dag.</p>
2087
2088       </div>
2089       <div class="tags">
2090
2091
2092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2093
2094
2095       </div>
2096     </div>
2097     <div class="padding"></div>
2098
2099     <div class="entry">
2100       <div class="title">
2101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2102       </div>
2103       <div class="date">
2104         24th September 2012
2105       </div>
2106       <div class="body">
2107         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2108 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2109 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2110 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2111 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2112 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2113 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2114 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2115 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2116
2117 <ul>
2118
2119 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2120 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2121 2012-09-21</li>
2122
2123 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2124 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2125 2012-09-22, basert på
2126 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2127
2128 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2129   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2130   2012-09-22.</li>
2131
2132 </ul>
2133
2134 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2135 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2136
2137       </div>
2138       <div class="tags">
2139
2140
2141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2142
2143
2144       </div>
2145     </div>
2146     <div class="padding"></div>
2147
2148     <div class="entry">
2149       <div class="title">
2150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2151       </div>
2152       <div class="date">
2153         20th September 2012
2154       </div>
2155       <div class="body">
2156         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2157 Cabinet Office i England ved navn
2158 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2159 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2160 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2161 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2162 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2163 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2164 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2165 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2166 fra starten av rapporten:</p>
2167
2168 <blockquote>
2169 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2170   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2171   international development, medicine, and business to identify which
2172   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2173   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2174
2175 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2176   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2177 </blockquote>
2178
2179 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2180 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2181 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2182 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2183 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2184
2185       </div>
2186       <div class="tags">
2187
2188
2189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2190
2191
2192       </div>
2193     </div>
2194     <div class="padding"></div>
2195
2196     <div class="entry">
2197       <div class="title">
2198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2199       </div>
2200       <div class="date">
2201         16th September 2012
2202       </div>
2203       <div class="body">
2204         <p>Veldig morsomt å se at
2205 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2206 Akershus</a> bruker kart fra
2207 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2208 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2209 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2210 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2211 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2212 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2213 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2214 det.</p>
2215
2216 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2217 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2218 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2219 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2220
2221       </div>
2222       <div class="tags">
2223
2224
2225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2226
2227
2228       </div>
2229     </div>
2230     <div class="padding"></div>
2231
2232     <div class="entry">
2233       <div class="title">
2234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2235       </div>
2236       <div class="date">
2237         11th September 2012
2238       </div>
2239       <div class="body">
2240         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2241 ute på høring, og
2242 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2243 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2244 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2245 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2246 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2247 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2248 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2249 kan ha valg over Internet.</p>
2250
2251 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2252 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2253 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2254 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2255 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2256 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2257
2258 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2259 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2260 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2261
2262 <blockquote>
2263 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2264 stemmegivning</strong></p>
2265
2266 <p>Petter Reinholdtsen
2267 <br>Leder i foreningen NUUG
2268 <br>2006-09-30</p>
2269
2270 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2271 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2272 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2273 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2274 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2275
2276 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2277 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2278 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2279 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2280 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2281
2282 <ul>
2283
2284 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2285 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2286 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2287 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2288 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2289 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2290 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2291 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2292
2293 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2294 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2295 gang.</li>
2296
2297 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2298 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2299 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2300 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2301 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2302 måte.</li>
2303
2304 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2305 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2306
2307 </ul>
2308
2309 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2310 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2311
2312 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2313 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2314 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2315 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2316 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2317 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2318 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2319 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2320 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2321 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2322 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2323 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2324 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2325 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2326 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2327 kontrolleres på nytt.</p>
2328
2329 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2330 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2331 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2332 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2333 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2334 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2335 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2336 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2337 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2338 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2339 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2340 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2341 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2342 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2343 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2344 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2345 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2346 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2347 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2348 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2349 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2350 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2351
2352 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2353
2354 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2355 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2356 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2357 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2358 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2359 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2360 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2361 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2362 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2363 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2364 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2365 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2366
2367 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2368 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2369 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2370 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2371 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2372
2373 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2374
2375 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2376 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2377 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2378 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2379 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2380 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2381 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2382 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2383 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2384 USA.</p>
2385
2386 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2387 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2388 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2389 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2390 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2391 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2392 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2393 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2394 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2395 problemene.</p>
2396
2397 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2398
2399 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2400 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2401 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2402 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2403 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2404 fri programvare.</p>
2405
2406 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2407 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2408 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2409 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2410 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2411 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2412 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2413 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2414 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2415 et fri programvaresystem.</p>
2416
2417 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2418 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2419 bør vurderes nøye.</p>
2420
2421 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2422 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2423 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2424 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2425 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2426 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2427 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2428 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2429 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2430 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2431 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2432 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2433 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2434 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2435 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2436
2437 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2438 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2439 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2440 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2441 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2442 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2443
2444 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2445 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2446 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2447 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2448
2449 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2450 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2451 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2452 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2453 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2454 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2455 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2456 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2457 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2458 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2459 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2460 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2461 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2462 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2463
2464 <p><strong>Referanser</strong></p>
2465
2466 <ul>
2467
2468 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2469 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2470 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2471 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2472
2473 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2474 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2475
2476 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2477 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2478
2479 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2480 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2481
2482 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2483 elektroniske valgsystemer må være
2484 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2485
2486 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2487 elektronisk stemmegivingssystem
2488 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2489
2490 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2491 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2492
2493 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2494 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2495 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2496 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2497
2498 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2499 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2500
2501 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2502 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2503 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2504 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2505
2506 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2507 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2508 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2509
2510 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2511
2512 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2513
2514 </ul>
2515 </blockquote>
2516
2517 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2518 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2519 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2520 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2521 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2522 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2523
2524       </div>
2525       <div class="tags">
2526
2527
2528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2529
2530
2531       </div>
2532     </div>
2533     <div class="padding"></div>
2534
2535     <div class="entry">
2536       <div class="title">
2537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2538       </div>
2539       <div class="date">
2540         24th August 2012
2541       </div>
2542       <div class="body">
2543         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2544 Piratparti er
2545 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2546 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2547 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2548 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2549 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2550 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2551
2552 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2553 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2554 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2555 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2556 har laget og publisert
2557 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2558 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2559 i.</p>
2560
2561 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2562 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2563 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2564 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2565 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2566 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2567 haster med å få gjort.</p>
2568
2569 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2570 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2571 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2572 andre til å signere er det
2573 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2574 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2575 bare å sette igang!</p>
2576
2577       </div>
2578       <div class="tags">
2579
2580
2581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2582
2583
2584       </div>
2585     </div>
2586     <div class="padding"></div>
2587
2588     <div class="entry">
2589       <div class="title">
2590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2591       </div>
2592       <div class="date">
2593         16th August 2012
2594       </div>
2595       <div class="body">
2596         <p>I dag fyller
2597 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2598 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2599 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2600
2601       </div>
2602       <div class="tags">
2603
2604
2605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2606
2607
2608       </div>
2609     </div>
2610     <div class="padding"></div>
2611
2612     <div class="entry">
2613       <div class="title">
2614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2615       </div>
2616       <div class="date">
2617         15th August 2012
2618       </div>
2619       <div class="body">
2620         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2621 et flott oppslag om bruken av
2622 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2623 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2624 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2625 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2626 vært vellykket.</p>
2627
2628 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2629 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2630 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2631 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2632
2633 <blockquote>
2634 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2635   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2636   Fedreheim."
2637 </blockquote>
2638
2639 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2640 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2641 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2642
2643 <blockquote>
2644
2645 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2646 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2647 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2648 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2649 i nord."
2650
2651 </blockquote>
2652
2653 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2654
2655 <blockquote>
2656 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2657   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2658   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2659   grønn IT, miljøvennlig IT."
2660 </blockquote>
2661
2662 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2663 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2664 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2665 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2666 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2667 via
2668 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2669
2670 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2671 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2672 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2673 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2674
2675       </div>
2676       <div class="tags">
2677
2678
2679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2680
2681
2682       </div>
2683     </div>
2684     <div class="padding"></div>
2685
2686     <div class="entry">
2687       <div class="title">
2688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2689       </div>
2690       <div class="date">
2691         25th July 2012
2692       </div>
2693       <div class="body">
2694         <p>DIFI har
2695 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2696 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2697 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2698 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2699 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2700 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2701 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2702 frie og åpne standarder.</p>
2703
2704 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2705 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2706 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2707 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2708 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2709 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2710 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2711 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2712
2713 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2714 kommentaren er oppdatert) i følge
2715 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2716 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2717 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2718 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2719 selv, men ser at
2720 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2721 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2722 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2723 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2724 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2725 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2726 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2727 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2728 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2729
2730       </div>
2731       <div class="tags">
2732
2733
2734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2735
2736
2737       </div>
2738     </div>
2739     <div class="padding"></div>
2740
2741     <div class="entry">
2742       <div class="title">
2743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2744       </div>
2745       <div class="date">
2746         19th July 2012
2747       </div>
2748       <div class="body">
2749         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2750 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2751 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2752 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2753
2754 <p><blockquote>
2755 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2756 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2757 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2758 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2759 medlemsforeningen
2760 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2761 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2762 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2763 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2764 epostlisten
2765 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2766 (og debian-edu-announce) og
2767 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2768 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2769 planlegges
2770 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2771 i august</a> og utover høsten.</p>
2772
2773 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2774 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2775
2776 <p>Jeg antar du har funnet
2777 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2778 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2779 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2780 Skolelinux</a>.</p>
2781
2782 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2783 å finne...</p>
2784 </blockquote></p>
2785 <p>Herved gjort. :)</p>
2786
2787       </div>
2788       <div class="tags">
2789
2790
2791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2792
2793
2794       </div>
2795     </div>
2796     <div class="padding"></div>
2797
2798     <div class="entry">
2799       <div class="title">
2800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2801       </div>
2802       <div class="date">
2803         15th July 2012
2804       </div>
2805       <div class="body">
2806         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2807 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2808 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2809 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2810 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2811 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2812 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2813 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2814 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2815 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2816 oversettelse.</p>
2817
2818 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2819 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2820 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2821 "fri bar"».</p>
2822
2823 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2824
2825 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2826 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2827 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2828 lille folder om temaet</a>.</p>
2829
2830       </div>
2831       <div class="tags">
2832
2833
2834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2835
2836
2837       </div>
2838     </div>
2839     <div class="padding"></div>
2840
2841     <div class="entry">
2842       <div class="title">
2843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2844       </div>
2845       <div class="date">
2846         11th July 2012
2847       </div>
2848       <div class="body">
2849         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2850 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2851 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2852 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2853 representanter fikk en norsk utgave av boken
2854 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2855 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2856 prioritere utvikling i
2857 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2858 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2859 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2860 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2861 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2862 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2863 i debatten.</p>
2864
2865 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2866 trykking med en av de mange
2867 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2868 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2869 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2870 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2871 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2872 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2873 Newth</a> og
2874 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2875 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2876 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2877 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2878 trykketjenester til prosjektet.</p>
2879
2880 <p>Jeg har satt opp
2881 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2882 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2883 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2884 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2885 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2886 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2887 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2888 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2889 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2890 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2891 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2892 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2893 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2894 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2895 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2896 gjennomføre oversettelsen.</p>
2897
2898 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2899 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2900 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2901 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2902 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2903 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2904 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2905 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2906 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2907 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2908
2909 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2910 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2911 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2912
2913       </div>
2914       <div class="tags">
2915
2916
2917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2918
2919
2920       </div>
2921     </div>
2922     <div class="padding"></div>
2923
2924     <div class="entry">
2925       <div class="title">
2926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2927       </div>
2928       <div class="date">
2929          5th July 2012
2930       </div>
2931       <div class="body">
2932         <p>I føljetongen om H.264
2933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2934 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2935 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2936 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2937 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2938
2939 <p><blockquote>
2940 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2941 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2942 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2943 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2944 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2945
2946 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2947
2948 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2949 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2950
2951 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2952 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2953 the License is provided as a convenience and for informational
2954 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2955 provided by MPEG LA may be used.</p>
2956
2957 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2958 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2959 is very easy to search.</p>
2960
2961 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2962 assistance, please let me know.</p>
2963
2964 <p>Kind regards,</p>
2965
2966 <p>Sidney A. Wolf
2967 <br>Manager, Global Licensing
2968 <br>MPEG LA</p>
2969 </blockquote></p>
2970
2971 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2972 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2973 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2974 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2975 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2976
2977 <p><blockquote>
2978 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2979 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2980 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2981 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2982 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2983
2984 <p>Thank you for your reply.</p>
2985
2986 <p>[Sidney Wolf]
2987 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2988 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2989 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2990 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2991 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2992
2993 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2994 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2995 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2996 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2997 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2998 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2999 others to read?</p>
3000
3001 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3002 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3003 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3004
3005 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3006 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3007 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3008 Norwegian ones on that list.</p>
3009
3010 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3011 <br>&gt; please let me know.</p>
3012
3013 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3014
3015 <p>--
3016 <br>Happy hacking
3017 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3018 </blockquote></p>
3019
3020 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3021 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3022 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3023
3024 <p><blockquote>
3025 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3026 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3027 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3028 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3029 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3030
3031 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3032
3033 <p>Thank you for your reply.</p>
3034
3035 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3036 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3037 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3038 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3039 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3040 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3041 their further reference.</p>
3042
3043 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3044 standing on our website according to each program. Due to the large
3045 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3046 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3047 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3048
3049 <p>Kind regards,</p>
3050
3051 <p>Sidney A. Wolf
3052 <br>Manager, Global Licensing
3053 <br>MPEG LA</p>
3054 </blockquote></p>
3055
3056 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3057 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3058 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3059 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3060 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3061 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3062 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3063 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3064 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3065
3066 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3067 MPEG-LA.</p>
3068
3069 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3070 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3071 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3072 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3073 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3074
3075       </div>
3076       <div class="tags">
3077
3078
3079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3080
3081
3082       </div>
3083     </div>
3084     <div class="padding"></div>
3085
3086     <div class="entry">
3087       <div class="title">
3088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3089       </div>
3090       <div class="date">
3091          5th July 2012
3092       </div>
3093       <div class="body">
3094         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3095 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3096 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3097 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3098 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3099 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3100 Postjournal</a>.
3101 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3102 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3103 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3104
3105 <table border="1">
3106 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3107 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3108 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3109 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3110 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3111 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3112 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3113 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3114 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3115 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3116 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3117 </table>
3118
3119 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3120 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3121 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3122 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3123 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3124
3125 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3126
3127 <p><blockquote>
3128 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3129 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3130
3131 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3132 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3133 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3134 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3135
3136 <hr/>
3137
3138 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3139 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3140
3141 <p>Hei</p>
3142
3143 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3144 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3145 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3146 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3147 </blockquote></p>
3148
3149 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3150 <p><blockquote>
3151 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3152 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3153
3154 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3155 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3156 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3157 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3158 leveringfrekvens?</p>
3159
3160 <hr>
3161 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3162 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3163
3164 <p>Hei!</p>
3165
3166 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3167 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3168 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3169 leveringsfrekvens.</p>
3170 </blockquote></p>
3171
3172 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3173 <p><blockquote>
3174 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3175 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3176
3177 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3178 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3179 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3180 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3181 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3182
3183 <hr/>
3184
3185 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3186 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3187
3188 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3189 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3190 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3191 gikk tapt.</p>
3192
3193 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3194
3195 <hr/>
3196 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3197 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3198
3199 <p>Hei!</p>
3200
3201 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3202 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3203 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3204 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3205 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3206 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3207 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3208 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3209 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3210 plass de manglende journalene.</p>
3211
3212 </blockquote></p>
3213
3214
3215 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3216 <p><blockquote>
3217 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3218 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3219
3220 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3221 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3222 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3223 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3224 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3225
3226 <hr/>
3227
3228 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3229 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3230
3231 <p>Hei,</p>
3232
3233 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3234 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3235 </blockquote></p>
3236
3237 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3238 <p><blockquote>
3239 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3240 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3241
3242
3243 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3244 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3245 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3246 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3247 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3248 leveringfrekvens?</p>
3249
3250 <hr>
3251
3252 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3253 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3254
3255 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3256
3257 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3258
3259 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3260 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3261 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3262
3263 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3264 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3265 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3266 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3267 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3268
3269 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3270 </blockquote></p>
3271
3272 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3273 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3274 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3275 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3276
3277       </div>
3278       <div class="tags">
3279
3280
3281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3282
3283
3284       </div>
3285     </div>
3286     <div class="padding"></div>
3287
3288     <div class="entry">
3289       <div class="title">
3290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3291       </div>
3292       <div class="date">
3293          4th July 2012
3294       </div>
3295       <div class="body">
3296         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3297 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3298 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3299
3300 <p><blockquote>
3301 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3302 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3303 <br>To: Petter Reinholdtsen
3304 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3305    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3306 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3307
3308 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3309 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3310 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3311
3312 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3313 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3314 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3315 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3316 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3317 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3318 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3319 konsesjonen.</p>
3320
3321 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3322 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3323 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3324 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3325
3326 <p>Mvh</p>
3327
3328 <p>Arve Lindboe</p>
3329
3330 <p>rådgiver,
3331 <br>Medietilsynet</p>
3332 </blockquote></p>
3333
3334 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3335 krypteringen av Frikanalen.</p>
3336
3337       </div>
3338       <div class="tags">
3339
3340
3341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3342
3343
3344       </div>
3345     </div>
3346     <div class="padding"></div>
3347
3348     <div class="entry">
3349       <div class="title">
3350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3351       </div>
3352       <div class="date">
3353          3rd July 2012
3354       </div>
3355       <div class="body">
3356         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3357 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3358 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3359 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3360 forteller historien:</p>
3361
3362 <p><ul>
3363
3364 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3365   sjokoladepåstander</a></li>
3366
3367 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3368   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3369
3370 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3371   det helse i hver bit?</a></li>
3372
3373 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3374   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3375
3376 </ul></p>
3377
3378 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3379 Streisand-effekten</p>
3380
3381       </div>
3382       <div class="tags">
3383
3384
3385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3386
3387
3388       </div>
3389     </div>
3390     <div class="padding"></div>
3391
3392     <div class="entry">
3393       <div class="title">
3394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3395       </div>
3396       <div class="date">
3397          2nd July 2012
3398       </div>
3399       <div class="body">
3400         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3401 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3402 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3403 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3404 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3405 Bitfactorys
3406 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3407 og Dinsides
3408 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3409 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3410 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3411 2012:</p>
3412
3413 <p><table border="1">
3414 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3415 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3416 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3417 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3418 <table></p>
3419
3420 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3421 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3422 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3423 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3424 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3425 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3426 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3427 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3428
3429 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3430 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3431 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3432 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3433 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3434 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3435 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3436 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3437 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3438 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3439 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3440
3441       </div>
3442       <div class="tags">
3443
3444
3445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3446
3447
3448       </div>
3449     </div>
3450     <div class="padding"></div>
3451
3452     <div class="entry">
3453       <div class="title">
3454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3455       </div>
3456       <div class="date">
3457          1st July 2012
3458       </div>
3459       <div class="body">
3460         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3461 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3462 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3463 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3464 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3465 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3466 til å lansere en
3467 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3468 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3469 som er basert på Silverlight.</p>
3470
3471 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3472 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3473 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3474 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3475 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3476 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3477 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3478 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3479 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3480 langt.</p>
3481
3482 <p><blockquote>
3483
3484 <p>From: Petter Reinholdtsen
3485 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3486 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3487 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3488 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3489
3490 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3491 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3492 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3493 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3494 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3495 gratis.</p>
3496
3497 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3498
3499 <p><blockquote>
3500   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3501   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3502   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3503   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3504   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3505   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3506   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3507   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3508   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3509   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3510   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3511   vil gjelde fram til midten av 2010.
