blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         22nd February 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
  32 samlet et nytt intervju med en av folkene i
  33 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
  34 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
  35 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
  36
  37 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  38
  39 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
  40 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
  41 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
  42 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
  43 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
  44 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
  45 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
  46 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
  47 har eg hatt i forbindelse med drifting av
  48 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
  49 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
  50 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
  51 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
  52
  53 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  54
  55 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
  56 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
  57 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
  58 interesse for prosjektet.</p>
  59
  60 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  61
  62 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
  63 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
  64 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
  65 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
  66 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
  67 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
  68 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
  69 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
  70
  71 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  72
  73 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
  74 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
  75 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
  76 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
  77 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
  78 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
  79 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
  80
  81 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  82
  83 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
  84 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
  85 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
  86
  87 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  88 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  89
  90 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
  91 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
  92 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
  93 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
  94 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
  95 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
  96 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
  97 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
  98 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
  99 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 100 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 101 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 102 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 103 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 104 mot desse fagsystema.</p>
 105
 106 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 107 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 108 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 109
 110       </div>
 111       <div class="tags">
 112
 113
 114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 115
 116
 117       </div>
 118     </div>
 119     <div class="padding"></div>
 120
 121     <div class="entry">
 122       <div class="title">
 123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 124       </div>
 125       <div class="date">
 126         11th February 2013
 127       </div>
 128       <div class="body">
 129         <p>For et halvt år siden
 130 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 131 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 132 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 133 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 134 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 135 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 136 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 137 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 138
 139 <p><table border="1">
 140 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 141 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 142 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 143 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 144 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 145 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 146 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 147 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 148 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 149 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 150 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 151 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 152 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 153 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 154 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 155 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 156 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 157 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 158 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 159 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 160 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 161 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 162 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 163 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 164 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 165 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 166 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 167 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 168 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 169 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 170 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 171 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 172 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 173 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 174 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 175 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 176 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 177 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 178 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 179 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 180 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 181 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 182 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 183 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 184 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 185 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 186 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 187 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 188 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 189 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 190 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 191 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 192 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 193 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 194 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 195 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 196 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 197 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 198 </table></p>
 199
 200 <p>Her er tilsvarende
 201 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 202 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 203
 204 <table border="1">
 205 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 206 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 207 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 208 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 209 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 210 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 211 </table></p>
 212
 213 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 214 lenken for oppdaterte tall.</p>
 215
 216       </div>
 217       <div class="tags">
 218
 219
 220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 221
 222
 223       </div>
 224     </div>
 225     <div class="padding"></div>
 226
 227     <div class="entry">
 228       <div class="title">
 229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
 230       </div>
 231       <div class="date">
 232          9th February 2013
 233       </div>
 234       <div class="body">
 235         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 236 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 237 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 238 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 239 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
 240
 241 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 242 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 243 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
 244 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 245 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
 246 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 247 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 248 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
 249
 250 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 251 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 252 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 253 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 254 Personvern</a>.</p>
 255
 256       </div>
 257       <div class="tags">
 258
 259
 260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 261
 262
 263       </div>
 264     </div>
 265     <div class="padding"></div>
 266
 267     <div class="entry">
 268       <div class="title">
 269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
 270       </div>
 271       <div class="date">
 272          4th February 2013
 273       </div>
 274       <div class="body">
 275         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 276 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
 277 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 278 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 279 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 280 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 281 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 282 befolkningen.</p>
 283
 284 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
 285 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 286 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
 287 og
 288 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
 289 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 290 stoppe loven ble
 291 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
 292 2012-12-06</a> (se også
 293 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
 294 Ord</a>).</p>
 295
 296 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 297 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 298 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 299 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 300 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 301 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 302 tredje votering.</p>
 303
 304 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 305 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 306 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 307 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 308 Personvern</a>.</p>
 309
 310 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
 311 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 312 voteringsdata for 2010-2011.</p>
 313
 314       </div>
 315       <div class="tags">
 316
 317
 318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 319
 320
 321       </div>
 322     </div>
 323     <div class="padding"></div>
 324
 325     <div class="entry">
 326       <div class="title">
 327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
 328       </div>
 329       <div class="date">
 330          1st January 2013
 331       </div>
 332       <div class="body">
 333         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 334 siste måneden.</p>
 335
 336 <ul>
 337
 338 <li>2012-12-07
 339   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
 340   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
 341   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 342   Norge de siste månedene.</li>
 343
 344 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 345   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 346   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 347   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 348   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 349   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 350   håper protestene brer om seg.
 351
 352   <ul>
 353
 354   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 355     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 356
 357   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 358     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 359
 360   <li>2012-12-07
 361     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 362     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 363     holdningen til de som lager BankID.</li>
 364
 365   <li>2012-12-08
 366     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 367       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 368
 369   </ul>
 370
 371 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 372
 373 <li>2012-12-11
 374   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 375
 376 <li>2012-12-21
 377   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 378   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 379   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 380
 381 <li>2012-05-03
 382   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 383   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 384   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 385   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 386   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 387
 388 <li>2012-12-14
 389   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 390   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 391
 392 <li>2012-12-18
 393   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
 394   krise av gangen, takk!</a>
 395
 396
 397 <li>2012-12-17
 398   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
 399   Et mangehodet monster</a></li>
 400
 401 <li>2011-01-12
 402   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 403   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 404   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 405
 406
 407 <li>2012-12-19
 408   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 409   er barnefamilier fattige?</a></li>
 410
 411 <li>2012-12-25
 412   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 413   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 414   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 415
 416 <li>2009-05-04
 417   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 418   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 419   Olav Torvund.</li>
 420
 421 </ul>
 422
 423 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 424
 425       </div>
 426       <div class="tags">
 427
 428
 429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 430
 431
 432       </div>
 433     </div>
 434     <div class="padding"></div>
 435
 436     <div class="entry">
 437       <div class="title">
 438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 439       </div>
 440       <div class="date">
 441         19th December 2012
 442       </div>
 443       <div class="body">
 444         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 445 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 446 er referert på følgende:</p>
 447
 448 <blockquote>
 449 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 450 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 451 </blockquote>
 452
 453 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 454 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 455 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 456 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 457 til Piratpartiet</a>:</p>
 458
 459 <blockquote>
 460 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 461
 462 <table border="1">
 463 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 464 programvarepatenter</td></tr>
 465
 466 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 467 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 468 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 469 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 470 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 471 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 472 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 473 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 474 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 475 </table>
 476 </blockquote>
 477
 478 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 479 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 480 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 481 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 482 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 483 skriver han følgende:</p>
 484
 485 <blockquote>
 486 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 487 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 488 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 489 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 490 </blockquote>
 491
 492 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 493 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 494 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 495 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 496 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 497 partiet stiller til valg.</p>
 498
 499 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 500 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 501 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 502 med å
 503 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 504 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 505 korrekturlesing.</p>
 506
 507 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 508 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 509 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 510 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 511
 512 <blockquote>
 513 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 514 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 515 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 516 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 517 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 518 imot enhver reform.
 519 </blockquote>
 520
 521 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 522 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 523 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 524 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 525 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 526 misforståelse.</p>
 527
 528       </div>
 529       <div class="tags">
 530
 531
 532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 533
 534
 535       </div>
 536     </div>
 537     <div class="padding"></div>
 538
 539     <div class="entry">
 540       <div class="title">
 541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
 542       </div>
 543       <div class="date">
 544         11th December 2012
 545       </div>
 546       <div class="body">
 547         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 548 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
 549 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 550 (av 429 kommuner).  Siden
 551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
 552 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 553 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 554 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 555 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 556 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 557 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 558 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 559 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 560 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 561 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 562 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 563 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 564
 565 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 566 brukere av FiksGataMi?  Se
 567 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 568 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 569
 570 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 571 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 572
 573       </div>
 574       <div class="tags">
 575
 576
 577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 578
 579
 580       </div>
 581     </div>
 582     <div class="padding"></div>
 583
 584     <div class="entry">
 585       <div class="title">
 586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
 587       </div>
 588       <div class="date">
 589         28th November 2012
 590       </div>
 591       <div class="body">
 592         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 593 jeg har hatt glede av å lese.</p>
 594
 595 <p><ul>
 596
 597 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
 598 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
 599 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 600 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 601
 602 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
 603 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
 604 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 605 "ekte navn" for å delta.</li>
 606
 607 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
 608 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 609 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 610 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 611
 612 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
 613 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
 614 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
 615 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 616
 617 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
 618 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
 619 har spart på sin overgang til Linux.</li>
 620
 621 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
 622 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 623 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 624 kvalitet.</li>
 625
 626 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
 627 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
 628 selvforsynt koloni på Mars.</li>
 629
 630 </ul></p>
 631
 632       </div>
 633       <div class="tags">
 634
 635
 636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 637
 638
 639       </div>
 640     </div>
 641     <div class="padding"></div>
 642
 643     <div class="entry">
 644       <div class="title">
 645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
 646       </div>
 647       <div class="date">
 648         27th November 2012
 649       </div>
 650       <div class="body">
 651         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 652 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
 653 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
 654 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 655 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 656 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 657 artikkelen at</p>
 658
 659 <blockquote>
 660 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 661 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 662 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 663 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 664 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 665 </blockquote>
 666
 667 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 668 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 669 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 670 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 671 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 672 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 673 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 674 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 675 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 676 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 677 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 678 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 679 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 680 (noe de kanskje angret på
 681 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 682 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 683 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 684 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 685 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 686 mediehus nå for tiden.</p>
 687
 688 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 689 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 690 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 691 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 692
 693 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 694 problemstillingen i sin bok
 695 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 696 kildevern</a> som ble lansert i år og
 697 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 698 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 699 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 700 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 701 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 702 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 703 mange år nå.</p>
 704
 705       </div>
 706       <div class="tags">
 707
 708
 709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 710
 711
 712       </div>
 713     </div>
 714     <div class="padding"></div>
 715
 716     <div class="entry">
 717       <div class="title">
 718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 719       </div>
 720       <div class="date">
 721         21st November 2012
 722       </div>
 723       <div class="body">
 724         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 726 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 727 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 728 beskjed om at min henvendelse har fått
 729 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 730 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 731 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 732
 733 <blockquote>
 734 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 735 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 736 <br>To: Petter Reinholdtsen
 737 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 738
 739 <p>Hei Petter,</p>
 740
 741 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 742 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 743 reservere seg på denne måten.</p>
 744
 745 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 746 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 747 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 748 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 749 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 750 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 751
 752 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 753 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 754 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 755 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 756 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 757 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 758 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 759 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 760
 761 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 762 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 763 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 764 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 765 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 766 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 767 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 768 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 769 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 770
 771 <p>Mvh
 772 <br>Stig Hornnes
 773 <br>Rådgiver - FAD</p>
 774 </blockquote>
 775
 776 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 777 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 778 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 779 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 780 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 781 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 782 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 783 steg.</p>
 784
 785 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 786 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 787 nøkkel-kryptering, eller
 788 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
 789 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
 790 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
 791 matematikk.org</a>:</p>
 792
 793 <blockquote>
 794 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 795 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 796 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 797 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 798 </blockquote>
 799
 800 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 801 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 802 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 803 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 804 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 805 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 806 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 807 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 808 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 809 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 810
 811       </div>
 812       <div class="tags">
 813
 814
 815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 816
 817
 818       </div>
 819     </div>
 820     <div class="padding"></div>
 821
 822     <div class="entry">
 823       <div class="title">
 824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 825       </div>
 826       <div class="date">
 827         16th November 2012
 828       </div>
 829       <div class="body">
 830         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 831 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 832 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 833 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 834 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 836 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 837 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 838 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 839
 840 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 841 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 842 banker som ikke krever BankID, se
 843 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 844 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 845 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 846 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 847 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 848 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 849 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 850 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 851 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 852 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 853
 854 <p>Når en i tillegg fra
 855 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 856 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 857 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 858 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 859 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 860 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 861 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 862 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 863
 864 <p><blockquote>
 865 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 866 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 867 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 868 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 869
 870 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 871 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 872 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 873 pressemelding[2].</p>
 874
 875 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 876 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 877
 878 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 879 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 880 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 881 innlogging med BankID.</p>
 882
 883 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 884 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 885 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 886 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 887 informasjon om meg.</p>
 888
 889 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 890 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 891 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 892 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 893 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 894 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 895
 896 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 897
 898 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 899 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 900 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 901 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 902 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 903
 904 <p>--
 905 <br>Vennlig hilsen
 906 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 907 </blockquote>
 908
 909 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 910 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 911
 912 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 913 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 914 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 915 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 916 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 917
 918       </div>
 919       <div class="tags">
 920
 921
 922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 923
 924
 925       </div>
 926     </div>
 927     <div class="padding"></div>
 928
 929     <div class="entry">
 930       <div class="title">
 931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 932       </div>
 933       <div class="date">
 934         11th November 2012
 935       </div>
 936       <div class="body">
 937         <p>Leste nettopp
 938 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 939 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 940 fingeravtrykksløsningen de lager:
 941
 942 <blockquote>
 943 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 944 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 945 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 946 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 947 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 948 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 949 </blockquote>
 950
 951 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 952 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 953 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 954 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 955 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 956 som har testet, f.eks.
 957 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 958 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 959 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 960 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 961 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 962 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 963 Arabiske Emirater</a> av at
 964 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 965 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 966 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 967 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 968 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 969 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 970
 971 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 972 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 973 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 974
 975       </div>
 976       <div class="tags">
 977
 978
 979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 980
 981
 982       </div>
 983     </div>
 984     <div class="padding"></div>
 985
 986     <div class="entry">
 987       <div class="title">
 988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 989       </div>
 990       <div class="date">
 991          5th November 2012
 992       </div>
 993       <div class="body">
 994         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 995
 996 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 997 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 998 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 999 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1000 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1001 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1002 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1003 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1004 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1005 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1006 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1007 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1008 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1009 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1010 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1011
1012 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1013 brukere av FiksGataMi?  Se
1014 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1015 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1016
1017 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1018 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1019
1020       </div>
1021       <div class="tags">
1022
1023
1024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1025
1026
1027       </div>
1028     </div>
1029     <div class="padding"></div>
1030
1031     <div class="entry">
1032       <div class="title">
1033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1034       </div>
1035       <div class="date">
1036          2nd November 2012
1037       </div>
1038       <div class="body">
1039         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1040 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1042 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1043 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1044 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1045 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1046 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1047 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1048 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1049 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1050 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1051 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1052 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1053 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1054 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1055 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1056 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1057 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1058 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1059 kanalens begrensede midler.</p>
1060
1061 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1062 til Frikanalen.  Mens det i
1063 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1064 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1065
1066 <blockquote>
1067
1068 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1069 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1070 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1071 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1072 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1073 i forbindelse med valg.
1074
1075 </blockquote>
1076
1077 <p>Så har kulturdepartementet
1078 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1079 all støtte for 2013</a>:</p>
1080
1081 <blockquote>
1082
1083 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1084 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1085
1086 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1087 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1088 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1089 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1090
1091 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1092 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1093 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1094 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1095
1096 </blockquote>
1097
1098 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1099 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1100 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1101 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1102
1103 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1104 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1105 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1106 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1107 annet om «åpne kanaler»:</p>
1108
1109 <blockquote>
1110
1111 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1112 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1113 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1114 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1115 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1116 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1117 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1118 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1119 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1120 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1121 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1122 </blockquote>
1123
1124 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1125 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1126 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1127 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1128 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1129 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1130
1131       </div>
1132       <div class="tags">
1133
1134
1135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1136
1137
1138       </div>
1139     </div>
1140     <div class="padding"></div>
1141
1142     <div class="entry">
1143       <div class="title">
1144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1145       </div>
1146       <div class="date">
1147         17th October 2012
1148       </div>
1149       <div class="body">
1150         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1151
1152 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1153 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1154 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1155 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1156 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1157 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1158 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1159 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1160 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1161 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1162 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1163 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1164 liste og kart er tilgjengelig fra
1165 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1166 wiki</a>.
1167
1168 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1169 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1170
1171       </div>
1172       <div class="tags">
1173
1174
1175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1176
1177
1178       </div>
1179     </div>
1180     <div class="padding"></div>
1181
1182     <div class="entry">
1183       <div class="title">
1184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1185       </div>
1186       <div class="date">
1187         17th October 2012
1188       </div>
1189       <div class="body">
1190         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1191 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1192 avsnitt nummer to i
1193 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1194 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1195 Avsnittet lyder slik:
1196
1197 <blockquote>
1198
1199 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1200 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1201 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1202 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1203 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1204 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1205 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1206 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1207 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1208 skal håndteres og vil avgjøres.»
1209
1210 </blockquote>
1211
1212 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1213 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1214 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1215 Norge).</p>
1216
1217 <blockquote>
1218 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1219 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1220 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1221 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1222 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1223 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1224 </blockquote>
1225
1226 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1227 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1228 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1229 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1230 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1231 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1232 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1233 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1234 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1235 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1236 sine kunder.</p>
1237
1238 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
1239 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
1240 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
1241 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
1242 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1243 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1244 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1245 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1246 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1247 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1248 dette.</p>
1249
1250       </div>
1251       <div class="tags">
1252
1253
1254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1255
1256
1257       </div>
1258     </div>
1259     <div class="padding"></div>
1260
1261     <div class="entry">
1262       <div class="title">
1263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1264       </div>
1265       <div class="date">
1266         16th October 2012
1267       </div>
1268       <div class="body">
1269         <p>NRKs program
1270 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1271 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1272 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1273 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1274 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1275 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1276 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1277
1278 <ul>
1279
1280 <li>
1281 2012-10-25
1282 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1283
1284 <li>2012-10-18
1285 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1286
1287 <li>2012-10-16
1288 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1289 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1290
1291 <li>2012-10-15
1292 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1293 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1294
1295 <li>2012-10-14
1296 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1297
1298 <li>2012-10-12
1299 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1300 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1301
1302 <li>2012-10-12
1303 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1304 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1305
1306 <li>2012-10-12
1307 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1308 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1309
1310 <li>2012-10-12
1311 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1312 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1313 skepsis.no blogg</li>
1314
1315 <li>2012-10-12
1316 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1317
1318 <li>2012-10-09
1319 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1320 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1321
1322 <li>2012-10-09
1323 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1324 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1325
1326 <li>2012-10-06
1327 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1328 NRK-program</a> - rb.no</li>
1329
1330 <li>2012-10-05
1331 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1332 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1333
1334 <li>2012-10-05
1335 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1336 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1337
1338 <li>2012-10-04
1339 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1340 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1341
1342 <li>2012-10-04
1343 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1344 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1345
1346 <li>2012-10-03
1347 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1348 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1349
1350 <li>2012-10-01
1351 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1352 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1353
1354 <li>2012-09-29
1355 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1356 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1357
1358 <li>2012-09-27
1359 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1360
1361 <li>2012-09-27
1362 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1363 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1364
1365 <li>2012-09-27
1366 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1367 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1368
1369 <li>2012-09-26
1370 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1371 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1372
1373 <li>2012-09-24
1374 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1375 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1376
1377 <li>2012-09-24
1378 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1379 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1380
1381 <li>2012-09-24
1382 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1383 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1384
1385 <li>2012-09-22
1386 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1387 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1388
1389 <li>2012-09-22
1390 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1391 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1392
1393 <li>2012-09-21
1394 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1395
1396 <li>2012-09-17
1397 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1398 som ironi</a> - nrk.no</li>
1399
1400 <li>2012-09-11
1401 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1402 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1403
1404 <li>2012-09-06
1405 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1406
1407 <li>2012-09-03
1408 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1409 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1410
1411 </ul>
1412
1413 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1414 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1415 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1416
1417 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1418 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1419 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1420 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1421
1422 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1423 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1424 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1425
1426 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1427 etter 2012-10-16.</p>
1428
1429       </div>
1430       <div class="tags">
1431
1432
1433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1434
1435
1436       </div>
1437     </div>
1438     <div class="padding"></div>
1439
1440     <div class="entry">
1441       <div class="title">
1442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1443       </div>
1444       <div class="date">
1445         15th October 2012
1446       </div>
1447       <div class="body">
1448         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1449 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1450 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1451 til advokater</a>" forteller at</p>
1452
1453 <p><blockquote>
1454 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1455 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1456 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1457 </blockquote></p>
1458
1459 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1460 opplever dette?  I følge NRK måtte
1461 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1462 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1463 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1464 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1465 fortelle.</p>
1466
1467       </div>
1468       <div class="tags">
1469
1470
1471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1472
1473
1474       </div>
1475     </div>
1476     <div class="padding"></div>
1477
1478     <div class="entry">
1479       <div class="title">
1480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1481       </div>
1482       <div class="date">
1483         14th October 2012
1484       </div>
1485       <div class="body">
1486         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1487 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1488 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1489 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1490 referert i blant annet
1491 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1492 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1493 valgkampstøtte.</p>
1494
1495 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1496 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1497 hos
1498 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1499 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1500 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1501 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1502 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1503 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1504 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1505 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1506 forslaget selv...</p>
1507
1508 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1509 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1510 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1511 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1512 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1513 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1514 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1515 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1516 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1517 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1518 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1519 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1520 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1521 systemet.</p>
1522
1523 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1524 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1525 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1526 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1527 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1528 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1529 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1530 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1531 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1532 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1533 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1534 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1535 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1536 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1537 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1538 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1539 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
1540
1541 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1542 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1543 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1544 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1545 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
1546
1547 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1548 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
1549
1550       </div>
1551       <div class="tags">
1552
1553
1554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1555
1556
1557       </div>
1558     </div>
1559     <div class="padding"></div>
1560
1561     <div class="entry">
1562       <div class="title">
1563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1564       </div>
1565       <div class="date">
1566         14th October 2012
1567       </div>
1568       <div class="body">
1569         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1570 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1571 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1572 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1573 leserinnlegg på nett.</p>
1574
1575 <blockquote>
1576 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1577 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1578
1579 <p>Ærede redaktør</p>
1580
1581 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1582 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1583 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1584 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1585 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1586 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1587 billigere skolehverdag.</p>
1588
1589 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1590 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1591 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1592 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1593 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1594 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1595 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1596 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1597 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1598
1599 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1600 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1601 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1602 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1603 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1604 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1605 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1606 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1607
1608 <p>Vennlig hilsen
1609 <br>Petter Reinholdtsen
1610 <br>Fri programvareutvikler</p>
1611
1612 <p>Referanser:</p>
1613
1614 <ul>
1615
1616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1618
1619 </ul>
1620
1621 </blockquote>
1622
1623 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1624 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1625
1626       </div>
1627       <div class="tags">
1628
1629
1630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1631
1632
1633       </div>
1634     </div>
1635     <div class="padding"></div>
1636
1637     <div class="entry">
1638       <div class="title">
1639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1640       </div>
1641       <div class="date">
1642         13th October 2012
1643       </div>
1644       <div class="body">
1645         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1646 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1647 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1648 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1649 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1650 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1651
1652 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1653 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1654 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1655 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1656 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1657 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1658 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1659 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1660
1661 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1662 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1663
1664 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1665 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1666 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1667 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1668 krav!</p>
1669
1670       </div>
1671       <div class="tags">
1672
1673
1674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1675
1676
1677       </div>
1678     </div>
1679     <div class="padding"></div>
1680
1681     <div class="entry">
1682       <div class="title">
1683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1684       </div>
1685       <div class="date">
1686         11th October 2012
1687       </div>
1688       <div class="body">
1689         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1690 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1691 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1692 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1693 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1694 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1695 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1696 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1697 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1698 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1699 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1700 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1701 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1702
1703 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1704 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1705 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1706 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1707 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1708 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1709 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1710
1711 <p><blockquote>
1712 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1713 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1714 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1715 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1716 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1717
1718 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1719 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1720 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1721 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1722 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1723 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1724 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1725 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1726 kontanter måtte godtas.</p>
1727
1728 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1729 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1730 kontanter.  Se
1731 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1732 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1733
1734 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1735 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1736 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1737 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1738
1739 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1740 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1741 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1742 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1743 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1744
1745 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1746
1747 <p>--
1748 <br>Vennlig hilsen
1749 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1750 </blockquote></p>
1751
1752 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1753 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1754 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1755 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1756 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1757 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1758 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1759 raskt første dag etter ferien.</p>
1760
1761 <p><blockquote>
1762 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1763 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1764 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1765 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1766 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1767 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1768 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1769 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1770
1771 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1772
1773 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1774 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1775 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1776 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1777 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1778 z-strimler og lignende.</p>
1779
1780 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1781
1782 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1783
1784 <p>Svenn Ole Wiik
1785 <br>rådmann</p>
1786 </blockquote></p>
1787
1788 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1789 raskt opp med en klargjøring.</p>
1790
1791 <p><blockquote>
1792 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1793 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1794 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1795 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1796 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1797 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1798 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1799 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1800 <br>  Ballangen?</p>
1801
1802 <p>[Svenn Ole Wiik]
1803 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1804
1805 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1806 ferie. :)</p>
1807
1808 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1809 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1810 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1811 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1812 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1813 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1814 <br>&gt;
1815 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1816
1817 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1818 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1819 spurte om.</p>
1820
1821 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1822 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1823 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1824 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1825 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1826
1827 <p>--
1828 <br>Vennlig hilsen
1829 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1830 </blockquote></p>
1831
1832 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1833 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1834
1835 <p><blockquote>
1836 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1837 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1838 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1839 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1840 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1841 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1842 <br>  ballangen-helseetat.no
1843 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1844 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1845
1846 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1847
1848 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1849 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1850
1851 <ol>
1852
1853 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1854     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1855     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1856
1857 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1858     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1859     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1860
1861 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1862     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1863     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1864 </ol>
1865
1866 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1867 purringen.</p>
1868
1869 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1870 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1871 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1872 om.</p>
1873
1874 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1875 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1876 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1877 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1878 ulempe.</p>
1879
1880 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1881
1882 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1883 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1884
1885 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1886
1887 <p>--
1888 <br>Vennlig hilsen
1889 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1890 </blockquote></p>
1891
1892 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1893 spurt om.</p>
1894
1895 <p><blockquote>
1896 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1897 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1898 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1899 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1900   hos legevakten i Ballangen</p>
1901
1902 <p>Hei!</p>
1903
1904 <p>Eposten er mottatt.</p>
1905
1906 <p>Mvh
1907 <br>Ballangen kommune
1908 <br>H. Pedersen</p>
1909 </blockquote></p>
1910
1911 <p><blockquote>
1912 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1913 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1914 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1915 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1916
1917 <p>Hei</p>
1918
1919 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1920 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1921
1922 <p>Med vennlig hilsen
1923 <br>Svenn Ole Wiik
1924 </blockquote></p>
1925
1926 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1927 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1928 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1929 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1930 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1931 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1932 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1933
1934 <p><blockquote>
1935 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1936 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1937 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1938 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1939 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1940 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1941 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1942 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1943         hos legevakten i Ballangen</p>
1944
1945 <p>Hei</p>
1946
1947 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1948 Madeira.</p>
1949
1950 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1951
1952 <ol>
1953
1954 <li>Saksreferansen er 11/71.
1955 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1956 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1957 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1958 imidlertid meget bra.
1959 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1960 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1961 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1962 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1963 forlanger å betale kontant).
1964
1965 </ol>
1966
1967 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1968
1969 <p>Svenn Ole Wiik
1970 <br>rådmann</p>
1971 </blockquote></p>
1972
1973 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1974 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1975
1976 <p><blockquote>
1977 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1978 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1979 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1980 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1981 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1982 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1983 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1984 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1985 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1986
1987 <p>[Svenn Ole Wiik]
1988 <br>&gt; Hei
1989 <br>&gt;
1990 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1991 <br>&gt;
1992 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1993 <br>&gt;
1994 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1995 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1996 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1997 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1998 <br>&gt;    meget bra.
1999
2000 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2001 opprinnelige henvendelse.</p>
2002
2003 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2004 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2005 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2006 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2007 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2008
2009 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2010 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2011
2012 <p>--
2013 <br>Vennlig hilsen
2014 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2015 </blockquote></p>
2016
2017 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2018 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2019 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2020 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2021 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2022 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2023 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2024
2025 <p><blockquote>
2026 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2027 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2028 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2029 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2030
2031 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2032 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2033
2034 <blockquote>
2035   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2036   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2037   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2038   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2039   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2040   z-strimler og lignende.
