blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         27th November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
  32 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
  33 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
  34 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
  35 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
  36 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
  37 artikkelen at</p>
  38
  39 <blockquote>
  40 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
  41 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
  42 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
  43 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
  44 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
  45 </blockquote>
  46
  47 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
  48 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
  49 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
  50 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
  51 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
  52 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
  53 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
  54 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
  55 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
  56 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
  57 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
  58 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
  59 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
  60 (noe de kanskje angret på
  61 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
  62 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
  63 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
  64 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
  65 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
  66 mediehus nå for tiden.</p>
  67
  68 <p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
  69 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
  70 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
  71 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
  72
  73 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
  74 problemstillingen i sin bok
  75 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
  76 kildevern</a> som ble lansert i år og
  77 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
  78 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
  79 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
  80 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
  81 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
  82 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
  83 mange år nå.</p>
  84
  85       </div>
  86       <div class="tags">
  87
  88
  89         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  90
  91
  92       </div>
  93     </div>
  94     <div class="padding"></div>
  95
  96     <div class="entry">
  97       <div class="title">
  98         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
  99       </div>
 100       <div class="date">
 101         21st November 2012
 102       </div>
 103       <div class="body">
 104         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 106 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 107 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 108 beskjed om at min henvendelse har fått
 109 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 110 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 111 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 112
 113 <blockquote>
 114 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 115 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 116 <br>To: Petter Reinholdtsen
 117 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 118
 119 <p>Hei Petter,</p>
 120
 121 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 122 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 123 reservere seg på denne måten.</p>
 124
 125 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 126 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 127 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 128 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 129 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 130 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 131
 132 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 133 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 134 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 135 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 136 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 137 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 138 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 139 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 140
 141 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 142 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 143 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 144 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 145 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 146 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 147 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 148 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 149 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 150
 151 <p>Mvh
 152 <br>Stig Hornnes
 153 <br>Rådgiver - FAD</p>
 154 </blockquote>
 155
 156 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 157 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 158 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 159 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 160 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 161 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 162 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 163 steg.</p>
 164
 165 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 166 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 167 nøkkel-kryptering, eller
 168 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
 169 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
 170 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
 171 matematikk.org</a>:</p>
 172
 173 <blockquote>
 174 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 175 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 176 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 177 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 178 </blockquote>
 179
 180 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 181 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 182 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 183 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 184 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 185 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 186 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 187 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 188 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 189 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 190
 191       </div>
 192       <div class="tags">
 193
 194
 195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 196
 197
 198       </div>
 199     </div>
 200     <div class="padding"></div>
 201
 202     <div class="entry">
 203       <div class="title">
 204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 205       </div>
 206       <div class="date">
 207         16th November 2012
 208       </div>
 209       <div class="body">
 210         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 211 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 212 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 213 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 214 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 216 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 217 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 218 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 219
 220 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 221 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 222 banker som ikke krever BankID, se
 223 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 224 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 225 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 226 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 227 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 228 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 229 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 230 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 231 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 232 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 233
 234 <p>Når en i tillegg fra
 235 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 236 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 237 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 238 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 239 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 240 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 241 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 242 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 243
 244 <p><blockquote>
 245 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 246 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 247 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 248 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 249
 250 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 251 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 252 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 253 pressemelding[2].</p>
 254
 255 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 256 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 257
 258 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 259 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 260 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 261 innlogging med BankID.</p>
 262
 263 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 264 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 265 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 266 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 267 informasjon om meg.</p>
 268
 269 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 270 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 271 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 272 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 273 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 274 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 275
 276 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 277
 278 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 279 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 280 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 281 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 282 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 283
 284 <p>--
 285 <br>Vennlig hilsen
 286 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 287 </blockquote>
 288
 289 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 290 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 291
 292 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 293 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 294 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 295 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 296 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 297
 298       </div>
 299       <div class="tags">
 300
 301
 302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 303
 304
 305       </div>
 306     </div>
 307     <div class="padding"></div>
 308
 309     <div class="entry">
 310       <div class="title">
 311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 312       </div>
 313       <div class="date">
 314         11th November 2012
 315       </div>
 316       <div class="body">
 317         <p>Leste nettopp
 318 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 319 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 320 fingeravtrykksløsningen de lager:
 321
 322 <blockquote>
 323 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 324 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 325 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 326 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 327 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 328 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 329 </blockquote>
 330
 331 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 332 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 333 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 334 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 335 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 336 som har testet, f.eks.
 337 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 338 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 339 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 340 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 341 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 342 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 343 Arabiske Emirater</a> av at
 344 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 345 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 346 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 347 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 348 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 349 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 350
 351 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 352 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 353 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 354
 355       </div>
 356       <div class="tags">
 357
 358
 359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 360
 361
 362       </div>
 363     </div>
 364     <div class="padding"></div>
 365
 366     <div class="entry">
 367       <div class="title">
 368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 369       </div>
 370       <div class="date">
 371          5th November 2012
 372       </div>
 373       <div class="body">
 374         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 375
 376 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 377 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 378 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 379 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 380 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 381 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 382 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 383 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 384 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 385 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 386 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 387 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 388 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 389 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 390 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 391
 392 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 393 brukere av FiksGataMi?  Se
 394 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 395 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 396
 397 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 398 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 399
 400       </div>
 401       <div class="tags">
 402
 403
 404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 405
 406
 407       </div>
 408     </div>
 409     <div class="padding"></div>
 410
 411     <div class="entry">
 412       <div class="title">
 413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 414       </div>
 415       <div class="date">
 416          2nd November 2012
 417       </div>
 418       <div class="body">
 419         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 420 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 422 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 423 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 424 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 425 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 426 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 427 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 428 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 429 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 430 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 431 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 432 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 433 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 434 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 435 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 436 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 437 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 438 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 439 kanalens begrensede midler.</p>
 440
 441 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 442 til Frikanalen.  Mens det i
 443 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 444 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 445
 446 <blockquote>
 447
 448 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 449 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 450 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 451 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 452 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 453 i forbindelse med valg.
 454
 455 </blockquote>
 456
 457 <p>Så har kulturdepartementet
 458 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 459 all støtte for 2013</a>:</p>
 460
 461 <blockquote>
 462
 463 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 464 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 465
 466 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 467 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 468 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 469 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 470
 471 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 472 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 473 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 474 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 475
 476 </blockquote>
 477
 478 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 479 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 480 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 481 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 482
 483 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 484 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 485 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 486 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 487 annet om «åpne kanaler»:</p>
 488
 489 <blockquote>
 490
 491 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 492 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 493 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 494 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 495 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 496 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 497 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 498 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 499 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 500 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 501 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 502 </blockquote>
 503
 504 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 505 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 506 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 507 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 508 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 509 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 510
 511       </div>
 512       <div class="tags">
 513
 514
 515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 516
 517
 518       </div>
 519     </div>
 520     <div class="padding"></div>
 521
 522     <div class="entry">
 523       <div class="title">
 524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 525       </div>
 526       <div class="date">
 527         17th October 2012
 528       </div>
 529       <div class="body">
 530         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 531
 532 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 533 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 534 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 535 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 536 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 537 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 538 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 539 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 540 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 541 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 542 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 543 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 544 liste og kart er tilgjengelig fra
 545 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 546 wiki</a>.
 547
 548 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 549 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 550
 551       </div>
 552       <div class="tags">
 553
 554
 555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 556
 557
 558       </div>
 559     </div>
 560     <div class="padding"></div>
 561
 562     <div class="entry">
 563       <div class="title">
 564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 565       </div>
 566       <div class="date">
 567         17th October 2012
 568       </div>
 569       <div class="body">
 570         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 571 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 572 avsnitt nummer to i
 573 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 574 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 575 Avsnittet lyder slik:
 576
 577 <blockquote>
 578
 579 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 580 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 581 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 582 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 583 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 584 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 585 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 586 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 587 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 588 skal håndteres og vil avgjøres.»
 589
 590 </blockquote>
 591
 592 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 593 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 594 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 595 Norge).</p>
 596
 597 <blockquote>
 598 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 599 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 600 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 601 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 602 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 603 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 604 </blockquote>
 605
 606 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 607 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 608 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 609 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 610 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 611 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 612 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 613 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 614 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 615 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 616 sine kunder.</p>
 617
 618 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 619 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 620 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 621 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 622 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 623 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 624 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 625 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 626 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 627 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 628 dette.</p>
 629
 630       </div>
 631       <div class="tags">
 632
 633
 634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 635
 636
 637       </div>
 638     </div>
 639     <div class="padding"></div>
 640
 641     <div class="entry">
 642       <div class="title">
 643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 644       </div>
 645       <div class="date">
 646         16th October 2012
 647       </div>
 648       <div class="body">
 649         <p>NRKs program
 650 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 651 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 652 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 653 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 654 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 655 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 656 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 657
 658 <ul>
 659
 660 <li>
 661 2012-10-25
 662 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 663
 664 <li>2012-10-18
 665 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 666
 667 <li>2012-10-16
 668 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 669 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 670
 671 <li>2012-10-15
 672 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 673 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 674
 675 <li>2012-10-14
 676 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 677
 678 <li>2012-10-12
 679 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 680 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 681
 682 <li>2012-10-12
 683 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 684 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 685
 686 <li>2012-10-12
 687 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 688 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 689
 690 <li>2012-10-12
 691 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 692 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 693 skepsis.no blogg</li>
 694
 695 <li>2012-10-12
 696 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 697
 698 <li>2012-10-09
 699 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 700 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 701
 702 <li>2012-10-09
 703 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 704 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 705
 706 <li>2012-10-06
 707 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 708 NRK-program</a> - rb.no</li>
 709
 710 <li>2012-10-05
 711 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 712 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 713
 714 <li>2012-10-05
 715 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 716 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 717
 718 <li>2012-10-04
 719 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 720 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 721
 722 <li>2012-10-04
 723 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 724 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 725
 726 <li>2012-10-03
 727 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 728 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 729
 730 <li>2012-10-01
 731 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 732 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 733
 734 <li>2012-09-29
 735 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 736 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 737
 738 <li>2012-09-27
 739 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 740
 741 <li>2012-09-27
 742 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 743 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 744
 745 <li>2012-09-27
 746 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 747 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 748
 749 <li>2012-09-26
 750 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 751 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 752
 753 <li>2012-09-24
 754 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 755 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 756
 757 <li>2012-09-24
 758 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 759 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 760
 761 <li>2012-09-24
 762 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 763 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 764
 765 <li>2012-09-22
 766 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 767 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 768
 769 <li>2012-09-22
 770 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 771 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 772
 773 <li>2012-09-21
 774 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 775
 776 <li>2012-09-17
 777 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 778 som ironi</a> - nrk.no</li>
 779
 780 <li>2012-09-11
 781 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 782 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 783
 784 <li>2012-09-06
 785 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 786
 787 <li>2012-09-03
 788 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 789 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 790
 791 </ul>
 792
 793 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 794 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 795 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 796
 797 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 798 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 799 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 800 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 801
 802 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 803 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 804 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 805
 806 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 807 etter 2012-10-16.</p>
 808
 809       </div>
 810       <div class="tags">
 811
 812
 813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 814
 815
 816       </div>
 817     </div>
 818     <div class="padding"></div>
 819
 820     <div class="entry">
 821       <div class="title">
 822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 823       </div>
 824       <div class="date">
 825         15th October 2012
 826       </div>
 827       <div class="body">
 828         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 829 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 830 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 831 til advokater</a>" forteller at</p>
 832
 833 <p><blockquote>
 834 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 835 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 836 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 837 </blockquote></p>
 838
 839 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 840 opplever dette?  I følge NRK måtte
 841 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 842 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 843 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 844 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 845 fortelle.</p>
 846
 847       </div>
 848       <div class="tags">
 849
 850
 851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 852
 853
 854       </div>
 855     </div>
 856     <div class="padding"></div>
 857
 858     <div class="entry">
 859       <div class="title">
 860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 861       </div>
 862       <div class="date">
 863         14th October 2012
 864       </div>
 865       <div class="body">
 866         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 867 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 868 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 869 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 870 referert i blant annet
 871 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 872 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 873 valgkampstøtte.</p>
 874
 875 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 876 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 877 hos
 878 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 879 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 880 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 881 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 882 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 883 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 884 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 885 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 886 forslaget selv...</p>
 887
 888 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 889 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 890 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 891 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 892 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 893 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 894 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 895 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 896 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 897 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 898 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 899 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 900 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 901 systemet.</p>
 902
 903 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 904 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 905 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 906 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 907 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 908 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 909 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 910 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 911 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 912 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 913 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 914 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 915 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 916 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 917 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 918 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 919 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 920
 921 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 922 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 923 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 924 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 925 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 926
 927 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 928 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 929
 930       </div>
 931       <div class="tags">
 932
 933
 934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 935
 936
 937       </div>
 938     </div>
 939     <div class="padding"></div>
 940
 941     <div class="entry">
 942       <div class="title">
 943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 944       </div>
 945       <div class="date">
 946         14th October 2012
 947       </div>
 948       <div class="body">
 949         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 950 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 951 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 952 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 953 leserinnlegg på nett.</p>
 954
 955 <blockquote>
 956 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 957 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 958
 959 <p>Ærede redaktør</p>
 960
 961 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 962 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 963 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 964 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 965 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 966 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 967 billigere skolehverdag.</p>
 968
 969 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 970 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 971 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 972 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 973 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 974 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 975 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 976 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 977 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 978
 979 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 980 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 981 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 982 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 983 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 984 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 985 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 986 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 987
 988 <p>Vennlig hilsen
 989 <br>Petter Reinholdtsen
 990 <br>Fri programvareutvikler</p>
 991
 992 <p>Referanser:</p>
 993
 994 <ul>
 995
 996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 998
 999 </ul>
1000
1001 </blockquote>
1002
1003 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1004 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1005
1006       </div>
1007       <div class="tags">
1008
1009
1010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1011
1012
1013       </div>
1014     </div>
1015     <div class="padding"></div>
1016
1017     <div class="entry">
1018       <div class="title">
1019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1020       </div>
1021       <div class="date">
1022         13th October 2012
1023       </div>
1024       <div class="body">
1025         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1026 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1027 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1028 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1029 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1030 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1031
1032 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1033 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1034 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1035 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1036 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1037 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1038 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1039 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1040
1041 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1042 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1043
1044 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1045 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1046 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1047 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1048 krav!</p>
1049
1050       </div>
1051       <div class="tags">
1052
1053
1054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1055
1056
1057       </div>
1058     </div>
1059     <div class="padding"></div>
1060
1061     <div class="entry">
1062       <div class="title">
1063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1064       </div>
1065       <div class="date">
1066         11th October 2012
1067       </div>
1068       <div class="body">
1069         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1070 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1071 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1072 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1073 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1074 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1075 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1076 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1077 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1078 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1079 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1080 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1081 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1082
1083 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1084 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1085 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1086 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1087 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1088 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1089 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1090
1091 <p><blockquote>
1092 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1093 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1094 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1095 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1096 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1097
1098 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1099 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1100 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1101 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1102 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1103 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1104 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1105 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1106 kontanter måtte godtas.</p>
1107
1108 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1109 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1110 kontanter.  Se
1111 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1112 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1113
1114 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1115 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1116 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1117 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1118
1119 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1120 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1121 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1122 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1123 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1124
1125 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1126
1127 <p>--
1128 <br>Vennlig hilsen
1129 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1130 </blockquote></p>
1131
1132 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1133 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1134 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1135 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1136 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1137 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1138 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1139 raskt første dag etter ferien.</p>
1140
1141 <p><blockquote>
1142 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1143 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1144 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1145 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1146 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1147 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1148 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1149 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1150
1151 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1152
1153 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1154 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1155 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1156 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1157 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1158 z-strimler og lignende.</p>
1159
1160 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1161
1162 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1163
1164 <p>Svenn Ole Wiik
1165 <br>rådmann</p>
1166 </blockquote></p>
1167
1168 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1169 raskt opp med en klargjøring.</p>
1170
1171 <p><blockquote>
1172 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1173 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1174 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1175 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1176 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1177 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1178 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1179 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1180 <br>  Ballangen?</p>
1181
1182 <p>[Svenn Ole Wiik]
1183 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1184
1185 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1186 ferie. :)</p>
1187
1188 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1189 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1190 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1191 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1192 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1193 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1194 <br>&gt;
1195 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1196
1197 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1198 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1199 spurte om.</p>
1200
1201 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1202 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1203 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1204 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1205 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1206
1207 <p>--
1208 <br>Vennlig hilsen
1209 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1210 </blockquote></p>
1211
1212 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1213 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1214
1215 <p><blockquote>
1216 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1217 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1218 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1219 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1220 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1221 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1222 <br>  ballangen-helseetat.no
1223 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1224 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1225
1226 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1227
1228 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1229 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1230
1231 <ol>
1232
1233 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1234     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1235     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1236
1237 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1238     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1239     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1240
1241 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1242     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1243     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1244 </ol>
1245
1246 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1247 purringen.</p>
1248
1249 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1250 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1251 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1252 om.</p>
1253
1254 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1255 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1256 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1257 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1258 ulempe.</p>
1259
1260 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1261
1262 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1263 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1264
1265 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1266
1267 <p>--
1268 <br>Vennlig hilsen
1269 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1270 </blockquote></p>
1271
1272 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1273 spurt om.</p>
1274
1275 <p><blockquote>
1276 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1277 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1278 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1279 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1280   hos legevakten i Ballangen</p>
1281
1282 <p>Hei!</p>
1283
1284 <p>Eposten er mottatt.</p>
1285
1286 <p>Mvh
1287 <br>Ballangen kommune
1288 <br>H. Pedersen</p>
1289 </blockquote></p>
1290
1291 <p><blockquote>
1292 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1293 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1294 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1295 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1296
1297 <p>Hei</p>
1298
1299 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1300 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1301
1302 <p>Med vennlig hilsen
1303 <br>Svenn Ole Wiik
1304 </blockquote></p>
1305
1306 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1307 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1308 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1309 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1310 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1311 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1312 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1313
1314 <p><blockquote>
1315 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1316 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1317 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1318 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1319 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1320 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1321 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1322 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1323         hos legevakten i Ballangen</p>
1324
1325 <p>Hei</p>
1326
1327 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1328 Madeira.</p>
1329
1330 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1331
1332 <ol>
1333
1334 <li>Saksreferansen er 11/71.
1335 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1336 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1337 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1338 imidlertid meget bra.
1339 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1340 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1341 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1342 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1343 forlanger å betale kontant).
1344
1345 </ol>
1346
1347 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1348
1349 <p>Svenn Ole Wiik
1350 <br>rådmann</p>
1351 </blockquote></p>
1352
1353 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1354 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1355
1356 <p><blockquote>
1357 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1358 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1359 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1360 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1361 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1362 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1363 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1364 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1365 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1366
1367 <p>[Svenn Ole Wiik]
1368 <br>&gt; Hei
1369 <br>&gt;
1370 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1371 <br>&gt;
1372 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1373 <br>&gt;
1374 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1375 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1376 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1377 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1378 <br>&gt;    meget bra.
1379
1380 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1381 opprinnelige henvendelse.</p>
1382
1383 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1384 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1385 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1386 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1387 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1388
1389 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1390 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1391
1392 <p>--
1393 <br>Vennlig hilsen
1394 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1395 </blockquote></p>
1396
1397 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1398 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1399 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1400 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1401 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1402 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1403 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1404
1405 <p><blockquote>
1406 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1407 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1408 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1409 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1410
1411 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1412 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1413
1414 <blockquote>
1415   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1416   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1417   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1418   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1419   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1420   z-strimler og lignende.
1421 </blockquote>
1422
1423 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1424 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1425 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1426
1427 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1428
1429 <p>--
1430 <br>Vennlig hilsen
1431 <br>Petter Reinholdtsen
1432 </blockquote></p>
1433
1434 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1435 purring.</p>
1436
1437 <p><blockquote>
1438
1439 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1440 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1441 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1442 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1443
1444 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1445 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1446 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1447 dokumentene?</p>
1448
1449 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1450
1451 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1452 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1453
1454 <p>--
1455 <br>Vennlig hilsen
1456 <br>Petter Reinholdtsen
1457 </blockquote></p>
1458
1459 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1460 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1461
1462 <p><blockquote>
1463 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1464 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1465 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1466 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1467
1468 <p>Hei!</p>
1469
1470 <p>Til orientering:</p>
1471
1472 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1473
1474 <p>Mvh
1475 <br>Ballangen kommune
1476 <br>H. Pedersen</p>
1477 </blockquote></p>
1478
1479 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1480 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1481
1482 <p><blockquote>
1483 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1484 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1485 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1486 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1487
1488 <p>[H. Pedersen]
1489 <br>&gt; Hei!
1490 <br>&gt;
1491 <br>&gt; Til orientering:
1492 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1493
1494 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1495 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1496
1497 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1498 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1499 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1500 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1501
1502 <p>--
1503 <br>Vennlig hilsen
1504 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1505 </blockquote></p>
1506
1507 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1508 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1509
1510 <p><blockquote>
1511 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1512 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1513 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1514 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1515 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1516         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1517
1518 <p>Hei!</p>
1519
1520 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1521
1522 <p>Mvh
1523 <br>H. Pedersen
1524 <br>Ballangen kommune</p>
1525 </blockquote></p>
1526
1527 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1528 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1529 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1530 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1531 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1532
1533 <p><blockquote>
1534 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1535 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1536 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1537 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1538 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1539
1540 <p>Hei.</p>
1541
1542 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1543
1544 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1545 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1546
1547 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1548 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1549 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1550 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1551 videre nedprioritert.</p>
1552
1553 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1554 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1555 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1556 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1557
1558 <p>Med vennlig hilsen</p>
1559
1560 <p>Lillian Sletteng
1561 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1562 </blockquote></p>
1563
1564 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1565 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1566
1567 <p><blockquote>
1568 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1569 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1570 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1571 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1572 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1573 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1574
1575 <p>[Lillian Sletteng]
1576 <br>&gt; Hei.
1577 <br>&gt;
1578 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1579 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1580 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1581 <br>&gt;
1582 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1583 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1584 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1585 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1586 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1587 <br>&gt;
1588 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1589 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1590 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1591 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1592
1593 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1594 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1595 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1596
1597 <ul>
1598
1599 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1600    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1601    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1602    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1603    skriftlig form.</p>
1604
1605 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1606    rutiner.</li>
1607
1608 </ul>
1609
1610 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1611 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1612 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1613 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1614 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1615 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1616 disse.</p>
1617
1618 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1619
1620 <ul>
1621
1622 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1623    betaling når den er utarbeidet.</p>
1624
1625 </ul>
1626
1627 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1628 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1629 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1630 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1631 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1632 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1633 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1634
1635 <p>--
1636 <br>Vennlig hilsen
1637 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1638 </blockquote></p>
1639
1640 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1641 spurt om.</p>
1642
1643 <p><blockquote>
1644 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1645 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1646 <br>To: pere (at) hungry.com
1647 <br>Subject: sak 11/71</p>
1648
1649 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1650 svar på din henvendelse</a></p>
1651
1652 <p>Med vennlig hilsen</p>
1653
1654 <p>Lillian Sletteng</p>
1655
1656 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1657 </blockquote></p>
1658
1659 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1660 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1661 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1662 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1663 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1664 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1665 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1666
1667 <p><blockquote>
1668 <p>Hei</p>
1669
1670 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1671
1672 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1673 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1674
1675 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1676 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1677 betaling.</p>
1678
1679 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1680 godkjenne dagens rutiner.</p>
1681
1682 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1683 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1684
1685 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1686 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1687 vedlegg)</p>
1688
1689 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1690 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1691 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1692
1693 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1694
1695 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1696
1697 <p>Med vennlig hilsen</p>
1698
1699 <p>Lillian Sletteng
1700 <br>lærling kontorfag</p>
1701 <hr>
1702 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1703
1704 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1705
1706 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1707 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1708 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1709 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1710 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1711 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1712 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1713 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1714 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1715 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1716 skal ikke slås sammen.</p>
1717
1718 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1719 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1720
1721 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1722
1723 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1724 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1725 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1726 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1727 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1728 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1729
1730 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1731
1732 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1733 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1734 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1735 ivaretar de økonomiske.</p>
1736 </blockquote></p>
1737
1738 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1739 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1740 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1741 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1742 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1743 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1744 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1745 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1746 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1747
1748 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1749
1750 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1751 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1752 var fortsatt oppslått samme
1753 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1754 som tidligere.</p>
1755
1756 <p><blockquote>
1757 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1758 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1759 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1760 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1761
1762 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1763 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1764 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1765
1766 <ul>
1767 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1768 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1769    legekontor"
1770 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1771 </ul>
1772
1773 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1774 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1775 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1776 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1777 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1778 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1779
1780 <p>--
1781 <br>Vennlig hilsen
1782 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1783 </blockquote></p>
1784
1785 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1786
1787 <p><blockquote>
1788 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1789 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1790 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1791 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1792
1793 <p>Hei!</p>
1794
1795 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1796 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1797
1798 Mvh
1799 Ballangen kommune
1800 H: Pedersen
1801 </blockquote></p>
1802
1803 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1804 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1805 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1806 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1807 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1808 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1809 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1810 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1811
1812 <p><blockquote>
1813 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1814 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1815 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1816 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1817 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1818 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1819 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1820 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1821 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1822 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1823
1824 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1825 kommunens sak 11/71.</p>
1826
1827 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1828 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1829 alle innbyggere.</p>
1830
1831 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1832 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1833 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1834 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1835 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1836 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1837 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1838 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1839 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1840
1841 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1842 sier følgende:</p>
1843 <p><blockquote>
1844   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1845
1846   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1847   kommunen.</p>
1848
1849   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1850   kontanter brukes.</p>
1851
1852   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1853 </blockquote></p>
1854
1855 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1856 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1857 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1858 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1859 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1860 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1861
1862 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1863 kommunen:</p>
1864
1865 <ul>
1866
1867 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1868     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1869
1870 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1871     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1872     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1873     likhetsprinsippet?</li>
1874
1875 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1876     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1877     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1878     ettermiddagen?</li>
1879
1880 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1881 regi?</li>
1882
1883 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1884     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1885     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1886     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1887
1888 </ul>
1889
1890 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1891
1892 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1893   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1894   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1895   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1896
1897 <p>--
1898 <br>Vennlig hilsen
1899 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1900 </blockquote></p>
1901
1902 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1903 følge opp med en ny epost.</p>
1904
1905 <p><blockquote>
1906 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1907 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1908 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1909 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1910 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1911 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1912 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1913 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1914 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1915 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1916
1917 <p>[Petter Reinholdtsen]
1918 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1919
1920 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1921 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1922
1923 <p>--
1924 <br>Vennlig hilsen
1925 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1926 </blockquote></p>
1927
1928 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1929 på mine spørsmål.</p>
1930
1931 <p><blockquote>
1932 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1933 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1934 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1935 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1936         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1937
1938 <p>Hei</p>
1939
1940 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1941 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1942 kan.</p>
1943
1944 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1945 fra oss.</p>
1946
1947 <p>Med vennlig hilsen
1948 <br>Anne Lundberg</p>
1949 </blockquote></p>
1950
1951 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1952 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1953
1954 <p><blockquote>
1955 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1956 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1957 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1958 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1959 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1960 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1961 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1962 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1963 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1964 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1965         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1966
1967 <p>[Anne Lundberg]
1968 <br>&gt; Hei
1969 <br>&gt;
1970 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1971 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1972 <br>&gt; kan.
