1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Nedlasting fra NRK, som Matruska med undertekster
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matruska_med_undertekster.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matruska_med_undertekster.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
2 Jan
2016 13:
50:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK
15 for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script
16 nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script
17 etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og
18 gjorde det
<a href=
"https://github.com/liangqi/nrkopptak
">tilgjengelig
19 via github
</a
>.
</p
>
21 <p
>Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matruska, og bake inn
22 undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å
23 bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør
</p
>
26 nrkopptak/bin/nrk-opptak k
<ahref=
"https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1">https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1</a
>
27 </pre
></p
>
29 <p
>URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument
'k
' ber
30 scriptet laste ned og lagre som Matruska. Det finnes en rekke andre
31 muligheter for valg av kvalitet og format.
</p
>
33 <p
>Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som
34 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
">
35 nevnt i
2014 støtter NRK
</a
> og en rekke andre videokilder, på grunn
36 av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket
37 gjør håndtering enklere på disk.
</p
>
42 <title>Bokhandeldistribusjon av boken Fri kultur av Lawrence Lessig
</title>
43 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</link>
44 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</guid>
45 <pubDate>Mon,
14 Dec
2015 12:
10:
00 +
0100</pubDate>
46 <description><p
><strong
>Besøk
47 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
49 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">Amazon
</a
>
50 for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som
51 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf
">PDF
</a
>,
52 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub
">ePub
</a
>
54 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi
">MOBI
</a
>
56 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/
">github
</a
>.
</strong
></p
>
58 <p
>Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har
60 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">hadde
61 dukket opp i Amazon
</a
>. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da
62 jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker.
63 Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden
64 diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det
65 måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om
66 ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av
68 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons-stiftelsen
</a
>.
69 Med det på plass kunne jeg be
70 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
71 om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at
72 bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever
73 mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed
74 måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg
75 er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir
76 prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten
77 uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi
78 bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten
79 tredoblet, til $
19.99 (ca.
160,-) pluss frakt, men synligheten øker
80 betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere.
81 Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig
82 billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i
83 tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.
</p
>
85 <p
>Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken
86 oppdaget jeg at den også var dukket opp på
87 <a href=
"https://books.google.no/books?id=uKUGCwAAQBAJ
">Google
88 Books
</a
>, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke
89 dukket opp hos
<a href=
"https://www.nb.no/
">Nasjonalbiblioteket
</a
>,
90 men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er
91 heller ikke dukket opp hos
92 <a href=
"https://www.barnesandnoble.com/
">Barnes
& Noble
</a
> ennå, men
93 jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.
</p
>
95 <p
>Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og
96 kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det
97 til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke
98 er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca
2000,- til
99 <a href=
"http://www.bokbasen.no/
">den norske bokbasen
</a
>, en felles
100 database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en
101 oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og
102 sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å
103 sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker,
104 konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be
105 bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der.
106 Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er
107 interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått
108 svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en
109 hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har
110 lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan
111 bestille den via dem.
</p
>
113 <p
>Boken er i følge
114 <a href=
"http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/display.do?tabs=detailsTab
&ct=display
&fn=search
&doc=BIBSYS_ILS71518423420002201
&indx=
1&recIds=BIBSYS_ILS71518423420002201
&recIdxs=
0&elementId=
0&renderMode=poppedOut
&displayMode=full
&frbrVersion=
&dscnt=
0&tab=library_catalogue
&dstmp=
1448543801124&vl(freeText0)=fri%
20kultur
&vid=UBO
&mode=Basic
">Bibsys/Oria
</a
>
116 <a href=
"https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=
1819617">Deichmanske
</a
>
117 tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er
118 visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig
119 å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er
120 spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare
121 hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.
</p
>
126 <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
</title>
127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</link>
128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</guid>
129 <pubDate>Wed,
11 Nov
2015 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
130 <description><p
>Jeg
131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html
">blogget
132 for noen dager siden
</a
> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
133 redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
134 nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
135 utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
136 innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
137 Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
138 langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
140 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F914
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
914</a
>
142 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">kopi
143 av noen av dokumenter på Mimes brønn
</a
>). Deretter gikk det slag i slag.
144 Se den overnevnte bloggposten for detaljer.
</p
>
146 <p
>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
147 Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
148 unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
149 forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
150 forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
151 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> sa seg villig til å
152 dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
153 tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:
</
>
156 <p
><strong
>Klage til Sivilombudsmannen
</strong
></p
>
158 <p
>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
159 medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
160 manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.
</p
>
162 <p
><strong
>Om NUUG og offentlighet
</strong
>
164 <p
>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
165 ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
166 systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
167 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.
</p
>
169 <p
>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
170 allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
171 dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
172 England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
173 medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
174 dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
175 syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
176 formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
177 innsynsrett etter Grunnlovens §
100 og formålet til
178 offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
179 tilgjengelig og vennlig forvaltning.
</p
>
181 <p
>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
182 andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
183 mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
184 uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
185 opplysninger om dokumenter i en sak som berører
'Interent
186 Governance
'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
187 offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
188 inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
189 dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
190 driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
191 forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.
</p
>
193 <p
>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
194 utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
195 som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.
</p
>
197 <p
>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på
'Internett
198 Governance
' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
199 viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
200 utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
203 <p
><strong
>Sakens bakgrunn
</strong
></p
>
205 <p
>I
2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert
22.5.2012
206 med tittelen
'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
207 sikkerhet
'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
208 forhandlinger.
</p
>
210 <p
>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
211 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
212 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.
</p
>
214 <p
>UD avslo innsyn
'med henvisning til offentleglova §
20 1. ledd
215 litra b
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
217 <p
>Link
1:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
></p
>
219 <p
>SD avslo innsyn
'med begrunnelse i offentleglova §
20, bokstav
220 c
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
222 <p
>Link
2:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
</a
></p
>
224 <p
>Begge departementene vurderte merinnsyn.
</p
>
226 <p
>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den
28.8.2015
227 avslaget med begrunnelse at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner i de
228 internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
229 forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
230 Norge deltar.
'</p
>
232 <p
>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret
7.10.2015.
</p
>
234 <p
>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
235 begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
236 meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.
</p
>
238 <p
>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
239 stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
240 postjournal. Manglende journalføring forklarte UD
31.6.2015 med at
241 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
242 videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
243 intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
244 delegasjonen
'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
245 for ikke å journalføre dokumentet.
</p
>
247 <p
>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
248 ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
249 aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
250 som deltok og navn på delegatene.
</p
>
252 <p
><strong
>Rettslige anførsler
</strong
></p
>
254 <p
>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §
20 som gjelder
'omsyn
255 til Norges utanrikspolitiske interesser
'. UD viser til bokstav b om
256 rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
257 av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
258 opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
259 forhandlingsstrategier eller liknende.
</p
>
261 <p
>Offentlighetslovens §
1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
265 'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
266 open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
267 ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
268 den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
269 ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
273 <p
>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §
1 skal
274 tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
275 jf. Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), punkt
2.2:
</p
>
278 'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
279 betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
280 komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
281 tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
282 tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
283 med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
284 formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
285 loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.
'
288 <p
>Unntaket i både bokstav b og c i §
20 gjelder opplysninger, ikke for
289 hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
290 å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
291 frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
292 forarbeider og i Justis- og politidepartementets
'Rettleiar til
293 offentleglova
' (G-
2009-
419). Av veilederen framgår at unntak for
294 opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
295 'presisert og snevra inn i den nye lova
' sammenlignet med
296 offentlighetsloven av
1970 (s
.126).
</p
>
298 <p
>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
299 Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), jf. punkt
2.7 Unntak for å ivareta
300 utanrikspolitiske interesser mv.:
</p
>
304 <p
>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
305 og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
306 andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
307 unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
308 vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
309 dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
310 om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
311 ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
312 grunnlaget for tiltaket.
314 <p
>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
315 skal nyttes med varsomhet.
'</p
>
318 <p
>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
319 avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
320 gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
321 tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
322 utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
323 imidlertid:
</p
>
326 'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
327 at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
328 ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
329 hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
330 meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
331 praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
332 eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
333 skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
334 omfatta av ein slik praksis.
' (s
.132-
133)
337 <p
>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
338 interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
339 innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
340 mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
341 i veilederen:
</p
>
344 'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
345 fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
346 norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
347 skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.
' (s
.128)
350 <p
>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
353 <p
>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:
</p
>
356 'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.
' (s
.133)
359 <p
>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
360 kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
361 viser imidlertid til at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner
' og til at
362 forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår
'i ulike
363 internasjonale fora der Norge deltar
'. Mot dette anføres at Norges
364 posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
365 norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
366 ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
367 være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
368 pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
369 posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
370 igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
371 utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
372 tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.
</p
>
374 <p
>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
375 vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
376 vurderingen opp mot bokstav b og c i §
20. Uten å praktisere
377 meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
378 innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
379 miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
380 til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
381 sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
382 personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
383 velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
384 posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
385 en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
386 vedgår
'Internet Governance
' og sikkerhet.
</p
>
388 <p
>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
389 ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
390 vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
391 ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
392 ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
393 tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
394 ikke er tilfellet?
</p
>
396 <p
>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
397 innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
398 opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
399 de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
400 innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
401 vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
402 blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
403 gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
404 utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
405 interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
406 28.8.2105, at i
'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
407 dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene
' i
410 <p
>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
411 møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
412 som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
413 skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
414 interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
415 ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
416 unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
417 §
20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
418 offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
419 stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
420 opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
421 direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis
'innsyn
422 vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
423 etter §
20 fyrste ledd bokstav c
' (s.
134). Det er ikke holdepunkter
424 for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
425 verken UD eller SD har påberopt seg at
'det vil vere urimeleg
426 arbeidskrevjande [...] å skilje
' ut deler av dokumentet.
</p
>
428 <p
>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
429 innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
430 meroffentlighet slik §
11 forutsetter.
</p
>
434 <p
>Klagesaken fikk saksnummer
2015/
2866 hos Sivilombudsmannen, og
435 foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
438 <p
>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»
</p
>
440 <p
>Ombudsmannen har mottatt ditt brev
17. september
2015 med vedlegg på
441 vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
442 Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her
14. oktober
2015.
</p
>
444 <p
>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
445 Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
446 tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
447 Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
448 23. juli
2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
449 klage ble opprettholdt
28. august
2015. Klagen gjelder også manglende
450 journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.
</p
>
452 <p
>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
453 sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
454 ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
455 Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
456 til videre behandling.
</p
>
458 <p
>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
459 på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
460 purret departementet
7. oktober
2015. Det er herfra tatt kontakt med
461 Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
462 Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
463 er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
466 <p
>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
467 vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
468 forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
469 avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
470 har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
471 Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
472 også sendes en ny klage hit om dette.
</p
>
474 <p
>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
475 tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
476 offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
477 journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
478 behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
479 denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
480 endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
481 rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.
</p
>
483 <p
>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
484 avslag på innsyn innen
2 -
4 uker.
</p
>
487 <p
>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
488 gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
489 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F3192
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2015/
3192</a
>),
490 og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
491 Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen
2015-
10-
29.
492 Venter spent på hva de kommer frem til der.
</p
>
494 <p
>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
495 Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
496 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k
">spørsmål
497 om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
498 brønn
</a
>, og har fått beskjed om at denne har fått
499 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&fromDate=
&toDate=
&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F29039
&documentNumber=
&sender=
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
159&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
500 2015/
29039</a
>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
501 stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.
</p
>
503 <p
>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
504 avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
505 der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
506 til Sivilombudsmannen like etter:
509 <p
>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av
22.10.2015.
</p
>
511 <p
>Utenriksdepartementet opprettholdt den
22.10.2015 sitt avslag, se
512 siste postering i linken:
</p
>
514 <p
>&lt;
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
>&gt;
</p
>
516 <p
>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
517 samme posteringen.
</p
>
519 <p
>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
520 Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
521 behandling.
</p
>
524 <p
>Dette brevet ble tilordnet ny sak
2015/
3077 hos Sivilombudsmannen,
525 som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
526 Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
527 langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
528 Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
529 dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.
</p
>
531 <p
>Jeg venter spent på fortsettelsen.
</p
>
533 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått
<a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F9816
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
93&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
2015/
9816</a
> hos Utenriksdepartementet.
</p
>
538 <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</title>
539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</link>
540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</guid>
541 <pubDate>Mon,
9 Nov
2015 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
542 <description><p
>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
543 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
544 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
545 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p
>
547 <p
>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
548 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
549 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
552 <p
>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
553 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
554 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
555 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
556 grunn til bekymring?
</p
>
558 <p
>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
559 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
560 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p
>
562 <p
><strong
>Du kan beskytte deg
</strong
></p
>
564 <p
>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
565 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
566 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
567 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
568 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
569 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
570 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
571 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p
>
573 <p
><strong
>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong
></p
>
575 <p
>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
576 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
577 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
578 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
579 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
580 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
581 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
582 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
583 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
584 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
585 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
586 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
587 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
588 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
589 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p
>
591 <p
>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
592 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
593 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
594 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
595 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
596 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
599 <p
><strong
>Hvordan foregår det?
</strong
></p
>
601 <p
>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
602 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
603 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
604 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
605 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
606 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
607 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
608 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
609 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
610 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
611 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p
>
613 <p
>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
614 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
615 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
616 sendt til Google Analytics.
</p
>
618 <p
>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
619 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
620 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
621 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p
>
624 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/
2013/
02/
03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver
">Datatilsynet
625 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a
> kunne de vanskelig nekte bruk av
626 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
627 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
628 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
629 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
630 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
631 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
632 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
633 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p
>
635 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
641 <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</title>
642 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</link>
643 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</guid>
644 <pubDate>Thu,
5 Nov
2015 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
645 <description><p
>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
646 regjeringen forteller at
647 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/
">TISA
648 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
649 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a
>».
650 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
651 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
652 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/
">Wikileaks
</a
> er
653 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
654 for eksempel at TISA kan
655 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/
20150604/
06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml
">blokkere
656 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
657 situasjoner
</a
>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
658 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
659 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet
">blokkere
660 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
661 personinformasjon ut av landet
</a
>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
662 dokumentert er svært problematisk.
664 <p
>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
665 allerede finnes en aktiv organisasjon,
666 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/
">Folkeaksjonen mot
667 TISA
</a
>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
668 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
669 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p
>
674 <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag
</title>
675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</link>
676 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</guid>
677 <pubDate>Thu,
29 Oct
2015 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
678 <description><p
>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
679 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
680 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
681 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p
>
685 <p
><strong
>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong
></p
>
687 <p
>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Fri
688 kultur
</a
>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
689 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
690 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
691 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
692 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
693 opphavsretten.
</p
>
695 <p
>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
696 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
697 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
698 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons
</a
>, professor
699 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
700 <a href=
"https://lessig2016.us/
">presidentkandidat i USA sitt
701 presidentvalg i
2016</a
>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
702 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
704 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz
">tilgjengelig
705 fra The Internet Archive
</a
>.
</p
>
707 <p
>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
708 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
709 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
710 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
711 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
712 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
713 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
714 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
715 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
716 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
717 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p
>
719 <p
>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
720 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
721 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
722 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
723 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p
>
725 <p
>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
726 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
727 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
728 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
729 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
730 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
732 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared
">ønsker
733 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a
>, håper jeg at flere
734 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
735 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
736 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
737 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
740 <p
>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
741 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
742 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
743 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
744 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
745 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
746 jeg gjorde. Boken kan
747 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">lastes
748 gratis ned fra github
</a
> eller
749 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">kjøpes
750 på papir fra lulu.com
</a
>,» avslutter Reinholdtsen.
</p
>
754 <p
>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p
>
759 <title>"Fri kultur
" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture
" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</title>
760 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</link>
761 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</guid>
762 <pubDate>Wed,
28 Oct
2015 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
763 <description><p
><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Klikk her for å kjøpe boken
</a
>.