3512 </blockquote></p>
3513
3514 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3515 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3516 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3517 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3518 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3519
3520 <p>--
3521 <br>Vennlig hilsen
3522 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3523 </blockquote></p>
3524
3525 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3526 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3527
3528 <p><blockquote>
3529 <p>From: post (at) rikstv.no
3530 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3531 <br>To: Petter Reinholdtsen
3532 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3533
3534 <p>Takk for din henvendelse</p>
3535
3536 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3537 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3538 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3539 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3540
3541 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3542 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3543 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3544 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3545
3546 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3547 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3548
3549 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3550
3551 <p>Ha en fin dag.</p>
3552
3553 <p>Med vennlig hilsen
3554 <br>Thomas Eikeland
3555 <br>RiksTV AS
3556 <br>Kundeservice
3557 <br>Telefonnummer: 09595
3558 <br>www.rikstv.no</p>
3559 </blockquote></p>
3560
3561 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3562 fulgte opp med en ny epost:</p>
3563
3564 <p><blockquote>
3565 <p>From: Petter Reinholdtsen
3566 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3567 <br>To: post (at) rikstv.no
3568 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3569
3570 <p>[Thomas Eikeland]
3571 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3572
3573 <p>Takk for svaret.</p>
3574
3575 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3576 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3577 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3578 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3579 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3580
3581 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3582 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3583
3584 <ul>
3585
3586 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3587    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3588    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3589
3590 </ul>
3591
3592 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3593 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3594 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3595 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3596 <br>&gt;
3597 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3598 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3599
3600 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3601 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3602 etter 2010.</p>
3603
3604 <p>--
3605 <br>Vennlig hilsen
3606 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3607 </blockquote></p>
3608
3609 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3610
3611 <p><blockquote>
3612 <p>From: Arthur Garnes
3613 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3614 <br>To: Petter Reinholdtsen
3615 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3616
3617 <p>Hei,</p>
3618
3619 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3620 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3621
3622 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3623 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3624 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3625 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3626 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3627 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3628 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3629 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3630 kostnadene.</p>
3631
3632 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3633 kontakt.</p>
3634
3635 <p>Med vennlig hilsen
3636 <br>Arthur Garnes
3637 <br>Product Manager</p>
3638
3639 <p>Mobil:     +47 98234224
3640 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3641 <br>RiksTV AS
3642 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3643 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3644
3645 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3646
3647 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3648 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3649 it contains is confidential and intended only for the right
3650 addressee.</p>
3651 </blockquote></p>
3652
3653 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3654 opp.</p>
3655
3656       </div>
3657       <div class="tags">
3658
3659
3660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3661
3662
3663       </div>
3664     </div>
3665     <div class="padding"></div>
3666
3667     <div class="entry">
3668       <div class="title">
3669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3670       </div>
3671       <div class="date">
3672         30th June 2012
3673       </div>
3674       <div class="body">
3675         <p>Tidligere leder av
3676 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3677 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3678 i media og
3679 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3680 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3681 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3682 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3683 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3684 noen måneder etter at
3685 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3686 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3687
3688 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3689
3690 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3691 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3692 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3693 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3694 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3695 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3696
3697 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3698
3699 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3700 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3701 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3702 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3703 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3704 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3705 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3706 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3707 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3708 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3709 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3710 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3711 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3712 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3713 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3714 Windows.</p>
3715
3716 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3717
3718 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3719 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3720 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3721 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3722 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3723 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3724 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3725 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3726 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3727 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3728
3729 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3730
3731 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3732 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3733 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3734 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3735
3736 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3737
3738 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3739 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3740 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3741 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3742 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3743 flere år finansiert et prosjekt som heter
3744 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3745 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3746 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3747
3748 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3749 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3750
3751 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3752 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3753 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3754 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3755 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3756 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3757 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3758 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3759
3760       </div>
3761       <div class="tags">
3762
3763
3764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3765
3766
3767       </div>
3768     </div>
3769     <div class="padding"></div>
3770
3771     <div class="entry">
3772       <div class="title">
3773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3774       </div>
3775       <div class="date">
3776         29th June 2012
3777       </div>
3778       <div class="body">
3779         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3780 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3781 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3782 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3783 for hele teksten.</p>
3784
3785 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3786
3787 <p><blockquote>
3788 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3789
3790 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3791 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3792 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3793 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3794 hele offentlig sektor i
3795 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3796 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3797 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3798 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3799 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3800 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3801
3802 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3803 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3804 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3805 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3806 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3807 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3808 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3809 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3810 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3811 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3812 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3813 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3814 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3815 best.</p>
3816
3817 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3818 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3819
3820 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3821 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3822 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3823 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3824 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3825 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3826 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3827 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3828 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3829 </blockquote></p>
3830
3831 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3832 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3833 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3834 høringsuttalelser til høringen.</p>
3835
3836 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3838 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3839 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3840
3841
3842       </div>
3843       <div class="tags">
3844
3845
3846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3847
3848
3849       </div>
3850     </div>
3851     <div class="padding"></div>
3852
3853     <div class="entry">
3854       <div class="title">
3855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3856       </div>
3857       <div class="date">
3858         29th June 2012
3859       </div>
3860       <div class="body">
3861         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3862 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3863 (DSS) på
3864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3865 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3866 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3867
3868 <p><blockquote>
3869
3870 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3871 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3872 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3873 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3874 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3875
3876 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3877 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3878 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3879 vår avtale med Smartcom.</p>
3880
3881 <p>Vennlig hilsen</p>
3882
3883 <p>Mette Haga Nielsen
3884 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3885
3886 <p>Departementenes servicesenter</p>
3887
3888 <p>Informasjonsforvaltning
3889
3890 <p>Mobil 93 09 83 51
3891 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3892 </blockquote></p>
3893
3894 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3895 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3896 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3897 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3898 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3899
3900 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3901 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3902 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3903 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3904 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3905
3906       </div>
3907       <div class="tags">
3908
3909
3910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3911
3912
3913       </div>
3914     </div>
3915     <div class="padding"></div>
3916
3917     <div class="entry">
3918       <div class="title">
3919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3920       </div>
3921       <div class="date">
3922         28th June 2012
3923       </div>
3924       <div class="body">
3925         <p>Etter at NRK
3926 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3927 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3928 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3929 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3930 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3931 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3932 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3933 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3934 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3935 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3936 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3937 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3938 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3939 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3940 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3941 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3942 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3943 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3944 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3945
3946 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3947 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3948 MPEG-LA.</p>
3949
3950 <p><blockquote>
3951 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3952 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3953 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3954 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3955
3956 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3957 ask.</p>
3958
3959 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3960 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3961 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3962 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3963
3964 <p>The postal address is</p>
3965
3966 <p><blockquote>
3967   NRK
3968   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3969   <br>0340 Oslo
3970   <br>Norway
3971 </blockquote></p>
3972
3973 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3974
3975 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3976 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3977
3978 <p>--
3979 <br>Happy hacking
3980 <br>Petter Reinholdtsen
3981 </blockquote></p>
3982
3983 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3984
3985 <p><blockquote>
3986 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3987 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3988 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3989 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3990 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3991
3992 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3993
3994 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3995 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3996
3997 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3998 technology in your message below, as this technology is commonly used
3999 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4000 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4001 License.</p>
4002
4003 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4004 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4005 party offering such end products and video to End Users concludes the
4006 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4007 associated with the end products/video they offer.</p>
4008
4009 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4010 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4011 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4012 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4013 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4014 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4015 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4016
4017 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4018 License for your review.  You should receive the License document
4019 within the next few days.</p>
4020
4021 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4022 can be found under the "Licensees" header within the respective
4023 portion of our website.  For example, you may find our list of
4024 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4025 our website,
4026 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4027
4028 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4029 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4030 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4031 soon.</p>
4032
4033 <p>Best regards,</p>
4034
4035 <p>Ryan</p>
4036
4037 <p>Ryan M. Rodriguez
4038 <br>Licensing Associate
4039 <br>MPEG LA
4040 <br>5425 Wisconsin Avenue
4041 <br>Suite 801
4042 <br>Chevy Chase, MD 20815
4043 <br>U.S.A.
4044 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4045 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4046 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4047
4048 </blockquote></p>
4049
4050 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4051 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4052 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4053
4054 <p><blockquote>
4055
4056 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4057 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4058 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4059 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4060 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4061
4062 <p>[Ryan Rodriguez]
4063 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4064
4065 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4066
4067 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4068 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4069 <br>&gt; within the next few days.</p>
4070
4071 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4072 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4073 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4074 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4075 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4076
4077 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4078 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4079 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4080 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4081 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4082
4083 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4084
4085 <p>--
4086 <br>Happy hacking
4087 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4088 </blockquote></p>
4089
4090 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4091 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4092 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4093 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4094 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4095 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4096 min epost tidsnok.</p>
4097
4098 <p><blockquote>
4099
4100 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4101 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4102 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4103 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4104
4105 <p>Thank you for your message.</p>
4106
4107 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4108 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4109 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4110 mpegla.com)</p>
4111
4112 <p>Best regards,</p>
4113
4114 <p>Ryan</p>
4115
4116 <p>Ryan M. Rodriguez
4117 <br>Licensing Associate
4118 <br>MPEG LA</p>
4119
4120 </blockquote></p>
4121
4122 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4123 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4124 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4125
4126       </div>
4127       <div class="tags">
4128
4129
4130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4131
4132
4133       </div>
4134     </div>
4135     <div class="padding"></div>
4136
4137     <div class="entry">
4138       <div class="title">
4139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4140       </div>
4141       <div class="date">
4142         27th June 2012
4143       </div>
4144       <div class="body">
4145         <p>Den norske
4146 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4147 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4148 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4149 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4150 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4151 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4152 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4153 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4154 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4155 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4156 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4157 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4158 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4159 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4160 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4161 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4162 forespørsel.</p>
4163
4164 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4165 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4166 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4167 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4168 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4169 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4170 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4171 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4172 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4173 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4174 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4175 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4176 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4177 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4178 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4179 stor grad ikke skjer.</p>
4180
4181 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4182 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4183 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4184 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4185 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4186 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4187 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4188 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4189 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4190 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4191 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4192 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4193 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4194 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4195 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4196 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4197 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4198 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4199 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4200
4201 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4202 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4203 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4204 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4205 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4206 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4207 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4208 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4209
4210 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4211 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4212 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4213 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4214 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4215 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4216 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4217 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4218 trengs det programører. :)</p>
4219
4220 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4221 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4222 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4223 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4224 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4225
4226       </div>
4227       <div class="tags">
4228
4229
4230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4231
4232
4233       </div>
4234     </div>
4235     <div class="padding"></div>
4236
4237     <div class="entry">
4238       <div class="title">
4239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4240       </div>
4241       <div class="date">
4242         25th June 2012
4243       </div>
4244       <div class="body">
4245         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4247 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4248 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4249 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4250
4251 <p><blockquote>
4252
4253 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4254 avtaler</strong></p>
4255
4256 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4257 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4258 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4259 H.264».</p>
4260
4261 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4262 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4263 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4264 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4265 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4266 står følgende:</p>
4267
4268 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4269 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4270 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4271 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4272 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4273 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4274 til dato, partar eller liknande.»</p>
4275
4276 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4277 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4278
4279 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4280 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4281 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4282 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4283
4284 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4285
4286 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4287 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4288 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4289 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4290 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4291 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4292 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4293 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4294 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4295 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4296
4297 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4298 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4299 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4300 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4301 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4302 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4303 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4304 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4305 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4306
4307 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4308 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4309 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4310 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4311
4312 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4313 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4314 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4315 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4316 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4317
4318 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4319 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4320 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4321 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4322 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4323 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4324
4325 <p>Med hilsen
4326 <br>Dokumentarkivet i NRK
4327 <br>v/ Elin Brandsrud
4328 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4329 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4330 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4331
4332 </blockquote></p>
4333
4334 <p>Svaret kom
4335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4336 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4337 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4338 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4339 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4340 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4341 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4342 MPEG-LA eller ikke...</p>
4343
4344 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4345 sendte meg til postjournalen for
4346 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4347 og
4348 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4349 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4350 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4351 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4352 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4353 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4354 Sourcing Service, også omtalt på
4355 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4356 Tenders</a> og
4357 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4358 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4359 forespørsel.</p>
4360
4361 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4362 miljøet rundt
4363 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4364 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4365 MPEG-LA er
4366 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4367 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4368 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4369 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4370 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4371
4372       </div>
4373       <div class="tags">
4374
4375
4376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4377
4378
4379       </div>
4380     </div>
4381     <div class="padding"></div>
4382
4383     <div class="entry">
4384       <div class="title">
4385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4386       </div>
4387       <div class="date">
4388         23rd June 2012
4389       </div>
4390       <div class="body">
4391         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4392 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4393 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4394 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4395 De siste dagene har
4396 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4397 (16. juni),
4398 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4399 Utenriks</a> (11. juni),
4400 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4401 Reise</a> (22. juni),
4402 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4403 (22. juni) og
4404 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4405 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4406 en kopi av den Østeriske
4407 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4408 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4409 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4410 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4411 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4412 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4413 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4414
4415 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4416 Norges del er hus i en by beskyttet i
4417 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4418 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4419 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4420 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4421 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4422 åndsverkloven.</p>
4423
4424 <p>Hallstatt står på
4425 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4426 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4427 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4428 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4429 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4430 vil.</p>
4431
4432       </div>
4433       <div class="tags">
4434
4435
4436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4437
4438
4439       </div>
4440     </div>
4441     <div class="padding"></div>
4442
4443     <div class="entry">
4444       <div class="title">
4445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4446       </div>
4447       <div class="date">
4448         21st June 2012
4449       </div>
4450       <div class="body">
4451         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4452 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4453 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4454 fri og åpen standard</a> i henhold til
4455 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4456 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4457 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4458 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4459 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4460 nødvendig, så har store aktører som
4461 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4462 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4463 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4464 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4465 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4466 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4467 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4468 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4469 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4470
4471 <p><blockquote>
4472
4473 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4474 <br>From: Petter Reinholdtsen
4475 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4476 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4477
4478 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4479 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4480 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4481 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4482
4483 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4484 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4485 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4486 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4487 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4488 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4489 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4490
4491 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4492 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4493 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4494
4495 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4496 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4497 &gt;:</p>
4498
4499 <p><blockquote>
4500
4501   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4502   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4503   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4504   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4505   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4506   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4507   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4508   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4509   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4510   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4511   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4512
4513 </blockquote></p>
4514
4515 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4516 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4517
4518 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4519 følgende klausul i følge &lt;URL:
4520 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4521 &gt;:</p>
4522
4523 <p><blockquote>
4524
4525   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4526   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4527   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4528   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4529   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4530   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4531   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4532   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4533   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4534   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4535   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4536 </blockquote></p>
4537
4538 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4539 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4540 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4541 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4542
4543 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4544 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4545 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4546 </blockquote></p>
4547
4548 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4549 her.</p>
4550
4551       </div>
4552       <div class="tags">
4553
4554
4555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4556
4557
4558       </div>
4559     </div>
4560     <div class="padding"></div>
4561
4562     <div class="entry">
4563       <div class="title">
4564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4565       </div>
4566       <div class="date">
4567         19th June 2012
4568       </div>
4569       <div class="body">
4570         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4571 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4572 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4573 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4574 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4575 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4576 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4577 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4578 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4579 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4580 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4581 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4582 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4583 artikkel om at selgerne av
4584 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4585 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4586 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4587 utenlandske selgere</a>.</p>
4588
4589 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4590 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4591 referanser om temaet, fant jeg et
4592 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4593 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4594 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4595 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4596 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4597 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4598 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4599 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4600 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4601 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4602 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4603 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4604 Norge ekskluderes.</p>
4605
4606 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4607 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4608 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4609 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4610 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4611
4612       </div>
4613       <div class="tags">
4614
4615
4616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4617
4618
4619       </div>
4620     </div>
4621     <div class="padding"></div>
4622
4623     <div class="entry">
4624       <div class="title">
4625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4626       </div>
4627       <div class="date">
4628         15th June 2012
4629       </div>
4630       <div class="body">
4631         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4632 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4633 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4634 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4635 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4636 lager en
4637 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4638 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4639 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4640 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4641 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4642 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4643 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4644 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4645
4646 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4647 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4648 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4649 Doffin</a> følgende:</p>
4650
4651 <p><blockquote>
4652
4653 <p>Opphavsrett mv</p>
4654
4655 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4656 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4657 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4658 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4659 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4660
4661 </blockquote></p>
4662
4663 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4664 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4665 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4666 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4667 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4668 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4669 informasjonen allerede er publisert.</p>
4670
4671       </div>
4672       <div class="tags">
4673
4674
4675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4676
4677
4678       </div>
4679     </div>
4680     <div class="padding"></div>
4681
4682     <div class="entry">
4683       <div class="title">
4684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4685       </div>
4686       <div class="date">
4687         10th June 2012
4688       </div>
4689       <div class="body">
4690         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4691 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4692 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4693 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4694 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4695 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4696 etater.</p>
4697
4698 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4699 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4700 opp</a> ved hjelp av
4701 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4702 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4703 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4704
4705 <p><table border="1">
4706 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4707 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4708 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4709 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4710 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4711 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4712 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4713 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4714 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4715 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4716 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4717 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4718 </table></p>
4719
4720 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4721 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4722 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4723 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4724 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4725 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4726 dag beregnet fra
4727 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4728 Scraperwiki-database</a>:</p>
4729
4730 <p><table border="1">
4731
4732 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4733 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4734 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4735 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4736 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4737 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4738 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4739 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4740 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4741 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4742 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4743 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4744 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4745 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4746 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4747
4748 </table></p>
4749
4750 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4751 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4752 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4753 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4754
4755 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4756 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4757 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4758 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4759
4760       </div>
4761       <div class="tags">
4762
4763
4764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4765
4766
4767       </div>
4768     </div>
4769     <div class="padding"></div>
4770
4771     <div class="entry">
4772       <div class="title">
4773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4774       </div>
4775       <div class="date">
4776          2nd June 2012
4777       </div>
4778       <div class="body">
4779         <p>Jeg oppdaget nylig en
4780 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4781 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4782 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4783 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4784 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4785
4786 <p><blockquote>
4787
4788 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4789 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4790
4791 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4792 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4793 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4794 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4795 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4796 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4797 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4798 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4799 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4800 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4801 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4802 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4803 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4804 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4805 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4806 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4807 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4808 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4809 forvaltningslovens krav.</p>
4810
4811 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4812 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4813 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4814 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4815 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4816
4817 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4818
4819 </blockquote></p>
4820
4821 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4822 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4823
4824       </div>
4825       <div class="tags">
4826
4827
4828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4829
4830
4831       </div>
4832     </div>
4833     <div class="padding"></div>
4834
4835     <div class="entry">
4836       <div class="title">
4837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4838       </div>
4839       <div class="date">
4840          1st June 2012
4841       </div>
4842       <div class="body">
4843         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4844 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4845 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4846 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4847 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4848 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4849 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4850
4851 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4852 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4853 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4854 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4855 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4856 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4857 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4858 det).</p>
4859
4860 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4861 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4862 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4863 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4864 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4865 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4866 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4867
4868 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4869 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4870 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4871 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4872 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4873 med får en kopi.</p>
4874
4875       </div>
4876       <div class="tags">
4877
4878
4879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4880
4881
4882       </div>
4883     </div>
4884     <div class="padding"></div>
4885
4886     <div class="entry">
4887       <div class="title">
4888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4889       </div>
4890       <div class="date">
4891         31st May 2012
4892       </div>
4893       <div class="body">
4894         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4895 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4896 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4897 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4898 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4899 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4900 dag.</p>
4901
4902 <dl>
4903
4904 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4905
4906 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4907 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4908 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4909 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4910 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4911 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4912 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4913 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4914 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4915 området 10-35, og jeg har startet på
4916 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4917 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4918
4919 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4920
4921 <dd>I fjor lanserte
4922 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4923 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4924 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4925 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4926 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4927 kan hentes ut ved hjelp av et
4928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4929 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4930 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4931 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4932
4933
4934
4935 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4936
4937 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4938 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4939 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4940 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4941 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4942 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4943
4944 <dt>bensinpris.net</dt>
4945
4946 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4947 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4948 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4949 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4950 tiden.</dd>
4951
4952 </dl>
4953
4954 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4955 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4956 inn driftstoffpriser hver måned og
4957 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4958 PDF-format</a>.</p>
4959
4960 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4961 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4962 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4963 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4964 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4965 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4966 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4967 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4968 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4969 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4970 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4971 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4972
4973 <table>
4974
4975 <tr>
4976 <th>Tjeneste</th>
4977 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4978 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4979 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4980 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4981 <th>Publisert alle priser</th>
4982 <th>Publisert database</th>
4983 <th>Lands-dekkende</th>
4984 </tr>
4985
4986 <tr>
4987 <td>Dinside</td>
4988 <td>(ja)</td>
4989 <td>nei</td>
4990 <td>nei</td>
4991 <td>nei</td>
4992 <td>ja</td>
4993 <td>(ja)</td>
4994 <td>ja</td>
4995 </tr>
4996
4997 <tr>
4998 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4999 <td>nei</td>
5000 <td>ja</td>
5001 <td>(ja)</td>
5002 <td>(ja)</td>
5003 <td>nei</td>
5004 <td>nei</td>
5005 <td>ja</td>
5006 </tr>
5007
5008 <tr>
5009 <td>drivstoffpriser.no</td>
5010 <td>ja</td>
5011 <td>ja</td>
5012 <td>nei</td>
5013 <td>nei</td>
5014 <td>nei</td>
5015 <td>nei</td>
5016 <td>ja</td>
5017 </tr>
5018
5019 <tr>
5020 <td>bensinpris.net</td>
5021 <td>ja</td>
5022 <td>nei</td>
5023 <td>nei</td>
5024 <td>nei</td>
5025 <td>nei</td>
5026 <td>nei</td>
5027 <td>nei</td>
5028 </tr>
5029
5030 </table>
5031
5032 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5033 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5034 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5035 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5036 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5037 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5038 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5039
5040 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5041 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5042 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5043 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5044
5045       </div>
5046       <div class="tags">
5047
5048
5049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5050
5051
5052       </div>
5053     </div>
5054     <div class="padding"></div>
5055
5056     <div class="entry">
5057       <div class="title">
5058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5059       </div>
5060       <div class="date">
5061         30th May 2012
5062       </div>
5063       <div class="body">
5064         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5065 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5066 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5067 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5068 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5069 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5070 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5071 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5072 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5073 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5074 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5075 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5076 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5077 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5078 titt på
5079 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5080 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5081 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5082 bensinprisene i Norge
5083 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5084 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5085 bensinstasjoner.</p>
5086
5087 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5088 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5089 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5090 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5091 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5092 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5093 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5094 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5095 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5096
5097       </div>
5098       <div class="tags">
5099
5100
5101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5102
5103
5104       </div>
5105     </div>
5106     <div class="padding"></div>
5107
5108     <div class="entry">
5109       <div class="title">
5110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5111       </div>
5112       <div class="date">
5113         28th May 2012
5114       </div>
5115       <div class="body">
5116         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5117 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5118 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5119 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5120 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5121 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5122 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5123 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5124 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5125 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5126 API-dokumentasjon.</p>
5127
5128 <p>Utrolig nok er det i følge
5129 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5130 Næringsliv</a> og
5131 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5132 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5133 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5134 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5135 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5136 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5137 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5138 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5139 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5140
5141 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5142 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5143 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5144 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5145 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5146 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5147 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5148
5149 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5150
5151 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5152
5153 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5154 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5155 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5156 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5157 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5158 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5159 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5160 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5161 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5162
5163 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5164
5165 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5166
5167 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5168 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5169 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5170 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5171 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5172 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5173
5174 <p><pre>
5175 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5176 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5177 &lt;STASJON&gt;
5178 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5179 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5180 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5181 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5182 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5183 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5184 &lt;/STASJON&gt;
5185 &lt;STASJON&gt;
5186 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5187 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5188 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5189 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5190 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5191 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5192 &lt;/STASJON&gt;
5193 [...]
5194 &lt;STASJON&gt;
5195 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5196 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5197 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5198 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5199 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5200 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5201 &lt;/STASJON&gt;
5202 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5203 </pre></p>
5204
5205 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5206
5207 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5208
5209 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5210 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5211 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5212 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5213 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5214 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5215 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5216 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5217
5218 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5219
5220 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5221
5222 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5223 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5224 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5225 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5226 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5227 det skal hentes ut informasjon.</p>
5228
5229 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5230 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5231 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5232
5233 <p><table>
5234 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5235 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5236 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5237 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5238 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5239 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5240 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5241 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5242 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5243 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5244 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5245 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5246 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5247 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5248 </table></p>
5249
5250 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5251 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5252 disel.</p>
5253
5254 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5255
5256 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5257
5258 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5259 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5260 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5261 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5262
5263 <p><b>AllePriser</b></p>
5264
5265 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5266
5267 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5268 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5269 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5270 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5271 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5272
5273       </div>
5274       <div class="tags">
5275
5276
5277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5278
5279
5280       </div>
5281     </div>
5282     <div class="padding"></div>
5283
5284     <div class="entry">
5285       <div class="title">
5286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5287       </div>
5288       <div class="date">
5289         21st May 2012
5290       </div>
5291       <div class="body">
5292         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5293 standardkatalog v3.1 blitt
5294 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5295 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5296 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5297 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5298 er
5299 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5300 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5301 med sin blinde kone blant annet
5302 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5303 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5304
5305 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5306 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5307 grunnlag:</p>
5308
5309 <p><blockquote>
5310 <p>Bruk av fri programvare
5311
5312 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5313 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5314 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5315 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5316 universelt utformet."</p>
5317
5318 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5319 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5320 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5321 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5322 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5323 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5324
5325 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5326 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5327 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5328 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5329 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5330 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5331 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5332 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5333 programvareleverandør/produsent.</p>
5334
5335 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5336 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5337 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5338
5339 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5340 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5341 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5342 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5343 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5344 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5345 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5346
5347 </blockquote></p>
5348
5349 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5350 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5351 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5352 fungerer fint også for blinde.</p>
5353
5354 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5355 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5356 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5357 utmerket for blinde.</p>
5358
5359       </div>
5360       <div class="tags">
5361
5362
5363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5364
5365
5366       </div>
5367     </div>
5368     <div class="padding"></div>
5369
5370     <div class="entry">
5371       <div class="title">
5372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5373       </div>
5374       <div class="date">
5375         20th May 2012
5376       </div>
5377       <div class="body">
5378         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5379 musiker og mannen bak
5380 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5381 i Rosegarden</a>
5382 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5383 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5384 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5385 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5386 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5387 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5388
5389 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5390
5391 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5392 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5393 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5394 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5395 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5396 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5397 musikkundervisning.</p>
5398
5399 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5400 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5401
5402 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5403 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5404 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5405 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5406 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5407 dette operativsystemet.</p>
5408
5409 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5410
5411 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5412 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5413 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5414 Skolelinuxprosjektet.</p>
5415
5416 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5417
5418 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5419 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5420 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5421 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5422 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5423
5424 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5425
5426 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5427 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5428 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5429
5430 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5431 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5432 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5433 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5434 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5435 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5436 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5437 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5438 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5439 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5440 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5441 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5442
5443 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5444 fullført en ønsket oppgave.</p>
5445
5446 <p>Eksempel:</p>
5447
5448 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5449 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5450 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5451 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5452 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5453 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5454
5455 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5456 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5457 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5458
5459 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5460 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5461 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5462
5463 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5464 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5465 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5466 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5467 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5468 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5469 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5470 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5471
5472 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5473
5474 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5475 k3b, openttd og libreoffice.