2041 </blockquote>
2042
2043 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2044 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2045 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2046
2047 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2048
2049 <p>--
2050 <br>Vennlig hilsen
2051 <br>Petter Reinholdtsen
2052 </blockquote></p>
2053
2054 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2055 purring.</p>
2056
2057 <p><blockquote>
2058
2059 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2060 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2061 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2062 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2063
2064 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2065 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2066 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2067 dokumentene?</p>
2068
2069 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2070
2071 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2072 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2073
2074 <p>--
2075 <br>Vennlig hilsen
2076 <br>Petter Reinholdtsen
2077 </blockquote></p>
2078
2079 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2080 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2081
2082 <p><blockquote>
2083 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2084 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2085 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2086 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2087
2088 <p>Hei!</p>
2089
2090 <p>Til orientering:</p>
2091
2092 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2093
2094 <p>Mvh
2095 <br>Ballangen kommune
2096 <br>H. Pedersen</p>
2097 </blockquote></p>
2098
2099 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2100 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2101
2102 <p><blockquote>
2103 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2104 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2105 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2106 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2107
2108 <p>[H. Pedersen]
2109 <br>&gt; Hei!
2110 <br>&gt;
2111 <br>&gt; Til orientering:
2112 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2113
2114 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2115 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2116
2117 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2118 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2119 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2120 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2121
2122 <p>--
2123 <br>Vennlig hilsen
2124 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2125 </blockquote></p>
2126
2127 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2128 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2129
2130 <p><blockquote>
2131 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2132 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2133 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2134 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2135 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2136         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2137
2138 <p>Hei!</p>
2139
2140 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2141
2142 <p>Mvh
2143 <br>H. Pedersen
2144 <br>Ballangen kommune</p>
2145 </blockquote></p>
2146
2147 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2148 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2149 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2150 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2151 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2152
2153 <p><blockquote>
2154 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2155 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2156 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2157 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2158 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2159
2160 <p>Hei.</p>
2161
2162 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2163
2164 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2165 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2166
2167 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2168 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2169 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2170 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2171 videre nedprioritert.</p>
2172
2173 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2174 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2175 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2176 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2177
2178 <p>Med vennlig hilsen</p>
2179
2180 <p>Lillian Sletteng
2181 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2182 </blockquote></p>
2183
2184 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2185 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2186
2187 <p><blockquote>
2188 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2189 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2190 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2191 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2192 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2193 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2194
2195 <p>[Lillian Sletteng]
2196 <br>&gt; Hei.
2197 <br>&gt;
2198 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2199 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2200 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2201 <br>&gt;
2202 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2203 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2204 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2205 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2206 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2207 <br>&gt;
2208 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2209 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2210 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2211 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2212
2213 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2214 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2215 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2216
2217 <ul>
2218
2219 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2220    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2221    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2222    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
2223    skriftlig form.</p>
2224
2225 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
2226    rutiner.</li>
2227
2228 </ul>
2229
2230 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
2231 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
2232 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
2233 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2234 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2235 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2236 disse.</p>
2237
2238 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
2239
2240 <ul>
2241
2242 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2243    betaling når den er utarbeidet.</p>
2244
2245 </ul>
2246
2247 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2248 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2249 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2250 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2251 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2252 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2253 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2254
2255 <p>--
2256 <br>Vennlig hilsen
2257 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2258 </blockquote></p>
2259
2260 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2261 spurt om.</p>
2262
2263 <p><blockquote>
2264 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2265 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2266 <br>To: pere (at) hungry.com
2267 <br>Subject: sak 11/71</p>
2268
2269 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2270 svar på din henvendelse</a></p>
2271
2272 <p>Med vennlig hilsen</p>
2273
2274 <p>Lillian Sletteng</p>
2275
2276 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2277 </blockquote></p>
2278
2279 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2280 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2281 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2282 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2283 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2284 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2285 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2286
2287 <p><blockquote>
2288 <p>Hei</p>
2289
2290 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2291
2292 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2293 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2294
2295 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2296 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2297 betaling.</p>
2298
2299 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2300 godkjenne dagens rutiner.</p>
2301
2302 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2303 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2304
2305 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2306 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2307 vedlegg)</p>
2308
2309 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2310 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2311 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2312
2313 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2314
2315 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2316
2317 <p>Med vennlig hilsen</p>
2318
2319 <p>Lillian Sletteng
2320 <br>lærling kontorfag</p>
2321 <hr>
2322 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2323
2324 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2325
2326 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2327 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2328 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2329 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2330 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2331 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2332 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2333 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2334 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2335 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2336 skal ikke slås sammen.</p>
2337
2338 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2339 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2340
2341 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2342
2343 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2344 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2345 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2346 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2347 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2348 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2349
2350 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2351
2352 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2353 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2354 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2355 ivaretar de økonomiske.</p>
2356 </blockquote></p>
2357
2358 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2359 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2360 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2361 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2362 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2363 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2364 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2365 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2366 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2367
2368 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2369
2370 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2371 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2372 var fortsatt oppslått samme
2373 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2374 som tidligere.</p>
2375
2376 <p><blockquote>
2377 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2378 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2379 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2380 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2381
2382 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2383 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2384 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2385
2386 <ul>
2387 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2388 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2389    legekontor"
2390 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2391 </ul>
2392
2393 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2394 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2395 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2396 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2397 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2398 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2399
2400 <p>--
2401 <br>Vennlig hilsen
2402 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2403 </blockquote></p>
2404
2405 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2406
2407 <p><blockquote>
2408 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2409 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2410 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2411 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2412
2413 <p>Hei!</p>
2414
2415 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2416 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2417
2418 Mvh
2419 Ballangen kommune
2420 H: Pedersen
2421 </blockquote></p>
2422
2423 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2424 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2425 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2426 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2427 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2428 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2429 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2430 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2431
2432 <p><blockquote>
2433 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2434 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2435 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2436 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2437 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2438 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2439 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2440 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2441 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2442 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2443
2444 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2445 kommunens sak 11/71.</p>
2446
2447 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2448 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2449 alle innbyggere.</p>
2450
2451 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2452 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2453 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2454 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2455 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2456 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2457 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2458 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2459 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2460
2461 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2462 sier følgende:</p>
2463 <p><blockquote>
2464   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2465
2466   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2467   kommunen.</p>
2468
2469   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2470   kontanter brukes.</p>
2471
2472   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2473 </blockquote></p>
2474
2475 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2476 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2477 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2478 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2479 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2480 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2481
2482 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2483 kommunen:</p>
2484
2485 <ul>
2486
2487 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2488     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2489
2490 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2491     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2492     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2493     likhetsprinsippet?</li>
2494
2495 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2496     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2497     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2498     ettermiddagen?</li>
2499
2500 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2501 regi?</li>
2502
2503 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2504     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2505     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2506     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2507
2508 </ul>
2509
2510 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2511
2512 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2513   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2514   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2515   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2516
2517 <p>--
2518 <br>Vennlig hilsen
2519 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2520 </blockquote></p>
2521
2522 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2523 følge opp med en ny epost.</p>
2524
2525 <p><blockquote>
2526 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2527 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2528 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2529 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2530 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2531 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2532 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2533 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2534 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2535 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2536
2537 <p>[Petter Reinholdtsen]
2538 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2539
2540 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
2542
2543 <p>--
2544 <br>Vennlig hilsen
2545 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2546 </blockquote></p>
2547
2548 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2549 på mine spørsmål.</p>
2550
2551 <p><blockquote>
2552 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2553 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2554 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2555 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2556         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2557
2558 <p>Hei</p>
2559
2560 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2561 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2562 kan.</p>
2563
2564 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2565 fra oss.</p>
2566
2567 <p>Med vennlig hilsen
2568 <br>Anne Lundberg</p>
2569 </blockquote></p>
2570
2571 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2572 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2573
2574 <p><blockquote>
2575 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2576 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2577 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2578 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2579 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2580 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2581 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2582 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2583 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2584 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2585         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2586
2587 <p>[Anne Lundberg]
2588 <br>&gt; Hei
2589 <br>&gt;
2590 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2591 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2592 <br>&gt; kan.
2593 <br>&gt;
2594 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2595 <br>&gt; fra oss.
2596 <br>&gt;
2597 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2598 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2599
2600 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2601 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2602
2603 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2604 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2605
2606 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2607 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2608
2609 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2610 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2611 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2612 postjournal.</p>
2613
2614 <p>--
2615 <br>Vennlig hilsen
2616 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2617 </blockquote></p>
2618
2619
2620 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2621
2622 <p><blockquote>
2623 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2624 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2625 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2626 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2627 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2628 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2629 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2630 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2631 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2632 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2633 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2634         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2635
2636 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2637 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2638 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2639 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2640 opp.</p>
2641 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2642
2643 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2644
2645 <p>Anne-Rita Nicklasson
2646 <br>Ordfører</p>
2647 </blockquote></p>
2648
2649 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2650 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2651
2652       </div>
2653       <div class="tags">
2654
2655
2656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2657
2658
2659       </div>
2660     </div>
2661     <div class="padding"></div>
2662
2663     <div class="entry">
2664       <div class="title">
2665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2666       </div>
2667       <div class="date">
2668         10th October 2012
2669       </div>
2670       <div class="body">
2671         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2672 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2673 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2674 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2675 har endret seg siden da.</p>
2676
2677 <p>Alle kan delta.
2678 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2679 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2680
2681       </div>
2682       <div class="tags">
2683
2684
2685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2686
2687
2688       </div>
2689     </div>
2690     <div class="padding"></div>
2691
2692     <div class="entry">
2693       <div class="title">
2694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2695       </div>
2696       <div class="date">
2697          8th October 2012
2698       </div>
2699       <div class="body">
2700         <p>Et av grunnlagene for
2701 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2702 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2703 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2704 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2705 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2706 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2707 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2708 Vesterålen om at
2709 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2710 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2711 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2712 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2713 henvendelsen.</p>
2714
2715 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2716 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2717 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2718 journal-ID):
2719
2720 <table>
2721 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2722 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2723 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2724 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2725 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2726 </table>
2727
2728 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2729 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2730 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2731 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2732 med.</p>
2733
2734       </div>
2735       <div class="tags">
2736
2737
2738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2739
2740
2741       </div>
2742     </div>
2743     <div class="padding"></div>
2744
2745     <div class="entry">
2746       <div class="title">
2747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2748       </div>
2749       <div class="date">
2750          2nd October 2012
2751       </div>
2752       <div class="body">
2753         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2754 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2755 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2756 det vi sendte ut:</p>
2757
2758 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2759
2760 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2761 synonymordliste</strong></p>
2762
2763 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2764 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2765 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2766
2767 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2768 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2769 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2770 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2771 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2772 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2773 som kan bidra i prosjektet.</p>
2774
2775 <p><blockquote>
2776  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2777    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2778    Petter Reinholdtsen.
2779 </blockquote></p>
2780
2781 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2782 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2783 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2784 prøvestadiet og meget liten.</p>
2785
2786 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2787 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2788 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2789 BSD.</p>
2790
2791 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2792 fra prosjektsidene på
2793 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2794 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2795
2796 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2797 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2798 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2799 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2800 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2801 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2802
2803 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2804 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2805 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2806 også svært velkomne.</p>
2807
2808 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2809
2810 <p><blockquote>
2811 Axel Bojer, prosjektdeltager
2812 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2813 <br>Tlf: +47 954 32 417
2814 </blockquote></p>
2815
2816 <p><strong>Referanser</strong></p>
2817
2818 <ul>
2819
2820 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2821     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2822 <li>Samiske korrekturverktøy:
2823     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2824 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2825     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2826 <li>Last ned ordlistene:
2827     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2828     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2829 </ul>
2830
2831 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2832
2833 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2834
2835 <ul>
2836
2837 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2838     release often enough to justify three digits.</li>
2839 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2840     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2841 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2842     control where to install these.</li>
2843 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2844     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2845 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2846     updated script.</li>
2847 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2848 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2849     allowing words like e-post.</li>
2850 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2851     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2852 </ul>
2853
2854       </div>
2855       <div class="tags">
2856
2857
2858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2859
2860
2861       </div>
2862     </div>
2863     <div class="padding"></div>
2864
2865     <div class="entry">
2866       <div class="title">
2867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2868       </div>
2869       <div class="date">
2870          1st October 2012
2871       </div>
2872       <div class="body">
2873         <p>Som jeg
2874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2875 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2876 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2877 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2878 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2879
2880 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2881 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2882 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2883 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2884 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2885 dag.</p>
2886
2887       </div>
2888       <div class="tags">
2889
2890
2891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2892
2893
2894       </div>
2895     </div>
2896     <div class="padding"></div>
2897
2898     <div class="entry">
2899       <div class="title">
2900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2901       </div>
2902       <div class="date">
2903         24th September 2012
2904       </div>
2905       <div class="body">
2906         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2907 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2908 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2909 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2910 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2911 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2912 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2913 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2914 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2915
2916 <ul>
2917
2918 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2919 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2920 2012-09-21</li>
2921
2922 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2923 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2924 2012-09-22, basert på
2925 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2926
2927 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2928   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2929   2012-09-22.</li>
2930
2931 </ul>
2932
2933 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2934 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2935
2936       </div>
2937       <div class="tags">
2938
2939
2940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2941
2942
2943       </div>
2944     </div>
2945     <div class="padding"></div>
2946
2947     <div class="entry">
2948       <div class="title">
2949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2950       </div>
2951       <div class="date">
2952         20th September 2012
2953       </div>
2954       <div class="body">
2955         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2956 Cabinet Office i England ved navn
2957 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2958 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2959 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2960 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2961 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2962 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2963 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2964 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2965 fra starten av rapporten:</p>
2966
2967 <blockquote>
2968 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2969   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2970   international development, medicine, and business to identify which
2971   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2972   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2973
2974 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2975   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2976 </blockquote>
2977
2978 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2979 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2980 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2981 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2982 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2983
2984       </div>
2985       <div class="tags">
2986
2987
2988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2989
2990
2991       </div>
2992     </div>
2993     <div class="padding"></div>
2994
2995     <div class="entry">
2996       <div class="title">
2997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2998       </div>
2999       <div class="date">
3000         16th September 2012
3001       </div>
3002       <div class="body">
3003         <p>Veldig morsomt å se at
3004 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3005 Akershus</a> bruker kart fra
3006 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3007 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3008 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3009 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3010 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3011 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3012 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3013 det.</p>
3014
3015 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3016 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3017 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3018 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3019
3020       </div>
3021       <div class="tags">
3022
3023
3024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3025
3026
3027       </div>
3028     </div>
3029     <div class="padding"></div>
3030
3031     <div class="entry">
3032       <div class="title">
3033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3034       </div>
3035       <div class="date">
3036         11th September 2012
3037       </div>
3038       <div class="body">
3039         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3040 ute på høring, og
3041 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3042 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3043 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3044 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3045 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3046 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3047 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3048 kan ha valg over Internet.</p>
3049
3050 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3051 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3052 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3053 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3054 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3055 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3056
3057 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3058 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3059 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3060
3061 <blockquote>
3062 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3063 stemmegivning</strong></p>
3064
3065 <p>Petter Reinholdtsen
3066 <br>Leder i foreningen NUUG
3067 <br>2006-09-30</p>
3068
3069 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3070 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3071 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3072 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3073 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3074
3075 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3076 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3077 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3078 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3079 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3080
3081 <ul>
3082
3083 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3084 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3085 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3086 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3087 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3088 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3089 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3090 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3091
3092 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3093 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3094 gang.</li>
3095
3096 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3097 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3098 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3099 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3100 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3101 måte.</li>
3102
3103 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3104 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3105
3106 </ul>
3107
3108 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3109 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3110
3111 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3112 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3113 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3114 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3115 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3116 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3117 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3118 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3119 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3120 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3121 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3122 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3123 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3124 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3125 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3126 kontrolleres på nytt.</p>
3127
3128 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3129 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3130 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3131 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3132 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3133 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3134 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3135 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3136 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3137 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3138 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3139 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3140 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3141 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3142 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3143 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3144 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3145 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3146 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3147 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3148 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3149 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3150
3151 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3152
3153 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3154 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3155 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3156 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3157 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3158 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3159 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3160 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3161 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3162 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3163 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3164 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3165
3166 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3167 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3168 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3169 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3170 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3171
3172 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3173
3174 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3175 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3176 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3177 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3178 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3179 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3180 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3181 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3182 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3183 USA.</p>
3184
3185 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3186 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3187 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3188 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3189 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3190 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3191 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3192 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3193 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3194 problemene.</p>
3195
3196 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3197
3198 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3199 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3200 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3201 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3202 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3203 fri programvare.</p>
3204
3205 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3206 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3207 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3208 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3209 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3210 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3211 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3212 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3213 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3214 et fri programvaresystem.</p>
3215
3216 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3217 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3218 bør vurderes nøye.</p>
3219
3220 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3221 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3222 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3223 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3224 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3225 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3226 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3227 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3228 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3229 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3230 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3231 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3232 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3233 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3234 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3235
3236 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3237 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3238 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3239 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3240 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3241 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3242
3243 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3244 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3245 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3246 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3247
3248 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3249 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3250 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3251 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3252 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3253 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3254 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3255 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3256 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3257 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3258 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3259 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3260 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3261 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3262
3263 <p><strong>Referanser</strong></p>
3264
3265 <ul>
3266
3267 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3268 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3269 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3270 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3271
3272 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3273 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3274
3275 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3276 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3277
3278 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3279 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3280
3281 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3282 elektroniske valgsystemer må være
3283 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3284
3285 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3286 elektronisk stemmegivingssystem
3287 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3288
3289 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3290 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3291
3292 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3293 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3294 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3295 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3296
3297 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3298 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3299
3300 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3301 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3302 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3303 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3304
3305 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3306 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3307 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3308
3309 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3310
3311 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3312
3313 </ul>
3314 </blockquote>
3315
3316 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3317 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3318 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3319 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3320 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3321 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3322
3323       </div>
3324       <div class="tags">
3325
3326
3327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3328
3329
3330       </div>
3331     </div>
3332     <div class="padding"></div>
3333
3334     <div class="entry">
3335       <div class="title">
3336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3337       </div>
3338       <div class="date">
3339         24th August 2012
3340       </div>
3341       <div class="body">
3342         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3343 Piratparti er
3344 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3345 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3346 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3347 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3348 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3349 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3350
3351 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3352 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3353 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3354 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3355 har laget og publisert
3356 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3357 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3358 i.</p>
3359
3360 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3361 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3362 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3363 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3364 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3365 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3366 haster med å få gjort.</p>
3367
3368 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3369 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3370 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3371 andre til å signere er det
3372 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3373 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3374 bare å sette igang!</p>
3375
3376       </div>
3377       <div class="tags">
3378
3379
3380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3381
3382
3383       </div>
3384     </div>
3385     <div class="padding"></div>
3386
3387     <div class="entry">
3388       <div class="title">
3389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3390       </div>
3391       <div class="date">
3392         16th August 2012
3393       </div>
3394       <div class="body">
3395         <p>I dag fyller
3396 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3397 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3398 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3399
3400       </div>
3401       <div class="tags">
3402
3403
3404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3405
3406
3407       </div>
3408     </div>
3409     <div class="padding"></div>
3410
3411     <div class="entry">
3412       <div class="title">
3413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3414       </div>
3415       <div class="date">
3416         15th August 2012
3417       </div>
3418       <div class="body">
3419         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3420 et flott oppslag om bruken av
3421 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3422 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3423 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3424 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3425 vært vellykket.</p>
3426
3427 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3428 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3429 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3430 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3431
3432 <blockquote>
3433 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3434   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3435   Fedreheim."
3436 </blockquote>
3437
3438 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3439 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3440 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3441
3442 <blockquote>
3443
3444 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3445 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3446 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3447 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3448 i nord."
3449
3450 </blockquote>
3451
3452 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3453
3454 <blockquote>
3455 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3456   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3457   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3458   grønn IT, miljøvennlig IT."
3459 </blockquote>
3460
3461 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3462 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3463 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3464 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3465 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3466 via
3467 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3468
3469 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3470 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3471 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3472 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3473
3474       </div>
3475       <div class="tags">
3476
3477
3478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3479
3480
3481       </div>
3482     </div>
3483     <div class="padding"></div>
3484
3485     <div class="entry">
3486       <div class="title">
3487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3488       </div>
3489       <div class="date">
3490         25th July 2012
3491       </div>
3492       <div class="body">
3493         <p>DIFI har
3494 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3495 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3496 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3497 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3498 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3499 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3500 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3501 frie og åpne standarder.</p>
3502
3503 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3504 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3505 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3506 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3507 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3508 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3509 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3510 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3511
3512 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3513 kommentaren er oppdatert) i følge
3514 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3515 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3516 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3517 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3518 selv, men ser at
3519 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3520 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3521 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3522 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3523 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3524 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3525 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3526 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3527 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3528
3529       </div>
3530       <div class="tags">
3531
3532
3533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3534
3535
3536       </div>
3537     </div>
3538     <div class="padding"></div>
3539
3540     <div class="entry">
3541       <div class="title">
3542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
3543       </div>
3544       <div class="date">
3545         19th July 2012
3546       </div>
3547       <div class="body">
3548         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3549 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3550 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3551 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
3552
3553 <p><blockquote>
3554 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
3555 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3556 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
3557 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3558 medlemsforeningen
3559 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3560 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3561 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3562 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3563 epostlisten
3564 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3565 (og debian-edu-announce) og
3566 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3567 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3568 planlegges
3569 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3570 i august</a> og utover høsten.</p>
3571
3572 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3573 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3574
3575 <p>Jeg antar du har funnet
3576 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3577 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3578 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3579 Skolelinux</a>.</p>
3580
3581 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3582 å finne...</p>
3583 </blockquote></p>
3584 <p>Herved gjort. :)</p>
3585
3586       </div>
3587       <div class="tags">
3588
3589
3590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3591
3592
3593       </div>
3594     </div>
3595     <div class="padding"></div>
3596
3597     <div class="entry">
3598       <div class="title">
3599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3600       </div>
3601       <div class="date">
3602         15th July 2012
3603       </div>
3604       <div class="body">
3605         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3606 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3607 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3608 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3609 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3610 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3611 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3613 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3614 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3615 oversettelse.</p>
3616
3617 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3618 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3619 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3620 "fri bar"».</p>
3621
3622 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3623
3624 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3625 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3626 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3627 lille folder om temaet</a>.</p>
3628
3629       </div>
3630       <div class="tags">
3631
3632
3633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3634
3635
3636       </div>
3637     </div>
3638     <div class="padding"></div>
3639
3640     <div class="entry">
3641       <div class="title">
3642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3643       </div>
3644       <div class="date">
3645         11th July 2012
3646       </div>
3647       <div class="body">
3648         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3649 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3650 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3651 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3652 representanter fikk en norsk utgave av boken
3653 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3654 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3655 prioritere utvikling i
3656 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3657 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3658 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3659 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3660 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3661 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3662 i debatten.</p>
3663
3664 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3665 trykking med en av de mange
3666 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3667 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3668 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3669 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3670 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3671 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3672 Newth</a> og
3673 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3674 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3675 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3676 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3677 trykketjenester til prosjektet.</p>
3678
3679 <p>Jeg har satt opp
3680 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3681 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3682 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3683 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3684 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3685 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3686 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3687 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3688 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3689 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3690 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3691 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3692 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3693 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3694 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3695 gjennomføre oversettelsen.</p>
3696
3697 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3698 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3699 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3700 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3701 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3702 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3703 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3704 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3705 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3706 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3707
3708 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3709 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3710 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3711
3712       </div>
3713       <div class="tags">
3714
3715
3716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3717
3718
3719       </div>
3720     </div>
3721     <div class="padding"></div>
3722
3723     <div class="entry">
3724       <div class="title">
3725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3726       </div>
3727       <div class="date">
3728          5th July 2012
3729       </div>
3730       <div class="body">
3731         <p>I føljetongen om H.264
3732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3733 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3734 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3735 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3736 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3737
3738 <p><blockquote>
3739 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3740 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3741 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3742 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3743 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3744
3745 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3746
3747 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3748 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3749
3750 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3751 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3752 the License is provided as a convenience and for informational
3753 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3754 provided by MPEG LA may be used.</p>
3755
3756 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3757 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3758 is very easy to search.</p>
3759
3760 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3761 assistance, please let me know.</p>
3762
3763 <p>Kind regards,</p>
3764
3765 <p>Sidney A. Wolf
3766 <br>Manager, Global Licensing
3767 <br>MPEG LA</p>
3768 </blockquote></p>
3769
3770 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3771 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3772 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3773 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3774 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3775
3776 <p><blockquote>
3777 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3778 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3779 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3780 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3781 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3782
3783 <p>Thank you for your reply.</p>
3784
3785 <p>[Sidney Wolf]
3786 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3787 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3788 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3789 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3790 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3791
3792 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3793 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3794 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3795 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3796 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3797 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3798 others to read?</p>
3799
3800 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3801 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3802 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3803
3804 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3805 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3806 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3807 Norwegian ones on that list.</p>
3808
3809 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3810 <br>&gt; please let me know.</p>
3811
3812 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3813
3814 <p>--
3815 <br>Happy hacking
3816 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3817 </blockquote></p>
3818
3819 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3820 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3821 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3822
3823 <p><blockquote>
3824 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3825 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3826 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3827 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3828 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3829
3830 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3831
3832 <p>Thank you for your reply.</p>
3833
3834 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3835 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3836 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3837 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3838 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3839 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3840 their further reference.</p>
3841
3842 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3843 standing on our website according to each program. Due to the large
3844 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3845 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3846 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3847
3848 <p>Kind regards,</p>
3849
3850 <p>Sidney A. Wolf
3851 <br>Manager, Global Licensing
3852 <br>MPEG LA</p>
3853 </blockquote></p>
3854
3855 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3856 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3857 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3858 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3859 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3860 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3861 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3862 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3863 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3864
3865 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3866 MPEG-LA.</p>
3867
3868 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3869 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3870 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3871 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3872 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3873
3874       </div>
3875       <div class="tags">
3876
3877
3878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3879
3880
3881       </div>
3882     </div>
3883     <div class="padding"></div>
3884
3885     <div class="entry">
3886       <div class="title">
3887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3888       </div>
3889       <div class="date">
3890          5th July 2012
3891       </div>
3892       <div class="body">
3893         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3894 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3895 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3896 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3897 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3898 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3899 Postjournal</a>.