</p
>
765 <p
>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
766 Commons-bevegelsen
</a
> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
768 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)
">Free
769 Culture
</a
> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
770 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
771 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
772 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
773 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
774 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
775 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p
>
777 <p
>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
778 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
779 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
780 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
781 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
782 den norske utgaven på papir
783 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">er
784 nå klar for salg
</a
>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
785 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
786 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
788 <p align=
"center
"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
"><img align=
"center
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
10-
28-free-culture-norwegian-published-cover.png
"/
></a
></p
>
790 <p
>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
791 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
792 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
793 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
794 hvis du vil bidra.
</p
>
796 <p
>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
797 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">min
798 github-prosjektside
</a
>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
799 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
800 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
801 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
795842">#
795842</a
>
803 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
796871">#
796871</a
>),
804 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
805 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
806 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
807 har tilgjengelig.
</p
>
809 <p
>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
810 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> til å
811 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
812 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
813 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
814 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p
>
819 <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</title>
820 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</link>
821 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</guid>
822 <pubDate>Thu,
22 Oct
2015 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
823 <description><p
>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
824 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-
1.12604681">kronikk
825 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A
> hos NRK Ytring
826 for to dager siden og
827 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge
">dokumentar
828 om bitcoin
</a
> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
829 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p
>
831 <p
>I dag konkluderte EU-domstolen at
832 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=
&docid=
170305&pageIndex=
0&doclang=en
&mode=req
&dir=
&occ=first
&part=
1&cid=
604079">Bitcoin-kjøp
833 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a
> (sak C‑
264/
14). Fant
834 <a href=
"http://www.reuters.com/article/
2015/
10/
22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022
">nyheten
835 først hos Reuters
</a
>, etter tips fra innehaveren av
836 <a href=
"http://www.bitmynt.no/
">Bitmynt
</a
>. EU-domstolens avgjørelse
838 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/
">annonseringen
839 fra Skatteetaten i
2013</a
>, der de konkluderte med at bitcoin er et
840 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
841 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
842 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
843 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
844 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p
>
849 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
850 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
851 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
852 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
853 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
854 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
855 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
856 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
857 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
858 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
859 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
860 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
861 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
862 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
863 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
864 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
865 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
866 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
867 andre ulovlige metoder.
</p
>
869 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
870 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
871 inkludert posisjon og innhold, takket være
872 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
874 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
875 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
876 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
877 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
878 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
879 landegrensene.
</p
>
881 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
882 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
883 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
884 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
885 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
886 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
888 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
889 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
890 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
891 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
892 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
893 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
894 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
895 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
896 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
897 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
898 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
899 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
900 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
901 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
902 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
903 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
904 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
905 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
906 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
907 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
912 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
915 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
916 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
917 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
918 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
919 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
920 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
921 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
922 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
923 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
924 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
925 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
926 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
928 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
929 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
930 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
931 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
932 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
933 inn via Mimes brønn.
</p
>
935 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
936 anbefaler jeg deg å se
937 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
938 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
939 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
945 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
946 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
947 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
948 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
949 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
950 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
951 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
952 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
953 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
954 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
955 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
956 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
957 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
958 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
959 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
960 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
961 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
963 <p
>Men jeg er jo involvert i
964 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
965 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
966 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
967 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
970 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
971 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
972 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
973 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
974 finne noe der, og fant heller ikke noe under
975 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
977 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
979 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
981 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
982 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
983 organisasjonene. Tanken er å importere det i
984 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
985 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
988 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
989 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
990 informativt og imøtekommende.
</p
>
993 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
994 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
996 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
997 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
998 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
999 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
1000 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
1001 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
1003 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
1004 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
1005 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
1006 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
1007 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
1008 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
1009 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
1011 <p
>Vedlagt følger:
1015 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
1017 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
1018 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
1020 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
1021 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
1023 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
1026 <li
>Kabelsendt fjernsyn
1027 <li
>Satellittsendt fjernsyn
1029 <li
>Kabelsendt radio
1030 <li
>Satellittsendt radio
1031 <li
>Nett-radio
1032 </ul
></li
>
1035 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
1036 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
1037 oppdateringer i august.
</p
>
1039 <p
>Med hilsen
</p
>
1041 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
1042 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
1043 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
1044 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
1045 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
1046 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
1050 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
1051 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
1052 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
1053 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
1054 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
1055 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
1056 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
1057 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
1058 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
1059 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
1060 innholdet.
</p
>
1065 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
1066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
1067 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
1068 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1069 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
1071 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
1072 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1073 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1074 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1075 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
1076 med MPEG LA?
":
</p
>
1078 <p
><blockquote
>
1079 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
1080 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
1081 det er behov for en patentavtale med
1082 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
1083 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1084 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
1086 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
1088 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1089 for patentavtale?
</p
>
1091 <p
>I følge en artikkel på
1092 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
1093 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1094 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1095 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1096 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1097 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1098 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
1099 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
1100 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
1102 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1103 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1104 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1105 med MPEG LA.
</p
>
1107 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1108 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1109 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
1110 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
1111 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1112 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1115 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1116 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1117 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
1118 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
1119 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
1120 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
1122 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1123 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1124 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1125 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1126 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1127 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1128 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
1129 </blockquote
></p
>
1131 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1132 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1133 2015-
06-
09:
</p
>
1135 <p
><blockquote
>
1136 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1137 svare på dette.
</p
>
1139 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1140 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
1141 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1142 noen patentavtale.
</p
>
1144 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
1146 <p
>Med vennlig hilsen
1147 <br
>Gunn Helen Berg
1148 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
1151 <br
>Strategidivisjonen
1152 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
1153 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
1154 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
1155 </blockquote
></p
>
1157 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1158 oppfølgerepost tilbake:
1160 <p
><blockquote
>
1161 <p
>[Gunn Helen Berg]
1162 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1163 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
1165 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
1167 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1168 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
1169 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1170 <br
>> patentavtale.
1172 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
1174 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1175 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1176 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1177 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1178 at NRK trenger en lisens.
</p
>
1180 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
1181 Video
" konkret betyr, men i følge en
1182 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
1183 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
1184 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
1185 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
1186 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
1187 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1188 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1189 pressemeldingen.
</p
>
1191 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1192 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1193 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1194 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1195 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1196 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1199 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
1203 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1204 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1205 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1206 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1207 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
1209 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1210 for patentavtale?
</li
>
1212 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1213 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1214 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
1217 </blockquote
></p
>
1219 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1220 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
1223 <p
><blockquote
>
1224 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
1226 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1227 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1228 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1229 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1230 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1231 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
1232 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1233 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1234 ikke av forbrukerne.
</p
>
1236 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
1238 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1239 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1240 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1241 sluttbrukere.
</p
>
1243 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
1245 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1246 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1247 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1248 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1249 royalties for such video through December
31,
2015 (see
1250 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
1251 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1252 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1253 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1254 royalty-bearing.”
</p
>
1256 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1259 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
1260 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1261 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1262 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1263 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1264 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1265 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1266 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1267 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1268 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
1270 <p
>Vennlig hilsen
1271 <br
>Geir Børdalen
</p
>
1273 <p
>________________________________________
1274 <br
>Geir Børdalen
1275 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1276 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1277 <br
>NRK medietjenester
1278 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
1279 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
1281 </blockquote
></p
>
1283 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1284 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1285 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
1287 <p
><blockquote
>
1288 <p
>[Geir Børdalen]
1289 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
1291 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
1292 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
1294 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1295 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
1296 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1297 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1298 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1299 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
1302 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
1303 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
1304 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1305 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
1306 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1307 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
1308 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
1309 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1310 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
1312 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1313 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1314 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1315 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1316 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
1317 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
1318 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1319 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
1320 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
1321 dekker er beskrevet?
</p
>
1323 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1324 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
1325 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1326 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1327 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1328 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1329 gjelder for NRK?
</p
>
1330 </blockquote
></p
>
1332 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1333 føljetongen:
</p
>
1335 <p
><blockquote
>
1336 <p
>Hei igjen
</p
>
1338 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1339 dessverre ikke gi deg).
<p
>
1341 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1342 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
1343 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
1345 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1346 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1347 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1348 ikke var del i dette.
</p
>
1350 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
1352 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1353 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1354 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1355 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1356 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1357 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1358 kommunisert i forrige epost.
</p
>
1361 <br
>Geir Børdalen
</p
>
1362 </blockquote
></p
>
1364 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1365 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1366 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1369 <p
><blockquote
>
1370 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1371 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
1373 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1374 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1375 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1378 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1379 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1380 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1381 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
1382 </blockquote
></p
>
1384 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1385 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1386 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1387 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
1392 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
1393 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
1394 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
1395 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1396 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
1397 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
1398 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
1399 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
1400 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
1401 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
1402 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
1403 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
1404 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
1405 på indirekte formuleringer.
</p
>
1408 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
1409 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
1412 <p
><blockquote
>
1414 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
1415 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
1416 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
1417 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
1418 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
1419 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
1420 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
1421 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
1422 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
1423 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
1424 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
1426 <p
>[...]
</p
>
1428 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
1429 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
1430 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
1431 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
1432 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
1433 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
1434 </blockquote
></p
>
1436 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
1437 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
1438 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
1439 loven sier at det kan
1440 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
1441 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
1442 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
1443 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
1444 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
1445 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
1446 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
1447 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
1449 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
1450 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
1451 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
1452 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
1453 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
1454 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
1455 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
1456 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
1457 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
1458 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
1459 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
1461 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
1462 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
1463 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
1464 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
1465 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
1466 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
1467 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
1468 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
1470 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
1471 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
1472 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
1473 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
1474 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
1479 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
1480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
1481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
1482 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
1483 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
1484 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
1485 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
1486 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
1487 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
1488 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
1489 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
1490 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
1491 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
1492 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
1493 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
1494 er endret.
</p
>
1496 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
1497 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
1498 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
1499 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
1500 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
1502 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
1503 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
1504 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
1505 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
1506 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
1507 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
1508 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
1509 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
1510 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
1511 ikke tilbake.
</p
>
1513 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
1514 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
1515 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
1518 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
1519 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
1520 $mech-
>submit_form(fields =
> {
1521 username =
> $username,
1522 password =
> $password,
1526 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
1527 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
1528 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
1529 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
1530 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
1531 oversikt over rommene,
1532 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
1533 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
1537 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
1538 for my $link ($mech-
>links()) {
1539 my $url = $link-
>url();
1540 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
1541 $room{$link-
>text()} = $
1;
1546 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
1548 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
1549 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
1550 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
1551 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
1552 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
1553 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
1554 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
1555 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
1556 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
1557 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
1559 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
1560 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
1561 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
1562 på Debian GNU/Linux og kan
1563 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
1564 ned fra github
</a
>.
</p
>
1566 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
1567 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
1568 programvare):
</p
>
1571 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
1572 libconfig-inifiles-perl
1573 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
1574 cd fronter-scraper-oslo
1578 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
1579 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
1580 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
1581 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
1582 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
1583 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
1584 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
1585 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
1586 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
1587 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
1592 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
1593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
1594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
1595 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1596 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
1597 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
1598 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
1599 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
1600 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
1601 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
1602 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
1603 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
1604 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
1605 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
1606 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
1607 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
1608 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
1609 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
1610 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
1611 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
1613 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
1614 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
1615 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
1616 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
1617 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
1618 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
1619 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
1620 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
1622 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
1623 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
1624 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
1625 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
1626 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
1627 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
1628 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
1629 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
1630 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
1631 kringkastes over det ganske land.
</p
>
1633 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
1634 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
1635 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
1636 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
1637 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
1638 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
1639 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
1640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
1641 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
1642 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
1643 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
1644 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
1645 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
1646 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
1647 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
1649 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
1650 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
1651 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
1652 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
1653 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
1654 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
1655 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
1656 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
1657 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
1658 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
1659 2015-
02-
06.