5476
5477 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5478 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5479
5480 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5481 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5482 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5483 alternativer.
5484
5485       </div>
5486       <div class="tags">
5487
5488
5489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5490
5491
5492       </div>
5493     </div>
5494     <div class="padding"></div>
5495
5496     <div class="entry">
5497       <div class="title">
5498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5499       </div>
5500       <div class="date">
5501         15th May 2012
5502       </div>
5503       <div class="body">
5504         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5505 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5506 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5507 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5508 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5509 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5510 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5511 = uinteressant"</a>.</p>
5512
5513 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5514 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5515 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5516 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5517 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5518
5519 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5520 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5521 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5522 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5523 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5524 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5525 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5526 har i dag fokus på Linux.</p>
5527
5528       </div>
5529       <div class="tags">
5530
5531
5532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5533
5534
5535       </div>
5536     </div>
5537     <div class="padding"></div>
5538
5539     <div class="entry">
5540       <div class="title">
5541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5542       </div>
5543       <div class="date">
5544         11th May 2012
5545       </div>
5546       <div class="body">
5547         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5548 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5549 jeg hadde noen kommentarer til
5550 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5551 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5552 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5553 sitater i
5554 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5555 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5556
5557 <p><blockquote>
5558 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5559
5560 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5561 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5562 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5563 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5564 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5565
5566 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5567 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5568 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5569 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5570 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5571 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5572 tillatelse fra det offentlige.</p>
5573
5574 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5575 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5576 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5577 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5578 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5579 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5580 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5581 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5582 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5583 </blockquote></p>
5584
5585       </div>
5586       <div class="tags">
5587
5588
5589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5590
5591
5592       </div>
5593     </div>
5594     <div class="padding"></div>
5595
5596     <div class="entry">
5597       <div class="title">
5598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5599       </div>
5600       <div class="date">
5601         27th April 2012
5602       </div>
5603       <div class="body">
5604         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5605 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5606 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5607 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5608 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5609 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5610 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5611 sider med innspill</a>.</p>
5612
5613       </div>
5614       <div class="tags">
5615
5616
5617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5618
5619
5620       </div>
5621     </div>
5622     <div class="padding"></div>
5623
5624     <div class="entry">
5625       <div class="title">
5626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5627       </div>
5628       <div class="date">
5629         22nd April 2012
5630       </div>
5631       <div class="body">
5632         <p>I
5633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5634 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5635 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5636 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5637 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5638 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5639
5640 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5641 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5642 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5643 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5644 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5645 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5646 git</a>.</p>
5647
5648 <p>På
5649 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5650 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5651 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5652 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5653 til å ta en sniktitt.</p>
5654
5655       </div>
5656       <div class="tags">
5657
5658
5659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5660
5661
5662       </div>
5663     </div>
5664     <div class="padding"></div>
5665
5666     <div class="entry">
5667       <div class="title">
5668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5669       </div>
5670       <div class="date">
5671         15th April 2012
5672       </div>
5673       <div class="body">
5674         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5675 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5676 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5677 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5678 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5679
5680 <p><blockquote>
5681
5682 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5683 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5684 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5685 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5686 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5687 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5688 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5689
5690 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5691 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5692 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5693 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5694 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5695 er:</p>
5696
5697 <ul>
5698 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5699 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5700 </ul>
5701
5702 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5703 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5704 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5705 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5706 dialog med informantene.</p>
5707
5708 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5709 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5710 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5711 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5712 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5713 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5714 OpenOffice.org.</p>
5715
5716 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5717 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5718 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5719 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5720 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5721 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5722 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5723 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5724 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5725 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5726 formater.</p>
5727
5728 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5729 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5730 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5731 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5732 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5733 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5734 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5735 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5736 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5737 </blockquote></p>
5738
5739 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5740 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5741 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5742 til DUO...</p>
5743
5744
5745       </div>
5746       <div class="tags">
5747
5748
5749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5750
5751
5752       </div>
5753     </div>
5754     <div class="padding"></div>
5755
5756     <div class="entry">
5757       <div class="title">
5758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5759       </div>
5760       <div class="date">
5761         13th April 2012
5762       </div>
5763       <div class="body">
5764         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5765 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5766 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5767 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5768 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5769
5770       </div>
5771       <div class="tags">
5772
5773
5774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5775
5776
5777       </div>
5778     </div>
5779     <div class="padding"></div>
5780
5781     <div class="entry">
5782       <div class="title">
5783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5784       </div>
5785       <div class="date">
5786         30th March 2012
5787       </div>
5788       <div class="body">
5789         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5790 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5791 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5792 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5793 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5794 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5795 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5796 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5797 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5798 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5799 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5800 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5801
5802 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5803 FiksGataMi.</p>
5804
5805       </div>
5806       <div class="tags">
5807
5808
5809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5810
5811
5812       </div>
5813     </div>
5814     <div class="padding"></div>
5815
5816     <div class="entry">
5817       <div class="title">
5818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5819       </div>
5820       <div class="date">
5821         30th March 2012
5822       </div>
5823       <div class="body">
5824         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5825 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5826 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5827
5828 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5829 landsgjennomsnittet</strong></p>
5830
5831 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5832
5833 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5834 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5835 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5836 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5837 dårligere enn snittet i landet.</p>
5838
5839 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5840 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5841 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5842 Nord-Odal:</p>
5843
5844 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5845 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5846 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5847 pengene."</blockquote></p>
5848
5849 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5850 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5851 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5852 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5853 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5854 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5855 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5856 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5857
5858 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5859
5860 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5861 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5862 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5863 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5864 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5865 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5866 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5867 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5868
5869 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5870 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5871 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5872 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5873 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5874 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5875 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5876 Norge og verden.</p>
5877
5878 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5879
5880 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5881 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5882
5883 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5884
5885 <p>Knut Yrvin</p>
5886
5887 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5888
5889 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5890 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5891
5892 <p><strong>Referanser</strong></p>
5893
5894 <p><ul>
5895
5896  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5897  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5898  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5899  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5900  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5902  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5903
5904 </ul></p>
5905
5906       </div>
5907       <div class="tags">
5908
5909
5910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5911
5912
5913       </div>
5914     </div>
5915     <div class="padding"></div>
5916
5917     <div class="entry">
5918       <div class="title">
5919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5920       </div>
5921       <div class="date">
5922         28th March 2012
5923       </div>
5924       <div class="body">
5925         <p>I serien med intervjuer av folk i
5926 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5927 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5928 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5929
5930 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5931
5932 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5933 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5934 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5935 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5936
5937 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5938 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5939 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5940 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5941 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5942 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5943 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5944 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5945
5946 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5947 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5948
5949 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5950 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5951 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5952 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5953 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5954 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5955 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5956 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5957 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5958 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5959 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5960 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5961 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5962 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5963 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5964 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5965 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5966 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5967 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5968 logistikkproblemer.</p>
5969
5970 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5971
5972 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5973 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5974 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5975 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5976 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5977 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5978 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5979 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5980 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5981 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5982 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5983 samarbeid med andre.
5984
5985 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5986 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5987 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5988
5989 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5990
5991 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5992 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5993 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5994 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5995 dette for enhver pris.</p>
5996
5997 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5998 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5999 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6000 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6001 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6002 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6003 sliter med uansett OS.</p>
6004
6005 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6006 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6007 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6008 skrivere og annen daglig drift.</p>
6009
6010 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6011 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6012 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6013 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6014 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6015 mer som krydder å regne.</p>
6016
6017 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6018 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6019 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6020 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6021 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6022 en jungel å bevege seg i.</p>
6023
6024 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6025 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6026 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6027 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6028 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6029 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6030 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6031 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6032 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6033 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6034
6035 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6036
6037 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6038 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6039 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6040 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6041 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6042 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6043 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6044 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6045 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6046 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6047 Bill G sine produkter.
6048
6049 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6050 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6051
6052 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6053 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6054 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6055 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6056 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6057 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6058 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6059 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6060 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6061
6062       </div>
6063       <div class="tags">
6064
6065
6066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6067
6068
6069       </div>
6070     </div>
6071     <div class="padding"></div>
6072
6073     <div class="entry">
6074       <div class="title">
6075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6076       </div>
6077       <div class="date">
6078         27th March 2012
6079       </div>
6080       <div class="body">
6081         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6082 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6083 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6084
6085 <p><blockquote>
6086 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6087 større hest”
6088 </blockquote></p>
6089
6090 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6091 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6092 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6093 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6094 men raskere hester.</p>
6095
6096 <p>I følge
6097 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6098 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6099 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6100 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6101 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6102 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6103 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6104
6105 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6106 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6107 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6108
6109       </div>
6110       <div class="tags">
6111
6112
6113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6114
6115
6116       </div>
6117     </div>
6118     <div class="padding"></div>
6119
6120     <div class="entry">
6121       <div class="title">
6122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6123       </div>
6124       <div class="date">
6125         19th March 2012
6126       </div>
6127       <div class="body">
6128         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6129 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6130 Et eksempel er
6131 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6132 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6133 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6134 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6135 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6136 2011</a>, som bruker informasjon fra
6137 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6138 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6139 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6140 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6141 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6142 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6143 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6144
6145 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6146 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6147 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6148 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6149 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6150
6151 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6152 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6153 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6154 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6155 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6156 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6157 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6158 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6159
6160 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6161 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6162 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6163
6164 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6165 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6166 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6167 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6168
6169 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6170 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6171
6172       </div>
6173       <div class="tags">
6174
6175
6176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6177
6178
6179       </div>
6180     </div>
6181     <div class="padding"></div>
6182
6183     <div class="entry">
6184       <div class="title">
6185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6186       </div>
6187       <div class="date">
6188         13th March 2012
6189       </div>
6190       <div class="body">
6191         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6192 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6193 er tilgjengelige allerede og
6194 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6195 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6196 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6197 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6198 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6199 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6200 likevel.</p>
6201
6202       </div>
6203       <div class="tags">
6204
6205
6206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6207
6208
6209       </div>
6210     </div>
6211     <div class="padding"></div>
6212
6213     <div class="entry">
6214       <div class="title">
6215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6216       </div>
6217       <div class="date">
6218         12th March 2012
6219       </div>
6220       <div class="body">
6221         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6222 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6223 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6224 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6225 styremedlem i foreningen
6226 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6227 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6228 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6229 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6230 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6231 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6232 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6233 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6234 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6235 veien.</p>
6236
6237 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6238
6239 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6240 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6241 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6242 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6243 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6244 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6245 slutten.</p>
6246
6247 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6248
6249 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6250 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6251 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6252 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6253 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6254 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6255 admin-siden).</p>
6256
6257 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6258
6259 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6260 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6261 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6262 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6263 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6264 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6265
6266 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6267
6268 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6269 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6270 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6271 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6272 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6273 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6274 sette slike krav til leverandørene.</p>
6275
6276 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6277
6278 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6279 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6280 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6281 alle programarkivene som finnes.</p>
6282
6283 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6284 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6285
6286 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6287 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6288 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6289 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6290 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6291 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6292 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6293 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6294 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6295 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6296 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6297 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6298 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6299 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6300 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6301 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6302 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6303 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6304
6305       </div>
6306       <div class="tags">
6307
6308
6309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6310
6311
6312       </div>
6313     </div>
6314     <div class="padding"></div>
6315
6316     <div class="entry">
6317       <div class="title">
6318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6319       </div>
6320       <div class="date">
6321          5th March 2012
6322       </div>
6323       <div class="body">
6324         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6325 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6326 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6327 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6328 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6329 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6330 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6331 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6332 for folkene i Hamar kommune!</p>
6333
6334 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6335 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6336
6337 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6338 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6339
6340 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6341 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6342 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6343 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6344 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6345
6346       </div>
6347       <div class="tags">
6348
6349
6350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6351
6352
6353       </div>
6354     </div>
6355     <div class="padding"></div>
6356
6357     <div class="entry">
6358       <div class="title">
6359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6360       </div>
6361       <div class="date">
6362          2nd March 2012
6363       </div>
6364       <div class="body">
6365         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6366 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6367 overraske over at den så ut til å kjøre
6368 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6369 Professional</a>.</p>
6370
6371 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6372
6373 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6374 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6375 I følge Wikipedia og
6376 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6377 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6378 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6379 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6380
6381 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6382 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6383 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6384
6385       </div>
6386       <div class="tags">
6387
6388
6389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6390
6391
6392       </div>
6393     </div>
6394     <div class="padding"></div>
6395
6396     <div class="entry">
6397       <div class="title">
6398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6399       </div>
6400       <div class="date">
6401         27th February 2012
6402       </div>
6403       <div class="body">
6404         <p>I serien med intervjuer av folk i
6405 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6406 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6407 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6408 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6409
6410 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6411
6412 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6413 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6414 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6415
6416 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6417
6418 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6419 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6420 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6421 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6422
6423 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6424 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6425
6426 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6427 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6428
6429 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6430
6431 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6432 løsninger.</p>
6433
6434 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6435 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6436
6437 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6438 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6439 under dette.</p>
6440
6441       </div>
6442       <div class="tags">
6443
6444
6445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6446
6447
6448       </div>
6449     </div>
6450     <div class="padding"></div>
6451
6452     <div class="entry">
6453       <div class="title">
6454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6455       </div>
6456       <div class="date">
6457         21st February 2012
6458       </div>
6459       <div class="body">
6460         <p>I serien med intervjuer av folk i
6461 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6462 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6463 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6464 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6465
6466 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6467
6468 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6469 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6470 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6471 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6472 på like vilkår.  Nå er det
6473 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6474 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6475 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6476
6477 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6478
6479 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6480 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6481 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6482 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6483 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6484 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6485 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6486 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6487 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6488
6489 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6490 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6491 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6492 en periode på 5-6 år.</p>
6493
6494 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6495 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6496 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6497 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6498 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6499 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6500 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6501 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6502 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6503 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6504
6505 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6506
6507 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6508 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6509 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6510 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6511
6512 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6513 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6514 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6515 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6516 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6517 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6518 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6519 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6520
6521 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6522 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6523 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6524 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6525 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6526 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6527 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6528 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6529 PC-er.</p>
6530
6531 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6532
6533 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6534 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6535 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6536 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6537 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6538 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6539 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6540 Foundation.</p>
6541
6542 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6543 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6544 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6545 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6546 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6547 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6548 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6549 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6550
6551 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6552 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6553 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6554 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6555 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6556 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6557 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6558 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6559
6560 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6561 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6562 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6563 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6564 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6565 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6566 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6567 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6568 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6569 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6570
6571 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6572
6573 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6574 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6575 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6576 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6577 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6578 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6579
6580 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6581 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6582
6583 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6584 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6585 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6586 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6587 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6588 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6589 støttetjenester.</p>
6590
6591 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6592 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6593 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6594 selges til kommuner.</p>
6595
6596       </div>
6597       <div class="tags">
6598
6599
6600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6601
6602
6603       </div>
6604     </div>
6605     <div class="padding"></div>
6606
6607     <div class="entry">
6608       <div class="title">
6609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6610       </div>
6611       <div class="date">
6612         18th February 2012
6613       </div>
6614       <div class="body">
6615         <p>I serien med intervjuer av folk i
6616 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6617 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6618 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6619 Skolen</a>.</p>
6620
6621 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6622
6623 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6624 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6625 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6626
6627 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6628
6629 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6630 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6631 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6632 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6633 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6634 familien.</p>
6635
6636 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6637
6638 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6639 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6640 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6641 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6642 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6643
6644 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6645
6646 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6647 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6648 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6649 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6650
6651 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6652
6653 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6654 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6655 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6656 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6657 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6658 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6659 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6660 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6661
6662 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6663 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6664
6665 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6666 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6667 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6668 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6669 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6670 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6671 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6672 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6673 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6674 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6675
6676       </div>
6677       <div class="tags">
6678
6679
6680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6681
6682
6683       </div>
6684     </div>
6685     <div class="padding"></div>
6686
6687     <div class="entry">
6688       <div class="title">
6689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6690       </div>
6691       <div class="date">
6692          7th February 2012
6693       </div>
6694       <div class="body">
6695         <p>I serien med intervjuer av folk i
6696 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6697 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6698
6699 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6700
6701 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6702 mere.</p>
6703
6704 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6705
6706 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6707 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6708 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6709 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6710
6711 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6712 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6713 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6714 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6715 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6716 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6717
6718 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6719
6720 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6721 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6722 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6723 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6724 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6725
6726 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6727
6728 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6729 versjoner.</p>
6730
6731 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6732 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6733 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6734 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6735 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6736 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6737 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6738
6739 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6740
6741 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6742 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6743 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6744
6745 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6746 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6747 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6748 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6749 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6750 også.</p>
6751
6752 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6753 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6754
6755 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6756 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6757 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6758 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6759 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6760 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6761 bruker.</p>
6762
6763 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6764 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6765 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6766 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6767 vil ha det.</p>
6768
6769       </div>
6770       <div class="tags">
6771
6772
6773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6774
6775
6776       </div>
6777     </div>
6778     <div class="padding"></div>
6779
6780     <div class="entry">
6781       <div class="title">
6782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6783       </div>
6784       <div class="date">
6785         26th January 2012
6786       </div>
6787       <div class="body">
6788         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6789 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6790 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6791
6792 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6793 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6794 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6795 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6796 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6797 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6798
6799 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6800 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6801 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6802 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6803
6804 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6806 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6807 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6809 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6810 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6812 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6813 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6814 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6815 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6817 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6818 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6819 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6820 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6822 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6826
6827       </div>
6828       <div class="tags">
6829
6830
6831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6832
6833
6834       </div>
6835     </div>
6836     <div class="padding"></div>
6837
6838     <div class="entry">
6839       <div class="title">
6840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6841       </div>
6842       <div class="date">
6843         18th January 2012
6844       </div>
6845       <div class="body">
6846         <p>I serien med intervjuer av folk i
6847 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6848 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6849 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6850 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6851 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6852
6853 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6854
6855 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6856 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6857 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6858 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6859 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6860 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6861 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6862 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6863 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6864 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6865
6866 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6867
6868 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6869 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6870 dette ble levert.</p>
6871
6872 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6873
6874 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6875 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6876 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6877 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6878 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6879
6880 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6881 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6882 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6883 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6884 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6885 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6886 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6887
6888 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6889 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6890 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6891 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6892 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6893 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6894 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6895
6896 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6897 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6898 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6899 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6900 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6901 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6902 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6903 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6904 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6905 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6906 nå.</p>
6907
6908 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6909 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6910 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6911 oss.</p>
6912
6913 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6914 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6915 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6916 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6917
6918 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6919
6920 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6921 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6922 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6923 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6924 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6925 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6926
6927 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6928 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6929 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6930 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6931 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6932 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6933 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6934 på hvilket OS man bruker.</p>
6935
6936 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6937 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6938
6939 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6940
6941 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6942 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6943 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6944 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6945 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6946
6947 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6948 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6949
6950 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6951 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6952 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6953 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6954 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6955 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6956 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6957 hjemme.</p>
6958
6959       </div>
6960       <div class="tags">
6961
6962
6963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6964
6965
6966       </div>
6967     </div>
6968     <div class="padding"></div>
6969
6970     <div class="entry">
6971       <div class="title">
6972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6973       </div>
6974       <div class="date">
6975         11th December 2011
6976       </div>
6977       <div class="body">
6978         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6979 intervjuer av
6980 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6981
6982 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6983 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6984 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6985
6986 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6987
6988 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6989 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6990 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6991 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6992 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6993
6994 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6995
6996 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6997 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6998 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6999 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7000 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7001
7002 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7003
7004 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7005 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7006 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7007 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7008 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7009 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7010 og foreldre.</p>
7011
7012 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7013
7014 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7015 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7016 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7017 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7018
7019 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7020
7021 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7022 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7023 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7024 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7025 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7026 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7027 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7028 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7029 på
7030 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7031
7032 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7033 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7034 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7035 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7036
7037 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7038 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7039
7040 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7041 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7042
7043 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7044 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7045 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7046 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7047 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7048 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7049 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7050 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7051 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7052 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7053 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7054 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7055 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7056 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7057
7058       </div>
7059       <div class="tags">
7060
7061
7062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7063
7064
7065       </div>
7066     </div>
7067     <div class="padding"></div>
7068
7069     <div class="entry">
7070       <div class="title">
7071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7072       </div>
7073       <div class="date">
7074          9th November 2011
7075       </div>
7076       <div class="body">
7077         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7078 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7079 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7080 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7081 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7082 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7083 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7084 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7085 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7086 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7087
7088 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7089 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7090 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7091 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7092 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7093
7094 <p>Besøk
7095 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7096 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7097 bidra.</p>
7098
7099 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7100 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7101 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7102
7103 <ul>
7104
7105 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7106   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7107   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7108
7109 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7110   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7111
7112 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7113   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7114
7115 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7116   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7117   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7118
7119 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7120   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7121
7122 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7123   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7124   blogg</li>
7125
7126 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7127   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7128
7129 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7130   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7131
7132 </ul>
7133
7134       </div>
7135       <div class="tags">
7136
7137
7138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7139
7140
7141       </div>
7142     </div>
7143     <div class="padding"></div>
7144
7145     <div class="entry">
7146       <div class="title">
7147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7148       </div>
7149       <div class="date">
7150          5th November 2011
7151       </div>
7152       <div class="body">
7153         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7154 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7155 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7156 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7157 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7158
7159 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7160 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7161 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7162 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7163 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7164 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7165 episodene i en serie.</p>
7166
7167 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7168 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7169 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7170 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7171 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7172 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7173 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7174 meningsløs.</p>
7175
7176       </div>
7177       <div class="tags">
7178
7179
7180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7181
7182
7183       </div>
7184     </div>
7185     <div class="padding"></div>
7186
7187     <div class="entry">
7188       <div class="title">
7189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7190       </div>
7191       <div class="date">
7192         28th October 2011
7193       </div>
7194       <div class="body">
7195         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7196 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7197 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7198 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7199 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7200 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7201 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7202 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7203 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7204 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7205
7206 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7207 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7208 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7209 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7210 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7211 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7212 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7213 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7214 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7215 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7216 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7217 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7218
7219 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7220 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7221 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7222
7223 <p><blockquote>
7224 <pre>
7225 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7226 To: kontakt@min.kommune.no
7227
7228 Hei,
7229
7230 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7231 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7232 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7233 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7234 kommune-siden.
7235
7236 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7237 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7238 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7239
7240 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7241 andre kommuner og fiksgatami.