3900 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3901 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3902 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3903
3904 <table border="1">
3905 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3906 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3907 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3908 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3909 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3910 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3911 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3912 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3913 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3914 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3915 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3916 </table>
3917
3918 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3919 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3920 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3921 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3922 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3923
3924 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3925
3926 <p><blockquote>
3927 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3928 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3929
3930 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3931 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3932 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3933 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3934
3935 <hr/>
3936
3937 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3938 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3939
3940 <p>Hei</p>
3941
3942 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3943 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3944 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3945 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3946 </blockquote></p>
3947
3948 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3949 <p><blockquote>
3950 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3951 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3952
3953 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3954 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3955 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3956 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3957 leveringfrekvens?</p>
3958
3959 <hr>
3960 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3961 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3962
3963 <p>Hei!</p>
3964
3965 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3966 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3967 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3968 leveringsfrekvens.</p>
3969 </blockquote></p>
3970
3971 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3972 <p><blockquote>
3973 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3974 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3975
3976 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3977 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3978 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3979 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3980 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3981
3982 <hr/>
3983
3984 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3985 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3986
3987 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3988 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3989 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3990 gikk tapt.</p>
3991
3992 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3993
3994 <hr/>
3995 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3996 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3997
3998 <p>Hei!</p>
3999
4000 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4001 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4002 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4003 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4004 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4005 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4006 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4007 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4008 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4009 plass de manglende journalene.</p>
4010
4011 </blockquote></p>
4012
4013
4014 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4015 <p><blockquote>
4016 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4017 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4018
4019 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4020 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4021 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4022 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4023 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4024
4025 <hr/>
4026
4027 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4028 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4029
4030 <p>Hei,</p>
4031
4032 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4033 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4034 </blockquote></p>
4035
4036 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4037 <p><blockquote>
4038 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4039 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4040
4041
4042 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4043 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4044 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4045 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4046 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4047 leveringfrekvens?</p>
4048
4049 <hr>
4050
4051 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4052 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4053
4054 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4055
4056 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4057
4058 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4059 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4060 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4061
4062 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4063 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4064 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4065 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4066 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4067
4068 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4069 </blockquote></p>
4070
4071 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4072 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4073 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4074 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4075
4076       </div>
4077       <div class="tags">
4078
4079
4080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4081
4082
4083       </div>
4084     </div>
4085     <div class="padding"></div>
4086
4087     <div class="entry">
4088       <div class="title">
4089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4090       </div>
4091       <div class="date">
4092          4th July 2012
4093       </div>
4094       <div class="body">
4095         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4096 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4097 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4098
4099 <p><blockquote>
4100 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4101 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4102 <br>To: Petter Reinholdtsen
4103 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4104    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4105 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4106
4107 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4108 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4109 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4110
4111 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4112 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4113 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4114 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4115 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4116 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4117 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4118 konsesjonen.</p>
4119
4120 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4121 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4122 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4123 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4124
4125 <p>Mvh</p>
4126
4127 <p>Arve Lindboe</p>
4128
4129 <p>rådgiver,
4130 <br>Medietilsynet</p>
4131 </blockquote></p>
4132
4133 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4134 krypteringen av Frikanalen.</p>
4135
4136       </div>
4137       <div class="tags">
4138
4139
4140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4141
4142
4143       </div>
4144     </div>
4145     <div class="padding"></div>
4146
4147     <div class="entry">
4148       <div class="title">
4149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4150       </div>
4151       <div class="date">
4152          3rd July 2012
4153       </div>
4154       <div class="body">
4155         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4156 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4157 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4158 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4159 forteller historien:</p>
4160
4161 <p><ul>
4162
4163 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4164   sjokoladepåstander</a></li>
4165
4166 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4167   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4168
4169 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4170   det helse i hver bit?</a></li>
4171
4172 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4173   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4174
4175 </ul></p>
4176
4177 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4178 Streisand-effekten</p>
4179
4180       </div>
4181       <div class="tags">
4182
4183
4184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4185
4186
4187       </div>
4188     </div>
4189     <div class="padding"></div>
4190
4191     <div class="entry">
4192       <div class="title">
4193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4194       </div>
4195       <div class="date">
4196          2nd July 2012
4197       </div>
4198       <div class="body">
4199         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4200 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4201 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4202 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4203 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4204 Bitfactorys
4205 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4206 og Dinsides
4207 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4208 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4209 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4210 2012:</p>
4211
4212 <table border="1">
4213 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4214 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4215 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4216 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4217 <table>
4218
4219 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4220 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4221 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
4222 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
4223 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
4224 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
4225 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
4226 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
4227
4228 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
4229 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
4230 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
4231 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
4232 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
4233 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
4234 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
4235 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
4236 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
4237 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
4238 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
4239
4240       </div>
4241       <div class="tags">
4242
4243
4244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4245
4246
4247       </div>
4248     </div>
4249     <div class="padding"></div>
4250
4251     <div class="entry">
4252       <div class="title">
4253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4254       </div>
4255       <div class="date">
4256          1st July 2012
4257       </div>
4258       <div class="body">
4259         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4260 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4261 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4262 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4263 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4264 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4265 til å lansere en
4266 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4267 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4268 som er basert på Silverlight.</p>
4269
4270 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4271 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4272 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4273 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4274 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4275 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4276 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4277 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4278 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4279 langt.</p>
4280
4281 <p><blockquote>
4282
4283 <p>From: Petter Reinholdtsen
4284 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4285 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4286 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4287 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4288
4289 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4290 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4291 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4292 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4293 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4294 gratis.</p>
4295
4296 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4297
4298 <p><blockquote>
4299   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4300   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4301   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4302   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4303   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4304   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4305   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4306   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4307   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4308   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4309   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4310   vil gjelde fram til midten av 2010.
4311 </blockquote></p>
4312
4313 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4314 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4315 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4316 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4317 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4318
4319 <p>--
4320 <br>Vennlig hilsen
4321 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4322 </blockquote></p>
4323
4324 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4325 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4326
4327 <p><blockquote>
4328 <p>From: post (at) rikstv.no
4329 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4330 <br>To: Petter Reinholdtsen
4331 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4332
4333 <p>Takk for din henvendelse</p>
4334
4335 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4336 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4337 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4338 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4339
4340 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4341 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4342 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4343 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4344
4345 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4346 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4347
4348 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4349
4350 <p>Ha en fin dag.</p>
4351
4352 <p>Med vennlig hilsen
4353 <br>Thomas Eikeland
4354 <br>RiksTV AS
4355 <br>Kundeservice
4356 <br>Telefonnummer: 09595
4357 <br>www.rikstv.no</p>
4358 </blockquote></p>
4359
4360 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4361 fulgte opp med en ny epost:</p>
4362
4363 <p><blockquote>
4364 <p>From: Petter Reinholdtsen
4365 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4366 <br>To: post (at) rikstv.no
4367 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4368
4369 <p>[Thomas Eikeland]
4370 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4371
4372 <p>Takk for svaret.</p>
4373
4374 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4375 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4376 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4377 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4378 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4379
4380 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4381 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4382
4383 <ul>
4384
4385 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4386    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4387    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4388
4389 </ul>
4390
4391 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4392 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4393 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4394 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4395 <br>&gt;
4396 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4397 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4398
4399 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4400 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4401 etter 2010.</p>
4402
4403 <p>--
4404 <br>Vennlig hilsen
4405 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4406 </blockquote></p>
4407
4408 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4409
4410 <p><blockquote>
4411 <p>From: Arthur Garnes
4412 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4413 <br>To: Petter Reinholdtsen
4414 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4415
4416 <p>Hei,</p>
4417
4418 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4419 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4420
4421 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4422 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4423 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4424 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4425 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4426 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4427 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4428 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4429 kostnadene.</p>
4430
4431 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4432 kontakt.</p>
4433
4434 <p>Med vennlig hilsen
4435 <br>Arthur Garnes
4436 <br>Product Manager</p>
4437
4438 <p>Mobil:     +47 98234224
4439 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4440 <br>RiksTV AS
4441 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4442 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4443
4444 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4445
4446 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4447 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4448 it contains is confidential and intended only for the right
4449 addressee.</p>
4450 </blockquote></p>
4451
4452 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4453 opp.</p>
4454
4455       </div>
4456       <div class="tags">
4457
4458
4459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4460
4461
4462       </div>
4463     </div>
4464     <div class="padding"></div>
4465
4466     <div class="entry">
4467       <div class="title">
4468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4469       </div>
4470       <div class="date">
4471         30th June 2012
4472       </div>
4473       <div class="body">
4474         <p>Tidligere leder av
4475 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4476 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4477 i media og
4478 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4479 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4480 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4481 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4482 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4483 noen måneder etter at
4484 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4485 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4486
4487 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4488
4489 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4490 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4491 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4492 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4493 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4494 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4495
4496 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4497
4498 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4499 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4500 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4501 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4502 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4503 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4504 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4505 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4506 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4507 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4508 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4509 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4510 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4511 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4512 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4513 Windows.</p>
4514
4515 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4516
4517 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4518 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4519 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4520 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4521 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4522 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4523 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4524 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4525 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4526 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4527
4528 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4529
4530 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4531 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4532 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4533 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
4534
4535 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4536
4537 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4538 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4539 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4540 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4541 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4542 flere år finansiert et prosjekt som heter
4543 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
4544 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4545 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
4546
4547 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4548 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4549
4550 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4551 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4552 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4553 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4554 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4555 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4556 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4557 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
4558
4559       </div>
4560       <div class="tags">
4561
4562
4563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4564
4565
4566       </div>
4567     </div>
4568     <div class="padding"></div>
4569
4570     <div class="entry">
4571       <div class="title">
4572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4573       </div>
4574       <div class="date">
4575         29th June 2012
4576       </div>
4577       <div class="body">
4578         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4579 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4580 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4581 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4582 for hele teksten.</p>
4583
4584 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4585
4586 <p><blockquote>
4587 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4588
4589 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4590 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4591 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4592 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4593 hele offentlig sektor i
4594 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4595 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4596 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4597 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4598 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4599 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4600
4601 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4602 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4603 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4604 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4605 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4606 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4607 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4608 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4609 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4610 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4611 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4612 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4613 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4614 best.</p>
4615
4616 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4617 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4618
4619 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4620 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4621 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4622 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4623 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4624 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4625 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4626 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4627 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4628 </blockquote></p>
4629
4630 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4631 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4632 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4633 høringsuttalelser til høringen.</p>
4634
4635 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4637 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4638 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4639
4640
4641       </div>
4642       <div class="tags">
4643
4644
4645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4646
4647
4648       </div>
4649     </div>
4650     <div class="padding"></div>
4651
4652     <div class="entry">
4653       <div class="title">
4654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4655       </div>
4656       <div class="date">
4657         29th June 2012
4658       </div>
4659       <div class="body">
4660         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4661 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4662 (DSS) på
4663 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4664 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4665 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4666
4667 <p><blockquote>
4668
4669 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4670 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4671 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4672 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4673 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4674
4675 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4676 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4677 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4678 vår avtale med Smartcom.</p>
4679
4680 <p>Vennlig hilsen</p>
4681
4682 <p>Mette Haga Nielsen
4683 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4684
4685 <p>Departementenes servicesenter</p>
4686
4687 <p>Informasjonsforvaltning
4688
4689 <p>Mobil 93 09 83 51
4690 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4691 </blockquote></p>
4692
4693 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4694 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4695 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4696 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4697 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4698
4699 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4700 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4701 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4702 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4703 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4704
4705       </div>
4706       <div class="tags">
4707
4708
4709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4710
4711
4712       </div>
4713     </div>
4714     <div class="padding"></div>
4715
4716     <div class="entry">
4717       <div class="title">
4718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4719       </div>
4720       <div class="date">
4721         28th June 2012
4722       </div>
4723       <div class="body">
4724         <p>Etter at NRK
4725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4726 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4727 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4728 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4729 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4730 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4731 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4732 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4733 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4734 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4735 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4736 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4737 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4738 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4739 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4740 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4741 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4742 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4743 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4744
4745 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4746 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4747 MPEG-LA.</p>
4748
4749 <p><blockquote>
4750 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4751 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4752 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4753 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4754
4755 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4756 ask.</p>
4757
4758 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4759 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4760 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4761 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4762
4763 <p>The postal address is</p>
4764
4765 <p><blockquote>
4766   NRK
4767   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4768   <br>0340 Oslo
4769   <br>Norway
4770 </blockquote></p>
4771
4772 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4773
4774 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4775 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4776
4777 <p>--
4778 <br>Happy hacking
4779 <br>Petter Reinholdtsen
4780 </blockquote></p>
4781
4782 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4783
4784 <p><blockquote>
4785 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4786 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4787 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4788 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4789 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4790
4791 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4792
4793 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4794 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4795
4796 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4797 technology in your message below, as this technology is commonly used
4798 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4799 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4800 License.</p>
4801
4802 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4803 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4804 party offering such end products and video to End Users concludes the
4805 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4806 associated with the end products/video they offer.</p>
4807
4808 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4809 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4810 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4811 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4812 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4813 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4814 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4815
4816 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4817 License for your review.  You should receive the License document
4818 within the next few days.</p>
4819
4820 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4821 can be found under the "Licensees" header within the respective
4822 portion of our website.  For example, you may find our list of
4823 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4824 our website,
4825 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4826
4827 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4828 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4829 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4830 soon.</p>
4831
4832 <p>Best regards,</p>
4833
4834 <p>Ryan</p>
4835
4836 <p>Ryan M. Rodriguez
4837 <br>Licensing Associate
4838 <br>MPEG LA
4839 <br>5425 Wisconsin Avenue
4840 <br>Suite 801
4841 <br>Chevy Chase, MD 20815
4842 <br>U.S.A.
4843 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4844 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4845 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4846
4847 </blockquote></p>
4848
4849 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4850 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4851 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4852
4853 <p><blockquote>
4854
4855 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4856 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4857 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4858 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4859 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4860
4861 <p>[Ryan Rodriguez]
4862 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4863
4864 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4865
4866 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4867 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4868 <br>&gt; within the next few days.</p>
4869
4870 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4871 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4872 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4873 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4874 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4875
4876 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4877 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4878 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4879 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4880 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4881
4882 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4883
4884 <p>--
4885 <br>Happy hacking
4886 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4887 </blockquote></p>
4888
4889 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4890 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4891 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4892 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4893 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4894 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4895 min epost tidsnok.</p>
4896
4897 <p><blockquote>
4898
4899 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4900 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4901 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4902 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4903
4904 <p>Thank you for your message.</p>
4905
4906 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4907 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4908 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4909 mpegla.com)</p>
4910
4911 <p>Best regards,</p>
4912
4913 <p>Ryan</p>
4914
4915 <p>Ryan M. Rodriguez
4916 <br>Licensing Associate
4917 <br>MPEG LA</p>
4918
4919 </blockquote></p>
4920
4921 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4922 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4923 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4924
4925       </div>
4926       <div class="tags">
4927
4928
4929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4930
4931
4932       </div>
4933     </div>
4934     <div class="padding"></div>
4935
4936     <div class="entry">
4937       <div class="title">
4938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4939       </div>
4940       <div class="date">
4941         27th June 2012
4942       </div>
4943       <div class="body">
4944         <p>Den norske
4945 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4946 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4947 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4948 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4949 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4950 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4951 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4952 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4953 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4954 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4955 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4956 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4957 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4958 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4959 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4960 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4961 forespørsel.</p>
4962
4963 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4964 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4965 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4966 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4967 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4968 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4969 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4970 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4971 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4972 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4973 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4974 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4975 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4976 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4977 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4978 stor grad ikke skjer.</p>
4979
4980 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4981 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4982 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4983 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4984 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4985 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4986 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4987 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4988 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4989 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4990 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4991 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4992 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4993 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4994 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4995 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4996 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4997 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4998 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4999
5000 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5001 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5002 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5003 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5004 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5005 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5006 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5007 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5008
5009 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5010 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5011 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5012 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5013 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5014 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5015 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5016 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5017 trengs det programører. :)</p>
5018
5019 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5020 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5021 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5022 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5023 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5024
5025       </div>
5026       <div class="tags">
5027
5028
5029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5030
5031
5032       </div>
5033     </div>
5034     <div class="padding"></div>
5035
5036     <div class="entry">
5037       <div class="title">
5038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5039       </div>
5040       <div class="date">
5041         25th June 2012
5042       </div>
5043       <div class="body">
5044         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5045 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5046 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5047 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5048 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5049
5050 <p><blockquote>
5051
5052 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5053 avtaler</strong></p>
5054
5055 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5056 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5057 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5058 H.264».</p>
5059
5060 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5061 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5062 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5063 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5064 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5065 står følgende:</p>
5066
5067 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5068 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5069 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5070 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5071 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5072 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5073 til dato, partar eller liknande.»</p>
5074
5075 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5076 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5077
5078 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5079 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5080 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5081 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5082
5083 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5084
5085 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5086 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5087 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5088 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5089 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5090 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5091 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5092 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5093 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5094 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5095
5096 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5097 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5098 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5099 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5100 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5101 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5102 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5103 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5104 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5105
5106 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5107 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5108 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5109 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5110
5111 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5112 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5113 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5114 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5115 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5116
5117 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5118 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5119 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5120 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5121 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5122 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5123
5124 <p>Med hilsen
5125 <br>Dokumentarkivet i NRK
5126 <br>v/ Elin Brandsrud
5127 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5128 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5129 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5130
5131 </blockquote></p>
5132
5133 <p>Svaret kom
5134 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5135 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5136 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5137 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5138 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5139 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5140 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5141 MPEG-LA eller ikke...</p>
5142
5143 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5144 sendte meg til postjournalen for
5145 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5146 og
5147 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5148 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5149 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5150 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5151 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5152 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5153 Sourcing Service, også omtalt på
5154 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5155 Tenders</a> og
5156 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5157 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5158 forespørsel.</p>
5159
5160 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5161 miljøet rundt
5162 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5163 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5164 MPEG-LA er
5165 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5166 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5167 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5168 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5169 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5170
5171       </div>
5172       <div class="tags">
5173
5174
5175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5176
5177
5178       </div>
5179     </div>
5180     <div class="padding"></div>
5181
5182     <div class="entry">
5183       <div class="title">
5184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5185       </div>
5186       <div class="date">
5187         23rd June 2012
5188       </div>
5189       <div class="body">
5190         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5191 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5192 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5193 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5194 De siste dagene har
5195 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5196 (16. juni),
5197 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5198 Utenriks</a> (11. juni),
5199 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5200 Reise</a> (22. juni),
5201 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5202 (22. juni) og
5203 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5204 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5205 en kopi av den Østeriske
5206 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5207 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5208 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5209 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5210 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5211 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5212 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5213
5214 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5215 Norges del er hus i en by beskyttet i
5216 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5217 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5218 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5219 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5220 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5221 åndsverkloven.</p>
5222
5223 <p>Hallstatt står på
5224 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
5225 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
5226 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
5227 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
5228 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
5229 vil.</p>
5230
5231       </div>
5232       <div class="tags">
5233
5234
5235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5236
5237
5238       </div>
5239     </div>
5240     <div class="padding"></div>
5241
5242     <div class="entry">
5243       <div class="title">
5244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5245       </div>
5246       <div class="date">
5247         21st June 2012
5248       </div>
5249       <div class="body">
5250         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5251 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5252 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5253 fri og åpen standard</a> i henhold til
5254 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5255 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5256 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5257 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5258 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5259 nødvendig, så har store aktører som
5260 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5261 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5262 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5263 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5264 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5265 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5266 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5267 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5268 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5269
5270 <p><blockquote>
5271
5272 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5273 <br>From: Petter Reinholdtsen
5274 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5275 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5276
5277 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5278 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5279 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5280 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5281
5282 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5283 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5284 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5285 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5286 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5287 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5288 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5289
5290 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5291 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5292 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5293
5294 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5295 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5296 &gt;:</p>
5297
5298 <p><blockquote>
5299
5300   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5301   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5302   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5303   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5304   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5305   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5306   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5307   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5308   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5309   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5310   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5311
5312 </blockquote></p>
5313
5314 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5315 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5316
5317 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5318 følgende klausul i følge &lt;URL:
5319 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5320 &gt;:</p>
5321
5322 <p><blockquote>
5323
5324   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5325   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5326   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5327   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5328   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5329   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5330   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5331   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5332   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5333   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5334   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5335 </blockquote></p>
5336
5337 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5338 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5339 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5340 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5341
5342 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5343 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5344 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5345 </blockquote></p>
5346
5347 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5348 her.</p>
5349
5350       </div>
5351       <div class="tags">
5352
5353
5354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5355
5356
5357       </div>
5358     </div>
5359     <div class="padding"></div>
5360
5361     <div class="entry">
5362       <div class="title">
5363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5364       </div>
5365       <div class="date">
5366         19th June 2012
5367       </div>
5368       <div class="body">
5369         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5370 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5371 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5372 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5373 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5374 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5375 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5376 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5377 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5378 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5379 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5380 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5381 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5382 artikkel om at selgerne av
5383 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5384 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5385 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5386 utenlandske selgere</a>.</p>
5387
5388 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5389 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5390 referanser om temaet, fant jeg et
5391 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5392 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5393 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5394 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5395 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5396 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5397 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5398 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5399 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5400 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5401 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5402 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5403 Norge ekskluderes.</p>
5404
5405 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5406 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5407 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5408 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5409 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5410
5411       </div>
5412       <div class="tags">
5413
5414
5415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5416
5417
5418       </div>
5419     </div>
5420     <div class="padding"></div>
5421
5422     <div class="entry">
5423       <div class="title">
5424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5425       </div>
5426       <div class="date">
5427         15th June 2012
5428       </div>
5429       <div class="body">
5430         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5431 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5432 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5433 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5434 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5435 lager en
5436 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5437 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5438 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5439 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5440 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5441 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5442 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5443 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5444
5445 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5446 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5447 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5448 Doffin</a> følgende:</p>
5449
5450 <p><blockquote>
5451
5452 <p>Opphavsrett mv</p>
5453
5454 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5455 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5456 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5457 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5458 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5459
5460 </blockquote></p>
5461
5462 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5463 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5464 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5465 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5466 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5467 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5468 informasjonen allerede er publisert.</p>
5469
5470       </div>
5471       <div class="tags">
5472
5473
5474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5475
5476
5477       </div>
5478     </div>
5479     <div class="padding"></div>
5480
5481     <div class="entry">
5482       <div class="title">
5483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5484       </div>
5485       <div class="date">
5486         10th June 2012
5487       </div>
5488       <div class="body">
5489         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5490 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5491 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5492 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5493 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5494 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5495 etater.</p>
5496
5497 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5498 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5499 opp</a> ved hjelp av
5500 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5501 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5502 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5503
5504 <p><table border="1">
5505 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5506 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5507 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5508 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5509 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5510 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5511 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5512 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5513 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5514 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5515 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5516 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5517 </table></p>
5518
5519 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5520 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5521 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5522 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5523 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5524 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5525 dag beregnet fra
5526 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5527 Scraperwiki-database</a>:</p>
5528
5529 <p><table border="1">
5530
5531 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
5532 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5533 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5534 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5535 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5536 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5537 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5538 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5539 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
5540 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5541 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5542 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5543 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5544 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5545 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5546
5547 </table></p>
5548
5549 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
5550 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
5551 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
5552 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
5553
5554 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
5555 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
5556 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
5557 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
5558
5559       </div>
5560       <div class="tags">
5561
5562
5563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5564
5565
5566       </div>
5567     </div>
5568     <div class="padding"></div>
5569
5570     <div class="entry">
5571       <div class="title">
5572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5573       </div>
5574       <div class="date">
5575          2nd June 2012
5576       </div>
5577       <div class="body">
5578         <p>Jeg oppdaget nylig en
5579 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5580 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5581 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5582 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5583 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5584
5585 <p><blockquote>
5586
5587 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5588 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5589
5590 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5591 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5592 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5593 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5594 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5595 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5596 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5597 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5598 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5599 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5600 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5601 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5602 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5603 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5604 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5605 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5606 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5607 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5608 forvaltningslovens krav.</p>
5609
5610 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5611 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5612 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5613 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5614 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5615
5616 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5617
5618 </blockquote></p>
5619
5620 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5621 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5622
5623       </div>
5624       <div class="tags">
5625
5626
5627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5628
5629
5630       </div>
5631     </div>
5632     <div class="padding"></div>
5633
5634     <div class="entry">
5635       <div class="title">
5636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5637       </div>
5638       <div class="date">
5639          1st June 2012
5640       </div>
5641       <div class="body">
5642         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5643 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5644 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5645 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5646 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5647 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5648 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5649
5650 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5651 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5652 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5653 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5654 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5655 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5656 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5657 det).</p>
5658
5659 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5660 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5661 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5662 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5663 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5664 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5665 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5666
5667 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5668 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5669 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5670 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5671 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5672 med får en kopi.</p>
5673
5674       </div>
5675       <div class="tags">
5676
5677
5678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5679
5680
5681       </div>
5682     </div>
5683     <div class="padding"></div>
5684
5685     <div class="entry">
5686       <div class="title">
5687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5688       </div>
5689       <div class="date">
5690         31st May 2012
5691       </div>
5692       <div class="body">
5693         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5694 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5695 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5696 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5697 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5698 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5699 dag.</p>
5700
5701 <dl>
5702
5703 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5704
5705 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5706 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5707 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5708 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5709 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5710 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5711 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5712 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5713 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5714 området 10-35, og jeg har startet på
5715 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5716 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5717
5718 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5719
5720 <dd>I fjor lanserte
5721 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5722 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5723 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5724 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5725 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5726 kan hentes ut ved hjelp av et
5727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5728 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5729 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5730 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5731
5732
5733
5734 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5735
5736 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5737 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5738 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5739 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5740 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5741 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5742
5743 <dt>bensinpris.net</dt>
5744
5745 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5746 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5747 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5748 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5749 tiden.</dd>
5750
5751 </dl>
5752
5753 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5754 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5755 inn driftstoffpriser hver måned og
5756 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5757 PDF-format</a>.</p>
5758
5759 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5760 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5761 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5762 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5763 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5764 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5765 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5766 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5767 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5768 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5769 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5770 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5771
5772 <table>
5773
5774 <tr>
5775 <th>Tjeneste</th>
5776 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5777 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5778 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5779 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5780 <th>Publisert alle priser</th>
5781 <th>Publisert database</th>
5782 <th>Lands-dekkende</th>
5783 </tr>
5784
5785 <tr>
5786 <td>Dinside</td>
5787 <td>(ja)</td>
5788 <td>nei</td>
5789 <td>nei</td>
5790 <td>nei</td>
5791 <td>ja</td>
5792 <td>(ja)</td>
5793 <td>ja</td>
5794 </tr>
5795
5796 <tr>
5797 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5798 <td>nei</td>
5799 <td>ja</td>
5800 <td>(ja)</td>
5801 <td>(ja)</td>
5802 <td>nei</td>
5803 <td>nei</td>
5804 <td>ja</td>
5805 </tr>
5806
5807 <tr>
5808 <td>drivstoffpriser.no</td>
5809 <td>ja</td>
5810 <td>ja</td>
5811 <td>nei</td>
5812 <td>nei</td>
5813 <td>nei</td>
5814 <td>nei</td>
5815 <td>ja</td>
5816 </tr>
5817
5818 <tr>
5819 <td>bensinpris.net</td>
5820 <td>ja</td>
5821 <td>nei</td>
5822 <td>nei</td>
5823 <td>nei</td>
5824 <td>nei</td>
5825 <td>nei</td>
5826 <td>nei</td>
5827 </tr>
5828
5829 </table>
5830
5831 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5832 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5833 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5834 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5835 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5836 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5837 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5838
5839 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5840 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5841 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5842 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5843
5844       </div>
5845       <div class="tags">
5846
5847
5848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5849
5850
5851       </div>
5852     </div>
5853     <div class="padding"></div>
5854
5855     <div class="entry">
5856       <div class="title">
5857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5858       </div>
5859       <div class="date">
5860         30th May 2012
5861       </div>
5862       <div class="body">
5863         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5864 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5865 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5866 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5867 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5868 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5869 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5870 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5871 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5872 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5873 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5874 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5875 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5876 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5877 titt på
5878 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5879 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5880 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5881 bensinprisene i Norge
5882 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5883 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5884 bensinstasjoner.</p>
5885
5886 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5887 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5888 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5889 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5890 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5891 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5892 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5893 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5894 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5895
5896       </div>
5897       <div class="tags">
5898
5899
5900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5901
5902
5903       </div>
5904     </div>
5905     <div class="padding"></div>
5906
5907     <div class="entry">
5908       <div class="title">
5909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5910       </div>
5911       <div class="date">
5912         28th May 2012
5913       </div>
5914       <div class="body">
5915         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5916 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5917 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5918 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5919 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5920 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5921 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5922 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5923 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5924 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5925 API-dokumentasjon.</p>
5926
5927 <p>Utrolig nok er det i følge
5928 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5929 Næringsliv</a> og
5930 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5931 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5932 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5933 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5934 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5935 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5936 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5937 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5938 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5939
5940 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5941 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5942 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5943 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5944 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5945 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5946 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5947
5948 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5949
5950 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5951
5952 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5953 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5954 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5955 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5956 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5957 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5958 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5959 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5960 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5961
5962 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5963
5964 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5965
5966 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5967 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5968 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5969 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5970 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5971 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5972
5973 <p><pre>
5974 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5975 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5976 &lt;STASJON&gt;
5977 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5978 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5979 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5980 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5981 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5982 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5983 &lt;/STASJON&gt;
5984 &lt;STASJON&gt;
5985 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5986 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5987 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5988 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5989 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5990 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5991 &lt;/STASJON&gt;
5992 [...]
