1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
10 <title>Tester blog
</title>
11 <link>../../Tester_blog.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">../../Tester_blog.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15 <p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
16 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
23 <link>../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html
</link>
24 <guid isPermaLink=
"true">../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html
</guid>
25 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
27 <p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
28 å få min replikator på plass, har jeg som del av
29 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
30 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
31 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
32 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
33 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
34 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
35 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
36 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
37 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
39 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
40 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
41 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
42 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
43 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
44 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
45 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
46 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
47 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
52 <title>Amigafolket holder ut
</title>
53 <link>../../Amigafolket_holder_ut.html
</link>
54 <guid isPermaLink=
"true">../../Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
55 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
57 <p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
58 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
59 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
60 minnet meg på prosjektet Aros.
61 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
62 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
63 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
64 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
65 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
70 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
71 <link>../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
72 <guid isPermaLink=
"true">../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
73 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
75 <p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
76 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
77 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
78 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
80 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
81 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
82 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
83 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
88 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
89 <link>../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html
</link>
90 <guid isPermaLink=
"true">../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html
</guid>
91 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
93 <p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
94 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
95 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
96 dager, hvis alt går bra.
</p
>
98 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
99 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
100 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
101 bort første pakke.
</p
>
106 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
107 <link>../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
108 <guid isPermaLink=
"true">../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
109 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
111 <p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
112 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
113 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
114 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
116 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
117 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
118 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
119 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
120 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
121 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
122 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
123 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
124 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
125 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
126 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
127 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
132 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
133 <link>../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
134 <guid isPermaLink=
"true">../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
135 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
137 <p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
138 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
139 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
140 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
141 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
142 bedre denne gangen.
</p
>
144 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
145 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
146 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
147 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
148 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
149 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
150 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
151 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
157 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
158 <link>../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
159 <guid isPermaLink=
"true">../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
160 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
162 <p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
163 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
164 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
165 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
166 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
167 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
168 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
169 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
170 kildekoden er tilgjengelig fra
171 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
172 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
173 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
174 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
175 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
176 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
178 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
179 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
180 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
181 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
182 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
183 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
184 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
185 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
186 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
187 <pre
><blockquote
>&lt;object
188 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
189 width=
"100%
"
190 height=
"100%
"
191 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
193 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
194 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
195 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
196 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
197 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
198 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
199 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
200 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
201 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
202 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
203 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
205 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
206 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
208 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
209 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
210 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
211 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
212 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
213 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
214 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
215 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
216 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
217 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
218 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
219 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
220 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
222 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
223 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
224 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
225 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
226 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
227 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
228 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
229 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
230 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
231 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
232 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
233 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
234 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
235 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
236 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
237 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
238 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
243 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
244 <link>../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
245 <guid isPermaLink=
"true">../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
246 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
248 <p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
249 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
250 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
251 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
252 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
253 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
254 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
255 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
256 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
257 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
258 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
259 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
260 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
261 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
263 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
264 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
265 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
267 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
268 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
269 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
270 stavekontrollen.
</p
>
275 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
276 <link>../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html
</link>
277 <guid isPermaLink=
"true">../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html
</guid>
278 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
280 <p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
281 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
284 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
285 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
286 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
287 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
288 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
289 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
290 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
291 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
292 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
293 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
294 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
296 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
297 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
298 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
299 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
300 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
302 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
303 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
304 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
305 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
306 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
307 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
308 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
309 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
310 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
311 når rammen begynner å ta form.
</p
>
313 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
314 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
315 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
316 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
317 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
318 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
323 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
324 <link>../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
325 <guid isPermaLink=
"true">../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
326 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
328 <p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
329 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
330 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
331 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
332 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
333 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
334 er skammelig.
</p
>
336 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
337 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
338 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
339 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
340 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
341 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
342 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
343 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
344 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
345 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
346 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
347 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
348 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
349 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
351 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
352 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
353 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
354 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
355 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
356 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
357 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
358 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
359 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
360 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
361 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
362 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
363 motsatte er bevist.