</p
>
1661 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
1665 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
1666 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1668 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
1669 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
1671 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
1672 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1674 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
1675 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
1676 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1678 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
1679 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1680 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1682 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
1683 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1685 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
1686 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1688 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
1689 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1691 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
1692 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1694 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
1695 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1697 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
1698 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
1700 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
1701 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1703 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
1704 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1706 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
1707 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1708 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1709 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1711 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
1712 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1713 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1715 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
1716 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1718 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
1719 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1721 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
1722 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1724 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
1725 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1727 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
1728 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1730 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
1731 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1733 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
1734 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1736 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
1737 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1739 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
1740 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1742 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
1743 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1745 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
1746 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1748 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
1749 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1751 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
1752 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1754 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
1755 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1757 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
1758 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
1759 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1760 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1762 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
1763 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1765 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
1766 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
1768 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
1769 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1770 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1772 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
1773 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1775 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
1776 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1778 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
1779 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1781 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
1782 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
1784 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
1785 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1787 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
1788 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1790 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
1791 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1793 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
1794 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1796 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
1797 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1799 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
1800 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1802 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
1803 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1805 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
1806 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1808 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
1809 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
1811 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
1812 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1814 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
1815 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1817 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
1818 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1820 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
1821 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1823 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
1824 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1826 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
1827 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1829 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
1830 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1832 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
1833 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1835 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
1836 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1838 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
1839 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1841 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
1842 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1843 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1845 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
1846 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1848 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
1849 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1851 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
1852 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1854 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
1855 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1857 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
1858 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1860 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
1861 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1863 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
1864 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1866 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
1867 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1869 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
1870 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1871 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1872 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1874 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
1875 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1877 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
1878 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1880 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
1881 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1883 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
1884 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1886 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
1887 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1889 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
1890 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
1892 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
1893 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1895 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
1896 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1898 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
1899 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1901 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
1902 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1904 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
1905 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1907 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
1908 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1910 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
1911 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1913 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
1914 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1916 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
1917 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1919 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
1920 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1921 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1922 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1924 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
1925 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1927 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
1928 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1930 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
1931 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1935 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
1938 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
1939 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1941 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
1942 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
1944 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
1945 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1947 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
1948 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1950 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
1951 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1953 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
1954 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1956 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
1957 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1959 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
1960 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1962 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
1963 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1965 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
1966 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1968 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
1969 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1971 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
1972 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1974 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
1975 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1976 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1978 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
1979 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
1981 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
1982 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1984 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
1985 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1986 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
1988 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
1989 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1991 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
1992 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1994 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
1995 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1997 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
1998 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
2000 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
2001 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2003 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
2004 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
2006 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
2007 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2009 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
2010 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2012 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
2013 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2015 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
2016 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2017 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2018 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2020 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
2021 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2023 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
2024 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2026 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
2027 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2029 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
2030 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2032 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
2033 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2035 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
2036 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2038 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
2039 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2041 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
2042 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2044 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
2045 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
2047 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
2048 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2050 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
2051 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2053 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
2054 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2056 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
2057 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
2059 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
2060 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2062 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
2063 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2065 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
2066 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2068 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
2069 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2071 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
2072 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2074 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
2075 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2077 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
2078 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2080 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
2081 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2083 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
2084 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2086 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
2087 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2089 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
2090 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2092 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
2093 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2095 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
2096 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2098 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
2099 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2101 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
2102 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
2104 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
2105 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2107 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
2108 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2110 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
2111 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2113 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
2114 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2116 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
2117 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2119 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
2120 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2122 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
2123 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2125 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
2126 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2128 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
2129 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2131 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
2132 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2134 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
2135 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2137 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
2138 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2140 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
2141 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2143 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
2144 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2146 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
2147 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2149 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
2150 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2152 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
2153 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2155 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
2156 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2158 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
2159 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2161 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
2162 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2164 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
2165 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2167 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
2168 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
2169 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2170 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2172 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
2173 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2175 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
2176 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2178 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
2179 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2181 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
2182 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
2186 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
2189 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
2190 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
2192 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
2193 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2195 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
2196 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2198 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
2199 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2201 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
2202 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2204 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
2205 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2206 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2208 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
2209 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
2211 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
2212 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2214 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
2215 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2217 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
2218 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2220 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
2221 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2223 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
2224 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2226 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
2227 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2229 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
2230 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
2232 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
2233 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
2234 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2236 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
2237 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2239 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
2240 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2242 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
2243 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
2245 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
2246 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2248 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
2249 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
2250 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2252 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
2253 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2255 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
2256 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2258 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
2259 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2261 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
2262 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2264 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
2265 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2267 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
2268 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2270 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
2271 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2273 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
2274 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2276 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
2277 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2279 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
2280 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2281 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2282 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2284 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
2285 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2287 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
2288 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2289 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2291 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
2292 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2294 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
2295 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2296 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2298 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
2299 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2301 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
2302 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2304 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
2305 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2307 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
2308 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
2310 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
2311 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2313 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
2314 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2315 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2316 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2318 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
2319 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2321 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
2322 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
2324 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
2325 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2327 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
2328 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2330 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
2331 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
2333 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
2334 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2335 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2337 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
2338 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2340 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
2341 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2343 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
2344 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2345 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2347 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
2348 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2350 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
2351 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
2353 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
2354 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2356 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
2357 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2359 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
2360 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2362 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
2363 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2365 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
2366 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2368 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
2369 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2371 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
2372 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2374 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
2375 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2377 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
2378 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
2380 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
2381 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2383 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
2384 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
2386 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
2387 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2389 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
2390 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2391 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2393 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
2394 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2396 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
2397 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2399 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
2400 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
2402 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
2403 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
2404 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2405 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2407 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
2408 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2410 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
2411 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2413 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
2414 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2416 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
2417 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2419 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
2420 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
2422 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
2423 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2425 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
2426 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2428 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
2429 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
2431 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
2432 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2434 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
2435 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2437 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
2438 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2439 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2441 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
2442 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
2444 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
2445 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2447 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
2448 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2450 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
2451 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2452 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2453 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2455 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
2456 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
2458 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
2459 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2461 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
2462 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2464 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
2465 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2467 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
2468 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2470 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
2471 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
2473 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
2474 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2476 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
2477 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2479 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
2480 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2482 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
2483 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2485 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
2486 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2488 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
2489 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2491 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
2492 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2494 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
2495 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2497 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
2498 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2500 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
2501 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2503 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
2504 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2506 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
2507 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2509 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
2510 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2512 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
2513 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2517 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
2520 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
2521 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2523 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
2524 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2526 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
2527 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2529 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
2530 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2532 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
2533 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
2534 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2536 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
2537 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2539 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
2540 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2542 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
2543 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2545 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
2546 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2548 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
2549 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2551 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
2552 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
2554 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
2555 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
2556 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2557 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2559 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
2560 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2562 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
2563 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2565 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
2566 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2568 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
2569 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2571 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
2572 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2574 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
2575 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
2577 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
2578 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2580 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
2581 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
2583 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
2584 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2586 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
2587 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2588 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2589 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2591 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
2592 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2594 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
2595 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2597 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
2598 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2600 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
2601 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2603 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
2604 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2606 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
2607 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2609 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
2610 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2612 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
2613 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2615 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
2616 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2618 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
2619 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2621 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
2622 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2623 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2625 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
2626 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2628 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
2629 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2631 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
2632 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2633 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2635 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
2636 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2638 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
2639 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2641 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
2642 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2644 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
2645 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2647 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
2648 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2650 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
2651 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2653 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
2654 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
2656 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
2657 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2659 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
2660 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2662 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
2663 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2665 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
2666 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2667 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2669 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
2670 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2672 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
2673 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2675 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
2676 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
2678 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
2679 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2681 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
2682 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2684 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
2685 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2687 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
2688 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2690 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
2691 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
2693 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
2694 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2696 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
2697 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2699 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
2700 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2702 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
2703 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2705 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
2706 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2708 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
2709 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2711 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
2712 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2714 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
2715 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2717 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
2718 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2720 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
2721 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2723 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
2724 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2726 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
2727 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2729 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
2730 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2732 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
2733 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2735 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
2736 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2738 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
2739 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2741 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
2742 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2744 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
2745 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
2746 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2748 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
2749 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2751 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
2752 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
2753 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2755 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
2756 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2757 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2758 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2760 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
2761 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2762 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2764 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
2765 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2767 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
2768 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2769 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2770 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2772 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
2773 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2775 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
2776 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
2778 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
2779 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2781 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
2782 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2784 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
2785 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2789 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
2792 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
2793 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2795 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
2796 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2798 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
2799 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2801 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
2802 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2803 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2805 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
2806 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2808 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
2809 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2811 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
2812 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2814 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
2815 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2817 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
2818 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2820 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
2821 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2823 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
2824 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2826 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
2827 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2829 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
2830 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2832 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
2833 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2835 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
2836 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2838 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
2839 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2840 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2842 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
2843 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2844 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2846 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
2847 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2849 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
2850 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2851 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2853 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
2854 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2856 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
2857 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2859 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
2860 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2862 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
2863 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2865 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
2866 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2868 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
2869 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2870 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2871 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2873 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
2874 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2876 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
2877 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2879 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
2880 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2882 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
2883 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2885 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
2886 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2888 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
2889 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2891 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
2892 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2894 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
2895 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2897 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
2898 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2900 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
2901 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2903 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
2904 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2906 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
2907 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2908 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2910 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
2911 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2913 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
2914 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2916 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
2917 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2919 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
2920 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2922 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
2923 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2925 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
2926 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2928 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
2929 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2931 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
2932 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2934 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
2935 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2937 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
2938 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2940 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
2941 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2943 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
2944 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2946 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
2947 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2949 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
2950 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2952 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
2953 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2955 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
2956 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2958 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
2959 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2960 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2962 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
2963 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2965 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
2966 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2968 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
2969 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2971 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
2972 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2974 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
2975 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2976 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2978 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
2979 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2980 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2982 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
2983 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2985 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
2986 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2988 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
2989 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2990 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2992 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
2993 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2995 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
2996 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2998 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
2999 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
3000 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3002 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
3003 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3005 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
3006 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3008 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
3009 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3011 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
3012 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
3014 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
3015 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3017 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
3018 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3020 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
3021 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3023 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
3024 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3026 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
3027 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3031 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
3032 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
3033 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
3034 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
3035 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
3037 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
3038 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
3039 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
3040 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
3041 Norwegian Artists ved å bruke
3042 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
3043 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
3046 PREFIX dbo:
&lt;http://dbpedia.org/ontology/
&gt;
3047 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
3048 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
3049 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
3050 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
3052 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
3053 ?person a foaf:Person ;
3054 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
3055 dbpprop:name ?name ;
3056 dbo:deathYear ?YEAR ;
3057 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
3058 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
3062 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
3063 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
3065 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
3066 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
3067 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
3068 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
3069 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
3071 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
3072 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
3073 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
3074 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
3075 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
3076 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
3078 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
3079 <a href=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
3080 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
3081 <a href=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
3082 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
3083 over
<a href=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
3084 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
3085 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
3087 <p
>Oppdatering
2015-
12-
26: Jonas Smedegaard send me an updated search
3088 expression as the original one no longer work with
<a
3089 href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org
</a
>. The
3090 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+xsd%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2001%
2FXMLSchema%
23%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&CXML_redir_for_subjs=
121&CXML_redir_for_hrefs=
&timeout=
30000&debug=on
">updated
3091 search
</a
> look like this:
</p
>
3094 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
3095 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
3096 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
3097 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
3098 PREFIX xsd:
&lt;http://www.w3.org/
2001/XMLSchema#
&gt;
3100 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
3101 ?person a foaf:Person ;
3102 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
3103 dbpprop:name ?name ;
3104 dbo:deathYear ?YEAR ;
3105 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
3106 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
3110 <p
>He also provided
3111 <a href=
"http://data.deichman.no/sparql?default-graph-uri=
&query=PREFIX+dct%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0ASELECT+%
3Fressource+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fressource+dct%
3Acreator+%
3Fcreator+.%
0D%
0A++%
3Fcreator+foaf%
3Aname+%
22Lawrence+Lessig%
22+.%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
0&debug=on
">a
3112 search
</a
> on
<a href=
"http://data.deichman.no/sparql
">the SPARQL
3113 interface of data.deichman.no
</a
> to look up a single author
3117 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
>
3118 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
3119 SELECT ?ressource WHERE {
3120 ?ressource dct:creator ?creator .
3121 ?creator foaf:name
"Lawrence Lessig
" .
3125 <p
>I hope this can provide me with enough starting points to be able
3126 to map books to long dead authors.
</p
>
3131 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
3132 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
3133 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
3134 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
3135 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
3136 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
3137 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
3138 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
3139 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
3140 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
3141 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
3142 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
3143 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
3144 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
3145 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
3146 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
3147 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
3148 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
3152 <li
>2014/
2-
1</li
>
3153 <li
>2014/
5-
1</li
>
3154 <li
>2014/
5-
3</li
>
3157 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
3158 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
3159 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
3160 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
3161 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
3162 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
3163 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
3164 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
3165 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
3166 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
3167 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
3168 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
3169 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
3171 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
3172 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
3173 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
3174 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
3175 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
3176 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
3177 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
3178 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
3179 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
3180 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
3181 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
3183 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
3184 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
3185 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
3186 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
3187 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
3188 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
3189 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
3191 <table border=
"1">
3192 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
3193 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
3194 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
3195 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
3196 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
3199 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3200 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3201 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3202 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3203 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3204 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3205 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3206 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3207 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3208 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3209 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3210 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3211 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3212 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
3213 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3214 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3215 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3216 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3217 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3218 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3219 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3220 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3221 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3222 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3223 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3224 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3225 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3226 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3227 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3228 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3229 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3230 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3231 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3232 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3233 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3234 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3235 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3236 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3237 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3238 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3239 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3240 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3241 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3242 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3243 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
3244 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3245 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3246 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3247 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3248 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3249 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3250 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3251 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3252 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3253 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3254 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3255 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3256 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3257 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3258 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3259 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3260 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3261 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3262 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3263 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3264 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3265 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3266 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3267 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3268 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3269 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3270 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3271 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3272 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3273 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3274 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3275 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3276 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3277 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3278 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3279 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3280 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3281 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3282 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3283 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3284 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3285 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3286 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3287 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3288 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3289 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3290 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3291 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3292 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3293 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3294 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3295 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3296 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3297 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3298 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3299 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3300 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3301 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3302 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3303 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3304 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3305 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3306 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3307 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3308 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3309 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3310 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
3311 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
3312 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3313 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3314 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3315 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3316 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3320 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
3321 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
3322 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
3323 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
3324 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
3325 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
3330 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
3331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
3332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
3333 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3334 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
3335 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
3336 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
3337 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
3338 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
3339 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
3340 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
3341 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
3342 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
3343 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
3344 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
3345 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
3346 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
3347 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
3348 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
3349 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
3351 <table border=
"1">
3352 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
3353 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
3354 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
3356 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3357 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3358 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3359 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3360 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3361 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3362 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3363 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3364 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3365 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3366 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3367 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3368 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3369 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3370 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3371 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3372 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3373 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3374 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3375 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3376 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3377 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3378 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3379 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3380 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3381 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3382 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3383 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3384 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3385 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3386 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3387 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3388 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3389 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3390 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3391 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3392 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3393 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3394 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3395 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3396 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
3397 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3398 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3399 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3400 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3401 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3402 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3403 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3404 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3405 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3406 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3407 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3408 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3409 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3410 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3411 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3412 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3413 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3414 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3415 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3416 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3417 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3418 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3419 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3420 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3421 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3422 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3423 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3424 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3425 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3426 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3427 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3428 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3429 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3430 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3431 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3432 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3433 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3434 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3435 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
3436 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3437 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3438 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3439 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3440 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3441 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3442 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3443 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3444 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3445 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3446 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3447 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3448 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3449 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3450 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3451 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3452 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3453 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3454 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3455 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3456 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3457 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3458 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3459 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3460 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3461 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3462 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3463 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3464 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3465 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3466 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3467 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3468 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3469 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3470 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
3471 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3472 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3475 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
3476 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
3477 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
3478 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
3479 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
3480 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
3482 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
3484 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
3485 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
3486 publiserte for tre dager siden.
</p
>
3491 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
3492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
3493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
3494 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
3495 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
3496 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
3497 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
3498 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
3499 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
3500 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
3501 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
3502 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
3503 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
3504 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
3505 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
3506 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
3507 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
3508 samt interne notater.
</p
>
3510 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
3511 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
3512 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
3513 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
3514 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
3515 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
3516 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
3519 <table border=
"1">
3520 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
3521 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
3522 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
3523 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
3525 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3526 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3527 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3528 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3529 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3530 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3531 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3532 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3533 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3534 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3535 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3536 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3537 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3538 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3539 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3540 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3541 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3542 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3543 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3544 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3545 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3546 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3547 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3548 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3549 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3550 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3551 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3552 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3553 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3554 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3555 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3556 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3557 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3558 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3559 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3560 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3561 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3562 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3563 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3564 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3565 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3566 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3567 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3568 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3569 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3570 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3571 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3572 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3573 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3574 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3575 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3576 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3577 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3578 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3579 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3580 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3581 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3582 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3583 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3584 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3585 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3586 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3587 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3588 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3589 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3590 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3591 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3592 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3593 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3594 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3595 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3596 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3597 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3598 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3599 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3600 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3601 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3602 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3603 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3604 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3605 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3606 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3607 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3608 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3609 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3610 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3611 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3612 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3613 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3614 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3615 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
3616 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3617 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3618 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3619 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3620 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3621 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3622 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3623 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3624 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3625 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3626 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
3627 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3628 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3629 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3630 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3631 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3632 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3633 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
3634 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3635 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3636 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3637 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3638 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3639 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3640 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3641 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3644 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
3645 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
3646 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
3647 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
3648 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
3649 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
3650 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
3655 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
3656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
3657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
3658 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
3659 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
3660 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
3661 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
3662 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
3663 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
3664 oppdatert.
</p
>
3666 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
3667 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
3668 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
3669 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
3670 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
3671 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
3672 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
3674 <table border=
"1">
3675 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
3676 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3677 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3678 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3679 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3680 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3681 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3682 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3683 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3684 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3685 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3686 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3687 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3688 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3689 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3690 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3691 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3692 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3693 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3694 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3695 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3696 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3697 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3698 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3699 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3700 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3701 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3702 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3703 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3704 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3705 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3706 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3707 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3708 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3709 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3710 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3711 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3712 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3713 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3714 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3715 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3716 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3717 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3718 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3719 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3720 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3721 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3722 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3723 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3724 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3725 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3726 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3727 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3728 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3729 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3730 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3731 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3732 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3733 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3734 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3735 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3736 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3737 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3738 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3739 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3740 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3741 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3742 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3743 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3744 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3745 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3746 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3747 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3748 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3749 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3750 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3751 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3752 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3753 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3754 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3755 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
3756 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3757 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3758 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3759 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3760 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3761 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3762 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3763 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3764 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3765 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3766 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3767 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3768 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3769 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3770 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3771 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3772 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3773 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3774 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3775 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3776 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3777 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3778 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3779 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3780 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3781 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
3782 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3783 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3784 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3785 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3786 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3787 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3788 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3789 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3790 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3791 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3792 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
3795 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3796 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3797 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3798 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3799 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3800 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3801 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
3803 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
3804 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
3805 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
3811 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
3812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
3813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
3814 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
3815 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
3816 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
3817 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
3818 og ba skolen og Microsoft om
3819 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
3820 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3821 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3822 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3823 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3824 presentere her.
</p
>
3826 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3827 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
3829 <p
><blockquote
>
3830 <p
>Oslo kommune
3831 <br
>Utdanningsetaten
3832 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
3834 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
3836 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
3838 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
3839 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
3840 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3842 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
3844 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3845 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3846 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3847 at ditt barn blir filmet.
</p
>
3849 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3850 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
3852 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
3854 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3856 <p
>Merete Hansen
3857 <br
>Rektor
</p
>
3860 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
3863 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
3864 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
3866 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3867 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3868 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3869 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
3873 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3874 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3875 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3876 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
3878 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3879 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3880 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
3881 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3882 vederlag for slik bruk.
</li
>
3884 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3885 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3886 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
3888 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3889 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3890 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3891 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3892 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3893 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
3895 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3896 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3897 foresatt.
</li
>
3901 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3902 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3904 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3906 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3907 år)
</strong
></p
>
3909 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3910 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3911 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3913 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3914 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3915 </blockquote
></p
>
3919 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
3923 <p
><blockquote
>
3924 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
3925 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
3927 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3928 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3929 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3930 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
3934 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3935 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3936 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3937 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
3939 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3940 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3941 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3942 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3943 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3944 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3945 undervisning av elever.