7242 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7243 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7244 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7245
7246 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7247 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7248
7249 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7250 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7251
7252    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7253    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7254    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7255    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7256    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7257    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7258    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7259    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7260    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7261   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7262   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7263   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7264   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7265   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7266   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7267   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7268   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7269   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7270   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7271   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7272   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7273   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7274   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7275   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7276   25. Nissedal kommune,
7277       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7278   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7279   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7280   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7281   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7282   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7283   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7284   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7285   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7286   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7287   35. Ullensvang Herad,
7288       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7289   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7290   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7291   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7292   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7293   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7294 </pre>
7295 </blockquote></p>
7296
7297 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7298 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7299 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7300 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7301 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7302 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7303 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7304 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7305 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7306 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7307
7308       </div>
7309       <div class="tags">
7310
7311
7312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7313
7314
7315       </div>
7316     </div>
7317     <div class="padding"></div>
7318
7319     <div class="entry">
7320       <div class="title">
7321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7322       </div>
7323       <div class="date">
7324         14th September 2011
7325       </div>
7326       <div class="body">
7327         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7328 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7329 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7330 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7331 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7332 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7333 valgsystemet.</p>
7334
7335       </div>
7336       <div class="tags">
7337
7338
7339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7340
7341
7342       </div>
7343     </div>
7344     <div class="padding"></div>
7345
7346     <div class="entry">
7347       <div class="title">
7348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7349       </div>
7350       <div class="date">
7351         13th September 2011
7352       </div>
7353       <div class="body">
7354         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7355 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7356 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7357 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7358 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7359 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7360 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7361 hemmelige valg.</p>
7362
7363 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7364 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7365 meg:</p>
7366
7367 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7368 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7369 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7370 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7371 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7372 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7373 stemmer.</p>
7374
7375 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7376 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7377 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7378 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7379 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7380 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7381 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7382 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7383 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7384 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7385 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7386 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7387 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7388
7389 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7390 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7391 hindre dette.</p>
7392
7393 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7394 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7395 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7396 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7397
7398 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7399 County, California hvordan
7400 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7401 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7402 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7403 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7404 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7405 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7406 programvare, og tilgjengelig fra
7407 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7408
7409       </div>
7410       <div class="tags">
7411
7412
7413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7414
7415
7416       </div>
7417     </div>
7418     <div class="padding"></div>
7419
7420     <div class="entry">
7421       <div class="title">
7422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7423       </div>
7424       <div class="date">
7425          9th September 2011
7426       </div>
7427       <div class="body">
7428         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7429 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7430 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7431 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7432 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7433 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7434 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7435 nettsted</a>.</p>
7436
7437 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7438 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7439 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7440 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7441 og
7442 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7443
7444 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7445 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7446 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7447
7448 <p><ul>
7449
7450 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7451   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7452
7453 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7454 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7455
7456 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7457   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7458
7459 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7460
7461 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7462   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7463
7464 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7465   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7466   2006.</li>
7467
7468 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7469   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7470
7471 </ul></p>
7472
7473 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7474 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7475 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7476 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7477 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7478
7479       </div>
7480       <div class="tags">
7481
7482
7483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7484
7485
7486       </div>
7487     </div>
7488     <div class="padding"></div>
7489
7490     <div class="entry">
7491       <div class="title">
7492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7493       </div>
7494       <div class="date">
7495         23rd August 2011
7496       </div>
7497       <div class="body">
7498         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7499 vi ble brått eier av et hus og skal
7500 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7501 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7502 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7503 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7504 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7505 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7506 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7507
7508       </div>
7509       <div class="tags">
7510
7511
7512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7513
7514
7515       </div>
7516     </div>
7517     <div class="padding"></div>
7518
7519     <div class="entry">
7520       <div class="title">
7521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7522       </div>
7523       <div class="date">
7524          7th August 2011
7525       </div>
7526       <div class="body">
7527         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7528 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7529 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7530
7531 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7532 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7533 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7534 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7535 nettleser over Internet.  Slike valg
7536 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7537 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7538 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7539 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7540
7541 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7542 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7543 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7544 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7545 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7546 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7547 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7548 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7549 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7550 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7551 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7552 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7553 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7554 kunde/husstand.</p>
7555
7556 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7557 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7558 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7559 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7560 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7561 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7562 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7563 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7564 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7565 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7566 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7567 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7568
7569 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7570 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7571 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7572 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7573 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7574 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7575 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7576 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7577 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7578 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7579 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7580 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7581 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7582 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7583 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7584 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7585
7586       </div>
7587       <div class="tags">
7588
7589
7590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7591
7592
7593       </div>
7594     </div>
7595     <div class="padding"></div>
7596
7597     <div class="entry">
7598       <div class="title">
7599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7600       </div>
7601       <div class="date">
7602          6th August 2011
7603       </div>
7604       <div class="body">
7605         <p>Via
7606 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7607 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7608 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7609 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7610 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7611 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7612 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7613 en befinner seg.</p>
7614
7615 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7616 NUUG en
7617 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7618 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7619
7620       </div>
7621       <div class="tags">
7622
7623
7624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7625
7626
7627       </div>
7628     </div>
7629     <div class="padding"></div>
7630
7631     <div class="entry">
7632       <div class="title">
7633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7634       </div>
7635       <div class="date">
7636          2nd August 2011
7637       </div>
7638       <div class="body">
7639         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7640 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7641 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7642 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7643 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7644 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7645 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7646 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7647 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7648 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7649
7650 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7651 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7652 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7653 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7654 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7655
7656       </div>
7657       <div class="tags">
7658
7659
7660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7661
7662
7663       </div>
7664     </div>
7665     <div class="padding"></div>
7666
7667     <div class="entry">
7668       <div class="title">
7669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7670       </div>
7671       <div class="date">
7672          1st August 2011
7673       </div>
7674       <div class="body">
7675         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7676 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7677 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7678 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7679 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7680 registrerer at det i Danmark
7681 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7682 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7683 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7684 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7685 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7686 innføres.</p>
7687
7688 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7689 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7690 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7691 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7692 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7693 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7694 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7695 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7696 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7697 og bør aldri glemmes.</p>
7698
7699       </div>
7700       <div class="tags">
7701
7702
7703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7704
7705
7706       </div>
7707     </div>
7708     <div class="padding"></div>
7709
7710     <div class="entry">
7711       <div class="title">
7712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7713       </div>
7714       <div class="date">
7715         27th July 2011
7716       </div>
7717       <div class="body">
7718         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7719 personer er en tidligere styreleder i
7720 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7721 fra starten av
7722 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7723
7724 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7725
7726 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7727 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7728 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7729 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7730 helhet.</p>
7731
7732 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7733
7734 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7735 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7736 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7737
7738 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7739
7740 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7741 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7742 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7743 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7744 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7745 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7746
7747 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7748
7749 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7750 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7751 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7752 utfordringer.</p>
7753
7754 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7755 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7756 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7757 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7758 løsningen.</p>
7759
7760 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7761 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7762 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7763 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7764 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7765 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7766 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7767
7768 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7769 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7770 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7771 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7772 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7773 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7774 utfordring også for andre plattformer.</p>
7775
7776 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7777 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7778 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7779 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7780 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7781 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7782 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7783 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7784 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7785 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7786 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7787 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7788 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7789 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7790 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7791 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7792
7793 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7794
7795 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7796 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7797 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7798 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7799 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7800 Kontact, Kopete, Amarok,
7801 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7802 rsync, backuppc m.m.</p>
7803
7804 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7805 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7806
7807 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7808
7809 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7810 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7811 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7812 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7813 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7814 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7815
7816 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7817 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7818 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7819
7820 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7821 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7822 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7823 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7824 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7825 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7826 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7827 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7828 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7829 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7830 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7831 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7832 sidelinjen.</p>
7833
7834       </div>
7835       <div class="tags">
7836
7837
7838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7839
7840
7841       </div>
7842     </div>
7843     <div class="padding"></div>
7844
7845     <div class="entry">
7846       <div class="title">
7847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7848       </div>
7849       <div class="date">
7850         23rd July 2011
7851       </div>
7852       <div class="body">
7853         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7854 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7855 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7856 jeg kjenner har klart seg.</p>
7857
7858 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7859 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7860 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7861 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7862 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7863 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7864 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7865 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7866 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7867 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7868 kriminelt).</p>
7869
7870 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7871 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7872 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7873 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7874 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7875 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7876 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7877 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7878 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7879 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7880
7881       </div>
7882       <div class="tags">
7883
7884
7885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7886
7887
7888       </div>
7889     </div>
7890     <div class="padding"></div>
7891
7892     <div class="entry">
7893       <div class="title">
7894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7895       </div>
7896       <div class="date">
7897         22nd July 2011
7898       </div>
7899       <div class="body">
7900         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7901 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7902 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7903 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7904 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7905 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7906 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7907 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7908 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7909
7910       </div>
7911       <div class="tags">
7912
7913
7914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7915
7916
7917       </div>
7918     </div>
7919     <div class="padding"></div>
7920
7921     <div class="entry">
7922       <div class="title">
7923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7924       </div>
7925       <div class="date">
7926         21st July 2011
7927       </div>
7928       <div class="body">
7929         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7930 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7931 siden
7932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7933 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7934 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7935 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7936 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7937
7938 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7939 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7940 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7941 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7942 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7943 datasettene kan brukes.</p>
7944
7945 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7946 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7947 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7948 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7949 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7950 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7951 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7952 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7953 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7954 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7955 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7956 men har ikke funnet tid til det.</p>
7957
7958 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7959 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7960 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7961 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7962 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7963
7964       </div>
7965       <div class="tags">
7966
7967
7968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7969
7970
7971       </div>
7972     </div>
7973     <div class="padding"></div>
7974
7975     <div class="entry">
7976       <div class="title">
7977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7978       </div>
7979       <div class="date">
7980         18th June 2011
7981       </div>
7982       <div class="body">
7983         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7984 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7985 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7986 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7987 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7988 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7989 eiendommen.</p>
7990
7991 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7992 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7993 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7994 å gjøre et geometrisk søk.
7995
7996 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7997 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7998
7999 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8000 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8001
8002 <blockquote><pre>
8003 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8004 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8005 %
8006 </pre></blockquote>
8007
8008 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8009 eiendom basert på koordinat:</p>
8010
8011 <blockquote><pre>
8012 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8013 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8014 %
8015 </pre></blockquote>
8016
8017 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8018 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8019 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8020 en HTML-side med informasjon:</p>
8021
8022 <blockquote><pre>
8023 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8024 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8025 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8026     &lt;head>
8027         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8028 [...]
8029 </pre></blockquote>
8030
8031 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8032 dokumentert og tilgjengelig på
8033 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8034 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8035 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8036 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8037
8038 <blockquote><pre>
8039 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8040   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8041 [...]
8042 %
8043 </pre></blockquote>
8044
8045 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8046 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8047 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8048 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8049 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8050 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8051 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8052 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8053 form.</p>
8054
8055 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8056 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8057 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8058
8059 <blockquote><pre>
8060 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8061 [...]
8062 %
8063 </pre></blockquote>
8064
8065 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8066 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8067 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8068 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8069
8070
8071       </div>
8072       <div class="tags">
8073
8074
8075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8076
8077
8078       </div>
8079     </div>
8080     <div class="padding"></div>
8081
8082     <div class="entry">
8083       <div class="title">
8084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8085       </div>
8086       <div class="date">
8087         21st May 2011
8088       </div>
8089       <div class="body">
8090         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8091 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8092 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8093 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8094 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8095 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8096 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8097 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8098 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8099 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8100 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8101 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8102 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8103 kortene.</p>
8104
8105 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8106 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8107 offentlige bør skrinlegges.</p>
8108
8109       </div>
8110       <div class="tags">
8111
8112
8113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8114
8115
8116       </div>
8117     </div>
8118     <div class="padding"></div>
8119
8120     <div class="entry">
8121       <div class="title">
8122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8123       </div>
8124       <div class="date">
8125         20th May 2011
8126       </div>
8127       <div class="body">
8128         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8129 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8130 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8131 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8132 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8133 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8134 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8135 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8136 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8137 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8138 med FiksGataMi.</p>
8139
8140 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8141 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8142 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8143 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8144 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8145 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8146 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8147 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8148
8149 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8150 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8151 skrapeprosjektet
8152 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8153 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8154 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8155 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8156 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8157 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8158 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8159 relevant informasjon er
8160 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8161 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8162 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8163 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8164 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8165
8166 <p>Første
8167 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8168 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8169 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8170 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8171 forannevnte, eller den polske
8172 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8173
8174 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8175 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8176 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8177 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8178 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8179
8180       </div>
8181       <div class="tags">
8182
8183
8184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8185
8186
8187       </div>
8188     </div>
8189     <div class="padding"></div>
8190
8191     <div class="entry">
8192       <div class="title">
8193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8194       </div>
8195       <div class="date">
8196          4th May 2011
8197       </div>
8198       <div class="body">
8199         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8200 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8201 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8202 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8203 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8204 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8205
8206 <p><blockquote>
8207 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8208 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8209 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8210 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8211 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8212 ikke ble varslet.</p>
8213 </blockquote>
8214
8215 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8216 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8217 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8218 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8219 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8220 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8221 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8222 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8223 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8224 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8225 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8226 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8227 trenger den.</p>
8228
8229 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8230 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8231 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8232 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8233 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8234 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8235 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8236 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8237 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8238 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8239
8240 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8241 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8242 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8243 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8244 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8245 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8246 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8247 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8248
8249       </div>
8250       <div class="tags">
8251
8252
8253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8254
8255
8256       </div>
8257     </div>
8258     <div class="padding"></div>
8259
8260     <div class="entry">
8261       <div class="title">
8262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8263       </div>
8264       <div class="date">
8265         15th April 2011
8266       </div>
8267       <div class="body">
8268         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8269 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8270 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8271 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8272 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8273
8274 <ul>
8275
8276   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8277   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8278   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8279   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8280   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8281   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8282   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8283   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8284   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8285   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8286   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8287   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8288   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8289   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8290   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8291   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8292   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8293   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8294   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8295
8296 </ul>
8297
8298 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8299 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8300 tjenesten.</p>
8301
8302 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8303 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8304
8305       </div>
8306       <div class="tags">
8307
8308
8309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8310
8311
8312       </div>
8313     </div>
8314     <div class="padding"></div>
8315
8316     <div class="entry">
8317       <div class="title">
8318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8319       </div>
8320       <div class="date">
8321         10th April 2011
8322       </div>
8323       <div class="body">
8324         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8325 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8326 bidragsyter i
8327 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8328
8329 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8330
8331 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8332 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8333 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8334 jeg har noe å bidra med.</p>
8335
8336 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8337
8338 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8339 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8340 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8341 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8342 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8343 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8344 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8345 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8346
8347 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8348
8349 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8350 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8351 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8352 maskinvare for god ytelse.</p>
8353
8354 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8355
8356 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8357 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8358 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8359 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8360 distribusjoner i tillegg?</p>
8361
8362 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8363
8364 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8365 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8366 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8367 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8368 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8369 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8370 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8371
8372 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8373 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8374
8375 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8376 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8377 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8378 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8379 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8380 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8381 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8382 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8383 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8384 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8385 av.</p>
8386
8387       </div>
8388       <div class="tags">
8389
8390
8391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8392
8393
8394       </div>
8395     </div>
8396     <div class="padding"></div>
8397
8398     <div class="entry">
8399       <div class="title">
8400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8401       </div>
8402       <div class="date">
8403          4th April 2011
8404       </div>
8405       <div class="body">
8406         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8407 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8408 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8409 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8410 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8411 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8412 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8413
8414 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8415 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8416 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8417 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8418 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8419
8420 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8421 likegodt
8422 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8423 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8424
8425 <p><blockquote>
8426
8427 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8428 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8429 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8430
8431 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8432 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8433 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8434 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8435 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8436 lommen.</p>
8437
8438 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8439 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8440
8441 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8442 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8443 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8444 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8445
8446 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8447 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8448 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8449 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8450 noe galt.</p>
8451
8452 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8453 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8454 som følger etter og overvåker oss.</p>
8455
8456 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8457 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8458 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8459 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8460 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8461 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8462 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8463 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8464 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8465
8466 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8467 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8468 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8469 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8470 i disse dager.</p>
8471 </blockquote></p>
8472
8473 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8474 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8475
8476 <p><ul>
8477
8478 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8479   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8480   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8481   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8482   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8483   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8484   uten offentlige debatt.</li>
8485
8486 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8487   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8488   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8489   datalagringsarkiv.</li>
8490
8491 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8492   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8493   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8494   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8495   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8496
8497 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8498   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8499   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8500   datalagringsdirektivet.</li>
8501
8502 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8503   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8504   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8505   personvernet.</li>
8506
8507 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8508   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8509   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8510   innføre datalagringdirektivet.</li>
8511
8512 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8513   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8514   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8515   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8516   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8517   snakkes om konsekvensen.