</p
>
365 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
366 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
367 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
368 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
369 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
370 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
371 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
372 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
375 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
376 kontanter for noen dager siden.
</p
>
381 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
382 <link>../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html
</link>
383 <guid isPermaLink=
"true">../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html
</guid>
384 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
386 <p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
387 med en norsk utgave av
388 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
389 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
390 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
391 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
392 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
393 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
394 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
395 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
396 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
397 til ny funksjonalitet.
398 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
399 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
400 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
401 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
402 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
403 med dem. Dette blir bra.
</p
>
408 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
409 <link>../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
410 <guid isPermaLink=
"true">../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
411 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
413 <p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
414 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
415 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
416 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
418 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
419 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
420 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
421 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
422 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
423 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
424 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
425 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
426 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
427 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
428 opphavsrettsloven.
</p
>
430 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
431 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
432 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
433 slike lesere.
</p
>
435 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
436 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
437 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
438 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
439 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
440 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
441 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
442 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
443 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
444 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
445 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
446 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
447 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
449 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
450 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
451 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
452 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
453 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
454 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
455 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
456 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
457 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
458 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
459 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
460 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
461 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
462 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
463 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
464 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
465 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
467 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
468 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
469 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
470 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
471 innholdet hvis de endres):
</p
>
473 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
474 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
475 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
476 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
477 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
478 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
479 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
480 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
481 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
482 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
483 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
484 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
485 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
486 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
487 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
488 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
490 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
491 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
492 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
493 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
494 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
495 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
496 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
497 strid med kriteriene for Free Software
498 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
500 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
501 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
503 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
504 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
505 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
506 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
507 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
508 og endrer på betingelsene.
</p
>
513 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
514 <link>../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html
</link>
515 <guid isPermaLink=
"true">../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html
</guid>
516 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
518 <p
>I går publiserte
519 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
520 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
521 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
522 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
523 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
524 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
525 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
527 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
528 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
529 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
530 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
535 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
536 <link>../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html
</link>
537 <guid isPermaLink=
"true">../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html
</guid>
538 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
541 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
542 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
543 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
544 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
545 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
546 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
547 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
548 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
550 <p
>Innlegget minner meg på
551 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
552 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
553 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
554 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
555 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
557 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
558 oppløsning.
</p
>
563 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
564 <link>../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
565 <guid isPermaLink=
"true">../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
566 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
568 <p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
569 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
570 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
571 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
572 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
573 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
574 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
576 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
577 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
578 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
579 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
580 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
581 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
583 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
584 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
585 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
586 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
587 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
588 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
589 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
590 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
593 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
595 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
596 som følger:
</p
>
598 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
599 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
600 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
602 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
603 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
604 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
606 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
607 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
608 bruke den uten begresninger.
</li
>
609 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
610 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
611 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
613 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
614 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
615 produkter basert på standarden.
</p
>
618 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
623 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
624 <link>../../Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
625 <guid isPermaLink=
"true">../../Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
626 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
628 <p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
629 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
630 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
631 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
632 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
633 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
634 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
635 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
637 <p
>I dag kom jeg over
638 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
639 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
640 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
641 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
642 forteller videre at noen jobber med å skrive
643 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
644 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
645 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
646 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
647 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
652 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
653 <link>../../Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
654 <guid isPermaLink=
"true">../../Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
655 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
657 <p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
658 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
659 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
660 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
661 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
662 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
663 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
664 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
665 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
666 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
667 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
668 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
669 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
674 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
675 <link>../../Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
676 <guid isPermaLink=
"true">../../Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
677 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
679 <p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
680 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
681 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
682 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
683 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
684 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
685 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
686 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
688 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
689 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
690 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
691 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
692 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
693 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
695 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
696 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
697 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
699 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
700 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
701 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
702 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
703 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
705 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
706 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
707 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
708 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
714 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
715 <link>../../F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html
</link>
716 <guid isPermaLink=
"true">../../F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html
</guid>
717 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
719 <p
>Jeg ble glad for å se under
720 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
721 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
722 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
723 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
724 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
725 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
726 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
727 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
728 webserver og komprimert.