</li
>
3947 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3948 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3949 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3950 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3951 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3952 bloggen].
</li
>
3954 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3955 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3956 foresatt.
</li
>
3960 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3961 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3963 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3965 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3966 år)
</strong
></p
>
3968 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3969 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3970 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3972 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3973 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3974 </blockquote
></p
>
3976 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3977 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3978 Heldigvis!
</p
>
3983 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
3984 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
3985 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
3986 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
3987 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3988 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
3990 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
3992 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
3993 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
3994 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
3995 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3996 for liten oppmerksomhet.
</p
>
3998 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3999 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
4000 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
4001 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
4002 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
4003 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
4004 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
4005 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
4006 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
4007 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
4008 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
4009 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
4010 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
4011 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
4012 befolkningen.
</p
>
4014 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
4015 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
4016 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
4017 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
4018 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
4019 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
4020 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
4021 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
4022 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
4023 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
4024 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
4025 ledet både CIA og NSA,
4026 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
4027 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
4029 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
4030 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
4031 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
4033 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
4034 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
4035 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
4036 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
4037 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
4038 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
4041 <p
>Vennlig hilsen
4042 <br
>Petter Reinholdtsen
4043 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
4045 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
4046 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
4047 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
4048 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
4053 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
4054 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
4061 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
4062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
4063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
4064 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
4065 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
4067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
4068 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
4069 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
4070 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
4071 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
4072 fjor og i år.
</p
>
4074 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
4075 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
4076 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
4077 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
4078 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
4079 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
4080 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
4081 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
4082 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
4084 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
4085 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
4087 <p
><blockquote
>
4088 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
4089 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
4090 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
4091 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
4092 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
4094 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
4095 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
4096 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
4097 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
4098 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
4099 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
4100 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
4101 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
4102 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
4103 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
4104 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
4105 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
4106 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
4107 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
4108 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
4110 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
4111 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
4112 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
4113 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
4114 ettermiddag.
</p
>
4116 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
4117 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
4118 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
4119 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
4120 bruken av opptakene.
</p
>
4122 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
4123 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
4124 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
4125 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
4126 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
4127 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
4128 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
4129 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
4130 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
4131 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
4132 ikke er kommersiell.
</p
>
4134 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
4135 at dette har inntruffet.
</p
>
4137 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
4138 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
4139 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
4140 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
4141 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
4143 </blockquote
></p
>
4145 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
4146 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
4147 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
4148 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
4149 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
4150 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
4151 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
4152 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
4155 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
4156 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
4157 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
4158 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
4159 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
4161 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
4162 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
4163 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
4168 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
4169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
4170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
4171 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
4172 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
4173 hemmelighetene sine?
</p
>
4175 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
4176 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
4177 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
4178 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
4179 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
4180 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
4181 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
4182 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
4183 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
4184 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
4185 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
4186 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
4187 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
4188 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
4189 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
4190 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
4191 grunnleggende personverntrening.
</p
>
4193 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
4194 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
4195 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
4197 <p
><blockquote
>
4198 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
4199 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
4200 løpet av elevens deltagelse.»
4201 </blockquote
></p
>
4203 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
4204 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
4205 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
4206 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
4207 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
4208 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
4210 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
4211 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
4212 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
4213 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
4214 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
4215 flere signerer på den.
</p
>
4217 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
4218 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
4219 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
4220 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
4221 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
4222 på livet som bidragsyter her.
</p
>
4227 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
4228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
4229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
4230 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
4231 <description><p
>For noen dager siden
4232 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
4233 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
4234 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
4235 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
4236 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
4237 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
4238 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
4239 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
4241 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
4242 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
4243 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
4244 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
4245 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
4246 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
4248 <p
><blockquote
>
4249 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
4250 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4251 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
4252 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
4253 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
4255 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
4256 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
4257 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
4258 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
4259 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
4260 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
4261 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
4262 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
4263 til filmselskapet.
</p
>
4264 </blockquote
></p
>
4266 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
4267 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
4268 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
4269 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
4270 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
4271 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
4272 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
4274 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
4275 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
4276 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
4277 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
4279 <p
><blockquote
>
4280 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
4281 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
4282 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
4283 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
4284 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
4285 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
4286 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
4287 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
4288 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
4289 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
4290 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
4291 tilgjengeliggjøring.
4292 </blockquote
></p
>
4294 <p
>I følge nettstedet
4295 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
4296 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
4297 æren for denne kortfilmen:
</p
>
4301 <dt
>Regissør
</dt
>
4302 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
4305 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
4306 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
4307 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
4310 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
4314 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
4315 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
4316 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
4317 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
4318 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
4320 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
4321 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
4322 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
4323 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
4324 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
4325 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
4326 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
4328 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
4329 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
4330 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
4331 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
4332 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
4337 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
4338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
4339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
4340 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
4341 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
4342 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
4343 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
4344 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
4345 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
4346 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
4347 innsynsforespørsel fikk tak i
4348 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
4349 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
4350 Linnestad).
</p
>
4352 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
4354 <p
><blockquote
>
4355 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
4357 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
4358 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
4361 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
4362 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
4363 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
4364 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
4365 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
4366 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
4367 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
4368 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
4369 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
4372 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
4373 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
4374 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
4375 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
4376 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
4377 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
4378 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
4379 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
4380 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
4382 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
4383 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
4384 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
4385 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
4386 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
4387 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
4390 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
4391 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
4392 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
4394 </blockquote
></p
>
4396 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
4397 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
4398 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
4399 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
4400 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
4401 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
4402 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
4407 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
4408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
4409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
4410 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
4411 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
4412 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
4413 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
4414 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
4415 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
4416 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
4417 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
4419 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
4421 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
4422 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
4423 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
4424 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
4425 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
4427 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
4428 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
4429 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
4430 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
4431 kunne være. De har både
4432 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
4433 datakatalog
</a
> og
4434 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
4435 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
4436 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
4437 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
4438 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
4439 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
4440 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
4442 <blockquote
><pre
>
4446 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
4447 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
4448 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
4449 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
4450 -e
's/:/%
3A/g
'
4455 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
4456 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
4459 for id in $(seq
1 874) ; do
4462 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
4463 srid: \
"WGS84\
"
4470 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
4471 if lookup
"$query
" |
4472 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
4477 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
4482 </pre
></blockquote
>
4484 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
4485 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
4486 aktuelle typer i og rundt skibrua:
4488 <blockquote
><pre
>
4490 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
4492 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
4494 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
4496 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
4498 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
4500 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
4502 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
4504 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
4506 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
4508 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
4510 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
4512 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
4514 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
4516 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
4518 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
4520 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
4522 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
4524 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
4526 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
4528 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
4530 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
4532 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
4534 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
4536 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
4538 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
4540 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
4542 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
4544 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
4546 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
4548 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
4550 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
4552 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
4554 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
4556 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
4558 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
4560 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
4562 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
4564 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
4566 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
4568 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
4570 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
4572 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
4574 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
4576 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
4578 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
4580 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
4582 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
4584 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
4586 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
4588 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
4590 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
4592 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
4594 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
4596 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
4598 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
4600 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
4602 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
4604 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
4606 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
4608 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
4610 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
4611 </pre
></blockquote
>
4613 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
4614 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
4615 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
4616 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
4617 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
4618 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
4619 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
4620 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
4621 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
4622 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
4624 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
4625 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
4626 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
4628 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
4629 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
4631 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
4633 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
4634 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
4635 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
4637 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
4638 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
4639 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
4640 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
4641 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
4642 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
4643 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
4644 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
4645 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
4647 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
4648 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
4649 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
4650 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
4652 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
4653 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
4654 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
4655 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
4656 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
4659 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
4660 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
4662 <p
>Bruksvilkår på bildet er
4663 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
4664 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
4666 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
4667 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
4668 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
4673 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
4674 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
4675 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
4676 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
4677 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4678 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4679 lenkesamling.
</p
>
4683 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
4684 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
4685 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
4687 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
4688 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
4690 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
4691 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
4692 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4693 Norges kornlager.
</li
>
4695 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
4696 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
4697 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4698 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4699 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4700 samfunnet totalt sett.
</li
>
4702 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
4703 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
4704 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
4706 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
4707 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
4708 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4709 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
4711 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
4712 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
4713 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4714 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4715 advokater.
</li
>
4717 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
4718 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
4719 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4720 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4721 Ukraina-krisen.
</li
>
4723 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
4724 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4725 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4726 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
4728 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
4729 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4730 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4733 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
4734 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4735 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4736 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
4738 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
4739 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4740 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
4742 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
4743 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4744 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4745 gjelde alles samvittighet.
</li
>
4747 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
4748 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4749 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
4751 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
4752 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4753 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
4755 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
4756 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4757 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4758 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4759 myndigheter.
</li
>
4761 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
4762 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4763 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4764 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
4766 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
4767 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4768 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4769 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
4771 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
4772 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4773 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4774 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
4776 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
4777 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4778 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4779 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
4781 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
4782 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4783 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
4785 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
4786 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4787 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4788 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
4790 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
4791 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4792 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4793 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
4795 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
4796 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
4797 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4798 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4799 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
4801 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
4802 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4803 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4804 for mange elever.
</li
>
4806 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
4807 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4808 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4809 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4810 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4811 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4812 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4813 database over mistenkte.
</li
>
4815 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
4816 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4817 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
4819 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
4820 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4821 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4822 bli en politistat.
</li
>
4824 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
4825 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4826 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4827 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
4830 </ul
></p
>
4835 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
4836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
4837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
4838 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
4839 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4840 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4841 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
4842 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
4843 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4844 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4845 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
4846 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
4847 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
4848 inn for
23 dager siden
</a
> og
4849 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
4850 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4851 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4852 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4853 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4855 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
4856 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
4858 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4859 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
4860 hemmelige avlytting
</a
> og
4861 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
4862 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
4863 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
4864 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
4865 alle å se disse, sammen med
4866 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
4867 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
4868 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
4870 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4871 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
4872 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
4874 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
4875 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4876 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
4877 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4878 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4879 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4880 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4881 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4882 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
4887 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
4888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
4889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
4890 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
4891 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4892 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4893 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4894 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4895 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
4897 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4898 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4899 locale i parantes):
</p
>
4902 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
4903 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
4904 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
4905 </dl
></p
>
4907 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
4909 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4910 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4911 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
4913 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4914 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4915 som fungerer for alle programmer.
</p
>
4917 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
4918 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
4919 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
4921 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4922 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
4924 <p
><table
>
4925 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4926 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4927 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4928 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4929 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4930 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4931 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4932 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
4933 </table
></p
>
4935 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4936 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4937 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4938 språkkoder, der gjør
4939 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
4942 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
4946 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
4947 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
4949 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
4950 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
4952 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
4953 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
4954 conventions
</li
>
4956 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
4957 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4958 registry)
</a
>,
4959 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
4960 draft)
</a
></li
>
4962 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
4963 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
4970 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
4971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
4972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
4973 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4974 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4975 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4976 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4977 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4978 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
4979 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
4980 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
4981 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
4983 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4984 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4985 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
4986 mylder
</a
>.
</p
>
4990 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
4991 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
4993 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
4994 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4996 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
4997 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4999 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
5000 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
5002 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
5003 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
5005 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
5006 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
5008 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
5009 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
5010 2014-
04-
08</li
>
5012 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
5013 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
5015 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
5016 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
5017 2014-
04-
08</li
>
5019 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
5020 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
5021 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
5026 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
5027 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
5028 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
5029 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
5030 innsats i prosjekter som
5031 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
5032 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
5033 noen gang.
</p
>
5035 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
5036 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
5037 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
5038 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
5040 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
5041 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
5042 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
5043 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
5044 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
5045 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
5046 de ord
</a
>.
</p
>
5051 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
5052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
5053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
5054 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
5055 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
5056 NRK nå har bestemt seg for
5057 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
5058 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
5059 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
5060 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
5061 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
5062 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
5063 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
5064 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
5065 Aftenposten fra i går,
5066 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
5067 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
5068 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
5069 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
5070 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
5071 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
5072 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
5073 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
5074 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
5075 gjenopprettet balansen.
</p
>
5077 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
5078 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
5079 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
5080 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
5085 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
5086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
5087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
5088 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
5089 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
5090 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
5091 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
5092 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
5093 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
5095 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
5096 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
5097 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
5098 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
5099 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
5100 mySociety
</a
> har laget tjenesten
5101 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
5102 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
5103 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
5104 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
5105 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
5106 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
5107 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
5108 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
5109 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
5110 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
5111 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
5112 oversettelsen.
</p
>
5114 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
5115 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
5116 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
5117 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
5118 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
5119 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
5120 sette opp tjenesten) på maskinen
5121 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
5122 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
5123 Når tjenesten lanseres vil den hete
5124 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
5125 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
5126 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
5128 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
5129 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
5130 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
5131 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
5136 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
5137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
5138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
5139 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
5140 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
5142 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
5143 NUUG
</a
> (video
5144 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
5145 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
5146 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
5147 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
5148 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
5149 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
5150 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
5151 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
5152 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
5153 PDF i arkivet).
</p
>
5155 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
5156 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
5157 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
5158 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
5159 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
5160 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
5161 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
5164 <p
><blockquote
>
5165 <p
>Hei.
</p
>
5167 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
5168 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
5169 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
5170 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
5171 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
5173 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
5174 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
5175 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
5177 </blockquote
></p
>
5179 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
5180 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
5181 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
5183 <p
><blockquote
>
5184 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
5185 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
5186 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
5187 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
5188 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
5189 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
5190 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
5191 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
5193 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
5194 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
5195 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
5196 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
5197 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
5198 av obligatoriske krav.
</p
>
5199 </blockquote
></p
>
5201 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
5202 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
5203 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
5204 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
5205 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
5209 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
5210 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
5212 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
5213 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
5216 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
5217 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
5218 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
5222 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
5223 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
5228 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
5229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
5230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
5231 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
5232 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
5233 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
5234 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
5235 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
5236 tankevekkende og interessant.
</p
>
5240 <li
>2013-
12-
21
5241 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
5242 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5244 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
5245 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
5247 <li
>2013-
12-
21
5248 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
5249 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5251 <li
>2013-
12-
19
5252 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
5253 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
5254 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5256 <li
>2013-
12-
18
5257 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
5258 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5260 <li
>2013-
12-
17
5261 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
5262 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
5264 <li
>2013-
12-
17
5265 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
5266 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
5268 <li
>2013-
12-
21
5269 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
5270 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
5272 <li
>2013-
12-
20
5273 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
5274 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5276 <li
>2013-
10-
20
5277 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
5278 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
5280 <li
>2013-
12-
11
5281 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
5282 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
5284 <li
>2013-
12-
30
5285 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
5286 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5288 <li
>2014-
01-
12
5289 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5291 <li
>2014-
01-
09
5292 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
5293 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
5294 aftenposten.no
</li
>
5296 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
5297 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
5298 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
5299 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
5301 <li
>2014-
01-
09
5302 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
5303 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
5304 aftenposten.no
</li
>
5306 <li
>2014-
02-
12
5307 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
5308 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
5309 2015-
01-
31</li
>
5311 <li
>2014-
02-
17
5312 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
5313 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
5314 politiken.dk
</li
>
5316 <li
>2014-
02-
21
5317 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5319 <li
>2014-
02-
28
5320 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
5321 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
5324 <li
>2014-
02-
28
5325 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
5326 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5333 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
5334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
5335 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
5336 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
5337 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
5338 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
5339 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
5340 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
5341 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
5342 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
5343 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
5345 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
5346 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
5347 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
5348 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
5349 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
5350 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
5351 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
5352 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
5353 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
5354 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
5356 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
5357 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
5358 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
5359 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
5360 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
5361 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
5362 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
5363 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
5364 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
5365 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
5366 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
5372 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
5373 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
5374 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
5375 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
5376 <description><p
>Jeg
5377 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
5378 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
5379 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
5380 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
5381 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
5382 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
5383 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
5384 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
5388 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
5390 <li
>2013-
11-
25
5391 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
5392 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
5394 <li
>2013-
11-
25
5395 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
5396 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
5398 <li
>2013-
11-
25
5399 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
5400 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5402 <li
>2013-
05-
29
5403 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5404 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5406 <li
>2013-
05-
23
5407 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5408 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
5410 <li
>2013-
05-
22
5411 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5412 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5414 <li
>2013-
05-
15
5415 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5416 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5420 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
5421 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
5422 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
5423 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
5424 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
5425 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
5426 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
5427 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
5428 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
5429 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
5430 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
5431 med universitetet.