5993 &lt;STASJON&gt;
5994 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5995 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5996 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5997 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5998 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5999 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6000 &lt;/STASJON&gt;
6001 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6002 </pre></p>
6003
6004 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6005
6006 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6007
6008 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6009 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6010 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6011 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6012 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6013 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6014 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6015 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6016
6017 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6018
6019 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6020
6021 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6022 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6023 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6024 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6025 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6026 det skal hentes ut informasjon.</p>
6027
6028 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6029 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6030 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6031
6032 <p><table>
6033 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6034 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6035 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6036 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6037 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6038 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6039 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6040 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6041 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6042 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6043 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6044 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6045 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6046 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6047 </table></p>
6048
6049 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6050 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6051 disel.</p>
6052
6053 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6054
6055 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6056
6057 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6058 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6059 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6060 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6061
6062 <p><b>AllePriser</b></p>
6063
6064 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6065
6066 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6067 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6068 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6069 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6070 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6071
6072       </div>
6073       <div class="tags">
6074
6075
6076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6077
6078
6079       </div>
6080     </div>
6081     <div class="padding"></div>
6082
6083     <div class="entry">
6084       <div class="title">
6085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6086       </div>
6087       <div class="date">
6088         21st May 2012
6089       </div>
6090       <div class="body">
6091         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6092 standardkatalog v3.1 blitt
6093 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6094 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6095 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6096 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6097 er
6098 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6099 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6100 med sin blinde kone blant annet
6101 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6102 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6103
6104 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6105 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6106 grunnlag:</p>
6107
6108 <p><blockquote>
6109 <p>Bruk av fri programvare
6110
6111 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6112 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6113 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6114 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6115 universelt utformet."</p>
6116
6117 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6118 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6119 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6120 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6121 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6122 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6123
6124 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6125 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6126 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6127 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6128 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6129 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6130 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6131 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6132 programvareleverandør/produsent.</p>
6133
6134 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6135 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6136 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6137
6138 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6139 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6140 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6141 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6142 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6143 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6144 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6145
6146 </blockquote></p>
6147
6148 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6149 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6150 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6151 fungerer fint også for blinde.</p>
6152
6153 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6154 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6155 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6156 utmerket for blinde.</p>
6157
6158       </div>
6159       <div class="tags">
6160
6161
6162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6163
6164
6165       </div>
6166     </div>
6167     <div class="padding"></div>
6168
6169     <div class="entry">
6170       <div class="title">
6171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6172       </div>
6173       <div class="date">
6174         20th May 2012
6175       </div>
6176       <div class="body">
6177         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6178 musiker og mannen bak
6179 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6180 i Rosegarden</a>
6181 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6182 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6183 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6184 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6185 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6186 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6187
6188 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6189
6190 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6191 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6192 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6193 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6194 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6195 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6196 musikkundervisning.</p>
6197
6198 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6199 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6200
6201 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6202 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6203 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6204 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6205 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6206 dette operativsystemet.</p>
6207
6208 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6209
6210 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6211 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6212 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6213 Skolelinuxprosjektet.</p>
6214
6215 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6216
6217 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6218 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6219 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6220 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6221 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
6222
6223 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6224
6225 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6226 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
6227 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
6228
6229 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6230 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
6231 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
6232 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
6233 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
6234 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6235 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
6236 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6237 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6238 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6239 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6240 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
6241
6242 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6243 fullført en ønsket oppgave.</p>
6244
6245 <p>Eksempel:</p>
6246
6247 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6248 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6249 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6250 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6251 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6252 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6253
6254 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6255 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6256 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6257
6258 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6259 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6260 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6261
6262 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6263 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6264 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6265 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6266 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6267 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6268 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6269 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6270
6271 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6272
6273 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6274 k3b, openttd og libreoffice.
6275
6276 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6277 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6278
6279 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6280 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6281 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6282 alternativer.
6283
6284       </div>
6285       <div class="tags">
6286
6287
6288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6289
6290
6291       </div>
6292     </div>
6293     <div class="padding"></div>
6294
6295     <div class="entry">
6296       <div class="title">
6297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6298       </div>
6299       <div class="date">
6300         15th May 2012
6301       </div>
6302       <div class="body">
6303         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6304 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6305 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6306 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6307 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6308 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6309 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6310 = uinteressant"</a>.</p>
6311
6312 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6313 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6314 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6315 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6316 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6317
6318 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6319 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6320 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6321 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6322 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6323 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6324 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6325 har i dag fokus på Linux.</p>
6326
6327       </div>
6328       <div class="tags">
6329
6330
6331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6332
6333
6334       </div>
6335     </div>
6336     <div class="padding"></div>
6337
6338     <div class="entry">
6339       <div class="title">
6340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6341       </div>
6342       <div class="date">
6343         11th May 2012
6344       </div>
6345       <div class="body">
6346         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6347 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6348 jeg hadde noen kommentarer til
6349 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6350 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6351 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6352 sitater i
6353 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6354 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6355
6356 <p><blockquote>
6357 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6358
6359 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6360 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6361 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6362 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6363 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6364
6365 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6366 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6367 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6368 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6369 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6370 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6371 tillatelse fra det offentlige.</p>
6372
6373 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6374 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6375 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6376 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6377 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6378 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6379 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6380 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6381 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6382 </blockquote></p>
6383
6384       </div>
6385       <div class="tags">
6386
6387
6388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6389
6390
6391       </div>
6392     </div>
6393     <div class="padding"></div>
6394
6395     <div class="entry">
6396       <div class="title">
6397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6398       </div>
6399       <div class="date">
6400         27th April 2012
6401       </div>
6402       <div class="body">
6403         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6404 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6405 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6406 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6407 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6408 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6409 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6410 sider med innspill</a>.</p>
6411
6412       </div>
6413       <div class="tags">
6414
6415
6416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6417
6418
6419       </div>
6420     </div>
6421     <div class="padding"></div>
6422
6423     <div class="entry">
6424       <div class="title">
6425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6426       </div>
6427       <div class="date">
6428         22nd April 2012
6429       </div>
6430       <div class="body">
6431         <p>I
6432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6433 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6434 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6435 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6436 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6437 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6438
6439 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6440 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6441 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6442 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6443 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6444 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6445 git</a>.</p>
6446
6447 <p>På
6448 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6449 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6450 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6451 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6452 til å ta en sniktitt.</p>
6453
6454       </div>
6455       <div class="tags">
6456
6457
6458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6459
6460
6461       </div>
6462     </div>
6463     <div class="padding"></div>
6464
6465     <div class="entry">
6466       <div class="title">
6467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6468       </div>
6469       <div class="date">
6470         15th April 2012
6471       </div>
6472       <div class="body">
6473         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6474 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6475 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6476 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6477 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6478
6479 <p><blockquote>
6480
6481 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6482 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6483 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6484 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6485 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6486 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6487 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6488
6489 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6490 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6491 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6492 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6493 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6494 er:</p>
6495
6496 <ul>
6497 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6498 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6499 </ul>
6500
6501 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6502 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6503 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6504 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6505 dialog med informantene.</p>
6506
6507 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6508 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6509 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6510 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6511 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6512 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6513 OpenOffice.org.</p>
6514
6515 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6516 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6517 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6518 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6519 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6520 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6521 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6522 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6523 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6524 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6525 formater.</p>
6526
6527 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6528 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
6529 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
6530 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
6531 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
6532 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
6533 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
6534 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
6535 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
6536 </blockquote></p>
6537
6538 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
6539 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
6540 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
6541 til DUO...</p>
6542
6543
6544       </div>
6545       <div class="tags">
6546
6547
6548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6549
6550
6551       </div>
6552     </div>
6553     <div class="padding"></div>
6554
6555     <div class="entry">
6556       <div class="title">
6557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
6558       </div>
6559       <div class="date">
6560         13th April 2012
6561       </div>
6562       <div class="body">
6563         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6564 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6565 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6566 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6567 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6568
6569       </div>
6570       <div class="tags">
6571
6572
6573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6574
6575
6576       </div>
6577     </div>
6578     <div class="padding"></div>
6579
6580     <div class="entry">
6581       <div class="title">
6582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6583       </div>
6584       <div class="date">
6585         30th March 2012
6586       </div>
6587       <div class="body">
6588         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6589 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6590 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6591 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6592 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6593 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6594 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6595 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6596 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6597 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6598 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6599 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6600
6601 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6602 FiksGataMi.</p>
6603
6604       </div>
6605       <div class="tags">
6606
6607
6608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6609
6610
6611       </div>
6612     </div>
6613     <div class="padding"></div>
6614
6615     <div class="entry">
6616       <div class="title">
6617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6618       </div>
6619       <div class="date">
6620         30th March 2012
6621       </div>
6622       <div class="body">
6623         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6624 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6625 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6626
6627 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6628 landsgjennomsnittet</strong></p>
6629
6630 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6631
6632 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6633 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6634 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6635 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6636 dårligere enn snittet i landet.</p>
6637
6638 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6639 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6640 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6641 Nord-Odal:</p>
6642
6643 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6644 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6645 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6646 pengene."</blockquote></p>
6647
6648 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6649 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6650 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6651 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6652 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6653 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6654 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6655 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6656
6657 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6658
6659 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6660 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6661 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6662 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6663 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6664 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6665 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6666 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6667
6668 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6669 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6670 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6671 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6672 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6673 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6674 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6675 Norge og verden.</p>
6676
6677 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6678
6679 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6680 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6681
6682 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6683
6684 <p>Knut Yrvin</p>
6685
6686 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6687
6688 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6689 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6690
6691 <p><strong>Referanser</strong></p>
6692
6693 <p><ul>
6694
6695  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6696  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6697  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6698  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6699  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6701  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6702
6703 </ul></p>
6704
6705       </div>
6706       <div class="tags">
6707
6708
6709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6710
6711
6712       </div>
6713     </div>
6714     <div class="padding"></div>
6715
6716     <div class="entry">
6717       <div class="title">
6718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6719       </div>
6720       <div class="date">
6721         28th March 2012
6722       </div>
6723       <div class="body">
6724         <p>I serien med intervjuer av folk i
6725 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6726 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6727 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6728
6729 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6730
6731 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6732 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6733 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6734 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6735
6736 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6737 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6738 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6739 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6740 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6741 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6742 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6743 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6744
6745 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6746 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6747
6748 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6749 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6750 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6751 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6752 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6753 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6754 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6755 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6756 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6757 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6758 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6759 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6760 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6761 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6762 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6763 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6764 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6765 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6766 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6767 logistikkproblemer.</p>
6768
6769 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6770
6771 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6772 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6773 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6774 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6775 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6776 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6777 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6778 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6779 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6780 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6781 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6782 samarbeid med andre.
6783
6784 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6785 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6786 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6787
6788 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6789
6790 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6791 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6792 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6793 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6794 dette for enhver pris.</p>
6795
6796 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6797 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6798 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6799 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6800 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6801 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6802 sliter med uansett OS.</p>
6803
6804 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6805 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6806 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6807 skrivere og annen daglig drift.</p>
6808
6809 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6810 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6811 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6812 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6813 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6814 mer som krydder å regne.</p>
6815
6816 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6817 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6818 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6819 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6820 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6821 en jungel å bevege seg i.</p>
6822
6823 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6824 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6825 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6826 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6827 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6828 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6829 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6830 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6831 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6832 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6833
6834 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6835
6836 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6837 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6838 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6839 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6840 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6841 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6842 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6843 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6844 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6845 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6846 Bill G sine produkter.
6847
6848 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6849 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6850
6851 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6852 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6853 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6854 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6855 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6856 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6857 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6858 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6859 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6860
6861       </div>
6862       <div class="tags">
6863
6864
6865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6866
6867
6868       </div>
6869     </div>
6870     <div class="padding"></div>
6871
6872     <div class="entry">
6873       <div class="title">
6874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6875       </div>
6876       <div class="date">
6877         27th March 2012
6878       </div>
6879       <div class="body">
6880         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6881 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6882 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6883
6884 <p><blockquote>
6885 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6886 større hest”
6887 </blockquote></p>
6888
6889 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6890 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6891 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6892 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6893 men raskere hester.</p>
6894
6895 <p>I følge
6896 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6897 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6898 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6899 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6900 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6901 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6902 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6903
6904 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6905 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6906 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6907
6908       </div>
6909       <div class="tags">
6910
6911
6912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6913
6914
6915       </div>
6916     </div>
6917     <div class="padding"></div>
6918
6919     <div class="entry">
6920       <div class="title">
6921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6922       </div>
6923       <div class="date">
6924         19th March 2012
6925       </div>
6926       <div class="body">
6927         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6928 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6929 Et eksempel er
6930 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6931 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6932 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6933 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6934 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6935 2011</a>, som bruker informasjon fra
6936 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6937 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6938 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6939 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6940 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6941 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6942 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6943
6944 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6945 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6946 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6947 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6948 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6949
6950 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6951 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6952 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6953 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6954 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6955 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6956 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6957 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6958
6959 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6960 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6961 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6962
6963 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6964 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6965 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6966 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6967
6968 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6969 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6970
6971       </div>
6972       <div class="tags">
6973
6974
6975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6976
6977
6978       </div>
6979     </div>
6980     <div class="padding"></div>
6981
6982     <div class="entry">
6983       <div class="title">
6984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6985       </div>
6986       <div class="date">
6987         13th March 2012
6988       </div>
6989       <div class="body">
6990         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6991 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6992 er tilgjengelige allerede og
6993 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6994 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6995 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6996 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6997 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6998 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6999 likevel.</p>
7000
7001       </div>
7002       <div class="tags">
7003
7004
7005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7006
7007
7008       </div>
7009     </div>
7010     <div class="padding"></div>
7011
7012     <div class="entry">
7013       <div class="title">
7014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7015       </div>
7016       <div class="date">
7017         12th March 2012
7018       </div>
7019       <div class="body">
7020         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7021 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7022 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7023 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7024 styremedlem i foreningen
7025 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7026 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7027 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7028 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7029 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7030 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7031 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7032 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7033 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7034 veien.</p>
7035
7036 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7037
7038 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7039 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7040 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7041 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7042 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7043 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7044 slutten.</p>
7045
7046 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7047
7048 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7049 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7050 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7051 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7052 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7053 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7054 admin-siden).</p>
7055
7056 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7057
7058 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7059 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7060 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7061 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7062 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7063 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7064
7065 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7066
7067 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7068 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7069 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7070 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7071 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7072 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7073 sette slike krav til leverandørene.</p>
7074
7075 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7076
7077 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7078 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7079 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7080 alle programarkivene som finnes.</p>
7081
7082 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7083 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7084
7085 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7086 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7087 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7088 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7089 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7090 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7091 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7092 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7093 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7094 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7095 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7096 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7097 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7098 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7099 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7100 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7101 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7102 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7103
7104       </div>
7105       <div class="tags">
7106
7107
7108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7109
7110
7111       </div>
7112     </div>
7113     <div class="padding"></div>
7114
7115     <div class="entry">
7116       <div class="title">
7117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7118       </div>
7119       <div class="date">
7120          5th March 2012
7121       </div>
7122       <div class="body">
7123         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7124 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7125 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7126 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7127 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7128 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7129 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7130 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7131 for folkene i Hamar kommune!</p>
7132
7133 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7134 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7135
7136 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7137 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7138
7139 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7140 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7141 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7142 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7143 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7144
7145       </div>
7146       <div class="tags">
7147
7148
7149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7150
7151
7152       </div>
7153     </div>
7154     <div class="padding"></div>
7155
7156     <div class="entry">
7157       <div class="title">
7158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7159       </div>
7160       <div class="date">
7161          2nd March 2012
7162       </div>
7163       <div class="body">
7164         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7165 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7166 overraske over at den så ut til å kjøre
7167 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7168 Professional</a>.</p>
7169
7170 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7171
7172 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7173 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7174 I følge Wikipedia og
7175 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7176 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7177 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7178 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7179
7180 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7181 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7182 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7183
7184       </div>
7185       <div class="tags">
7186
7187
7188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7189
7190
7191       </div>
7192     </div>
7193     <div class="padding"></div>
7194
7195     <div class="entry">
7196       <div class="title">
7197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7198       </div>
7199       <div class="date">
7200         27th February 2012
7201       </div>
7202       <div class="body">
7203         <p>I serien med intervjuer av folk i
7204 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7205 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7206 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7207 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7208
7209 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7210
7211 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7212 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7213 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7214
7215 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7216
7217 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7218 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7219 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7220 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7221
7222 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
7223 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7224
7225 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7226 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
7227
7228 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7229
7230 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7231 løsninger.</p>
7232
7233 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7234 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7235
7236 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
7237 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7238 under dette.</p>
7239
7240       </div>
7241       <div class="tags">
7242
7243
7244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7245
7246
7247       </div>
7248     </div>
7249     <div class="padding"></div>
7250
7251     <div class="entry">
7252       <div class="title">
7253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7254       </div>
7255       <div class="date">
7256         21st February 2012
7257       </div>
7258       <div class="body">
7259         <p>I serien med intervjuer av folk i
7260 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7261 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7262 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7263 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7264
7265 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7266
7267 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7268 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7269 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7270 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7271 på like vilkår.  Nå er det
7272 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7273 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7274 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7275
7276 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7277
7278 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7279 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7280 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7281 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7282 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7283 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7284 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7285 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7286 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7287
7288 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7289 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7290 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7291 en periode på 5-6 år.</p>
7292
7293 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7294 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7295 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7296 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7297 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7298 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7299 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7300 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7301 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7302 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7303
7304 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7305
7306 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7307 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7308 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7309 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7310
7311 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7312 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7313 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7314 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7315 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7316 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7317 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7318 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7319
7320 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7321 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7322 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7323 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7324 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7325 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7326 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7327 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7328 PC-er.</p>
7329
7330 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7331
7332 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7333 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7334 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7335 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7336 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7337 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7338 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7339 Foundation.</p>
7340
7341 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7342 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7343 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7344 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7345 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7346 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7347 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7348 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7349
7350 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7351 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7352 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7353 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7354 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7355 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7356 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7357 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7358
7359 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7360 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7361 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7362 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7363 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7364 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7365 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7366 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7367 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7368 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7369
7370 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7371
7372 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7373 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7374 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7375 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7376 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7377 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7378
7379 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7380 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7381
7382 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7383 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7384 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7385 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7386 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7387 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7388 støttetjenester.</p>
7389
7390 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7391 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7392 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7393 selges til kommuner.</p>
7394
7395       </div>
7396       <div class="tags">
7397
7398
7399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7400
7401
7402       </div>
7403     </div>
7404     <div class="padding"></div>
7405
7406     <div class="entry">
7407       <div class="title">
7408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7409       </div>
7410       <div class="date">
7411         18th February 2012
7412       </div>
7413       <div class="body">
7414         <p>I serien med intervjuer av folk i
7415 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7416 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7417 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7418 Skolen</a>.</p>
7419
7420 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7421
7422 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7423 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7424 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7425
7426 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7427
7428 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7429 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7430 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7431 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7432 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7433 familien.</p>
7434
7435 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7436
7437 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7438 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7439 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7440 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7441 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7442
7443 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7444
7445 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7446 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7447 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7448 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7449
7450 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7451
7452 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7453 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7454 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7455 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7456 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7457 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7458 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7459 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7460
7461 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7462 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7463
7464 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7465 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7466 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7467 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7468 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7469 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7470 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7471 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7472 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7473 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7474
7475       </div>
7476       <div class="tags">
7477
7478
7479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7480
7481
7482       </div>
7483     </div>
7484     <div class="padding"></div>
7485
7486     <div class="entry">
7487       <div class="title">
7488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7489       </div>
7490       <div class="date">
7491          7th February 2012
7492       </div>
7493       <div class="body">
7494         <p>I serien med intervjuer av folk i
7495 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7496 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7497
7498 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7499
7500 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7501 mere.</p>
7502
7503 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7504
7505 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7506 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7507 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7508 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7509
7510 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7511 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7512 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7513 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7514 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7515 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7516
7517 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7518
7519 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7520 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7521 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7522 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7523 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7524
7525 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7526
7527 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7528 versjoner.</p>
7529
7530 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7531 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
7532 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7533 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7534 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7535 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7536 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
7537
7538 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7539
7540 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7541 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
7542 en hel haug andre ved behov :-)</p>
7543
7544 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7545 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
7546 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
7547 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
7548 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7549 også.</p>
7550
7551 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7552 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7553
7554 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7555 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
7556 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7557 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7558 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7559 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7560 bruker.</p>
7561
7562 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7563 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7564 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7565 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7566 vil ha det.</p>
7567
7568       </div>
7569       <div class="tags">
7570
7571
7572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7573
7574
7575       </div>
7576     </div>
7577     <div class="padding"></div>
7578
7579     <div class="entry">
7580       <div class="title">
7581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7582       </div>
7583       <div class="date">
7584         26th January 2012
7585       </div>
7586       <div class="body">
7587         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7588 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7589 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7590
7591 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7592 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7593 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7594 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7595 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7596 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7597
7598 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7599 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7600 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7601 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7602
7603 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7606 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7618 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7620 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7622 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7623 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7625
7626       </div>
7627       <div class="tags">
7628
7629
7630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7631
7632
7633       </div>
7634     </div>
7635     <div class="padding"></div>
7636
7637     <div class="entry">
7638       <div class="title">
7639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7640       </div>
7641       <div class="date">
7642         18th January 2012
7643       </div>
7644       <div class="body">
7645         <p>I serien med intervjuer av folk i
7646 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7647 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7648 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7649 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7650 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7651
7652 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7653
7654 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7655 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7656 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7657 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7658 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7659 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7660 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7661 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7662 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7663 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7664
7665 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7666
7667 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7668 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7669 dette ble levert.</p>
7670
7671 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7672
7673 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7674 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7675 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7676 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7677 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7678
7679 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7680 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7681 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7682 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7683 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7684 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7685 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7686
7687 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7688 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7689 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7690 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7691 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7692 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7693 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7694
7695 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7696 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7697 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7698 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7699 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7700 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7701 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7702 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7703 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7704 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7705 nå.</p>
7706
7707 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7708 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7709 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7710 oss.</p>
7711
7712 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7713 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7714 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7715 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7716
7717 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7718
7719 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7720 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7721 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7722 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7723 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7724 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7725
7726 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7727 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7728 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7729 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7730 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7731 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7732 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7733 på hvilket OS man bruker.</p>
7734
7735 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7736 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7737
7738 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7739
7740 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7741 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7742 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7743 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7744 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7745
7746 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7747 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7748
7749 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7750 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7751 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7752 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7753 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7754 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7755 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7756 hjemme.</p>
7757
7758       </div>
7759       <div class="tags">
7760
7761
7762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7763
7764
7765       </div>
7766     </div>
7767     <div class="padding"></div>
7768
7769     <div class="entry">
7770       <div class="title">
7771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7772       </div>
7773       <div class="date">
7774         11th December 2011
7775       </div>
7776       <div class="body">
7777         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7778 intervjuer av
7779 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7780
7781 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7782 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7783 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7784
7785 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7786
7787 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7788 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7789 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7790 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7791 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7792
7793 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7794
7795 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7796 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7797 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7798 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7799 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7800
7801 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7802
7803 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7804 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7805 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7806 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7807 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7808 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7809 og foreldre.</p>
7810
7811 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7812
7813 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7814 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7815 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7816 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7817
7818 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7819
7820 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7821 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7822 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7823 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7824 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7825 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7826 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7827 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7828 på
7829 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7830
7831 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7832 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7833 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7834 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7835
7836 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7837 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7838
7839 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7840 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7841
7842 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7843 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7844 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7845 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7846 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7847 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7848 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7849 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7850 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7851 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7852 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7853 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7854 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7855 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7856
7857       </div>
7858       <div class="tags">
7859
7860
7861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7862
7863
7864       </div>
7865     </div>
7866     <div class="padding"></div>
7867
7868     <div class="entry">
7869       <div class="title">
7870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7871       </div>
7872       <div class="date">
7873          9th November 2011
7874       </div>
7875       <div class="body">
7876         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7877 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7878 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7879 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7880 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7881 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7882 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7883 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7884 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7885 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7886
7887 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7888 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7889 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7890 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7891 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7892
7893 <p>Besøk
7894 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7895 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7896 bidra.</p>
7897
7898 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7899 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7900 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7901
7902 <ul>
7903
7904 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7905   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7906   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7907
7908 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7909   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7910
7911 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7912   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7913
7914 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7915   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7916   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7917
7918 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7919   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7920
7921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7922   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7923   blogg</li>
7924
7925 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7926   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7927
7928 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7929   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7930
7931 </ul>
7932
7933       </div>
7934       <div class="tags">
7935
7936
7937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7938
7939
7940       </div>
7941     </div>
7942     <div class="padding"></div>
7943
7944     <div class="entry">
7945       <div class="title">
7946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7947       </div>
7948       <div class="date">
7949          5th November 2011
7950       </div>
7951       <div class="body">
7952         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7953 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7954 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7955 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7956 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7957
7958 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7959 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7960 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7961 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7962 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7963 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7964 episodene i en serie.</p>
7965
7966 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7967 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7968 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7969 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7970 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7971 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7972 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7973 meningsløs.</p>
7974
7975       </div>
7976       <div class="tags">
7977
7978
7979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7980
7981
7982       </div>
7983     </div>
7984     <div class="padding"></div>
7985
7986     <div class="entry">
7987       <div class="title">
7988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7989       </div>
7990       <div class="date">
7991         28th October 2011
7992       </div>
7993       <div class="body">
7994         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7995 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7996 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7997 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7998 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7999 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8000 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8001 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8002 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8003 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8004
8005 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8006 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8007 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8008 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8009 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8010 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8011 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8012 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8013 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8014 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8015 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8016 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8017
8018 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8019 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8020 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8021
8022 <p><blockquote>
8023 <pre>
8024 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8025 To: kontakt@min.kommune.no
8026
8027 Hei,
8028
8029 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8030 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8031 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8032 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8033 kommune-siden.
8034
8035 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8036 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8037 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8038
8039 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8040 andre kommuner og fiksgatami.