</p
>
733 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
734 <link>../../Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
735 <guid isPermaLink=
"true">../../Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
736 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
738 <p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
739 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
740 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
741 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
742 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
743 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
744 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
745 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
746 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
747 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
748 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
749 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
754 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
755 <link>../../Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
</link>
756 <guid isPermaLink=
"true">../../Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
</guid>
757 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
760 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
762 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
763 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
764 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
765 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
766 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
767 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
768 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
769 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
770 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
771 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
772 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
773 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
774 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
775 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, sa hentes det
776 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
781 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
782 <link>../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
783 <guid isPermaLink=
"true">../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
784 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
786 <p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
787 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
788 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
789 å dømme blir det disse
9:
</p
>
793 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
794 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
795 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
796 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
797 technology used
" med Andy Allan
</li
>
798 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
799 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
800 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
801 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
802 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
803 JavaBin-miljøet
</li
>
804 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
805 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
806 Trachtenberg
</li
>
810 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
811 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
812 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
818 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
819 <link>../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html
</link>
820 <guid isPermaLink=
"true">../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html
</guid>
821 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
823 <p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
824 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
825 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
826 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
827 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
828 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
829 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
830 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
831 i denne sammenhengen.
</p
>
836 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
837 <link>../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
</link>
838 <guid isPermaLink=
"true">../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
</guid>
839 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
842 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
844 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
845 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
846 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
847 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
848 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
849 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
850 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
851 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
852 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
854 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
855 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
856 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
857 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
858 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
859 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
861 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
862 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
863 religiøst sludder, fra
864 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
865 i jerusalem
</a
> via
866 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
867 vinklede nyheter
</a
> til
869 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
870 retorikk
</a
>, men også fine
871 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
872 om redningsselskapet
</a
> og
873 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
874 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
877 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
878 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
879 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
884 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
885 <link>../../Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
886 <guid isPermaLink=
"true">../../Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
887 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
889 <p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
890 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
891 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
892 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
893 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
894 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
895 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
896 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
897 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
898 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
899 delen jeg mangler på denne.
</p
>
901 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
902 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
903 enn meg. Jeg fikk i dag testet
904 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
905 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
906 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
907 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
909 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
910 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
911 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
912 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
914 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
915 meg
</A
> om at en nedgradering
916 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
917 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
918 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
919 reprap-en kvikner til.
</p
>
924 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
925 <link>../../En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
926 <guid isPermaLink=
"true">../../En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
927 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
929 <p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
930 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
931 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
933 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
934 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
935 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
936 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
937 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
938 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
939 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
940 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
941 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
942 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
943 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
944 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
945 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
946 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
948 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
949 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
950 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
951 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
952 publisert offentlig på web.
</p
>
957 <title>Avisene i endring
</title>
958 <link>../../Avisene_i_endring.html
</link>
959 <guid isPermaLink=
"true">../../Avisene_i_endring.html
</guid>
960 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
962 <p
>Jeg kom over bloggposten
963 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
964 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
965 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
966 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
967 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
972 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
973 <link>../../F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
974 <guid isPermaLink=
"true">../../F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
975 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
977 <p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
978 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
979 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
980 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
981 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
982 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
983 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
984 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
985 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
986 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
987 har nok kraft til å få hele akslingen til å
988 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
989 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
990 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
991 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
992 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
993 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
994 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
995 må strammes skikkelig til før første
998 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
999 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
1001 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
1002 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
1003 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
1004 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
1005 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
1006 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
1007 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
1012 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
1013 <link>../../Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
1014 <guid isPermaLink=
"true">../../Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
1015 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
1017 <p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
1018 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
1019 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
1020 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
1021 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
1022 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
1023 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
1024 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
1026 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
1027 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
1028 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
1029 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
1030 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
1031 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
1032 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
1033 middelalderen.