8518
8519 </ul></p>
8520
8521       </div>
8522       <div class="tags">
8523
8524
8525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8526
8527
8528       </div>
8529     </div>
8530     <div class="padding"></div>
8531
8532     <div class="entry">
8533       <div class="title">
8534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8535       </div>
8536       <div class="date">
8537         30th March 2011
8538       </div>
8539       <div class="body">
8540         <p>I 2005 fortalte
8541 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8542 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8543 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8544 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8545 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8546 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8547 2005 enn i dag.</p>
8548
8549 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8550 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8551 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8552 samfunnet.</p>
8553
8554 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8555 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8556
8557 <ul>
8558
8559 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8560    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8561    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8562
8563 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8564   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8565   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8566   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8567   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8568
8569 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8570   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8571   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8572
8573 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8574   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8575   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8576   dag.</li>
8577
8578 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8579   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8580   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8581   situasjon.</li>
8582
8583 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8584   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8585   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8586   demokratiet.</li>
8587
8588 </ul>
8589
8590 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8591 i dag.  Ta en titt på
8592 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8593 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8594
8595       </div>
8596       <div class="tags">
8597
8598
8599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8600
8601
8602       </div>
8603     </div>
8604     <div class="padding"></div>
8605
8606     <div class="entry">
8607       <div class="title">
8608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8609       </div>
8610       <div class="date">
8611         28th March 2011
8612       </div>
8613       <div class="body">
8614         <p>Høyre har i dag annonsert at
8615 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8616 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8617 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8618 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8619 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8620 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8621 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8622 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8623
8624 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8625 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8626 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8627 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8628 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8629 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8630 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8631
8632 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8633 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8634 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8635 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8636 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8637 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8638 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8639
8640 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8641 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8642 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8643 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8644 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8645 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8646 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8647
8648 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8649 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8650 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8651 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8652 offentlige rom.</p>
8653
8654 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8655 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8656 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8657 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8658 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8659 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8660
8661       </div>
8662       <div class="tags">
8663
8664
8665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8666
8667
8668       </div>
8669     </div>
8670     <div class="padding"></div>
8671
8672     <div class="entry">
8673       <div class="title">
8674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8675       </div>
8676       <div class="date">
8677         28th March 2011
8678       </div>
8679       <div class="body">
8680         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8681 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8682 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8683 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8684 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8685 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8686 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8687
8688 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8689
8690 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8691 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8692 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8693
8694 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8695
8696 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8697 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8698 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8699 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8700 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8701 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8702 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8703 klientsiden.</p>
8704
8705 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8706 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8707 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8708 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8709 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8710 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8711
8712 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8713 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8714
8715 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8716 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8717 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8718 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8719 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8720 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8721 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8722 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8723 fra ErgoGroup).</p>
8724
8725 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8726 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8727 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8728 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8729 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8730 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8731 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8732 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8733
8734 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8735
8736 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8737 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8738 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8739 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8740 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8741 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8742 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8743 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8744 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8745
8746 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8747 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8748 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8749 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8750 det!</p>
8751
8752 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8753 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8754 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8755 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8756 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8757 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8758 interessert i en liten del av den.</p>
8759
8760 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8761 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8762 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8763 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8764 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8765 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8766
8767 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8768
8769 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8770 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8771 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8772 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8773 f.eks. AskiRaski.</p>
8774
8775 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8776 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8777 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8778
8779 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8780
8781 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8782 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8783 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8784 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8785 sluttbrukerprogrammer.</p>
8786
8787 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8788 osv.</p>
8789
8790 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8791 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8792 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8793
8794 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8795 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8796
8797 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8798 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8799 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8800 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8801 skvettbillig.</p>
8802
8803 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8804 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8805 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8806 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8807 Microsoft-løsning.</p>
8808
8809 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8810 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8811 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8812 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8813 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8814
8815 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8816 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8817 å gjøre det ;-)</p>
8818
8819       </div>
8820       <div class="tags">
8821
8822
8823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8824
8825
8826       </div>
8827     </div>
8828     <div class="padding"></div>
8829
8830     <div class="entry">
8831       <div class="title">
8832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8833       </div>
8834       <div class="date">
8835         24th March 2011
8836       </div>
8837       <div class="body">
8838         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8839 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8840 Jeg la inn to kommentarer på
8841 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8842 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8843
8844 <blockquote>
8845
8846 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8847 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8848 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8849 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8850 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8851
8852 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8853 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8854 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8855 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8856 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8857 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8858 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8859 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8860 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8861 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8862 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8863
8864 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8865 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8866 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8867 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8868 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8869 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8870 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8871 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8872 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8873 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8874 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8875 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8876 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8877
8878 </blockquote>
8879
8880 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8881 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8882 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8883 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8884 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8885 gjenbruk av offentlige data.</p>
8886
8887       </div>
8888       <div class="tags">
8889
8890
8891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8892
8893
8894       </div>
8895     </div>
8896     <div class="padding"></div>
8897
8898     <div class="entry">
8899       <div class="title">
8900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8901       </div>
8902       <div class="date">
8903          9th March 2011
8904       </div>
8905       <div class="body">
8906         <p>Etter mandagens lansering av
8907 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8908 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8909 saker er allerede løst, og responstiden til
8910 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8911 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8912 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8913
8914 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8915 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8916 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8917 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8918 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8919 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8920 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8921 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8922 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8923 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8924
8925 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8926 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8927 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8928 så vidt jeg kan se
8929 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8930 til dem!</p>
8931
8932 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8933 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8934 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8935 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8936 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8937 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8938 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8939 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8940 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8941 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8942
8943       </div>
8944       <div class="tags">
8945
8946
8947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8948
8949
8950       </div>
8951     </div>
8952     <div class="padding"></div>
8953
8954     <div class="entry">
8955       <div class="title">
8956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8957       </div>
8958       <div class="date">
8959          8th March 2011
8960       </div>
8961       <div class="body">
8962         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8963 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8964 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8965 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8966 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8967 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8968 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8969 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8970 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8971 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8972 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8973
8974 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8975 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8976 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8977 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8978 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8979 via FiksGatami så langt.</p>
8980
8981 <table>
8982 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8983 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8984 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8985 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8986 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8987 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8988 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8989 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8990 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8991 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8992 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8993 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8994 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8995 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8996 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8997 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8998 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8999 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9000 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9001 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9002 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9003 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9004 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9005 </table>
9006
9007 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9008 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9009 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9010 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9011
9012 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9013 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9014 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9015 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9016
9017 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9018 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9019 ses kanskje der?</p>
9020
9021       </div>
9022       <div class="tags">
9023
9024
9025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9026
9027
9028       </div>
9029     </div>
9030     <div class="padding"></div>
9031
9032     <div class="entry">
9033       <div class="title">
9034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9035       </div>
9036       <div class="date">
9037         27th February 2011
9038       </div>
9039       <div class="body">
9040         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9041 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9042 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9043 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9044
9045 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9046
9047 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9048 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9049 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9050 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9051
9052 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9053 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9054 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9055 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9056
9057 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9058 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9059
9060 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9061
9062 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9063 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9064 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9065 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9066 etc.</p>
9067
9068 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9069
9070 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9071 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9072 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9073 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9074 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9075 Skolelinux.</p>
9076
9077 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9078
9079 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9080 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9081 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9082 Linux.</p>
9083
9084 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9085 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9086 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9087 departement en jobb å gjøre.</p>
9088
9089 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9090
9091 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9092 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9093 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9094 og Joomla som hjemmeside.<p>
9095
9096 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9097 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9098
9099 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9100 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9101
9102 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9103 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9104 er en god strategi å bruke.</p>
9105
9106       </div>
9107       <div class="tags">
9108
9109
9110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9111
9112
9113       </div>
9114     </div>
9115     <div class="padding"></div>
9116
9117     <div class="entry">
9118       <div class="title">
9119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9120       </div>
9121       <div class="date">
9122         27th February 2011
9123       </div>
9124       <div class="body">
9125         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9126 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9127 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9128 med at ideen om
9129 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9130 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9131 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9132 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9133 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9134 kategoriarbeidet.</p>
9135
9136 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9137 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9138 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9139 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9140 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9141 (at) nuug.no</a>.</p>
9142
9143 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9144 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9145 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9146 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9147 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9148
9149 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9150 med:</p>
9151
9152 <ul>
9153
9154   <li>Hull i veien</li>
9155   <li>Gater/Veier</li>
9156   <li>Fortau/gangstier</li>
9157   <li>Veinavn-skilt</li>
9158   <li>Sykkelvei</li>
9159   <li>Glatt vei</li>
9160   <li>Snøbrøyting</li>
9161   <li>Gatelys</li>
9162   <li>Dumpet skrot</li>
9163   <li>Forsøpling</li>
9164   <li>Parkering</li>
9165   <li>Grafitti/tagging</li>
9166   <li>Hundedritt</li>
9167   <li>Gaterydding</li>
9168   <li>Trafikkskilter</li>
9169   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9170   <li>Trær</li>
9171   <li>Trafikklys</li>
9172   <li>Park/landskap</li>
9173   <li>Ulovlige oppslag</li>
9174   <li>Buss- og togstopp</li>
9175   <li>Offentlige toalett</li>
9176   <li>Vannforsyning</li>
9177   <li>Tett avløpsrist</li>
9178   <li>Oljesøl</li>
9179   <li>Annet</li>
9180
9181 </ul>
9182
9183 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9184 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9185 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9186 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9187 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9188
9189
9190       </div>
9191       <div class="tags">
9192
9193
9194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9195
9196
9197       </div>
9198     </div>
9199     <div class="padding"></div>
9200
9201     <div class="entry">
9202       <div class="title">
9203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9204       </div>
9205       <div class="date">
9206         22nd February 2011
9207       </div>
9208       <div class="body">
9209         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9210 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9211 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9212 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9213 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9214 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9215 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9216 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9217 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9218 hvor kommunegrensa går.</p>
9219
9220 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9221 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9222 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9223 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9224 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9225 stemmer.</p
9226
9227 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9228 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9229 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9230 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9231 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9232 informasjon til riktig kommune.<p>
9233
9234 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9235 og
9236 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9237 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9238 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9239 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9240 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9241 fortsettelsen.</p>
9242
9243       </div>
9244       <div class="tags">
9245
9246
9247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9248
9249
9250       </div>
9251     </div>
9252     <div class="padding"></div>
9253
9254     <div class="entry">
9255       <div class="title">
9256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9257       </div>
9258       <div class="date">
9259         16th February 2011
9260       </div>
9261       <div class="body">
9262         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9263 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9264 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9265 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9266
9267 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9268
9269 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9270 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9271 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9272 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9273 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9274 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9275 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9276 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9277 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9278 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9279
9280 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9281
9282 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9283 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9284 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9285 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9286
9287 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9288
9289 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9290 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9291 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9292 på.</p>
9293
9294 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9295 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9296 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9297 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9298 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9299 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9300 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9301 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9302 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9303 samhandling på tvers av grenser.</p>
9304
9305 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9306 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9307 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9308 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9309 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9310 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9311 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9312 som burde fokuseres mer på.</p>
9313
9314 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9315
9316 <p>De største ulempene er:</p>
9317
9318 <ul>
9319 <li>Mangel på kompetanse</li>
9320 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9321   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9322   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9323 </ul>
9324
9325 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9326 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9327 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9328 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9329 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9330 måte.</p>
9331
9332 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9333
9334 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9335 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9336 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9337 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9338
9339 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9340 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9341
9342 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9343 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9344 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9345 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9346
9347       </div>
9348       <div class="tags">
9349
9350
9351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9352
9353
9354       </div>
9355     </div>
9356     <div class="padding"></div>
9357
9358     <div class="entry">
9359       <div class="title">
9360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9361       </div>
9362       <div class="date">
9363         13th February 2011
9364       </div>
9365       <div class="body">
9366         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9367 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9368 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9369 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9370 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9371 testing.</p>
9372
9373 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9374 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9375 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9376 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9377 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9378 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9379 tittet også på
9380 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9381 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9382
9383 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9384 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9385 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9386 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9387 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9388
9389 <table>
9390 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9391 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9392 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9393 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9394 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9395 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9396 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9397 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9398 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9399 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9400 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9401 </table>
9402
9403 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9404 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9405 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9406 eller via post.</p>
9407
9408 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9409 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9410 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9411 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9412 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9413
9414       </div>
9415       <div class="tags">
9416
9417
9418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9419
9420
9421       </div>
9422     </div>
9423     <div class="padding"></div>
9424
9425     <div class="entry">
9426       <div class="title">
9427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9428       </div>
9429       <div class="date">
9430          7th February 2011
9431       </div>
9432       <div class="body">
9433         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9434 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9435 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9436 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9437 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9438 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9439 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9440 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9441 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9442 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9443 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9444 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9445 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9446 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9447
9448 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9449 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9450 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9451 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9452 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9453 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9454 for Oslogrensa.</p>
9455
9456 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9457 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9458 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9459 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9460 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9461 etc.</p>
9462
9463 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9464 kartet tilgjengelig fra
9465 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9466 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9467 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9468 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9469 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9470 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9471 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9472 gang.<p>
9473
9474 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9475 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9476 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9477 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9478 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9479 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9480 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9481
9482 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9483 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9484 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9485 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9486 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9487 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9488 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9489 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9490
9491 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9492 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9493 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9494 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9495 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9496 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9497 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9498 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9499 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9500 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9501 bedre. :)</p>
9502
9503 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9504 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9505 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9506 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9507 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9508 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9509 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9510 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9511 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9512 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9513 informasjon.</p>
9514
9515       </div>
9516       <div class="tags">
9517
9518
9519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9520
9521
9522       </div>
9523     </div>
9524     <div class="padding"></div>
9525
9526     <div class="entry">
9527       <div class="title">
9528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9529       </div>
9530       <div class="date">
9531         23rd January 2011
9532       </div>
9533       <div class="body">
9534         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9535 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9536 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9537 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9538
9539 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9540
9541 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9542 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9543 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9544 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9545 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9546 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9547 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9548 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9549
9550 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9551
9552 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9553 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9554
9555 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9556 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9557 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9558 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9559
9560 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9561
9562 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9563 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9564 elevene skal jobbe.</p>
9565
9566 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9567
9568 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9569 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9570 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9571 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9572 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9573 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9574 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9575 og det er synd.</p>
9576
9577 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9578
9579 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9580 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9581 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9582 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9583 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9584 av maskinvaren.</p>
9585
9586 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9587 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9588
9589 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9590 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9591 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9592 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9593 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9594
9595       </div>
9596       <div class="tags">
9597
9598
9599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9600
9601
9602       </div>
9603     </div>
9604     <div class="padding"></div>
9605
9606     <div class="entry">
9607       <div class="title">
9608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9609       </div>
9610       <div class="date">
9611         19th January 2011
9612       </div>
9613       <div class="body">
9614         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9615 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9616 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9617 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9618 Florø.</p>
9619
9620 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9621
9622 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9623 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9624 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9625 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9626 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9627 Universitetet i Oslo.</p>
9628
9629 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9630
9631 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9632 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9633 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9634 Skulelinux for alvor.</p>
9635
9636 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9637 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9638 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9639 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9640 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9641 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9642 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9643 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9644 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9645 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9646 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9647 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9648 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9649 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9650 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9651
9652 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9653 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9654 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9655
9656 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9657
9658 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9659
9660 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9661 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9662 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9663 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9664 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9665 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9666
9667 <ul>
9668
9669 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9670 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9671 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9672 og det er lett å utvide med fleire.
9673
9674 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9675 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9676 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9677 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9678 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9679 krav til kraftigare tenar heller.
9680
9681 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9682 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9683 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9684 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9685
9686 </ul>
9687
9688 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9689 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9690 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9691 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9692 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9693
9694 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9695
9696 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9697 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9698 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9699 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9700 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9701
9702 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9703
9704 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9705 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9706 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9707 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9708 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9709
9710 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9711 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9712
9713 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9714 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9715 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9716 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9717 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9718 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9719 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9720
9721 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9722 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9723 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9724 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9725 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9726 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9727 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9728 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9729 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9730 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9731 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9732 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9733 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9734 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9735 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9736 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9737 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9738
9739       </div>
9740       <div class="tags">
9741
9742
9743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9744
9745
9746       </div>
9747     </div>
9748     <div class="padding"></div>
9749
9750     <div class="entry">
9751       <div class="title">
9752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9753       </div>
9754       <div class="date">
9755         18th January 2011
9756       </div>
9757       <div class="body">
9758         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9759 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9760 med tittelen
9761 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9762 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9763 oppsummering:</p>
9764
9765 <blockquote>
9766 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9767 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9768 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9769 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9770 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9771 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9772 NFC. For example is
9773 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9774 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9775 access cards. Another example is
9776 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9777 passports</a> which uses a standard which is included in
9778 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9779 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9780 </blockquote>
9781
9782 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9783 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9784 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9785 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9786 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9787 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9788
9789       </div>
9790       <div class="tags">
9791
9792
9793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9794
9795
9796       </div>
9797     </div>
9798     <div class="padding"></div>
9799
9800     <div class="entry">
9801       <div class="title">
9802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9803       </div>
9804       <div class="date">
9805         16th January 2011
9806       </div>
9807       <div class="body">
9808         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9809 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9810 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9811 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9812
9813 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9814
9815 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9816 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9817 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9818 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9819 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9820 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9821 på skolen.</p>
9822
9823 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9824
9825 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9826 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9827 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9828 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9829 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9830 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9831
9832 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9833
9834 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9835 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9836 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9837 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9838 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9839 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9840 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9841 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9842 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9843 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9844 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9845 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9846
9847 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9848
9849 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9850 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9851 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9852 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9853 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9854 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9855 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9856 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9857 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9858 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9859 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9860 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9861
9862 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9863
9864 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9865 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9866 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9867 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9868 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9869 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9870 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9871 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9872 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9873 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9874 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9875 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9876
9877 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9878 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9879
9880 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9881 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9882 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9883 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9884 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9885 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9886 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9887 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9888 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9889 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9890 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9891 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9892 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9893 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9894 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9895 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9896
9897 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9898 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9899
9900       </div>
9901       <div class="tags">
9902
9903
9904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9905
9906
9907       </div>
9908     </div>
9909     <div class="padding"></div>
9910
9911     <div class="entry">
9912       <div class="title">
9913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9914       </div>
9915       <div class="date">
9916         16th January 2011
9917       </div>
9918       <div class="body">
9919         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9920 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9921 følge med på hvor de beveger seg.
9922 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9923 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9924 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9925 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9926 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9927 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9928 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9929 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9930 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9931 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9932
9933 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9934 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9935 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9936
9937 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9938 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9939 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9940 at Ruter sitt
9941 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9942 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9943 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9944 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9945 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9946 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9947 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9948 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9949 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9950 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9951
9952 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9953 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9954 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9955 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9956 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9957 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9958 avstand.</p>
9959
9960 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9961 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9962 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9963 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9964 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9965 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9966 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9967 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9968
9969       </div>
9970       <div class="tags">
9971
9972
9973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9974
9975
9976       </div>
9977     </div>
9978     <div class="padding"></div>
9979
9980     <div class="entry">
9981       <div class="title">
9982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9983       </div>
9984       <div class="date">
9985         12th January 2011
9986       </div>
9987       <div class="body">
9988         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9989 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9990 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9991 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9992 Han er styremedlem i
9993 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9994 FRISK</a>.</p>
9995
9996 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9997
9998 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9999 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10000 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10001 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10002 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10003 Joomla-installasjoner.</p>
10004
10005 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10006
10007 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10008 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10009
10010 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10011 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10012 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10013 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10014
10015 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10016 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10017 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10018 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10019 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10020 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10021 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10022 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10023 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10024 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10025 Kubuntu.</p>
10026
10027 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10028
10029 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10030 enn for andre systemer.</p>
10031
10032 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10033
10034 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10035 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10036 plasser.</p>
10037
10038 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10039 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10040
10041 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10042 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10043 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10044 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10045
10046 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10047
10048 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10049 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10050 servere.</p>
10051
10052       </div>
10053       <div class="tags">
10054
10055
10056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10057
10058
10059       </div>
10060     </div>
10061     <div class="padding"></div>
10062
10063     <div class="entry">
10064       <div class="title">
10065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10066       </div>
10067       <div class="date">
10068         11th January 2011
10069       </div>
10070       <div class="body">
10071         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10072 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10073 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10074 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10075 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10076 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10077 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10078 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10079
10080 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10081 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10082 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10083 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10084 ansvarlig.</p>
10085
10086 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10087 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10088 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10089
10090 <p><blockquote><pre>
10091 Fra: Petter Reinholdtsen
10092 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10093 Til: info (at) stortinget.no
10094 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10095
10096 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10097 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10098 Stortinget?
10099
10100 Vennlig hilsen,
10101 --
10102 Petter Reinholdtsen
10103 </pre></blockquote></p>
10104
10105 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10106
10107 <p><blockquote><pre>
10108 From: Postmottak Informasjonshjornet
10109 To: Petter Reinholdtsen
10110 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10111 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10112
10113 Hei.
10114 Takk for henvendelsen.
10115
10116 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10117 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10118 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10119 funksjon.
10120 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10121
10122 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10123 har vært behandlet i Stortinget.
10124
10125 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10126 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10127 utskrift.
10128
10129 Med vennlig hilsen
10130 Elin B. Relander Tømte
10131 Stortingets Informasjonsseksjon
10132 tlf 23313596
10133
10134 www.stortinget.no
10135 www.tinget.no
10136 </pre></blockquote></p>
10137
10138 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10139 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10140 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10141 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10142 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10143 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10144
10145       </div>
10146       <div class="tags">
10147
10148
10149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10150
10151
10152       </div>
10153     </div>
10154     <div class="padding"></div>
10155
10156     <div class="entry">
10157       <div class="title">
10158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10159       </div>
10160       <div class="date">
10161          9th January 2011
10162       </div>
10163       <div class="body">
10164         <p>Inspirert av
10165 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10166 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10167 lyst til å gjøre det samme med folk i
10168 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10169 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10170 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10171 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10172 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10173
10174 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10175 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10176 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10177 alltid flere medlemmer, så
10178 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10179 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10180
10181 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10182
10183 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10184 for tiden bor Trondheim. -->
10185 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10186
10187 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10188 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10189 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10190 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10191 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10192 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10193 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10194 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10195 FRISK sin hjemmeside.</p>
10196
10197 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10198
10199 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10200 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10201 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10202 2003.</p>
10203
10204 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10205 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10206 det selv.</p>
10207
10208 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10209 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10210 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10211 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10212 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10213 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10214 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10215
10216 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10217
10218 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10219 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10220 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10221 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10222 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10223
10224 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10225
10226 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10227 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10228
10229 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10230
10231 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10232 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10233 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10234 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10235
10236 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10237 Thunderbird og Evolution til e-post,
10238
10239 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10240
10241 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10242 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10243 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10244 å bli hektet :)</p>
10245
10246       </div>
10247       <div class="tags">
10248
10249
10250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10251
10252
10253       </div>
10254     </div>
10255     <div class="padding"></div>
10256
10257     <div class="entry">
10258       <div class="title">
10259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10260       </div>
10261       <div class="date">
10262          9th January 2011
10263       </div>
10264       <div class="body">
10265         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10266 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10267 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10268 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10269 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10270 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10271 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10272
10273 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10274 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10275 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10276 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10277 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10278 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10279 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10280 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10281
10282 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10283 mer.</p>
10284
10285 <ul>
10286
10287 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10288   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10289   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10290   deg å gjøre det samme</li>
10291
10292 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10293   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10294   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10295   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10296   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10297   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10298
10299 <li>Stopp DLD har fått et
10300   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10301   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10302   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10303   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10304   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10305
10306 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10307   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10308   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10309   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10310   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10311   feil.</li>
10312
10313 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10314   grunnloven i Tyskland, og
10315   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10316   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10317   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10318   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10319   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10320   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10321
10322 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10323   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10324   liste</a> er tilgjengelig fra
10325   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10326   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10327
10328 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10329   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10330   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10331   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10332   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10333   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10334   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10335   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10336   datatilsynets sider</a>.
10337
10338 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10339   jeg at du tar en titt på
10340   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10341   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10342
10343 </ul>
10344
10345       </div>
10346       <div class="tags">
10347
10348
10349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10350
10351
10352       </div>
10353     </div>
10354     <div class="padding"></div>
10355
10356     <div class="entry">
10357       <div class="title">
10358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10359       </div>
10360       <div class="date">
10361          5th January 2011
10362       </div>
10363       <div class="body">
10364         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10365 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10366 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10367 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10368 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10369 kameraet tar opp. :)</p>
10370
10371 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10372 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10373 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10374 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10375 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10376 se hva det er som sendes ut.</p>
10377
10378 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10379
10380 <blockquote><pre>
10381 SupraLink
10382 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10383
10384 default channel [ ]
10385   identity code [ ]
10386
10387 VTQ Videotronik
10388 06268 Querfurt
10389 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10390 Made in Germany
10391
10392 AC 230V   [strekkode]
10393 max 10W   84230936
10394 </pre></blockquote>
10395
10396 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10397 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10398 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10399 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10400 kraftigere scanner. :)</p>
10401
10402       </div>
10403       <div class="tags">
10404
10405
10406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10407
10408
10409       </div>
10410     </div>
10411     <div class="padding"></div>
10412
10413     <div class="entry">
10414       <div class="title">
10415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10416       </div>
10417       <div class="date">
10418          4th January 2011
10419       </div>
10420       <div class="body">
10421         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10422 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10423 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10424 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10425 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10426 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10427
10428 <blockquote>
10429 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10430 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10431
10432 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10433 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10434 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10435 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10436
10437 <ul>
10438
10439 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10440 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10441 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10442 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10443 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10444 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10445 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10446 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10447 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10448 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10449 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10450 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10451 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10452 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10453
10454 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10455 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10456 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10457 som er mulig å fjernstyre.</li>
10458
10459 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10460 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10461 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10462
10463 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10464 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10465 om.</li>
10466
10467 </ul>
10468
10469 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10470 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10471 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10472 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10473 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10474 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10475 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10476
10477 <ul>
10478
10479 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10480 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10481 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10482
10483 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10484 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10485 dette.</li>
10486
10487 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10488 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10489 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10490 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10491
10492 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10493 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10494 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10495 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10496
10497 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10498
10499 </ul>
10500
10501 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10502 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10503 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10504 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10505 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10506 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10507
10508 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10509 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10510 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10511 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10512 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10513 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10514 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10515 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10516 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10517 tilsidesette. </p>
10518
10519 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10520 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10521 systematisk motarbeidet. </p>
10522
10523 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10524 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10525 her. </p>
10526
10527 <ul>
10528
10529 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10530 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10531 mulig.</li>
10532
10533 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10534 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10535 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10536 skolene.</li>
10537
10538 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10539 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10540 perioder.</li>
10541
10542 </ul>
10543
10544 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10545 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10546 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10547 rutine her nå. </p>
10548
10549 <ul>
10550
10551 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10552 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10553 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10554 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10555 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10556 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10557 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10558 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10559
10560 </ul>
10561
10562 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10563
10564 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10565 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10566 </blockquote>
10567
10568 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10569
10570 <blockquote>
10571 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10572 <br>av captain_obvious</p>
10573
10574 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10575 historien videre?</p>
10576
10577 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10578 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10579 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10580 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10581 </blockquote>
10582
10583 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10584
10585 <blockquote>
10586 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10587 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10588
10589 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10590 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10591 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10592 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10593 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10594 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10595 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10596 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10597
10598 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10599 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10600 det vil bare rote til igjen. </p>
10601
10602 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10603 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10604 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10605 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10606 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10607 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10608 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10609 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10610 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10611 utrolig hva som kommer fram. </p>
10612
10613 <ul>
10614
10615 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10616 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10617 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10618 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10619 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10620 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10621 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10622 bare en bonus. </li>
10623
10624 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10625 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10626 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10627 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10628 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10629 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10630 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10631 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10632 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10633 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10634 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10635 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10636 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10637 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10638 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10639 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10640 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10641 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10642 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10643 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10644 beste læremester. </li>
10645
10646 </ul>
10647
10648 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10649 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10650 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10651 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10652 ettertid.</p>
10653
10654 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10655 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10656 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10657 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10658 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10659 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10660 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10661 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10662 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10663 jeg da lære?"</p>
10664
10665 </blockquote>
10666
10667 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10668 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10669 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10670
10671       </div>
10672       <div class="tags">
10673
10674
10675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10676
10677
10678       </div>
10679     </div>
10680     <div class="padding"></div>
10681
10682     <div class="entry">
10683       <div class="title">
10684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10685       </div>
10686       <div class="date">
10687          2nd January 2011
10688       </div>
10689       <div class="body">
10690         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10691 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10692 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10693 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10694 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10695 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10696 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10697 totalt
10698 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10699 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10700 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10701 langt.</p>
10702
10703       </div>
10704       <div class="tags">
10705
10706
10707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10708
10709
10710       </div>
10711     </div>
10712     <div class="padding"></div>
10713
10714     <div class="entry">
10715       <div class="title">
10716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10717       </div>
10718       <div class="date">
10719         24th December 2010
10720       </div>
10721       <div class="body">
10722         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10723 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10724 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10725 i Norge som
10726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10727 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10728 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10729 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10730 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10731
10732 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10733 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10734 legg inn ved å følge instruksene fra
10735 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10736 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10737 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10738
10739       </div>
10740       <div class="tags">
10741
10742
10743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10744
10745
10746       </div>
10747     </div>
10748     <div class="padding"></div>
10749
10750     <div class="entry">
10751       <div class="title">
10752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10753       </div>
10754       <div class="date">
10755         11th December 2010
10756       </div>
10757       <div class="body">
10758         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10759 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10760 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10761 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10762 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10763 med tittelen
10764 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10765 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10766 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10767 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10768 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10769 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10770 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10771 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10772 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10773 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10774 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10775 kan.</p>
10776
10777       </div>
10778       <div class="tags">
10779
10780
10781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10782
10783
10784       </div>
10785     </div>
10786     <div class="padding"></div>
10787
10788     <div class="entry">
10789       <div class="title">
10790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10791       </div>
10792       <div class="date">
10793          9th December 2010
10794       </div>
10795       <div class="body">
10796         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10797 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10798 følgende
10799 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10800 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10801 her.</p>
10802
10803 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10804 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10805 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10806 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10807 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10808
10809 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10810 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10811 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10812 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10813 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10814 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10815
10816 <ul>
10817 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10818 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10819 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10820 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10821 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10822 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10823 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10824 </ul>
10825
10826 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10827 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10828 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10829 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10830 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10831 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10832
10833 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10834 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10835
10836 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10837 hvis du har spørsmål om <acronym
10838 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10839 gjelde.</p>
10840
10841 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10842 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10843 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10844 den!</p>
10845 </blockquote></p>
10846
10847 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10848 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10849 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10850 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10851 får snart se om det stemmer.</p>
10852
10853       </div>
10854       <div class="tags">
10855
10856
10857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10858
10859
10860       </div>
10861     </div>
10862     <div class="padding"></div>
10863
10864     <div class="entry">
10865       <div class="title">
10866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10867       </div>
10868       <div class="date">
10869         23rd November 2010
10870       </div>
10871       <div class="body">
10872         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10873 <a
10874 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10875 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10876 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10877
10878 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10879 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10880 egne valg.</p>
10881
10882 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10883 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10884 med Computerworld Norge</A>:</p>
10885
10886 <p><blockquote>
10887 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10888 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10889 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10890 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10891 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10892 dette.