8041 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8042 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8043 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8044
8045 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8046 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8047
8048 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8049 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8050
8051    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8052    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8053    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8054    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8055    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8056    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8057    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8058    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8059    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8060   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8061   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8062   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8063   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8064   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8065   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8066   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8067   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8068   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8069   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8070   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8071   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8072   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8073   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8074   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8075   25. Nissedal kommune,
8076       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8077   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8078   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8079   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8080   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8081   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8082   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8083   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8084   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8085   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8086   35. Ullensvang Herad,
8087       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8088   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8089   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8090   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8091   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8092   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8093 </pre>
8094 </blockquote></p>
8095
8096 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8097 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8098 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8099 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8100 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8101 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8102 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8103 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8104 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8105 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8106
8107       </div>
8108       <div class="tags">
8109
8110
8111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8112
8113
8114       </div>
8115     </div>
8116     <div class="padding"></div>
8117
8118     <div class="entry">
8119       <div class="title">
8120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8121       </div>
8122       <div class="date">
8123         14th September 2011
8124       </div>
8125       <div class="body">
8126         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8127 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8128 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8129 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8130 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8131 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8132 valgsystemet.</p>
8133
8134       </div>
8135       <div class="tags">
8136
8137
8138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8139
8140
8141       </div>
8142     </div>
8143     <div class="padding"></div>
8144
8145     <div class="entry">
8146       <div class="title">
8147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8148       </div>
8149       <div class="date">
8150         13th September 2011
8151       </div>
8152       <div class="body">
8153         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8154 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8155 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8156 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8157 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8158 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8159 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8160 hemmelige valg.</p>
8161
8162 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8163 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8164 meg:</p>
8165
8166 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8167 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8168 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8169 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8170 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8171 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8172 stemmer.</p>
8173
8174 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8175 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8176 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8177 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8178 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8179 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8180 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8181 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8182 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8183 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8184 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8185 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8186 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8187
8188 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8189 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8190 hindre dette.</p>
8191
8192 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8193 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8194 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8195 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8196
8197 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8198 County, California hvordan
8199 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8200 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8201 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8202 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8203 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8204 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8205 programvare, og tilgjengelig fra
8206 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8207
8208       </div>
8209       <div class="tags">
8210
8211
8212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8213
8214
8215       </div>
8216     </div>
8217     <div class="padding"></div>
8218
8219     <div class="entry">
8220       <div class="title">
8221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8222       </div>
8223       <div class="date">
8224          9th September 2011
8225       </div>
8226       <div class="body">
8227         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8228 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8229 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8230 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8231 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8232 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8233 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8234 nettsted</a>.</p>
8235
8236 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8237 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8238 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8239 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8240 og
8241 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8242
8243 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8244 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8245 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8246
8247 <p><ul>
8248
8249 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8250   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8251
8252 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8253 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8254
8255 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8256   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8257
8258 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8259
8260 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8261   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8262
8263 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8264   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8265   2006.</li>
8266
8267 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8268   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8269
8270 </ul></p>
8271
8272 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8273 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8274 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8275 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8276 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8277
8278       </div>
8279       <div class="tags">
8280
8281
8282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8283
8284
8285       </div>
8286     </div>
8287     <div class="padding"></div>
8288
8289     <div class="entry">
8290       <div class="title">
8291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8292       </div>
8293       <div class="date">
8294         23rd August 2011
8295       </div>
8296       <div class="body">
8297         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8298 vi ble brått eier av et hus og skal
8299 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8300 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8301 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8302 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8303 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8304 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8305 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8306
8307       </div>
8308       <div class="tags">
8309
8310
8311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8312
8313
8314       </div>
8315     </div>
8316     <div class="padding"></div>
8317
8318     <div class="entry">
8319       <div class="title">
8320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8321       </div>
8322       <div class="date">
8323          7th August 2011
8324       </div>
8325       <div class="body">
8326         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8327 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8328 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8329
8330 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8331 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8332 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8333 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8334 nettleser over Internet.  Slike valg
8335 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8336 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8337 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8338 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8339
8340 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8341 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8342 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8343 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8344 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8345 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8346 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8347 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8348 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8349 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8350 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8351 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8352 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8353 kunde/husstand.</p>
8354
8355 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8356 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8357 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8358 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8359 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8360 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8361 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8362 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8363 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8364 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8365 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8366 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8367
8368 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8369 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8370 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8371 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8372 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8373 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8374 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8375 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8376 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8377 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8378 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8379 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8380 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8381 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8382 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8383 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8384
8385       </div>
8386       <div class="tags">
8387
8388
8389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8390
8391
8392       </div>
8393     </div>
8394     <div class="padding"></div>
8395
8396     <div class="entry">
8397       <div class="title">
8398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8399       </div>
8400       <div class="date">
8401          6th August 2011
8402       </div>
8403       <div class="body">
8404         <p>Via
8405 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8406 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8407 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8408 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8409 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8410 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8411 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8412 en befinner seg.</p>
8413
8414 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8415 NUUG en
8416 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8417 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8418
8419       </div>
8420       <div class="tags">
8421
8422
8423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8424
8425
8426       </div>
8427     </div>
8428     <div class="padding"></div>
8429
8430     <div class="entry">
8431       <div class="title">
8432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8433       </div>
8434       <div class="date">
8435          2nd August 2011
8436       </div>
8437       <div class="body">
8438         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8439 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8440 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8441 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8442 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8443 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8444 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8445 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8446 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8447 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8448
8449 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8450 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8451 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8452 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8453 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8454
8455       </div>
8456       <div class="tags">
8457
8458
8459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8460
8461
8462       </div>
8463     </div>
8464     <div class="padding"></div>
8465
8466     <div class="entry">
8467       <div class="title">
8468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8469       </div>
8470       <div class="date">
8471          1st August 2011
8472       </div>
8473       <div class="body">
8474         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8475 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8476 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8477 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8478 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8479 registrerer at det i Danmark
8480 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8481 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8482 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8483 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8484 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8485 innføres.</p>
8486
8487 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8488 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8489 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8490 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8491 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8492 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8493 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8494 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8495 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8496 og bør aldri glemmes.</p>
8497
8498       </div>
8499       <div class="tags">
8500
8501
8502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8503
8504
8505       </div>
8506     </div>
8507     <div class="padding"></div>
8508
8509     <div class="entry">
8510       <div class="title">
8511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8512       </div>
8513       <div class="date">
8514         27th July 2011
8515       </div>
8516       <div class="body">
8517         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8518 personer er en tidligere styreleder i
8519 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8520 fra starten av
8521 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8522
8523 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8524
8525 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8526 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8527 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8528 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8529 helhet.</p>
8530
8531 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8532
8533 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8534 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8535 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
8536
8537 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8538
8539 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8540 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8541 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8542 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8543 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8544 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
8545
8546 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8547
8548 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8549 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8550 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8551 utfordringer.</p>
8552
8553 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8554 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8555 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8556 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8557 løsningen.</p>
8558
8559 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8560 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8561 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8562 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8563 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8564 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8565 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8566
8567 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8568 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8569 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8570 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8571 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8572 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8573 utfordring også for andre plattformer.</p>
8574
8575 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8576 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8577 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8578 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8579 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8580 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8581 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8582 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8583 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8584 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8585 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8586 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8587 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8588 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8589 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8590 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8591
8592 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8593
8594 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8595 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8596 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8597 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8598 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8599 Kontact, Kopete, Amarok,
8600 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8601 rsync, backuppc m.m.</p>
8602
8603 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8604 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8605
8606 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8607
8608 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8609 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8610 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8611 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8612 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8613 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8614
8615 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8616 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8617 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8618
8619 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8620 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8621 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8622 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8623 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8624 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8625 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8626 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8627 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8628 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8629 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8630 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8631 sidelinjen.</p>
8632
8633       </div>
8634       <div class="tags">
8635
8636
8637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8638
8639
8640       </div>
8641     </div>
8642     <div class="padding"></div>
8643
8644     <div class="entry">
8645       <div class="title">
8646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8647       </div>
8648       <div class="date">
8649         23rd July 2011
8650       </div>
8651       <div class="body">
8652         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8653 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8654 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8655 jeg kjenner har klart seg.</p>
8656
8657 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8658 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8659 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8660 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8661 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8662 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8663 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8664 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8665 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8666 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8667 kriminelt).</p>
8668
8669 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8670 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8671 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8672 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8673 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8674 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8675 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8676 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8677 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8678 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8679
8680       </div>
8681       <div class="tags">
8682
8683
8684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8685
8686
8687       </div>
8688     </div>
8689     <div class="padding"></div>
8690
8691     <div class="entry">
8692       <div class="title">
8693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8694       </div>
8695       <div class="date">
8696         22nd July 2011
8697       </div>
8698       <div class="body">
8699         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8700 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8701 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8702 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8703 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8704 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8705 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8706 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8707 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8708
8709       </div>
8710       <div class="tags">
8711
8712
8713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8714
8715
8716       </div>
8717     </div>
8718     <div class="padding"></div>
8719
8720     <div class="entry">
8721       <div class="title">
8722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8723       </div>
8724       <div class="date">
8725         21st July 2011
8726       </div>
8727       <div class="body">
8728         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8729 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8730 siden
8731 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8732 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8733 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8734 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8735 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8736
8737 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8738 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8739 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8740 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8741 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8742 datasettene kan brukes.</p>
8743
8744 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8745 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8746 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8747 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8748 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8749 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8750 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8751 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8752 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8753 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8754 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8755 men har ikke funnet tid til det.</p>
8756
8757 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8758 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8759 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8760 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8761 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8762
8763       </div>
8764       <div class="tags">
8765
8766
8767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8768
8769
8770       </div>
8771     </div>
8772     <div class="padding"></div>
8773
8774     <div class="entry">
8775       <div class="title">
8776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8777       </div>
8778       <div class="date">
8779         18th June 2011
8780       </div>
8781       <div class="body">
8782         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8783 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8784 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8785 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8786 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8787 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8788 eiendommen.</p>
8789
8790 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8791 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8792 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8793 å gjøre et geometrisk søk.
8794
8795 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8796 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8797
8798 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8799 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8800
8801 <blockquote><pre>
8802 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8803 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8804 %
8805 </pre></blockquote>
8806
8807 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8808 eiendom basert på koordinat:</p>
8809
8810 <blockquote><pre>
8811 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8812 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8813 %
8814 </pre></blockquote>
8815
8816 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8817 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8818 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8819 en HTML-side med informasjon:</p>
8820
8821 <blockquote><pre>
8822 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8823 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8824 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8825     &lt;head>
8826         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8827 [...]
8828 </pre></blockquote>
8829
8830 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8831 dokumentert og tilgjengelig på
8832 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8833 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8834 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8835 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8836
8837 <blockquote><pre>
8838 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8839   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8840 [...]
8841 %
8842 </pre></blockquote>
8843
8844 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8845 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8846 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8847 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8848 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8849 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8850 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8851 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8852 form.</p>
8853
8854 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8855 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8856 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8857
8858 <blockquote><pre>
8859 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8860 [...]
8861 %
8862 </pre></blockquote>
8863
8864 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8865 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8866 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8867 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8868
8869
8870       </div>
8871       <div class="tags">
8872
8873
8874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8875
8876
8877       </div>
8878     </div>
8879     <div class="padding"></div>
8880
8881     <div class="entry">
8882       <div class="title">
8883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8884       </div>
8885       <div class="date">
8886         21st May 2011
8887       </div>
8888       <div class="body">
8889         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8890 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8891 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8892 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8893 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8894 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8895 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8896 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8897 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8898 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8899 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8900 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8901 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8902 kortene.</p>
8903
8904 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8905 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8906 offentlige bør skrinlegges.</p>
8907
8908       </div>
8909       <div class="tags">
8910
8911
8912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8913
8914
8915       </div>
8916     </div>
8917     <div class="padding"></div>
8918
8919     <div class="entry">
8920       <div class="title">
8921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8922       </div>
8923       <div class="date">
8924         20th May 2011
8925       </div>
8926       <div class="body">
8927         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8928 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8929 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8930 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8931 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8932 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8933 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8934 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8935 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8936 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8937 med FiksGataMi.</p>
8938
8939 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8940 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8941 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8942 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8943 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8944 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8945 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8946 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8947
8948 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8949 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8950 skrapeprosjektet
8951 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8952 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8953 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8954 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8955 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8956 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8957 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8958 relevant informasjon er
8959 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8960 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8961 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8962 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8963 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8964
8965 <p>Første
8966 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8967 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8968 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8969 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8970 forannevnte, eller den polske
8971 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8972
8973 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8974 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8975 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8976 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8977 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8978
8979       </div>
8980       <div class="tags">
8981
8982
8983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8984
8985
8986       </div>
8987     </div>
8988     <div class="padding"></div>
8989
8990     <div class="entry">
8991       <div class="title">
8992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8993       </div>
8994       <div class="date">
8995          4th May 2011
8996       </div>
8997       <div class="body">
8998         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8999 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9000 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9001 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9002 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9003 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9004
9005 <p><blockquote>
9006 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9007 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9008 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9009 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9010 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9011 ikke ble varslet.</p>
9012 </blockquote>
9013
9014 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9015 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9016 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9017 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9018 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9019 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9020 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9021 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9022 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9023 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9024 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9025 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9026 trenger den.</p>
9027
9028 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9029 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9030 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9031 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9032 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9033 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9034 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9035 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9036 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9037 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9038
9039 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9040 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9041 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9042 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9043 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9044 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9045 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9046 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9047
9048       </div>
9049       <div class="tags">
9050
9051
9052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9053
9054
9055       </div>
9056     </div>
9057     <div class="padding"></div>
9058
9059     <div class="entry">
9060       <div class="title">
9061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9062       </div>
9063       <div class="date">
9064         15th April 2011
9065       </div>
9066       <div class="body">
9067         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9068 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9069 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9070 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9071 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9072
9073 <ul>
9074
9075   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9076   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9077   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9078   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9079   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9080   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9081   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9082   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9083   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9084   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9085   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9086   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9087   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9088   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9089   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9090   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9091   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9092   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9093   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9094
9095 </ul>
9096
9097 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9098 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9099 tjenesten.</p>
9100
9101 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9102 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9103
9104       </div>
9105       <div class="tags">
9106
9107
9108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9109
9110
9111       </div>
9112     </div>
9113     <div class="padding"></div>
9114
9115     <div class="entry">
9116       <div class="title">
9117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9118       </div>
9119       <div class="date">
9120         10th April 2011
9121       </div>
9122       <div class="body">
9123         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9124 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9125 bidragsyter i
9126 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9127
9128 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9129
9130 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9131 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9132 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9133 jeg har noe å bidra med.</p>
9134
9135 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9136
9137 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9138 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9139 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9140 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9141 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9142 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9143 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9144 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9145
9146 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9147
9148 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9149 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9150 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9151 maskinvare for god ytelse.</p>
9152
9153 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9154
9155 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9156 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9157 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9158 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9159 distribusjoner i tillegg?</p>
9160
9161 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9162
9163 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9164 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9165 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9166 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9167 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9168 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9169 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9170
9171 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9172 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9173
9174 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9175 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9176 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9177 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9178 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9179 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9180 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9181 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9182 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9183 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9184 av.</p>
9185
9186       </div>
9187       <div class="tags">
9188
9189
9190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9191
9192
9193       </div>
9194     </div>
9195     <div class="padding"></div>
9196
9197     <div class="entry">
9198       <div class="title">
9199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9200       </div>
9201       <div class="date">
9202          4th April 2011
9203       </div>
9204       <div class="body">
9205         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9206 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9207 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9208 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9209 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9210 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9211 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9212
9213 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9214 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9215 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9216 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9217 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9218
9219 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9220 likegodt
9221 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
9222 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
9223
9224 <p><blockquote>
9225
9226 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9227 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9228 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
9229
9230 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9231 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9232 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9233 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9234 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9235 lommen.</p>
9236
9237 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9238 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
9239
9240 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9241 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9242 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9243 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9244
9245 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9246 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9247 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9248 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9249 noe galt.</p>
9250
9251 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9252 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9253 som følger etter og overvåker oss.</p>
9254
9255 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9256 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9257 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9258 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9259 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9260 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9261 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9262 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9263 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9264
9265 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9266 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9267 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9268 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9269 i disse dager.</p>
9270 </blockquote></p>
9271
9272 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9273 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9274
9275 <p><ul>
9276
9277 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9278   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9279   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9280   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9281   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9282   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9283   uten offentlige debatt.</li>
9284
9285 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9286   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9287   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9288   datalagringsarkiv.</li>
9289
9290 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9291   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9292   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9293   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9294   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9295
9296 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9297   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9298   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9299   datalagringsdirektivet.</li>
9300
9301 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9302   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9303   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9304   personvernet.</li>
9305
9306 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9307   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9308   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9309   innføre datalagringdirektivet.</li>
9310
9311 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9312   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9313   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9314   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9315   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9316   snakkes om konsekvensen.
9317
9318 </ul></p>
9319
9320       </div>
9321       <div class="tags">
9322
9323
9324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9325
9326
9327       </div>
9328     </div>
9329     <div class="padding"></div>
9330
9331     <div class="entry">
9332       <div class="title">
9333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9334       </div>
9335       <div class="date">
9336         30th March 2011
9337       </div>
9338       <div class="body">
9339         <p>I 2005 fortalte
9340 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9341 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9342 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9343 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9344 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9345 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9346 2005 enn i dag.</p>
9347
9348 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9349 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9350 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9351 samfunnet.</p>
9352
9353 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9354 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9355
9356 <ul>
9357
9358 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9359    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9360    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9361
9362 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9363   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9364   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9365   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9366   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9367
9368 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9369   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9370   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9371
9372 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9373   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9374   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9375   dag.</li>
9376
9377 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9378   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9379   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9380   situasjon.</li>
9381
9382 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9383   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9384   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9385   demokratiet.</li>
9386
9387 </ul>
9388
9389 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9390 i dag.  Ta en titt på
9391 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9392 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9393
9394       </div>
9395       <div class="tags">
9396
9397
9398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9399
9400
9401       </div>
9402     </div>
9403     <div class="padding"></div>
9404
9405     <div class="entry">
9406       <div class="title">
9407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9408       </div>
9409       <div class="date">
9410         28th March 2011
9411       </div>
9412       <div class="body">
9413         <p>Høyre har i dag annonsert at
9414 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9415 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9416 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9417 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9418 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9419 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9420 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9421 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9422
9423 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9424 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9425 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9426 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9427 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9428 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9429 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9430
9431 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9432 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9433 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9434 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9435 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9436 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9437 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9438
9439 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9440 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9441 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9442 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9443 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9444 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9445 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9446
9447 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9448 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9449 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9450 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9451 offentlige rom.</p>
9452
9453 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9454 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9455 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9456 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9457 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9458 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9459
9460       </div>
9461       <div class="tags">
9462
9463
9464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9465
9466
9467       </div>
9468     </div>
9469     <div class="padding"></div>
9470
9471     <div class="entry">
9472       <div class="title">
9473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9474       </div>
9475       <div class="date">
9476         28th March 2011
9477       </div>
9478       <div class="body">
9479         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9480 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9481 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9482 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9483 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9484 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9485 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9486
9487 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9488
9489 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9490 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9491 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9492
9493 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9494
9495 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9496 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9497 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9498 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9499 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9500 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9501 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9502 klientsiden.</p>
9503
9504 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9505 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9506 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9507 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9508 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9509 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9510
9511 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9512 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9513
9514 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9515 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9516 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9517 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9518 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9519 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9520 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9521 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9522 fra ErgoGroup).</p>
9523
9524 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9525 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9526 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9527 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9528 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9529 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9530 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9531 hvordan vi gjør ting :-)</p>
9532
9533 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9534
9535 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9536 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9537 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9538 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9539 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9540 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9541 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9542 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9543 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
9544
9545 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9546 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9547 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
9548 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9549 det!</p>
9550
9551 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
9552 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9553 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9554 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9555 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9556 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9557 interessert i en liten del av den.</p>
9558
9559 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9560 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9561 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9562 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9563 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9564 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9565
9566 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9567
9568 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9569 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9570 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9571 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9572 f.eks. AskiRaski.</p>
9573
9574 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9575 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9576 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9577
9578 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9579
9580 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9581 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9582 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9583 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9584 sluttbrukerprogrammer.</p>
9585
9586 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9587 osv.</p>
9588
9589 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9590 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9591 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9592
9593 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9594 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9595
9596 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9597 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9598 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9599 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9600 skvettbillig.</p>
9601
9602 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9603 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9604 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9605 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9606 Microsoft-løsning.</p>
9607
9608 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9609 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9610 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9611 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9612 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9613
9614 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9615 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9616 å gjøre det ;-)</p>
9617
9618       </div>
9619       <div class="tags">
9620
9621
9622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9623
9624
9625       </div>
9626     </div>
9627     <div class="padding"></div>
9628
9629     <div class="entry">
9630       <div class="title">
9631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9632       </div>
9633       <div class="date">
9634         24th March 2011
9635       </div>
9636       <div class="body">
9637         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9638 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9639 Jeg la inn to kommentarer på
9640 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9641 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9642
9643 <blockquote>
9644
9645 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9646 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9647 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9648 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9649 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9650
9651 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9652 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9653 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9654 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9655 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9656 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9657 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9658 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9659 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9660 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9661 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9662
9663 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9664 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9665 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9666 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9667 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9668 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9669 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9670 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9671 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9672 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9673 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9674 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9675 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9676
9677 </blockquote>
9678
9679 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9680 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9681 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9682 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9683 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9684 gjenbruk av offentlige data.</p>
9685
9686       </div>
9687       <div class="tags">
9688
9689
9690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9691
9692
9693       </div>
9694     </div>
9695     <div class="padding"></div>
9696
9697     <div class="entry">
9698       <div class="title">
9699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9700       </div>
9701       <div class="date">
9702          9th March 2011
9703       </div>
9704       <div class="body">
9705         <p>Etter mandagens lansering av
9706 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9707 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9708 saker er allerede løst, og responstiden til
9709 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9710 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9711 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9712
9713 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9714 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9715 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9716 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9717 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9718 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9719 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9720 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9721 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9722 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9723
9724 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9725 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9726 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9727 så vidt jeg kan se
9728 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9729 til dem!</p>
9730
9731 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9732 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9733 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9734 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9735 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9736 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9737 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9738 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9739 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9740 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9741
9742       </div>
9743       <div class="tags">
9744
9745
9746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9747
9748
9749       </div>
9750     </div>
9751     <div class="padding"></div>
9752
9753     <div class="entry">
9754       <div class="title">
9755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9756       </div>
9757       <div class="date">
9758          8th March 2011
9759       </div>
9760       <div class="body">
9761         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9762 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9763 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9764 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9765 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9766 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9767 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9768 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9769 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9770 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9771 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9772
9773 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9774 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9775 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9776 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9777 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9778 via FiksGatami så langt.</p>
9779
9780 <table>
9781 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9782 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9783 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9784 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9785 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9786 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9787 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9788 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9789 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9790 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9791 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9792 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9793 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9794 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9795 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9796 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9797 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9798 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9799 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9800 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9801 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9802 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9803 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9804 </table>
9805
9806 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9807 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9808 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9809 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9810
9811 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9812 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9813 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9814 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9815
9816 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9817 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9818 ses kanskje der?</p>
9819
9820       </div>
9821       <div class="tags">
9822
9823
9824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9825
9826
9827       </div>
9828     </div>
9829     <div class="padding"></div>
9830
9831     <div class="entry">
9832       <div class="title">
9833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9834       </div>
9835       <div class="date">
9836         27th February 2011
9837       </div>
9838       <div class="body">
9839         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9840 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9841 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9842 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9843
9844 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9845
9846 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9847 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9848 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9849 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9850
9851 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9852 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9853 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9854 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9855
9856 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9857 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9858
9859 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9860
9861 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9862 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9863 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9864 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9865 etc.</p>
9866
9867 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9868
9869 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9870 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9871 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9872 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9873 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9874 Skolelinux.</p>
9875
9876 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9877
9878 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9879 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9880 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9881 Linux.</p>
9882
9883 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9884 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9885 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9886 departement en jobb å gjøre.</p>
9887
9888 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9889
9890 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9891 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9892 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9893 og Joomla som hjemmeside.<p>
9894
9895 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9896 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9897
9898 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9899 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9900
9901 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9902 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9903 er en god strategi å bruke.</p>
9904
9905       </div>
9906       <div class="tags">
9907
9908
9909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9910
9911
9912       </div>
9913     </div>
9914     <div class="padding"></div>
9915
9916     <div class="entry">
9917       <div class="title">
9918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9919       </div>
9920       <div class="date">
9921         27th February 2011
9922       </div>
9923       <div class="body">
9924         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9925 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9926 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9927 med at ideen om
9928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9929 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9930 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9931 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9932 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9933 kategoriarbeidet.</p>
9934
9935 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9936 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9937 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9938 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9939 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9940 (at) nuug.no</a>.</p>
9941
9942 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9943 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9944 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9945 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9946 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9947
9948 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9949 med:</p>
9950
9951 <ul>
9952
9953   <li>Hull i veien</li>
9954   <li>Gater/Veier</li>
9955   <li>Fortau/gangstier</li>
9956   <li>Veinavn-skilt</li>
9957   <li>Sykkelvei</li>
9958   <li>Glatt vei</li>
9959   <li>Snøbrøyting</li>
9960   <li>Gatelys</li>
9961   <li>Dumpet skrot</li>
9962   <li>Forsøpling</li>
9963   <li>Parkering</li>
9964   <li>Grafitti/tagging</li>
9965   <li>Hundedritt</li>
9966   <li>Gaterydding</li>
9967   <li>Trafikkskilter</li>
9968   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9969   <li>Trær</li>
9970   <li>Trafikklys</li>
9971   <li>Park/landskap</li>
9972   <li>Ulovlige oppslag</li>
9973   <li>Buss- og togstopp</li>
9974   <li>Offentlige toalett</li>
9975   <li>Vannforsyning</li>
9976   <li>Tett avløpsrist</li>
9977   <li>Oljesøl</li>
9978   <li>Annet</li>
9979
9980 </ul>
9981
9982 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9983 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9984 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9985 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9986 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9987
9988
9989       </div>
9990       <div class="tags">
9991
9992
9993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9994
9995
9996       </div>
9997     </div>
9998     <div class="padding"></div>
9999
10000     <div class="entry">
10001       <div class="title">
10002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10003       </div>
10004       <div class="date">
10005         22nd February 2011
10006       </div>
10007       <div class="body">
10008         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10009 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10010 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10011 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10012 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10013 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10014 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10015 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10016 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10017 hvor kommunegrensa går.</p>
10018
10019 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10020 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10021 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10022 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10023 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10024 stemmer.</p
10025
10026 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10027 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10028 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10029 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10030 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10031 informasjon til riktig kommune.<p>
10032
10033 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10034 og
10035 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10036 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10037 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10038 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10039 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10040 fortsettelsen.</p>
10041
10042       </div>
10043       <div class="tags">
10044
10045
10046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10047
10048
10049       </div>
10050     </div>
10051     <div class="padding"></div>
10052
10053     <div class="entry">
10054       <div class="title">
10055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10056       </div>
10057       <div class="date">
10058         16th February 2011
10059       </div>
10060       <div class="body">
10061         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10062 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10063 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10064 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10065
10066 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10067
10068 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10069 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10070 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10071 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10072 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10073 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10074 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10075 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10076 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10077 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10078
10079 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10080
10081 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10082 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10083 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10084 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10085
10086 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10087
10088 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10089 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10090 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10091 på.</p>
10092
10093 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10094 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10095 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10096 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10097 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10098 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10099 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10100 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10101 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10102 samhandling på tvers av grenser.</p>
10103
10104 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10105 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10106 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10107 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10108 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10109 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10110 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10111 som burde fokuseres mer på.</p>
10112
10113 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10114
10115 <p>De største ulempene er:</p>
10116
10117 <ul>
10118 <li>Mangel på kompetanse</li>
10119 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10120   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10121   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10122 </ul>
10123
10124 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10125 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10126 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10127 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10128 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10129 måte.</p>
10130
10131 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10132
10133 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10134 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10135 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10136 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10137
10138 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10139 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10140
10141 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10142 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10143 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10144 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10145
10146       </div>
10147       <div class="tags">
10148
10149
10150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10151
10152
10153       </div>
10154     </div>
10155     <div class="padding"></div>
10156
10157     <div class="entry">
10158       <div class="title">
10159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10160       </div>
10161       <div class="date">
10162         13th February 2011
10163       </div>
10164       <div class="body">
10165         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10166 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10167 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10168 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10169 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10170 testing.</p>
10171
10172 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10173 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10174 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10175 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10176 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10177 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10178 tittet også på
10179 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10180 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10181
10182 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10183 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10184 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10185 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10186 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10187
10188 <table>
10189 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10190 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10191 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10192 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10193 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10194 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10195 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10196 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10197 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10198 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10199 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10200 </table>
10201
10202 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10203 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10204 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10205 eller via post.</p>
10206
10207 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10208 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10209 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10210 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10211 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10212
10213       </div>
10214       <div class="tags">
10215
10216
10217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10218
10219
10220       </div>
10221     </div>
10222     <div class="padding"></div>
10223
10224     <div class="entry">
10225       <div class="title">
10226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
10227       </div>
10228       <div class="date">
10229          7th February 2011
10230       </div>
10231       <div class="body">
10232         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
10233 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
10234 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10235 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
10236 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10237 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10238 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10239 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10240 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10241 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10242 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10243 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10244 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10245 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10246
10247 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10248 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10249 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10250 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10251 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10252 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10253 for Oslogrensa.</p>
10254
10255 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10256 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10257 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10258 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10259 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10260 etc.</p>
10261
10262 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10263 kartet tilgjengelig fra
10264 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10265 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10266 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10267 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10268 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10269 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10270 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10271 gang.<p>
10272
10273 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10274 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10275 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10276 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10277 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10278 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10279 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10280
10281 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10282 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10283 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10284 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10285 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10286 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10287 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10288 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10289
10290 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10291 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10292 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10293 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10294 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10295 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10296 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10297 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10298 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10299 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10300 bedre. :)</p>
10301
10302 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10303 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10304 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10305 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10306 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10307 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10308 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10309 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10310 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10311 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10312 informasjon.</p>
10313
10314       </div>
10315       <div class="tags">
10316
10317
10318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10319
10320
10321       </div>
10322     </div>
10323     <div class="padding"></div>
10324
10325     <div class="entry">
10326       <div class="title">
10327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10328       </div>
10329       <div class="date">
10330         23rd January 2011
10331       </div>
10332       <div class="body">
10333         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10334 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10335 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10336 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10337
10338 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10339
10340 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10341 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10342 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10343 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10344 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10345 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10346 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10347 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10348
10349 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10350
10351 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10352 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10353
10354 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10355 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10356 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10357 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10358
10359 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10360
10361 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10362 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10363 elevene skal jobbe.</p>
10364
10365 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10366
10367 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10368 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10369 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10370 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10371 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10372 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10373 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10374 og det er synd.</p>
10375
10376 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10377
10378 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10379 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10380 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10381 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10382 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10383 av maskinvaren.</p>
10384
10385 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10386 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10387
10388 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10389 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10390 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10391 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10392 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10393
10394       </div>
10395       <div class="tags">
10396
10397
10398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10399
10400
10401       </div>
10402     </div>
10403     <div class="padding"></div>
10404
10405     <div class="entry">
10406       <div class="title">
10407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10408       </div>
10409       <div class="date">
10410         19th January 2011
10411       </div>
10412       <div class="body">
10413         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10414 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10415 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10416 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10417 Florø.</p>
10418
10419 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10420
10421 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10422 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10423 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10424 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10425 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10426 Universitetet i Oslo.</p>
10427
10428 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10429
10430 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10431 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10432 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10433 Skulelinux for alvor.</p>
10434
10435 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10436 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10437 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10438 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10439 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10440 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10441 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10442 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10443 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10444 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10445 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10446 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10447 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10448 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10449 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10450
10451 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10452 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10453 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10454
10455 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10456
10457 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10458
10459 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10460 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10461 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10462 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10463 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10464 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10465
10466 <ul>
10467
10468 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10469 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10470 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10471 og det er lett å utvide med fleire.