</p
>
1035 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
1036 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
1037 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
1038 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
1039 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
1040 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
1041 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
1042 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
1043 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
1044 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
1045 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
1046 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
1047 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
1048 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
1051 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
1052 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
1053 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
1054 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
1055 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
1056 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
1057 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
1058 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
1059 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
1060 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
1061 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
1062 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
1063 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
1064 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
1065 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
1066 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
1067 og matematikk.
</p
>
1069 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
1070 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
1071 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
1072 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
1073 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
1074 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
1075 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
1076 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
1077 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
1078 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
1079 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
1080 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
1081 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
1082 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
1083 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
1084 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
1089 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
1090 <link>../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
</link>
1091 <guid isPermaLink=
"true">../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
</guid>
1092 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
1094 <p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
1095 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
1096 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
1097 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
1098 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
1099 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
1100 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
1101 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
1102 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
1103 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
1104 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
1105 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
1106 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
1107 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
1108 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
1109 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
1110 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
1111 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
1112 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
1113 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
1114 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
1115 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
1116 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
1117 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
1118 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
1119 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
1121 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
1122 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
1123 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
1124 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
1125 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
1126 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
1127 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
1128 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
1129 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
1130 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
1131 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
1132 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
1133 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
1134 unngå dette dumme.
</p
>
1136 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
1137 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
1138 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
1139 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
1140 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
1141 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
1142 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
1143 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
1145 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
1146 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
1147 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
1148 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
1149 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
1150 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
1151 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
1152 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
1153 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
1154 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
1155 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
1156 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
1157 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
1158 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
1159 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
1160 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
1161 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
1162 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
1163 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
1164 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
1165 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
1166 den måten.
</p
>
1168 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
1169 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
1170 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
1171 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
1172 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
1173 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
1174 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
1175 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
1176 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
1177 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
1178 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
1179 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
1180 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
1181 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
1183 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
1184 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
1185 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
1186 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
1187 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
1188 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
1189 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
1190 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
1191 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
1196 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
1197 <link>../../Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
1198 <guid isPermaLink=
"true">../../Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
1199 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
1201 <p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
1202 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
1203 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
1204 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
1205 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
1206 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
1207 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
1208 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
1209 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
1211 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
1212 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
1213 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
1214 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
1215 rettet mot seg.
</p
>
1220 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
1221 <link>../../Reprap_bygging_i_p__sken.html
</link>
1222 <guid isPermaLink=
"true">../../Reprap_bygging_i_p__sken.html
</guid>
1223 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
1225 <p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
1226 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
1227 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
1228 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
1229 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
1230 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
1231 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
1232 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
1233 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
1234 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
1235 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
1237 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
1238 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
1239 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
1240 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
1241 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
1242 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
1243 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
1244 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
1246 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
1247 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
1248 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
1249 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
1250 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
1251 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
1252 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
1253 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
1254 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
1255 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
1256 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
1257 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
1258 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
1259 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
1260 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
1261 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
1262 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
1263 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
1264 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
1265 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
1266 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
1267 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
1268 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
1269 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
1270 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
1271 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
1272 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
1273 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
1274 til neste gang. En reprap-variant ved navn
1275 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
1276 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
1277 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
1282 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
1283 <link>../../Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
1284 <guid isPermaLink=
"true">../../Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
1285 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1287 <p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
1288 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
1289 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
1290 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
1291 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
1292 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
1293 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
1294 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
1295 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
1296 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
1297 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
1298 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
1299 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
1300 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
1301 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
1302 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
1307 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
1308 <link>../../Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
</link>
1309 <guid isPermaLink=
"true">../../Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
</guid>
1310 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
1312 <p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
1313 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
1314 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
1315 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
1316 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
1317 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
1318 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
1319 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
1320 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
1321 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
1322 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
1323 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
1324 i Bush-regjeringen. Les mer i
1325 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
1326 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
1327 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
1332 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
1333 <link>../../Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html
</link>
1334 <guid isPermaLink=
"true">../../Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html
</guid>
1335 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
1337 <p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
1339 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
1340 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
1341 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
1342 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
1343 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
1344 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
1345 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
1346 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
1347 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
1348 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
1349 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
1350 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
1351 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
1352 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
1354 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
1355 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
1356 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
1357 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
1359 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
1360 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
1361 fortløpende.