1973 <br>&gt;
1974 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1975 <br>&gt; fra oss.
1976 <br>&gt;
1977 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1978 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1979
1980 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1981 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1982
1983 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1984 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1985
1986 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1987 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1988
1989 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1990 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1991 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1992 postjournal.</p>
1993
1994 <p>--
1995 <br>Vennlig hilsen
1996 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1997 </blockquote></p>
1998
1999
2000 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2001
2002 <p><blockquote>
2003 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2004 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2005 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2006 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2007 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2008 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2009 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2010 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2011 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2012 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2013 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2014         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2015
2016 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2017 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2018 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2019 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2020 opp.</p>
2021 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2022
2023 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2024
2025 <p>Anne-Rita Nicklasson
2026 <br>Ordfører</p>
2027 </blockquote></p>
2028
2029 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2030 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2031
2032       </div>
2033       <div class="tags">
2034
2035
2036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2037
2038
2039       </div>
2040     </div>
2041     <div class="padding"></div>
2042
2043     <div class="entry">
2044       <div class="title">
2045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2046       </div>
2047       <div class="date">
2048         10th October 2012
2049       </div>
2050       <div class="body">
2051         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2052 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2053 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2054 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2055 har endret seg siden da.</p>
2056
2057 <p>Alle kan delta.
2058 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2059 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2060
2061       </div>
2062       <div class="tags">
2063
2064
2065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2066
2067
2068       </div>
2069     </div>
2070     <div class="padding"></div>
2071
2072     <div class="entry">
2073       <div class="title">
2074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2075       </div>
2076       <div class="date">
2077          8th October 2012
2078       </div>
2079       <div class="body">
2080         <p>Et av grunnlagene for
2081 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2082 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2083 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2084 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2085 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2086 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2087 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2088 Vesterålen om at
2089 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2090 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2091 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2092 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2093 henvendelsen.</p>
2094
2095 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2096 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2097 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2098 journal-ID):
2099
2100 <table>
2101 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2102 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2103 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2104 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2105 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2106 </table>
2107
2108 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2109 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2110 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2111 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2112 med.</p>
2113
2114       </div>
2115       <div class="tags">
2116
2117
2118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2119
2120
2121       </div>
2122     </div>
2123     <div class="padding"></div>
2124
2125     <div class="entry">
2126       <div class="title">
2127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2128       </div>
2129       <div class="date">
2130          2nd October 2012
2131       </div>
2132       <div class="body">
2133         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2134 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2135 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2136 det vi sendte ut:</p>
2137
2138 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2139
2140 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2141 synonymordliste</strong></p>
2142
2143 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2144 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2145 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2146
2147 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2148 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2149 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2150 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2151 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2152 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2153 som kan bidra i prosjektet.</p>
2154
2155 <p><blockquote>
2156  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2157    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2158    Petter Reinholdtsen.
2159 </blockquote></p>
2160
2161 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2162 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2163 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2164 prøvestadiet og meget liten.</p>
2165
2166 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2167 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2168 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2169 BSD.</p>
2170
2171 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2172 fra prosjektsidene på
2173 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2174 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2175
2176 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2177 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2178 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2179 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2180 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2181 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2182
2183 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2184 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2185 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2186 også svært velkomne.</p>
2187
2188 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2189
2190 <p><blockquote>
2191 Axel Bojer, prosjektdeltager
2192 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2193 <br>Tlf: +47 954 32 417
2194 </blockquote></p>
2195
2196 <p><strong>Referanser</strong></p>
2197
2198 <ul>
2199
2200 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2201     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2202 <li>Samiske korrekturverktøy:
2203     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2204 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2205     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2206 <li>Last ned ordlistene:
2207     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2208     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2209 </ul>
2210
2211 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2212
2213 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2214
2215 <ul>
2216
2217 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2218     release often enough to justify three digits.</li>
2219 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2220     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2221 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2222     control where to install these.</li>
2223 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2224     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2225 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2226     updated script.</li>
2227 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2228 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2229     allowing words like e-post.</li>
2230 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2231     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2232 </ul>
2233
2234       </div>
2235       <div class="tags">
2236
2237
2238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2239
2240
2241       </div>
2242     </div>
2243     <div class="padding"></div>
2244
2245     <div class="entry">
2246       <div class="title">
2247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2248       </div>
2249       <div class="date">
2250          1st October 2012
2251       </div>
2252       <div class="body">
2253         <p>Som jeg
2254 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2255 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2256 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2257 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2258 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2259
2260 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2261 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2262 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2263 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2264 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2265 dag.</p>
2266
2267       </div>
2268       <div class="tags">
2269
2270
2271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2272
2273
2274       </div>
2275     </div>
2276     <div class="padding"></div>
2277
2278     <div class="entry">
2279       <div class="title">
2280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2281       </div>
2282       <div class="date">
2283         24th September 2012
2284       </div>
2285       <div class="body">
2286         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2287 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2288 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2289 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2290 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2291 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2292 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2293 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2294 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2295
2296 <ul>
2297
2298 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2299 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2300 2012-09-21</li>
2301
2302 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2303 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2304 2012-09-22, basert på
2305 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2306
2307 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2308   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2309   2012-09-22.</li>
2310
2311 </ul>
2312
2313 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2314 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2315
2316       </div>
2317       <div class="tags">
2318
2319
2320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2321
2322
2323       </div>
2324     </div>
2325     <div class="padding"></div>
2326
2327     <div class="entry">
2328       <div class="title">
2329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2330       </div>
2331       <div class="date">
2332         20th September 2012
2333       </div>
2334       <div class="body">
2335         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2336 Cabinet Office i England ved navn
2337 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2338 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2339 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2340 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2341 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2342 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2343 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2344 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2345 fra starten av rapporten:</p>
2346
2347 <blockquote>
2348 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2349   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2350   international development, medicine, and business to identify which
2351   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2352   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2353
2354 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2355   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2356 </blockquote>
2357
2358 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2359 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2360 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2361 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2362 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2363
2364       </div>
2365       <div class="tags">
2366
2367
2368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2369
2370
2371       </div>
2372     </div>
2373     <div class="padding"></div>
2374
2375     <div class="entry">
2376       <div class="title">
2377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2378       </div>
2379       <div class="date">
2380         16th September 2012
2381       </div>
2382       <div class="body">
2383         <p>Veldig morsomt å se at
2384 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2385 Akershus</a> bruker kart fra
2386 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2387 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2388 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2389 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2390 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2391 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2392 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2393 det.</p>
2394
2395 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2396 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2397 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2398 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2399
2400       </div>
2401       <div class="tags">
2402
2403
2404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2405
2406
2407       </div>
2408     </div>
2409     <div class="padding"></div>
2410
2411     <div class="entry">
2412       <div class="title">
2413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2414       </div>
2415       <div class="date">
2416         11th September 2012
2417       </div>
2418       <div class="body">
2419         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2420 ute på høring, og
2421 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2422 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2423 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2424 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2425 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2426 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2427 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2428 kan ha valg over Internet.</p>
2429
2430 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2431 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2432 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2433 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2434 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2435 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2436
2437 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2438 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2439 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2440
2441 <blockquote>
2442 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2443 stemmegivning</strong></p>
2444
2445 <p>Petter Reinholdtsen
2446 <br>Leder i foreningen NUUG
2447 <br>2006-09-30</p>
2448
2449 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2450 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2451 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2452 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2453 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2454
2455 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2456 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2457 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2458 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2459 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2460
2461 <ul>
2462
2463 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2464 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2465 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2466 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2467 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2468 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2469 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2470 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2471
2472 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2473 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2474 gang.</li>
2475
2476 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2477 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2478 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2479 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2480 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2481 måte.</li>
2482
2483 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2484 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2485
2486 </ul>
2487
2488 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2489 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2490
2491 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2492 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2493 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2494 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2495 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2496 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2497 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2498 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2499 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2500 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2501 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2502 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2503 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2504 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2505 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2506 kontrolleres på nytt.</p>
2507
2508 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2509 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2510 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2511 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2512 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2513 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2514 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2515 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2516 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2517 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2518 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2519 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2520 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2521 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2522 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2523 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2524 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2525 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2526 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2527 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2528 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2529 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2530
2531 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2532
2533 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2534 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2535 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2536 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2537 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2538 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2539 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2540 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2541 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2542 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2543 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2544 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2545
2546 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2547 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2548 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2549 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2550 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2551
2552 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2553
2554 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2555 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2556 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2557 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2558 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2559 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2560 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2561 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2562 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2563 USA.</p>
2564
2565 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2566 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2567 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2568 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2569 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2570 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2571 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2572 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2573 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2574 problemene.</p>
2575
2576 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2577
2578 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2579 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2580 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2581 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2582 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2583 fri programvare.</p>
2584
2585 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2586 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2587 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2588 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2589 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2590 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2591 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2592 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2593 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2594 et fri programvaresystem.</p>
2595
2596 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2597 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2598 bør vurderes nøye.</p>
2599
2600 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2601 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2602 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2603 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2604 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2605 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2606 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2607 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2608 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2609 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2610 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2611 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2612 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2613 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2614 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2615
2616 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2617 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2618 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2619 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2620 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2621 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2622
2623 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2624 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2625 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2626 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2627
2628 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2629 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2630 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2631 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2632 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2633 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2634 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2635 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2636 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2637 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2638 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2639 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2640 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2641 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2642
2643 <p><strong>Referanser</strong></p>
2644
2645 <ul>
2646
2647 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2648 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2649 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2650 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2651
2652 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2653 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2654
2655 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2656 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2657
2658 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2659 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2660
2661 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2662 elektroniske valgsystemer må være
2663 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2664
2665 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2666 elektronisk stemmegivingssystem
2667 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2668
2669 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2670 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2671
2672 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2673 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2674 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2675 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2676
2677 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2678 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2679
2680 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2681 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2682 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2683 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2684
2685 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2686 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2687 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2688
2689 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2690
2691 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2692
2693 </ul>
2694 </blockquote>
2695
2696 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2697 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2698 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2699 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2700 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2701 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2702
2703       </div>
2704       <div class="tags">
2705
2706
2707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2708
2709
2710       </div>
2711     </div>
2712     <div class="padding"></div>
2713
2714     <div class="entry">
2715       <div class="title">
2716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2717       </div>
2718       <div class="date">
2719         24th August 2012
2720       </div>
2721       <div class="body">
2722         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2723 Piratparti er
2724 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2725 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2726 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2727 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2728 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2729 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2730
2731 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2732 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2733 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2734 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2735 har laget og publisert
2736 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2737 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2738 i.</p>
2739
2740 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2741 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2742 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2743 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2744 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2745 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2746 haster med å få gjort.</p>
2747
2748 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2749 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2750 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2751 andre til å signere er det
2752 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2753 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2754 bare å sette igang!</p>
2755
2756       </div>
2757       <div class="tags">
2758
2759
2760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2761
2762
2763       </div>
2764     </div>
2765     <div class="padding"></div>
2766
2767     <div class="entry">
2768       <div class="title">
2769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2770       </div>
2771       <div class="date">
2772         16th August 2012
2773       </div>
2774       <div class="body">
2775         <p>I dag fyller
2776 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2777 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2778 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2779
2780       </div>
2781       <div class="tags">
2782
2783
2784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2785
2786
2787       </div>
2788     </div>
2789     <div class="padding"></div>
2790
2791     <div class="entry">
2792       <div class="title">
2793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2794       </div>
2795       <div class="date">
2796         15th August 2012
2797       </div>
2798       <div class="body">
2799         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2800 et flott oppslag om bruken av
2801 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2802 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2803 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2804 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2805 vært vellykket.</p>
2806
2807 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2808 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2809 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2810 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2811
2812 <blockquote>
2813 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2814   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2815   Fedreheim."
2816 </blockquote>
2817
2818 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2819 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2820 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2821
2822 <blockquote>
2823
2824 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2825 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2826 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2827 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2828 i nord."
2829
2830 </blockquote>
2831
2832 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2833
2834 <blockquote>
2835 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2836   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2837   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2838   grønn IT, miljøvennlig IT."
2839 </blockquote>
2840
2841 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2842 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2843 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2844 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2845 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2846 via
2847 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2848
2849 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2850 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2851 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2852 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2853
2854       </div>
2855       <div class="tags">
2856
2857
2858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2859
2860
2861       </div>
2862     </div>
2863     <div class="padding"></div>
2864
2865     <div class="entry">
2866       <div class="title">
2867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2868       </div>
2869       <div class="date">
2870         25th July 2012
2871       </div>
2872       <div class="body">
2873         <p>DIFI har
2874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2875 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2876 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2877 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2878 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2879 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2880 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2881 frie og åpne standarder.</p>
2882
2883 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2884 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2885 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2886 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2887 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2888 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2889 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2890 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2891
2892 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2893 kommentaren er oppdatert) i følge
2894 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2895 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2896 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2897 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2898 selv, men ser at
2899 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2900 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2901 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2902 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2903 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2904 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2905 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2906 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2907 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2908
2909       </div>
2910       <div class="tags">
2911
2912
2913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2914
2915
2916       </div>
2917     </div>
2918     <div class="padding"></div>
2919
2920     <div class="entry">
2921       <div class="title">
2922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2923       </div>
2924       <div class="date">
2925         19th July 2012
2926       </div>
2927       <div class="body">
2928         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2929 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2930 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2931 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2932
2933 <p><blockquote>
2934 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2935 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2936 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2937 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2938 medlemsforeningen
2939 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2940 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2941 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2942 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2943 epostlisten
2944 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2945 (og debian-edu-announce) og
2946 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2947 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2948 planlegges
2949 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2950 i august</a> og utover høsten.</p>
2951
2952 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2953 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2954
2955 <p>Jeg antar du har funnet
2956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2957 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2958 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2959 Skolelinux</a>.</p>
2960
2961 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2962 å finne...</p>
2963 </blockquote></p>
2964 <p>Herved gjort. :)</p>
2965
2966       </div>
2967       <div class="tags">
2968
2969
2970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2971
2972
2973       </div>
2974     </div>
2975     <div class="padding"></div>
2976
2977     <div class="entry">
2978       <div class="title">
2979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2980       </div>
2981       <div class="date">
2982         15th July 2012
2983       </div>
2984       <div class="body">
2985         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2986 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2987 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2988 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2989 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2990 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2991 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2993 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2994 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2995 oversettelse.</p>
2996
2997 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2998 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2999 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3000 "fri bar"».</p>
3001
3002 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3003
3004 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3005 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3006 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3007 lille folder om temaet</a>.</p>
3008
3009       </div>
3010       <div class="tags">
3011
3012
3013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3014
3015
3016       </div>
3017     </div>
3018     <div class="padding"></div>
3019
3020     <div class="entry">
3021       <div class="title">
3022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3023       </div>
3024       <div class="date">
3025         11th July 2012
3026       </div>
3027       <div class="body">
3028         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3029 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3030 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3031 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3032 representanter fikk en norsk utgave av boken
3033 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3034 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3035 prioritere utvikling i
3036 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3037 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3038 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3039 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3040 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3041 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3042 i debatten.</p>
3043
3044 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3045 trykking med en av de mange
3046 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3047 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3048 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3049 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3050 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3051 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3052 Newth</a> og
3053 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3054 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3055 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3056 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3057 trykketjenester til prosjektet.</p>
3058
3059 <p>Jeg har satt opp
3060 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3061 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3062 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3063 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3064 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3065 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3066 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3067 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3068 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3069 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3070 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3071 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3072 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3073 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3074 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3075 gjennomføre oversettelsen.</p>
3076
3077 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3078 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3079 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3080 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3081 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3082 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3083 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3084 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3085 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3086 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3087
3088 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3089 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3090 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3091
3092       </div>
3093       <div class="tags">
3094
3095
3096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3097
3098
3099       </div>
3100     </div>
3101     <div class="padding"></div>
3102
3103     <div class="entry">
3104       <div class="title">
3105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3106       </div>
3107       <div class="date">
3108          5th July 2012
3109       </div>
3110       <div class="body">
3111         <p>I føljetongen om H.264
3112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3113 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3114 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3115 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3116 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3117
3118 <p><blockquote>
3119 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3120 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3121 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3122 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3123 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3124
3125 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3126
3127 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3128 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3129
3130 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3131 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3132 the License is provided as a convenience and for informational
3133 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3134 provided by MPEG LA may be used.</p>
3135
3136 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3137 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3138 is very easy to search.</p>
3139
3140 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3141 assistance, please let me know.</p>
3142
3143 <p>Kind regards,</p>
3144
3145 <p>Sidney A. Wolf
3146 <br>Manager, Global Licensing
3147 <br>MPEG LA</p>
3148 </blockquote></p>
3149
3150 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3151 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3152 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3153 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3154 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3155
3156 <p><blockquote>
3157 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3158 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3159 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3160 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3161 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3162
3163 <p>Thank you for your reply.</p>
3164
3165 <p>[Sidney Wolf]
3166 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3167 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3168 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3169 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3170 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3171
3172 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3173 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3174 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3175 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3176 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3177 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3178 others to read?</p>
3179
3180 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3181 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3182 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3183
3184 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3185 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3186 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3187 Norwegian ones on that list.</p>
3188
3189 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3190 <br>&gt; please let me know.</p>
3191
3192 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3193
3194 <p>--
3195 <br>Happy hacking
3196 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3197 </blockquote></p>
3198
3199 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3200 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3201 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3202
3203 <p><blockquote>
3204 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3205 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3206 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3207 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3208 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3209
3210 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3211
3212 <p>Thank you for your reply.</p>
3213
3214 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3215 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3216 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3217 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3218 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3219 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3220 their further reference.</p>
3221
3222 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3223 standing on our website according to each program. Due to the large
3224 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3225 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3226 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3227
3228 <p>Kind regards,</p>
3229
3230 <p>Sidney A. Wolf
3231 <br>Manager, Global Licensing
3232 <br>MPEG LA</p>
3233 </blockquote></p>
3234
3235 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3236 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3237 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3238 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3239 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3240 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3241 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3242 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3243 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3244
3245 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3246 MPEG-LA.</p>
3247
3248 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3249 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3250 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3251 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3252 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3253
3254       </div>
3255       <div class="tags">
3256
3257
3258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3259
3260
3261       </div>
3262     </div>
3263     <div class="padding"></div>
3264
3265     <div class="entry">
3266       <div class="title">
3267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3268       </div>
3269       <div class="date">
3270          5th July 2012
3271       </div>
3272       <div class="body">
3273         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3274 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3275 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3276 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3277 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3278 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3279 Postjournal</a>.
3280 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3281 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3282 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3283
3284 <table border="1">
3285 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3286 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3287 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3288 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3289 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3290 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3291 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3292 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3293 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3294 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3295 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3296 </table>
3297
3298 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3299 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3300 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3301 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3302 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3303
3304 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3305
3306 <p><blockquote>
3307 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3308 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3309
3310 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3311 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3312 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3313 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3314
3315 <hr/>
3316
3317 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3318 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3319
3320 <p>Hei</p>
3321
3322 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3323 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3324 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3325 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3326 </blockquote></p>
3327
3328 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3329 <p><blockquote>
3330 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3331 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3332
3333 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3334 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3335 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3336 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3337 leveringfrekvens?</p>
3338
3339 <hr>
3340 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3341 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3342
3343 <p>Hei!</p>
3344
3345 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3346 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3347 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3348 leveringsfrekvens.</p>
3349 </blockquote></p>
3350
3351 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3352 <p><blockquote>
3353 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3354 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3355
3356 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3357 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3358 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3359 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3360 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3361
3362 <hr/>
3363
3364 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3365 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3366
3367 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3368 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3369 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3370 gikk tapt.</p>
3371
3372 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3373
3374 <hr/>
3375 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3376 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3377
3378 <p>Hei!</p>
3379
3380 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3381 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3382 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3383 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3384 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3385 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3386 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3387 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3388 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3389 plass de manglende journalene.</p>
3390
3391 </blockquote></p>
3392
3393
3394 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3395 <p><blockquote>
3396 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3397 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3398
3399 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3400 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3401 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3402 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3403 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3404
3405 <hr/>
3406
3407 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3408 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3409
3410 <p>Hei,</p>
3411
3412 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3413 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3414 </blockquote></p>
3415
3416 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3417 <p><blockquote>
3418 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3419 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3420
3421
3422 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3423 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3424 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3425 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3426 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3427 leveringfrekvens?</p>
3428
3429 <hr>
3430
3431 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3432 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3433
3434 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3435
3436 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3437
3438 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3439 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3440 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3441
3442 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3443 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3444 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3445 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3446 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3447
3448 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3449 </blockquote></p>
3450
3451 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3452 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3453 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3454 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3455
3456       </div>
3457       <div class="tags">
3458
3459
3460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3461
3462
3463       </div>
3464     </div>
3465     <div class="padding"></div>
3466
3467     <div class="entry">
3468       <div class="title">
3469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3470       </div>
3471       <div class="date">
3472          4th July 2012
3473       </div>
3474       <div class="body">
3475         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3476 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3477 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3478
3479 <p><blockquote>
3480 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3481 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3482 <br>To: Petter Reinholdtsen
3483 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3484    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3485 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3486
3487 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3488 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3489 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3490
3491 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3492 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3493 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3494 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3495 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3496 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3497 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3498 konsesjonen.</p>
3499
3500 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3501 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3502 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3503 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3504
3505 <p>Mvh</p>
3506
3507 <p>Arve Lindboe</p>
3508
3509 <p>rådgiver,
3510 <br>Medietilsynet</p>
3511 </blockquote></p>
3512
3513 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3514 krypteringen av Frikanalen.</p>
3515
3516       </div>
3517       <div class="tags">
3518
3519
3520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3521
3522
3523       </div>
3524     </div>
3525     <div class="padding"></div>
3526
3527     <div class="entry">
3528       <div class="title">
3529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3530       </div>
3531       <div class="date">
3532          3rd July 2012
3533       </div>
3534       <div class="body">
3535         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3536 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3537 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3538 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3539 forteller historien:</p>
3540
3541 <p><ul>
3542
3543 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3544   sjokoladepåstander</a></li>
3545
3546 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3547   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3548
3549 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3550   det helse i hver bit?</a></li>
3551
3552 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3553   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3554
3555 </ul></p>
3556
3557 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3558 Streisand-effekten</p>
3559
3560       </div>
3561       <div class="tags">
3562
3563
3564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3565
3566
3567       </div>
3568     </div>
3569     <div class="padding"></div>
3570
3571     <div class="entry">
3572       <div class="title">
3573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3574       </div>
3575       <div class="date">
3576          2nd July 2012
3577       </div>
3578       <div class="body">
3579         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3580 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3581 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3582 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3583 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3584 Bitfactorys
3585 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3586 og Dinsides
3587 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3588 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3589 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3590 2012:</p>
3591
3592 <table border="1">
3593 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3594 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3595 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3596 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3597 <table>
3598
3599 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3600 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3601 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3602 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3603 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3604 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3605 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3606 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3607
3608 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3609 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3610 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3611 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3612 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3613 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3614 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3615 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3616 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3617 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3618 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3619
3620       </div>
3621       <div class="tags">
3622
3623
3624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3625
3626
3627       </div>
3628     </div>
3629     <div class="padding"></div>
3630
3631     <div class="entry">
3632       <div class="title">
3633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3634       </div>
3635       <div class="date">
3636          1st July 2012
3637       </div>
3638       <div class="body">
3639         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3640 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3641 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3642 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3643 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3644 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3645 til å lansere en
3646 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3647 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3648 som er basert på Silverlight.</p>
3649
3650 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3651 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3652 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3653 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3654 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3655 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3656 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3657 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3658 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3659 langt.</p>
3660
3661 <p><blockquote>
3662
3663 <p>From: Petter Reinholdtsen
3664 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3665 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3666 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3667 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3668
3669 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3670 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3671 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3672 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3673 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3674 gratis.</p>
3675
3676 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3677
3678 <p><blockquote>
3679   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3680   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3681   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3682   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3683   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3684   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3685   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3686   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3687   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3688   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3689   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3690   vil gjelde fram til midten av 2010.