</p
>
5433 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
5434 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
5435 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
5436 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
5437 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
5438 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
5439 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
5440 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
5441 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
5443 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
5444 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
5445 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
5446 personer som har signert.
</p
>
5451 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
5452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
5453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
5454 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
5455 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
5456 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
5457 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
5458 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
5459 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
5460 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
5461 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
5462 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
5463 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
5464 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
5465 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
5466 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
5467 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
5468 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
5469 prioritert med det første.
</p
>
5471 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
5472 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
5473 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
5474 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
5475 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
5476 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
5477 "query in SQL
":
</p
>
5479 <p
><pre
>
5480 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
5481 publishdate as pubDate from
'swdata
'
5482 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
5483 order by seq desc limit
20
5484 </pre
></p
>
5486 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
5487 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
5488 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
5489 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
5490 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
5491 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
5492 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
5494 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
5495 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
5496 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
5498 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
5499 programvare
</a
>"
5501 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
5502 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
5503 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
5504 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
5505 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
5510 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
5511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
5512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
5513 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
5514 <description><p
>De siste måneders eksponering av
5515 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
5516 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
5517 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
5518 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
5519 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
5520 påvirke dem.
</p
>
5522 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
5523 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
5525 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
5526 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
5527 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
5528 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
5529 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
5530 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
5531 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
5532 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
5533 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
5534 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
5535 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
5536 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5537 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5538 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5539 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5540 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5541 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5542 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5543 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5544 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5545 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
5547 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5548 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5549 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5550 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5556 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
5557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
5558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
5559 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
5560 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5561 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5562 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5563 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5564 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5565 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5566 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5567 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
5568 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5569 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5570 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5571 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5572 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5573 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5574 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5575 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5576 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5578 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
5579 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
5581 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5582 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5583 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5584 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5585 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5586 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5587 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5588 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5589 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5590 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5591 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5592 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
5594 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5595 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5596 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5597 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5598 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5599 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5600 basert på informasjon fra mine venner i
5601 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5602 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
5603 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
5605 <style type=
"text/css
">
5606 .for {background-color:#F5A9A9;}
5607 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5612 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
5614 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
5615 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
5616 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5618 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
5619 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
5620 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
5622 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
5623 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
5624 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
5626 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
5627 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
5628 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5630 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
5631 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
5632 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5634 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
5635 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
5636 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5638 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
5639 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
5640 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5642 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
5643 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
5644 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5646 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
5647 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
5648 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5650 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
5651 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
5652 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5654 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
5655 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
5656 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5658 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
5659 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
5660 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5662 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
5663 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
5664 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5666 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
5667 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
5668 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5670 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
5671 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
5672 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5674 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
5675 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
5676 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5678 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
5679 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
5680 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5682 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
5683 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
5684 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5686 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
5687 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
5688 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5690 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
5691 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
5692 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5694 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
5695 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
5696 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5698 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
5699 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
5700 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5702 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
5703 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
5704 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5706 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
5707 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
5708 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5710 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
5711 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
5712 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5716 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
5720 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
5722 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
5723 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
5724 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
5726 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
5727 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
5728 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5730 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
5731 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
5732 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
5734 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
5735 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
5736 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5738 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
5739 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
5740 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5742 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
5743 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
5744 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5746 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
5747 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
5748 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5750 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
5751 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
5752 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5754 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
5755 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
5756 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5758 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
5759 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
5760 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5762 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
5763 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
5764 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5766 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
5767 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
5768 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5770 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
5771 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
5772 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5774 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
5775 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
5776 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5778 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
5779 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
5780 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5782 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
5783 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
5784 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5786 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
5787 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
5788 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5790 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
5791 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
5792 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5794 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
5795 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
5796 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5798 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
5799 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
5800 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5802 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
5803 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
5804 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5806 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
5807 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
5808 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5810 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
5811 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
5812 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5814 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
5815 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
5816 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5818 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
5819 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
5820 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5824 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5825 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
5826 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5827 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5828 hatt så langt.
</p
>
5834 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
5835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
5836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
5837 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5838 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
5839 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5840 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5841 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5842 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5843 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5844 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5845 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
5846 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
5847 personer har signert. Prosjektet
5848 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
5849 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5850 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5852 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
5853 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
5855 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5856 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
5858 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
5859 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
5861 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5862 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5863 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5865 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
5866 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
5868 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5869 fått med meg:
</p
>
5873 <li
>2013-
05-
29
5874 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5875 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5877 <li
>2013-
05-
23
5878 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5879 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
5882 <li
>2013-
05-
22
5883 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5884 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5887 <li
>2013-
05-
15
5888 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5889 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5898 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
5899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
5900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
5901 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5902 <description><p
>En ting
5903 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
5904 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5905 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5906 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5907 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5908 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
5909 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
5910 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5911 om et intervju.
</p
>
5913 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5915 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
5916 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5917 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5918 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5919 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5920 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5921 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5922 av store systemer.
</p
>
5924 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5926 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5927 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5928 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5929 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5930 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5931 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
5932 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5933 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5934 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5935 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5936 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5937 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5938 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5939 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5940 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5941 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5942 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
5943 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5944 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5945 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5946 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5947 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5948 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5949 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
5950 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5951 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5952 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5953 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5954 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5955 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5957 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5958 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5959 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5960 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5961 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
5963 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5964 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5965 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5966 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5967 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
5970 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5972 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5973 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5974 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5975 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5976 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5977 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5978 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5979 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5980 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5981 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
5983 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5985 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5986 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5987 like stor grad som for eksempel
5988 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
5989 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5990 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5991 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5992 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5994 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5996 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5997 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
5998 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5999 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
6000 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
6003 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6004 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6006 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
6007 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
6008 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
6009 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
6010 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
6011 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
6012 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
6013 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
6014 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
6015 betraktelig.
</p
>
6020 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
6021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
6022 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
6023 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
6024 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
6025 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
6026 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
6027 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
6028 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
6029 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
6030 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
6031 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
6032 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
6033 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
6034 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
6035 der jeg fant notatet som
6036 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
6037 2013/
1023</a
>.
</p
>
6039 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
6040 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
6041 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
6042 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
6043 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
6048 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
6049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
6050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
6051 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
6052 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
6053 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
6054 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
6055 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
6056 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
6060 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
6062 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
6064 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
6066 <p
><em
>Idéen
</em
>
6068 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
6069 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
6070 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
6071 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
6073 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
6074 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
6075 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
6076 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
6077 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
6078 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
6079 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
6080 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
6081 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
6082 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
6083 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
6084 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
6085 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
6086 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
6088 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
6089 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
6090 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
6092 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
6095 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
6096 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
6097 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
6098 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
6099 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
6102 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
6104 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
6105 av tannlege.
</p
>
6107 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
6108 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
6110 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
6111 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
6112 kriterium.
</p
>
6114 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
6115 brukere
</em
></p
>
6118 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
6119 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
6122 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
6124 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
6125 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
6127 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
6129 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
6131 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
6132 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
6133 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
6134 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
6135 hjemme eller jobb.
</p
>
6137 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
6139 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
6143 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
6144 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
6145 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
6148 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
6149 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
6151 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
6152 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
6153 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
6155 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
6156 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
6158 <li
>Kollektivtrafikkkart,
6159 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
6161 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
6162 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
6164 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
6165 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
6168 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
6171 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
6174 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
6176 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
6177 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
6178 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
6179 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
6180 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
6181 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
6182 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
6183 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
6186 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
6188 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
6189 <li
>Forbruker
</li
>
6190 <li
>Økonomi
</li
>
6193 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
6195 <p
>Hele landet
</p
>
6199 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
6200 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
6201 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
6202 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
6203 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
6204 hjemmebanen.
</p
>
6209 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
6210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
6211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
6212 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6213 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
6214 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
6215 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
6216 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
6217 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
6218 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
6219 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
6220 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
6221 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
6223 <p
><blockquote
>
6224 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
6225 at transaksjonene er anonyme.»
6226 </blockquote
></p
>
6228 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
6229 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
6230 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
6231 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
6232 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
6233 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
6234 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
6235 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
6237 <p
><blockquote
>
6238 «At [bitcoin] i utgangspunktet
6239 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
6240 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
6241 </blockquote
></p
>
6243 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
6244 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
6245 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
6246 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
6247 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
6249 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
6250 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
6251 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
6254 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
6255 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
6256 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
6257 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
6258 planer om en slik minibank (fra
6259 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
6260 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
6262 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
6263 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
6265 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
6270 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
6271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
6272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
6273 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6274 <description><p
>For cirka en måned siden
6275 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
6276 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
6277 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
6278 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
6279 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
6280 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
6284 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6286 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6288 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
6292 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
6293 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
6294 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
6295 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
6296 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
6297 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
6298 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
6302 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6304 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6306 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
6308 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
6312 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
6313 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
6314 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
6315 fra katalogen.
</p
>
6320 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
6321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
6322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
6323 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6324 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
6325 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
6326 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
6327 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
6329 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
6330 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
6332 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
6333 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
6334 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
6336 <p
><blockquote
>
6337 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
6338 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
6339 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
6340 </blockquote
></p
>
6342 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
6343 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
6344 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
6345 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
6346 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
6349 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
6350 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
6351 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
6352 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
6353 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
6355 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
6356 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
6357 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
6358 Creative Commons-lisens.
</p
>
6363 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
6364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
6365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
6366 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
6367 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
6368 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
6369 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
6370 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
6372 <p
><blockquote
>
6374 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
6376 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
6377 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
6379 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
6380 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
6381 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
6382 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
6385 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
6386 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
6387 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
6388 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
6390 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
6391 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
6392 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
6393 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
6394 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
6395 liker...
"</p
>
6397 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
6398 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
6399 tankekors.
</p
>
6401 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
6402 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
6403 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
6405 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
6406 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
6407 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
6408 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
6409 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
6410 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
6411 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
6412 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
6413 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
6414 lovlig vis.
</p
>
6416 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
6417 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
6418 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
6419 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
6420 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
6421 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
6422 til dette.
</p
>
6424 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
6425 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
6426 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
6427 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
6428 individets frihet og integritet.
</p
>
6430 <p
>Du finner novellen her:
6431 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
6433 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6434 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6435 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6436 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
6438 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
6440 <p
>Thomas Gramstad
6441 <br
>thomas@efn.no
6442 <br
>4817 6875</p
>
6446 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6447 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6448 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6449 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6450 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
6452 </blockquote
></p
>
6454 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6455 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6456 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6457 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6458 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6459 kommersiell bruk.
</p
>
6464 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
6465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
6466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
6467 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
6468 <description><p
>I
6469 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
6471 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
6472 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
6473 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6474 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6475 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6476 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6477 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6478 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6479 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6480 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6482 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
6483 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
6484 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
6486 <p
><blockquote
>
6487 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6488 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6489 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6490 </blockquote
></p
>
6492 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6493 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6494 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6495 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6496 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6497 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6498 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6499 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6500 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6501 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6502 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
6503 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
6504 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6505 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6506 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6507 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6508 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
6510 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6511 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6512 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
6513 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6514 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
6516 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
6517 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
6518 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6519 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6520 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6521 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6522 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6523 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6524 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
6525 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
6526 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
6531 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
6532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
6533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
6534 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
6535 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6536 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
6537 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
6538 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6539 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6540 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6541 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
6542 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6543 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6544 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
6545 med Erik
</a
>.
</p
>
6547 <p
><blockquote
>
6548 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
6550 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6551 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6552 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6553 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6554 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6555 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6556 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6557 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6558 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
6560 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6561 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6562 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6563 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6564 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6565 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6566 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6567 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6568 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6569 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
6570 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6571 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
6572 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6573 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6574 avviklingen av deres innslag.
</p
>
6576 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6577 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6578 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6579 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6580 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6581 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6582 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6583 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6584 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6585 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6586 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6587 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6588 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6589 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6590 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6591 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6592 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6593 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6594 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
6596 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6597 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6598 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6599 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
6601 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6602 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6603 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6604 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
6606 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6607 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6608 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6609 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6610 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
6612 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
6613 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6614 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
6616 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6617 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6618 dagsaktuelt innhold.
</p
>
6620 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6621 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6622 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6623 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6624 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6625 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6626 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
6628 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6629 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6630 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6631 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6632 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6633 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6634 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6635 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6636 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6637 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6638 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6639 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
6641 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6642 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6643 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6644 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
6646 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6647 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
6648 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
6650 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6651 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6652 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6653 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6654 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6655 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6656 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
6658 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6659 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6660 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
6662 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6663 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6664 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6665 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6666 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6667 søknad/spons innen det.
</p
>
6669 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
6670 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6671 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
6673 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
6675 <p
>Med vennlig hilsen
6676 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
6677 </blockquote
></p
>
6679 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6680 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6681 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6682 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6683 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6684 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6685 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6686 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
6688 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
6689 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6690 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6691 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
6696 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
6697 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
6698 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
6699 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
6700 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6701 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6702 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6703 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6704 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6705 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6706 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6710 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
6711 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
6713 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
6714 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
6715 (
2012-
03-
12)
</li
>
6719 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6720 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6721 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6722 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6723 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6724 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6725 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6726 over mange år i Norge.
</p
>
6731 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
6732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
6733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
6734 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
6735 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6736 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6737 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
6738 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6739 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
6741 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6743 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6744 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
6745 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6746 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6747 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6748 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6749 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6750 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6751 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6752 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
6753 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
6754 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6755 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
6757 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6759 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6760 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6761 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6762 interesse for prosjektet.
</p
>
6764 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6766 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6767 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
6768 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6769 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6770 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6771 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6772 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6773 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
6775 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6777 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6778 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6779 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6780 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6781 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6782 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6783 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
6785 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6787 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6788 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6789 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
6791 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6792 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6794 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6795 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6796 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6797 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6798 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6799 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6800 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6801 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6802 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6803 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6804 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6805 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6806 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6807 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6808 mot desse fagsystema.
</p
>
6810 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6811 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6812 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
6817 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
6818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
6819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
6820 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
6821 <description><p
>For et halvt år siden
6822 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
6823 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
6824 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
6825 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
6826 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6827 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
6828 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
6829 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
6831 <p
><table border=
"1">
6832 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
6833 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
6834 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
6835 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
6836 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
6837 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
6838 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
6839 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
6840 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
6841 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
6842 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
6843 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
6844 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
6845 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
6846 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
6847 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
6848 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
6849 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
6850 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
6851 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
6852 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
6853 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
6854 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
6855 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
6856 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
6857 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
6858 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
6859 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
6860 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
6861 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
6862 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
6863 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
6864 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
6865 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
6866 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
6867 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
6868 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
6869 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
6870 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
6871 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
6872 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
6873 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
6874 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
6875 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
6876 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
6877 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
6878 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
6879 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
6880 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
6881 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
6882 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
6883 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
6884 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
6885 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
6886 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
6887 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
6888 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
6889 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
6890 </table
></p
>
6892 <p
>Her er tilsvarende
6893 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
6894 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
6896 <table border=
"1">
6897 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
6898 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
6899 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
6900 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
6901 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
6902 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
6903 </table
></p
>
6905 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6906 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
6911 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
6912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
6913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
6914 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
6915 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6916 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6917 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6918 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6919 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
6921 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6922 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6923 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
6924 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6925 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
6926 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6927 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6928 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
6930 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6931 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6932 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6933 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6934 Personvern
</a
>.
</p
>
6939 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
6940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
6941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
6942 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
6943 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6944 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
6945 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6946 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6947 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6948 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6949 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6950 befolkningen.
</p
>
6952 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
6953 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6954 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
6956 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
6957 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6959 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
6960 2012-
12-
06</a
> (se også
6961 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
6962 Ord
</a
>).
</p
>
6964 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6965 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6966 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6967 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6968 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6969 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6970 tredje votering.
</p
>
6972 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6973 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6974 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6975 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6976 Personvern
</a
>.
</p
>
6978 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
6979 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6980 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
6985 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
6986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
6987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
6988 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
6989 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6990 siste måneden.