</p
>
1367 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
1368 <link>../../Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
1369 <guid isPermaLink=
"true">../../Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
1370 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1372 <p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
1373 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
1374 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
1375 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
1376 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
1377 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
1379 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
1380 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
1381 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
1382 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
1383 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
1384 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
1385 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
1386 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
1387 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
1388 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
1389 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
1390 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
1391 som kunde.
</p
>
1393 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
1394 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
1395 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
1396 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
1397 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
1398 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
1399 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
1404 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
1405 <link>../../Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
1406 <guid isPermaLink=
"true">../../Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
1407 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
1409 <p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
1410 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
1411 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
1412 ting fra noen år tilbake.
</p
>
1414 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
1415 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
1416 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
1417 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
1418 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
1419 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
1420 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
1421 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
1422 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
1423 Norge AS
</a
> og
1424 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
1425 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
1427 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
1428 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
1429 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
1430 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
1431 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
1432 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
1433 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
1438 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
1439 <link>../../EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
1440 <guid isPermaLink=
"true">../../EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
1441 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
1443 <p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
1444 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
1445 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
1446 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
1447 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
1448 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
1449 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
1450 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
1451 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
1452 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
1453 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
1454 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
1455 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
1456 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
1457 I dag er den
70 år.
</p
>
1459 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
1460 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
1461 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
1466 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
1467 <link>../../Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
1468 <guid isPermaLink=
"true">../../Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
1469 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
1471 <p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
1472 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
1473 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
1474 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
1475 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
1476 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
1477 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
1478 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
1479 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
1480 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
1481 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
1482 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
1483 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
1484 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
1485 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
1486 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
1487 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
1488 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
1489 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
1490 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
1492 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
1493 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
1494 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
1495 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
1496 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
1497 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
1498 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
1499 betydelige.
</p
>
1504 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
1505 <link>../../IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
1506 <guid isPermaLink=
"true">../../IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
1507 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
1510 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
1511 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
1512 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
1513 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
1514 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
1515 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
1516 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
1521 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
1522 <link>../../Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
1523 <guid isPermaLink=
"true">../../Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
1524 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
1528 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
1529 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
1530 offentligheten.
</li
>
1532 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
1533 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
1535 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
1536 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
1537 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
1539 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
1540 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
1541 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
1548 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
1549 <link>../../
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html
</link>
1550 <guid isPermaLink=
"true">../../
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html
</guid>
1551 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
1553 <p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
1554 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
1555 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
1556 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
1557 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
1558 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
1559 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
1560 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
1561 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
1562 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
1563 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
1564 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
1565 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
1566 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
1567 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
1569 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
1570 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
1571 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
1572 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
1573 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
1574 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
1575 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
1576 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
1577 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
1578 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
1579 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
1580 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
1581 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
1582 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
1583 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
1584 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
1585 massemarkedet.
</p
>
1590 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
1591 <link>../../Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
1592 <guid isPermaLink=
"true">../../Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
1593 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
1595 <p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
1597 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
1598 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
1599 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
1600 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
1601 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
1602 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
1603 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
1604 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
1605 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
1606 Osloområdet.
</p
>
projects / homepage.git / blob