3691 </blockquote></p>
3692
3693 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3694 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3695 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3696 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3697 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3698
3699 <p>--
3700 <br>Vennlig hilsen
3701 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3702 </blockquote></p>
3703
3704 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3705 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3706
3707 <p><blockquote>
3708 <p>From: post (at) rikstv.no
3709 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3710 <br>To: Petter Reinholdtsen
3711 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3712
3713 <p>Takk for din henvendelse</p>
3714
3715 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3716 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3717 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3718 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3719
3720 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3721 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3722 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3723 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3724
3725 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3726 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3727
3728 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3729
3730 <p>Ha en fin dag.</p>
3731
3732 <p>Med vennlig hilsen
3733 <br>Thomas Eikeland
3734 <br>RiksTV AS
3735 <br>Kundeservice
3736 <br>Telefonnummer: 09595
3737 <br>www.rikstv.no</p>
3738 </blockquote></p>
3739
3740 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3741 fulgte opp med en ny epost:</p>
3742
3743 <p><blockquote>
3744 <p>From: Petter Reinholdtsen
3745 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3746 <br>To: post (at) rikstv.no
3747 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3748
3749 <p>[Thomas Eikeland]
3750 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3751
3752 <p>Takk for svaret.</p>
3753
3754 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3755 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3756 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3757 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3758 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3759
3760 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3761 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3762
3763 <ul>
3764
3765 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3766    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3767    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3768
3769 </ul>
3770
3771 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3772 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3773 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3774 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3775 <br>&gt;
3776 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3777 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3778
3779 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3780 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3781 etter 2010.</p>
3782
3783 <p>--
3784 <br>Vennlig hilsen
3785 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3786 </blockquote></p>
3787
3788 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3789
3790 <p><blockquote>
3791 <p>From: Arthur Garnes
3792 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3793 <br>To: Petter Reinholdtsen
3794 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3795
3796 <p>Hei,</p>
3797
3798 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3799 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3800
3801 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3802 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3803 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3804 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3805 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3806 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3807 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3808 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3809 kostnadene.</p>
3810
3811 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3812 kontakt.</p>
3813
3814 <p>Med vennlig hilsen
3815 <br>Arthur Garnes
3816 <br>Product Manager</p>
3817
3818 <p>Mobil:     +47 98234224
3819 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3820 <br>RiksTV AS
3821 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3822 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3823
3824 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3825
3826 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3827 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3828 it contains is confidential and intended only for the right
3829 addressee.</p>
3830 </blockquote></p>
3831
3832 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3833 opp.</p>
3834
3835       </div>
3836       <div class="tags">
3837
3838
3839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3840
3841
3842       </div>
3843     </div>
3844     <div class="padding"></div>
3845
3846     <div class="entry">
3847       <div class="title">
3848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3849       </div>
3850       <div class="date">
3851         30th June 2012
3852       </div>
3853       <div class="body">
3854         <p>Tidligere leder av
3855 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3856 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3857 i media og
3858 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3859 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3860 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3861 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3862 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3863 noen måneder etter at
3864 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3865 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3866
3867 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3868
3869 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3870 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3871 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3872 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3873 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3874 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3875
3876 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3877
3878 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3879 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3880 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3881 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3882 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3883 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3884 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3885 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3886 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3887 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3888 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3889 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3890 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3891 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3892 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3893 Windows.</p>
3894
3895 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3896
3897 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3898 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3899 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3900 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3901 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3902 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3903 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3904 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3905 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3906 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3907
3908 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3909
3910 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3911 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3912 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3913 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3914
3915 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3916
3917 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3918 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3919 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3920 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3921 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3922 flere år finansiert et prosjekt som heter
3923 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3924 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3925 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3926
3927 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3928 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3929
3930 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3931 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3932 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3933 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3934 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3935 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3936 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3937 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3938
3939       </div>
3940       <div class="tags">
3941
3942
3943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3944
3945
3946       </div>
3947     </div>
3948     <div class="padding"></div>
3949
3950     <div class="entry">
3951       <div class="title">
3952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3953       </div>
3954       <div class="date">
3955         29th June 2012
3956       </div>
3957       <div class="body">
3958         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3959 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3960 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3961 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3962 for hele teksten.</p>
3963
3964 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3965
3966 <p><blockquote>
3967 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3968
3969 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3970 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3971 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3972 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3973 hele offentlig sektor i
3974 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3975 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3976 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3977 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3978 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3979 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3980
3981 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3982 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3983 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3984 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3985 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3986 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3987 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3988 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3989 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3990 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3991 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3992 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3993 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3994 best.</p>
3995
3996 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3997 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3998
3999 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4000 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4001 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4002 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4003 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4004 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4005 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4006 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4007 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4008 </blockquote></p>
4009
4010 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4011 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4012 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4013 høringsuttalelser til høringen.</p>
4014
4015 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4016 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4017 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4018 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4019
4020
4021       </div>
4022       <div class="tags">
4023
4024
4025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4026
4027
4028       </div>
4029     </div>
4030     <div class="padding"></div>
4031
4032     <div class="entry">
4033       <div class="title">
4034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4035       </div>
4036       <div class="date">
4037         29th June 2012
4038       </div>
4039       <div class="body">
4040         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4041 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4042 (DSS) på
4043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4044 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4045 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4046
4047 <p><blockquote>
4048
4049 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4050 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4051 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4052 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4053 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4054
4055 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4056 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4057 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4058 vår avtale med Smartcom.</p>
4059
4060 <p>Vennlig hilsen</p>
4061
4062 <p>Mette Haga Nielsen
4063 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4064
4065 <p>Departementenes servicesenter</p>
4066
4067 <p>Informasjonsforvaltning
4068
4069 <p>Mobil 93 09 83 51
4070 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4071 </blockquote></p>
4072
4073 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4074 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4075 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4076 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4077 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4078
4079 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4080 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4081 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4082 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4083 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4084
4085       </div>
4086       <div class="tags">
4087
4088
4089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4090
4091
4092       </div>
4093     </div>
4094     <div class="padding"></div>
4095
4096     <div class="entry">
4097       <div class="title">
4098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4099       </div>
4100       <div class="date">
4101         28th June 2012
4102       </div>
4103       <div class="body">
4104         <p>Etter at NRK
4105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4106 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4107 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4108 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4109 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4110 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4111 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4112 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4113 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4114 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4115 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4116 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4117 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4118 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4119 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4120 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4121 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4122 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4123 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4124
4125 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4126 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4127 MPEG-LA.</p>
4128
4129 <p><blockquote>
4130 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4131 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4132 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4133 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4134
4135 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4136 ask.</p>
4137
4138 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4139 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4140 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4141 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4142
4143 <p>The postal address is</p>
4144
4145 <p><blockquote>
4146   NRK
4147   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4148   <br>0340 Oslo
4149   <br>Norway
4150 </blockquote></p>
4151
4152 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4153
4154 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4155 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4156
4157 <p>--
4158 <br>Happy hacking
4159 <br>Petter Reinholdtsen
4160 </blockquote></p>
4161
4162 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4163
4164 <p><blockquote>
4165 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4166 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4167 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4168 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4169 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4170
4171 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4172
4173 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4174 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4175
4176 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4177 technology in your message below, as this technology is commonly used
4178 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4179 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4180 License.</p>
4181
4182 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4183 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4184 party offering such end products and video to End Users concludes the
4185 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4186 associated with the end products/video they offer.</p>
4187
4188 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4189 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4190 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4191 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4192 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4193 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4194 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4195
4196 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4197 License for your review.  You should receive the License document
4198 within the next few days.</p>
4199
4200 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4201 can be found under the "Licensees" header within the respective
4202 portion of our website.  For example, you may find our list of
4203 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4204 our website,
4205 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4206
4207 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4208 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4209 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4210 soon.</p>
4211
4212 <p>Best regards,</p>
4213
4214 <p>Ryan</p>
4215
4216 <p>Ryan M. Rodriguez
4217 <br>Licensing Associate
4218 <br>MPEG LA
4219 <br>5425 Wisconsin Avenue
4220 <br>Suite 801
4221 <br>Chevy Chase, MD 20815
4222 <br>U.S.A.
4223 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4224 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4225 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4226
4227 </blockquote></p>
4228
4229 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4230 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4231 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4232
4233 <p><blockquote>
4234
4235 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4236 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4237 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4238 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4239 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4240
4241 <p>[Ryan Rodriguez]
4242 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4243
4244 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4245
4246 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4247 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4248 <br>&gt; within the next few days.</p>
4249
4250 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4251 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4252 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4253 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4254 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4255
4256 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4257 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4258 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4259 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4260 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4261
4262 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4263
4264 <p>--
4265 <br>Happy hacking
4266 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4267 </blockquote></p>
4268
4269 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4270 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4271 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4272 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4273 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4274 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4275 min epost tidsnok.</p>
4276
4277 <p><blockquote>
4278
4279 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4280 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4281 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4282 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4283
4284 <p>Thank you for your message.</p>
4285
4286 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4287 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4288 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4289 mpegla.com)</p>
4290
4291 <p>Best regards,</p>
4292
4293 <p>Ryan</p>
4294
4295 <p>Ryan M. Rodriguez
4296 <br>Licensing Associate
4297 <br>MPEG LA</p>
4298
4299 </blockquote></p>
4300
4301 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4302 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4303 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4304
4305       </div>
4306       <div class="tags">
4307
4308
4309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4310
4311
4312       </div>
4313     </div>
4314     <div class="padding"></div>
4315
4316     <div class="entry">
4317       <div class="title">
4318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4319       </div>
4320       <div class="date">
4321         27th June 2012
4322       </div>
4323       <div class="body">
4324         <p>Den norske
4325 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4326 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4327 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4328 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4329 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4330 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4331 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4332 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4333 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4334 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4335 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4336 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4337 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4338 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4339 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4340 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4341 forespørsel.</p>
4342
4343 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4344 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4345 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4346 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4347 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4348 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4349 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4350 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4351 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4352 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4353 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4354 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4355 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4356 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4357 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4358 stor grad ikke skjer.</p>
4359
4360 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4361 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4362 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4363 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4364 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4365 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4366 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4367 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4368 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4369 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4370 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4371 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4372 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4373 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4374 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4375 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4376 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4377 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4378 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4379
4380 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4381 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4382 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4383 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4384 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4385 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4386 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4387 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4388
4389 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4390 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4391 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4392 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4393 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4394 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4395 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4396 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4397 trengs det programører. :)</p>
4398
4399 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4400 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4401 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4402 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4403 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4404
4405       </div>
4406       <div class="tags">
4407
4408
4409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4410
4411
4412       </div>
4413     </div>
4414     <div class="padding"></div>
4415
4416     <div class="entry">
4417       <div class="title">
4418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4419       </div>
4420       <div class="date">
4421         25th June 2012
4422       </div>
4423       <div class="body">
4424         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4426 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4427 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4428 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4429
4430 <p><blockquote>
4431
4432 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4433 avtaler</strong></p>
4434
4435 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4436 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4437 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4438 H.264».</p>
4439
4440 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4441 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4442 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4443 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4444 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4445 står følgende:</p>
4446
4447 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4448 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4449 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4450 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4451 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4452 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4453 til dato, partar eller liknande.»</p>
4454
4455 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4456 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4457
4458 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4459 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4460 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4461 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4462
4463 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4464
4465 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4466 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4467 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4468 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4469 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4470 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4471 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4472 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4473 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4474 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4475
4476 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4477 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4478 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4479 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4480 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4481 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4482 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4483 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4484 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4485
4486 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4487 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4488 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4489 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4490
4491 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4492 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4493 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4494 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4495 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4496
4497 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4498 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4499 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4500 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4501 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4502 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4503
4504 <p>Med hilsen
4505 <br>Dokumentarkivet i NRK
4506 <br>v/ Elin Brandsrud
4507 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4508 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4509 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4510
4511 </blockquote></p>
4512
4513 <p>Svaret kom
4514 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4515 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4516 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4517 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4518 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4519 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4520 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4521 MPEG-LA eller ikke...</p>
4522
4523 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4524 sendte meg til postjournalen for
4525 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4526 og
4527 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4528 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4529 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4530 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4531 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4532 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4533 Sourcing Service, også omtalt på
4534 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4535 Tenders</a> og
4536 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4537 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4538 forespørsel.</p>
4539
4540 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4541 miljøet rundt
4542 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4543 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4544 MPEG-LA er
4545 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4546 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4547 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4548 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4549 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4550
4551       </div>
4552       <div class="tags">
4553
4554
4555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4556
4557
4558       </div>
4559     </div>
4560     <div class="padding"></div>
4561
4562     <div class="entry">
4563       <div class="title">
4564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4565       </div>
4566       <div class="date">
4567         23rd June 2012
4568       </div>
4569       <div class="body">
4570         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4571 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4572 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4573 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4574 De siste dagene har
4575 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4576 (16. juni),
4577 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4578 Utenriks</a> (11. juni),
4579 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4580 Reise</a> (22. juni),
4581 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4582 (22. juni) og
4583 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4584 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4585 en kopi av den Østeriske
4586 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4587 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4588 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4589 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4590 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4591 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4592 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4593
4594 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4595 Norges del er hus i en by beskyttet i
4596 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4597 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4598 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4599 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4600 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4601 åndsverkloven.</p>
4602
4603 <p>Hallstatt står på
4604 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4605 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4606 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4607 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4608 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4609 vil.</p>
4610
4611       </div>
4612       <div class="tags">
4613
4614
4615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4616
4617
4618       </div>
4619     </div>
4620     <div class="padding"></div>
4621
4622     <div class="entry">
4623       <div class="title">
4624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4625       </div>
4626       <div class="date">
4627         21st June 2012
4628       </div>
4629       <div class="body">
4630         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4631 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4632 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4633 fri og åpen standard</a> i henhold til
4634 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4635 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4636 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4637 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4638 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4639 nødvendig, så har store aktører som
4640 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4641 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4642 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4643 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4644 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4645 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4646 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4647 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4648 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4649
4650 <p><blockquote>
4651
4652 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4653 <br>From: Petter Reinholdtsen
4654 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4655 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4656
4657 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4658 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4659 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4660 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4661
4662 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4663 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4664 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4665 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4666 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4667 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4668 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4669
4670 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4671 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4672 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4673
4674 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4675 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4676 &gt;:</p>
4677
4678 <p><blockquote>
4679
4680   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4681   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4682   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4683   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4684   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4685   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4686   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4687   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4688   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4689   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4690   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4691
4692 </blockquote></p>
4693
4694 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4695 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4696
4697 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4698 følgende klausul i følge &lt;URL:
4699 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4700 &gt;:</p>
4701
4702 <p><blockquote>
4703
4704   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4705   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4706   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4707   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4708   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4709   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4710   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4711   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4712   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4713   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4714   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4715 </blockquote></p>
4716
4717 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4718 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4719 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4720 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4721
4722 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4723 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4724 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4725 </blockquote></p>
4726
4727 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4728 her.</p>
4729
4730       </div>
4731       <div class="tags">
4732
4733
4734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4735
4736
4737       </div>
4738     </div>
4739     <div class="padding"></div>
4740
4741     <div class="entry">
4742       <div class="title">
4743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4744       </div>
4745       <div class="date">
4746         19th June 2012
4747       </div>
4748       <div class="body">
4749         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4750 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4751 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4752 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4753 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4754 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4755 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4756 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4757 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4758 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4759 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4760 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4761 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4762 artikkel om at selgerne av
4763 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4764 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4765 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4766 utenlandske selgere</a>.</p>
4767
4768 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4769 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4770 referanser om temaet, fant jeg et
4771 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4772 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4773 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4774 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4775 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4776 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4777 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4778 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4779 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4780 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4781 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4782 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4783 Norge ekskluderes.</p>
4784
4785 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4786 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4787 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4788 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4789 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4790
4791       </div>
4792       <div class="tags">
4793
4794
4795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4796
4797
4798       </div>
4799     </div>
4800     <div class="padding"></div>
4801
4802     <div class="entry">
4803       <div class="title">
4804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4805       </div>
4806       <div class="date">
4807         15th June 2012
4808       </div>
4809       <div class="body">
4810         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4811 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4812 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4813 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4814 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4815 lager en
4816 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4817 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4818 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4819 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4820 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4821 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4822 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4823 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4824
4825 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4826 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4827 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4828 Doffin</a> følgende:</p>
4829
4830 <p><blockquote>
4831
4832 <p>Opphavsrett mv</p>
4833
4834 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4835 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4836 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4837 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4838 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4839
4840 </blockquote></p>
4841
4842 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4843 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4844 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4845 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4846 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4847 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4848 informasjonen allerede er publisert.</p>
4849
4850       </div>
4851       <div class="tags">
4852
4853
4854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4855
4856
4857       </div>
4858     </div>
4859     <div class="padding"></div>
4860
4861     <div class="entry">
4862       <div class="title">
4863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4864       </div>
4865       <div class="date">
4866         10th June 2012
4867       </div>
4868       <div class="body">
4869         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4870 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4871 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4872 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4873 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4874 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4875 etater.</p>
4876
4877 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4878 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4879 opp</a> ved hjelp av
4880 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4881 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4882 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4883
4884 <p><table border="1">
4885 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4886 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4887 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4888 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4889 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4890 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4891 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4892 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4893 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4894 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4895 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4896 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4897 </table></p>
4898
4899 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4900 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4901 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4902 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4903 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4904 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4905 dag beregnet fra
4906 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4907 Scraperwiki-database</a>:</p>
4908
4909 <p><table border="1">
4910
4911 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4912 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4913 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4914 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4915 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4916 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4917 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4918 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4919 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4920 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4921 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4922 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4923 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4924 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4925 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4926
4927 </table></p>
4928
4929 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4930 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4931 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4932 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4933
4934 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4935 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4936 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4937 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4938
4939       </div>
4940       <div class="tags">
4941
4942
4943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4944
4945
4946       </div>
4947     </div>
4948     <div class="padding"></div>
4949
4950     <div class="entry">
4951       <div class="title">
4952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4953       </div>
4954       <div class="date">
4955          2nd June 2012
4956       </div>
4957       <div class="body">
4958         <p>Jeg oppdaget nylig en
4959 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4960 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4961 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4962 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4963 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4964
4965 <p><blockquote>
4966
4967 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4968 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4969
4970 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4971 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4972 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4973 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4974 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4975 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4976 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4977 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4978 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4979 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4980 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4981 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4982 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4983 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4984 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4985 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4986 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4987 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4988 forvaltningslovens krav.</p>
4989
4990 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4991 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4992 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4993 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4994 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4995
4996 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4997
4998 </blockquote></p>
4999
5000 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5001 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5002
5003       </div>
5004       <div class="tags">
5005
5006
5007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5008
5009
5010       </div>
5011     </div>
5012     <div class="padding"></div>
5013
5014     <div class="entry">
5015       <div class="title">
5016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5017       </div>
5018       <div class="date">
5019          1st June 2012
5020       </div>
5021       <div class="body">
5022         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5023 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5024 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5025 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5026 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5027 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5028 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5029
5030 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5031 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5032 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5033 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5034 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5035 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5036 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5037 det).</p>
5038
5039 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5040 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5041 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5042 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5043 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5044 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5045 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5046
5047 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5048 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5049 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5050 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5051 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5052 med får en kopi.</p>
5053
5054       </div>
5055       <div class="tags">
5056
5057
5058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5059
5060
5061       </div>
5062     </div>
5063     <div class="padding"></div>
5064
5065     <div class="entry">
5066       <div class="title">
5067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5068       </div>
5069       <div class="date">
5070         31st May 2012
5071       </div>
5072       <div class="body">
5073         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5074 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5075 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5076 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5077 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5078 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5079 dag.</p>
5080
5081 <dl>
5082
5083 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5084
5085 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5086 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5087 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5088 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5089 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5090 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5091 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5092 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5093 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5094 området 10-35, og jeg har startet på
5095 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5096 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5097
5098 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5099
5100 <dd>I fjor lanserte
5101 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5102 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5103 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5104 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5105 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5106 kan hentes ut ved hjelp av et
5107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5108 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5109 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5110 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5111
5112
5113
5114 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5115
5116 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5117 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5118 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5119 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5120 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5121 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5122
5123 <dt>bensinpris.net</dt>
5124
5125 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5126 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5127 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5128 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5129 tiden.</dd>
5130
5131 </dl>
5132
5133 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5134 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5135 inn driftstoffpriser hver måned og
5136 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5137 PDF-format</a>.</p>
5138
5139 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5140 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5141 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5142 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5143 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5144 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5145 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5146 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5147 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5148 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5149 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5150 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5151
5152 <table>
5153
5154 <tr>
5155 <th>Tjeneste</th>
5156 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5157 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5158 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5159 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5160 <th>Publisert alle priser</th>
5161 <th>Publisert database</th>
5162 <th>Lands-dekkende</th>
5163 </tr>
5164
5165 <tr>
5166 <td>Dinside</td>
5167 <td>(ja)</td>
5168 <td>nei</td>
5169 <td>nei</td>
5170 <td>nei</td>
5171 <td>ja</td>
5172 <td>(ja)</td>
5173 <td>ja</td>
5174 </tr>
5175
5176 <tr>
5177 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5178 <td>nei</td>
5179 <td>ja</td>
5180 <td>(ja)</td>
5181 <td>(ja)</td>
5182 <td>nei</td>
5183 <td>nei</td>
5184 <td>ja</td>
5185 </tr>
5186
5187 <tr>
5188 <td>drivstoffpriser.no</td>
5189 <td>ja</td>
5190 <td>ja</td>
5191 <td>nei</td>
5192 <td>nei</td>
5193 <td>nei</td>
5194 <td>nei</td>
5195 <td>ja</td>
5196 </tr>
5197
5198 <tr>
5199 <td>bensinpris.net</td>
5200 <td>ja</td>
5201 <td>nei</td>
5202 <td>nei</td>
5203 <td>nei</td>
5204 <td>nei</td>
5205 <td>nei</td>
5206 <td>nei</td>
5207 </tr>
5208
5209 </table>
5210
5211 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5212 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5213 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5214 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5215 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5216 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5217 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5218
5219 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5220 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5221 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5222 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5223
5224       </div>
5225       <div class="tags">
5226
5227
5228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5229
5230
5231       </div>
5232     </div>
5233     <div class="padding"></div>
5234
5235     <div class="entry">
5236       <div class="title">
5237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5238       </div>
5239       <div class="date">
5240         30th May 2012
5241       </div>
5242       <div class="body">
5243         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5244 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5245 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5246 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5247 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5248 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5249 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5250 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5251 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5252 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5253 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5254 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5255 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5256 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5257 titt på
5258 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5259 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5260 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5261 bensinprisene i Norge
5262 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5263 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5264 bensinstasjoner.</p>
5265
5266 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5267 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5268 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5269 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5270 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5271 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5272 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5273 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5274 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5275
5276       </div>
5277       <div class="tags">
5278
5279
5280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5281
5282
5283       </div>
5284     </div>
5285     <div class="padding"></div>
5286
5287     <div class="entry">
5288       <div class="title">
5289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5290       </div>
5291       <div class="date">
5292         28th May 2012
5293       </div>
5294       <div class="body">
5295         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5296 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5297 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5298 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5299 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5300 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5301 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5302 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5303 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5304 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5305 API-dokumentasjon.</p>
5306
5307 <p>Utrolig nok er det i følge
5308 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5309 Næringsliv</a> og
5310 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5311 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5312 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5313 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5314 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5315 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5316 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5317 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5318 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5319
5320 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5321 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5322 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5323 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5324 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5325 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5326 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5327
5328 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5329
5330 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5331
5332 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5333 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5334 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5335 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5336 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5337 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5338 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5339 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5340 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5341
5342 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5343
5344 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5345
5346 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5347 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5348 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5349 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5350 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5351 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5352
5353 <p><pre>
5354 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5355 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5356 &lt;STASJON&gt;
5357 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5358 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5359 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5360 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5361 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5362 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5363 &lt;/STASJON&gt;
5364 &lt;STASJON&gt;
5365 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5366 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5367 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5368 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5369 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5370 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5371 &lt;/STASJON&gt;
5372 [...]
5373 &lt;STASJON&gt;
5374 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5375 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5376 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5377 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5378 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5379 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5380 &lt;/STASJON&gt;
5381 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5382 </pre></p>
5383
5384 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5385
5386 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5387
5388 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5389 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5390 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5391 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5392 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5393 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5394 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5395 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5396
5397 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5398
5399 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5400
5401 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5402 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5403 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5404 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5405 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5406 det skal hentes ut informasjon.</p>
5407
5408 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5409 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5410 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5411
5412 <p><table>
5413 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5414 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5415 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5416 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5417 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5418 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5419 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5420 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5421 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5422 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5423 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5424 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5425 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5426 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5427 </table></p>
5428
5429 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5430 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5431 disel.</p>
5432
5433 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5434
5435 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5436
5437 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5438 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5439 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5440 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5441
5442 <p><b>AllePriser</b></p>
5443
5444 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5445
5446 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5447 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5448 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5449 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5450 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5451
5452       </div>
5453       <div class="tags">
5454
5455
5456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5457
5458
5459       </div>
5460     </div>
5461     <div class="padding"></div>
5462
5463     <div class="entry">
5464       <div class="title">
5465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5466       </div>
5467       <div class="date">
5468         21st May 2012
5469       </div>
5470       <div class="body">
5471         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5472 standardkatalog v3.1 blitt
5473 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5474 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5475 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5476 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5477 er
5478 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5479 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5480 med sin blinde kone blant annet
5481 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5482 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5483
5484 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5485 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5486 grunnlag:</p>
5487
5488 <p><blockquote>
5489 <p>Bruk av fri programvare
5490
5491 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5492 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5493 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5494 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5495 universelt utformet."</p>
5496
5497 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5498 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5499 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5500 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5501 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5502 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5503
5504 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5505 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5506 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5507 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5508 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5509 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5510 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5511 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5512 programvareleverandør/produsent.</p>
5513
5514 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5515 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5516 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5517
5518 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5519 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5520 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5521 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5522 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5523 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5524 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5525
5526 </blockquote></p>
5527
5528 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5529 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5530 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5531 fungerer fint også for blinde.</p>
5532
5533 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5534 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5535 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5536 utmerket for blinde.</p>
5537
5538       </div>
5539       <div class="tags">
5540
5541
5542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5543
5544
5545       </div>
5546     </div>
5547     <div class="padding"></div>
5548
5549     <div class="entry">
5550       <div class="title">
5551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5552       </div>
5553       <div class="date">
5554         20th May 2012
5555       </div>
5556       <div class="body">
5557         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5558 musiker og mannen bak
5559 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5560 i Rosegarden</a>
5561 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5562 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5563 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5564 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5565 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5566 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5567
5568 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5569
5570 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5571 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5572 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5573 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5574 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5575 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5576 musikkundervisning.</p>
5577
5578 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5579 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5580
5581 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5582 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5583 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5584 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5585 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5586 dette operativsystemet.</p>
5587
5588 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5589
5590 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5591 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5592 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5593 Skolelinuxprosjektet.</p>
5594
5595 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5596
5597 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5598 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5599 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5600 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5601 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5602
5603 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5604
5605 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5606 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5607 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5608
5609 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5610 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5611 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5612 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5613 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5614 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5615 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5616 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5617 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5618 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5619 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5620 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5621
5622 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5623 fullført en ønsket oppgave.</p>
5624
5625 <p>Eksempel:</p>
5626
5627 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5628 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5629 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5630 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5631 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5632 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5633
5634 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5635 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5636 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5637
5638 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5639 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5640 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5641
5642 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5643 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5644 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5645 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5646 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5647 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5648 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5649 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5650
5651 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5652
5653 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5654 k3b, openttd og libreoffice.
5655
5656 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5657 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5658
5659 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5660 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5661 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5662 alternativer.