</p
>
6994 <li
>2012-
12-
07
6995 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
6996 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
6997 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6998 Norge de siste månedene.
</li
>
7000 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
7001 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
7002 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
7003 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
7004 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
7005 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
7006 håper protestene brer om seg.
7010 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
7011 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
7013 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
7014 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
7016 <li
>2012-
12-
07
7017 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
7018 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
7019 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
7021 <li
>2012-
12-
08
7022 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
7023 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
7027 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
7029 <li
>2012-
12-
11
7030 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
7032 <li
>2012-
12-
21
7033 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
7034 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
7035 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
7037 <li
>2012-
05-
03
7038 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
7039 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
7040 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
7041 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
7042 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
7044 <li
>2012-
12-
14
7045 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
7046 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
7048 <li
>2012-
12-
18
7049 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
7050 krise av gangen, takk!
</a
>
7053 <li
>2012-
12-
17
7054 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
7055 Et mangehodet monster
</a
></li
>
7057 <li
>2011-
01-
12
7058 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
7059 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
7060 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
7063 <li
>2012-
12-
19
7064 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
7065 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
7067 <li
>2012-
12-
25
7068 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
7069 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
7070 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
7072 <li
>2009-
05-
04
7073 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
7074 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
7075 Olav Torvund.
</li
>
7079 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
7084 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
7085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
7086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
7087 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
7088 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
7089 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
7090 er referert på følgende:
</p
>
7093 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
7094 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
7097 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
7098 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
7099 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
7100 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
7101 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
7104 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
7106 <table border=
"1">
7107 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
7108 programvarepatenter
</td
></tr
>
7110 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
7111 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
7112 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
7113 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
7114 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
7115 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
7116 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
7117 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
7118 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
7122 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
7123 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
7124 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
7125 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
7126 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
7127 skriver han følgende:
</p
>
7130 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7131 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7132 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
7133 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
7136 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
7137 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
7138 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
7139 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
7140 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
7141 partiet stiller til valg.
</p
>
7143 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
7144 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
7145 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
7147 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
7148 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
7149 korrekturlesing.
</p
>
7151 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
7152 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
7153 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
7154 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
7157 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7158 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7159 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
7160 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
7161 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
7165 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
7166 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
7167 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
7168 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
7169 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
7170 misforståelse.
</p
>
7175 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
7176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
7177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
7178 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
7179 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7180 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
7181 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
7182 (av
429 kommuner). Siden
7183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
7184 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
7185 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7186 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7187 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7188 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7189 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7190 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7191 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
7192 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
7193 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7194 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7195 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
7197 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7198 brukere av FiksGataMi? Se
7199 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
7200 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
7202 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
7203 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7208 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
7209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
7210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
7211 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
7212 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
7213 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
7217 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
7218 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
7219 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
7220 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
7222 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
7223 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
7224 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
7225 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
7227 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
7228 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
7229 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
7230 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
7232 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
7233 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
7234 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
7235 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
7237 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
7238 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
7239 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
7241 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
7242 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
7243 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
7244 kvalitet.
</li
>
7246 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
7247 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
7248 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
7250 </ul
></p
>
7255 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
7256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
7257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
7258 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
7259 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
7260 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
7261 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
7262 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
7263 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
7264 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
7265 artikkelen at
</p
>
7268 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
7269 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
7270 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
7271 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
7272 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
7275 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
7276 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
7277 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
7278 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
7279 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
7280 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
7281 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
7282 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
7283 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
7284 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7285 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7286 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7287 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7288 (noe de kanskje angret på
7289 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
7290 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
7291 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7292 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7293 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7294 mediehus nå for tiden.
</p
>
7296 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7297 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7298 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7299 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
7301 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7302 problemstillingen i sin bok
7303 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
7304 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
7305 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
7306 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7307 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7308 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7309 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7310 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7311 mange år nå.
</p
>
7316 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
7317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
7318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
7319 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
7320 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7321 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
7322 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
7323 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7324 beskjed om at min henvendelse har fått
7325 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
7326 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7327 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
7330 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
7331 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
7332 <br
>To: Petter Reinholdtsen
7333 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
7335 <p
>Hei Petter,
</p
>
7337 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7338 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7339 reservere seg på denne måten.
</p
>
7341 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7342 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7343 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7344 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7345 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7346 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
7348 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7349 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7350 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7351 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7352 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7353 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
7354 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7355 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
7357 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
7358 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7359 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7360 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
7361 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7362 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7363 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7364 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7365 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
7368 <br
>Stig Hornnes
7369 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
7372 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7373 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7374 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7375 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7376 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7377 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7378 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7381 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7382 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7383 nøkkel-kryptering, eller
7384 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
7385 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
7386 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
7387 matematikk.org
</a
>:
</p
>
7390 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7391 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7392 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7393 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7396 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7397 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7398 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7399 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7400 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7401 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7402 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7403 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7404 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7405 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
7410 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
7411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
7412 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
7413 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
7414 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
7415 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
7416 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7417 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7418 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
7419 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
7420 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
7421 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7422 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
7424 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
7425 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
7426 banker som ikke krever BankID, se
7427 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
7428 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7429 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
7430 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7431 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7432 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7433 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
7434 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
7435 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7436 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
7438 <p
>Når en i tillegg fra
7439 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
7440 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7441 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7442 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7443 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7444 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7445 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7446 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
7448 <p
><blockquote
>
7449 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
7450 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7451 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
7452 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
7454 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7455 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7456 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
7457 pressemelding[
2].
</p
>
7459 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
7460 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
7462 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7463 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7464 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7465 innlogging med BankID.
</p
>
7467 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7468 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7469 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7470 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7471 informasjon om meg.
</p
>
7473 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7474 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7475 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7476 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7477 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7478 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
7480 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
7482 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7483 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7484 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
7485 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7486 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
7489 <br
>Vennlig hilsen
7490 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7493 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7494 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
7496 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7497 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7498 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7499 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7500 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
7505 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
7506 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
7507 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
7508 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7509 <description><p
>Leste nettopp
7510 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
7511 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7512 fingeravtrykksløsningen de lager:
7515 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7516 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7517 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7518 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7519 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7520 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7523 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7524 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7525 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7526 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7527 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
7528 som har testet, f.eks.
7529 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
7530 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7531 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7532 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7533 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7534 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
7535 Arabiske Emirater
</a
> av at
7536 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
7537 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
7538 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7539 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7540 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7541 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
7543 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7544 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7545 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
7550 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
7551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
7552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
7553 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7554 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
7556 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7557 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
7558 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7559 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7560 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7561 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7562 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7563 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7564 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7565 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7566 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7567 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7568 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7569 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7570 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
7572 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7573 brukere av FiksGataMi? Se
7574 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
7575 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
7577 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
7578 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7583 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
7584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
7585 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
7586 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7587 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
7588 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
7589 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
7590 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
7591 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7592 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7593 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7594 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7595 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7596 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7597 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7598 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7599 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7600 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7601 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7602 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7603 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7604 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7605 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7606 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7607 kanalens begrensede midler.
</p
>
7609 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7610 til Frikanalen. Mens det i
7611 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
7612 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
7616 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
7617 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7618 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7619 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7620 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7621 i forbindelse med valg.
7625 <p
>Så har kulturdepartementet
7626 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
7627 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
7631 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
7632 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
7634 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7635 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7636 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7637 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
7639 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7640 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7641 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7642 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
7646 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7647 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7648 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7649 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
7651 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7652 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7653 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
7654 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7655 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
7659 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7660 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7661 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7662 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7663 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7664 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7665 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7666 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7667 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7668 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7669 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7672 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7673 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7674 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
7675 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7676 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7677 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
7682 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
7683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
7684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
7685 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
7686 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
7688 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7689 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
7690 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7691 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7692 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7693 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7694 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7695 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7696 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7697 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7698 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7699 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7700 liste og kart er tilgjengelig fra
7701 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7704 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
7705 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7710 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
7711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
7712 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
7713 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7714 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7715 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7717 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
7718 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7719 Avsnittet lyder slik:
7723 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7724 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7725 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7726 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7727 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7728 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7729 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7730 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7731 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7732 skal håndteres og vil avgjøres.»
7736 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7737 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7738 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7742 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7743 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7744 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7745 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7746 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7747 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7750 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7751 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7752 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7753 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7754 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7755 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7756 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7757 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7758 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7759 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7760 sine kunder.
</p
>
7762 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
7763 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
7764 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
7765 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
7766 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7767 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7768 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
7769 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7770 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
7771 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7777 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
7778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
7779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
7780 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7781 <description><p
>NRKs program
7782 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
7783 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7784 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7785 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7786 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7787 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7788 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
7794 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
7796 <li
>2012-
10-
18
7797 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7799 <li
>2012-
10-
16
7800 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
7801 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
7803 <li
>2012-
10-
15
7804 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
7805 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7807 <li
>2012-
10-
14
7808 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7810 <li
>2012-
10-
12
7811 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
7812 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7814 <li
>2012-
10-
12
7815 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
7816 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7818 <li
>2012-
10-
12
7819 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
7820 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
7822 <li
>2012-
10-
12
7823 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
7824 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
7825 skepsis.no blogg
</li
>
7827 <li
>2012-
10-
12
7828 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7830 <li
>2012-
10-
09
7831 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
7832 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
7834 <li
>2012-
10-
09
7835 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
7836 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
7838 <li
>2012-
10-
06
7839 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
7840 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
7842 <li
>2012-
10-
05
7843 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
7844 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7846 <li
>2012-
10-
05
7847 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
7848 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7850 <li
>2012-
10-
04
7851 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
7852 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7854 <li
>2012-
10-
04
7855 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
7856 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7858 <li
>2012-
10-
03
7859 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
7860 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7862 <li
>2012-
10-
01
7863 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
7864 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
7866 <li
>2012-
09-
29
7867 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
7868 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7870 <li
>2012-
09-
27
7871 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7873 <li
>2012-
09-
27
7874 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
7875 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
7877 <li
>2012-
09-
27
7878 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
7879 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7881 <li
>2012-
09-
26
7882 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
7883 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
7885 <li
>2012-
09-
24
7886 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
7887 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
7889 <li
>2012-
09-
24
7890 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
7891 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
7893 <li
>2012-
09-
24
7894 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
7895 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
7897 <li
>2012-
09-
22
7898 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
7899 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7901 <li
>2012-
09-
22
7902 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
7903 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7905 <li
>2012-
09-
21
7906 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7908 <li
>2012-
09-
17
7909 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
7910 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
7912 <li
>2012-
09-
11
7913 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
7914 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7916 <li
>2012-
09-
06
7917 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
7919 <li
>2012-
09-
03
7920 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
7921 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
7925 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7926 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7927 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
7929 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
7930 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
7931 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
7932 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
7934 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7935 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
7936 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
7938 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7939 etter
2012-
10-
16.
</p
>
7944 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
7945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
7946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
7947 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7948 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7949 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
7950 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7951 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
7953 <p
><blockquote
>
7954 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7955 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7956 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7957 </blockquote
></p
>
7959 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7960 opplever dette? I følge NRK måtte
7961 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7962 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
7963 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7964 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7970 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
7971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
7972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
7973 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
7974 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7975 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7976 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7977 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7978 referert i blant annet
7979 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
7980 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7981 valgkampstøtte.
</p
>
7983 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7984 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
7986 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
7987 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7988 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7989 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7990 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7991 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7992 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7993 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
7994 forslaget selv...
</p
>
7996 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
7997 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
7998 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7999 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
8000 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
8001 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
8002 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
8003 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
8004 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
8005 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
8006 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
8007 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
8008 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
8011 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
8012 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
8013 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
8014 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
8015 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
8016 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
8017 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
8018 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
8019 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
8020 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
8021 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
8022 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
8023 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
8024 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
8025 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
8026 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
8027 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
8029 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
8030 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
8031 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
8032 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
8033 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
8035 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
8036 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
8041 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
8042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
8043 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
8044 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
8045 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
8046 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
8047 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
8048 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
8049 leserinnlegg på nett.
</p
>
8052 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
8053 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
8055 <p
>Ærede redaktør
</p
>
8057 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
8058 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
8059 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
8060 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
8061 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
8062 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
8063 billigere skolehverdag.
</p
>
8065 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
8066 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
8067 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
8068 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
8069 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
8070 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
8071 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
8072 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
8073 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
8075 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
8076 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
8077 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
8078 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
8079 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
8080 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
8081 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
8082 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
8084 <p
>Vennlig hilsen
8085 <br
>Petter Reinholdtsen
8086 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
8088 <p
>Referanser:
</p
>
8092 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
8093 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
8099 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
8100 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
8105 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
8106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
8107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
8108 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
8109 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
8110 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
8111 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
8112 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
8113 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
8114 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
8116 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
8117 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
8118 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
8119 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
8120 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
8121 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
8122 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
8123 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
8125 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
8126 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
8128 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
8129 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
8130 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
8131 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
8137 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
8138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
8139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
8140 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
8141 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8142 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8143 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8144 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8145 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8146 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8147 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8148 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
8149 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8150 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8151 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8152 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8153 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
8155 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
8156 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8157 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8158 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8159 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8160 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8161 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
8163 <p
><blockquote
>
8164 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
8165 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8166 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8167 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
8168 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
8170 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8171 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8172 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8173 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8174 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8175 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8176 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8177 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8178 kontanter måtte godtas.
</p
>
8180 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
8181 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8183 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
8184 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
8186 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8187 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8188 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8189 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
8191 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8192 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8193 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8194 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
8195 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
8197 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
8200 <br
>Vennlig hilsen
8201 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8202 </blockquote
></p
>
8204 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8205 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8206 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8207 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8208 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8209 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8210 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8211 raskt første dag etter ferien.
</p
>
8213 <p
><blockquote
>
8214 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
8215 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8216 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8217 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8218 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8219 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8220 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8221 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
8223 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
8225 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8226 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8227 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8228 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8229 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8230 z-strimler og lignende.
</p
>
8232 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
8234 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
8236 <p
>Svenn Ole Wiik
8237 <br
>rådmann
</p
>
8238 </blockquote
></p
>
8240 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8241 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
8243 <p
><blockquote
>
8244 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
8245 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8246 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8247 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8248 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
8249 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8250 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8251 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8252 <br
> Ballangen?
</p
>
8254 <p
>[Svenn Ole Wiik]
8255 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
8257 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8260 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8261 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8262 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8263 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8264 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8265 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
8267 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
8269 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8270 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8271 spurte om.
</p
>
8273 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8274 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8275 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8276 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8277 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
8280 <br
>Vennlig hilsen
8281 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8282 </blockquote
></p
>
8284 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8285 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
8287 <p
><blockquote
>
8288 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
8289 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8290 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8291 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8292 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
8293 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8294 <br
> ballangen-helseetat.no
8295 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8296 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
8298 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
8300 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8301 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
8305 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8306 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8307 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
8309 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8310 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8311 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
8313 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8314 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8315 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
8318 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8319 purringen.
</p
>
8321 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8322 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8323 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8326 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8327 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8328 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8329 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8332 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
8334 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8335 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
8337 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
8340 <br
>Vennlig hilsen
8341 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8342 </blockquote
></p
>
8344 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8347 <p
><blockquote
>
8348 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
8349 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8350 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8351 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8352 hos legevakten i Ballangen
</p
>
8354 <p
>Hei!
</p
>
8356 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
8359 <br
>Ballangen kommune
8360 <br
>H. Pedersen
</p
>
8361 </blockquote
></p
>
8363 <p
><blockquote
>
8364 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
8365 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
8366 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8367 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8369 <p
>Hei
</p
>
8371 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
8372 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
8374 <p
>Med vennlig hilsen
8375 <br
>Svenn Ole Wiik
8376 </blockquote
></p
>
8378 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8379 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8380 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8381 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8382 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8383 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8384 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8386 <p
><blockquote
>
8387 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
8388 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8389 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8390 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8391 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8392 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8393 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8394 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8395 hos legevakten i Ballangen
</p
>
8397 <p
>Hei
</p
>
8399 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
8402 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
8406 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
8407 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8408 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8409 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8410 imidlertid meget bra.
8411 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8412 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8413 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8414 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8415 forlanger å betale kontant).