10472
10473 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10474 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10475 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10476 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10477 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10478 krav til kraftigare tenar heller.
10479
10480 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10481 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10482 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10483 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10484
10485 </ul>
10486
10487 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10488 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10489 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10490 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10491 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10492
10493 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10494
10495 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10496 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10497 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10498 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10499 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10500
10501 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10502
10503 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10504 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10505 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10506 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10507 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10508
10509 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10510 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10511
10512 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10513 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10514 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10515 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10516 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10517 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10518 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10519
10520 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10521 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10522 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10523 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10524 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10525 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10526 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10527 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10528 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10529 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10530 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10531 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10532 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10533 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10534 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10535 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10536 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
10537
10538       </div>
10539       <div class="tags">
10540
10541
10542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10543
10544
10545       </div>
10546     </div>
10547     <div class="padding"></div>
10548
10549     <div class="entry">
10550       <div class="title">
10551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
10552       </div>
10553       <div class="date">
10554         18th January 2011
10555       </div>
10556       <div class="body">
10557         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10558 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10559 med tittelen
10560 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10561 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10562 oppsummering:</p>
10563
10564 <blockquote>
10565 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10566 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10567 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10568 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10569 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10570 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10571 NFC. For example is
10572 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10573 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10574 access cards. Another example is
10575 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10576 passports</a> which uses a standard which is included in
10577 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10578 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10579 </blockquote>
10580
10581 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10582 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10583 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10584 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10585 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10586 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10587
10588       </div>
10589       <div class="tags">
10590
10591
10592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10593
10594
10595       </div>
10596     </div>
10597     <div class="padding"></div>
10598
10599     <div class="entry">
10600       <div class="title">
10601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10602       </div>
10603       <div class="date">
10604         16th January 2011
10605       </div>
10606       <div class="body">
10607         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10608 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10609 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10610 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10611
10612 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10613
10614 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10615 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10616 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10617 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10618 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10619 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10620 på skolen.</p>
10621
10622 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10623
10624 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10625 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10626 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10627 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10628 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10629 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10630
10631 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10632
10633 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10634 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10635 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10636 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10637 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10638 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10639 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10640 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10641 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10642 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10643 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10644 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10645
10646 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10647
10648 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10649 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10650 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10651 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10652 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10653 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10654 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10655 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10656 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10657 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10658 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10659 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10660
10661 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10662
10663 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10664 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10665 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10666 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10667 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10668 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10669 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10670 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10671 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10672 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10673 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10674 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10675
10676 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10677 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10678
10679 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10680 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10681 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10682 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10683 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10684 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10685 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10686 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10687 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10688 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10689 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10690 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10691 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10692 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10693 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10694 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10695
10696 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10697 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10698
10699       </div>
10700       <div class="tags">
10701
10702
10703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10704
10705
10706       </div>
10707     </div>
10708     <div class="padding"></div>
10709
10710     <div class="entry">
10711       <div class="title">
10712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10713       </div>
10714       <div class="date">
10715         16th January 2011
10716       </div>
10717       <div class="body">
10718         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10719 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10720 følge med på hvor de beveger seg.
10721 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10722 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10723 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10724 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10725 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10726 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10727 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10728 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10729 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10730 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10731
10732 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10733 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10734 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10735
10736 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10737 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10738 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10739 at Ruter sitt
10740 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10741 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10742 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10743 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10744 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10745 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10746 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10747 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10748 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10749 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10750
10751 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10752 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10753 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10754 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10755 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10756 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10757 avstand.</p>
10758
10759 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10760 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10761 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10762 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10763 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10764 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10765 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10766 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10767
10768       </div>
10769       <div class="tags">
10770
10771
10772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10773
10774
10775       </div>
10776     </div>
10777     <div class="padding"></div>
10778
10779     <div class="entry">
10780       <div class="title">
10781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10782       </div>
10783       <div class="date">
10784         12th January 2011
10785       </div>
10786       <div class="body">
10787         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10788 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10789 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10790 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10791 Han er styremedlem i
10792 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10793 FRISK</a>.</p>
10794
10795 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10796
10797 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10798 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10799 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10800 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10801 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10802 Joomla-installasjoner.</p>
10803
10804 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10805
10806 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10807 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10808
10809 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10810 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10811 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10812 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10813
10814 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10815 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10816 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10817 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10818 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10819 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10820 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10821 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10822 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10823 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10824 Kubuntu.</p>
10825
10826 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10827
10828 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10829 enn for andre systemer.</p>
10830
10831 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10832
10833 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10834 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10835 plasser.</p>
10836
10837 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10838 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10839
10840 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10841 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10842 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10843 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10844
10845 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10846
10847 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10848 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10849 servere.</p>
10850
10851       </div>
10852       <div class="tags">
10853
10854
10855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10856
10857
10858       </div>
10859     </div>
10860     <div class="padding"></div>
10861
10862     <div class="entry">
10863       <div class="title">
10864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10865       </div>
10866       <div class="date">
10867         11th January 2011
10868       </div>
10869       <div class="body">
10870         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10871 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10872 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10873 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10874 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10875 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10876 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10877 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10878
10879 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10880 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10881 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10882 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10883 ansvarlig.</p>
10884
10885 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10886 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10887 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10888
10889 <p><blockquote><pre>
10890 Fra: Petter Reinholdtsen
10891 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10892 Til: info (at) stortinget.no
10893 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10894
10895 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10896 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10897 Stortinget?
10898
10899 Vennlig hilsen,
10900 --
10901 Petter Reinholdtsen
10902 </pre></blockquote></p>
10903
10904 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10905
10906 <p><blockquote><pre>
10907 From: Postmottak Informasjonshjornet
10908 To: Petter Reinholdtsen
10909 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10910 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10911
10912 Hei.
10913 Takk for henvendelsen.
10914
10915 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10916 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10917 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10918 funksjon.
10919 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10920
10921 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10922 har vært behandlet i Stortinget.
10923
10924 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10925 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10926 utskrift.
10927
10928 Med vennlig hilsen
10929 Elin B. Relander Tømte
10930 Stortingets Informasjonsseksjon
10931 tlf 23313596
10932
10933 www.stortinget.no
10934 www.tinget.no
10935 </pre></blockquote></p>
10936
10937 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10938 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10939 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10940 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10941 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10942 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10943
10944       </div>
10945       <div class="tags">
10946
10947
10948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10949
10950
10951       </div>
10952     </div>
10953     <div class="padding"></div>
10954
10955     <div class="entry">
10956       <div class="title">
10957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10958       </div>
10959       <div class="date">
10960          9th January 2011
10961       </div>
10962       <div class="body">
10963         <p>Inspirert av
10964 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10965 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10966 lyst til å gjøre det samme med folk i
10967 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10968 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10969 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10970 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10971 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10972
10973 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10974 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10975 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10976 alltid flere medlemmer, så
10977 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10978 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10979
10980 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10981
10982 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10983 for tiden bor Trondheim. -->
10984 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10985
10986 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10987 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10988 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10989 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10990 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10991 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10992 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10993 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10994 FRISK sin hjemmeside.</p>
10995
10996 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10997
10998 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10999 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11000 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11001 2003.</p>
11002
11003 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11004 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11005 det selv.</p>
11006
11007 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11008 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11009 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11010 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11011 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11012 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11013 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11014
11015 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11016
11017 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11018 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11019 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11020 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11021 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11022
11023 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11024
11025 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11026 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11027
11028 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11029
11030 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11031 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11032 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11033 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11034
11035 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11036 Thunderbird og Evolution til e-post,
11037
11038 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11039
11040 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11041 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11042 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11043 å bli hektet :)</p>
11044
11045       </div>
11046       <div class="tags">
11047
11048
11049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11050
11051
11052       </div>
11053     </div>
11054     <div class="padding"></div>
11055
11056     <div class="entry">
11057       <div class="title">
11058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11059       </div>
11060       <div class="date">
11061          9th January 2011
11062       </div>
11063       <div class="body">
11064         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11065 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11066 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11067 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11068 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11069 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11070 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11071
11072 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11073 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11074 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11075 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11076 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11077 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11078 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11079 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11080
11081 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11082 mer.</p>
11083
11084 <ul>
11085
11086 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11087   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11088   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11089   deg å gjøre det samme</li>
11090
11091 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11092   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11093   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11094   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11095   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11096   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11097
11098 <li>Stopp DLD har fått et
11099   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11100   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11101   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11102   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11103   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11104
11105 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11106   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11107   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11108   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11109   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11110   feil.</li>
11111
11112 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11113   grunnloven i Tyskland, og
11114   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11115   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11116   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11117   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11118   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11119   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11120
11121 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11122   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11123   liste</a> er tilgjengelig fra
11124   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11125   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11126
11127 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11128   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11129   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11130   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11131   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11132   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11133   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11134   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11135   datatilsynets sider</a>.
11136
11137 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11138   jeg at du tar en titt på
11139   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11140   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11141
11142 </ul>
11143
11144       </div>
11145       <div class="tags">
11146
11147
11148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11149
11150
11151       </div>
11152     </div>
11153     <div class="padding"></div>
11154
11155     <div class="entry">
11156       <div class="title">
11157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11158       </div>
11159       <div class="date">
11160          5th January 2011
11161       </div>
11162       <div class="body">
11163         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11164 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11165 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11166 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11167 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11168 kameraet tar opp. :)</p>
11169
11170 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11171 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11172 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11173 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11174 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11175 se hva det er som sendes ut.</p>
11176
11177 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11178
11179 <blockquote><pre>
11180 SupraLink
11181 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11182
11183 default channel [ ]
11184   identity code [ ]
11185
11186 VTQ Videotronik
11187 06268 Querfurt
11188 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11189 Made in Germany
11190
11191 AC 230V   [strekkode]
11192 max 10W   84230936
11193 </pre></blockquote>
11194
11195 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11196 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11197 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11198 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11199 kraftigere scanner. :)</p>
11200
11201       </div>
11202       <div class="tags">
11203
11204
11205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11206
11207
11208       </div>
11209     </div>
11210     <div class="padding"></div>
11211
11212     <div class="entry">
11213       <div class="title">
11214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11215       </div>
11216       <div class="date">
11217          4th January 2011
11218       </div>
11219       <div class="body">
11220         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11221 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
11222 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11223 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
11224 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11225 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
11226
11227 <blockquote>
11228 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11229 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11230
11231 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11232 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11233 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11234 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
11235
11236 <ul>
11237
11238 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11239 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11240 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11241 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11242 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11243 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11244 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11245 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11246 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11247 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11248 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11249 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11250 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11251 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11252
11253 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11254 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11255 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11256 som er mulig å fjernstyre.</li>
11257
11258 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11259 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11260 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11261
11262 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11263 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11264 om.</li>
11265
11266 </ul>
11267
11268 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11269 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11270 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11271 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11272 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11273 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11274 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11275
11276 <ul>
11277
11278 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11279 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11280 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11281
11282 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11283 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11284 dette.</li>
11285
11286 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11287 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11288 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11289 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11290
11291 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11292 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11293 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11294 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11295
11296 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11297
11298 </ul>
11299
11300 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11301 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11302 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11303 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11304 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11305 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11306
11307 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11308 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11309 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11310 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11311 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11312 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11313 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11314 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11315 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11316 tilsidesette. </p>
11317
11318 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11319 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11320 systematisk motarbeidet. </p>
11321
11322 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11323 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11324 her. </p>
11325
11326 <ul>
11327
11328 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11329 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11330 mulig.</li>
11331
11332 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11333 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11334 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11335 skolene.</li>
11336
11337 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11338 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11339 perioder.</li>
11340
11341 </ul>
11342
11343 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11344 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11345 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11346 rutine her nå. </p>
11347
11348 <ul>
11349
11350 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11351 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11352 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11353 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11354 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11355 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11356 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11357 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11358
11359 </ul>
11360
11361 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11362
11363 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11364 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11365 </blockquote>
11366
11367 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11368
11369 <blockquote>
11370 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11371 <br>av captain_obvious</p>
11372
11373 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11374 historien videre?</p>
11375
11376 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11377 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11378 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11379 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11380 </blockquote>
11381
11382 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11383
11384 <blockquote>
11385 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11386 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11387
11388 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11389 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11390 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11391 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11392 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11393 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11394 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11395 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11396
11397 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11398 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11399 det vil bare rote til igjen. </p>
11400
11401 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11402 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11403 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11404 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11405 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11406 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11407 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11408 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11409 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11410 utrolig hva som kommer fram. </p>
11411
11412 <ul>
11413
11414 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11415 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11416 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11417 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11418 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11419 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11420 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11421 bare en bonus. </li>
11422
11423 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11424 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11425 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11426 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11427 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11428 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11429 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11430 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11431 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11432 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11433 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11434 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11435 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11436 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11437 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11438 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11439 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11440 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11441 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11442 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11443 beste læremester. </li>
11444
11445 </ul>
11446
11447 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11448 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11449 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11450 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11451 ettertid.</p>
11452
11453 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11454 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11455 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11456 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11457 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11458 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11459 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11460 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11461 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11462 jeg da lære?"</p>
11463
11464 </blockquote>
11465
11466 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11467 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11468 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11469
11470       </div>
11471       <div class="tags">
11472
11473
11474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11475
11476
11477       </div>
11478     </div>
11479     <div class="padding"></div>
11480
11481     <div class="entry">
11482       <div class="title">
11483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11484       </div>
11485       <div class="date">
11486          2nd January 2011
11487       </div>
11488       <div class="body">
11489         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11490 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11491 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11492 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11493 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11494 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11495 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11496 totalt
11497 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11498 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11499 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11500 langt.</p>
11501
11502       </div>
11503       <div class="tags">
11504
11505
11506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11507
11508
11509       </div>
11510     </div>
11511     <div class="padding"></div>
11512
11513     <div class="entry">
11514       <div class="title">
11515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11516       </div>
11517       <div class="date">
11518         24th December 2010
11519       </div>
11520       <div class="body">
11521         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11522 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11523 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11524 i Norge som
11525 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11526 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11527 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11528 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11529 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
11530
11531 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
11532 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11533 legg inn ved å følge instruksene fra
11534 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11535 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11536 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11537
11538       </div>
11539       <div class="tags">
11540
11541
11542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11543
11544
11545       </div>
11546     </div>
11547     <div class="padding"></div>
11548
11549     <div class="entry">
11550       <div class="title">
11551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
11552       </div>
11553       <div class="date">
11554         11th December 2010
11555       </div>
11556       <div class="body">
11557         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
11558 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
11559 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
11560 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11561 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11562 med tittelen
11563 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11564 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11565 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11566 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11567 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11568 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11569 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11570 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11571 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11572 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11573 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11574 kan.</p>
11575
11576       </div>
11577       <div class="tags">
11578
11579
11580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11581
11582
11583       </div>
11584     </div>
11585     <div class="padding"></div>
11586
11587     <div class="entry">
11588       <div class="title">
11589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11590       </div>
11591       <div class="date">
11592          9th December 2010
11593       </div>
11594       <div class="body">
11595         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11596 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11597 følgende
11598 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11599 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11600 her.</p>
11601
11602 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11603 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11604 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11605 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11606 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11607
11608 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11609 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11610 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11611 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11612 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11613 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11614
11615 <ul>
11616 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11617 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11618 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11619 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11620 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11621 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11622 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11623 </ul>
11624
11625 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11626 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11627 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11628 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11629 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11630 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11631
11632 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11633 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11634
11635 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11636 hvis du har spørsmål om <acronym
11637 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11638 gjelde.</p>
11639
11640 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11641 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11642 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11643 den!</p>
11644 </blockquote></p>
11645
11646 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11647 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11648 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11649 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11650 får snart se om det stemmer.</p>
11651
11652       </div>
11653       <div class="tags">
11654
11655
11656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11657
11658
11659       </div>
11660     </div>
11661     <div class="padding"></div>
11662
11663     <div class="entry">
11664       <div class="title">
11665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11666       </div>
11667       <div class="date">
11668         23rd November 2010
11669       </div>
11670       <div class="body">
11671         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11672 <a
11673 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11674 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11675 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11676
11677 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11678 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11679 egne valg.</p>
11680
11681 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11682 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11683 med Computerworld Norge</A>:</p>
11684
11685 <p><blockquote>
11686 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11687 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11688 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11689 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11690 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11691 dette.
11692 </blockquote></p>
11693
11694 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11695 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11696 virtuell
11697 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11698 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11699 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11700
11701 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11702 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11703 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11704 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11705 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11706 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11707 lese alle de tre bøkene.</p>
11708
11709       </div>
11710       <div class="tags">
11711
11712
11713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11714
11715
11716       </div>
11717     </div>
11718     <div class="padding"></div>
11719
11720     <div class="entry">
11721       <div class="title">
11722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11723       </div>
11724       <div class="date">
11725         18th November 2010
11726       </div>
11727       <div class="body">
11728         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11729 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11730 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11731 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11732 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11733 nå ikke lenger er gyldig (se
11734 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11735 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11736 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11737 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11738 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11739 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11740
11741 <p>Det er dukket opp kamera på
11742 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11743 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11744 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11745 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11746 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11747 kamera finnes på websiden for kartet hos
11748 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11749
11750       </div>
11751       <div class="tags">
11752
11753
11754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11755
11756
11757       </div>
11758     </div>
11759     <div class="padding"></div>
11760
11761     <div class="entry">
11762       <div class="title">
11763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11764       </div>
11765       <div class="date">
11766         10th November 2010
11767       </div>
11768       <div class="body">
11769         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11770 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11771 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11772 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11773 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11774 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11775 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11776
11777 Selve teksten finner en på bloggen til
11778 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11779
11780 <p><blockquote>
11781 <p>Copying is not theft.
11782 <br>Stealing a thing leaves one less left
11783 <br>Copying it makes one thing more;
11784 <br>that's what copying's for.</p>
11785
11786 <p>Copying is not theft.
11787 <br>If I copy yours you have it too
11788 <br>One for me and one for you
11789 <br>That's what copies can do</p>
11790
11791 <p>If I steal your bicycle
11792 <br>you have to take the bus,
11793 <br>but if I just copy it
11794 <br>there's one for each of us!</p>
11795
11796 <p>Making more of a thing,
11797 <br>that is what we call "copying"
11798 <br>Sharing ideas with everyone
11799 <br>That's why copying
11800 <br>is
11801 <br>FUN!</p>
11802 </blockquote></p>
11803
11804 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11805 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11806
11807 <p><blockquote>
11808 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11809 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11810 <br>Kopier den og det er ting til.
11811 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11812
11813 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11814 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11815 <br>En for meg og en for deg.
11816 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11817
11818 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11819 <br>så må du ta bussen,
11820 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11821 <br>så får vi hver vår!</p>
11822
11823 <p>Lage mer av en ting,
11824 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11825 <br>Deler ideer med enhver
11826 <br>Det er derfor kopiering
11827 <br>er
11828 <br>MORSOMT!</p>
11829 </blockquote></p>
11830
11831 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11832 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11833 (at) nuug.no.</p>
11834
11835       </div>
11836       <div class="tags">
11837
11838
11839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11840
11841
11842       </div>
11843     </div>
11844     <div class="padding"></div>
11845
11846     <div class="entry">
11847       <div class="title">
11848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11849       </div>
11850       <div class="date">
11851          9th November 2010
11852       </div>
11853       <div class="body">
11854         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11855 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11856 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11857 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11858 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11859 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11860 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11861 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11862
11863 <p><blockquote>
11864 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11865 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11866 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11867 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11868
11869 <p>Hei.</p>
11870
11871 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11872 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11873 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11874
11875 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11876 søke på i &lt;URL:
11877 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11878 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11879 &lt;URL:
11880 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11881
11882 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11883 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11884
11885 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11886 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11887 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11888 gjøre egne søk.</p>
11889
11890 <p>Vennlig hilsen,
11891 <br>--
11892 <br>Petter Reinholdtsen
11893 </blockquote></p>
11894
11895 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11896
11897 <p><blockquote>
11898 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11899 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11900 <br>To: Petter Reinholdtsen
11901 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11902
11903 <p>Viser til e-post av 2. november.
11904
11905 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11906 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11907 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11908 personopplysninger.</p>
11909
11910 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11911 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11912
11913 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11914 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11915 finner her:
11916 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11917
11918 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11919 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11920 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11921 opp.</p>
11922
11923 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11924 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11925 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11926 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11927 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11928 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11929
11930 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11931 overvåke med kamera, se lenke:
11932 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11933
11934 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11935 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11936 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11937 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11938 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11939
11940 <p>Med vennlig hilsen</p>
11941
11942 <p>Maria Bakke
11943 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11944 <br>Datatilsynet</p>
11945 </blockquote></p>
11946
11947 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11948 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11949 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11950 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11951 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11952 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11953 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11954 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11955 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11956 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11957 konsekvenser.</p>
11958
11959 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11960 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11961 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11962 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11963 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11964 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11965 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11966
11967       </div>
11968       <div class="tags">
11969
11970
11971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11972
11973
11974       </div>
11975     </div>
11976     <div class="padding"></div>
11977
11978     <div class="entry">
11979       <div class="title">
11980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11981       </div>
11982       <div class="date">
11983          1st November 2010
11984       </div>
11985       <div class="body">
11986         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11987 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11988 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11989 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11990
11991 <p><ul>
11992
11993 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11994 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11995 XML feature extracts via
11996 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11997 nedlastingssider</a>.</li>
11998
11999 <li>Geofabric tilbyr
12000 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12001 XML</a>,
12002 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12003 protobuf binærformat</a> og
12004 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12005 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12006
12007 <li>Frikart.no tilbyr
12008 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12009 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12010
12011 </ul></p>
12012
12013 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12014 dermed være noe for enhver smak.</p>
12015
12016       </div>
12017       <div class="tags">
12018
12019
12020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12021
12022
12023       </div>
12024     </div>
12025     <div class="padding"></div>
12026
12027     <div class="entry">
12028       <div class="title">
12029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12030       </div>
12031       <div class="date">
12032         30th October 2010
12033       </div>
12034       <div class="body">
12035         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12036 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12037 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12038 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12039 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12040 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12041
12042 <p><blockquote>
12043 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12044 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12045 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12046 nødvendige forkunnskapen."</p>
12047
12048 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12049 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12050 er å forlede leseren.</p>
12051
12052 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12053 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12054
12055 <p>Anbefaler forresten å lese
12056 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12057 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12058 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12059 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12060 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12061 opp under.</p>
12062 </blockquote></p>
12063
12064 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12065 NRKBeta:</p>
12066
12067 <p><blockquote>
12068 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12069 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12070 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12071 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12072 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12073
12074 <p>Hei Petter.
12075 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12076 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12077 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12078 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12079
12080 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12081 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12082 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12083
12084 <p>Med hilsen,
12085 <br>-anders</p>
12086
12087 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12088 </blockquote></p>
12089
12090 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12091 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12092 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12093 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12094 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12095
12096 <p><blockquote>
12097 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12098 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12099 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12100 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12101 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12102 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12103 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12104
12105 <p>[Anders Hofseth]
12106 <br>> Hei Petter.</p>
12107
12108 <p>Hei.</p>
12109
12110 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12111 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12112 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12113 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12114
12115 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12116 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12117
12118 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12119 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12120 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12121
12122 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12123 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12124 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12125 det.</p>
12126
12127 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12128 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12129 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12130
12131 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12132 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12133 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12134
12135 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12136 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12137 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12138 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12139 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12140 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12141 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12142
12143 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12144 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12145 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12146
12147 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12148 titt på
12149 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12150 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12151
12152 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12153 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12154 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12155 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12156 langt på overtid.</p>
12157
12158 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12159
12160 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12161 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12162 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12163 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12164 ryggraden på plass.</p>
12165
12166 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12167
12168 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12169 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12170 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12171 NRK1. :)</p>
12172
12173 <p>Vennlig hilsen,
12174 <br>--
12175 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12176
12177       </div>
12178       <div class="tags">
12179
12180
12181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12182
12183
12184       </div>
12185     </div>
12186     <div class="padding"></div>
12187
12188     <div class="entry">
12189       <div class="title">
12190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12191       </div>
12192       <div class="date">
12193         17th October 2010
12194       </div>
12195       <div class="body">
12196         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12197 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12198 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12199 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12200 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12201 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12202 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12203 leveranser.</p>
12204
12205 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12206 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12207 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12208 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12209 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12210 støtter.</p>
12211
12212 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12213 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12214 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12215 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12216 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12217 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12218 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12219 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12220 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12221 fungere:</p>
12222
12223 <p><blockquote>
12224 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12225 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12226 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12227 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12228 </blockquote></p>
12229
12230 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12231 VT100-spesifikasjonen.</p>
12232
12233 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12234 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
12235
12236 <p><blockquote>
12237 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12238 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12239 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12240 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12241 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12242 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12243 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12244 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12245 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12246 Opera 9, etc.
12247 </blockquote></p>
12248
12249 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12250 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12251 nettlesere?</p>
12252
12253 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12254 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12255 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12256 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12257 i anbudsutlysninger?</p>
12258
12259 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12260 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12261 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12262 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12263 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12264
12265       </div>
12266       <div class="tags">
12267
12268
12269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12270
12271
12272       </div>
12273     </div>
12274     <div class="padding"></div>
12275
12276     <div class="entry">
12277       <div class="title">
12278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12279       </div>
12280       <div class="date">
12281         14th October 2010
12282       </div>
12283       <div class="body">
12284         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12285 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12286 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12287 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12288 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12289 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12290 så langt.</p>
12291
12292 <p><blockquote>
12293 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12294 <br>From: Petter Reinholdtsen
12295 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12296 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12297
12298 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12299 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12300 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12301 bruksvilkårene[2]:</p>
12302
12303 <p><blockquote>
12304   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12305   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12306   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12307 </blockquote></p>
12308
12309 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12310 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12311 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12312
12313 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12314 bil?</p>
12315
12316 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12317 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12318 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12319 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12320 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12321 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12322 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12323 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12324
12325 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12326 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12327 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12328
12329 <p>Vennlig hilsen,
12330 <br>--
12331 <br>Petter Reinholdtsen
12332 </blockquote></p>
12333
12334 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12335
12336 <p><blockquote>
12337 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12338 <br>From: Henok Tesfazghi
12339 <br>To: Petter Reinholdtsen
12340 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12341
12342 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12343
12344 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12345 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12346 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12347 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12348 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12349 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12350 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12351 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12352 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12353
12354 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12355 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12356 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12357 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12358 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12359
12360 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12361 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12362 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12363 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12364 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12365 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12366 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12367
12368 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12369 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12370 se lenke:
12371 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12372 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12373
12374
12375 <p>Vennlig hilsen
12376 <br>Henok Tesfazghi
12377 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12378 </blockquote></p>
12379
12380 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12381 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12382 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12383
12384       </div>
12385       <div class="tags">
12386
12387
12388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12389
12390
12391       </div>
12392     </div>
12393     <div class="padding"></div>
12394
12395     <div class="entry">
12396       <div class="title">
12397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12398       </div>
12399       <div class="date">
12400         14th October 2010
12401       </div>
12402       <div class="body">
12403         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12404 stemmer i debatten.</p>
12405
12406 <p><ul>
12407
12408 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12409   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12410   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12411   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12412
12413 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12414   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12415   oppdagelsen fra EFN.</li>
12416
12417 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12418   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12419   Dagbladet</li>
12420
12421 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12422   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12423
12424 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12425 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12426
12427 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12428   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12429   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12430   årene.</li>
12431
12432 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12433   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12434   Bjørn Remseth i EFN</li>
12435
12436 </ul></p>
12437
12438       </div>
12439       <div class="tags">
12440
12441
12442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12443
12444
12445       </div>
12446     </div>
12447     <div class="padding"></div>
12448
12449     <div class="entry">
12450       <div class="title">
12451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12452       </div>
12453       <div class="date">
12454          1st October 2010
12455       </div>
12456       <div class="body">
12457         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12458 talks</a> kringkastet på
12459 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12460 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12461 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12462 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12463 mine favoritter er
12464 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12465 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12466 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12467 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12468 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12469 undertekster.  Registrer deg på
12470 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12471 dag!</p>
12472
12473 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12474 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12475 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12476 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12477 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12478 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12479 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12480 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12481 ser i dag ut til å være
12482 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12483 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12484
12485       </div>
12486       <div class="tags">
12487
12488
12489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12490
12491
12492       </div>
12493     </div>
12494     <div class="padding"></div>
12495
12496     <div class="entry">
12497       <div class="title">
12498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12499       </div>
12500       <div class="date">
12501         23rd September 2010
12502       </div>
12503       <div class="body">
12504         <p>Jeg er med i
12505 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12506 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12507 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12508 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12509 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12510 lese.</p>
12511
12512 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12513 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12514 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12515 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12516 Bilkollektivet.