5663
5664       </div>
5665       <div class="tags">
5666
5667
5668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5669
5670
5671       </div>
5672     </div>
5673     <div class="padding"></div>
5674
5675     <div class="entry">
5676       <div class="title">
5677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5678       </div>
5679       <div class="date">
5680         15th May 2012
5681       </div>
5682       <div class="body">
5683         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5684 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5685 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5686 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5687 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5688 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5689 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5690 = uinteressant"</a>.</p>
5691
5692 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5693 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5694 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5695 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5696 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5697
5698 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5699 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5700 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5701 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5702 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5703 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5704 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5705 har i dag fokus på Linux.</p>
5706
5707       </div>
5708       <div class="tags">
5709
5710
5711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5712
5713
5714       </div>
5715     </div>
5716     <div class="padding"></div>
5717
5718     <div class="entry">
5719       <div class="title">
5720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5721       </div>
5722       <div class="date">
5723         11th May 2012
5724       </div>
5725       <div class="body">
5726         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5727 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5728 jeg hadde noen kommentarer til
5729 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5730 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5731 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5732 sitater i
5733 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5734 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5735
5736 <p><blockquote>
5737 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5738
5739 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5740 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5741 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5742 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5743 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5744
5745 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5746 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5747 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5748 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5749 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5750 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5751 tillatelse fra det offentlige.</p>
5752
5753 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5754 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5755 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5756 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5757 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5758 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5759 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5760 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5761 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5762 </blockquote></p>
5763
5764       </div>
5765       <div class="tags">
5766
5767
5768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5769
5770
5771       </div>
5772     </div>
5773     <div class="padding"></div>
5774
5775     <div class="entry">
5776       <div class="title">
5777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5778       </div>
5779       <div class="date">
5780         27th April 2012
5781       </div>
5782       <div class="body">
5783         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5784 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5785 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5786 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5787 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5788 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5789 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5790 sider med innspill</a>.</p>
5791
5792       </div>
5793       <div class="tags">
5794
5795
5796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5797
5798
5799       </div>
5800     </div>
5801     <div class="padding"></div>
5802
5803     <div class="entry">
5804       <div class="title">
5805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5806       </div>
5807       <div class="date">
5808         22nd April 2012
5809       </div>
5810       <div class="body">
5811         <p>I
5812 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5813 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5814 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5815 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5816 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5817 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5818
5819 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5820 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5821 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5822 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5823 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5824 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5825 git</a>.</p>
5826
5827 <p>På
5828 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5829 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5830 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5831 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5832 til å ta en sniktitt.</p>
5833
5834       </div>
5835       <div class="tags">
5836
5837
5838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5839
5840
5841       </div>
5842     </div>
5843     <div class="padding"></div>
5844
5845     <div class="entry">
5846       <div class="title">
5847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5848       </div>
5849       <div class="date">
5850         15th April 2012
5851       </div>
5852       <div class="body">
5853         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5854 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5855 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5856 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5857 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5858
5859 <p><blockquote>
5860
5861 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5862 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5863 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5864 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5865 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5866 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5867 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5868
5869 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5870 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5871 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5872 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5873 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5874 er:</p>
5875
5876 <ul>
5877 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5878 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5879 </ul>
5880
5881 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5882 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5883 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5884 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5885 dialog med informantene.</p>
5886
5887 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5888 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5889 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5890 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5891 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5892 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5893 OpenOffice.org.</p>
5894
5895 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5896 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5897 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5898 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5899 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5900 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5901 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5902 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5903 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5904 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5905 formater.</p>
5906
5907 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5908 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5909 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5910 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5911 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5912 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5913 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5914 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5915 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5916 </blockquote></p>
5917
5918 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5919 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5920 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5921 til DUO...</p>
5922
5923
5924       </div>
5925       <div class="tags">
5926
5927
5928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5929
5930
5931       </div>
5932     </div>
5933     <div class="padding"></div>
5934
5935     <div class="entry">
5936       <div class="title">
5937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5938       </div>
5939       <div class="date">
5940         13th April 2012
5941       </div>
5942       <div class="body">
5943         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5944 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5945 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5946 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5947 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5948
5949       </div>
5950       <div class="tags">
5951
5952
5953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5954
5955
5956       </div>
5957     </div>
5958     <div class="padding"></div>
5959
5960     <div class="entry">
5961       <div class="title">
5962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5963       </div>
5964       <div class="date">
5965         30th March 2012
5966       </div>
5967       <div class="body">
5968         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5969 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5970 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5971 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5972 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5973 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5974 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5975 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5976 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5977 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5978 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5979 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5980
5981 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5982 FiksGataMi.</p>
5983
5984       </div>
5985       <div class="tags">
5986
5987
5988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5989
5990
5991       </div>
5992     </div>
5993     <div class="padding"></div>
5994
5995     <div class="entry">
5996       <div class="title">
5997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5998       </div>
5999       <div class="date">
6000         30th March 2012
6001       </div>
6002       <div class="body">
6003         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6004 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6005 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6006
6007 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6008 landsgjennomsnittet</strong></p>
6009
6010 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6011
6012 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6013 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6014 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6015 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6016 dårligere enn snittet i landet.</p>
6017
6018 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6019 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6020 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6021 Nord-Odal:</p>
6022
6023 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6024 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6025 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6026 pengene."</blockquote></p>
6027
6028 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6029 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6030 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6031 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6032 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6033 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6034 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6035 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6036
6037 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6038
6039 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6040 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6041 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6042 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6043 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6044 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6045 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6046 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6047
6048 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6049 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6050 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6051 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6052 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6053 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6054 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6055 Norge og verden.</p>
6056
6057 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6058
6059 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6060 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6061
6062 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6063
6064 <p>Knut Yrvin</p>
6065
6066 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6067
6068 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6069 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6070
6071 <p><strong>Referanser</strong></p>
6072
6073 <p><ul>
6074
6075  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6076  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6077  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6078  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6079  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6081  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6082
6083 </ul></p>
6084
6085       </div>
6086       <div class="tags">
6087
6088
6089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6090
6091
6092       </div>
6093     </div>
6094     <div class="padding"></div>
6095
6096     <div class="entry">
6097       <div class="title">
6098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6099       </div>
6100       <div class="date">
6101         28th March 2012
6102       </div>
6103       <div class="body">
6104         <p>I serien med intervjuer av folk i
6105 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6106 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6107 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6108
6109 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6110
6111 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6112 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6113 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6114 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6115
6116 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6117 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6118 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6119 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6120 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6121 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6122 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6123 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6124
6125 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6126 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6127
6128 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6129 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6130 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6131 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6132 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6133 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6134 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6135 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6136 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6137 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6138 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6139 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6140 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6141 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6142 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6143 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6144 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6145 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6146 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6147 logistikkproblemer.</p>
6148
6149 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6150
6151 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6152 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6153 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6154 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6155 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6156 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6157 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6158 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6159 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6160 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6161 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6162 samarbeid med andre.
6163
6164 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6165 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6166 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6167
6168 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6169
6170 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6171 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6172 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6173 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6174 dette for enhver pris.</p>
6175
6176 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6177 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6178 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6179 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6180 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6181 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6182 sliter med uansett OS.</p>
6183
6184 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6185 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6186 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6187 skrivere og annen daglig drift.</p>
6188
6189 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6190 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6191 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6192 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6193 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6194 mer som krydder å regne.</p>
6195
6196 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6197 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6198 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6199 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6200 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6201 en jungel å bevege seg i.</p>
6202
6203 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6204 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6205 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6206 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6207 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6208 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6209 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6210 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6211 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6212 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6213
6214 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6215
6216 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6217 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6218 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6219 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6220 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6221 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6222 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6223 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6224 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6225 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6226 Bill G sine produkter.
6227
6228 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6229 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6230
6231 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6232 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6233 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6234 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6235 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6236 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6237 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6238 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6239 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6240
6241       </div>
6242       <div class="tags">
6243
6244
6245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6246
6247
6248       </div>
6249     </div>
6250     <div class="padding"></div>
6251
6252     <div class="entry">
6253       <div class="title">
6254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6255       </div>
6256       <div class="date">
6257         27th March 2012
6258       </div>
6259       <div class="body">
6260         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6261 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6262 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6263
6264 <p><blockquote>
6265 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6266 større hest”
6267 </blockquote></p>
6268
6269 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6270 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6271 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6272 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6273 men raskere hester.</p>
6274
6275 <p>I følge
6276 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6277 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6278 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6279 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6280 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6281 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6282 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6283
6284 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6285 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6286 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6287
6288       </div>
6289       <div class="tags">
6290
6291
6292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6293
6294
6295       </div>
6296     </div>
6297     <div class="padding"></div>
6298
6299     <div class="entry">
6300       <div class="title">
6301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6302       </div>
6303       <div class="date">
6304         19th March 2012
6305       </div>
6306       <div class="body">
6307         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6308 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6309 Et eksempel er
6310 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6311 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6312 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6313 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6314 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6315 2011</a>, som bruker informasjon fra
6316 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6317 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6318 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6319 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6320 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6321 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6322 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6323
6324 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6325 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6326 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6327 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6328 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6329
6330 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6331 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6332 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6333 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6334 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6335 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6336 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6337 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6338
6339 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6340 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6341 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6342
6343 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6344 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6345 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6346 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6347
6348 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6349 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6350
6351       </div>
6352       <div class="tags">
6353
6354
6355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6356
6357
6358       </div>
6359     </div>
6360     <div class="padding"></div>
6361
6362     <div class="entry">
6363       <div class="title">
6364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6365       </div>
6366       <div class="date">
6367         13th March 2012
6368       </div>
6369       <div class="body">
6370         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6371 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6372 er tilgjengelige allerede og
6373 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6374 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6375 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6376 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6377 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6378 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6379 likevel.</p>
6380
6381       </div>
6382       <div class="tags">
6383
6384
6385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6386
6387
6388       </div>
6389     </div>
6390     <div class="padding"></div>
6391
6392     <div class="entry">
6393       <div class="title">
6394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6395       </div>
6396       <div class="date">
6397         12th March 2012
6398       </div>
6399       <div class="body">
6400         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6401 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6402 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6403 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6404 styremedlem i foreningen
6405 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6406 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6407 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6408 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6409 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6410 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6411 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6412 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6413 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6414 veien.</p>
6415
6416 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6417
6418 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6419 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6420 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6421 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6422 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6423 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6424 slutten.</p>
6425
6426 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6427
6428 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6429 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6430 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6431 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6432 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6433 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6434 admin-siden).</p>
6435
6436 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6437
6438 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6439 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6440 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6441 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6442 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6443 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6444
6445 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6446
6447 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6448 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6449 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6450 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6451 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6452 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6453 sette slike krav til leverandørene.</p>
6454
6455 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6456
6457 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6458 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6459 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6460 alle programarkivene som finnes.</p>
6461
6462 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6463 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6464
6465 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6466 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6467 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6468 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6469 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6470 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6471 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6472 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6473 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6474 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6475 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6476 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6477 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6478 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6479 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6480 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6481 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6482 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6483
6484       </div>
6485       <div class="tags">
6486
6487
6488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6489
6490
6491       </div>
6492     </div>
6493     <div class="padding"></div>
6494
6495     <div class="entry">
6496       <div class="title">
6497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6498       </div>
6499       <div class="date">
6500          5th March 2012
6501       </div>
6502       <div class="body">
6503         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6504 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6505 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6506 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6507 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6508 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6509 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6510 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6511 for folkene i Hamar kommune!</p>
6512
6513 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6514 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6515
6516 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6517 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6518
6519 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6520 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6521 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6522 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6523 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6524
6525       </div>
6526       <div class="tags">
6527
6528
6529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6530
6531
6532       </div>
6533     </div>
6534     <div class="padding"></div>
6535
6536     <div class="entry">
6537       <div class="title">
6538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6539       </div>
6540       <div class="date">
6541          2nd March 2012
6542       </div>
6543       <div class="body">
6544         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6545 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6546 overraske over at den så ut til å kjøre
6547 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6548 Professional</a>.</p>
6549
6550 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6551
6552 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6553 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6554 I følge Wikipedia og
6555 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6556 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6557 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6558 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6559
6560 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6561 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6562 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6563
6564       </div>
6565       <div class="tags">
6566
6567
6568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6569
6570
6571       </div>
6572     </div>
6573     <div class="padding"></div>
6574
6575     <div class="entry">
6576       <div class="title">
6577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6578       </div>
6579       <div class="date">
6580         27th February 2012
6581       </div>
6582       <div class="body">
6583         <p>I serien med intervjuer av folk i
6584 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6585 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6586 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6587 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6588
6589 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6590
6591 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6592 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6593 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6594
6595 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6596
6597 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6598 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6599 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6600 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6601
6602 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6603 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6604
6605 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6606 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6607
6608 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6609
6610 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6611 løsninger.</p>
6612
6613 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6614 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6615
6616 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6617 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6618 under dette.</p>
6619
6620       </div>
6621       <div class="tags">
6622
6623
6624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6625
6626
6627       </div>
6628     </div>
6629     <div class="padding"></div>
6630
6631     <div class="entry">
6632       <div class="title">
6633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6634       </div>
6635       <div class="date">
6636         21st February 2012
6637       </div>
6638       <div class="body">
6639         <p>I serien med intervjuer av folk i
6640 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6641 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6642 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6643 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6644
6645 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6646
6647 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6648 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6649 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6650 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6651 på like vilkår.  Nå er det
6652 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6653 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6654 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6655
6656 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6657
6658 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6659 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6660 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6661 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6662 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6663 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6664 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6665 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6666 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6667
6668 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6669 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6670 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6671 en periode på 5-6 år.</p>
6672
6673 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6674 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6675 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6676 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6677 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6678 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6679 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6680 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6681 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6682 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6683
6684 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6685
6686 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6687 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6688 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6689 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6690
6691 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6692 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6693 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6694 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6695 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6696 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6697 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6698 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6699
6700 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6701 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6702 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6703 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6704 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6705 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6706 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6707 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6708 PC-er.</p>
6709
6710 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6711
6712 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6713 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6714 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6715 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6716 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6717 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6718 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6719 Foundation.</p>
6720
6721 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6722 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6723 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6724 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6725 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6726 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6727 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6728 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6729
6730 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6731 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6732 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6733 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6734 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6735 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6736 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6737 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6738
6739 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6740 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6741 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6742 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6743 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6744 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6745 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6746 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6747 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6748 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6749
6750 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6751
6752 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6753 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6754 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6755 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6756 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6757 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6758
6759 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6760 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6761
6762 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6763 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6764 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6765 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6766 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6767 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6768 støttetjenester.</p>
6769
6770 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6771 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6772 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6773 selges til kommuner.</p>
6774
6775       </div>
6776       <div class="tags">
6777
6778
6779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6780
6781
6782       </div>
6783     </div>
6784     <div class="padding"></div>
6785
6786     <div class="entry">
6787       <div class="title">
6788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6789       </div>
6790       <div class="date">
6791         18th February 2012
6792       </div>
6793       <div class="body">
6794         <p>I serien med intervjuer av folk i
6795 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6796 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6797 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6798 Skolen</a>.</p>
6799
6800 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6801
6802 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6803 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6804 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6805
6806 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6807
6808 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6809 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6810 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6811 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6812 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6813 familien.</p>
6814
6815 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6816
6817 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6818 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6819 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6820 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6821 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6822
6823 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6824
6825 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6826 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6827 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6828 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6829
6830 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6831
6832 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6833 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6834 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6835 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6836 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6837 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6838 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6839 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6840
6841 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6842 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6843
6844 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6845 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6846 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6847 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6848 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6849 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6850 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6851 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6852 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6853 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6854
6855       </div>
6856       <div class="tags">
6857
6858
6859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6860
6861
6862       </div>
6863     </div>
6864     <div class="padding"></div>
6865
6866     <div class="entry">
6867       <div class="title">
6868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6869       </div>
6870       <div class="date">
6871          7th February 2012
6872       </div>
6873       <div class="body">
6874         <p>I serien med intervjuer av folk i
6875 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6876 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6877
6878 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6879
6880 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6881 mere.</p>
6882
6883 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6884
6885 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6886 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6887 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6888 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6889
6890 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6891 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6892 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6893 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6894 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6895 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6896
6897 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6898
6899 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6900 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6901 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6902 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6903 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6904
6905 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6906
6907 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6908 versjoner.</p>
6909
6910 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6911 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6912 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6913 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6914 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6915 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6916 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6917
6918 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6919
6920 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6921 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6922 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6923
6924 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6925 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6926 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6927 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6928 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6929 også.</p>
6930
6931 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6932 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6933
6934 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6935 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6936 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6937 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6938 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6939 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6940 bruker.</p>
6941
6942 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6943 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6944 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6945 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6946 vil ha det.</p>
6947
6948       </div>
6949       <div class="tags">
6950
6951
6952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6953
6954
6955       </div>
6956     </div>
6957     <div class="padding"></div>
6958
6959     <div class="entry">
6960       <div class="title">
6961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6962       </div>
6963       <div class="date">
6964         26th January 2012
6965       </div>
6966       <div class="body">
6967         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6968 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6969 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6970
6971 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6972 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6973 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6974 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6975 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6976 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6977
6978 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6979 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6980 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6981 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6982
6983 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6986 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6987 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6989 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6990 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6991 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6993 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7001 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7003 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7005
7006       </div>
7007       <div class="tags">
7008
7009
7010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7011
7012
7013       </div>
7014     </div>
7015     <div class="padding"></div>
7016
7017     <div class="entry">
7018       <div class="title">
7019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7020       </div>
7021       <div class="date">
7022         18th January 2012
7023       </div>
7024       <div class="body">
7025         <p>I serien med intervjuer av folk i
7026 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7027 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7028 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7029 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7030 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7031
7032 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7033
7034 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7035 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7036 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7037 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7038 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7039 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7040 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7041 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7042 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7043 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7044
7045 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7046
7047 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7048 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7049 dette ble levert.</p>
7050
7051 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7052
7053 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7054 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7055 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7056 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7057 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7058
7059 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7060 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7061 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7062 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7063 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7064 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7065 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7066
7067 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7068 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7069 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7070 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7071 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7072 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7073 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7074
7075 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7076 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7077 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7078 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7079 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7080 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7081 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7082 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7083 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7084 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7085 nå.</p>
7086
7087 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7088 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7089 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7090 oss.</p>
7091
7092 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7093 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7094 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7095 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7096
7097 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7098
7099 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7100 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7101 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7102 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7103 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7104 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7105
7106 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7107 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7108 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7109 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7110 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7111 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7112 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7113 på hvilket OS man bruker.</p>
7114
7115 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7116 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7117
7118 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7119
7120 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7121 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7122 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7123 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7124 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7125
7126 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7127 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7128
7129 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7130 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7131 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7132 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7133 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7134 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7135 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7136 hjemme.</p>
7137
7138       </div>
7139       <div class="tags">
7140
7141
7142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7143
7144
7145       </div>
7146     </div>
7147     <div class="padding"></div>
7148
7149     <div class="entry">
7150       <div class="title">
7151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7152       </div>
7153       <div class="date">
7154         11th December 2011
7155       </div>
7156       <div class="body">
7157         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7158 intervjuer av
7159 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7160
7161 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7162 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7163 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7164
7165 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7166
7167 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7168 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7169 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7170 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7171 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7172
7173 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7174
7175 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7176 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7177 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7178 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7179 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7180
7181 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7182
7183 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7184 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7185 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7186 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7187 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7188 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7189 og foreldre.</p>
7190
7191 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7192
7193 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7194 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7195 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7196 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7197
7198 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7199
7200 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7201 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7202 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7203 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7204 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7205 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7206 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7207 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7208 på
7209 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7210
7211 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7212 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7213 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7214 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7215
7216 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7217 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7218
7219 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7220 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7221
7222 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7223 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7224 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7225 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7226 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7227 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7228 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7229 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7230 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7231 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7232 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7233 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7234 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7235 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7236
7237       </div>
7238       <div class="tags">
7239
7240
7241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7242
7243
7244       </div>
7245     </div>
7246     <div class="padding"></div>
7247
7248     <div class="entry">
7249       <div class="title">
7250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7251       </div>
7252       <div class="date">
7253          9th November 2011
7254       </div>
7255       <div class="body">
7256         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7257 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7258 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7259 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7260 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7261 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7262 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7263 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7264 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7265 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7266
7267 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7268 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7269 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7270 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7271 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7272
7273 <p>Besøk
7274 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7275 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7276 bidra.</p>
7277
7278 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7279 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7280 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7281
7282 <ul>
7283
7284 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7285   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7286   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7287
7288 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7289   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7290
7291 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7292   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7293
7294 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7295   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7296   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7297
7298 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7299   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7300
7301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7302   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7303   blogg</li>
7304
7305 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7306   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7307
7308 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7309   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7310
7311 </ul>
7312
7313       </div>
7314       <div class="tags">
7315
7316
7317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7318
7319
7320       </div>
7321     </div>
7322     <div class="padding"></div>
7323
7324     <div class="entry">
7325       <div class="title">
7326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7327       </div>
7328       <div class="date">
7329          5th November 2011
7330       </div>
7331       <div class="body">
7332         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7333 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7334 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7335 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7336 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7337
7338 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7339 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7340 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7341 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7342 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7343 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7344 episodene i en serie.</p>
7345
7346 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7347 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7348 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7349 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7350 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7351 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7352 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7353 meningsløs.</p>
7354
7355       </div>
7356       <div class="tags">
7357
7358
7359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7360
7361
7362       </div>
7363     </div>
7364     <div class="padding"></div>
7365
7366     <div class="entry">
7367       <div class="title">
7368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7369       </div>
7370       <div class="date">
7371         28th October 2011
7372       </div>
7373       <div class="body">
7374         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7375 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7376 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7377 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7378 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7379 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7380 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7381 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7382 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7383 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7384
7385 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7386 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7387 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7388 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7389 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7390 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7391 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7392 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7393 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7394 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7395 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7396 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7397
7398 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7399 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7400 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7401
7402 <p><blockquote>
7403 <pre>
7404 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7405 To: kontakt@min.kommune.no
7406
7407 Hei,
7408
7409 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7410 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7411 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7412 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7413 kommune-siden.
7414
7415 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7416 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7417 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7418
7419 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7420 andre kommuner og fiksgatami.
7421 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7422 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7423 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7424
7425 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7426 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7427
7428 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7429 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7430
7431    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7432    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7433    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7434    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7435    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7436    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7437    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7438    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7439    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7440   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7441   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7442   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7443   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7444   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7445   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7446   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7447   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7448   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7449   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7450   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7451   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7452   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7453   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7454   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7455   25. Nissedal kommune,
7456       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7457   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7458   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7459   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7460   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7461   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7462   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7463   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7464   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7465   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7466   35. Ullensvang Herad,
7467       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7468   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7469   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7470   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7471   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7472   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7473 </pre>
7474 </blockquote></p>
7475
7476 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7477 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7478 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7479 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7480 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7481 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7482 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7483 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7484 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7485 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7486
7487       </div>
7488       <div class="tags">
7489
7490
7491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7492
7493
7494       </div>
7495     </div>
7496     <div class="padding"></div>
7497
7498     <div class="entry">
7499       <div class="title">
7500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7501       </div>
7502       <div class="date">
7503         14th September 2011
7504       </div>
7505       <div class="body">
7506         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7507 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7508 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7509 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7510 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7511 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7512 valgsystemet.</p>
7513
7514       </div>
7515       <div class="tags">
7516
7517
7518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7519
7520
7521       </div>
7522     </div>
7523     <div class="padding"></div>
7524
7525     <div class="entry">
7526       <div class="title">
7527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7528       </div>
7529       <div class="date">
7530         13th September 2011
7531       </div>
7532       <div class="body">
7533         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7534 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7535 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7536 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7537 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7538 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7539 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7540 hemmelige valg.</p>
7541
7542 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7543 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7544 meg:</p>
7545
7546 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7547 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7548 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7549 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7550 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7551 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7552 stemmer.</p>
7553
7554 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7555 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7556 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7557 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7558 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7559 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7560 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7561 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7562 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7563 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7564 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7565 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7566 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7567
7568 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7569 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7570 hindre dette.</p>
7571
7572 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7573 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7574 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7575 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7576
7577 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7578 County, California hvordan
7579 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7580 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7581 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7582 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7583 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7584 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7585 programvare, og tilgjengelig fra
7586 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7587
7588       </div>
7589       <div class="tags">
7590
7591
7592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7593
7594
7595       </div>
7596     </div>
7597     <div class="padding"></div>
7598
7599     <div class="entry">
7600       <div class="title">
7601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7602       </div>
7603       <div class="date">
7604          9th September 2011
7605       </div>
7606       <div class="body">
7607         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7608 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7609 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7610 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7611 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7612 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7613 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7614 nettsted</a>.</p>
7615
7616 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7617 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7618 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7619 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7620 og
7621 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7622
7623 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7624 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7625 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7626
7627 <p><ul>
7628
7629 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7630   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7631
7632 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7633 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7634
7635 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7636   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7637
7638 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7639
7640 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7641   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7642
7643 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7644   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7645   2006.</li>
7646
7647 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7648   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7649
7650 </ul></p>
7651
7652 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7653 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7654 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7655 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7656 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7657
7658       </div>
7659       <div class="tags">
7660
7661
7662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7663
7664
7665       </div>
7666     </div>
7667     <div class="padding"></div>
7668
7669     <div class="entry">
7670       <div class="title">
7671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7672       </div>
7673       <div class="date">
7674         23rd August 2011
7675       </div>
7676       <div class="body">
7677         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7678 vi ble brått eier av et hus og skal
7679 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7680 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7681 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7682 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7683 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7684 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7685 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7686
7687       </div>
7688       <div class="tags">
7689
7690
7691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7692
7693
7694       </div>
7695     </div>
7696     <div class="padding"></div>
7697
7698     <div class="entry">
7699       <div class="title">
7700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7701       </div>
7702       <div class="date">
7703          7th August 2011
7704       </div>
7705       <div class="body">
7706         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7707 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7708 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7709
7710 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7711 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7712 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7713 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7714 nettleser over Internet.  Slike valg
7715 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7716 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7717 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7718 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7719
7720 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7721 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7722 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7723 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7724 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7725 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7726 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7727 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7728 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7729 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7730 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7731 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7732 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7733 kunde/husstand.</p>
7734
7735 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7736 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7737 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7738 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7739 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7740 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7741 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7742 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7743 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7744 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7745 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7746 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7747
7748 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7749 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7750 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7751 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7752 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7753 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7754 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7755 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7756 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7757 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7758 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7759 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7760 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7761 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7762 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7763 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7764
7765       </div>
7766       <div class="tags">
7767
7768
7769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7770
7771
7772       </div>
7773     </div>
7774     <div class="padding"></div>
7775
7776     <div class="entry">
7777       <div class="title">
7778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7779       </div>
7780       <div class="date">
7781          6th August 2011
7782       </div>
7783       <div class="body">
7784         <p>Via
7785 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7786 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7787 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7788 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7789 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7790 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7791 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7792 en befinner seg.</p>
7793
7794 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7795 NUUG en
7796 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7797 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7798
7799       </div>
7800       <div class="tags">
7801
7802
7803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7804
7805
7806       </div>
7807     </div>
7808     <div class="padding"></div>
7809
7810     <div class="entry">
7811       <div class="title">
7812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7813       </div>
7814       <div class="date">
7815          2nd August 2011
7816       </div>
7817       <div class="body">
7818         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7819 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7820 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7821 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7822 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7823 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7824 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7825 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7826 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7827 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7828
7829 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7830 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7831 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7832 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7833 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7834
7835       </div>
7836       <div class="tags">
7837
7838
7839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7840
7841
7842       </div>
7843     </div>
7844     <div class="padding"></div>
7845
7846     <div class="entry">
7847       <div class="title">
7848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7849       </div>
7850       <div class="date">
7851          1st August 2011
7852       </div>
7853       <div class="body">
7854         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7855 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7856 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7857 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7858 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7859 registrerer at det i Danmark
7860 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7861 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7862 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7863 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7864 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7865 innføres.</p>
7866
7867 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7868 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7869 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7870 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7871 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7872 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7873 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7874 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7875 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7876 og bør aldri glemmes.</p>
7877
7878       </div>
7879       <div class="tags">
7880
7881
7882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7883
7884
7885       </div>
7886     </div>
7887     <div class="padding"></div>
7888
7889     <div class="entry">
7890       <div class="title">
7891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7892       </div>
7893       <div class="date">
7894         27th July 2011
7895       </div>
7896       <div class="body">
7897         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7898 personer er en tidligere styreleder i
7899 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7900 fra starten av
7901 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7902
7903 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7904
7905 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7906 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7907 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7908 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7909 helhet.</p>
7910
7911 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7912
7913 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7914 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7915 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7916
7917 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7918
7919 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7920 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7921 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7922 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7923 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7924 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7925
7926 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7927
7928 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7929 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7930 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7931 utfordringer.</p>
7932
7933 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7934 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7935 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7936 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7937 løsningen.</p>
7938
7939 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7940 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7941 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7942 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7943 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7944 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7945 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7946
7947 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7948 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7949 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7950 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7951 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7952 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7953 utfordring også for andre plattformer.</p>
7954
7955 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7956 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7957 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7958 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7959 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7960 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7961 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7962 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7963 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7964 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7965 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7966 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7967 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7968 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7969 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7970 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7971
7972 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7973
7974 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7975 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7976 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7977 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7978 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7979 Kontact, Kopete, Amarok,
7980 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7981 rsync, backuppc m.m.</p>
7982
7983 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7984 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7985
7986 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7987
7988 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7989 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7990 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7991 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7992 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7993 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7994
7995 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7996 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7997 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7998
7999 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8000 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8001 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8002 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8003 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8004 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8005 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8006 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8007 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8008 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8009 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8010 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8011 sidelinjen.</p>
8012
8013       </div>
8014       <div class="tags">
8015
8016
8017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8018
8019
8020       </div>
8021     </div>
8022     <div class="padding"></div>
8023
8024     <div class="entry">
8025       <div class="title">
8026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8027       </div>
8028       <div class="date">
8029         23rd July 2011
8030       </div>
8031       <div class="body">
8032         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8033 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8034 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8035 jeg kjenner har klart seg.</p>
8036
8037 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8038 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8039 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8040 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8041 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8042 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8043 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8044 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8045 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8046 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8047 kriminelt).</p>
8048
8049 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8050 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8051 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8052 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8053 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8054 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8055 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8056 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8057 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8058 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8059
8060       </div>
8061       <div class="tags">
8062
8063
8064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8065
8066
8067       </div>
8068     </div>
8069     <div class="padding"></div>
8070
8071     <div class="entry">
8072       <div class="title">
8073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8074       </div>
8075       <div class="date">
8076         22nd July 2011
8077       </div>
8078       <div class="body">
8079         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8080 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8081 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8082 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8083 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8084 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8085 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8086 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8087 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8088
8089       </div>
8090       <div class="tags">
8091
8092
8093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8094
8095
8096       </div>
8097     </div>
8098     <div class="padding"></div>
8099
8100     <div class="entry">
8101       <div class="title">
8102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8103       </div>
8104       <div class="date">
8105         21st July 2011
8106       </div>
8107       <div class="body">
8108         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8109 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8110 siden
8111 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8112 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8113 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8114 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8115 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8116
8117 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8118 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8119 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8120 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8121 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8122 datasettene kan brukes.</p>
8123
8124 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8125 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8126 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8127 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8128 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8129 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8130 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8131 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8132 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8133 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8134 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8135 men har ikke funnet tid til det.</p>
8136
8137 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8138 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8139 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8140 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8141 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8142
8143       </div>
8144       <div class="tags">
8145
8146
8147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8148
8149
8150       </div>
8151     </div>
8152     <div class="padding"></div>
8153
8154     <div class="entry">
8155       <div class="title">
8156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8157       </div>
8158       <div class="date">
8159         18th June 2011
8160       </div>
8161       <div class="body">
8162         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8163 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8164 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8165 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8166 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8167 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8168 eiendommen.</p>
8169
8170 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8171 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8172 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8173 å gjøre et geometrisk søk.