8419 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
8421 <p
>Svenn Ole Wiik
8422 <br
>rådmann
</p
>
8423 </blockquote
></p
>
8425 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8426 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
8428 <p
><blockquote
>
8429 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
8430 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8431 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8432 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8433 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8434 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8435 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8436 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8437 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8439 <p
>[Svenn Ole Wiik]
8440 <br
>&gt; Hei
8442 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
8444 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
8446 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
8447 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8448 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8449 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8450 <br
>&gt; meget bra.
8452 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8453 opprinnelige henvendelse.
</p
>
8455 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8456 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8457 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8458 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8459 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
8461 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8462 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
8465 <br
>Vennlig hilsen
8466 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8467 </blockquote
></p
>
8469 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8470 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8471 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8472 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8473 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8474 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8475 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
8477 <p
><blockquote
>
8478 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
8479 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8480 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8481 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8483 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8484 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
8487 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8488 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8489 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8490 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8491 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8492 z-strimler og lignende.
8495 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8496 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8497 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
8499 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
8502 <br
>Vennlig hilsen
8503 <br
>Petter Reinholdtsen
8504 </blockquote
></p
>
8506 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8509 <p
><blockquote
>
8511 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
8512 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8513 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8514 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8516 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8517 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
8518 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8519 dokumentene?
</p
>
8521 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
8523 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
8524 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
8527 <br
>Vennlig hilsen
8528 <br
>Petter Reinholdtsen
8529 </blockquote
></p
>
8531 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8532 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
8534 <p
><blockquote
>
8535 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
8536 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8537 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8538 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8540 <p
>Hei!
</p
>
8542 <p
>Til orientering:
</p
>
8544 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
8547 <br
>Ballangen kommune
8548 <br
>H. Pedersen
</p
>
8549 </blockquote
></p
>
8551 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8552 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
8554 <p
><blockquote
>
8555 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
8556 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8557 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8558 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8560 <p
>[H. Pedersen]
8561 <br
>&gt; Hei!
8563 <br
>&gt; Til orientering:
8564 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
8566 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8567 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
8569 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8570 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8571 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8572 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
8575 <br
>Vennlig hilsen
8576 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8577 </blockquote
></p
>
8579 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8580 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
8582 <p
><blockquote
>
8583 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
8584 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8585 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8586 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8587 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8588 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
8590 <p
>Hei!
</p
>
8592 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
8595 <br
>H. Pedersen
8596 <br
>Ballangen kommune
</p
>
8597 </blockquote
></p
>
8599 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8600 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8601 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8602 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8603 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
8605 <p
><blockquote
>
8606 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
8607 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8608 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8609 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8610 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
8612 <p
>Hei.
</p
>
8614 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
8616 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8617 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
8619 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8620 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8621 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8622 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8623 videre nedprioritert.
</p
>
8625 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8626 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8627 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8628 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
8630 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8632 <p
>Lillian Sletteng
8633 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
8634 </blockquote
></p
>
8636 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8637 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
8639 <p
><blockquote
>
8640 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
8641 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8642 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8643 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8644 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8645 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
8647 <p
>[Lillian Sletteng]
8648 <br
>&gt; Hei.
8650 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8651 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8652 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
8654 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8655 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8656 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8657 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8658 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
8660 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8661 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8662 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8663 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
8665 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8666 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8667 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
8671 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8672 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8673 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8674 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8675 skriftlig form.
</p
>
8677 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8682 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8683 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8684 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8685 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8686 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8687 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8690 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
8694 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8695 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
8699 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8700 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8701 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8702 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8703 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8704 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8705 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
8708 <br
>Vennlig hilsen
8709 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8710 </blockquote
></p
>
8712 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8715 <p
><blockquote
>
8716 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8717 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8718 <br
>To: pere (at) hungry.com
8719 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
8721 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
8722 svar på din henvendelse
</a
></p
>
8724 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8726 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
8728 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
8729 </blockquote
></p
>
8731 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8732 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
8733 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8734 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8735 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8736 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8737 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
8739 <p
><blockquote
>
8740 <p
>Hei
</p
>
8742 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
8744 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8745 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
8747 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8748 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8751 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8752 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
8754 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8755 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
8757 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8758 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8761 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8762 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8763 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
8765 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
8767 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
8769 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8771 <p
>Lillian Sletteng
8772 <br
>lærling kontorfag
</p
>
8774 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
8776 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
8778 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8779 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8780 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8781 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8782 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8783 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8784 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8785 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8786 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8787 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8788 skal ikke slås sammen.
</p
>
8790 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8791 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
8793 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
8795 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8796 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8797 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8798 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8799 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8800 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8802 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
8804 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8805 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8806 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8807 ivaretar de økonomiske.
</p
>
8808 </blockquote
></p
>
8810 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8811 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8812 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8813 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8814 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8815 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8816 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8817 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8818 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
8820 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
8822 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8823 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8824 var fortsatt oppslått samme
8825 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
8826 som tidligere.
</p
>
8828 <p
><blockquote
>
8829 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8830 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8831 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8832 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
8834 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8835 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8836 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
8839 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
8840 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
8842 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
8845 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8846 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8847 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8848 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8849 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8850 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
8853 <br
>Vennlig hilsen
8854 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8855 </blockquote
></p
>
8857 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
8859 <p
><blockquote
>
8860 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8861 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8862 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8863 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
8865 <p
>Hei!
</p
>
8867 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
8868 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
8873 </blockquote
></p
>
8875 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8876 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8877 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8878 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8879 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8880 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8881 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8882 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
8884 <p
><blockquote
>
8885 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8886 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8887 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8888 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8889 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8890 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8891 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8892 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8893 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8894 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8896 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8897 kommunens sak
11/
71.
</p
>
8899 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8900 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8901 alle innbyggere.
</p
>
8903 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8904 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
8905 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
8906 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8907 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8908 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8909 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8910 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8911 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
8913 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8914 sier følgende:
</p
>
8915 <p
><blockquote
>
8916 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
8918 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8921 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8922 kontanter brukes.
</p
>
8924 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
8925 </blockquote
></p
>
8927 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8928 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8929 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8930 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8931 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8932 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
8934 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8939 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8940 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
8942 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8943 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8944 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8945 likhetsprinsippet?
</li
>
8947 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8948 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8949 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8950 ettermiddagen?
</li
>
8952 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8955 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8956 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8957 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
8958 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
8962 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8964 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8965 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8966 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8967 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
8970 <br
>Vennlig hilsen
8971 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8972 </blockquote
></p
>
8974 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8975 følge opp med en ny epost.
</p
>
8977 <p
><blockquote
>
8978 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8979 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8980 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8981 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8982 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8983 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8984 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8985 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8986 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8987 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8989 <p
>[Petter Reinholdtsen]
8990 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8992 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8993 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
8996 <br
>Vennlig hilsen
8997 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8998 </blockquote
></p
>
9000 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
9001 på mine spørsmål.
</p
>
9003 <p
><blockquote
>
9004 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
9005 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
9006 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9007 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9008 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
9010 <p
>Hei
</p
>
9012 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9013 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9016 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9019 <p
>Med vennlig hilsen
9020 <br
>Anne Lundberg
</p
>
9021 </blockquote
></p
>
9023 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
9024 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
9026 <p
><blockquote
>
9027 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
9028 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9029 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
9030 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
9031 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
9032 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9033 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9034 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9035 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9036 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9037 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
9039 <p
>[Anne Lundberg]
9040 <br
>&gt; Hei
9042 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9043 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9044 <br
>&gt; kan.
9046 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9047 <br
>&gt; fra oss.
9049 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
9050 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
9052 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
9053 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
9055 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
9056 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
9058 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
9059 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
9061 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
9062 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
9063 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
9064 postjournal.
</p
>
9067 <br
>Vennlig hilsen
9068 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
9069 </blockquote
></p
>
9072 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
9074 <p
><blockquote
>
9075 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
9076 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
9077 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9078 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9079 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
9080 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9081 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9082 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
9083 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
9084 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
9085 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9086 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
9088 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
9089 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
9090 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
9091 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
9093 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
9095 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
9097 <p
>Anne-Rita Nicklasson
9098 <br
>Ordfører
</p
>
9099 </blockquote
></p
>
9101 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
9102 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
9107 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
9108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
9109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
9110 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
9111 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
9112 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
9113 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
9114 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
9115 har endret seg siden da.
</p
>
9117 <p
>Alle kan delta.
9118 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
9119 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
9124 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
9125 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
9126 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
9127 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
9128 <description><p
>Et av grunnlagene for
9129 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
9130 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9131 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9132 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
9133 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9134 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9135 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9137 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
9138 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9139 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9140 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9141 henvendelsen.
</p
>
9143 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9144 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9145 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9149 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
9150 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
9151 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
9152 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
9153 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
9156 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9157 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9158 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9159 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9165 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
9166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
9167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
9168 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
9169 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9170 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
9171 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9172 det vi sendte ut:
</p
>
9174 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
9176 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9177 synonymordliste
</strong
></p
>
9179 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9180 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9181 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
9183 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9184 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9185 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9186 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9187 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9188 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9189 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
9191 <p
><blockquote
>
9192 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9193 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9194 Petter Reinholdtsen.
9195 </blockquote
></p
>
9197 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9198 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9199 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9200 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
9202 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9203 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9204 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9207 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9208 fra prosjektsidene på
9209 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
9210 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
9212 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9213 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9214 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9215 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9216 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9217 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
9219 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9220 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9221 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9222 også svært velkomne.
</p
>
9224 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
9226 <p
><blockquote
>
9227 Axel Bojer, prosjektdeltager
9228 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9229 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
9230 </blockquote
></p
>
9232 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
9236 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9237 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
9238 <li
>Samiske korrekturverktøy:
9239 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
9240 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9241 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
9242 <li
>Last ned ordlistene:
9243 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
9244 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
9247 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
9249 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
9253 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
9254 release often enough to justify three digits.
</li
>
9255 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9256 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
9257 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9258 control where to install these.
</li
>
9259 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9260 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
9261 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
9262 updated script.
</li
>
9263 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
9264 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9265 allowing words like e-post.
</li
>
9266 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
9267 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
9273 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
9274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
9275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
9276 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
9277 <description><p
>Som jeg
9278 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
9279 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9280 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9281 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9282 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
9284 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
9285 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9286 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
9287 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9288 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9294 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
9295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
9296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
9297 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9298 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9299 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9300 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9301 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
9302 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
9303 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9304 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9305 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9306 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
9310 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
9311 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
9312 2012-
09-
21</li
>
9314 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
9315 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9316 2012-
09-
22, basert på
9317 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
9319 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
9320 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9321 2012-
09-
22.
</li
>
9325 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9326 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
9331 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
9332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
9333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
9334 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9335 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9336 Cabinet Office i England ved navn
9337 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
9338 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9339 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9340 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9341 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
9342 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9343 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9344 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9345 fra starten av rapporten:
</p
>
9348 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9349 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9350 international development, medicine, and business to identify which
9351 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9352 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
9354 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9355 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
9358 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9359 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9360 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9361 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9362 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
9367 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
9368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
9369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
9370 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
9371 <description><p
>Veldig morsomt å se at
9372 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
9373 Akershus
</a
> bruker kart fra
9374 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
9375 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
9376 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9377 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
9378 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
9379 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9380 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9383 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9384 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9385 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9386 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
9391 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
9392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
9393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
9394 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
9395 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9397 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
9398 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
9399 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9400 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9401 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
9402 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9403 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9404 kan ha valg over Internet.
</p
>
9406 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9407 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
9408 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
9409 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9410 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9411 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
9413 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9414 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9415 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
9418 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9419 stemmegivning
</strong
></p
>
9421 <p
>Petter Reinholdtsen
9422 <br
>Leder i foreningen NUUG
9423 <br
>2006-
09-
30</p
>
9425 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9426 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9427 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9428 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9429 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
9431 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9432 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9433 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
9434 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
9435 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
9439 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9440 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9441 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9442 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9443 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9444 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9445 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9446 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
9448 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9449 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9452 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9453 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9454 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9455 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9456 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9459 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9460 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
9464 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9465 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
9467 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9468 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9469 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9470 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9471 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9472 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9473 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9474 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9475 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9476 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9477 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9478 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9479 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9480 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9481 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9482 kontrolleres på nytt.
</p
>
9484 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9485 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9486 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9487 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9488 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9489 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9490 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9491 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9492 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9493 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9494 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9495 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9496 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9497 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9498 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9499 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9500 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9501 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9502 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
9503 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9504 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9505 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9507 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
9509 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9510 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9511 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9512 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9513 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9514 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9515 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9516 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9517 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9518 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9519 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9520 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
9522 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9523 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9524 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9525 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9526 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
9528 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
9530 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9531 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9532 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9533 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9534 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9535 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9536 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9537 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
9538 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9541 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9542 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9543 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9544 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9545 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9546 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9547 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9548 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9549 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9550 problemene.
</p
>
9552 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
9554 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9555 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9556 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9557 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9558 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9559 fri programvare.
</p
>
9561 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9562 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9563 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9564 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9565 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9566 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9567 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9568 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9569 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9570 et fri programvaresystem.
</p
>
9572 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9573 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9574 bør vurderes nøye.
</p
>
9576 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9577 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
9578 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9579 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9580 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9581 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9582 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9583 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9584 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9585 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9586 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9587 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9588 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9589 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9590 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9592 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9593 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9594 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9595 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9596 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9597 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
9599 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9600 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9601 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9602 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
9604 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9605 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9606 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9607 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9608 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9609 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9610 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9611 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9612 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9613 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9614 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9615 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9616 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9617 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
9619 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
9623 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
9624 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
9625 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9626 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
9628 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9630 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
9632 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9633 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
9635 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9636 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
9638 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9639 elektroniske valgsystemer må være
9640 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
9642 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9643 elektronisk stemmegivingssystem
9644 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
9646 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9647 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
9649 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9650 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9651 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9652 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
9654 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9655 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
9657 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9658 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
9659 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
9660 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
9662 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9663 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9664 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
9666 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
9667 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
9669 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
9670 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
9675 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9676 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9677 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9678 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
9679 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
9680 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
9685 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
9686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
9687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
9688 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
9689 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9691 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
9692 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
9693 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9694 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
9695 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9696 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
9698 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9699 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9700 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9701 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9702 har laget og publisert
9703 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
9704 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9707 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9708 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9709 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9710 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9711 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9712 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9713 haster med å få gjort.
</p
>
9715 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9716 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
9717 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9718 andre til å signere er det
9719 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
9720 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9721 bare å sette igang!
</p
>
9726 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
9727 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
9728 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
9729 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9730 <description><p
>I dag fyller
9731 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
9732 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9733 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
9738 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
9739 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
9740 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
9741 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
9742 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
9743 et flott oppslag om bruken av
9744 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
9745 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9746 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9747 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9748 vært vellykket.
</p
>
9750 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
9751 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
9752 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9753 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
9756 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9757 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9761 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9762 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9763 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
9767 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9768 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9769 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9770 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9775 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
9778 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9779 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9780 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9781 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
9784 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9785 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9786 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9787 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
9788 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9790 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
9792 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9793 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9794 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
9795 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
9800 <title>OOXML og standardisering
</title>
9801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
9802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
9803 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
9804 <description><p
>DIFI har
9805 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
9806 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9807 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9808 OOXML. I den anledning minnes jeg
9809 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
9810 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
9811 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9812 frie og åpne standarder.
</p
>
9814 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9815 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9816 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9817 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9818 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9819 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9820 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9821 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
9823 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9824 kommentaren er oppdatert) i følge
9825 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
9826 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9827 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9828 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9830 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
9831 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
9832 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9833 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
9834 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9835 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9836 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9837 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9838 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
9843 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
9844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
9845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
9846 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
9847 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9848 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9849 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9850 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
9852 <p
><blockquote
>
9853 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
9854 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9855 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
9856 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9858 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
9859 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9860 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
9861 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9863 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
9864 (og debian-edu-announce) og
9865 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
9866 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9868 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
9869 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
9871 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9872 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
9874 <p
>Jeg antar du har funnet
9875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
9876 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
9877 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
9878 Skolelinux
</a
>.
</p
>
9880 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9881 å finne...