12517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12518 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12519 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12520 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12521 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12522 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12523 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12524 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12525 2010-08-26:</p>
12526
12527 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12528 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12529 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
12530
12531 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12532 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12533 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12534 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12535 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
12536
12537       </div>
12538       <div class="tags">
12539
12540
12541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12542
12543
12544       </div>
12545     </div>
12546     <div class="padding"></div>
12547
12548     <div class="entry">
12549       <div class="title">
12550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12551       </div>
12552       <div class="date">
12553         22nd September 2010
12554       </div>
12555       <div class="body">
12556         <p>For ca. et og et halvt år siden
12557 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
12558 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
12559 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
12560 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12561 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12562 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12563 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12564
12565 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12566 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12567 automatisk over i
12568 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12569 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12570 OSM-dumpen for Norge.</p>
12571
12572       </div>
12573       <div class="tags">
12574
12575
12576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12577
12578
12579       </div>
12580     </div>
12581     <div class="padding"></div>
12582
12583     <div class="entry">
12584       <div class="title">
12585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12586       </div>
12587       <div class="date">
12588         15th September 2010
12589       </div>
12590       <div class="body">
12591         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12592 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12593 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12594 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12595 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12596 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12597 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12598
12599 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12600 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12601 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12602
12603 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12604 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12605 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12606 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12607 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12608 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12609 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12610 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12611
12612 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12613 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12614 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12615 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12616 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12617 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12618 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12619 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12620
12621       </div>
12622       <div class="tags">
12623
12624
12625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12626
12627
12628       </div>
12629     </div>
12630     <div class="padding"></div>
12631
12632     <div class="entry">
12633       <div class="title">
12634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12635       </div>
12636       <div class="date">
12637          7th September 2010
12638       </div>
12639       <div class="body">
12640         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12641 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12642 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12643 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12644 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12645 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12646 som er tilgjengelig på
12647 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12648 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12649 kan kjøpe for penger får til.</p>
12650
12651 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12652 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12653 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12654 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12655 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12656 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12657 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12658 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12659 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12660 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12661
12662       </div>
12663       <div class="tags">
12664
12665
12666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12667
12668
12669       </div>
12670     </div>
12671     <div class="padding"></div>
12672
12673     <div class="entry">
12674       <div class="title">
12675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12676       </div>
12677       <div class="date">
12678         31st August 2010
12679       </div>
12680       <div class="body">
12681         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12682 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12683 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12684 behandling</a> i Stortinget.
12685 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12686 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12687
12688 <p>Håper det får flertall.</p>
12689
12690       </div>
12691       <div class="tags">
12692
12693
12694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12695
12696
12697       </div>
12698     </div>
12699     <div class="padding"></div>
12700
12701     <div class="entry">
12702       <div class="title">
12703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12704       </div>
12705       <div class="date">
12706         28th August 2010
12707       </div>
12708       <div class="body">
12709         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12711 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12712 nettopp over en
12713 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12714 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12715 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12716 veldig sans for piloten omtalt i <a
12717 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12718 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12719 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12720 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12721 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12722 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12723 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12724 tiltakene.</p>
12725
12726 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12727 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12728 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12729 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12730 problemet.</p>
12731
12732 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12733 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12734 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12735 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12736 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12737 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12738
12739       </div>
12740       <div class="tags">
12741
12742
12743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12744
12745
12746       </div>
12747     </div>
12748     <div class="padding"></div>
12749
12750     <div class="entry">
12751       <div class="title">
12752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12753       </div>
12754       <div class="date">
12755         26th August 2010
12756       </div>
12757       <div class="body">
12758         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12759 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12760 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12761 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12762 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12763 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12764 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12765 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12766 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12767 Løsningen leveres av
12768 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12769 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12770 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12771 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12772 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12773 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12774 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12775 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12776 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12777
12778       </div>
12779       <div class="tags">
12780
12781
12782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12783
12784
12785       </div>
12786     </div>
12787     <div class="padding"></div>
12788
12789     <div class="entry">
12790       <div class="title">
12791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12792       </div>
12793       <div class="date">
12794         23rd August 2010
12795       </div>
12796       <div class="body">
12797         <p>I Norge pågår en prosess for å
12798 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12799 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12800 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12801 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12802 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12803 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12804 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12805 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12806 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12807 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12808 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12809 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12810 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12811
12812 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12813 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12814 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12815 etter land.  En
12816 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12817 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12818 der valgkomisjonen har valgt
12819 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12820 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12821 valgsystemet.</p>
12822
12823 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12824 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12825 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12826 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12827
12828 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12829 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12830 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12831 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12832 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12833 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12834 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12835
12836       </div>
12837       <div class="tags">
12838
12839
12840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12841
12842
12843       </div>
12844     </div>
12845     <div class="padding"></div>
12846
12847     <div class="entry">
12848       <div class="title">
12849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12850       </div>
12851       <div class="date">
12852         21st August 2010
12853       </div>
12854       <div class="body">
12855         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12856 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12857 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12858 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12859 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12860 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12861 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12862 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12863 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12864 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12865 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12866 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12867 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12868 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12869 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12870 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12871 utgangspunkt i den.</p>
12872
12873 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12874 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12875 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12876 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12877 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12878 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12879 klienten om til en tjener.</p>
12880
12881 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12882 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12883 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12884 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12885 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12886 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12887 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12888
12889 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12890 samle notater og referanser på <a
12891 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12892 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12893
12894       </div>
12895       <div class="tags">
12896
12897
12898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12899
12900
12901       </div>
12902     </div>
12903     <div class="padding"></div>
12904
12905     <div class="entry">
12906       <div class="title">
12907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12908       </div>
12909       <div class="date">
12910         18th August 2010
12911       </div>
12912       <div class="body">
12913         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12914 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12915 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12916 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12917 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12918 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12919 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12920 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12921 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12922
12923 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12924 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12925 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12926 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12927 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12928 firmwaren. :)</p>
12929
12930 <ul>
12931 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12932 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12933 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12934 </ul>
12935
12936       </div>
12937       <div class="tags">
12938
12939
12940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12941
12942
12943       </div>
12944     </div>
12945     <div class="padding"></div>
12946
12947     <div class="entry">
12948       <div class="title">
12949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12950       </div>
12951       <div class="date">
12952         22nd July 2010
12953       </div>
12954       <div class="body">
12955         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12956 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12957 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12958 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12959 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12960 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12961 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12962
12963 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12964 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12965 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12966 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12967 fornøyd.</p>
12968
12969 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12970 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12971 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12972
12973 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12974 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12975 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12976 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12977 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12978
12979       </div>
12980       <div class="tags">
12981
12982
12983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12984
12985
12986       </div>
12987     </div>
12988     <div class="padding"></div>
12989
12990     <div class="entry">
12991       <div class="title">
12992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12993       </div>
12994       <div class="date">
12995          8th July 2010
12996       </div>
12997       <div class="body">
12998         <p>De siste dagene har Aftenposten
12999 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13000 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13001 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13002 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13003 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13004 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13005 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13006 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13007 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13008 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13009 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13010 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13011 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13012 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13013 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13014 Office.</p>
13015
13016 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13017 offentlig myndighet?</p>
13018
13019       </div>
13020       <div class="tags">
13021
13022
13023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13024
13025
13026       </div>
13027     </div>
13028     <div class="padding"></div>
13029
13030     <div class="entry">
13031       <div class="title">
13032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13033       </div>
13034       <div class="date">
13035         16th June 2010
13036       </div>
13037       <div class="body">
13038         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13039 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13040 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13041 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13042 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13043 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13044 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13045 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13046 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13047 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13048 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13049
13050 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13051 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13052
13053 <blockquote>
13054 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13055
13056 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13057 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13058 hver enhet.</p>
13059
13060 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13061 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13062 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13063
13064 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13065 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13066 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13067 </blockquote>
13068
13069 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13070 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13071 håndheves strengt.</p>
13072
13073       </div>
13074       <div class="tags">
13075
13076
13077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13078
13079
13080       </div>
13081     </div>
13082     <div class="padding"></div>
13083
13084     <div class="entry">
13085       <div class="title">
13086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13087       </div>
13088       <div class="date">
13089         12th June 2010
13090       </div>
13091       <div class="body">
13092         <p>Veldig glad for å oppdage via
13093 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13094 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13095 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13096 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13097 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13098 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13099 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13100 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13101 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13102 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13103 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13104 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13105 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13106 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13107 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13108 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13109 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13110 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13111 anstrenge oss for å beholde.</p>
13112
13113       </div>
13114       <div class="tags">
13115
13116
13117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13118
13119
13120       </div>
13121     </div>
13122     <div class="padding"></div>
13123
13124     <div class="entry">
13125       <div class="title">
13126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13127       </div>
13128       <div class="date">
13129          9th June 2010
13130       </div>
13131       <div class="body">
13132         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13133 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13134 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13135 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13136 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13137 blygsel:</p>
13138
13139 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13140 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13141 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13142 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13143 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13144 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13145
13146 <p>En <a
13147 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13148 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13149 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13150 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13151 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13152 nettet sendte meg til
13153 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13154 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13155
13156 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13157 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13158 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13159 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13160 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13161
13162 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13163 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13164 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13165 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13166 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13167 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13168 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13169 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13170 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13171
13172 <blockquote>
13173 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13174 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13175 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13176 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13177 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13178 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13179 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13180 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13181
13182 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13183 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13184 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13185 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13186 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13187 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13188 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13189 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13190 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13191 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13192
13193 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13194 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13195 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13196 administrasjon av brukarar.</p>
13197
13198 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13199 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13200 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13201 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13202 arbeid.</p>
13203 </blockquote>
13204
13205 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13206 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13207 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13208 minner.</p>
13209
13210       </div>
13211       <div class="tags">
13212
13213
13214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13215
13216
13217       </div>
13218     </div>
13219     <div class="padding"></div>
13220
13221     <div class="entry">
13222       <div class="title">
13223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
13224       </div>
13225       <div class="date">
13226          2nd June 2010
13227       </div>
13228       <div class="body">
13229         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13230 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
13231 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13232 fikset på togproblemene i Norge.</p>
13233
13234 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13235 effekt på området der?</p>
13236
13237       </div>
13238       <div class="tags">
13239
13240
13241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13242
13243
13244       </div>
13245     </div>
13246     <div class="padding"></div>
13247
13248     <div class="entry">
13249       <div class="title">
13250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13251       </div>
13252       <div class="date">
13253         21st May 2010
13254       </div>
13255       <div class="body">
13256         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13257 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13258 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13259 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13260
13261 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13262 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13263 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13264
13265 <pre>
13266 Flytoget Airport Express Train
13267
13268 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13269 Kategori         : Voksen
13270 Pris             : Nok 170,00
13271 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13272 Betaling         : Kontant
13273 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13274 Utstedt:         : 08.05.10
13275 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13276 Billetttype      : Enkeltbillett
13277
13278 102-1015-100508-48382-01-08
13279 </pre>
13280
13281 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13282 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13283 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13284 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13285 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13286 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13287
13288 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13289 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13290 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13291
13292 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13293
13294 <pre>
13295 Romnummer 727
13296 Hurtigruten
13297 Midnatsol
13298 Reinholdtsen
13299 Petter
13300 Bookingno: SAX69   0742193
13301 Harstad-Bergen
13302 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13303 Lugar fra Risøyhamn
13304 Kost: FRO=4
13305 </pre>
13306
13307 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13308 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13309 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13310
13311       </div>
13312       <div class="tags">
13313
13314
13315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13316
13317
13318       </div>
13319     </div>
13320     <div class="padding"></div>
13321
13322     <div class="entry">
13323       <div class="title">
13324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13325       </div>
13326       <div class="date">
13327          6th March 2010
13328       </div>
13329       <div class="body">
13330         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13331 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13332 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13333 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13334 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13335 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13336 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13337 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13338
13339 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13340
13341       </div>
13342       <div class="tags">
13343
13344
13345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13346
13347
13348       </div>
13349     </div>
13350     <div class="padding"></div>
13351
13352     <div class="entry">
13353       <div class="title">
13354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13355       </div>
13356       <div class="date">
13357          3rd March 2010
13358       </div>
13359       <div class="body">
13360         <p>Den norske bokbransjen har
13361 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13362 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13363 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13364 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13365 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13366 eller nei.
13367 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13368 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13369 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13370 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13371 gjerne gjøre for min del.</p>
13372
13373 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13374 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13375 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13376 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13377 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13378 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13379 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13380
13381 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13382 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13383 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13384 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13385 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13386 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13387 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13388 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13389 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13390 der</a> for å se hva de har.
13391
13392       </div>
13393       <div class="tags">
13394
13395
13396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13397
13398
13399       </div>
13400     </div>
13401     <div class="padding"></div>
13402
13403     <div class="entry">
13404       <div class="title">
13405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13406       </div>
13407       <div class="date">
13408         29th January 2010
13409       </div>
13410       <div class="body">
13411         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13412 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13413 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13414 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13415
13416 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13417 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13418 til artikkelen og
13419 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13420 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13421
13422 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13423 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13424 platforme.</blockquote></p>
13425
13426 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13427
13428       </div>
13429       <div class="tags">
13430
13431
13432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13433
13434
13435       </div>
13436     </div>
13437     <div class="padding"></div>
13438
13439     <div class="entry">
13440       <div class="title">
13441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13442       </div>
13443       <div class="date">
13444         30th December 2009
13445       </div>
13446       <div class="body">
13447         <p>Via Slashdot fant jeg en
13448 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13449 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13450 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13451 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13452 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13453
13454 <p>Oppdatering: Kom over
13455 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13456 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13457 på flyplassene.</p>
13458
13459       </div>
13460       <div class="tags">
13461
13462
13463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13464
13465
13466       </div>
13467     </div>
13468     <div class="padding"></div>
13469
13470     <div class="entry">
13471       <div class="title">
13472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13473       </div>
13474       <div class="date">
13475         17th December 2009
13476       </div>
13477       <div class="body">
13478         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13479 av en avgjørelse på årsmøtet i
13480 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13481 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13482 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13483 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13484 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13485 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13486 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13487 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13488 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13489 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13490 til å arrangere
13491 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13492 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13493 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13494 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13495 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13496 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13497 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13498 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13499 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13500 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13501 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13502 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13503 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13504 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13505 Resten er historie. :)</p>
13506
13507       </div>
13508       <div class="tags">
13509
13510
13511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13512
13513
13514       </div>
13515     </div>
13516     <div class="padding"></div>
13517
13518     <div class="entry">
13519       <div class="title">
13520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13521       </div>
13522       <div class="date">
13523          8th December 2009
13524       </div>
13525       <div class="body">
13526         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13527 TV.  Foredraget om
13528 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
13529 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13530 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13531 teksting av video skulle gjøres.</p>
13532
13533 <p>NUUG har vært involvert i
13534 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
13535 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13536 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
13537
13538 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13539 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13540 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13541 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13542 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
13543
13544       </div>
13545       <div class="tags">
13546
13547
13548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13549
13550
13551       </div>
13552     </div>
13553     <div class="padding"></div>
13554
13555     <div class="entry">
13556       <div class="title">
13557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
13558       </div>
13559       <div class="date">
13560         12th November 2009
13561       </div>
13562       <div class="body">
13563         <p>Dagens
13564 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13565 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13566 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13567 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13568 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13569 interesse.</p>
13570
13571 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13572 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13573 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13574 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13575 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13576 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13577 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13578 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13579 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13580 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13581
13582 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13583 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13584 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13585 nok fortsette å bruke data fra
13586 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13587 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13588 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13589
13590 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13591 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13592 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13593 er ubrukelig til dette.</p>
13594
13595 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13596 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13597 nye i stedet</a>.</p>
13598
13599       </div>
13600       <div class="tags">
13601
13602
13603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13604
13605
13606       </div>
13607     </div>
13608     <div class="padding"></div>
13609
13610     <div class="entry">
13611       <div class="title">
13612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13613       </div>
13614       <div class="date">
13615          6th November 2009
13616       </div>
13617       <div class="body">
13618         <p>Det er svært gledelig å se at
13619 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13620 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13621 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13622 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13623 behandlet, som har
13624 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13625 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13626 Polen.</p>
13627
13628 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13629 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13630 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13631 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13632 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13633 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13634 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13635 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13636 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13637 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13638 publiserer, ikke noen andre.</p>
13639
13640 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13641 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13642
13643       </div>
13644       <div class="tags">
13645
13646
13647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13648
13649
13650       </div>
13651     </div>
13652     <div class="padding"></div>
13653
13654     <div class="entry">
13655       <div class="title">
13656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13657       </div>
13658       <div class="date">
13659          2nd November 2009
13660       </div>
13661       <div class="body">
13662         <p>Under helgens utviklersamling i
13663 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13664 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13665 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13666 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13667 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13668 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13669 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13670 hjertelig velkommen til
13671 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13672 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13673
13674 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13675 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13676 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13677 GNU.</blockquote>
13678
13679       </div>
13680       <div class="tags">
13681
13682
13683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13684
13685
13686       </div>
13687     </div>
13688     <div class="padding"></div>
13689
13690     <div class="entry">
13691       <div class="title">
13692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13693       </div>
13694       <div class="date">
13695         30th October 2009
13696       </div>
13697       <div class="body">
13698         <p>Min hovedbankforbindelse,
13699 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13700 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13701 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13702 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13703 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13704 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13705 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13706 BankID-avtalen.</p>
13707
13708 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13709 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13710 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13711 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13712 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13713 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13714 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13715 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13716 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13717 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13718 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13719 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13720 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13721
13722 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13723 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13724 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13725 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13726 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13727 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13728 passord.</p>
13729
13730
13731 <p>I postbankens
13732 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13733 for BankID</a> står følgende:</p>
13734
13735 <blockquote>
13736   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13737
13738   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13739   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13740   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13741   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13742   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13743   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13744   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13745 </blockquote>
13746
13747 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13748 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13749 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13750 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13751 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13752 for å få BankID.</p>
13753
13754 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13755 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13756 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13757 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13758 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13759 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13760
13761 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13762 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13763 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13764 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13765 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13766 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13767 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13768 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13769 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13770
13771 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13772 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13773 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13774 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13775 begrensing.</p>
13776
13777 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13778 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13779 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13780 nettbankkontroll over egne midler. :(
13781
13782 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13783 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13784 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13785 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13786 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13787 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13788 til BankID-modellen.</p>
13789
13790       </div>
13791       <div class="tags">
13792
13793
13794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13795
13796
13797       </div>
13798     </div>
13799     <div class="padding"></div>
13800
13801     <div class="entry">
13802       <div class="title">
13803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13804       </div>
13805       <div class="date">
13806         10th October 2009
13807       </div>
13808       <div class="body">
13809         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13810 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13811 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13812 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13813 resultatet fra den rettsaken.</p>
13814
13815 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13816 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13817 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13818 sensur".  Jeg tok en titt på
13819 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13820 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13821 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13822 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13823 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13824 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13825 korrekt sitert.</p>
13826
13827 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13828 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13829 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13830 musikkbransjenes egne tall?  De har
13831 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13832 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13833 bruk av musikk.</p>
13834
13835       </div>
13836       <div class="tags">
13837
13838
13839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13840
13841
13842       </div>
13843     </div>
13844     <div class="padding"></div>
13845
13846     <div class="entry">
13847       <div class="title">
13848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13849       </div>
13850       <div class="date">
13851         23rd September 2009
13852       </div>
13853       <div class="body">
13854         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13855 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13856 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13857 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13858 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13859 en
13860 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13861 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13862 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13863 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13864 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13865 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13866 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13867 papirbøker.</p>
13868
13869 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13870 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13871 DRM må anses som et kjøp.</p>
13872
13873       </div>
13874       <div class="tags">
13875
13876
13877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13878
13879
13880       </div>
13881     </div>
13882     <div class="padding"></div>
13883
13884     <div class="entry">
13885       <div class="title">
13886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13887       </div>
13888       <div class="date">
13889         23rd August 2009
13890       </div>
13891       <div class="body">
13892         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13893 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13894 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13895 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13896 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13897
13898 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13899 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13900 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13901 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13902
13903 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13904 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13905 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13906 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13907 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13908 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13909 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13910 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13911
13912 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13913 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13914 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13915 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13916 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13917 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13918 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13919 ikke har sjøkart i båten.</p>
13920
13921 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13922 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13923 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13924 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13925 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13926 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13927 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13928
13929 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13930 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13931 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13932 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13933 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13934
13935 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13936 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13937 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13938
13939 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13940 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13941 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13942 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13943 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13944 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13945
13946       </div>
13947       <div class="tags">
13948
13949
13950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13951
13952
13953       </div>
13954     </div>
13955     <div class="padding"></div>
13956
13957     <div class="entry">
13958       <div class="title">
13959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13960       </div>
13961       <div class="date">
13962          9th July 2009
13963       </div>
13964       <div class="body">
13965         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13966 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13967 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13968 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13969 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13970 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13971 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13972 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13973 UTKAST</a>".</p>
13974
13975 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13976 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13977 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13978 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13979 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13980 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13981 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13982 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13983 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13984 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13985
13986       </div>
13987       <div class="tags">
13988
13989
13990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13991
13992
13993       </div>
13994     </div>
13995     <div class="padding"></div>
13996
13997     <div class="entry">
13998       <div class="title">
13999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14000       </div>
14001       <div class="date">
14002          6th July 2009
14003       </div>
14004       <div class="body">
14005         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14006 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14007 versjon 2 av
14008 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14009 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14010 faktisk var vedtatt etter
14011 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14012 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14013 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14014 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14015 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14016 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14017 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14018 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14019 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14020 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14021 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14022 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14023 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14024 lyden.</p>
14025
14026 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14027 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14028 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14029 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14030 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14031 mot dette i
14032 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14033 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14034
14035 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14036 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14037 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14038 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14039
14040       </div>
14041       <div class="tags">
14042
14043
14044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14045
14046
14047       </div>
14048     </div>
14049     <div class="padding"></div>
14050
14051     <div class="entry">
14052       <div class="title">
14053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14054       </div>
14055       <div class="date">
14056         26th June 2009
14057       </div>
14058       <div class="body">
14059         <p>I
14060 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14061 sin høringsuttalelse</a> til
14062 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14063 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14064 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14065
14066 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14067   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14068   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14069   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14070   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14071   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14072   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14073   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14074   standarder."</blockquote></p>
14075
14076 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14077 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14078 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14079 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14080 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14081 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14082 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14083
14084 under standardisering via IETF, med
14085 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14086 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14087 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14088 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14089 jeg ikke finner tegn til at <a
14090 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14091 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14092 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14093 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14094 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14095 til FLAC.</p>
14096
14097 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14098 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14099 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14100
14101       </div>
14102       <div class="tags">
14103
14104
14105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14106
14107
14108       </div>
14109     </div>
14110     <div class="padding"></div>
14111
14112     <div class="entry">
14113       <div class="title">
14114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14115       </div>
14116       <div class="date">
14117         17th June 2009
14118       </div>
14119       <div class="body">
14120         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14121 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14122 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14123 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14124 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14125 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14126 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14127 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14128 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14129 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14130 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14131 stemmene har vært oppbevart.</p>
14132
14133 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14134 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14135 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14136 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14137 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14138 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14139 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14140 innført.</p>
14141
14142 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14143 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14144 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14145 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14146 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14147 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14148 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14149
14150       </div>
14151       <div class="tags">
14152
14153
14154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14155
14156
14157       </div>
14158     </div>
14159     <div class="padding"></div>
14160
14161     <div class="entry">
14162       <div class="title">
14163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14164       </div>
14165       <div class="date">
14166         19th May 2009
14167       </div>
14168       <div class="body">
14169         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14170 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14171 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14172 uttalelsene som er kommet inn til
14173 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14174 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14175 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14176 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14177 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14178 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14179 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14180 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14181 bidrar positivt.</p>
14182
14183       </div>
14184       <div class="tags">
14185
14186
14187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14188
14189
14190       </div>
14191     </div>
14192     <div class="padding"></div>
14193
14194     <div class="entry">
14195       <div class="title">
14196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14197       </div>
14198       <div class="date">
14199         17th May 2009
14200       </div>
14201       <div class="body">
14202         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14203 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14204 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14205 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14206 dager siden kom
14207 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14208 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14209 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14210 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14211 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14212
14213 <blockquote>
14214 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14215 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14216 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14217 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14218 </blockquote>
14219
14220 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14221 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14222 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
14223 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
14224 Copyright Treaty Work?</a></p>
14225
14226 <p>Fant lenkene via <a
14227 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
14228 på Slashdot</a>.</p>
14229
14230       </div>
14231       <div class="tags">
14232
14233
14234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14235
14236
14237       </div>
14238     </div>
14239     <div class="padding"></div>
14240
14241     <div class="entry">
14242       <div class="title">
14243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14244       </div>
14245       <div class="date">
14246         16th May 2009
14247       </div>
14248       <div class="body">
14249         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14250 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14251 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14252 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14253 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14254 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14255 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14256 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14257 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14258 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14259 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14260 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14261 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14262 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14263
14264 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14265 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14266 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14267 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14268 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14269 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14270 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14271 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14272 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14273 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14274 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14275 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14276 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14277 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14278
14279 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14280 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14281 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14282 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14283 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14284
14285 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14286 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14287 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14288 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14289 ham.</p>
14290
14291 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14292 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14293 titt.</p>
14294
14295       </div>
14296       <div class="tags">
14297
14298
14299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14300
14301
14302       </div>
14303     </div>
14304     <div class="padding"></div>
14305
14306     <div class="entry">
14307       <div class="title">
14308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14309       </div>
14310       <div class="date">
14311         16th May 2009
14312       </div>
14313       <div class="body">
14314         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14315 og
14316 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14317 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14318 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14319 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14320 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14321 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14322 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14323 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14324 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14325 Osloområdet.</p>
14326
14327       </div>
14328       <div class="tags">
14329
14330
14331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14332
14333
14334       </div>
14335     </div>
14336     <div class="padding"></div>
14337
14338     <div class="entry">
14339       <div class="title">
14340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14341       </div>
14342       <div class="date">
14343         10th May 2009
14344       </div>
14345       <div class="body">
14346         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14347 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14348 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14349 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14350 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14351 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14352 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14353 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14354 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14355 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14356 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14357 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14358 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14359 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14360 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14361
14362 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14363 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14364 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14365 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14366 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14367 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14368 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14369 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14370 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14371 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14372 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14373 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14374 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14375 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14376 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14377 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14378 massemarkedet.</p>
14379
14380       </div>
14381       <div class="tags">
14382
14383
14384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14385
14386
14387       </div>
14388     </div>
14389     <div class="padding"></div>
14390
14391     <div class="entry">
14392       <div class="title">
14393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14394       </div>
14395       <div class="date">
14396          9th May 2009
14397       </div>
14398       <div class="body">
14399         <ul>
14400
14401 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14402 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14403 offentligheten.</li>
14404
14405 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14406 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14407
14408 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14409 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14410 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14411
14412 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14413 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14414 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14415
14416 </ul>
14417
14418       </div>
14419       <div class="tags">
14420
14421
14422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14423
14424
14425       </div>
14426     </div>
14427     <div class="padding"></div>
14428
14429     <div class="entry">
14430       <div class="title">
14431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14432       </div>
14433       <div class="date">
14434          7th May 2009
14435       </div>
14436       <div class="body">
14437         <p>Kom over
14438 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14439 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14440 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14441 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14442 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14443 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14444 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14445
14446       </div>
14447       <div class="tags">
14448
14449
14450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14451
14452
14453       </div>
14454     </div>
14455     <div class="padding"></div>
14456
14457     <div class="entry">
14458       <div class="title">
14459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14460       </div>
14461       <div class="date">
14462          2nd May 2009
14463       </div>
14464       <div class="body">
14465         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14466 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14467 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14468 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14469 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14470 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14471 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14472 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14473 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14474 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14475 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14476 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14477 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14478 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14479 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14480 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14481 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14482 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14483 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14484 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14485
14486 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14487 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14488 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14489 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14490 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14491 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14492 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14493 betydelige.</p>
14494
14495       </div>
14496       <div class="tags">
14497
14498
14499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14500
14501
14502       </div>
14503     </div>
14504     <div class="padding"></div>
14505
14506     <div class="entry">
14507       <div class="title">
14508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14509       </div>
14510       <div class="date">
14511         26th April 2009
14512       </div>
14513       <div class="body">
14514         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14515 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14516 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14517 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14518 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14519 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14520 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14521 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14522 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14523 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14524 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14525 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14526 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14527 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14528 I dag er den 70 år.</p>
14529
14530 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
14531 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
14532 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
14533
14534       </div>
14535       <div class="tags">
14536
14537
14538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14539
14540
14541       </div>
14542     </div>
14543     <div class="padding"></div>
14544
14545     <div class="entry">
14546       <div class="title">
14547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
14548       </div>
14549       <div class="date">
14550         24th April 2009
14551       </div>
14552       <div class="body">
14553         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14554 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14555 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14556 ting fra noen år tilbake.</p>
14557
14558 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14559 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14560 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14561 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14562 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14563 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14564 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14565 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14566 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14567 Norge AS</a> og
14568 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14569 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14570
14571 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14572 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14573 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14574 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14575 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14576 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14577 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14578
14579       </div>
14580       <div class="tags">
14581
14582
14583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14584
14585
14586       </div>
14587     </div>
14588     <div class="padding"></div>
14589
14590     <div class="entry">
14591       <div class="title">