8174
8175 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8176 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8177
8178 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8179 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8180
8181 <blockquote><pre>
8182 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8183 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8184 %
8185 </pre></blockquote>
8186
8187 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8188 eiendom basert på koordinat:</p>
8189
8190 <blockquote><pre>
8191 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8192 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8193 %
8194 </pre></blockquote>
8195
8196 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8197 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8198 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8199 en HTML-side med informasjon:</p>
8200
8201 <blockquote><pre>
8202 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8203 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8204 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8205     &lt;head>
8206         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8207 [...]
8208 </pre></blockquote>
8209
8210 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8211 dokumentert og tilgjengelig på
8212 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8213 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8214 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8215 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8216
8217 <blockquote><pre>
8218 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8219   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8220 [...]
8221 %
8222 </pre></blockquote>
8223
8224 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8225 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8226 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8227 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8228 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8229 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8230 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8231 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8232 form.</p>
8233
8234 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8235 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8236 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8237
8238 <blockquote><pre>
8239 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8240 [...]
8241 %
8242 </pre></blockquote>
8243
8244 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8245 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8246 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8247 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8248
8249
8250       </div>
8251       <div class="tags">
8252
8253
8254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8255
8256
8257       </div>
8258     </div>
8259     <div class="padding"></div>
8260
8261     <div class="entry">
8262       <div class="title">
8263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8264       </div>
8265       <div class="date">
8266         21st May 2011
8267       </div>
8268       <div class="body">
8269         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8270 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8271 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8272 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8273 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8274 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8275 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8276 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8277 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8278 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8279 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8280 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8281 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8282 kortene.</p>
8283
8284 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8285 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8286 offentlige bør skrinlegges.</p>
8287
8288       </div>
8289       <div class="tags">
8290
8291
8292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8293
8294
8295       </div>
8296     </div>
8297     <div class="padding"></div>
8298
8299     <div class="entry">
8300       <div class="title">
8301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8302       </div>
8303       <div class="date">
8304         20th May 2011
8305       </div>
8306       <div class="body">
8307         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8308 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8309 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8310 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8311 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8312 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8313 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8314 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8315 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8316 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8317 med FiksGataMi.</p>
8318
8319 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8320 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8321 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8322 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8323 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8324 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8325 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8326 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8327
8328 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8329 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8330 skrapeprosjektet
8331 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8332 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8333 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8334 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8335 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8336 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8337 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8338 relevant informasjon er
8339 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8340 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8341 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8342 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8343 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8344
8345 <p>Første
8346 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8347 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8348 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8349 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8350 forannevnte, eller den polske
8351 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8352
8353 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8354 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8355 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8356 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8357 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8358
8359       </div>
8360       <div class="tags">
8361
8362
8363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8364
8365
8366       </div>
8367     </div>
8368     <div class="padding"></div>
8369
8370     <div class="entry">
8371       <div class="title">
8372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8373       </div>
8374       <div class="date">
8375          4th May 2011
8376       </div>
8377       <div class="body">
8378         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8379 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8380 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8381 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8382 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8383 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8384
8385 <p><blockquote>
8386 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8387 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8388 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8389 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8390 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8391 ikke ble varslet.</p>
8392 </blockquote>
8393
8394 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8395 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8396 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8397 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8398 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8399 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8400 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8401 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8402 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8403 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8404 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8405 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8406 trenger den.</p>
8407
8408 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8409 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8410 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8411 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8412 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8413 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8414 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8415 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8416 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8417 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8418
8419 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8420 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8421 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8422 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8423 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8424 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8425 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8426 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8427
8428       </div>
8429       <div class="tags">
8430
8431
8432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8433
8434
8435       </div>
8436     </div>
8437     <div class="padding"></div>
8438
8439     <div class="entry">
8440       <div class="title">
8441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8442       </div>
8443       <div class="date">
8444         15th April 2011
8445       </div>
8446       <div class="body">
8447         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8448 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8449 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8450 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8451 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8452
8453 <ul>
8454
8455   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8456   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8457   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8458   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8459   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8460   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8461   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8462   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8463   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8464   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8465   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8466   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8467   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8468   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8469   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8470   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8471   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8472   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8473   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8474
8475 </ul>
8476
8477 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8478 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8479 tjenesten.</p>
8480
8481 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8482 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8483
8484       </div>
8485       <div class="tags">
8486
8487
8488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8489
8490
8491       </div>
8492     </div>
8493     <div class="padding"></div>
8494
8495     <div class="entry">
8496       <div class="title">
8497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8498       </div>
8499       <div class="date">
8500         10th April 2011
8501       </div>
8502       <div class="body">
8503         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8504 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8505 bidragsyter i
8506 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8507
8508 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8509
8510 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8511 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8512 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8513 jeg har noe å bidra med.</p>
8514
8515 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8516
8517 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8518 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8519 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8520 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8521 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8522 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8523 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8524 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8525
8526 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8527
8528 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8529 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8530 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8531 maskinvare for god ytelse.</p>
8532
8533 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8534
8535 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8536 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8537 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8538 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8539 distribusjoner i tillegg?</p>
8540
8541 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8542
8543 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8544 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8545 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8546 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8547 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8548 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8549 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8550
8551 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8552 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8553
8554 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8555 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8556 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8557 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8558 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8559 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8560 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8561 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8562 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8563 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8564 av.</p>
8565
8566       </div>
8567       <div class="tags">
8568
8569
8570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8571
8572
8573       </div>
8574     </div>
8575     <div class="padding"></div>
8576
8577     <div class="entry">
8578       <div class="title">
8579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8580       </div>
8581       <div class="date">
8582          4th April 2011
8583       </div>
8584       <div class="body">
8585         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8586 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8587 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8588 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8589 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8590 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8591 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8592
8593 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8594 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8595 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8596 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8597 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8598
8599 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8600 likegodt
8601 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8602 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8603
8604 <p><blockquote>
8605
8606 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8607 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8608 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8609
8610 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8611 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8612 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8613 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8614 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8615 lommen.</p>
8616
8617 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8618 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8619
8620 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8621 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8622 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8623 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8624
8625 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8626 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8627 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8628 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8629 noe galt.</p>
8630
8631 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8632 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8633 som følger etter og overvåker oss.</p>
8634
8635 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8636 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8637 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8638 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8639 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8640 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8641 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8642 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8643 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8644
8645 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8646 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8647 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8648 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8649 i disse dager.</p>
8650 </blockquote></p>
8651
8652 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8653 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8654
8655 <p><ul>
8656
8657 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8658   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8659   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8660   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8661   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8662   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8663   uten offentlige debatt.</li>
8664
8665 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8666   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8667   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8668   datalagringsarkiv.</li>
8669
8670 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8671   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8672   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8673   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8674   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8675
8676 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8677   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8678   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8679   datalagringsdirektivet.</li>
8680
8681 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8682   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8683   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8684   personvernet.</li>
8685
8686 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8687   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8688   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8689   innføre datalagringdirektivet.</li>
8690
8691 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8692   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8693   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8694   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8695   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8696   snakkes om konsekvensen.
8697
8698 </ul></p>
8699
8700       </div>
8701       <div class="tags">
8702
8703
8704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8705
8706
8707       </div>
8708     </div>
8709     <div class="padding"></div>
8710
8711     <div class="entry">
8712       <div class="title">
8713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8714       </div>
8715       <div class="date">
8716         30th March 2011
8717       </div>
8718       <div class="body">
8719         <p>I 2005 fortalte
8720 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8721 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8722 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8723 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8724 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8725 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8726 2005 enn i dag.</p>
8727
8728 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8729 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8730 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8731 samfunnet.</p>
8732
8733 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8734 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8735
8736 <ul>
8737
8738 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8739    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8740    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8741
8742 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8743   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8744   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8745   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8746   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8747
8748 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8749   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8750   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8751
8752 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8753   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8754   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8755   dag.</li>
8756
8757 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8758   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8759   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8760   situasjon.</li>
8761
8762 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8763   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8764   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8765   demokratiet.</li>
8766
8767 </ul>
8768
8769 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8770 i dag.  Ta en titt på
8771 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8772 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8773
8774       </div>
8775       <div class="tags">
8776
8777
8778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8779
8780
8781       </div>
8782     </div>
8783     <div class="padding"></div>
8784
8785     <div class="entry">
8786       <div class="title">
8787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8788       </div>
8789       <div class="date">
8790         28th March 2011
8791       </div>
8792       <div class="body">
8793         <p>Høyre har i dag annonsert at
8794 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8795 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8796 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8797 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8798 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8799 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8800 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8801 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8802
8803 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8804 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8805 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8806 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8807 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8808 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8809 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8810
8811 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8812 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8813 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8814 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8815 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8816 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8817 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8818
8819 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8820 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8821 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8822 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8823 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8824 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8825 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8826
8827 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8828 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8829 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8830 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8831 offentlige rom.</p>
8832
8833 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8834 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8835 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8836 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8837 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8838 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8839
8840       </div>
8841       <div class="tags">
8842
8843
8844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8845
8846
8847       </div>
8848     </div>
8849     <div class="padding"></div>
8850
8851     <div class="entry">
8852       <div class="title">
8853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8854       </div>
8855       <div class="date">
8856         28th March 2011
8857       </div>
8858       <div class="body">
8859         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8860 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8861 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8862 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8863 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8864 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8865 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8866
8867 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8868
8869 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8870 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8871 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8872
8873 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8874
8875 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8876 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8877 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8878 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8879 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8880 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8881 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8882 klientsiden.</p>
8883
8884 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8885 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8886 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8887 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8888 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8889 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8890
8891 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8892 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8893
8894 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8895 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8896 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8897 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8898 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8899 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8900 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8901 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8902 fra ErgoGroup).</p>
8903
8904 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8905 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8906 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8907 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8908 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8909 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8910 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8911 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8912
8913 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8914
8915 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8916 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8917 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8918 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8919 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8920 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8921 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8922 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8923 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8924
8925 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8926 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8927 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8928 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8929 det!</p>
8930
8931 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8932 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8933 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8934 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8935 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8936 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8937 interessert i en liten del av den.</p>
8938
8939 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8940 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8941 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8942 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8943 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8944 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8945
8946 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8947
8948 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8949 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8950 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8951 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8952 f.eks. AskiRaski.</p>
8953
8954 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8955 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8956 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8957
8958 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8959
8960 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8961 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8962 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8963 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8964 sluttbrukerprogrammer.</p>
8965
8966 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8967 osv.</p>
8968
8969 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8970 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8971 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8972
8973 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8974 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8975
8976 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8977 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8978 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8979 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8980 skvettbillig.</p>
8981
8982 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8983 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8984 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8985 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8986 Microsoft-løsning.</p>
8987
8988 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8989 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8990 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8991 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8992 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8993
8994 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8995 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8996 å gjøre det ;-)</p>
8997
8998       </div>
8999       <div class="tags">
9000
9001
9002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9003
9004
9005       </div>
9006     </div>
9007     <div class="padding"></div>
9008
9009     <div class="entry">
9010       <div class="title">
9011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9012       </div>
9013       <div class="date">
9014         24th March 2011
9015       </div>
9016       <div class="body">
9017         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9018 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9019 Jeg la inn to kommentarer på
9020 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9021 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9022
9023 <blockquote>
9024
9025 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9026 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9027 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9028 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9029 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9030
9031 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9032 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9033 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9034 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9035 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9036 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9037 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9038 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9039 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9040 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9041 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9042
9043 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9044 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9045 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9046 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9047 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9048 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9049 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9050 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9051 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9052 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9053 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9054 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9055 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9056
9057 </blockquote>
9058
9059 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9060 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9061 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9062 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9063 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9064 gjenbruk av offentlige data.</p>
9065
9066       </div>
9067       <div class="tags">
9068
9069
9070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9071
9072
9073       </div>
9074     </div>
9075     <div class="padding"></div>
9076
9077     <div class="entry">
9078       <div class="title">
9079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9080       </div>
9081       <div class="date">
9082          9th March 2011
9083       </div>
9084       <div class="body">
9085         <p>Etter mandagens lansering av
9086 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9087 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9088 saker er allerede løst, og responstiden til
9089 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9090 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9091 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9092
9093 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9094 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9095 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9096 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9097 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9098 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9099 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9100 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9101 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9102 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9103
9104 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9105 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9106 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9107 så vidt jeg kan se
9108 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9109 til dem!</p>
9110
9111 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9112 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9113 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9114 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9115 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9116 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9117 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9118 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9119 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9120 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9121
9122       </div>
9123       <div class="tags">
9124
9125
9126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9127
9128
9129       </div>
9130     </div>
9131     <div class="padding"></div>
9132
9133     <div class="entry">
9134       <div class="title">
9135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9136       </div>
9137       <div class="date">
9138          8th March 2011
9139       </div>
9140       <div class="body">
9141         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9142 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9143 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9144 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9145 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9146 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9147 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9148 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9149 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9150 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9151 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9152
9153 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9154 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9155 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9156 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9157 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9158 via FiksGatami så langt.</p>
9159
9160 <table>
9161 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9162 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9163 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9164 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9165 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9166 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9167 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9168 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9169 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9170 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9171 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9172 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9173 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9174 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9175 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9176 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9177 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9178 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9179 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9180 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9181 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9182 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9183 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9184 </table>
9185
9186 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9187 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9188 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9189 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9190
9191 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9192 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9193 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9194 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9195
9196 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9197 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9198 ses kanskje der?</p>
9199
9200       </div>
9201       <div class="tags">
9202
9203
9204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9205
9206
9207       </div>
9208     </div>
9209     <div class="padding"></div>
9210
9211     <div class="entry">
9212       <div class="title">
9213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9214       </div>
9215       <div class="date">
9216         27th February 2011
9217       </div>
9218       <div class="body">
9219         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9220 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9221 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9222 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9223
9224 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9225
9226 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9227 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9228 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9229 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9230
9231 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9232 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9233 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9234 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9235
9236 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9237 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9238
9239 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9240
9241 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9242 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9243 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9244 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9245 etc.</p>
9246
9247 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9248
9249 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9250 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9251 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9252 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9253 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9254 Skolelinux.</p>
9255
9256 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9257
9258 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9259 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9260 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9261 Linux.</p>
9262
9263 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9264 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9265 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9266 departement en jobb å gjøre.</p>
9267
9268 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9269
9270 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9271 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9272 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9273 og Joomla som hjemmeside.<p>
9274
9275 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9276 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9277
9278 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9279 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9280
9281 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9282 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9283 er en god strategi å bruke.</p>
9284
9285       </div>
9286       <div class="tags">
9287
9288
9289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9290
9291
9292       </div>
9293     </div>
9294     <div class="padding"></div>
9295
9296     <div class="entry">
9297       <div class="title">
9298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9299       </div>
9300       <div class="date">
9301         27th February 2011
9302       </div>
9303       <div class="body">
9304         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9305 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9306 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9307 med at ideen om
9308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9309 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9310 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9311 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9312 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9313 kategoriarbeidet.</p>
9314
9315 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9316 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9317 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9318 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9319 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9320 (at) nuug.no</a>.</p>
9321
9322 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9323 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9324 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9325 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9326 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9327
9328 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9329 med:</p>
9330
9331 <ul>
9332
9333   <li>Hull i veien</li>
9334   <li>Gater/Veier</li>
9335   <li>Fortau/gangstier</li>
9336   <li>Veinavn-skilt</li>
9337   <li>Sykkelvei</li>
9338   <li>Glatt vei</li>
9339   <li>Snøbrøyting</li>
9340   <li>Gatelys</li>
9341   <li>Dumpet skrot</li>
9342   <li>Forsøpling</li>
9343   <li>Parkering</li>
9344   <li>Grafitti/tagging</li>
9345   <li>Hundedritt</li>
9346   <li>Gaterydding</li>
9347   <li>Trafikkskilter</li>
9348   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9349   <li>Trær</li>
9350   <li>Trafikklys</li>
9351   <li>Park/landskap</li>
9352   <li>Ulovlige oppslag</li>
9353   <li>Buss- og togstopp</li>
9354   <li>Offentlige toalett</li>
9355   <li>Vannforsyning</li>
9356   <li>Tett avløpsrist</li>
9357   <li>Oljesøl</li>
9358   <li>Annet</li>
9359
9360 </ul>
9361
9362 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9363 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9364 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9365 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9366 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9367
9368
9369       </div>
9370       <div class="tags">
9371
9372
9373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9374
9375
9376       </div>
9377     </div>
9378     <div class="padding"></div>
9379
9380     <div class="entry">
9381       <div class="title">
9382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9383       </div>
9384       <div class="date">
9385         22nd February 2011
9386       </div>
9387       <div class="body">
9388         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9389 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9390 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9391 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9392 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9393 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9394 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9395 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9396 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9397 hvor kommunegrensa går.</p>
9398
9399 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9400 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9401 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9402 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9403 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9404 stemmer.</p
9405
9406 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9407 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9408 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9409 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9410 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9411 informasjon til riktig kommune.<p>
9412
9413 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9414 og
9415 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9416 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9417 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9418 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9419 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9420 fortsettelsen.</p>
9421
9422       </div>
9423       <div class="tags">
9424
9425
9426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9427
9428
9429       </div>
9430     </div>
9431     <div class="padding"></div>
9432
9433     <div class="entry">
9434       <div class="title">
9435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9436       </div>
9437       <div class="date">
9438         16th February 2011
9439       </div>
9440       <div class="body">
9441         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9442 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9443 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9444 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9445
9446 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9447
9448 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9449 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9450 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9451 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9452 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9453 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9454 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9455 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9456 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9457 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9458
9459 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9460
9461 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9462 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9463 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9464 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9465
9466 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9467
9468 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9469 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9470 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9471 på.</p>
9472
9473 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9474 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9475 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9476 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9477 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9478 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9479 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9480 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9481 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9482 samhandling på tvers av grenser.</p>
9483
9484 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9485 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9486 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9487 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9488 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9489 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9490 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9491 som burde fokuseres mer på.</p>
9492
9493 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9494
9495 <p>De største ulempene er:</p>
9496
9497 <ul>
9498 <li>Mangel på kompetanse</li>
9499 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9500   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9501   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9502 </ul>
9503
9504 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9505 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9506 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9507 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9508 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9509 måte.</p>
9510
9511 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9512
9513 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9514 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9515 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9516 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9517
9518 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9519 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9520
9521 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9522 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9523 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9524 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9525
9526       </div>
9527       <div class="tags">
9528
9529
9530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9531
9532
9533       </div>
9534     </div>
9535     <div class="padding"></div>
9536
9537     <div class="entry">
9538       <div class="title">
9539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9540       </div>
9541       <div class="date">
9542         13th February 2011
9543       </div>
9544       <div class="body">
9545         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9546 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9547 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9548 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9549 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9550 testing.</p>
9551
9552 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9553 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9554 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9555 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9556 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9557 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9558 tittet også på
9559 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9560 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9561
9562 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9563 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9564 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9565 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9566 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9567
9568 <table>
9569 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9570 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9571 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9572 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9573 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9574 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9575 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9576 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9577 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9578 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9579 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9580 </table>
9581
9582 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9583 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9584 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9585 eller via post.</p>
9586
9587 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9588 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9589 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9590 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9591 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9592
9593       </div>
9594       <div class="tags">
9595
9596
9597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9598
9599
9600       </div>
9601     </div>
9602     <div class="padding"></div>
9603
9604     <div class="entry">
9605       <div class="title">
9606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9607       </div>
9608       <div class="date">
9609          7th February 2011
9610       </div>
9611       <div class="body">
9612         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9613 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9614 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9615 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9616 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9617 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9618 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9619 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9620 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9621 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9622 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9623 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9624 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9625 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9626
9627 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9628 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9629 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9630 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9631 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9632 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9633 for Oslogrensa.</p>
9634
9635 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9636 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9637 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9638 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9639 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9640 etc.</p>
9641
9642 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9643 kartet tilgjengelig fra
9644 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9645 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9646 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9647 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9648 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9649 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9650 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9651 gang.<p>
9652
9653 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9654 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9655 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9656 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9657 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9658 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9659 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9660
9661 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9662 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9663 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9664 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9665 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9666 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9667 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9668 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9669
9670 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9671 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9672 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9673 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9674 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9675 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9676 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9677 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9678 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9679 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9680 bedre. :)</p>
9681
9682 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9683 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9684 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9685 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9686 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9687 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9688 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9689 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9690 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9691 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9692 informasjon.</p>
9693
9694       </div>
9695       <div class="tags">
9696
9697
9698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9699
9700
9701       </div>
9702     </div>
9703     <div class="padding"></div>
9704
9705     <div class="entry">
9706       <div class="title">
9707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9708       </div>
9709       <div class="date">
9710         23rd January 2011
9711       </div>
9712       <div class="body">
9713         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9714 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9715 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9716 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9717
9718 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9719
9720 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9721 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9722 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9723 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9724 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9725 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9726 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9727 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9728
9729 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9730
9731 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9732 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9733
9734 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9735 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9736 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9737 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9738
9739 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9740
9741 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9742 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9743 elevene skal jobbe.</p>
9744
9745 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9746
9747 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9748 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9749 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9750 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9751 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9752 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9753 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9754 og det er synd.</p>
9755
9756 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9757
9758 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9759 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9760 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9761 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9762 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9763 av maskinvaren.</p>
9764
9765 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9766 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9767
9768 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9769 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9770 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9771 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9772 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9773
9774       </div>
9775       <div class="tags">
9776
9777
9778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9779
9780
9781       </div>
9782     </div>
9783     <div class="padding"></div>
9784
9785     <div class="entry">
9786       <div class="title">
9787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9788       </div>
9789       <div class="date">
9790         19th January 2011
9791       </div>
9792       <div class="body">
9793         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9794 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9795 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9796 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9797 Florø.</p>
9798
9799 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9800
9801 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9802 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9803 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9804 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9805 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9806 Universitetet i Oslo.</p>
9807
9808 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9809
9810 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9811 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9812 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9813 Skulelinux for alvor.</p>
9814
9815 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9816 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9817 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9818 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9819 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9820 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9821 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9822 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9823 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9824 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9825 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9826 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9827 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9828 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9829 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9830
9831 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9832 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9833 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9834
9835 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9836
9837 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9838
9839 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9840 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9841 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9842 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9843 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9844 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9845
9846 <ul>
9847
9848 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9849 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9850 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9851 og det er lett å utvide med fleire.
9852
9853 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9854 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9855 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9856 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9857 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9858 krav til kraftigare tenar heller.
9859
9860 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9861 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9862 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9863 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9864
9865 </ul>
9866
9867 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9868 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9869 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9870 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9871 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9872
9873 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9874
9875 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9876 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9877 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9878 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9879 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9880
9881 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9882
9883 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9884 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9885 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9886 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9887 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9888
9889 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9890 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9891
9892 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9893 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9894 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9895 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9896 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9897 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9898 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9899
9900 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9901 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9902 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9903 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9904 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9905 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9906 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9907 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9908 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9909 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9910 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9911 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9912 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9913 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9914 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9915 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9916 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9917
9918       </div>
9919       <div class="tags">
9920
9921
9922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9923
9924
9925       </div>
9926     </div>
9927     <div class="padding"></div>
9928
9929     <div class="entry">
9930       <div class="title">
9931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9932       </div>
9933       <div class="date">
9934         18th January 2011
9935       </div>
9936       <div class="body">
9937         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9938 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9939 med tittelen
9940 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9941 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9942 oppsummering:</p>
9943
9944 <blockquote>
9945 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9946 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9947 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9948 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9949 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9950 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9951 NFC. For example is
9952 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9953 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9954 access cards. Another example is
9955 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9956 passports</a> which uses a standard which is included in
9957 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9958 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9959 </blockquote>
9960
9961 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9962 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9963 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9964 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9965 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9966 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9967
9968       </div>
9969       <div class="tags">
9970
9971
9972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9973
9974
9975       </div>
9976     </div>
9977     <div class="padding"></div>
9978
9979     <div class="entry">
9980       <div class="title">
9981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9982       </div>
9983       <div class="date">
9984         16th January 2011
9985       </div>
9986       <div class="body">
9987         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9988 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9989 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9990 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9991
9992 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9993
9994 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9995 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9996 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9997 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9998 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9999 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10000 på skolen.</p>
10001
10002 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10003
10004 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10005 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10006 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10007 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10008 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10009 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10010
10011 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10012
10013 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10014 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10015 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10016 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10017 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10018 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10019 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10020 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10021 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10022 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10023 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10024 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10025
10026 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10027
10028 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10029 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10030 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10031 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10032 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10033 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10034 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10035 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10036 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10037 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10038 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10039 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10040
10041 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10042
10043 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10044 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10045 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10046 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10047 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10048 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10049 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10050 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10051 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10052 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10053 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10054 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10055
10056 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10057 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10058
10059 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10060 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10061 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10062 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10063 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10064 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10065 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10066 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10067 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10068 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10069 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10070 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10071 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10072 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10073 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10074 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10075
10076 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10077 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10078
10079       </div>
10080       <div class="tags">
10081
10082
10083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10084
10085
10086       </div>
10087     </div>
10088     <div class="padding"></div>
10089
10090     <div class="entry">
10091       <div class="title">
10092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10093       </div>
10094       <div class="date">
10095         16th January 2011
10096       </div>
10097       <div class="body">
10098         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10099 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10100 følge med på hvor de beveger seg.