10893 </blockquote></p>
10894
10895 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10896 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10897 virtuell
10898 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10899 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10900 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10901
10902 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10903 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10904 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10905 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10906 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10907 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10908 lese alle de tre bøkene.</p>
10909
10910       </div>
10911       <div class="tags">
10912
10913
10914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10915
10916
10917       </div>
10918     </div>
10919     <div class="padding"></div>
10920
10921     <div class="entry">
10922       <div class="title">
10923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10924       </div>
10925       <div class="date">
10926         18th November 2010
10927       </div>
10928       <div class="body">
10929         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10930 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10931 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10932 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10933 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10934 nå ikke lenger er gyldig (se
10935 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10936 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10937 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10938 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10939 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10940 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10941
10942 <p>Det er dukket opp kamera på
10943 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10944 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10945 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10946 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10947 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10948 kamera finnes på websiden for kartet hos
10949 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10950
10951       </div>
10952       <div class="tags">
10953
10954
10955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10956
10957
10958       </div>
10959     </div>
10960     <div class="padding"></div>
10961
10962     <div class="entry">
10963       <div class="title">
10964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10965       </div>
10966       <div class="date">
10967         10th November 2010
10968       </div>
10969       <div class="body">
10970         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10971 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10972 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10973 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10974 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10975 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10976 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10977
10978 Selve teksten finner en på bloggen til
10979 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10980
10981 <p><blockquote>
10982 <p>Copying is not theft.
10983 <br>Stealing a thing leaves one less left
10984 <br>Copying it makes one thing more;
10985 <br>that's what copying's for.</p>
10986
10987 <p>Copying is not theft.
10988 <br>If I copy yours you have it too
10989 <br>One for me and one for you
10990 <br>That's what copies can do</p>
10991
10992 <p>If I steal your bicycle
10993 <br>you have to take the bus,
10994 <br>but if I just copy it
10995 <br>there's one for each of us!</p>
10996
10997 <p>Making more of a thing,
10998 <br>that is what we call "copying"
10999 <br>Sharing ideas with everyone
11000 <br>That's why copying
11001 <br>is
11002 <br>FUN!</p>
11003 </blockquote></p>
11004
11005 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11006 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11007
11008 <p><blockquote>
11009 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11010 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11011 <br>Kopier den og det er ting til.
11012 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11013
11014 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11015 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11016 <br>En for meg og en for deg.
11017 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11018
11019 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11020 <br>så må du ta bussen,
11021 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11022 <br>så får vi hver vår!</p>
11023
11024 <p>Lage mer av en ting,
11025 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11026 <br>Deler ideer med enhver
11027 <br>Det er derfor kopiering
11028 <br>er
11029 <br>MORSOMT!</p>
11030 </blockquote></p>
11031
11032 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11033 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11034 (at) nuug.no.</p>
11035
11036       </div>
11037       <div class="tags">
11038
11039
11040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11041
11042
11043       </div>
11044     </div>
11045     <div class="padding"></div>
11046
11047     <div class="entry">
11048       <div class="title">
11049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11050       </div>
11051       <div class="date">
11052          9th November 2010
11053       </div>
11054       <div class="body">
11055         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11056 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11057 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11058 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11059 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11060 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11061 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11062 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11063
11064 <p><blockquote>
11065 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11066 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11067 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11068 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11069
11070 <p>Hei.</p>
11071
11072 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11073 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11074 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11075
11076 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11077 søke på i &lt;URL:
11078 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11079 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11080 &lt;URL:
11081 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11082
11083 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11084 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11085
11086 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11087 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11088 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11089 gjøre egne søk.</p>
11090
11091 <p>Vennlig hilsen,
11092 <br>--
11093 <br>Petter Reinholdtsen
11094 </blockquote></p>
11095
11096 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11097
11098 <p><blockquote>
11099 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11100 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11101 <br>To: Petter Reinholdtsen
11102 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11103
11104 <p>Viser til e-post av 2. november.
11105
11106 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11107 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11108 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11109 personopplysninger.</p>
11110
11111 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11112 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11113
11114 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11115 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11116 finner her:
11117 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11118
11119 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11120 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11121 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11122 opp.</p>
11123
11124 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11125 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11126 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11127 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11128 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11129 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11130
11131 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11132 overvåke med kamera, se lenke:
11133 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11134
11135 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11136 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11137 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11138 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11139 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11140
11141 <p>Med vennlig hilsen</p>
11142
11143 <p>Maria Bakke
11144 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11145 <br>Datatilsynet</p>
11146 </blockquote></p>
11147
11148 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11149 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11150 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11151 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11152 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11153 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11154 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11155 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11156 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11157 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11158 konsekvenser.</p>
11159
11160 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11161 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11162 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11163 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11164 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11165 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11166 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11167
11168       </div>
11169       <div class="tags">
11170
11171
11172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11173
11174
11175       </div>
11176     </div>
11177     <div class="padding"></div>
11178
11179     <div class="entry">
11180       <div class="title">
11181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11182       </div>
11183       <div class="date">
11184          1st November 2010
11185       </div>
11186       <div class="body">
11187         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11188 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11189 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11190 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11191
11192 <p><ul>
11193
11194 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11195 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11196 XML feature extracts via
11197 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11198 nedlastingssider</a>.</li>
11199
11200 <li>Geofabric tilbyr
11201 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11202 XML</a>,
11203 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11204 protobuf binærformat</a> og
11205 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11206 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11207
11208 <li>Frikart.no tilbyr
11209 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11210 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11211
11212 </ul></p>
11213
11214 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11215 dermed være noe for enhver smak.</p>
11216
11217       </div>
11218       <div class="tags">
11219
11220
11221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11222
11223
11224       </div>
11225     </div>
11226     <div class="padding"></div>
11227
11228     <div class="entry">
11229       <div class="title">
11230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11231       </div>
11232       <div class="date">
11233         30th October 2010
11234       </div>
11235       <div class="body">
11236         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11237 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11238 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11239 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11240 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11241 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11242
11243 <p><blockquote>
11244 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11245 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11246 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11247 nødvendige forkunnskapen."</p>
11248
11249 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11250 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11251 er å forlede leseren.</p>
11252
11253 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11254 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11255
11256 <p>Anbefaler forresten å lese
11257 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11258 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11259 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11260 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11261 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11262 opp under.</p>
11263 </blockquote></p>
11264
11265 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11266 NRKBeta:</p>
11267
11268 <p><blockquote>
11269 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11270 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11271 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11272 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11273 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11274
11275 <p>Hei Petter.
11276 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11277 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11278 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11279 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11280
11281 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11282 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11283 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11284
11285 <p>Med hilsen,
11286 <br>-anders</p>
11287
11288 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11289 </blockquote></p>
11290
11291 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11292 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11293 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11294 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11295 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11296
11297 <p><blockquote>
11298 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11299 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11300 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11301 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11302 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11303 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11304 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11305
11306 <p>[Anders Hofseth]
11307 <br>> Hei Petter.</p>
11308
11309 <p>Hei.</p>
11310
11311 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11312 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11313 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11314 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11315
11316 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11317 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11318
11319 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11320 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11321 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11322
11323 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11324 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11325 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11326 det.</p>
11327
11328 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11329 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11330 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11331
11332 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11333 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11334 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11335
11336 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11337 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11338 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11339 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11340 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11341 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11342 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11343
11344 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11345 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11346 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11347
11348 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11349 titt på
11350 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11351 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11352
11353 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11354 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11355 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11356 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11357 langt på overtid.</p>
11358
11359 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11360
11361 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11362 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11363 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11364 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11365 ryggraden på plass.</p>
11366
11367 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11368
11369 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11370 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11371 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11372 NRK1. :)</p>
11373
11374 <p>Vennlig hilsen,
11375 <br>--
11376 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11377
11378       </div>
11379       <div class="tags">
11380
11381
11382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11383
11384
11385       </div>
11386     </div>
11387     <div class="padding"></div>
11388
11389     <div class="entry">
11390       <div class="title">
11391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11392       </div>
11393       <div class="date">
11394         17th October 2010
11395       </div>
11396       <div class="body">
11397         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11398 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11399 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11400 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11401 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11402 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11403 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11404 leveranser.</p>
11405
11406 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11407 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11408 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11409 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11410 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11411 støtter.</p>
11412
11413 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11414 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11415 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11416 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11417 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11418 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11419 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11420 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11421 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11422 fungere:</p>
11423
11424 <p><blockquote>
11425 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11426 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11427 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11428 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11429 </blockquote></p>
11430
11431 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11432 VT100-spesifikasjonen.</p>
11433
11434 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11435 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11436
11437 <p><blockquote>
11438 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11439 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11440 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11441 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11442 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11443 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11444 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11445 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11446 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11447 Opera 9, etc.
11448 </blockquote></p>
11449
11450 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11451 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11452 nettlesere?</p>
11453
11454 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11455 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11456 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11457 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11458 i anbudsutlysninger?</p>
11459
11460 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11461 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11462 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11463 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11464 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11465
11466       </div>
11467       <div class="tags">
11468
11469
11470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11471
11472
11473       </div>
11474     </div>
11475     <div class="padding"></div>
11476
11477     <div class="entry">
11478       <div class="title">
11479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11480       </div>
11481       <div class="date">
11482         14th October 2010
11483       </div>
11484       <div class="body">
11485         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11486 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11487 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11488 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11489 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11490 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11491 så langt.</p>
11492
11493 <p><blockquote>
11494 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11495 <br>From: Petter Reinholdtsen
11496 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11497 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11498
11499 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11500 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11501 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11502 bruksvilkårene[2]:</p>
11503
11504 <p><blockquote>
11505   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11506   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11507   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11508 </blockquote></p>
11509
11510 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11511 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11512 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11513
11514 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11515 bil?</p>
11516
11517 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11518 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11519 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11520 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11521 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11522 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11523 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11524 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11525
11526 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11527 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11528 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11529
11530 <p>Vennlig hilsen,
11531 <br>--
11532 <br>Petter Reinholdtsen
11533 </blockquote></p>
11534
11535 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11536
11537 <p><blockquote>
11538 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11539 <br>From: Henok Tesfazghi
11540 <br>To: Petter Reinholdtsen
11541 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11542
11543 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11544
11545 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11546 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11547 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11548 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11549 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11550 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11551 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11552 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11553 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11554
11555 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11556 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11557 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11558 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11559 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11560
11561 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11562 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11563 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11564 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11565 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11566 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11567 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11568
11569 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11570 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11571 se lenke:
11572 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11573 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11574
11575
11576 <p>Vennlig hilsen
11577 <br>Henok Tesfazghi
11578 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11579 </blockquote></p>
11580
11581 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11582 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11583 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11584
11585       </div>
11586       <div class="tags">
11587
11588
11589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11590
11591
11592       </div>
11593     </div>
11594     <div class="padding"></div>
11595
11596     <div class="entry">
11597       <div class="title">
11598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11599       </div>
11600       <div class="date">
11601         14th October 2010
11602       </div>
11603       <div class="body">
11604         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11605 stemmer i debatten.</p>
11606
11607 <p><ul>
11608
11609 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11610   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11611   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11612   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11613
11614 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11615   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11616   oppdagelsen fra EFN.</li>
11617
11618 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11619   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11620   Dagbladet</li>
11621
11622 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11623   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11624
11625 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11626 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11627
11628 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11629   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11630   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11631   årene.</li>
11632
11633 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11634   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11635   Bjørn Remseth i EFN</li>
11636
11637 </ul></p>
11638
11639       </div>
11640       <div class="tags">
11641
11642
11643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11644
11645
11646       </div>
11647     </div>
11648     <div class="padding"></div>
11649
11650     <div class="entry">
11651       <div class="title">
11652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11653       </div>
11654       <div class="date">
11655          1st October 2010
11656       </div>
11657       <div class="body">
11658         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11659 talks</a> kringkastet på
11660 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11661 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11662 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11663 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11664 mine favoritter er
11665 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11666 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11667 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11668 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11669 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11670 undertekster.  Registrer deg på
11671 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11672 dag!</p>
11673
11674 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11675 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11676 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11677 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11678 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11679 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11680 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11681 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11682 ser i dag ut til å være
11683 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11684 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11685
11686       </div>
11687       <div class="tags">
11688
11689
11690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11691
11692
11693       </div>
11694     </div>
11695     <div class="padding"></div>
11696
11697     <div class="entry">
11698       <div class="title">
11699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11700       </div>
11701       <div class="date">
11702         23rd September 2010
11703       </div>
11704       <div class="body">
11705         <p>Jeg er med i
11706 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11707 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11708 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11709 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11710 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11711 lese.</p>
11712
11713 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11714 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11715 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11716 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11717 Bilkollektivet.
11718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11719 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11720 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11721 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11722 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11723 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11724 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11725 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11726 2010-08-26:</p>
11727
11728 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11729 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11730 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11731
11732 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11733 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11734 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11735 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11736 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11737
11738       </div>
11739       <div class="tags">
11740
11741
11742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11743
11744
11745       </div>
11746     </div>
11747     <div class="padding"></div>
11748
11749     <div class="entry">
11750       <div class="title">
11751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11752       </div>
11753       <div class="date">
11754         22nd September 2010
11755       </div>
11756       <div class="body">
11757         <p>For ca. et og et halvt år siden
11758 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11759 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11760 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11761 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11762 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11763 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11764 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11765
11766 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11767 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11768 automatisk over i
11769 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11770 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11771 OSM-dumpen for Norge.</p>
11772
11773       </div>
11774       <div class="tags">
11775
11776
11777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11778
11779
11780       </div>
11781     </div>
11782     <div class="padding"></div>
11783
11784     <div class="entry">
11785       <div class="title">
11786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11787       </div>
11788       <div class="date">
11789         15th September 2010
11790       </div>
11791       <div class="body">
11792         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11793 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11794 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11795 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11796 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11797 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11798 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11799
11800 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11801 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11802 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11803
11804 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11805 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11806 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11807 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11808 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11809 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11810 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11811 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11812
11813 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11814 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11815 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11816 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11817 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11818 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11819 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11820 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11821
11822       </div>
11823       <div class="tags">
11824
11825
11826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11827
11828
11829       </div>
11830     </div>
11831     <div class="padding"></div>
11832
11833     <div class="entry">
11834       <div class="title">
11835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11836       </div>
11837       <div class="date">
11838          7th September 2010
11839       </div>
11840       <div class="body">
11841         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11842 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11843 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11844 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11845 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11846 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11847 som er tilgjengelig på
11848 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11849 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11850 kan kjøpe for penger får til.</p>
11851
11852 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11853 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11854 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11855 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11856 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11857 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11858 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11859 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11860 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11861 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11862
11863       </div>
11864       <div class="tags">
11865
11866
11867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11868
11869
11870       </div>
11871     </div>
11872     <div class="padding"></div>
11873
11874     <div class="entry">
11875       <div class="title">
11876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11877       </div>
11878       <div class="date">
11879         31st August 2010
11880       </div>
11881       <div class="body">
11882         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11883 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11884 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11885 behandling</a> i Stortinget.
11886 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11887 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11888
11889 <p>Håper det får flertall.</p>
11890
11891       </div>
11892       <div class="tags">
11893
11894
11895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11896
11897
11898       </div>
11899     </div>
11900     <div class="padding"></div>
11901
11902     <div class="entry">
11903       <div class="title">
11904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11905       </div>
11906       <div class="date">
11907         28th August 2010
11908       </div>
11909       <div class="body">
11910         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11911 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11912 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11913 nettopp over en
11914 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11915 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11916 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11917 veldig sans for piloten omtalt i <a
11918 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11919 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11920 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11921 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11922 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11923 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11924 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11925 tiltakene.</p>
11926
11927 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11928 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11929 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11930 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11931 problemet.</p>
11932
11933 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11934 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11935 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11936 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11937 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11938 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11939
11940       </div>
11941       <div class="tags">
11942
11943
11944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11945
11946
11947       </div>
11948     </div>
11949     <div class="padding"></div>
11950
11951     <div class="entry">
11952       <div class="title">
11953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11954       </div>
11955       <div class="date">
11956         26th August 2010
11957       </div>
11958       <div class="body">
11959         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11960 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11961 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11962 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11963 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11964 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11965 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11966 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11967 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11968 Løsningen leveres av
11969 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11970 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11971 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11972 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11973 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11974 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11975 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11976 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11977 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11978
11979       </div>
11980       <div class="tags">
11981
11982
11983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11984
11985
11986       </div>
11987     </div>
11988     <div class="padding"></div>
11989
11990     <div class="entry">
11991       <div class="title">
11992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11993       </div>
11994       <div class="date">
11995         23rd August 2010
11996       </div>
11997       <div class="body">
11998         <p>I Norge pågår en prosess for å
11999 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12000 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12001 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12002 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12003 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12004 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12005 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12006 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12007 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12008 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12009 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12010 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12011 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12012
12013 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12014 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12015 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12016 etter land.  En
12017 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12018 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12019 der valgkomisjonen har valgt
12020 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12021 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12022 valgsystemet.</p>
12023
12024 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12025 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12026 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12027 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12028
12029 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12030 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12031 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12032 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12033 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12034 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12035 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12036
12037       </div>
12038       <div class="tags">
12039
12040
12041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12042
12043
12044       </div>
12045     </div>
12046     <div class="padding"></div>
12047
12048     <div class="entry">
12049       <div class="title">
12050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12051       </div>
12052       <div class="date">
12053         21st August 2010
12054       </div>
12055       <div class="body">
12056         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12057 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12058 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12059 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12060 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12061 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12062 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12063 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12064 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12065 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12066 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12067 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12068 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12069 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12070 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12071 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12072 utgangspunkt i den.</p>
12073
12074 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12075 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12076 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12077 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12078 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12079 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12080 klienten om til en tjener.</p>
12081
12082 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12083 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12084 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12085 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12086 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12087 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12088 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12089
12090 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12091 samle notater og referanser på <a
12092 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12093 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12094
12095       </div>
12096       <div class="tags">
12097
12098
12099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12100
12101
12102       </div>
12103     </div>
12104     <div class="padding"></div>
12105
12106     <div class="entry">
12107       <div class="title">
12108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12109       </div>
12110       <div class="date">
12111         18th August 2010
12112       </div>
12113       <div class="body">
12114         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12115 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12116 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12117 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12118 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12119 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12120 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12121 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12122 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12123
12124 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12125 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12126 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12127 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12128 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12129 firmwaren. :)</p>
12130
12131 <ul>
12132 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12133 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12134 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12135 </ul>
12136
12137       </div>
12138       <div class="tags">
12139
12140
12141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12142
12143
12144       </div>
12145     </div>
12146     <div class="padding"></div>
12147
12148     <div class="entry">
12149       <div class="title">
12150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12151       </div>
12152       <div class="date">
12153         22nd July 2010
12154       </div>
12155       <div class="body">
12156         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12157 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12158 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12159 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12160 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12161 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12162 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12163
12164 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12165 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12166 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12167 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12168 fornøyd.</p>
12169
12170 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12171 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12172 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12173
12174 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12175 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12176 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12177 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12178 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12179
12180       </div>
12181       <div class="tags">
12182
12183
12184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12185
12186
12187       </div>
12188     </div>
12189     <div class="padding"></div>
12190
12191     <div class="entry">
12192       <div class="title">
12193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12194       </div>
12195       <div class="date">
12196          8th July 2010
12197       </div>
12198       <div class="body">
12199         <p>De siste dagene har Aftenposten
12200 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12201 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12202 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12203 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12204 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12205 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12206 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12207 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12208 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12209 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12210 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12211 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12212 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12213 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12214 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12215 Office.</p>
12216
12217 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12218 offentlig myndighet?</p>
12219
12220       </div>
12221       <div class="tags">
12222
12223
12224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12225
12226
12227       </div>
12228     </div>
12229     <div class="padding"></div>
12230
12231     <div class="entry">
12232       <div class="title">
12233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12234       </div>
12235       <div class="date">
12236         16th June 2010
12237       </div>
12238       <div class="body">
12239         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12240 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12241 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12242 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12243 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12244 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12245 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12246 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12247 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12248 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12249 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12250
12251 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12252 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12253
12254 <blockquote>
12255 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12256
12257 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12258 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12259 hver enhet.</p>
12260
12261 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12262 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12263 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12264
12265 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12266 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12267 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12268 </blockquote>
12269
12270 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12271 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12272 håndheves strengt.</p>
12273
12274       </div>
12275       <div class="tags">
12276
12277
12278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12279
12280
12281       </div>
12282     </div>
12283     <div class="padding"></div>
12284
12285     <div class="entry">
12286       <div class="title">
12287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12288       </div>
12289       <div class="date">
12290         12th June 2010
12291       </div>
12292       <div class="body">
12293         <p>Veldig glad for å oppdage via
12294 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12295 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12296 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12297 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12298 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12299 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12300 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12301 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12302 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12303 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12304 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12305 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12306 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12307 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12308 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12309 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12310 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12311 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12312 anstrenge oss for å beholde.</p>
12313
12314       </div>
12315       <div class="tags">
12316
12317
12318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12319
12320
12321       </div>
12322     </div>
12323     <div class="padding"></div>
12324
12325     <div class="entry">
12326       <div class="title">
12327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12328       </div>
12329       <div class="date">
12330          9th June 2010
12331       </div>
12332       <div class="body">
12333         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12334 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12335 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12336 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12337 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12338 blygsel:</p>
12339
12340 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12341 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12342 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12343 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12344 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12345 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12346
12347 <p>En <a
12348 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12349 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12350 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12351 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12352 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12353 nettet sendte meg til
12354 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12355 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12356
12357 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12358 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12359 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12360 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12361 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12362
12363 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12364 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12365 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12366 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12367 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12368 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12369 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12370 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12371 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12372
12373 <blockquote>
12374 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12375 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12376 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12377 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12378 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12379 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12380 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12381 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12382
12383 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12384 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12385 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12386 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12387 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12388 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12389 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12390 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12391 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12392 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12393
12394 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12395 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12396 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12397 administrasjon av brukarar.</p>
12398
12399 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12400 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12401 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12402 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12403 arbeid.</p>
12404 </blockquote>
12405
12406 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12407 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12408 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12409 minner.</p>
12410
12411       </div>
12412       <div class="tags">
12413
12414
12415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12416
12417
12418       </div>
12419     </div>
12420     <div class="padding"></div>
12421
12422     <div class="entry">
12423       <div class="title">
12424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12425       </div>
12426       <div class="date">
12427          2nd June 2010
12428       </div>
12429       <div class="body">
12430         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12431 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12432 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12433 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12434
12435 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12436 effekt på området der?</p>
12437
12438       </div>
12439       <div class="tags">
12440
12441
12442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12443
12444
12445       </div>
12446     </div>
12447     <div class="padding"></div>
12448
12449     <div class="entry">
12450       <div class="title">
12451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12452       </div>
12453       <div class="date">
12454         21st May 2010
12455       </div>
12456       <div class="body">
12457         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12458 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12459 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12460 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12461
12462 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12463 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12464 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12465
12466 <pre>
12467 Flytoget Airport Express Train
12468
12469 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12470 Kategori         : Voksen
12471 Pris             : Nok 170,00
12472 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12473 Betaling         : Kontant
12474 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12475 Utstedt:         : 08.05.10
12476 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12477 Billetttype      : Enkeltbillett
12478
12479 102-1015-100508-48382-01-08
12480 </pre>
12481
12482 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12483 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12484 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12485 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12486 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12487 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12488
12489 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12490 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12491 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12492
12493 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12494
12495 <pre>
12496 Romnummer 727
12497 Hurtigruten
12498 Midnatsol
12499 Reinholdtsen
12500 Petter
12501 Bookingno: SAX69   0742193
12502 Harstad-Bergen
12503 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12504 Lugar fra Risøyhamn
12505 Kost: FRO=4
12506 </pre>
12507
12508 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12509 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12510 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12511
12512       </div>
12513       <div class="tags">
12514
12515
12516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12517
12518
12519       </div>
12520     </div>
12521     <div class="padding"></div>
12522
12523     <div class="entry">
12524       <div class="title">
12525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12526       </div>
12527       <div class="date">
12528          6th March 2010
12529       </div>
12530       <div class="body">
12531         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12532 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12533 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12534 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12535 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12536 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12537 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12538 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12539
12540 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12541
12542       </div>
12543       <div class="tags">
12544
12545
12546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12547
12548
12549       </div>
12550     </div>
12551     <div class="padding"></div>
12552
12553     <div class="entry">
12554       <div class="title">
12555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12556       </div>
12557       <div class="date">
12558          3rd March 2010
12559       </div>
12560       <div class="body">
12561         <p>Den norske bokbransjen har
12562 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12563 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12564 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12565 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12566 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12567 eller nei.