14592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14593       </div>
14594       <div class="date">
14595         23rd April 2009
14596       </div>
14597       <div class="body">
14598         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14599 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14600 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14601 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14602 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14603 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14604
14605 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14606 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14607 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14608 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14609 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14610 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14611 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14612 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14613 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14614 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14615 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14616 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14617 som kunde.</p>
14618
14619 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14620 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14621 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14622 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14623 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14624 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14625 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14626
14627       </div>
14628       <div class="tags">
14629
14630
14631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14632
14633
14634       </div>
14635     </div>
14636     <div class="padding"></div>
14637
14638     <div class="entry">
14639       <div class="title">
14640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14641       </div>
14642       <div class="date">
14643         23rd April 2009
14644       </div>
14645       <div class="body">
14646         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14647 melder</a> at
14648 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14649 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14650 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14651 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14652 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14653 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14654 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14655 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14656 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14657 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14658 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14659 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14660 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14661 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14662
14663 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14664 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14665 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14666 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14667
14668 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14669 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14670 fortløpende.</p>
14671
14672
14673       </div>
14674       <div class="tags">
14675
14676
14677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14678
14679
14680       </div>
14681     </div>
14682     <div class="padding"></div>
14683
14684     <div class="entry">
14685       <div class="title">
14686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14687       </div>
14688       <div class="date">
14689         21st April 2009
14690       </div>
14691       <div class="body">
14692         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14693 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14694 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14695 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14696 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14697 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14698 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14699 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14700 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14701 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14702 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14703 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14704 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14705 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14706 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14707 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14708
14709       </div>
14710       <div class="tags">
14711
14712
14713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14714
14715
14716       </div>
14717     </div>
14718     <div class="padding"></div>
14719
14720     <div class="entry">
14721       <div class="title">
14722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14723       </div>
14724       <div class="date">
14725         17th April 2009
14726       </div>
14727       <div class="body">
14728         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14729 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14730 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14731 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14732 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14733 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14734 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14735 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14736 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14737 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14738 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14739 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14740 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14741 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14742 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14743 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14744
14745       </div>
14746       <div class="tags">
14747
14748
14749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14750
14751
14752       </div>
14753     </div>
14754     <div class="padding"></div>
14755
14756     <div class="entry">
14757       <div class="title">
14758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14759       </div>
14760       <div class="date">
14761         12th April 2009
14762       </div>
14763       <div class="body">
14764         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14765 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14766 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14767 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14768 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14769 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14770 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14771 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14772 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14773 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14774 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14775
14776 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14777 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14778 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14779 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14780 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14781 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14782 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14783 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14784
14785 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14786 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14787 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14788 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14789 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14790 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14791 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14792 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14793 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14794 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14795 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14796 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14797 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14798 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14799 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14800 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14801 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14802 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14803 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14804 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14805 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14806 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14807 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14808 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14809 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14810 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14811 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14812 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14813 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14814 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14815 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14816 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14817
14818       </div>
14819       <div class="tags">
14820
14821
14822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14823
14824
14825       </div>
14826     </div>
14827     <div class="padding"></div>
14828
14829     <div class="entry">
14830       <div class="title">
14831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14832       </div>
14833       <div class="date">
14834         10th April 2009
14835       </div>
14836       <div class="body">
14837         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14838 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14839 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14840 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14841 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14842 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14843 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14844 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14845 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14846
14847 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14848 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14849 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14850 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14851 rettet mot seg.</p>
14852
14853       </div>
14854       <div class="tags">
14855
14856
14857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14858
14859
14860       </div>
14861     </div>
14862     <div class="padding"></div>
14863
14864     <div class="entry">
14865       <div class="title">
14866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14867       </div>
14868       <div class="date">
14869         28th March 2009
14870       </div>
14871       <div class="body">
14872         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14873 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14874 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14875 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14876 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14877 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14878 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14879 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14880 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14881 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14882 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14883 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14884 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14885 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14886 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14887 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14888 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14889 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14890 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14891 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14892 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14893 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14894 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14895 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14896 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14897 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14898
14899 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14900 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14901 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14902 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14903 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14904 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14905 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14906 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14907 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14908 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14909 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14910 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14911 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14912 unngå dette dumme.</p>
14913
14914 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14915 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14916 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14917 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14918 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14919 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14920 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14921 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14922
14923 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14924 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14925 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14926 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14927 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14928 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14929 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14930 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14931 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14932 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14933 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14934 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14935 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14936 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14937 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14938 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14939 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14940 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14941 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14942 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14943 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14944 den måten.</p>
14945
14946 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14947 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14948 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14949 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14950 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14951 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14952 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14953 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14954 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14955 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14956 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14957 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14958 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14959 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14960
14961 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14962 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14963 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14964 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14965 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14966 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14967 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14968 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14969 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14970
14971       </div>
14972       <div class="tags">
14973
14974
14975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14976
14977
14978       </div>
14979     </div>
14980     <div class="padding"></div>
14981
14982     <div class="entry">
14983       <div class="title">
14984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14985       </div>
14986       <div class="date">
14987         27th March 2009
14988       </div>
14989       <div class="body">
14990         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14991 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14992 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14993 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14994 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14995 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14996 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14997 antagelsene som legges til grunn.</p>
14998
14999 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15000 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15001 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15002 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15003 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15004 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15005 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15006 middelalderen.</p>
15007
15008 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15009 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15010 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15011 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15012 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15013 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15014 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15015 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15016 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15017 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15018 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15019 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15020 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15021 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15022 dag.</p>
15023
15024 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15025 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15026 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15027 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15028 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15029 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15030 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15031 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15032 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15033 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15034 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15035 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15036 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15037 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15038 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15039 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15040 og matematikk.</p>
15041
15042 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15043 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15044 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15045 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15046 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15047 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15048 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15049 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15050 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15051 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15052 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15053 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15054 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15055 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15056 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15057 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15058
15059       </div>
15060       <div class="tags">
15061
15062
15063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15064
15065
15066       </div>
15067     </div>
15068     <div class="padding"></div>
15069
15070     <div class="entry">
15071       <div class="title">
15072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15073       </div>
15074       <div class="date">
15075         19th March 2009
15076       </div>
15077       <div class="body">
15078         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15079 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15080 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15081 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15082 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15083 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15084 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15085 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15086 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15087 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15088 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15089 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15090 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15091 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15092 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15093 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15094 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15095 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15096 må strammes skikkelig til før første
15097 utskrift.</p>
15098
15099 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15100 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15101 limingen, som
15102 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15103 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15104 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15105 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15106 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15107 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15108 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15109
15110       </div>
15111       <div class="tags">
15112
15113
15114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15115
15116
15117       </div>
15118     </div>
15119     <div class="padding"></div>
15120
15121     <div class="entry">
15122       <div class="title">
15123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15124       </div>
15125       <div class="date">
15126         15th March 2009
15127       </div>
15128       <div class="body">
15129         <p>Jeg kom over bloggposten
15130 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15131 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15132 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15133 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15134 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15135
15136       </div>
15137       <div class="tags">
15138
15139
15140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15141
15142
15143       </div>
15144     </div>
15145     <div class="padding"></div>
15146
15147     <div class="entry">
15148       <div class="title">
15149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15150       </div>
15151       <div class="date">
15152         13th March 2009
15153       </div>
15154       <div class="body">
15155         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15156 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15157 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15158
15159 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15160 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15161 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15162 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15163 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15164 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15165 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15166 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15167 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15168 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15169 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15170 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15171 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15172 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15173
15174 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15175 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15176 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15177 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15178 publisert offentlig på web.</p>
15179
15180       </div>
15181       <div class="tags">
15182
15183
15184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15185
15186
15187       </div>
15188     </div>
15189     <div class="padding"></div>
15190
15191     <div class="entry">
15192       <div class="title">
15193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15194       </div>
15195       <div class="date">
15196         12th March 2009
15197       </div>
15198       <div class="body">
15199         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15200 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15201 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15202 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15203 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15204 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15205 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15206 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15207 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15208 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15209 delen jeg mangler på denne.</p>
15210
15211 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15212 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15213 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15214 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15215 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15216 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15217 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15218 beskrevet på
15219 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15220 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15221 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15222 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15223 vha. et Google-søk
15224 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
15225 meg</A> om at en nedgradering
15226 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
15227 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15228 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15229 reprap-en kvikner til.</p>
15230
15231       </div>
15232       <div class="tags">
15233
15234
15235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15236
15237
15238       </div>
15239     </div>
15240     <div class="padding"></div>
15241
15242     <div class="entry">
15243       <div class="title">
15244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15245       </div>
15246       <div class="date">
15247         11th March 2009
15248       </div>
15249       <div class="body">
15250         <p>I går
15251 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15252 NUUGs videogruppe
15253 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15254 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15255 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15256 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15257 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15258 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15259 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15260 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15261 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15262
15263 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15264 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15265 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15266 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15267 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15268 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15269
15270 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15271 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15272 religiøst sludder, fra
15273 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15274 i jerusalem</a> via
15275 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15276 vinklede nyheter</a> til
15277 <a
15278 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15279 retorikk</a>, men også fine
15280 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15281 om redningsselskapet</a> og
15282 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15283 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15284 er
15285
15286 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15287 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15288 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15289
15290       </div>
15291       <div class="tags">
15292
15293
15294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15295
15296
15297       </div>
15298     </div>
15299     <div class="padding"></div>
15300
15301     <div class="entry">
15302       <div class="title">
15303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15304       </div>
15305       <div class="date">
15306          6th March 2009
15307       </div>
15308       <div class="body">
15309         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15310 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15311 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15312 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15313 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15314 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15315 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15316 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15317 i denne sammenhengen.</p>
15318
15319       </div>
15320       <div class="tags">
15321
15322
15323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15324
15325
15326       </div>
15327     </div>
15328     <div class="padding"></div>
15329
15330     <div class="entry">
15331       <div class="title">
15332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15333       </div>
15334       <div class="date">
15335          5th March 2009
15336       </div>
15337       <div class="body">
15338         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15339 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15340 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15341 å dømme blir det disse 9:</p>
15342
15343 <ul>
15344
15345 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15346   Jon "maddog" Hall</li>
15347 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15348 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15349   technology used" med Andy Allan </li>
15350 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15351 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15352 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15353 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15354   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15355   JavaBin-miljøet</li>
15356 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15357 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15358   Trachtenberg</li>
15359
15360 </ul>
15361
15362 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15363 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15364 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15365 stort.</p>
15366
15367       </div>
15368       <div class="tags">
15369
15370
15371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15372
15373
15374       </div>
15375     </div>
15376     <div class="padding"></div>
15377
15378     <div class="entry">
15379       <div class="title">
15380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15381       </div>
15382       <div class="date">
15383         15th February 2009
15384       </div>
15385       <div class="body">
15386         <p>I regi av
15387 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15388 startet på
15389 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15390 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15391 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15392 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15393 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15394 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15395 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15396 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15397 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15398 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15399 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15400 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15401 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15402 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15403 automatisk over i spesialkartet.</p>
15404
15405       </div>
15406       <div class="tags">
15407
15408
15409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15410
15411
15412       </div>
15413     </div>
15414     <div class="padding"></div>
15415
15416     <div class="entry">
15417       <div class="title">
15418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15419       </div>
15420       <div class="date">
15421         15th February 2009
15422       </div>
15423       <div class="body">
15424         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15425 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15426 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15427 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15428 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15429 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15430 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15431 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15432 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15433 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15434 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15435 <tt>insserv</tt>.</p>
15436
15437       </div>
15438       <div class="tags">
15439
15440
15441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15442
15443
15444       </div>
15445     </div>
15446     <div class="padding"></div>
15447
15448     <div class="entry">
15449       <div class="title">
15450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15451       </div>
15452       <div class="date">
15453         11th February 2009
15454       </div>
15455       <div class="body">
15456         <p>Jeg ble glad for å se under
15457 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15458 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15459 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15460 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15461 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15462 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15463 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15464 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15465 webserver og komprimert.</p>
15466
15467       </div>
15468       <div class="tags">
15469
15470
15471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15472
15473
15474       </div>
15475     </div>
15476     <div class="padding"></div>
15477
15478     <div class="entry">
15479       <div class="title">
15480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15481       </div>
15482       <div class="date">
15483          3rd February 2009
15484       </div>
15485       <div class="body">
15486         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15487 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15488 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15489 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15490 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15491 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15492 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15493 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15494
15495 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15496 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15497 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15498 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15499 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15500 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15501
15502 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15503 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15504 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15505
15506 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15507 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15508 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15509 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15510 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15511
15512 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15513 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15514 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15515 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15516 arbeidet.</p>
15517
15518       </div>
15519       <div class="tags">
15520
15521
15522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15523
15524
15525       </div>
15526     </div>
15527     <div class="padding"></div>
15528
15529     <div class="entry">
15530       <div class="title">
15531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
15532       </div>
15533       <div class="date">
15534          1st February 2009
15535       </div>
15536       <div class="body">
15537         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15538 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
15539 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15540 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15541 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15542 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
15543 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15544 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
15545 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15546 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15547 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15548 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
15549 nå får vi se om noen er enig.</p>
15550
15551       </div>
15552       <div class="tags">
15553
15554
15555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15556
15557
15558       </div>
15559     </div>
15560     <div class="padding"></div>
15561
15562     <div class="entry">
15563       <div class="title">
15564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15565       </div>
15566       <div class="date">
15567          1st February 2009
15568       </div>
15569       <div class="body">
15570         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15571 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15572 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15573 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15574 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15575 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15576 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15577 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15578
15579 <p>I dag kom jeg over
15580 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15581 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15582 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15583 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15584 forteller videre at noen jobber med å skrive
15585 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15586 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15587 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15588 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15589 forretningshemmeligheter framover.</p>
15590
15591       </div>
15592       <div class="tags">
15593
15594
15595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15596
15597
15598       </div>
15599     </div>
15600     <div class="padding"></div>
15601
15602     <div class="entry">
15603       <div class="title">
15604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15605       </div>
15606       <div class="date">
15607         31st January 2009
15608       </div>
15609       <div class="body">
15610         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15611 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15612 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15613 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15614 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15615 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15616 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15617
15618 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15619 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15620 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15621 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15622 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15623 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15624
15625 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15626 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15627 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15628 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15629 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15630 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15631 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15632 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15633
15634 <blockquote>
15635 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15636
15637 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15638 som følger:</p>
15639 <ul>
15640 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15641 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15642 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15643 tid.</li>
15644 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15645 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15646 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15647 å delta.</li>
15648 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15649 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15650 bruke den uten begresninger.</li>
15651 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15652 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15653 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15654 </ul>
15655 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15656 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15657 produkter basert på standarden.</p>
15658 </blockquote>
15659
15660 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15661
15662       </div>
15663       <div class="tags">
15664
15665
15666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15667
15668
15669       </div>
15670     </div>
15671     <div class="padding"></div>
15672
15673     <div class="entry">
15674       <div class="title">
15675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15676       </div>
15677       <div class="date">
15678         24th January 2009
15679       </div>
15680       <div class="body">
15681         <p>Kom over
15682 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15683 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15684 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15685 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15686 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15687 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15688 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15689 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15690
15691 <p>Innlegget minner meg på
15692 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15693 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15694 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15695 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15696 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15697 og
15698 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15699 oppløsning.</p>
15700
15701       </div>
15702       <div class="tags">
15703
15704
15705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15706
15707
15708       </div>
15709     </div>
15710     <div class="padding"></div>
15711
15712     <div class="entry">
15713       <div class="title">
15714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15715       </div>
15716       <div class="date">
15717         22nd January 2009
15718       </div>
15719       <div class="body">
15720         <p>I går publiserte
15721 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15722 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15723 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15724 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15725 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15726 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15727 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15728
15729 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15730 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15731 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15732 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15733
15734       </div>
15735       <div class="tags">
15736
15737
15738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15739
15740
15741       </div>
15742     </div>
15743     <div class="padding"></div>
15744
15745     <div class="entry">
15746       <div class="title">
15747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15748       </div>
15749       <div class="date">
15750         22nd January 2009
15751       </div>
15752       <div class="body">
15753         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15754 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15755 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15756 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15757 var involvert i
15758 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15759 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15760 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15761 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15762 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15763 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15764 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15765 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15766 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15767 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15768 opphavsrettsloven.</p>
15769
15770 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15771 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15772 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15773 slike lesere.</p>
15774
15775 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15776 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15777 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15778 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15779 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15780 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15781 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15782 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15783 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15784 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15785 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15786 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15787 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15788
15789 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15790 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15791 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15792 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15793 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15794 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15795 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15796 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15797 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15798 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15799 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15800 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15801 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15802 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15803 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15804 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15805 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15806
15807 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15808 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15809 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15810 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15811 innholdet hvis de endres):</p>
15812
15813 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15814 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15815 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15816 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15817 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15818 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15819 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15820 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15821 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15822 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15823 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15824 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15825 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15826 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15827 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15828 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15829
15830 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15831 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15832 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15833 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15834 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15835 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15836 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15837 strid med kriteriene for Free Software
15838 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15839 av FSF</a>,
15840 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15841 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15842 publisert i
15843 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15844 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15845 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15846 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15847 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15848 og endrer på betingelsene.</p>
15849
15850       </div>
15851       <div class="tags">
15852
15853
15854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15855
15856
15857       </div>
15858     </div>
15859     <div class="padding"></div>
15860
15861     <div class="entry">
15862       <div class="title">
15863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15864       </div>
15865       <div class="date">
15866         15th January 2009
15867       </div>
15868       <div class="body">
15869         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15870 med en norsk utgave av
15871 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15872 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15873 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15874 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15875 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15876 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15877 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15878 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15879 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15880 til ny funksjonalitet.
15881 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15882 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15883 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15884 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15885 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15886 med dem.  Dette blir bra.</p>
15887
15888       </div>
15889       <div class="tags">
15890
15891
15892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15893
15894
15895       </div>
15896     </div>
15897     <div class="padding"></div>
15898
15899     <div class="entry">
15900       <div class="title">
15901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15902       </div>
15903       <div class="date">
15904          8th January 2009
15905       </div>
15906       <div class="body">
15907         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15908 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15909 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15910 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15911 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15912 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15913 er skammelig.</p>
15914
15915 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15916 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15917 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15918 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15919 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15920 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15921 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15922 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15923 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15924 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15925 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15926 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15927 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15928 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15929
15930 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15931 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15932 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15933 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15934 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15935 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15936 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15937 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15938 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15939 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15940 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15941 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15942 motsatte er bevist.</p>
15943
15944 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15945 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15946 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15947 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15948 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15949 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15950 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15951 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15952 gangen.</p>
15953
15954 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15955 kontanter for noen dager siden.</p>
15956
15957       </div>
15958       <div class="tags">
15959
15960
15961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15962
15963
15964       </div>
15965     </div>
15966     <div class="padding"></div>
15967
15968     <div class="entry">
15969       <div class="title">
15970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15971       </div>
15972       <div class="date">
15973          2nd January 2009
15974       </div>
15975       <div class="body">
15976         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15977 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15978 i dag.</p>
15979
15980 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15981 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15982 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15983 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15984 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15985 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15986 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15987 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15988 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15989 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15990 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15991
15992 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15993 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15994 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15995 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15996 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15997
15998 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15999 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16000 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16001 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16002 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16003 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16004 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16005 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16006 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16007 når rammen begynner å ta form.</p>
16008
16009 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16010 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16011 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16012 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16013 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16014 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16015
16016       </div>
16017       <div class="tags">
16018
16019
16020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16021
16022
16023       </div>
16024     </div>
16025     <div class="padding"></div>
16026
16027     <div class="entry">
16028       <div class="title">
16029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16030       </div>
16031       <div class="date">
16032         26th December 2008
16033       </div>
16034       <div class="body">
16035         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16036 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16037 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16038 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16039 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16040 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16041 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16042 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16043 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16044 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16045 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16046 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16047 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16048 Kleveland laget i sin tid.</p>
16049
16050 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16051 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16052 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16053 og
16054 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16055 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16056 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16057 stavekontrollen.</p>
16058
16059       </div>
16060       <div class="tags">
16061
16062
16063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16064
16065
16066       </div>
16067     </div>
16068     <div class="padding"></div>
16069
16070     <div class="entry">
16071       <div class="title">
16072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16073       </div>
16074       <div class="date">
16075         17th December 2008
16076       </div>
16077       <div class="body">
16078         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16079 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16080 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16081 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16082 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16083 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16084 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16085 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16086 kildekoden er tilgjengelig fra
16087 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16088 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16089 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16090 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16091 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16092 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16093
16094 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16095 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16096 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16097 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16098 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16099 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16100 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16101 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16102 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16103 <pre><blockquote>&lt;object
16104   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16105   width="100%"
16106   height="100%"
16107 &gt;</blockquote></pre></p>
16108
16109 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16110 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16111 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16112 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16113 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16114 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16115 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16116 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16117 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16118 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16119 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16120
16121 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16122 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16123 Eclipse-utvidelse i
16124 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16125 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16126 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16127 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16128 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16129 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16130 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16131 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16132 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16133 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16134 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16135 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16136 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16137
16138 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16139 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16140 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16141 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16142 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16143 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16144 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16145 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16146 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16147 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16148 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16149 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16150 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16151 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16152 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16153 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16154 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16155
16156       </div>
16157       <div class="tags">
16158
16159
16160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16161
16162
16163       </div>
16164     </div>
16165     <div class="padding"></div>
16166
16167     <div class="entry">
16168       <div class="title">
16169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16170       </div>
16171       <div class="date">
16172         16th December 2008
16173       </div>
16174       <div class="body">
16175         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16176 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16177 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16178 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16179 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16180 bedre denne gangen.</p>
16181
16182 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16183 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16184 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16185 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16186 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16187 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16188 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16189 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16190 jul.</p>
16191
16192       </div>
16193       <div class="tags">
16194
16195
16196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16197
16198
16199       </div>
16200     </div>
16201     <div class="padding"></div>
16202
16203     <div class="entry">
16204       <div class="title">
16205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16206       </div>
16207       <div class="date">
16208          9th December 2008
16209       </div>
16210       <div class="body">
16211         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16212 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16213 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16214 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16215
16216 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16217 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16218 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16219 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16220 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16221 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16222 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16223 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16224 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16225 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16226 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16227 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
16228
16229       </div>
16230       <div class="tags">
16231
16232
16233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16234
16235
16236       </div>
16237     </div>
16238     <div class="padding"></div>
16239
16240     <div class="entry">
16241       <div class="title">
16242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
16243       </div>
16244       <div class="date">
16245          2nd December 2008
16246       </div>
16247       <div class="body">
16248         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16249 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16250 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16251 dager, hvis alt går bra.</p>
16252
16253 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16254 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16255 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16256 bort første pakke.</p>
16257
16258       </div>
16259       <div class="tags">
16260
16261
16262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16263
16264
16265       </div>
16266     </div>
16267     <div class="padding"></div>
16268
16269     <div class="entry">
16270       <div class="title">
16271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16272       </div>
16273       <div class="date">
16274         27th November 2008
16275       </div>
16276       <div class="body">
16277         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16278 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16279 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16280 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16281
16282 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16283 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16284 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16285 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16286
16287       </div>
16288       <div class="tags">
16289
16290
16291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16292
16293
16294       </div>
16295     </div>
16296     <div class="padding"></div>
16297
16298     <div class="entry">
16299       <div class="title">
16300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16301       </div>
16302       <div class="date">
16303         26th November 2008
16304       </div>
16305       <div class="body">
16306         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16307 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16308 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16309 minnet meg på prosjektet Aros.
16310 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16311 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16312 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16313 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16314 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16315
16316       </div>
16317       <div class="tags">
16318
16319
16320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16321
16322
16323       </div>
16324     </div>
16325     <div class="padding"></div>
16326
16327     <div class="entry">
16328       <div class="title">
16329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16330       </div>
16331       <div class="date">
16332         24th November 2008
16333       </div>
16334       <div class="body">
16335         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16336 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16337 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16338 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16339 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16340 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16341 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16342 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16343 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16344 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16345 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16346
16347 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16348 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16349 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16350 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16351 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16352 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16353 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16354 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16355 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16356
16357       </div>
16358       <div class="tags">
16359
16360
16361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16362
16363
16364       </div>
16365     </div>
16366     <div class="padding"></div>
16367
16368     <div class="entry">
16369       <div class="title">
16370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16371       </div>
16372       <div class="date">
16373          4th November 2008
16374       </div>
16375       <div class="body">
16376         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16377 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16378 forsøk.</p>
16379
16380       </div>
16381       <div class="tags">
16382
16383
16384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16385
16386
16387       </div>
16388     </div>
16389     <div class="padding"></div>
16390
16391     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16392     <div id="sidebar">
16393
16394
16395
16396 <h2>Archive</h2>
16397 <ul>
16398
16399 <li>2013
16400 <ul>
16401
16402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
16403
16404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
16405
16406 </ul></li>
16407
16408 <li>2012
16409 <ul>
16410
16411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16412
16413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16414
16415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16416
16417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16418
16419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16420
16421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16422
16423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16424
16425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16426
16427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16428
16429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16430
16431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16432
16433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16434
16435 </ul></li>
16436
16437 <li>2011
16438 <ul>
16439
16440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16441
16442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16443
16444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16445
16446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16447
16448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16449
16450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16451
16452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16453
16454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16455
16456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16457
16458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16459
16460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16461
16462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16463
16464 </ul></li>
16465
16466 <li>2010
16467 <ul>
16468
16469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16470
16471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16472
16473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16474
16475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16476
16477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16478
16479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16480
16481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16482
16483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16484
16485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16486
16487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16488
16489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16490
16491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16492
16493 </ul></li>
16494
16495 <li>2009
16496 <ul>
16497
16498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16499
16500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16501
16502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16503
16504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16505
16506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16507
16508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16509
16510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16511
16512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16513
16514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16515
16516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16517
16518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16519
16520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16521
16522 </ul></li>
16523
16524 <li>2008
16525 <ul>
16526
16527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
16528
16529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
16530
16531 </ul></li>
16532
16533 </ul>
16534
16535
16536
16537 <h2>Tags</h2>
16538 <ul>
16539
16540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
16541
16542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
16543
16544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
16545
16546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
16547
16548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
16549
16550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
16551
16552  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
16553
16554  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
16555
16556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (119)</a></li>
16557
16558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
16559
16560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
16561
16562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
16563
16564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (180)</a></li>
16565
16566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
16567
16568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
16569
16570  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
16571
16572  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
16573
16574  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
16575
16576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
16577
16578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
16579
16580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16581
16582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
16583
16584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16585
16586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16587
16588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (223)</a></li>
16589
16590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (149)</a></li>
16591
16592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
16593
16594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16595
16596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (42)</a></li>
16597
16598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (64)</a></li>
16599
16600  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16601
16602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16603
16604  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16605
16606  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
16607
16608  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16609
16610  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16611
16612  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16613
16614  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
16615
16616  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16617
16618  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16619
16620  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (40)</a></li>
16621
16622  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16623
16624  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
16625
16626  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
16627
16628  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16629
16630  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16631
16632  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
16633
16634  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16635
16636  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16637
16638 </ul>
16639
16640
16641     </div>
16642     <p style="text-align: right">
16643  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
16644 </p>
16645
16646   </body>
16647 </html>