10101 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10102 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10103 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10104 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10105 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10106 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10107 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10108 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10109 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10110 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10111
10112 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10113 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10114 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10115
10116 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10117 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10118 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10119 at Ruter sitt
10120 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10121 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10122 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10123 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10124 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10125 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10126 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10127 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10128 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10129 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10130
10131 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10132 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10133 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10134 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10135 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10136 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10137 avstand.</p>
10138
10139 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10140 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10141 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10142 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10143 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10144 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10145 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10146 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10147
10148       </div>
10149       <div class="tags">
10150
10151
10152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10153
10154
10155       </div>
10156     </div>
10157     <div class="padding"></div>
10158
10159     <div class="entry">
10160       <div class="title">
10161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10162       </div>
10163       <div class="date">
10164         12th January 2011
10165       </div>
10166       <div class="body">
10167         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10168 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10169 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10170 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10171 Han er styremedlem i
10172 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10173 FRISK</a>.</p>
10174
10175 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10176
10177 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10178 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10179 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10180 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10181 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10182 Joomla-installasjoner.</p>
10183
10184 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10185
10186 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10187 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10188
10189 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10190 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10191 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10192 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10193
10194 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10195 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10196 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10197 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10198 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10199 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10200 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10201 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10202 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10203 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10204 Kubuntu.</p>
10205
10206 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10207
10208 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10209 enn for andre systemer.</p>
10210
10211 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10212
10213 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10214 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10215 plasser.</p>
10216
10217 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10218 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10219
10220 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10221 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10222 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10223 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10224
10225 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10226
10227 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10228 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10229 servere.</p>
10230
10231       </div>
10232       <div class="tags">
10233
10234
10235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10236
10237
10238       </div>
10239     </div>
10240     <div class="padding"></div>
10241
10242     <div class="entry">
10243       <div class="title">
10244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10245       </div>
10246       <div class="date">
10247         11th January 2011
10248       </div>
10249       <div class="body">
10250         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10251 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10252 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10253 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10254 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10255 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10256 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10257 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10258
10259 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10260 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10261 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10262 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10263 ansvarlig.</p>
10264
10265 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10266 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10267 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10268
10269 <p><blockquote><pre>
10270 Fra: Petter Reinholdtsen
10271 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10272 Til: info (at) stortinget.no
10273 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10274
10275 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10276 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10277 Stortinget?
10278
10279 Vennlig hilsen,
10280 --
10281 Petter Reinholdtsen
10282 </pre></blockquote></p>
10283
10284 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10285
10286 <p><blockquote><pre>
10287 From: Postmottak Informasjonshjornet
10288 To: Petter Reinholdtsen
10289 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10290 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10291
10292 Hei.
10293 Takk for henvendelsen.
10294
10295 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10296 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10297 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10298 funksjon.
10299 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10300
10301 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10302 har vært behandlet i Stortinget.
10303
10304 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10305 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10306 utskrift.
10307
10308 Med vennlig hilsen
10309 Elin B. Relander Tømte
10310 Stortingets Informasjonsseksjon
10311 tlf 23313596
10312
10313 www.stortinget.no
10314 www.tinget.no
10315 </pre></blockquote></p>
10316
10317 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10318 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10319 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10320 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10321 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10322 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10323
10324       </div>
10325       <div class="tags">
10326
10327
10328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10329
10330
10331       </div>
10332     </div>
10333     <div class="padding"></div>
10334
10335     <div class="entry">
10336       <div class="title">
10337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10338       </div>
10339       <div class="date">
10340          9th January 2011
10341       </div>
10342       <div class="body">
10343         <p>Inspirert av
10344 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10345 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10346 lyst til å gjøre det samme med folk i
10347 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10348 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10349 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10350 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10351 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10352
10353 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10354 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10355 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10356 alltid flere medlemmer, så
10357 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10358 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10359
10360 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10361
10362 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10363 for tiden bor Trondheim. -->
10364 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10365
10366 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10367 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10368 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10369 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10370 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10371 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10372 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10373 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10374 FRISK sin hjemmeside.</p>
10375
10376 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10377
10378 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10379 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10380 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10381 2003.</p>
10382
10383 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10384 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10385 det selv.</p>
10386
10387 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10388 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10389 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10390 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10391 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10392 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10393 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10394
10395 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10396
10397 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10398 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10399 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10400 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10401 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10402
10403 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10404
10405 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10406 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10407
10408 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10409
10410 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10411 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10412 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10413 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10414
10415 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10416 Thunderbird og Evolution til e-post,
10417
10418 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10419
10420 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10421 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10422 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10423 å bli hektet :)</p>
10424
10425       </div>
10426       <div class="tags">
10427
10428
10429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10430
10431
10432       </div>
10433     </div>
10434     <div class="padding"></div>
10435
10436     <div class="entry">
10437       <div class="title">
10438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10439       </div>
10440       <div class="date">
10441          9th January 2011
10442       </div>
10443       <div class="body">
10444         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10445 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10446 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10447 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10448 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10449 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10450 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10451
10452 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10453 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10454 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10455 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10456 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10457 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10458 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10459 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10460
10461 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10462 mer.</p>
10463
10464 <ul>
10465
10466 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10467   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10468   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10469   deg å gjøre det samme</li>
10470
10471 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10472   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10473   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10474   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10475   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10476   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10477
10478 <li>Stopp DLD har fått et
10479   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10480   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10481   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10482   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10483   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10484
10485 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10486   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10487   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10488   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10489   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10490   feil.</li>
10491
10492 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10493   grunnloven i Tyskland, og
10494   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10495   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10496   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10497   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10498   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10499   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10500
10501 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10502   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10503   liste</a> er tilgjengelig fra
10504   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10505   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10506
10507 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10508   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10509   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10510   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10511   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10512   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10513   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10514   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10515   datatilsynets sider</a>.
10516
10517 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10518   jeg at du tar en titt på
10519   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10520   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10521
10522 </ul>
10523
10524       </div>
10525       <div class="tags">
10526
10527
10528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10529
10530
10531       </div>
10532     </div>
10533     <div class="padding"></div>
10534
10535     <div class="entry">
10536       <div class="title">
10537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10538       </div>
10539       <div class="date">
10540          5th January 2011
10541       </div>
10542       <div class="body">
10543         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10544 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10545 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10546 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10547 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10548 kameraet tar opp. :)</p>
10549
10550 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10551 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10552 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10553 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10554 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10555 se hva det er som sendes ut.</p>
10556
10557 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10558
10559 <blockquote><pre>
10560 SupraLink
10561 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10562
10563 default channel [ ]
10564   identity code [ ]
10565
10566 VTQ Videotronik
10567 06268 Querfurt
10568 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10569 Made in Germany
10570
10571 AC 230V   [strekkode]
10572 max 10W   84230936
10573 </pre></blockquote>
10574
10575 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10576 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10577 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10578 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10579 kraftigere scanner. :)</p>
10580
10581       </div>
10582       <div class="tags">
10583
10584
10585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10586
10587
10588       </div>
10589     </div>
10590     <div class="padding"></div>
10591
10592     <div class="entry">
10593       <div class="title">
10594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10595       </div>
10596       <div class="date">
10597          4th January 2011
10598       </div>
10599       <div class="body">
10600         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10601 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10602 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10603 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10604 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10605 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10606
10607 <blockquote>
10608 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10609 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10610
10611 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10612 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10613 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10614 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10615
10616 <ul>
10617
10618 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10619 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10620 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10621 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10622 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10623 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10624 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10625 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10626 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10627 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10628 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10629 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10630 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10631 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10632
10633 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10634 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10635 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10636 som er mulig å fjernstyre.</li>
10637
10638 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10639 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10640 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10641
10642 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10643 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10644 om.</li>
10645
10646 </ul>
10647
10648 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10649 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10650 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10651 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10652 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10653 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10654 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10655
10656 <ul>
10657
10658 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10659 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10660 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10661
10662 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10663 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10664 dette.</li>
10665
10666 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10667 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10668 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10669 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10670
10671 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10672 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10673 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10674 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10675
10676 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10677
10678 </ul>
10679
10680 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10681 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10682 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10683 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10684 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10685 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10686
10687 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10688 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10689 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10690 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10691 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10692 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10693 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10694 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10695 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10696 tilsidesette. </p>
10697
10698 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10699 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10700 systematisk motarbeidet. </p>
10701
10702 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10703 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10704 her. </p>
10705
10706 <ul>
10707
10708 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10709 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10710 mulig.</li>
10711
10712 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10713 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10714 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10715 skolene.</li>
10716
10717 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10718 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10719 perioder.</li>
10720
10721 </ul>
10722
10723 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10724 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10725 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10726 rutine her nå. </p>
10727
10728 <ul>
10729
10730 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10731 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10732 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10733 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10734 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10735 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10736 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10737 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10738
10739 </ul>
10740
10741 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10742
10743 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10744 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10745 </blockquote>
10746
10747 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10748
10749 <blockquote>
10750 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10751 <br>av captain_obvious</p>
10752
10753 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10754 historien videre?</p>
10755
10756 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10757 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10758 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10759 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10760 </blockquote>
10761
10762 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10763
10764 <blockquote>
10765 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10766 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10767
10768 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10769 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10770 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10771 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10772 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10773 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10774 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10775 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10776
10777 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10778 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10779 det vil bare rote til igjen. </p>
10780
10781 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10782 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10783 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10784 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10785 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10786 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10787 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10788 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10789 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10790 utrolig hva som kommer fram. </p>
10791
10792 <ul>
10793
10794 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10795 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10796 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10797 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10798 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10799 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10800 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10801 bare en bonus. </li>
10802
10803 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10804 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10805 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10806 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10807 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10808 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10809 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10810 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10811 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10812 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10813 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10814 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10815 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10816 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10817 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10818 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10819 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10820 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10821 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10822 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10823 beste læremester. </li>
10824
10825 </ul>
10826
10827 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10828 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10829 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10830 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10831 ettertid.</p>
10832
10833 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10834 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10835 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10836 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10837 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10838 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10839 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10840 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10841 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10842 jeg da lære?"</p>
10843
10844 </blockquote>
10845
10846 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10847 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10848 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10849
10850       </div>
10851       <div class="tags">
10852
10853
10854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10855
10856
10857       </div>
10858     </div>
10859     <div class="padding"></div>
10860
10861     <div class="entry">
10862       <div class="title">
10863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10864       </div>
10865       <div class="date">
10866          2nd January 2011
10867       </div>
10868       <div class="body">
10869         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10870 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10871 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10872 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10873 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10875 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10876 totalt
10877 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10878 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10879 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10880 langt.</p>
10881
10882       </div>
10883       <div class="tags">
10884
10885
10886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10887
10888
10889       </div>
10890     </div>
10891     <div class="padding"></div>
10892
10893     <div class="entry">
10894       <div class="title">
10895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10896       </div>
10897       <div class="date">
10898         24th December 2010
10899       </div>
10900       <div class="body">
10901         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10902 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10903 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10904 i Norge som
10905 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10906 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10907 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10908 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10909 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10910
10911 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10912 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10913 legg inn ved å følge instruksene fra
10914 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10915 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10916 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10917
10918       </div>
10919       <div class="tags">
10920
10921
10922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10923
10924
10925       </div>
10926     </div>
10927     <div class="padding"></div>
10928
10929     <div class="entry">
10930       <div class="title">
10931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10932       </div>
10933       <div class="date">
10934         11th December 2010
10935       </div>
10936       <div class="body">
10937         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10938 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10939 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10940 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10941 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10942 med tittelen
10943 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10944 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10945 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10946 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10947 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10948 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10949 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10950 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10951 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10952 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10953 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10954 kan.</p>
10955
10956       </div>
10957       <div class="tags">
10958
10959
10960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10961
10962
10963       </div>
10964     </div>
10965     <div class="padding"></div>
10966
10967     <div class="entry">
10968       <div class="title">
10969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10970       </div>
10971       <div class="date">
10972          9th December 2010
10973       </div>
10974       <div class="body">
10975         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10976 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10977 følgende
10978 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10979 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10980 her.</p>
10981
10982 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10983 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10984 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10985 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10986 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10987
10988 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10989 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10990 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10991 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10992 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10993 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10994
10995 <ul>
10996 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10997 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10998 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10999 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11000 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11001 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11002 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11003 </ul>
11004
11005 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11006 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11007 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11008 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11009 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11010 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11011
11012 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11013 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11014
11015 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11016 hvis du har spørsmål om <acronym
11017 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11018 gjelde.</p>
11019
11020 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11021 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11022 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11023 den!</p>
11024 </blockquote></p>
11025
11026 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11027 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11028 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11029 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11030 får snart se om det stemmer.</p>
11031
11032       </div>
11033       <div class="tags">
11034
11035
11036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11037
11038
11039       </div>
11040     </div>
11041     <div class="padding"></div>
11042
11043     <div class="entry">
11044       <div class="title">
11045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11046       </div>
11047       <div class="date">
11048         23rd November 2010
11049       </div>
11050       <div class="body">
11051         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11052 <a
11053 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11054 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11055 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11056
11057 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11058 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11059 egne valg.</p>
11060
11061 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11062 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11063 med Computerworld Norge</A>:</p>
11064
11065 <p><blockquote>
11066 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11067 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11068 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11069 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11070 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11071 dette.
11072 </blockquote></p>
11073
11074 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11075 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11076 virtuell
11077 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11078 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11079 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11080
11081 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11082 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11083 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11084 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11085 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11086 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11087 lese alle de tre bøkene.</p>
11088
11089       </div>
11090       <div class="tags">
11091
11092
11093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11094
11095
11096       </div>
11097     </div>
11098     <div class="padding"></div>
11099
11100     <div class="entry">
11101       <div class="title">
11102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11103       </div>
11104       <div class="date">
11105         18th November 2010
11106       </div>
11107       <div class="body">
11108         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11109 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11110 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11111 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11112 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11113 nå ikke lenger er gyldig (se
11114 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11115 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11116 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11117 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11118 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11119 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11120
11121 <p>Det er dukket opp kamera på
11122 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11123 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11124 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11125 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11126 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11127 kamera finnes på websiden for kartet hos
11128 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11129
11130       </div>
11131       <div class="tags">
11132
11133
11134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11135
11136
11137       </div>
11138     </div>
11139     <div class="padding"></div>
11140
11141     <div class="entry">
11142       <div class="title">
11143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11144       </div>
11145       <div class="date">
11146         10th November 2010
11147       </div>
11148       <div class="body">
11149         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11150 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11151 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11152 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11153 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11154 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11155 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11156
11157 Selve teksten finner en på bloggen til
11158 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11159
11160 <p><blockquote>
11161 <p>Copying is not theft.
11162 <br>Stealing a thing leaves one less left
11163 <br>Copying it makes one thing more;
11164 <br>that's what copying's for.</p>
11165
11166 <p>Copying is not theft.
11167 <br>If I copy yours you have it too
11168 <br>One for me and one for you
11169 <br>That's what copies can do</p>
11170
11171 <p>If I steal your bicycle
11172 <br>you have to take the bus,
11173 <br>but if I just copy it
11174 <br>there's one for each of us!</p>
11175
11176 <p>Making more of a thing,
11177 <br>that is what we call "copying"
11178 <br>Sharing ideas with everyone
11179 <br>That's why copying
11180 <br>is
11181 <br>FUN!</p>
11182 </blockquote></p>
11183
11184 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11185 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11186
11187 <p><blockquote>
11188 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11189 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11190 <br>Kopier den og det er ting til.
11191 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11192
11193 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11194 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11195 <br>En for meg og en for deg.
11196 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11197
11198 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11199 <br>så må du ta bussen,
11200 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11201 <br>så får vi hver vår!</p>
11202
11203 <p>Lage mer av en ting,
11204 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11205 <br>Deler ideer med enhver
11206 <br>Det er derfor kopiering
11207 <br>er
11208 <br>MORSOMT!</p>
11209 </blockquote></p>
11210
11211 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11212 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11213 (at) nuug.no.</p>
11214
11215       </div>
11216       <div class="tags">
11217
11218
11219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11220
11221
11222       </div>
11223     </div>
11224     <div class="padding"></div>
11225
11226     <div class="entry">
11227       <div class="title">
11228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11229       </div>
11230       <div class="date">
11231          9th November 2010
11232       </div>
11233       <div class="body">
11234         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11235 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11236 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11237 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11238 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11239 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11240 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11241 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11242
11243 <p><blockquote>
11244 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11245 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11246 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11247 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11248
11249 <p>Hei.</p>
11250
11251 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11252 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11253 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11254
11255 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11256 søke på i &lt;URL:
11257 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11258 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11259 &lt;URL:
11260 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11261
11262 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11263 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11264
11265 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11266 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11267 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11268 gjøre egne søk.</p>
11269
11270 <p>Vennlig hilsen,
11271 <br>--
11272 <br>Petter Reinholdtsen
11273 </blockquote></p>
11274
11275 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11276
11277 <p><blockquote>
11278 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11279 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11280 <br>To: Petter Reinholdtsen
11281 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11282
11283 <p>Viser til e-post av 2. november.
11284
11285 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11286 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11287 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11288 personopplysninger.</p>
11289
11290 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11291 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11292
11293 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11294 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11295 finner her:
11296 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11297
11298 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11299 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11300 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11301 opp.</p>
11302
11303 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11304 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11305 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11306 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11307 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11308 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11309
11310 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11311 overvåke med kamera, se lenke:
11312 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11313
11314 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11315 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11316 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11317 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11318 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11319
11320 <p>Med vennlig hilsen</p>
11321
11322 <p>Maria Bakke
11323 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11324 <br>Datatilsynet</p>
11325 </blockquote></p>
11326
11327 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11328 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11329 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11330 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11331 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11332 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11333 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11334 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11335 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11336 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11337 konsekvenser.</p>
11338
11339 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11340 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11341 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11342 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11343 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11344 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11345 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11346
11347       </div>
11348       <div class="tags">
11349
11350
11351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11352
11353
11354       </div>
11355     </div>
11356     <div class="padding"></div>
11357
11358     <div class="entry">
11359       <div class="title">
11360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11361       </div>
11362       <div class="date">
11363          1st November 2010
11364       </div>
11365       <div class="body">
11366         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11367 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11368 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11369 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11370
11371 <p><ul>
11372
11373 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11374 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11375 XML feature extracts via
11376 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11377 nedlastingssider</a>.</li>
11378
11379 <li>Geofabric tilbyr
11380 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11381 XML</a>,
11382 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11383 protobuf binærformat</a> og
11384 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11385 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11386
11387 <li>Frikart.no tilbyr
11388 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11389 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11390
11391 </ul></p>
11392
11393 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11394 dermed være noe for enhver smak.</p>
11395
11396       </div>
11397       <div class="tags">
11398
11399
11400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11401
11402
11403       </div>
11404     </div>
11405     <div class="padding"></div>
11406
11407     <div class="entry">
11408       <div class="title">
11409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11410       </div>
11411       <div class="date">
11412         30th October 2010
11413       </div>
11414       <div class="body">
11415         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11416 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11417 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11418 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11419 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11420 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11421
11422 <p><blockquote>
11423 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11424 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11425 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11426 nødvendige forkunnskapen."</p>
11427
11428 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11429 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11430 er å forlede leseren.</p>
11431
11432 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11433 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11434
11435 <p>Anbefaler forresten å lese
11436 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11437 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11438 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11439 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11440 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11441 opp under.</p>
11442 </blockquote></p>
11443
11444 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11445 NRKBeta:</p>
11446
11447 <p><blockquote>
11448 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11449 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11450 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11451 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11452 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11453
11454 <p>Hei Petter.
11455 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11456 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11457 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11458 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11459
11460 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11461 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11462 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11463
11464 <p>Med hilsen,
11465 <br>-anders</p>
11466
11467 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11468 </blockquote></p>
11469
11470 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11471 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11472 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11473 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11474 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11475
11476 <p><blockquote>
11477 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11478 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11479 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11480 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11481 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11482 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11483 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11484
11485 <p>[Anders Hofseth]
11486 <br>> Hei Petter.</p>
11487
11488 <p>Hei.</p>
11489
11490 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11491 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11492 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11493 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11494
11495 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11496 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11497
11498 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11499 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11500 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11501
11502 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11503 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11504 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11505 det.</p>
11506
11507 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11508 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11509 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11510
11511 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11512 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11513 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11514
11515 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11516 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11517 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11518 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11519 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11520 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11521 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11522
11523 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11524 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11525 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11526
11527 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11528 titt på
11529 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11530 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11531
11532 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11533 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11534 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11535 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11536 langt på overtid.</p>
11537
11538 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11539
11540 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11541 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11542 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11543 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11544 ryggraden på plass.</p>
11545
11546 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11547
11548 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11549 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11550 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11551 NRK1. :)</p>
11552
11553 <p>Vennlig hilsen,
11554 <br>--
11555 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11556
11557       </div>
11558       <div class="tags">
11559
11560
11561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11562
11563
11564       </div>
11565     </div>
11566     <div class="padding"></div>
11567
11568     <div class="entry">
11569       <div class="title">
11570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11571       </div>
11572       <div class="date">
11573         17th October 2010
11574       </div>
11575       <div class="body">
11576         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11577 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11578 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11579 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11580 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11581 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11582 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11583 leveranser.</p>
11584
11585 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11586 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11587 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11588 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11589 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11590 støtter.</p>
11591
11592 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11593 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11594 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11595 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11596 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11597 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11598 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11599 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11600 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11601 fungere:</p>
11602
11603 <p><blockquote>
11604 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11605 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11606 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11607 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11608 </blockquote></p>
11609
11610 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11611 VT100-spesifikasjonen.</p>
11612
11613 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11614 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11615
11616 <p><blockquote>
11617 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11618 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11619 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11620 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11621 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11622 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11623 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11624 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11625 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11626 Opera 9, etc.
11627 </blockquote></p>
11628
11629 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11630 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11631 nettlesere?</p>
11632
11633 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11634 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11635 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11636 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11637 i anbudsutlysninger?</p>
11638
11639 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11640 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11641 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11642 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11643 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11644
11645       </div>
11646       <div class="tags">
11647
11648
11649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11650
11651
11652       </div>
11653     </div>
11654     <div class="padding"></div>
11655
11656     <div class="entry">
11657       <div class="title">
11658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11659       </div>
11660       <div class="date">
11661         14th October 2010
11662       </div>
11663       <div class="body">
11664         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11665 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11666 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11667 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11668 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11669 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11670 så langt.</p>
11671
11672 <p><blockquote>
11673 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11674 <br>From: Petter Reinholdtsen
11675 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11676 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11677
11678 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11679 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11680 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11681 bruksvilkårene[2]:</p>
11682
11683 <p><blockquote>
11684   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11685   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11686   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11687 </blockquote></p>
11688
11689 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11690 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11691 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11692
11693 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11694 bil?</p>
11695
11696 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11697 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11698 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11699 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11700 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11701 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11702 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11703 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11704
11705 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11706 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11707 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11708
11709 <p>Vennlig hilsen,
11710 <br>--
11711 <br>Petter Reinholdtsen
11712 </blockquote></p>
11713
11714 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11715
11716 <p><blockquote>
11717 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11718 <br>From: Henok Tesfazghi
11719 <br>To: Petter Reinholdtsen
11720 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11721
11722 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11723
11724 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11725 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11726 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11727 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11728 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11729 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11730 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11731 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11732 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11733
11734 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11735 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11736 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11737 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11738 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11739
11740 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11741 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11742 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11743 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11744 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11745 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11746 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11747
11748 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11749 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11750 se lenke:
11751 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11752 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11753
11754
11755 <p>Vennlig hilsen
11756 <br>Henok Tesfazghi
11757 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11758 </blockquote></p>
11759
11760 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11761 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11762 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11763
11764       </div>
11765       <div class="tags">
11766
11767
11768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11769
11770
11771       </div>
11772     </div>
11773     <div class="padding"></div>
11774
11775     <div class="entry">
11776       <div class="title">
11777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11778       </div>
11779       <div class="date">
11780         14th October 2010
11781       </div>
11782       <div class="body">
11783         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11784 stemmer i debatten.</p>
11785
11786 <p><ul>
11787
11788 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11789   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11790   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11791   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11792
11793 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11794   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11795   oppdagelsen fra EFN.</li>
11796
11797 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11798   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11799   Dagbladet</li>
11800
11801 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11802   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11803
11804 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11805 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11806
11807 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11808   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11809   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11810   årene.</li>
11811
11812 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11813   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11814   Bjørn Remseth i EFN</li>
11815
11816 </ul></p>
11817
11818       </div>
11819       <div class="tags">
11820
11821
11822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11823
11824
11825       </div>
11826     </div>
11827     <div class="padding"></div>
11828
11829     <div class="entry">
11830       <div class="title">
11831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11832       </div>
11833       <div class="date">
11834          1st October 2010
11835       </div>
11836       <div class="body">
11837         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11838 talks</a> kringkastet på
11839 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11840 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11841 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11842 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11843 mine favoritter er
11844 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11845 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11846 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11847 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11848 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11849 undertekster.  Registrer deg på
11850 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11851 dag!</p>
11852
11853 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11854 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11855 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11856 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11857 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11858 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11859 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11860 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11861 ser i dag ut til å være
11862 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11863 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11864
11865       </div>
11866       <div class="tags">
11867
11868
11869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11870
11871
11872       </div>
11873     </div>
11874     <div class="padding"></div>
11875
11876     <div class="entry">
11877       <div class="title">
11878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11879       </div>
11880       <div class="date">
11881         23rd September 2010
11882       </div>
11883       <div class="body">
11884         <p>Jeg er med i
11885 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11886 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11887 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11888 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11889 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11890 lese.</p>
11891
11892 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11893 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11894 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11895 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11896 Bilkollektivet.
11897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11898 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11899 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11900 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11901 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11902 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11903 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11904 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11905 2010-08-26:</p>
11906
11907 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11908 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11909 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11910
11911 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11912 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11913 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11914 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11915 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11916
11917       </div>
11918       <div class="tags">
11919
11920
11921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11922
11923
11924       </div>
11925     </div>
11926     <div class="padding"></div>
11927
11928     <div class="entry">
11929       <div class="title">
11930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11931       </div>
11932       <div class="date">
11933         22nd September 2010
11934       </div>
11935       <div class="body">
11936         <p>For ca. et og et halvt år siden
11937 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11938 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11939 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11940 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11941 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11942 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11943 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11944
11945 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11946 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11947 automatisk over i
11948 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11949 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11950 OSM-dumpen for Norge.</p>
11951
11952       </div>
11953       <div class="tags">
11954
11955
11956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11957
11958
11959       </div>
11960     </div>
11961     <div class="padding"></div>
11962
11963     <div class="entry">
11964       <div class="title">
11965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11966       </div>
11967       <div class="date">
11968         15th September 2010
11969       </div>
11970       <div class="body">
11971         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11972 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11973 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11974 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11975 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11976 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11977 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11978
11979 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11980 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11981 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11982
11983 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11984 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11985 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11986 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11987 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11988 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11989 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11990 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11991
11992 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11993 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11994 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11995 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11996 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11997 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11998 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11999 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12000
12001       </div>
12002       <div class="tags">
12003
12004
12005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12006
12007
12008       </div>
12009     </div>
12010     <div class="padding"></div>
12011
12012     <div class="entry">
12013       <div class="title">
12014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12015       </div>
12016       <div class="date">
12017          7th September 2010
12018       </div>
12019       <div class="body">
12020         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12021 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12022 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12023 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12024 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12025 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12026 som er tilgjengelig på
12027 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12028 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12029 kan kjøpe for penger får til.</p>
12030
12031 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12032 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12033 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12034 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12035 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12036 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12037 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12038 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12039 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12040 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12041
12042       </div>
12043       <div class="tags">
12044
12045
12046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12047
12048
12049       </div>
12050     </div>
12051     <div class="padding"></div>
12052
12053     <div class="entry">
12054       <div class="title">
12055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12056       </div>
12057       <div class="date">
12058         31st August 2010
12059       </div>
12060       <div class="body">
12061         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12062 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12063 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12064 behandling</a> i Stortinget.