12568 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12569 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12570 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12571 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12572 gjerne gjøre for min del.</p>
12573
12574 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12575 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12576 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12577 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12578 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12579 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12580 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12581
12582 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12583 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12584 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12585 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12586 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12587 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12588 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12589 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12590 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12591 der</a> for å se hva de har.
12592
12593       </div>
12594       <div class="tags">
12595
12596
12597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12598
12599
12600       </div>
12601     </div>
12602     <div class="padding"></div>
12603
12604     <div class="entry">
12605       <div class="title">
12606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12607       </div>
12608       <div class="date">
12609         29th January 2010
12610       </div>
12611       <div class="body">
12612         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12613 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12614 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12615 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12616
12617 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12618 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12619 til artikkelen og
12620 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12621 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12622
12623 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12624 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12625 platforme.</blockquote></p>
12626
12627 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12628
12629       </div>
12630       <div class="tags">
12631
12632
12633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12634
12635
12636       </div>
12637     </div>
12638     <div class="padding"></div>
12639
12640     <div class="entry">
12641       <div class="title">
12642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12643       </div>
12644       <div class="date">
12645         30th December 2009
12646       </div>
12647       <div class="body">
12648         <p>Via Slashdot fant jeg en
12649 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12650 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12651 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12652 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12653 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12654
12655 <p>Oppdatering: Kom over
12656 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12657 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12658 på flyplassene.</p>
12659
12660       </div>
12661       <div class="tags">
12662
12663
12664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12665
12666
12667       </div>
12668     </div>
12669     <div class="padding"></div>
12670
12671     <div class="entry">
12672       <div class="title">
12673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12674       </div>
12675       <div class="date">
12676         17th December 2009
12677       </div>
12678       <div class="body">
12679         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12680 av en avgjørelse på årsmøtet i
12681 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12682 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12683 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12684 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12685 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12686 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12687 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12688 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12689 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12690 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12691 til å arrangere
12692 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12693 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12694 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12695 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12696 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12697 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12698 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12699 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12700 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12701 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12702 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12703 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12704 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12705 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12706 Resten er historie. :)</p>
12707
12708       </div>
12709       <div class="tags">
12710
12711
12712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12713
12714
12715       </div>
12716     </div>
12717     <div class="padding"></div>
12718
12719     <div class="entry">
12720       <div class="title">
12721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12722       </div>
12723       <div class="date">
12724          8th December 2009
12725       </div>
12726       <div class="body">
12727         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12728 TV.  Foredraget om
12729 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12730 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12731 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12732 teksting av video skulle gjøres.</p>
12733
12734 <p>NUUG har vært involvert i
12735 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12736 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12737 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12738
12739 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12740 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12741 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12742 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12743 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12744
12745       </div>
12746       <div class="tags">
12747
12748
12749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12750
12751
12752       </div>
12753     </div>
12754     <div class="padding"></div>
12755
12756     <div class="entry">
12757       <div class="title">
12758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12759       </div>
12760       <div class="date">
12761         12th November 2009
12762       </div>
12763       <div class="body">
12764         <p>Dagens
12765 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12766 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12767 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12768 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12769 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12770 interesse.</p>
12771
12772 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12773 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12774 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12775 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12776 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12777 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12778 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12779 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12780 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12781 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12782
12783 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12784 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12785 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12786 nok fortsette å bruke data fra
12787 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12788 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12789 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12790
12791 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12792 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12793 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12794 er ubrukelig til dette.</p>
12795
12796 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12797 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12798 nye i stedet</a>.</p>
12799
12800       </div>
12801       <div class="tags">
12802
12803
12804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12805
12806
12807       </div>
12808     </div>
12809     <div class="padding"></div>
12810
12811     <div class="entry">
12812       <div class="title">
12813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12814       </div>
12815       <div class="date">
12816          6th November 2009
12817       </div>
12818       <div class="body">
12819         <p>Det er svært gledelig å se at
12820 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12821 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12822 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12823 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12824 behandlet, som har
12825 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12826 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12827 Polen.</p>
12828
12829 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12830 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12831 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12832 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12833 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12834 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12835 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12836 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12837 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12838 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12839 publiserer, ikke noen andre.</p>
12840
12841 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12842 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12843
12844       </div>
12845       <div class="tags">
12846
12847
12848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12849
12850
12851       </div>
12852     </div>
12853     <div class="padding"></div>
12854
12855     <div class="entry">
12856       <div class="title">
12857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12858       </div>
12859       <div class="date">
12860          2nd November 2009
12861       </div>
12862       <div class="body">
12863         <p>Under helgens utviklersamling i
12864 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12865 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12866 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12867 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12868 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12869 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12870 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12871 hjertelig velkommen til
12872 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12873 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12874
12875 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12876 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12877 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12878 GNU.</blockquote>
12879
12880       </div>
12881       <div class="tags">
12882
12883
12884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12885
12886
12887       </div>
12888     </div>
12889     <div class="padding"></div>
12890
12891     <div class="entry">
12892       <div class="title">
12893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12894       </div>
12895       <div class="date">
12896         30th October 2009
12897       </div>
12898       <div class="body">
12899         <p>Min hovedbankforbindelse,
12900 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12901 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12902 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12903 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12904 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12905 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12906 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12907 BankID-avtalen.</p>
12908
12909 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12910 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12911 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12912 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12913 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12914 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12915 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12916 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12917 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12918 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12919 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12920 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12921 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12922
12923 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12924 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12925 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12926 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12927 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12928 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12929 passord.</p>
12930
12931
12932 <p>I postbankens
12933 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12934 for BankID</a> står følgende:</p>
12935
12936 <blockquote>
12937   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12938
12939   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12940   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12941   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12942   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12943   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12944   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12945   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12946 </blockquote>
12947
12948 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12949 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12950 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12951 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12952 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12953 for å få BankID.</p>
12954
12955 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12956 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12957 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12958 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12959 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12960 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12961
12962 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12963 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12964 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12965 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12966 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12967 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12968 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12969 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12970 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12971
12972 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12973 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12974 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12975 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12976 begrensing.</p>
12977
12978 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12979 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12980 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12981 nettbankkontroll over egne midler. :(
12982
12983 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12984 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12985 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12986 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12987 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12988 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12989 til BankID-modellen.</p>
12990
12991       </div>
12992       <div class="tags">
12993
12994
12995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12996
12997
12998       </div>
12999     </div>
13000     <div class="padding"></div>
13001
13002     <div class="entry">
13003       <div class="title">
13004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13005       </div>
13006       <div class="date">
13007         10th October 2009
13008       </div>
13009       <div class="body">
13010         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13011 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13012 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13013 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13014 resultatet fra den rettsaken.</p>
13015
13016 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13017 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13018 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13019 sensur".  Jeg tok en titt på
13020 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13021 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13022 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13023 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13024 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13025 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13026 korrekt sitert.</p>
13027
13028 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13029 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13030 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13031 musikkbransjenes egne tall?  De har
13032 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13033 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13034 bruk av musikk.</p>
13035
13036       </div>
13037       <div class="tags">
13038
13039
13040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13041
13042
13043       </div>
13044     </div>
13045     <div class="padding"></div>
13046
13047     <div class="entry">
13048       <div class="title">
13049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13050       </div>
13051       <div class="date">
13052         23rd September 2009
13053       </div>
13054       <div class="body">
13055         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13056 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13057 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13058 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13059 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13060 en
13061 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13062 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13063 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13064 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13065 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13066 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13067 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13068 papirbøker.</p>
13069
13070 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13071 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13072 DRM må anses som et kjøp.</p>
13073
13074       </div>
13075       <div class="tags">
13076
13077
13078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13079
13080
13081       </div>
13082     </div>
13083     <div class="padding"></div>
13084
13085     <div class="entry">
13086       <div class="title">
13087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13088       </div>
13089       <div class="date">
13090         23rd August 2009
13091       </div>
13092       <div class="body">
13093         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13094 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13095 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13096 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13097 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13098
13099 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13100 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13101 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13102 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13103
13104 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13105 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13106 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13107 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13108 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13109 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13110 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13111 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13112
13113 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13114 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13115 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13116 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13117 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13118 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13119 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13120 ikke har sjøkart i båten.</p>
13121
13122 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13123 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13124 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13125 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13126 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13127 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13128 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13129
13130 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13131 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13132 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13133 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13134 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13135
13136 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13137 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13138 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13139
13140 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13141 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13142 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13143 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13144 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13145 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13146
13147       </div>
13148       <div class="tags">
13149
13150
13151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13152
13153
13154       </div>
13155     </div>
13156     <div class="padding"></div>
13157
13158     <div class="entry">
13159       <div class="title">
13160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13161       </div>
13162       <div class="date">
13163          9th July 2009
13164       </div>
13165       <div class="body">
13166         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13167 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13168 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13169 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13170 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13171 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13172 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13173 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13174 UTKAST</a>".</p>
13175
13176 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13177 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13178 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13179 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13180 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13181 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13182 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13183 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13184 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13185 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13186
13187       </div>
13188       <div class="tags">
13189
13190
13191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13192
13193
13194       </div>
13195     </div>
13196     <div class="padding"></div>
13197
13198     <div class="entry">
13199       <div class="title">
13200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13201       </div>
13202       <div class="date">
13203          6th July 2009
13204       </div>
13205       <div class="body">
13206         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13207 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13208 versjon 2 av
13209 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13210 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13211 faktisk var vedtatt etter
13212 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13213 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13214 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13215 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13216 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13217 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13218 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13219 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13220 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13221 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13222 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13223 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13224 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13225 lyden.</p>
13226
13227 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13228 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13229 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13230 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13231 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13232 mot dette i
13233 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13234 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13235
13236 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13237 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13238 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13239 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13240
13241       </div>
13242       <div class="tags">
13243
13244
13245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13246
13247
13248       </div>
13249     </div>
13250     <div class="padding"></div>
13251
13252     <div class="entry">
13253       <div class="title">
13254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13255       </div>
13256       <div class="date">
13257         26th June 2009
13258       </div>
13259       <div class="body">
13260         <p>I
13261 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13262 sin høringsuttalelse</a> til
13263 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13264 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13265 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13266
13267 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13268   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13269   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13270   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13271   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13272   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13273   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13274   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13275   standarder."</blockquote></p>
13276
13277 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13278 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13279 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13280 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13281 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13282 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13283 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13284
13285 under standardisering via IETF, med
13286 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13287 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13288 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13289 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13290 jeg ikke finner tegn til at <a
13291 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13292 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13293 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13294 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13295 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13296 til FLAC.</p>
13297
13298 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13299 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13300 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13301
13302       </div>
13303       <div class="tags">
13304
13305
13306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13307
13308
13309       </div>
13310     </div>
13311     <div class="padding"></div>
13312
13313     <div class="entry">
13314       <div class="title">
13315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13316       </div>
13317       <div class="date">
13318         17th June 2009
13319       </div>
13320       <div class="body">
13321         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13322 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13323 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13324 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13325 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13326 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13327 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13328 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13329 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13330 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13331 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13332 stemmene har vært oppbevart.</p>
13333
13334 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13335 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13336 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13337 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13338 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13339 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13340 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13341 innført.</p>
13342
13343 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13344 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13345 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13346 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13347 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13348 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13349 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13350
13351       </div>
13352       <div class="tags">
13353
13354
13355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13356
13357
13358       </div>
13359     </div>
13360     <div class="padding"></div>
13361
13362     <div class="entry">
13363       <div class="title">
13364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13365       </div>
13366       <div class="date">
13367         19th May 2009
13368       </div>
13369       <div class="body">
13370         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13371 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13372 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13373 uttalelsene som er kommet inn til
13374 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13375 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13376 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13377 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13378 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13379 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13380 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13381 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13382 bidrar positivt.</p>
13383
13384       </div>
13385       <div class="tags">
13386
13387
13388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13389
13390
13391       </div>
13392     </div>
13393     <div class="padding"></div>
13394
13395     <div class="entry">
13396       <div class="title">
13397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13398       </div>
13399       <div class="date">
13400         17th May 2009
13401       </div>
13402       <div class="body">
13403         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13404 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13405 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13406 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13407 dager siden kom
13408 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13409 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13410 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13411 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13412 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13413
13414 <blockquote>
13415 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13416 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13417 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13418 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13419 </blockquote>
13420
13421 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13422 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13423 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13424 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13425 Copyright Treaty Work?</a></p>
13426
13427 <p>Fant lenkene via <a
13428 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13429 på Slashdot</a>.</p>
13430
13431       </div>
13432       <div class="tags">
13433
13434
13435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13436
13437
13438       </div>
13439     </div>
13440     <div class="padding"></div>
13441
13442     <div class="entry">
13443       <div class="title">
13444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13445       </div>
13446       <div class="date">
13447         16th May 2009
13448       </div>
13449       <div class="body">
13450         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13451 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13452 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13453 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13454 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13455 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13456 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13457 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13458 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13459 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13460 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13461 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13462 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13463 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13464
13465 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13466 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13467 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13468 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13469 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13470 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13471 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13472 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13473 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13474 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13475 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13476 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13477 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13478 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13479
13480 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13481 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13482 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13483 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13484 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13485
13486 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13487 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13488 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13489 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13490 ham.</p>
13491
13492 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13493 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13494 titt.</p>
13495
13496       </div>
13497       <div class="tags">
13498
13499
13500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13501
13502
13503       </div>
13504     </div>
13505     <div class="padding"></div>
13506
13507     <div class="entry">
13508       <div class="title">
13509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13510       </div>
13511       <div class="date">
13512         16th May 2009
13513       </div>
13514       <div class="body">
13515         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13516 og
13517 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13518 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13519 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13520 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13521 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13522 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13523 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13524 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13525 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13526 Osloområdet.</p>
13527
13528       </div>
13529       <div class="tags">
13530
13531
13532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13533
13534
13535       </div>
13536     </div>
13537     <div class="padding"></div>
13538
13539     <div class="entry">
13540       <div class="title">
13541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13542       </div>
13543       <div class="date">
13544         10th May 2009
13545       </div>
13546       <div class="body">
13547         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13548 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13549 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13550 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13551 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13552 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13553 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13554 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13555 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13556 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13557 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13558 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13559 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13560 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13561 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13562
13563 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13564 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13565 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13566 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13567 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13568 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13569 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13570 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13571 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13572 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13573 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13574 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13575 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13576 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13577 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13578 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13579 massemarkedet.</p>
13580
13581       </div>
13582       <div class="tags">
13583
13584
13585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13586
13587
13588       </div>
13589     </div>
13590     <div class="padding"></div>
13591
13592     <div class="entry">
13593       <div class="title">
13594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13595       </div>
13596       <div class="date">
13597          9th May 2009
13598       </div>
13599       <div class="body">
13600         <ul>
13601
13602 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13603 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13604 offentligheten.</li>
13605
13606 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13607 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13608
13609 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13610 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13611 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13612
13613 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13614 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13615 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13616
13617 </ul>
13618
13619       </div>
13620       <div class="tags">
13621
13622
13623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13624
13625
13626       </div>
13627     </div>
13628     <div class="padding"></div>
13629
13630     <div class="entry">
13631       <div class="title">
13632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13633       </div>
13634       <div class="date">
13635          7th May 2009
13636       </div>
13637       <div class="body">
13638         <p>Kom over
13639 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13640 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13641 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13642 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13643 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13644 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13645 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13646
13647       </div>
13648       <div class="tags">
13649
13650
13651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13652
13653
13654       </div>
13655     </div>
13656     <div class="padding"></div>
13657
13658     <div class="entry">
13659       <div class="title">
13660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13661       </div>
13662       <div class="date">
13663          2nd May 2009
13664       </div>
13665       <div class="body">
13666         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13667 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13668 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13669 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13670 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13671 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13672 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13673 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13674 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13675 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13676 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13677 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13678 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13679 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13680 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13681 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13682 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13683 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13684 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13685 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13686
13687 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13688 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13689 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13690 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13691 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13692 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13693 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13694 betydelige.</p>
13695
13696       </div>
13697       <div class="tags">
13698
13699
13700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13701
13702
13703       </div>
13704     </div>
13705     <div class="padding"></div>
13706
13707     <div class="entry">
13708       <div class="title">
13709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13710       </div>
13711       <div class="date">
13712         26th April 2009
13713       </div>
13714       <div class="body">
13715         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13716 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13717 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13718 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13719 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13720 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13721 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13722 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13723 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13724 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13725 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13726 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13727 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13728 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13729 I dag er den 70 år.</p>
13730
13731 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13732 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13733 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13734
13735       </div>
13736       <div class="tags">
13737
13738
13739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13740
13741
13742       </div>
13743     </div>
13744     <div class="padding"></div>
13745
13746     <div class="entry">
13747       <div class="title">
13748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13749       </div>
13750       <div class="date">
13751         24th April 2009
13752       </div>
13753       <div class="body">
13754         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13755 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13756 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13757 ting fra noen år tilbake.</p>
13758
13759 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13760 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13761 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13762 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13763 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13764 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13765 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13766 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13767 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13768 Norge AS</a> og
13769 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13770 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13771
13772 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13773 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13774 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13775 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13776 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13777 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13778 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13779
13780       </div>
13781       <div class="tags">
13782
13783
13784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13785
13786
13787       </div>
13788     </div>
13789     <div class="padding"></div>
13790
13791     <div class="entry">
13792       <div class="title">
13793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13794       </div>
13795       <div class="date">
13796         23rd April 2009
13797       </div>
13798       <div class="body">
13799         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13800 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13801 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13802 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13803 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13804 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13805
13806 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13807 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13808 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13809 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13810 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13811 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13812 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13813 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13814 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13815 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13816 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13817 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13818 som kunde.</p>
13819
13820 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13821 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13822 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13823 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13824 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13825 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13826 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13827
13828       </div>
13829       <div class="tags">
13830
13831
13832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13833
13834
13835       </div>
13836     </div>
13837     <div class="padding"></div>
13838
13839     <div class="entry">
13840       <div class="title">
13841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13842       </div>
13843       <div class="date">
13844         23rd April 2009
13845       </div>
13846       <div class="body">
13847         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13848 melder</a> at
13849 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13850 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13851 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13852 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13853 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13854 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13855 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13856 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13857 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13858 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13859 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13860 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13861 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13862 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13863
13864 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13865 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13866 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13867 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13868
13869 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13870 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13871 fortløpende.</p>
13872
13873
13874       </div>
13875       <div class="tags">
13876
13877
13878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13879
13880
13881       </div>
13882     </div>
13883     <div class="padding"></div>
13884
13885     <div class="entry">
13886       <div class="title">
13887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13888       </div>
13889       <div class="date">
13890         21st April 2009
13891       </div>
13892       <div class="body">
13893         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13894 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13895 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13896 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13897 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13898 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13899 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13900 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13901 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13902 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13903 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13904 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13905 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13906 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13907 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13908 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13909
13910       </div>
13911       <div class="tags">
13912
13913
13914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13915
13916
13917       </div>
13918     </div>
13919     <div class="padding"></div>
13920
13921     <div class="entry">
13922       <div class="title">
13923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13924       </div>
13925       <div class="date">
13926         17th April 2009
13927       </div>
13928       <div class="body">
13929         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13930 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13931 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13932 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13933 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13934 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13935 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13936 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13937 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13938 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13939 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13940 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13941 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13942 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13943 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13944 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13945
13946       </div>
13947       <div class="tags">
13948
13949
13950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13951
13952
13953       </div>
13954     </div>
13955     <div class="padding"></div>
13956
13957     <div class="entry">
13958       <div class="title">
13959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13960       </div>
13961       <div class="date">
13962         12th April 2009
13963       </div>
13964       <div class="body">
13965         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13966 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13967 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13968 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13969 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13970 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13971 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13972 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13973 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13974 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13975 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13976
13977 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13978 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13979 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13980 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13981 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13982 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13983 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13984 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13985
13986 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13987 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13988 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13989 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13990 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13991 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13992 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13993 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13994 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13995 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13996 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13997 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13998 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13999 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14000 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14001 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14002 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14003 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14004 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14005 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14006 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14007 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14008 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14009 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14010 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14011 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14012 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14013 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14014 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14015 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14016 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14017 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14018
14019       </div>
14020       <div class="tags">
14021
14022
14023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14024
14025
14026       </div>
14027     </div>
14028     <div class="padding"></div>
14029
14030     <div class="entry">
14031       <div class="title">
14032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14033       </div>
14034       <div class="date">
14035         10th April 2009
14036       </div>
14037       <div class="body">
14038         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14039 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14040 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14041 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14042 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14043 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14044 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14045 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14046 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14047
14048 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14049 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14050 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14051 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14052 rettet mot seg.</p>
14053
14054       </div>
14055       <div class="tags">
14056
14057
14058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14059
14060
14061       </div>
14062     </div>
14063     <div class="padding"></div>
14064
14065     <div class="entry">
14066       <div class="title">
14067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14068       </div>
14069       <div class="date">
14070         28th March 2009
14071       </div>
14072       <div class="body">
14073         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14074 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14075 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14076 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14077 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14078 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14079 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14080 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14081 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14082 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14083 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14084 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14085 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14086 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14087 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14088 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14089 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14090 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14091 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14092 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14093 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14094 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14095 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14096 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14097 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14098 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14099
14100 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14101 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14102 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14103 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14104 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14105 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14106 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14107 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14108 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14109 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14110 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14111 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14112 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14113 unngå dette dumme.</p>
14114
14115 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14116 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14117 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14118 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14119 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14120 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14121 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14122 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14123
14124 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14125 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14126 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14127 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14128 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14129 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14130 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14131 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14132 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14133 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14134 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14135 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14136 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14137 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14138 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14139 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14140 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14141 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14142 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14143 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14144 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14145 den måten.</p>
14146
14147 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14148 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14149 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14150 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14151 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14152 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14153 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14154 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14155 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14156 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14157 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14158 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14159 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14160 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14161