12065 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12066 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12067
12068 <p>Håper det får flertall.</p>
12069
12070       </div>
12071       <div class="tags">
12072
12073
12074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12075
12076
12077       </div>
12078     </div>
12079     <div class="padding"></div>
12080
12081     <div class="entry">
12082       <div class="title">
12083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12084       </div>
12085       <div class="date">
12086         28th August 2010
12087       </div>
12088       <div class="body">
12089         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12090 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12091 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12092 nettopp over en
12093 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12094 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12095 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12096 veldig sans for piloten omtalt i <a
12097 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12098 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12099 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12100 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12101 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12102 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12103 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12104 tiltakene.</p>
12105
12106 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12107 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12108 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12109 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12110 problemet.</p>
12111
12112 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12113 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12114 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12115 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12116 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12117 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12118
12119       </div>
12120       <div class="tags">
12121
12122
12123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12124
12125
12126       </div>
12127     </div>
12128     <div class="padding"></div>
12129
12130     <div class="entry">
12131       <div class="title">
12132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12133       </div>
12134       <div class="date">
12135         26th August 2010
12136       </div>
12137       <div class="body">
12138         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12139 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12140 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12141 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12142 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12143 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12144 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12145 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12146 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12147 Løsningen leveres av
12148 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12149 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12150 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12151 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12152 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12153 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12154 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12155 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12156 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12157
12158       </div>
12159       <div class="tags">
12160
12161
12162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12163
12164
12165       </div>
12166     </div>
12167     <div class="padding"></div>
12168
12169     <div class="entry">
12170       <div class="title">
12171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12172       </div>
12173       <div class="date">
12174         23rd August 2010
12175       </div>
12176       <div class="body">
12177         <p>I Norge pågår en prosess for å
12178 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12179 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12180 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12181 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12182 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12183 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12184 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12185 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12186 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12187 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12188 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12189 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12190 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12191
12192 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12193 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12194 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12195 etter land.  En
12196 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12197 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12198 der valgkomisjonen har valgt
12199 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12200 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12201 valgsystemet.</p>
12202
12203 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12204 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12205 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12206 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12207
12208 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12209 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12210 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12211 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12212 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12213 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12214 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12215
12216       </div>
12217       <div class="tags">
12218
12219
12220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12221
12222
12223       </div>
12224     </div>
12225     <div class="padding"></div>
12226
12227     <div class="entry">
12228       <div class="title">
12229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12230       </div>
12231       <div class="date">
12232         21st August 2010
12233       </div>
12234       <div class="body">
12235         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12236 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12237 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12238 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12239 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12240 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12241 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12242 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12243 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12244 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12245 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12246 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12247 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12248 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12249 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12250 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12251 utgangspunkt i den.</p>
12252
12253 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12254 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12255 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12256 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12257 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12258 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12259 klienten om til en tjener.</p>
12260
12261 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12262 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12263 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12264 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12265 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12266 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12267 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12268
12269 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12270 samle notater og referanser på <a
12271 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12272 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12273
12274       </div>
12275       <div class="tags">
12276
12277
12278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12279
12280
12281       </div>
12282     </div>
12283     <div class="padding"></div>
12284
12285     <div class="entry">
12286       <div class="title">
12287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12288       </div>
12289       <div class="date">
12290         18th August 2010
12291       </div>
12292       <div class="body">
12293         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12294 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12295 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12296 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12297 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12298 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12299 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12300 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12301 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12302
12303 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12304 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12305 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12306 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12307 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12308 firmwaren. :)</p>
12309
12310 <ul>
12311 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12312 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12313 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12314 </ul>
12315
12316       </div>
12317       <div class="tags">
12318
12319
12320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12321
12322
12323       </div>
12324     </div>
12325     <div class="padding"></div>
12326
12327     <div class="entry">
12328       <div class="title">
12329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12330       </div>
12331       <div class="date">
12332         22nd July 2010
12333       </div>
12334       <div class="body">
12335         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12336 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12337 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12338 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12339 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12340 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12341 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12342
12343 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12344 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12345 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12346 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12347 fornøyd.</p>
12348
12349 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12350 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12351 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12352
12353 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12354 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12355 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12356 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12357 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12358
12359       </div>
12360       <div class="tags">
12361
12362
12363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12364
12365
12366       </div>
12367     </div>
12368     <div class="padding"></div>
12369
12370     <div class="entry">
12371       <div class="title">
12372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12373       </div>
12374       <div class="date">
12375          8th July 2010
12376       </div>
12377       <div class="body">
12378         <p>De siste dagene har Aftenposten
12379 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12380 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12381 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12382 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12383 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12384 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12385 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12386 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12387 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12388 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12389 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12390 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12391 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12392 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12393 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12394 Office.</p>
12395
12396 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12397 offentlig myndighet?</p>
12398
12399       </div>
12400       <div class="tags">
12401
12402
12403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12404
12405
12406       </div>
12407     </div>
12408     <div class="padding"></div>
12409
12410     <div class="entry">
12411       <div class="title">
12412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12413       </div>
12414       <div class="date">
12415         16th June 2010
12416       </div>
12417       <div class="body">
12418         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12419 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12420 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12421 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12422 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12423 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12424 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12425 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12426 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12427 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12428 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12429
12430 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12431 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12432
12433 <blockquote>
12434 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12435
12436 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12437 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12438 hver enhet.</p>
12439
12440 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12441 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12442 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12443
12444 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12445 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12446 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12447 </blockquote>
12448
12449 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12450 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12451 håndheves strengt.</p>
12452
12453       </div>
12454       <div class="tags">
12455
12456
12457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12458
12459
12460       </div>
12461     </div>
12462     <div class="padding"></div>
12463
12464     <div class="entry">
12465       <div class="title">
12466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12467       </div>
12468       <div class="date">
12469         12th June 2010
12470       </div>
12471       <div class="body">
12472         <p>Veldig glad for å oppdage via
12473 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12474 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12475 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12476 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12477 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12478 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12479 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12480 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12481 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12482 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12483 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12484 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12485 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12486 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12487 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12488 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12489 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12490 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12491 anstrenge oss for å beholde.</p>
12492
12493       </div>
12494       <div class="tags">
12495
12496
12497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12498
12499
12500       </div>
12501     </div>
12502     <div class="padding"></div>
12503
12504     <div class="entry">
12505       <div class="title">
12506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12507       </div>
12508       <div class="date">
12509          9th June 2010
12510       </div>
12511       <div class="body">
12512         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12513 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12514 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12515 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12516 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12517 blygsel:</p>
12518
12519 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12520 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12521 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12522 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12523 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12524 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12525
12526 <p>En <a
12527 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12528 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12529 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12530 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12531 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12532 nettet sendte meg til
12533 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12534 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12535
12536 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12537 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12538 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12539 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12540 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12541
12542 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12543 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12544 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12545 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12546 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12547 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12548 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12549 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12550 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12551
12552 <blockquote>
12553 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12554 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12555 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12556 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12557 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12558 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12559 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12560 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12561
12562 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12563 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12564 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12565 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12566 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12567 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12568 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12569 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12570 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12571 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12572
12573 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12574 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12575 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12576 administrasjon av brukarar.</p>
12577
12578 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12579 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12580 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12581 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12582 arbeid.</p>
12583 </blockquote>
12584
12585 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12586 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12587 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12588 minner.</p>
12589
12590       </div>
12591       <div class="tags">
12592
12593
12594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12595
12596
12597       </div>
12598     </div>
12599     <div class="padding"></div>
12600
12601     <div class="entry">
12602       <div class="title">
12603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12604       </div>
12605       <div class="date">
12606          2nd June 2010
12607       </div>
12608       <div class="body">
12609         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12610 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12611 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12612 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12613
12614 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12615 effekt på området der?</p>
12616
12617       </div>
12618       <div class="tags">
12619
12620
12621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12622
12623
12624       </div>
12625     </div>
12626     <div class="padding"></div>
12627
12628     <div class="entry">
12629       <div class="title">
12630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12631       </div>
12632       <div class="date">
12633         21st May 2010
12634       </div>
12635       <div class="body">
12636         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12637 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12638 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12639 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12640
12641 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12642 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12643 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12644
12645 <pre>
12646 Flytoget Airport Express Train
12647
12648 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12649 Kategori         : Voksen
12650 Pris             : Nok 170,00
12651 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12652 Betaling         : Kontant
12653 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12654 Utstedt:         : 08.05.10
12655 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12656 Billetttype      : Enkeltbillett
12657
12658 102-1015-100508-48382-01-08
12659 </pre>
12660
12661 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12662 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12663 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12664 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12665 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12666 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12667
12668 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12669 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12670 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12671
12672 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12673
12674 <pre>
12675 Romnummer 727
12676 Hurtigruten
12677 Midnatsol
12678 Reinholdtsen
12679 Petter
12680 Bookingno: SAX69   0742193
12681 Harstad-Bergen
12682 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12683 Lugar fra Risøyhamn
12684 Kost: FRO=4
12685 </pre>
12686
12687 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12688 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12689 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12690
12691       </div>
12692       <div class="tags">
12693
12694
12695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12696
12697
12698       </div>
12699     </div>
12700     <div class="padding"></div>
12701
12702     <div class="entry">
12703       <div class="title">
12704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12705       </div>
12706       <div class="date">
12707          6th March 2010
12708       </div>
12709       <div class="body">
12710         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12711 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12712 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12713 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12714 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12715 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12716 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12717 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12718
12719 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12720
12721       </div>
12722       <div class="tags">
12723
12724
12725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12726
12727
12728       </div>
12729     </div>
12730     <div class="padding"></div>
12731
12732     <div class="entry">
12733       <div class="title">
12734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12735       </div>
12736       <div class="date">
12737          3rd March 2010
12738       </div>
12739       <div class="body">
12740         <p>Den norske bokbransjen har
12741 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12742 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12743 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12744 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12745 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12746 eller nei.
12747 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12748 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12749 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12750 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12751 gjerne gjøre for min del.</p>
12752
12753 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12754 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12755 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12756 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12757 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12758 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12759 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12760
12761 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12762 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12763 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12764 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12765 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12766 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12767 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12768 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12769 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12770 der</a> for å se hva de har.
12771
12772       </div>
12773       <div class="tags">
12774
12775
12776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12777
12778
12779       </div>
12780     </div>
12781     <div class="padding"></div>
12782
12783     <div class="entry">
12784       <div class="title">
12785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12786       </div>
12787       <div class="date">
12788         29th January 2010
12789       </div>
12790       <div class="body">
12791         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12792 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12793 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12794 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12795
12796 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12797 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12798 til artikkelen og
12799 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12800 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12801
12802 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12803 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12804 platforme.</blockquote></p>
12805
12806 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12807
12808       </div>
12809       <div class="tags">
12810
12811
12812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12813
12814
12815       </div>
12816     </div>
12817     <div class="padding"></div>
12818
12819     <div class="entry">
12820       <div class="title">
12821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12822       </div>
12823       <div class="date">
12824         30th December 2009
12825       </div>
12826       <div class="body">
12827         <p>Via Slashdot fant jeg en
12828 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12829 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12830 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12831 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12832 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12833
12834 <p>Oppdatering: Kom over
12835 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12836 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12837 på flyplassene.</p>
12838
12839       </div>
12840       <div class="tags">
12841
12842
12843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12844
12845
12846       </div>
12847     </div>
12848     <div class="padding"></div>
12849
12850     <div class="entry">
12851       <div class="title">
12852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12853       </div>
12854       <div class="date">
12855         17th December 2009
12856       </div>
12857       <div class="body">
12858         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12859 av en avgjørelse på årsmøtet i
12860 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12861 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12862 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12863 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12864 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12865 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12866 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12867 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12868 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12869 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12870 til å arrangere
12871 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12872 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12873 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12874 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12875 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12876 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12877 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12878 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12879 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12880 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12881 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12882 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12883 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12884 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12885 Resten er historie. :)</p>
12886
12887       </div>
12888       <div class="tags">
12889
12890
12891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12892
12893
12894       </div>
12895     </div>
12896     <div class="padding"></div>
12897
12898     <div class="entry">
12899       <div class="title">
12900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12901       </div>
12902       <div class="date">
12903          8th December 2009
12904       </div>
12905       <div class="body">
12906         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12907 TV.  Foredraget om
12908 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12909 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12910 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12911 teksting av video skulle gjøres.</p>
12912
12913 <p>NUUG har vært involvert i
12914 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12915 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12916 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12917
12918 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12919 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12920 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12921 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12922 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12923
12924       </div>
12925       <div class="tags">
12926
12927
12928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12929
12930
12931       </div>
12932     </div>
12933     <div class="padding"></div>
12934
12935     <div class="entry">
12936       <div class="title">
12937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12938       </div>
12939       <div class="date">
12940         12th November 2009
12941       </div>
12942       <div class="body">
12943         <p>Dagens
12944 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12945 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12946 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12947 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12948 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12949 interesse.</p>
12950
12951 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12952 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12953 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12954 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12955 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12956 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12957 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12958 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12959 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12960 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12961
12962 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12963 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12964 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12965 nok fortsette å bruke data fra
12966 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12967 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12968 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12969
12970 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12971 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12972 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12973 er ubrukelig til dette.</p>
12974
12975 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12976 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12977 nye i stedet</a>.</p>
12978
12979       </div>
12980       <div class="tags">
12981
12982
12983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12984
12985
12986       </div>
12987     </div>
12988     <div class="padding"></div>
12989
12990     <div class="entry">
12991       <div class="title">
12992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12993       </div>
12994       <div class="date">
12995          6th November 2009
12996       </div>
12997       <div class="body">
12998         <p>Det er svært gledelig å se at
12999 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13000 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13001 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13002 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13003 behandlet, som har
13004 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13005 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13006 Polen.</p>
13007
13008 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13009 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13010 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13011 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13012 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13013 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13014 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13015 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13016 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13017 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13018 publiserer, ikke noen andre.</p>
13019
13020 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13021 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13022
13023       </div>
13024       <div class="tags">
13025
13026
13027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13028
13029
13030       </div>
13031     </div>
13032     <div class="padding"></div>
13033
13034     <div class="entry">
13035       <div class="title">
13036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13037       </div>
13038       <div class="date">
13039          2nd November 2009
13040       </div>
13041       <div class="body">
13042         <p>Under helgens utviklersamling i
13043 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13044 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13045 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13046 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13047 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13048 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13049 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13050 hjertelig velkommen til
13051 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13052 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13053
13054 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13055 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13056 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13057 GNU.</blockquote>
13058
13059       </div>
13060       <div class="tags">
13061
13062
13063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13064
13065
13066       </div>
13067     </div>
13068     <div class="padding"></div>
13069
13070     <div class="entry">
13071       <div class="title">
13072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13073       </div>
13074       <div class="date">
13075         30th October 2009
13076       </div>
13077       <div class="body">
13078         <p>Min hovedbankforbindelse,
13079 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13080 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13081 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13082 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13083 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13084 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13085 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13086 BankID-avtalen.</p>
13087
13088 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13089 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13090 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13091 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13092 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13093 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13094 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13095 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13096 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13097 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13098 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13099 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13100 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13101
13102 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13103 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13104 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13105 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13106 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13107 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13108 passord.</p>
13109
13110
13111 <p>I postbankens
13112 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13113 for BankID</a> står følgende:</p>
13114
13115 <blockquote>
13116   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13117
13118   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13119   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13120   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13121   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13122   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13123   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13124   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13125 </blockquote>
13126
13127 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13128 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13129 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13130 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13131 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13132 for å få BankID.</p>
13133
13134 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13135 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13136 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13137 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13138 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13139 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13140
13141 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13142 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13143 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13144 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13145 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13146 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13147 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13148 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13149 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13150
13151 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13152 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13153 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13154 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13155 begrensing.</p>
13156
13157 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13158 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13159 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13160 nettbankkontroll over egne midler. :(
13161
13162 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13163 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13164 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13165 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13166 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13167 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13168 til BankID-modellen.</p>
13169
13170       </div>
13171       <div class="tags">
13172
13173
13174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13175
13176
13177       </div>
13178     </div>
13179     <div class="padding"></div>
13180
13181     <div class="entry">
13182       <div class="title">
13183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13184       </div>
13185       <div class="date">
13186         10th October 2009
13187       </div>
13188       <div class="body">
13189         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13190 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13191 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13192 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13193 resultatet fra den rettsaken.</p>
13194
13195 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13196 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13197 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13198 sensur".  Jeg tok en titt på
13199 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13200 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13201 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13202 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13203 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13204 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13205 korrekt sitert.</p>
13206
13207 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13208 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13209 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13210 musikkbransjenes egne tall?  De har
13211 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13212 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13213 bruk av musikk.</p>
13214
13215       </div>
13216       <div class="tags">
13217
13218
13219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13220
13221
13222       </div>
13223     </div>
13224     <div class="padding"></div>
13225
13226     <div class="entry">
13227       <div class="title">
13228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13229       </div>
13230       <div class="date">
13231         23rd September 2009
13232       </div>
13233       <div class="body">
13234         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13235 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13236 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13237 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13238 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13239 en
13240 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13241 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13242 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13243 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13244 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13245 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13246 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13247 papirbøker.</p>
13248
13249 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13250 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13251 DRM må anses som et kjøp.</p>
13252
13253       </div>
13254       <div class="tags">
13255
13256
13257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13258
13259
13260       </div>
13261     </div>
13262     <div class="padding"></div>
13263
13264     <div class="entry">
13265       <div class="title">
13266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13267       </div>
13268       <div class="date">
13269         23rd August 2009
13270       </div>
13271       <div class="body">
13272         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13273 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13274 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13275 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13276 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13277
13278 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13279 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13280 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13281 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13282
13283 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13284 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13285 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13286 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13287 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13288 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13289 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13290 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13291
13292 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13293 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13294 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13295 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13296 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13297 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13298 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13299 ikke har sjøkart i båten.</p>
13300
13301 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13302 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13303 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13304 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13305 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13306 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13307 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13308
13309 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13310 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13311 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13312 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13313 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13314
13315 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13316 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13317 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13318
13319 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13320 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13321 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13322 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13323 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13324 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13325
13326       </div>
13327       <div class="tags">
13328
13329
13330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13331
13332
13333       </div>
13334     </div>
13335     <div class="padding"></div>
13336
13337     <div class="entry">
13338       <div class="title">
13339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13340       </div>
13341       <div class="date">
13342          9th July 2009
13343       </div>
13344       <div class="body">
13345         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13346 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13347 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13348 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13349 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13350 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13351 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13352 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13353 UTKAST</a>".</p>
13354
13355 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13356 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13357 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13358 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13359 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13360 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13361 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13362 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13363 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13364 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13365
13366       </div>
13367       <div class="tags">
13368
13369
13370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13371
13372
13373       </div>
13374     </div>
13375     <div class="padding"></div>
13376
13377     <div class="entry">
13378       <div class="title">
13379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13380       </div>
13381       <div class="date">
13382          6th July 2009
13383       </div>
13384       <div class="body">
13385         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13386 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13387 versjon 2 av
13388 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13389 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13390 faktisk var vedtatt etter
13391 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13392 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13393 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13394 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13395 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13396 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13397 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13398 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13399 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13400 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13401 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13402 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13403 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13404 lyden.</p>
13405
13406 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13407 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13408 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13409 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13410 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13411 mot dette i
13412 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13413 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13414
13415 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13416 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13417 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13418 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13419
13420       </div>
13421       <div class="tags">
13422
13423
13424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13425
13426
13427       </div>
13428     </div>
13429     <div class="padding"></div>
13430
13431     <div class="entry">
13432       <div class="title">
13433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13434       </div>
13435       <div class="date">
13436         26th June 2009
13437       </div>
13438       <div class="body">
13439         <p>I
13440 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13441 sin høringsuttalelse</a> til
13442 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13443 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13444 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13445
13446 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13447   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13448   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13449   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13450   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13451   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13452   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13453   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13454   standarder."</blockquote></p>
13455
13456 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13457 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13458 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13459 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13460 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13461 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13462 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13463
13464 under standardisering via IETF, med
13465 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13466 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13467 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13468 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13469 jeg ikke finner tegn til at <a
13470 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13471 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13472 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13473 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13474 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13475 til FLAC.</p>
13476
13477 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13478 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13479 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13480
13481       </div>
13482       <div class="tags">
13483
13484
13485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13486
13487
13488       </div>
13489     </div>
13490     <div class="padding"></div>
13491
13492     <div class="entry">
13493       <div class="title">
13494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13495       </div>
13496       <div class="date">
13497         17th June 2009
13498       </div>
13499       <div class="body">
13500         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13501 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13502 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13503 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13504 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13505 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13506 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13507 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13508 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13509 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13510 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13511 stemmene har vært oppbevart.</p>
13512
13513 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13514 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13515 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13516 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13517 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13518 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13519 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13520 innført.</p>
13521
13522 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13523 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13524 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13525 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13526 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13527 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13528 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13529
13530       </div>
13531       <div class="tags">
13532
13533
13534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13535
13536
13537       </div>
13538     </div>
13539     <div class="padding"></div>
13540
13541     <div class="entry">
13542       <div class="title">
13543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13544       </div>
13545       <div class="date">
13546         19th May 2009
13547       </div>
13548       <div class="body">
13549         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13550 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13551 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13552 uttalelsene som er kommet inn til
13553 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13554 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13555 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13556 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13557 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13558 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13559 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13560 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13561 bidrar positivt.</p>
13562
13563       </div>
13564       <div class="tags">
13565
13566
13567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13568
13569
13570       </div>
13571     </div>
13572     <div class="padding"></div>
13573
13574     <div class="entry">
13575       <div class="title">
13576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13577       </div>
13578       <div class="date">
13579         17th May 2009
13580       </div>
13581       <div class="body">
13582         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13583 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13584 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13585 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13586 dager siden kom
13587 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13588 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13589 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13590 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13591 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13592
13593 <blockquote>
13594 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13595 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13596 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13597 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13598 </blockquote>
13599
13600 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13601 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13602 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13603 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13604 Copyright Treaty Work?</a></p>
13605
13606 <p>Fant lenkene via <a
13607 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13608 på Slashdot</a>.</p>
13609
13610       </div>
13611       <div class="tags">
13612
13613
13614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13615
13616
13617       </div>
13618     </div>
13619     <div class="padding"></div>
13620
13621     <div class="entry">
13622       <div class="title">
13623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13624       </div>
13625       <div class="date">
13626         16th May 2009
13627       </div>
13628       <div class="body">
13629         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13630 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13631 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13632 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13633 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13634 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13635 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13636 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13637 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13638 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13639 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13640 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13641 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13642 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13643
13644 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13645 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13646 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13647 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13648 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13649 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13650 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13651 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13652 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13653 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13654 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13655 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13656 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13657 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13658
13659 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13660 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13661 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13662 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13663 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13664
13665 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13666 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13667 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13668 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13669 ham.</p>
13670
13671 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13672 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13673 titt.</p>
13674
13675       </div>
13676       <div class="tags">
13677
13678
13679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13680
13681
13682       </div>
13683     </div>
13684     <div class="padding"></div>
13685
13686     <div class="entry">
13687       <div class="title">
13688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13689       </div>
13690       <div class="date">
13691         16th May 2009
13692       </div>
13693       <div class="body">
13694         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13695 og
13696 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13697 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13698 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13699 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13700 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13701 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13702 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13703 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13704 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13705 Osloområdet.</p>
13706
13707       </div>
13708       <div class="tags">
13709
13710
13711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13712
13713
13714       </div>
13715     </div>
13716     <div class="padding"></div>
13717
13718     <div class="entry">
13719       <div class="title">
13720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13721       </div>
13722       <div class="date">
13723         10th May 2009
13724       </div>
13725       <div class="body">
13726         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13727 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13728 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13729 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13730 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13731 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13732 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13733 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13734 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13735 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13736 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13737 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13738 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13739 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13740 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13741
13742 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13743 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13744 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13745 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13746 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13747 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13748 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13749 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13750 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13751 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13752 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13753 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13754 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13755 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13756 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13757 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13758 massemarkedet.</p>
13759
13760       </div>
13761       <div class="tags">
13762
13763
13764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13765
13766
13767       </div>
13768     </div>
13769     <div class="padding"></div>
13770
13771     <div class="entry">
13772       <div class="title">
13773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13774       </div>
13775       <div class="date">
13776          9th May 2009
13777       </div>
13778       <div class="body">
13779         <ul>
13780
13781 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13782 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13783 offentligheten.</li>
13784
13785 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13786 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13787
13788 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13789 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13790 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13791
13792 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13793 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13794 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13795
13796 </ul>
13797
13798       </div>
13799       <div class="tags">
13800
13801
13802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13803
13804
13805       </div>
13806     </div>
13807     <div class="padding"></div>
13808
13809     <div class="entry">
13810       <div class="title">
13811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13812       </div>
13813       <div class="date">
13814          7th May 2009
13815       </div>
13816       <div class="body">
13817         <p>Kom over
13818 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13819 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13820 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13821 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13822 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13823 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13824 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13825
13826       </div>
13827       <div class="tags">
13828
13829
13830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13831
13832
13833       </div>
13834     </div>
13835     <div class="padding"></div>
13836
13837     <div class="entry">
13838       <div class="title">
13839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13840       </div>
13841       <div class="date">
13842          2nd May 2009
13843       </div>
13844       <div class="body">
13845         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13846 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13847 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13848 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13849 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13850 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13851 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13852 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13853 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13854 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13855 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13856 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13857 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13858 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13859 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13860 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13861 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13862 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13863 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13864 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13865
13866 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13867 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13868 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13869 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13870 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13871 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13872 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13873 betydelige.</p>
13874
13875       </div>
13876       <div class="tags">
13877
13878
13879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13880
13881
13882       </div>
13883     </div>
13884     <div class="padding"></div>
13885
13886     <div class="entry">
13887       <div class="title">
13888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13889       </div>
13890       <div class="date">
13891         26th April 2009
13892       </div>
13893       <div class="body">
13894         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13895 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13896 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13897 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13898 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13899 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13900 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13901 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13902 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13903 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13904 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13905 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13906 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13907 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13908 I dag er den 70 år.</p>
13909
13910 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13911 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13912 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13913
13914       </div>
13915       <div class="tags">
13916
13917
13918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13919
13920
13921       </div>
13922     </div>
13923     <div class="padding"></div>
13924
13925     <div class="entry">
13926       <div class="title">
13927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13928       </div>
13929       <div class="date">
13930         24th April 2009
13931       </div>
13932       <div class="body">
13933         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13934 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13935 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13936 ting fra noen år tilbake.</p>
13937
13938 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13939 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13940 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13941 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13942 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13943 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13944 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13945 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13946 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13947 Norge AS</a> og
13948 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13949 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13950
13951 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13952 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13953 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13954 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13955 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13956 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13957 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13958
13959       </div>
13960       <div class="tags">
13961
13962
13963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13964
13965
13966       </div>
13967     </div>
13968     <div class="padding"></div>
13969
13970     <div class="entry">
13971       <div class="title">
13972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13973       </div>
13974       <div class="date">
13975         23rd April 2009
13976       </div>
13977       <div class="body">
13978         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13979 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13980 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13981 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13982 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13983 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13984
13985 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13986 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13987 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13988 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13989 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13990 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13991 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13992 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13993 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13994 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13995 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13996 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13997 som kunde.</p>
13998
13999 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14000 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14001 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14002 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14003 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14004 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14005 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14006
14007       </div>
14008       <div class="tags">
14009
14010
14011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14012
14013
14014       </div>
14015     </div>
14016     <div class="padding"></div>
14017
14018     <div class="entry">
14019       <div class="title">
14020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14021       </div>
14022       <div class="date">
14023         23rd April 2009
14024       </div>
14025       <div class="body">
14026         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14027 melder</a> at
14028 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14029 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14030 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14031 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14032 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14033 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14034 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14035 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14036 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14037 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14038 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14039 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14040 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14041 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14042
14043 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14044 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14045 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14046 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14047
14048 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14049 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14050 fortløpende.</p>
14051
14052
14053       </div>
14054       <div class="tags">
14055
14056
14057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14058
14059
14060       </div>
14061     </div>
14062     <div class="padding"></div>
14063
14064     <div class="entry">
14065       <div class="title">
14066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14067       </div>
14068       <div class="date">
14069         21st April 2009
14070       </div>
14071       <div class="body">
14072         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14073 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14074 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14075 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14076 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14077 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14078 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14079 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14080 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14081 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14082 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14083 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14084 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14085 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14086 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14087 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14088
14089       </div>
14090       <div class="tags">
14091
14092
14093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14094
14095
14096       </div>
14097     </div>
14098     <div class="padding"></div>
14099
14100     <div class="entry">
14101       <div class="title">
14102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14103       </div>
14104       <div class="date">
14105         17th April 2009
14106       </div>
14107       <div class="body">
14108         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14109 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14110 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14111 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14112 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14113 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14114 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14115 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14116 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14117 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14118 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14119 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14120 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14121 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14122 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14123 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14124
14125       </div>
14126       <div class="tags">
14127
14128
14129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14130
14131
14132       </div>
14133     </div>
14134     <div class="padding"></div>
14135
14136     <div class="entry">
14137       <div class="title">
14138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14139       </div>
14140       <div class="date">
14141         12th April 2009
14142       </div>
14143       <div class="body">
14144         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14145 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14146 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14147 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14148 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14149 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14150 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14151 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14152 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14153 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14154 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14155
14156 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14157 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14158 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14159 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14160 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14161 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14162 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14163 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14164
14165 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14166 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14167 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14168 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14169 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14170 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14171 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14172 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14173 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14174 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14175 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14176 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14177 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14178 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14179 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14180 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14181 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14182 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14183 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14184 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14185 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14186 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14187 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14188 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14189 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14190 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14191 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14192 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14193 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14194 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14195 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14196 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14197
14198       </div>
14199       <div class="tags">
14200
14201
14202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14203
14204
14205       </div>
14206     </div>
14207     <div class="padding"></div>
14208
14209     <div class="entry">
14210       <div class="title">
14211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14212       </div>
14213       <div class="date">
14214         10th April 2009
14215       </div>
14216       <div class="body">
14217         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14218 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14219 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14220 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14221 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14222 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14223 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14224 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14225 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14226
14227 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14228 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14229 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14230 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14231 rettet mot seg.</p>
14232
14233       </div>
14234       <div class="tags">
14235
14236
14237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14238
14239
14240       </div>
14241     </div>
14242     <div class="padding"></div>
14243
14244     <div class="entry">
14245       <div class="title">
14246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14247       </div>
14248       <div class="date">
14249         28th March 2009
14250       </div>
14251       <div class="body">
14252         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14253 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14254 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14255 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14256 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14257 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14258 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14259 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14260 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14261 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14262 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14263 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14264 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14265 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14266 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14267 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14268 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14269 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14270 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14271 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14272 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14273 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14274 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14275 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14276 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14277 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14278
14279 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14280 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14281 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14282 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14283 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14284 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14285 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14286 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14287 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14288 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14289 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14290 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14291 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14292 unngå dette dumme.</p>
14293
14294 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14295 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14296 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14297 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14298 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14299 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14300 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14301 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14302
14303 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14304 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14305 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14306 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14307 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14308 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14309 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14310 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14311 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14312 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14313 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14314 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14315 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14316 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14317 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14318 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14319 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14320 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14321 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14322 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14323 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14324 den måten.</p>
14325
14326 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14327 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14328 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14329 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14330 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14331 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14332 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14333 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14334 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14335 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14336 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14337 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14338 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14339 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14340
14341 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14342 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14343 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14344 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14345 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14346 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14347 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14348 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14349 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14350
14351       </div>
14352       <div class="tags">
14353
14354
14355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14356
14357
14358       </div>
14359     </div>
14360     <div class="padding"></div>
14361
14362     <div class="entry">
14363       <div class="title">
14364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14365       </div>
14366       <div class="date">
14367         27th March 2009
14368       </div>
14369       <div class="body">
14370         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14371 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14372 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14373 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14374 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14375 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14376 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14377 antagelsene som legges til grunn.</p>
14378
14379 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14380 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14381 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14382 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14383 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14384 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14385 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14386 middelalderen.</p>
14387
14388 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14389 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14390 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14391 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14392 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14393 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14394 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14395 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14396 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14397 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14398 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14399 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14400 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14401 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14402 dag.</p>
14403
14404 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14405 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14406 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14407 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14408 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14409 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14410 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14411 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14412 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14413 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14414 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14415 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14416 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14417 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14418 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14419 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14420 og matematikk.</p>
14421
14422 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14423 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14424 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14425 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14426 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14427 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14428 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14429 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14430 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14431 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14432 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14433 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14434 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14435 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14436 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14437 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14438
14439       </div>
14440       <div class="tags">
14441
14442
14443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14444
14445
14446       </div>
14447     </div>
14448     <div class="padding"></div>
14449
14450     <div class="entry">
14451       <div class="title">
14452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14453       </div>
14454       <div class="date">
14455         19th March 2009
14456       </div>
14457       <div class="body">
14458         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14459 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14460 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14461 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14462 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14463 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14464 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14465 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14466 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14467 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14468 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14469 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14470 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14471 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14472 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14473 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14474 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14475 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14476 må strammes skikkelig til før første
14477 utskrift.</p>
14478
14479 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14480 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14481 limingen, som
14482 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14483 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14484 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14485 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14486 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14487 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14488 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14489
14490       </div>
14491       <div class="tags">
14492
14493
14494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14495
14496
14497       </div>
14498     </div>
14499     <div class="padding"></div>
14500
14501     <div class="entry">
14502       <div class="title">
14503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14504       </div>
14505       <div class="date">
14506         15th March 2009
14507       </div>
14508       <div class="body">
14509         <p>Jeg kom over bloggposten
14510 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14511 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14512 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14513 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14514 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14515
14516       </div>
14517       <div class="tags">
14518
14519
14520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14521
14522
14523       </div>
14524     </div>
14525     <div class="padding"></div>
14526
14527     <div class="entry">
14528       <div class="title">
14529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14530       </div>
14531       <div class="date">
14532         13th March 2009
14533       </div>
14534       <div class="body">
14535         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14536 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14537 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14538
14539 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14540 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14541 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14542 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14543 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14544 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14545 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14546 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14547 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14548 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14549 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14550 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14551 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14552 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14553
14554 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14555 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14556 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14557 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14558 publisert offentlig på web.</p>
14559
14560       </div>
14561       <div class="tags">
14562
14563
14564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14565
14566
14567       </div>
14568     </div>
14569     <div class="padding"></div>
14570
14571     <div class="entry">
14572       <div class="title">
14573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14574       </div>
14575       <div class="date">
14576         12th March 2009
14577       </div>
14578       <div class="body">
14579         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14580 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14581 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14582 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14583 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14584 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14585 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14586 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14587 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14588 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14589 delen jeg mangler på denne.</p>
14590
14591 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14592 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14593 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14594 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14595 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14596 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14597 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14598 beskrevet på
14599 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14600 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14601 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14602 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14603 vha. et Google-søk
14604 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14605 meg</A> om at en nedgradering
14606 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14607 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14608 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14609 reprap-en kvikner til.</p>
14610
14611       </div>
14612       <div class="tags">
14613
14614
14615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14616
14617
14618       </div>
14619     </div>
14620     <div class="padding"></div>
14621
14622     <div class="entry">
14623       <div class="title">
14624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14625       </div>
14626       <div class="date">
14627         11th March 2009
14628       </div>
14629       <div class="body">
14630         <p>I går
14631 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14632 NUUGs videogruppe
14633 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14634 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14635 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14636 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14637 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14638 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14639 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14640 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14641 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14642
14643 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14644 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14645 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14646 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14647 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14648 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14649
14650 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14651 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14652 religiøst sludder, fra
14653 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14654 i jerusalem</a> via
14655 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14656 vinklede nyheter</a> til
14657 <a
14658 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14659 retorikk</a>, men også fine
14660 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14661 om redningsselskapet</a> og
14662 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14663 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14664 er
14665
14666 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14667 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14668 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14669
14670       </div>
14671       <div class="tags">
14672
14673
14674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14675
14676
14677       </div>
14678     </div>
14679     <div class="padding"></div>
14680
14681     <div class="entry">
14682       <div class="title">
14683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14684       </div>
14685       <div class="date">
14686          6th March 2009
14687       </div>
14688       <div class="body">
14689         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14690 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14691 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14692 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14693 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14694 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14695 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14696 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14697 i denne sammenhengen.</p>
14698
14699       </div>
14700       <div class="tags">
14701
14702
14703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14704
14705
14706       </div>
14707     </div>
14708     <div class="padding"></div>
14709
14710     <div class="entry">
14711       <div class="title">
14712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14713       </div>
14714       <div class="date">
14715          5th March 2009
14716       </div>
14717       <div class="body">
14718         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14719 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14720 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14721 å dømme blir det disse 9:</p>
14722
14723 <ul>
14724
14725 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14726   Jon "maddog" Hall</li>
14727 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14728 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14729   technology used" med Andy Allan </li>
14730 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14731 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14732 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14733 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14734   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14735   JavaBin-miljøet</li>
14736 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14737 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14738   Trachtenberg</li>
14739
14740 </ul>
14741
14742 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14743 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14744 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14745 stort.</p>
14746
14747       </div>
14748       <div class="tags">
14749
14750
14751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14752
14753
14754       </div>
14755     </div>
14756     <div class="padding"></div>
14757
14758     <div class="entry">
14759       <div class="title">
14760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14761       </div>
14762       <div class="date">
14763         15th February 2009
14764       </div>
14765       <div class="body">
14766         <p>I regi av
14767 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14768 startet på
14769 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14770 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14771 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14772 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14773 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14774 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14775 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14776 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14777 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14778 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14779 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14780 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14781 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14782 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14783 automatisk over i spesialkartet.</p>
14784
14785       </div>
14786       <div class="tags">
14787
14788
14789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14790
14791
14792       </div>
14793     </div>
14794     <div class="padding"></div>
14795
14796     <div class="entry">
14797       <div class="title">
14798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14799       </div>
14800       <div class="date">
14801         15th February 2009
14802       </div>
14803       <div class="body">
14804         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14805 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14806 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14807 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14808 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14809 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14810 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14811 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14812 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14813 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14814 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14815 <tt>insserv</tt>.</p>
14816
14817       </div>
14818       <div class="tags">
14819
14820
14821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14822
14823
14824       </div>
14825     </div>
14826     <div class="padding"></div>
14827
14828     <div class="entry">
14829       <div class="title">
14830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14831       </div>
14832       <div class="date">
14833         11th February 2009
14834       </div>
14835       <div class="body">
14836         <p>Jeg ble glad for å se under
14837 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14838 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14839 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14840 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14841 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14842 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14843 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14844 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14845 webserver og komprimert.</p>
14846
14847       </div>
14848       <div class="tags">
14849
14850
14851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14852
14853
14854       </div>
14855     </div>
14856     <div class="padding"></div>
14857
14858     <div class="entry">
14859       <div class="title">
14860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14861       </div>
14862       <div class="date">
14863          3rd February 2009
14864       </div>
14865       <div class="body">
14866         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14867 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14868 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14869 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14870 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14871 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14872 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14873 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14874
14875 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14876 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14877 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14878 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14879 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14880 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14881
14882 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14883 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14884 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14885
14886 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14887 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14888 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14889 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14890 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14891
14892 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14893 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14894 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14895 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14896 arbeidet.</p>
14897
14898       </div>
14899       <div class="tags">
14900
14901
14902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14903
14904
14905       </div>
14906     </div>
14907     <div class="padding"></div>
14908
14909     <div class="entry">
14910       <div class="title">
14911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14912       </div>
14913       <div class="date">
14914          1st February 2009
14915       </div>
14916       <div class="body">
14917         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14918 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14919 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14920 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14921 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14922 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14923 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14924 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14925 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14926 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14927 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14928 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14929 nå får vi se om noen er enig.</p>
14930
14931       </div>
14932       <div class="tags">
14933
14934
14935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14936
14937
14938       </div>
14939     </div>
14940     <div class="padding"></div>
14941
14942     <div class="entry">
14943       <div class="title">
14944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14945       </div>
14946       <div class="date">
14947          1st February 2009
14948       </div>
14949       <div class="body">
14950         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14951 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14952 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14953 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14954 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14955 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14956 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14957 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14958
14959 <p>I dag kom jeg over
14960 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14961 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14962 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14963 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14964 forteller videre at noen jobber med å skrive
14965 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14966 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14967 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14968 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14969 forretningshemmeligheter framover.</p>
14970
14971       </div>
14972       <div class="tags">
14973
14974
14975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14976
14977
14978       </div>
14979     </div>
14980     <div class="padding"></div>
14981
14982     <div class="entry">
14983       <div class="title">
14984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14985       </div>
14986       <div class="date">
14987         31st January 2009
14988       </div>
14989       <div class="body">
14990         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14991 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14992 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14993 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14994 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14995 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14996 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14997
14998 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14999 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15000 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15001 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15002 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15003 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15004
15005 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15006 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15007 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15008 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15009 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15010 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15011 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15012 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15013
15014 <blockquote>
15015 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15016
15017 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15018 som følger:</p>
15019 <ul>
15020 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15021 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15022 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15023 tid.</li>
15024 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15025 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15026 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15027 å delta.</li>
15028 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15029 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15030 bruke den uten begresninger.</li>
15031 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15032 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15033 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15034 </ul>
15035 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15036 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15037 produkter basert på standarden.</p>
15038 </blockquote>
15039
15040 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15041
15042       </div>
15043       <div class="tags">
15044
15045
15046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15047
15048
15049       </div>
15050     </div>
15051     <div class="padding"></div>
15052
15053     <div class="entry">
15054       <div class="title">
15055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15056       </div>
15057       <div class="date">
15058         24th January 2009
15059       </div>
15060       <div class="body">
15061         <p>Kom over
15062 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15063 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15064 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15065 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15066 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15067 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15068 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15069 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15070
15071 <p>Innlegget minner meg på
15072 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15073 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15074 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15075 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15076 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15077 og
15078 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15079 oppløsning.</p>
15080
15081       </div>
15082       <div class="tags">
15083
15084
15085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15086
15087
15088       </div>
15089     </div>
15090     <div class="padding"></div>
15091
15092     <div class="entry">
15093       <div class="title">
15094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15095       </div>
15096       <div class="date">
15097         22nd January 2009
15098       </div>
15099       <div class="body">
15100         <p>I går publiserte
15101 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15102 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15103 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15104 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15105 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15106 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15107 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15108
15109 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15110 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15111 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15112 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15113
15114       </div>
15115       <div class="tags">
15116
15117
15118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15119
15120
15121       </div>
15122     </div>
15123     <div class="padding"></div>
15124
15125     <div class="entry">
15126       <div class="title">
15127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15128       </div>
15129       <div class="date">
15130         22nd January 2009
15131       </div>
15132       <div class="body">
15133         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15134 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15135 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15136 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15137 var involvert i
15138 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15139 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15140 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15141 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15142 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15143 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15144 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15145 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15146 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15147 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15148 opphavsrettsloven.</p>
15149
15150 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15151 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15152 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15153 slike lesere.</p>
15154
15155 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15156 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15157 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15158 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15159 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15160 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15161 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15162 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15163 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15164 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15165 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15166 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15167 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15168
15169 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15170 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15171 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15172 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15173 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15174 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15175 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15176 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15177 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15178 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15179 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15180 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15181 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15182 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15183 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15184 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15185 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15186
15187 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15188 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15189 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15190 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15191 innholdet hvis de endres):</p>
15192
15193 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15194 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15195 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15196 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15197 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15198 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15199 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15200 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15201 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15202 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15203 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15204 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15205 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15206 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15207 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15208 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15209
15210 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15211 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15212 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15213 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15214 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15215 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15216 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15217 strid med kriteriene for Free Software
15218 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15219 av FSF</a>,
15220 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15221 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15222 publisert i
15223 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15224 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15225 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15226 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15227 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15228 og endrer på betingelsene.</p>
15229
15230       </div>
15231       <div class="tags">
15232
15233
15234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15235
15236
15237       </div>
15238     </div>
15239     <div class="padding"></div>
15240
15241     <div class="entry">
15242       <div class="title">
15243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15244       </div>
15245       <div class="date">
15246         15th January 2009
15247       </div>
15248       <div class="body">
15249         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15250 med en norsk utgave av
15251 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15252 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15253 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15254 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15255 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15256 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15257 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15258 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15259 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15260 til ny funksjonalitet.
15261 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15262 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15263 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15264 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15265 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15266 med dem.  Dette blir bra.</p>
15267
15268       </div>
15269       <div class="tags">
15270
15271
15272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15273
15274
15275       </div>
15276     </div>
15277     <div class="padding"></div>
15278
15279     <div class="entry">
15280       <div class="title">
15281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15282       </div>
15283       <div class="date">
15284          8th January 2009
15285       </div>
15286       <div class="body">
15287         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15288 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15289 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15290 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15291 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15292 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15293 er skammelig.</p>
15294
15295 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15296 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15297 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15298 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15299 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15300 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15301 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15302 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15303 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15304 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15305 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15306 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15307 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15308 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15309
15310 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15311 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15312 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15313 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15314 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15315 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15316 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15317 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15318 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15319 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15320 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15321 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15322 motsatte er bevist.</p>
15323
15324 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15325 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15326 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15327 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15328 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15329 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15330 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15331 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15332 gangen.</p>
15333
15334 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15335 kontanter for noen dager siden.</p>
15336
15337       </div>
15338       <div class="tags">
15339
15340
15341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15342
15343
15344       </div>
15345     </div>
15346     <div class="padding"></div>
15347
15348     <div class="entry">
15349       <div class="title">
15350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15351       </div>
15352       <div class="date">
15353          2nd January 2009
15354       </div>
15355       <div class="body">
15356         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15357 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15358 i dag.</p>
15359
15360 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15361 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15362 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15363 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15364 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15365 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15366 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15367 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15368 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15369 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15370 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15371
15372 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15373 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15374 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15375 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15376 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15377
15378 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15379 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15380 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15381 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15382 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15383 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15384 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15385 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15386 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15387 når rammen begynner å ta form.</p>
15388
15389 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15390 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15391 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15392 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15393 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15394 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15395
15396       </div>
15397       <div class="tags">
15398
15399
15400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15401
15402
15403       </div>
15404     </div>
15405     <div class="padding"></div>
15406
15407     <div class="entry">
15408       <div class="title">
15409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15410       </div>
15411       <div class="date">
15412         26th December 2008
15413       </div>
15414       <div class="body">
15415         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15416 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15417 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15418 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15419 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15420 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15421 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15422 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15423 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15424 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15425 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15426 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15427 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15428 Kleveland laget i sin tid.</p>
15429
15430 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15431 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15432 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15433 og
15434 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15435 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15436 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15437 stavekontrollen.</p>
15438
15439       </div>
15440       <div class="tags">
15441
15442
15443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15444
15445
15446       </div>
15447     </div>
15448     <div class="padding"></div>
15449
15450     <div class="entry">
15451       <div class="title">
15452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15453       </div>
15454       <div class="date">
15455         17th December 2008
15456       </div>
15457       <div class="body">
15458         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15459 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15460 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15461 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15462 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15463 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15464 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15465 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15466 kildekoden er tilgjengelig fra
15467 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15468 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15469 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15470 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15471 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15472 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15473
15474 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15475 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15476 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15477 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15478 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15479 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15480 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15481 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15482 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15483 <pre><blockquote>&lt;object
15484   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15485   width="100%"
15486   height="100%"
15487 &gt;</blockquote></pre></p>
15488
15489 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15490 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15491 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15492 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15493 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15494 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15495 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15496 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15497 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15498 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15499 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15500
15501 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15502 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15503 Eclipse-utvidelse i
15504 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15505 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15506 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15507 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15508 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15509 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15510 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15511 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15512 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15513 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15514 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15515 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15516 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15517
15518 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15519 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15520 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15521 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15522 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15523 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15524 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15525 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15526 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15527 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15528 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15529 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15530 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15531 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15532 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15533 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15534 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15535
15536       </div>
15537       <div class="tags">
15538
15539
15540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15541
15542
15543       </div>
15544     </div>
15545     <div class="padding"></div>
15546
15547     <div class="entry">
15548       <div class="title">
15549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15550       </div>
15551       <div class="date">
15552         16th December 2008
15553       </div>
15554       <div class="body">
15555         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15556 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15557 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15558 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15559 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15560 bedre denne gangen.</p>
15561
15562 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15563 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15564 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15565 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15566 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15567 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15568 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15569 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15570 jul.</p>
15571
15572       </div>
15573       <div class="tags">
15574
15575
15576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15577
15578
15579       </div>
15580     </div>
15581     <div class="padding"></div>
15582
15583     <div class="entry">
15584       <div class="title">
15585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15586       </div>
15587       <div class="date">
15588          9th December 2008
15589       </div>
15590       <div class="body">
15591         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15592 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15593 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15594 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15595
15596 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15597 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15598 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15599 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15600 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15601 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15602 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15603 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15604 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15605 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15606 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15607 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15608
15609       </div>
15610       <div class="tags">
15611
15612
15613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15614
15615
15616       </div>
15617     </div>
15618     <div class="padding"></div>
15619
15620     <div class="entry">
15621       <div class="title">
15622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15623       </div>
15624       <div class="date">
15625          2nd December 2008
15626       </div>
15627       <div class="body">
15628         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15629 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15630 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15631 dager, hvis alt går bra.</p>
15632
15633 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15634 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15635 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15636 bort første pakke.</p>
15637
15638       </div>
15639       <div class="tags">
15640
15641
15642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15643
15644
15645       </div>
15646     </div>
15647     <div class="padding"></div>
15648
15649     <div class="entry">
15650       <div class="title">
15651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15652       </div>
15653       <div class="date">
15654         27th November 2008
15655       </div>
15656       <div class="body">
15657         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15658 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15659 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15660 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15661
15662 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15663 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15664 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15665 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15666
15667       </div>
15668       <div class="tags">
15669
15670
15671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15672
15673
15674       </div>
15675     </div>
15676     <div class="padding"></div>
15677
15678     <div class="entry">
15679       <div class="title">
15680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15681       </div>
15682       <div class="date">
15683         26th November 2008
15684       </div>
15685       <div class="body">
15686         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15687 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15688 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15689 minnet meg på prosjektet Aros.
15690 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15691 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15692 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15693 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15694 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15695
15696       </div>
15697       <div class="tags">
15698
15699
15700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15701
15702
15703       </div>
15704     </div>
15705     <div class="padding"></div>
15706
15707     <div class="entry">
15708       <div class="title">
15709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15710       </div>
15711       <div class="date">
15712         24th November 2008
15713       </div>
15714       <div class="body">
15715         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15716 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15717 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15718 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15719 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15720 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15721 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15722 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15723 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15724 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15725 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15726
15727 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15728 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15729 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15730 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15731 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15732 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15733 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15734 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15735 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15736
15737       </div>
15738       <div class="tags">
15739
15740
15741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15742
15743
15744       </div>
15745     </div>
15746     <div class="padding"></div>
15747
15748     <div class="entry">
15749       <div class="title">
15750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15751       </div>
15752       <div class="date">
15753          4th November 2008
15754       </div>
15755       <div class="body">
15756         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15757 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15758 forsøk.</p>
15759
15760       </div>
15761       <div class="tags">
15762
15763
15764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15765
15766
15767       </div>
15768     </div>
15769     <div class="padding"></div>
15770
15771     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15772     <div id="sidebar">
15773
15774
15775
15776 <h2>Archive</h2>
15777 <ul>
15778
15779 <li>2012
15780 <ul>
15781
15782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15783
15784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15785
15786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15787
15788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15789
15790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15791
15792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15793
15794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15795
15796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15797
15798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15799
15800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
15801
15802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (9)</a></li>
15803
15804 </ul></li>
15805
15806 <li>2011
15807 <ul>
15808
15809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15810
15811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15812
15813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15814
15815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15816
15817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15818
15819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15820
15821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15822
15823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15824
15825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15826
15827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15828
15829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15830
15831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15832
15833 </ul></li>
15834
15835 <li>2010
15836 <ul>
15837
15838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15839
15840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15841
15842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15843
15844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15845
15846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15847
15848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15849
15850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15851
15852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15853
15854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15855
15856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15857
15858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15859
15860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15861
15862 </ul></li>
15863
15864 <li>2009
15865 <ul>
15866
15867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15868
15869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15870
15871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15872
15873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15874
15875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15876
15877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15878
15879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15880
15881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15882
15883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15884
15885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15886
15887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15888
15889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15890
15891 </ul></li>
15892
15893 <li>2008
15894 <ul>
15895
15896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15897
15898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15899
15900 </ul></li>
15901
15902 </ul>
15903
15904
15905
15906 <h2>Tags</h2>
15907 <ul>
15908
15909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15910
15911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15912
15913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15914
15915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
15916
15917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15918
15919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15920
15921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15922
15923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
15924
15925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15926
15927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15928
15929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15930
15931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (160)</a></li>
15932
15933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
15934
15935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15936
15937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
15938
15939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
15940
15941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
15942
15943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15944
15945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15946
15947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15948
15949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15950
15951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15952
15953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (215)</a></li>
15954
15955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
15956
15957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15958
15959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15960
15961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (38)</a></li>
15962
15963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (59)</a></li>
15964
15965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15966
15967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15968
15969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15970
15971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15972
15973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15974
15975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15976
15977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15978
15979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
15980
15981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15982
15983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15984
15985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
15986
15987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15988
15989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15990
15991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
15992
15993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15994
15995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15996
15997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15998
15999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16000
16001 </ul>
16002
16003
16004     </div>
16005     <p style="text-align: right">
16006  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
16007 </p>
16008
16009   </body>
16010 </html>