14162 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14163 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14164 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14165 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14166 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14167 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14168 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14169 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14170 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14171
14172       </div>
14173       <div class="tags">
14174
14175
14176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14177
14178
14179       </div>
14180     </div>
14181     <div class="padding"></div>
14182
14183     <div class="entry">
14184       <div class="title">
14185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14186       </div>
14187       <div class="date">
14188         27th March 2009
14189       </div>
14190       <div class="body">
14191         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14192 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14193 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14194 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14195 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14196 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14197 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14198 antagelsene som legges til grunn.</p>
14199
14200 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14201 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14202 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14203 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14204 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14205 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14206 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14207 middelalderen.</p>
14208
14209 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14210 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14211 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14212 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14213 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14214 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14215 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14216 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14217 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14218 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14219 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14220 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14221 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14222 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14223 dag.</p>
14224
14225 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14226 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14227 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14228 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14229 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14230 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14231 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14232 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14233 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14234 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14235 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14236 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14237 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14238 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14239 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14240 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14241 og matematikk.</p>
14242
14243 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14244 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14245 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14246 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14247 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14248 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14249 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14250 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14251 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14252 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14253 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14254 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14255 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14256 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14257 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14258 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14259
14260       </div>
14261       <div class="tags">
14262
14263
14264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14265
14266
14267       </div>
14268     </div>
14269     <div class="padding"></div>
14270
14271     <div class="entry">
14272       <div class="title">
14273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14274       </div>
14275       <div class="date">
14276         19th March 2009
14277       </div>
14278       <div class="body">
14279         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14280 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14281 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14282 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14283 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14284 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14285 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14286 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14287 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14288 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14289 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14290 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14291 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14292 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14293 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14294 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14295 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14296 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14297 må strammes skikkelig til før første
14298 utskrift.</p>
14299
14300 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14301 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14302 limingen, som
14303 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14304 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14305 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14306 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14307 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14308 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14309 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14310
14311       </div>
14312       <div class="tags">
14313
14314
14315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14316
14317
14318       </div>
14319     </div>
14320     <div class="padding"></div>
14321
14322     <div class="entry">
14323       <div class="title">
14324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14325       </div>
14326       <div class="date">
14327         15th March 2009
14328       </div>
14329       <div class="body">
14330         <p>Jeg kom over bloggposten
14331 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14332 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14333 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14334 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14335 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14336
14337       </div>
14338       <div class="tags">
14339
14340
14341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14342
14343
14344       </div>
14345     </div>
14346     <div class="padding"></div>
14347
14348     <div class="entry">
14349       <div class="title">
14350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14351       </div>
14352       <div class="date">
14353         13th March 2009
14354       </div>
14355       <div class="body">
14356         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14357 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14358 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14359
14360 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14361 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14362 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14363 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14364 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14365 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14366 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14367 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14368 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14369 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14370 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14371 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14372 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14373 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14374
14375 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14376 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14377 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14378 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14379 publisert offentlig på web.</p>
14380
14381       </div>
14382       <div class="tags">
14383
14384
14385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14386
14387
14388       </div>
14389     </div>
14390     <div class="padding"></div>
14391
14392     <div class="entry">
14393       <div class="title">
14394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14395       </div>
14396       <div class="date">
14397         12th March 2009
14398       </div>
14399       <div class="body">
14400         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14401 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14402 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14403 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14404 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14405 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14406 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14407 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14408 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14409 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14410 delen jeg mangler på denne.</p>
14411
14412 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14413 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14414 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14415 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14416 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14417 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14418 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14419 beskrevet på
14420 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14421 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14422 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14423 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14424 vha. et Google-søk
14425 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14426 meg</A> om at en nedgradering
14427 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14428 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14429 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14430 reprap-en kvikner til.</p>
14431
14432       </div>
14433       <div class="tags">
14434
14435
14436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14437
14438
14439       </div>
14440     </div>
14441     <div class="padding"></div>
14442
14443     <div class="entry">
14444       <div class="title">
14445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14446       </div>
14447       <div class="date">
14448         11th March 2009
14449       </div>
14450       <div class="body">
14451         <p>I går
14452 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14453 NUUGs videogruppe
14454 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14455 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14456 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14457 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14458 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14459 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14460 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14461 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14462 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14463
14464 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14465 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14466 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14467 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14468 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14469 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14470
14471 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14472 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14473 religiøst sludder, fra
14474 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14475 i jerusalem</a> via
14476 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14477 vinklede nyheter</a> til
14478 <a
14479 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14480 retorikk</a>, men også fine
14481 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14482 om redningsselskapet</a> og
14483 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14484 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14485 er
14486
14487 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14488 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14489 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14490
14491       </div>
14492       <div class="tags">
14493
14494
14495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14496
14497
14498       </div>
14499     </div>
14500     <div class="padding"></div>
14501
14502     <div class="entry">
14503       <div class="title">
14504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14505       </div>
14506       <div class="date">
14507          6th March 2009
14508       </div>
14509       <div class="body">
14510         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14511 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14512 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14513 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14514 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14515 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14516 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14517 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14518 i denne sammenhengen.</p>
14519
14520       </div>
14521       <div class="tags">
14522
14523
14524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14525
14526
14527       </div>
14528     </div>
14529     <div class="padding"></div>
14530
14531     <div class="entry">
14532       <div class="title">
14533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14534       </div>
14535       <div class="date">
14536          5th March 2009
14537       </div>
14538       <div class="body">
14539         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14540 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14541 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14542 å dømme blir det disse 9:</p>
14543
14544 <ul>
14545
14546 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14547   Jon "maddog" Hall</li>
14548 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14549 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14550   technology used" med Andy Allan </li>
14551 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14552 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14553 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14554 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14555   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14556   JavaBin-miljøet</li>
14557 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14558 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14559   Trachtenberg</li>
14560
14561 </ul>
14562
14563 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14564 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14565 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14566 stort.</p>
14567
14568       </div>
14569       <div class="tags">
14570
14571
14572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14573
14574
14575       </div>
14576     </div>
14577     <div class="padding"></div>
14578
14579     <div class="entry">
14580       <div class="title">
14581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14582       </div>
14583       <div class="date">
14584         15th February 2009
14585       </div>
14586       <div class="body">
14587         <p>I regi av
14588 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14589 startet på
14590 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14591 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14592 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14593 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14594 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14595 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14596 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14597 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14598 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14599 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14600 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14601 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14602 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14603 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14604 automatisk over i spesialkartet.</p>
14605
14606       </div>
14607       <div class="tags">
14608
14609
14610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14611
14612
14613       </div>
14614     </div>
14615     <div class="padding"></div>
14616
14617     <div class="entry">
14618       <div class="title">
14619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14620       </div>
14621       <div class="date">
14622         15th February 2009
14623       </div>
14624       <div class="body">
14625         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14626 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14627 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14628 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14629 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14630 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14631 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14632 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14633 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14634 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14635 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14636 <tt>insserv</tt>.</p>
14637
14638       </div>
14639       <div class="tags">
14640
14641
14642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14643
14644
14645       </div>
14646     </div>
14647     <div class="padding"></div>
14648
14649     <div class="entry">
14650       <div class="title">
14651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14652       </div>
14653       <div class="date">
14654         11th February 2009
14655       </div>
14656       <div class="body">
14657         <p>Jeg ble glad for å se under
14658 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14659 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14660 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14661 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14662 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14663 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14664 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14665 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14666 webserver og komprimert.</p>
14667
14668       </div>
14669       <div class="tags">
14670
14671
14672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14673
14674
14675       </div>
14676     </div>
14677     <div class="padding"></div>
14678
14679     <div class="entry">
14680       <div class="title">
14681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14682       </div>
14683       <div class="date">
14684          3rd February 2009
14685       </div>
14686       <div class="body">
14687         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14688 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14689 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14690 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14691 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14692 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14693 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14694 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14695
14696 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14697 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14698 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14699 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14700 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14701 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14702
14703 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14704 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14705 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14706
14707 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14708 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14709 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14710 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14711 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14712
14713 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14714 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14715 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14716 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14717 arbeidet.</p>
14718
14719       </div>
14720       <div class="tags">
14721
14722
14723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14724
14725
14726       </div>
14727     </div>
14728     <div class="padding"></div>
14729
14730     <div class="entry">
14731       <div class="title">
14732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14733       </div>
14734       <div class="date">
14735          1st February 2009
14736       </div>
14737       <div class="body">
14738         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14739 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14740 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14741 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14742 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14743 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14744 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14745 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14746 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14747 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14748 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14749 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14750 nå får vi se om noen er enig.</p>
14751
14752       </div>
14753       <div class="tags">
14754
14755
14756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14757
14758
14759       </div>
14760     </div>
14761     <div class="padding"></div>
14762
14763     <div class="entry">
14764       <div class="title">
14765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14766       </div>
14767       <div class="date">
14768          1st February 2009
14769       </div>
14770       <div class="body">
14771         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14772 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14773 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14774 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14775 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14776 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14777 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14778 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14779
14780 <p>I dag kom jeg over
14781 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14782 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14783 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14784 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14785 forteller videre at noen jobber med å skrive
14786 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14787 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14788 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14789 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14790 forretningshemmeligheter framover.</p>
14791
14792       </div>
14793       <div class="tags">
14794
14795
14796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14797
14798
14799       </div>
14800     </div>
14801     <div class="padding"></div>
14802
14803     <div class="entry">
14804       <div class="title">
14805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14806       </div>
14807       <div class="date">
14808         31st January 2009
14809       </div>
14810       <div class="body">
14811         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14812 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14813 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14814 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14815 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14816 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14817 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14818
14819 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14820 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14821 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14822 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14823 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14824 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14825
14826 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14827 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14828 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14829 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14830 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14831 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14832 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14833 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14834
14835 <blockquote>
14836 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14837
14838 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14839 som følger:</p>
14840 <ul>
14841 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14842 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14843 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14844 tid.</li>
14845 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14846 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14847 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14848 å delta.</li>
14849 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14850 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14851 bruke den uten begresninger.</li>
14852 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14853 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14854 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14855 </ul>
14856 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14857 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14858 produkter basert på standarden.</p>
14859 </blockquote>
14860
14861 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14862
14863       </div>
14864       <div class="tags">
14865
14866
14867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14868
14869
14870       </div>
14871     </div>
14872     <div class="padding"></div>
14873
14874     <div class="entry">
14875       <div class="title">
14876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14877       </div>
14878       <div class="date">
14879         24th January 2009
14880       </div>
14881       <div class="body">
14882         <p>Kom over
14883 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14884 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14885 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14886 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14887 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14888 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14889 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14890 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14891
14892 <p>Innlegget minner meg på
14893 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14894 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14895 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14896 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14897 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14898 og
14899 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14900 oppløsning.</p>
14901
14902       </div>
14903       <div class="tags">
14904
14905
14906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14907
14908
14909       </div>
14910     </div>
14911     <div class="padding"></div>
14912
14913     <div class="entry">
14914       <div class="title">
14915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14916       </div>
14917       <div class="date">
14918         22nd January 2009
14919       </div>
14920       <div class="body">
14921         <p>I går publiserte
14922 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14923 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14924 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14925 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14926 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14927 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14928 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14929
14930 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14931 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14932 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14933 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14934
14935       </div>
14936       <div class="tags">
14937
14938
14939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14940
14941
14942       </div>
14943     </div>
14944     <div class="padding"></div>
14945
14946     <div class="entry">
14947       <div class="title">
14948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14949       </div>
14950       <div class="date">
14951         22nd January 2009
14952       </div>
14953       <div class="body">
14954         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14955 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14956 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14957 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14958 var involvert i
14959 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14960 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14961 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14962 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14963 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14964 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14965 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14966 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14967 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14968 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14969 opphavsrettsloven.</p>
14970
14971 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14972 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14973 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14974 slike lesere.</p>
14975
14976 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14977 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14978 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14979 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14980 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14981 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14982 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14983 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14984 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14985 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14986 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14987 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14988 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14989
14990 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14991 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14992 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14993 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14994 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14995 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14996 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14997 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14998 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14999 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15000 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15001 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15002 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15003 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15004 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15005 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15006 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15007
15008 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15009 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15010 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15011 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15012 innholdet hvis de endres):</p>
15013
15014 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15015 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15016 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15017 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15018 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15019 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15020 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15021 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15022 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15023 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15024 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15025 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15026 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15027 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15028 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15029 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15030
15031 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15032 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15033 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15034 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15035 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15036 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15037 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15038 strid med kriteriene for Free Software
15039 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15040 av FSF</a>,
15041 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15042 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15043 publisert i
15044 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15045 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15046 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15047 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15048 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15049 og endrer på betingelsene.</p>
15050
15051       </div>
15052       <div class="tags">
15053
15054
15055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15056
15057
15058       </div>
15059     </div>
15060     <div class="padding"></div>
15061
15062     <div class="entry">
15063       <div class="title">
15064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15065       </div>
15066       <div class="date">
15067         15th January 2009
15068       </div>
15069       <div class="body">
15070         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15071 med en norsk utgave av
15072 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15073 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15074 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15075 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15076 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15077 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15078 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15079 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15080 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15081 til ny funksjonalitet.
15082 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15083 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15084 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15085 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15086 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15087 med dem.  Dette blir bra.</p>
15088
15089       </div>
15090       <div class="tags">
15091
15092
15093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15094
15095
15096       </div>
15097     </div>
15098     <div class="padding"></div>
15099
15100     <div class="entry">
15101       <div class="title">
15102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15103       </div>
15104       <div class="date">
15105          8th January 2009
15106       </div>
15107       <div class="body">
15108         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15109 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15110 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15111 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15112 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15113 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15114 er skammelig.</p>
15115
15116 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15117 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15118 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15119 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15120 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15121 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15122 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15123 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15124 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15125 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15126 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15127 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15128 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15129 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15130
15131 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15132 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15133 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15134 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15135 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15136 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15137 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15138 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15139 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15140 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15141 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15142 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15143 motsatte er bevist.</p>
15144
15145 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15146 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15147 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15148 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15149 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15150 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15151 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15152 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15153 gangen.</p>
15154
15155 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15156 kontanter for noen dager siden.</p>
15157
15158       </div>
15159       <div class="tags">
15160
15161
15162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15163
15164
15165       </div>
15166     </div>
15167     <div class="padding"></div>
15168
15169     <div class="entry">
15170       <div class="title">
15171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15172       </div>
15173       <div class="date">
15174          2nd January 2009
15175       </div>
15176       <div class="body">
15177         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15178 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15179 i dag.</p>
15180
15181 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15182 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15183 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15184 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15185 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15186 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15187 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15188 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15189 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15190 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15191 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15192
15193 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15194 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15195 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15196 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15197 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15198
15199 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15200 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15201 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15202 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15203 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15204 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15205 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15206 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15207 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15208 når rammen begynner å ta form.</p>
15209
15210 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15211 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15212 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15213 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15214 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15215 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15216
15217       </div>
15218       <div class="tags">
15219
15220
15221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15222
15223
15224       </div>
15225     </div>
15226     <div class="padding"></div>
15227
15228     <div class="entry">
15229       <div class="title">
15230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15231       </div>
15232       <div class="date">
15233         26th December 2008
15234       </div>
15235       <div class="body">
15236         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15237 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15238 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15239 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15240 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15241 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15242 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15243 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15244 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15245 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15246 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15247 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15248 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15249 Kleveland laget i sin tid.</p>
15250
15251 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15252 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15253 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15254 og
15255 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15256 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15257 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15258 stavekontrollen.</p>
15259
15260       </div>
15261       <div class="tags">
15262
15263
15264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15265
15266
15267       </div>
15268     </div>
15269     <div class="padding"></div>
15270
15271     <div class="entry">
15272       <div class="title">
15273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15274       </div>
15275       <div class="date">
15276         17th December 2008
15277       </div>
15278       <div class="body">
15279         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15280 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15281 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15282 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15283 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15284 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15285 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15286 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15287 kildekoden er tilgjengelig fra
15288 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15289 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15290 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15291 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15292 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15293 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15294
15295 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15296 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15297 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15298 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15299 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15300 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15301 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15302 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15303 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15304 <pre><blockquote>&lt;object
15305   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15306   width="100%"
15307   height="100%"
15308 &gt;</blockquote></pre></p>
15309
15310 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15311 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15312 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15313 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15314 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15315 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15316 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15317 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15318 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15319 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15320 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15321
15322 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15323 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15324 Eclipse-utvidelse i
15325 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15326 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15327 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15328 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15329 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15330 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15331 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15332 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15333 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15334 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15335 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15336 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15337 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15338
15339 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15340 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15341 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15342 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15343 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15344 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15345 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15346 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15347 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15348 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15349 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15350 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15351 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15352 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15353 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15354 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15355 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15356
15357       </div>
15358       <div class="tags">
15359
15360
15361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15362
15363
15364       </div>
15365     </div>
15366     <div class="padding"></div>
15367
15368     <div class="entry">
15369       <div class="title">
15370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15371       </div>
15372       <div class="date">
15373         16th December 2008
15374       </div>
15375       <div class="body">
15376         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15377 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15378 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15379 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15380 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15381 bedre denne gangen.</p>
15382
15383 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15384 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15385 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15386 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15387 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15388 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15389 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15390 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15391 jul.</p>
15392
15393       </div>
15394       <div class="tags">
15395
15396
15397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15398
15399
15400       </div>
15401     </div>
15402     <div class="padding"></div>
15403
15404     <div class="entry">
15405       <div class="title">
15406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15407       </div>
15408       <div class="date">
15409          9th December 2008
15410       </div>
15411       <div class="body">
15412         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15413 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15414 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15415 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15416
15417 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15418 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15419 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15420 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15421 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15422 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15423 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15424 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15425 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15426 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15427 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15428 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15429
15430       </div>
15431       <div class="tags">
15432
15433
15434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15435
15436
15437       </div>
15438     </div>
15439     <div class="padding"></div>
15440
15441     <div class="entry">
15442       <div class="title">
15443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15444       </div>
15445       <div class="date">
15446          2nd December 2008
15447       </div>
15448       <div class="body">
15449         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15450 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15451 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15452 dager, hvis alt går bra.</p>
15453
15454 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15455 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15456 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15457 bort første pakke.</p>
15458
15459       </div>
15460       <div class="tags">
15461
15462
15463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15464
15465
15466       </div>
15467     </div>
15468     <div class="padding"></div>
15469
15470     <div class="entry">
15471       <div class="title">
15472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15473       </div>
15474       <div class="date">
15475         27th November 2008
15476       </div>
15477       <div class="body">
15478         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15479 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15480 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15481 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15482
15483 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15484 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15485 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15486 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15487
15488       </div>
15489       <div class="tags">
15490
15491
15492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15493
15494
15495       </div>
15496     </div>
15497     <div class="padding"></div>
15498
15499     <div class="entry">
15500       <div class="title">
15501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15502       </div>
15503       <div class="date">
15504         26th November 2008
15505       </div>
15506       <div class="body">
15507         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15508 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15509 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15510 minnet meg på prosjektet Aros.
15511 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15512 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15513 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15514 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15515 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15516
15517       </div>
15518       <div class="tags">
15519
15520
15521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15522
15523
15524       </div>
15525     </div>
15526     <div class="padding"></div>
15527
15528     <div class="entry">
15529       <div class="title">
15530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15531       </div>
15532       <div class="date">
15533         24th November 2008
15534       </div>
15535       <div class="body">
15536         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15537 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15538 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15539 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15540 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15541 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15542 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15543 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15544 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15545 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15546 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15547
15548 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15549 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15550 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15551 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15552 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15553 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15554 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15555 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15556 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15557
15558       </div>
15559       <div class="tags">
15560
15561
15562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15563
15564
15565       </div>
15566     </div>
15567     <div class="padding"></div>
15568
15569     <div class="entry">
15570       <div class="title">
15571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15572       </div>
15573       <div class="date">
15574          4th November 2008
15575       </div>
15576       <div class="body">
15577         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15578 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15579 forsøk.</p>
15580
15581       </div>
15582       <div class="tags">
15583
15584
15585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15586
15587
15588       </div>
15589     </div>
15590     <div class="padding"></div>
15591
15592     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15593     <div id="sidebar">
15594
15595
15596
15597 <h2>Archive</h2>
15598 <ul>
15599
15600 <li>2012
15601 <ul>
15602
15603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15604
15605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15606
15607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15608
15609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15610
15611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15612
15613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15614
15615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15616
15617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15618
15619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15620
15621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
15622
15623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (6)</a></li>
15624
15625 </ul></li>
15626
15627 <li>2011
15628 <ul>
15629
15630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15631
15632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15633
15634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15635
15636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15637
15638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15639
15640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15641
15642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15643
15644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15645
15646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15647
15648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15649
15650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15651
15652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15653
15654 </ul></li>
15655
15656 <li>2010
15657 <ul>
15658
15659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15660
15661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15662
15663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15664
15665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15666
15667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15668
15669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15670
15671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15672
15673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15674
15675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15676
15677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15678
15679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15680
15681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15682
15683 </ul></li>
15684
15685 <li>2009
15686 <ul>
15687
15688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15689
15690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15691
15692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15693
15694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15695
15696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15697
15698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15699
15700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15701
15702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15703
15704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15705
15706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15707
15708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15709
15710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15711
15712 </ul></li>
15713
15714 <li>2008
15715 <ul>
15716
15717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15718
15719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15720
15721 </ul></li>
15722
15723 </ul>
15724
15725
15726
15727 <h2>Tags</h2>
15728 <ul>
15729
15730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15731
15732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15733
15734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15735
15736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
15737
15738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15739
15740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15741
15742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15743
15744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
15745
15746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15747
15748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15749
15750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15751
15752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (159)</a></li>
15753
15754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
15755
15756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15757
15758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15759
15760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
15761
15762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
15763
15764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15765
15766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15767
15768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15769
15770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15771
15772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15773
15774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (213)</a></li>
15775
15776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
15777
15778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15779
15780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15781
15782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (37)</a></li>
15783
15784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (57)</a></li>
15785
15786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15787
15788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15789
15790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15791
15792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15793
15794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15795
15796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15797
15798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15799
15800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (26)</a></li>
15801
15802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15803
15804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15805
15806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
15807
15808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15809
15810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15811
15812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15813
15814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15815
15816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15817
15818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15819
15820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15821
15822 </ul>
15823
15824
15825     </div>
15826     <p style="text-align: right">
15827  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15828 </p>
15829
15830   </body>
15831 </html>