</p
>
9882 </blockquote
></p
>
9883 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
9888 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
9889 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
9890 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
9891 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9892 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9893 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
9894 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
9895 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9896 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9897 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
9898 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
9900 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
9901 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9902 oversettelse.
</p
>
9904 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9905 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
9906 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
9907 "fri bar
"».
</p
>
9909 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
9911 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9912 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9913 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
9914 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
9919 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
9920 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
9921 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
9922 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
9923 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9924 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9925 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9926 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9927 representanter fikk en norsk utgave av boken
9928 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
9929 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9930 prioritere utvikling i
9931 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
9932 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9933 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9934 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9935 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9936 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9937 i debatten.
</p
>
9939 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9940 trykking med en av de mange
9941 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
9942 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9943 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9944 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9945 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9946 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
9948 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
9949 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
9950 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
9951 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
9952 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
9954 <p
>Jeg har satt opp
9955 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
9956 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
9957 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
9958 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
9959 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
9960 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
9961 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
9962 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
9963 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
9964 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
9965 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
9966 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
9967 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
9968 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
9969 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
9970 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
9972 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
9973 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
9974 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
9975 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
9976 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
9977 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
9978 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
9979 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
9980 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
9981 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
9983 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
9984 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
9985 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
9990 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
9991 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
9992 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
9993 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
9994 <description><p
>I føljetongen om H
.264
9995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
9996 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
9997 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
9998 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
9999 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
10001 <p
><blockquote
>
10002 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
10003 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
10004 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10005 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10006 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10008 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10010 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10011 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
10013 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10014 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10015 the License is provided as a convenience and for informational
10016 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10017 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
10019 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10020 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10021 is very easy to search.
</p
>
10023 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10024 assistance, please let me know.
</p
>
10026 <p
>Kind regards,
</p
>
10028 <p
>Sidney A. Wolf
10029 <br
>Manager, Global Licensing
10030 <br
>MPEG LA
</p
>
10031 </blockquote
></p
>
10033 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10034 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10035 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10036 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10037 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
10039 <p
><blockquote
>
10040 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
10041 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10042 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
10043 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10044 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10046 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
10048 <p
>[Sidney Wolf]
10049 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10050 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10051 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
10052 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10053 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
10055 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10056 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10057 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
10058 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10059 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10060 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10061 others to read?
</p
>
10063 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10064 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10065 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
10067 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10068 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10069 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10070 Norwegian ones on that list.
</p
>
10072 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10073 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
10075 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
10078 <br
>Happy hacking
10079 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10080 </blockquote
></p
>
10082 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10083 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
10084 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10086 <p
><blockquote
>
10087 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
10088 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
10089 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10090 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10091 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10093 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10095 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
10097 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10098 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10099 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10100 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10101 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10102 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10103 their further reference.
</p
>
10105 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10106 standing on our website according to each program. Due to the large
10107 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10108 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10109 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
10111 <p
>Kind regards,
</p
>
10113 <p
>Sidney A. Wolf
10114 <br
>Manager, Global Licensing
10115 <br
>MPEG LA
</p
>
10116 </blockquote
></p
>
10118 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10119 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10120 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10121 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
10122 og lokalisere en kopi fra
2007 av
10123 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
10124 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
10125 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10126 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
10128 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10131 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10132 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
10133 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
10134 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
10135 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
10140 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
10141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
10142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
10143 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10144 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
10146 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
10147 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
10148 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
10149 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
10150 Postjournal
</a
>.
10151 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
10152 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
10153 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
10155 <table border=
"1">
10156 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
10157 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
10158 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
10159 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
10160 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
10161 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
10162 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
10163 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
10164 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
10165 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
10166 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
10169 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10170 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10171 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10172 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10173 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
10175 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
10177 <p
><blockquote
>
10178 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10179 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
10181 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10182 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10183 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10184 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
10188 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10189 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
10191 <p
>Hei
</p
>
10193 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10194 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10195 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10196 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
10197 </blockquote
></p
>
10199 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
10200 <p
><blockquote
>
10201 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10202 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
10204 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10205 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10206 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10207 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10208 leveringfrekvens?
</p
>
10211 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10212 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
10214 <p
>Hei!
</p
>
10216 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10217 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10218 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10219 leveringsfrekvens.
</p
>
10220 </blockquote
></p
>
10222 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
10223 <p
><blockquote
>
10224 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10225 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
10227 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10228 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10229 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
10230 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10231 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
10235 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10236 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
10238 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10239 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10240 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10241 gikk tapt.
</p
>
10243 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
10246 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10247 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
10249 <p
>Hei!
</p
>
10251 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10252 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10253 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
10254 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10255 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10256 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10257 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10258 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10259 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10260 plass de manglende journalene.
</p
>
10262 </blockquote
></p
>
10265 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
10266 <p
><blockquote
>
10267 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10268 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
10270 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10271 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10272 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10273 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10274 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
10278 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10279 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
10281 <p
>Hei,
</p
>
10283 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
10284 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
10285 </blockquote
></p
>
10287 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
10288 <p
><blockquote
>
10289 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
10290 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
10293 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10294 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10295 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10296 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
10297 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10298 leveringfrekvens?
</p
>
10302 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
10303 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
10305 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
10307 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
10309 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10310 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10311 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
10313 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10314 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10315 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10316 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10317 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
10319 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
10320 </blockquote
></p
>
10322 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10323 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10324 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10325 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
10330 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
10331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
10332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
10333 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
10334 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10335 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
10336 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10338 <p
><blockquote
>
10339 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
10340 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
10341 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10342 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
10343 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10344 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
10346 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
10347 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10348 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
10350 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10351 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
10352 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10353 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10354 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10355 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10356 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10357 konsesjonen.
</p
>
10359 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10360 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10361 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10362 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
10364 <p
>Mvh
</p
>
10366 <p
>Arve Lindboe
</p
>
10369 <br
>Medietilsynet
</p
>
10370 </blockquote
></p
>
10372 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10373 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
10378 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
10379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
10380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
10381 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
10382 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10383 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10384 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10385 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10386 forteller historien:
</p
>
10388 <p
><ul
>
10390 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
10391 sjokoladepåstander
</a
></li
>
10393 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
10394 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
10396 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10397 det helse i hver bit?
</a
></li
>
10399 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
10400 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
10402 </ul
></p
>
10404 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10405 Streisand-effekten
</p
>
10410 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
10411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
10412 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
10413 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
10414 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10415 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10416 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10417 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10418 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
10420 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
10422 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
10423 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10424 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10427 <table border=
"1">
10428 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
10429 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
10430 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
10431 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
10434 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10435 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10436 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
10437 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
10438 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10439 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10440 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10441 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
10443 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10444 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10445 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10446 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
10447 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10448 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10449 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10450 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10451 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10452 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10453 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
10458 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
10459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
10460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
10461 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
10462 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
10463 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
10464 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10465 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10466 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10467 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10469 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
10470 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
10471 som er basert på Silverlight.
</p
>
10473 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10474 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10475 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10476 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10477 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10478 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10479 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10480 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10481 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10484 <p
><blockquote
>
10486 <p
>From: Petter Reinholdtsen
10487 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10488 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10489 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
10490 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
10492 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10493 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10494 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10495 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10496 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10499 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
10501 <p
><blockquote
>
10502 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10503 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10504 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10505 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10506 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10507 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10508 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10509 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10510 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10511 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10512 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10513 vil gjelde fram til midten av
2010.
10514 </blockquote
></p
>
10516 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
10517 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
10518 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10519 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10520 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
10523 <br
>Vennlig hilsen
10524 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10525 </blockquote
></p
>
10527 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10528 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
10530 <p
><blockquote
>
10531 <p
>From: post (at) rikstv.no
10532 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10533 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10534 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
10536 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
10538 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10539 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
10540 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10541 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
10543 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10544 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10545 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10546 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
10548 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10549 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
10551 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
10553 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
10555 <p
>Med vennlig hilsen
10556 <br
>Thomas Eikeland
10557 <br
>RiksTV AS
10558 <br
>Kundeservice
10559 <br
>Telefonnummer:
09595
10560 <br
>www.rikstv.no
</p
>
10561 </blockquote
></p
>
10563 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10564 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
10566 <p
><blockquote
>
10567 <p
>From: Petter Reinholdtsen
10568 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10569 <br
>To: post (at) rikstv.no
10570 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
10572 <p
>[Thomas Eikeland]
10573 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
10575 <p
>Takk for svaret.
</p
>
10577 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10578 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10579 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
10580 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10581 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
10583 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10584 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
10588 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10589 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10590 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
10594 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10595 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10596 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10597 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10599 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10600 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
10602 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10603 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10604 etter
2010.
</p
>
10607 <br
>Vennlig hilsen
10608 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10609 </blockquote
></p
>
10611 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
10613 <p
><blockquote
>
10614 <p
>From: Arthur Garnes
10615 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10616 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10617 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
10619 <p
>Hei,
</p
>
10621 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10622 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
10624 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10625 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10626 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10627 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10628 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10629 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10630 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10631 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10632 kostnadene.
</p
>
10634 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10637 <p
>Med vennlig hilsen
10638 <br
>Arthur Garnes
10639 <br
>Product Manager
</p
>
10641 <p
>Mobil: +
47 98234224
10642 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10643 <br
>RiksTV AS
10644 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
10645 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
10647 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
10649 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10650 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10651 it contains is confidential and intended only for the right
10652 addressee.
</p
>
10653 </blockquote
></p
>
10655 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10661 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
10662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
10663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
10664 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
10665 <description><p
>Tidligere leder av
10666 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
10667 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
10669 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
10670 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10671 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10672 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
10673 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10674 noen måneder etter at
10675 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
10676 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
10678 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10680 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
10681 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10682 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10683 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10684 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10685 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
10687 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10689 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
10690 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10691 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10692 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10693 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10694 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10695 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10696 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10697 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
10698 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10699 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10700 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10701 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10702 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10703 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10706 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10708 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10709 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10710 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10711 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10712 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10713 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10714 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10715 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10716 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10717 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
10719 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10721 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10722 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10723 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10724 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
10726 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10728 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10729 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10730 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10731 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10732 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10733 flere år finansiert et prosjekt som heter
10734 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
10735 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10736 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
10738 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10739 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10741 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10742 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10743 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10744 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10745 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10746 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10747 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10748 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
10753 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
10754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
10755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
10756 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
10757 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10758 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
10759 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10760 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
10761 for hele teksten.
</p
>
10763 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
10765 <p
><blockquote
>
10766 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
10768 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
10769 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
10770 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10771 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10772 hele offentlig sektor i
10773 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
10774 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
10775 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10776 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10777 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10778 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
10780 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
10781 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10782 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10783 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10784 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
10785 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10786 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10787 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10788 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10789 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10790 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10791 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10792 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10795 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
10796 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
10798 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10799 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10800 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10801 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10802 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10803 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10804 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10805 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10806 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
10807 </blockquote
></p
>
10809 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10810 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10811 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10812 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
10814 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
10816 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
10817 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
10823 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
10824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
10825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
10826 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
10827 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
10828 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
10830 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
10831 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
10832 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
10834 <p
><blockquote
>
10836 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
10837 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
10838 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
10839 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
10840 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
10842 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
10843 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
10844 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
10845 vår avtale med Smartcom.
</p
>
10847 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
10849 <p
>Mette Haga Nielsen
10850 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
10852 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
10854 <p
>Informasjonsforvaltning
10856 <p
>Mobil
93 09 83 51
10857 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
10858 </blockquote
></p
>
10860 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
10861 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
10862 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
10863 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
10864 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
10866 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
10867 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
10868 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
10869 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
10870 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
10875 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
10876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
10877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
10878 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10879 <description><p
>Etter at NRK
10880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
10881 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
10882 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
10883 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
10884 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
10885 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
10886 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
10887 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
10888 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
10889 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
10890 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
10891 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
10892 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
10893 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
10894 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
10895 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
10896 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
10897 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
10898 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
10900 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
10901 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
10904 <p
><blockquote
>
10905 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
10906 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10907 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
10908 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10910 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
10913 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
10914 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
10915 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
10916 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
10918 <p
>The postal address is
</p
>
10920 <p
><blockquote
>
10922 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
10923 <br
>0340 Oslo
10925 </blockquote
></p
>
10927 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
10929 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
10930 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
10933 <br
>Happy hacking
10934 <br
>Petter Reinholdtsen
10935 </blockquote
></p
>
10937 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
10939 <p
><blockquote
>
10940 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
10941 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
10942 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
10943 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
10944 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10946 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10948 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
10949 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
10951 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
10952 technology in your message below, as this technology is commonly used
10953 in the transmission of video content. In that case, please allow me
10954 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
10957 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
10958 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
10959 party offering such end products and video to End Users concludes the
10960 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
10961 associated with the end products/video they offer.
</p
>
10963 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
10964 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
10965 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
10966 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
10967 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
10968 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
10969 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
10971 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10972 License for your review. You should receive the License document
10973 within the next few days.
</p
>
10975 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
10976 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
10977 portion of our website. For example, you may find our list of
10978 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
10980 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
10982 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
10983 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
10984 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
10987 <p
>Best regards,
</p
>
10989 <p
>Ryan
</p
>
10991 <p
>Ryan M. Rodriguez
10992 <br
>Licensing Associate
10994 <br
>5425 Wisconsin Avenue
10995 <br
>Suite
801
10996 <br
>Chevy Chase, MD
20815
10998 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
10999 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
11000 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
11002 </blockquote
></p
>
11004 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11005 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11006 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
11008 <p
><blockquote
>
11010 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
11011 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11012 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11013 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
11014 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11016 <p
>[Ryan Rodriguez]
11017 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
11019 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
11021 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11022 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
11023 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
11025 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
11026 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11027 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
11028 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11029 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
11031 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11032 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
11033 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
11034 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11035 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
11037 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
11040 <br
>Happy hacking
11041 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11042 </blockquote
></p
>
11044 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11045 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11046 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
11047 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11048 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11049 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11050 min epost tidsnok.
</p
>
11052 <p
><blockquote
>
11054 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
11055 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11056 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11057 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11059 <p
>Thank you for your message.
</p
>
11061 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
11062 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
11063 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11064 mpegla.com)
</p
>
11066 <p
>Best regards,
</p
>
11068 <p
>Ryan
</p
>
11070 <p
>Ryan M. Rodriguez
11071 <br
>Licensing Associate
11072 <br
>MPEG LA
</p
>
11074 </blockquote
></p
>
11076 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11077 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11078 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
11083 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
11084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
11085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
11086 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
11087 <description><p
>Den norske
11088 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
11089 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11090 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11091 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11092 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11093 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11094 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11095 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11096 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11097 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11098 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11099 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11100 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11101 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11102 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11103 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11104 forespørsel.
</p
>
11106 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11107 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11108 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
11109 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11110 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
11111 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11112 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11113 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11114 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11115 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11116 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11117 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11118 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11119 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11120 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11121 stor grad ikke skjer.
</p
>
11123 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11124 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11125 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11126 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11127 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11128 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11129 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11130 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11131 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11132 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11133 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11134 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11135 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11136 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11137 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11138 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11139 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11140 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11141 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
11143 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11144 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11145 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11146 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11147 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11148 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11149 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11150 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
11152 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11153 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11154 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11155 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11156 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11157 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11158 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
11159 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11160 trengs det programører. :)
</p
>
11162 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11163 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11164 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
11165 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11166 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
11171 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
11172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
11173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
11174 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
11175 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11176 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
11177 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11178 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
11179 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
11181 <p
><blockquote
>
11183 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
11184 avtaler
</strong
></p
>
11186 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
11187 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11188 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11191 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11192 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11193 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11194 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11195 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11196 står følgende:
</p
>
11198 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11199 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11200 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11201 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11202 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11203 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11204 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
11206 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11207 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
11209 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11210 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11211 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11212 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
11214 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
11216 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
11217 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11218 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
11219 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11220 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11221 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11222 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11223 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11224 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
11225 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
11227 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11228 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11229 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11230 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11231 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
11232 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11233 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11234 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11235 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
11237 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11238 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11239 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11240 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
11242 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11243 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11244 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
11245 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11246 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
11248 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11249 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11250 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11251 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11252 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11253 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
11255 <p
>Med hilsen
11256 <br
>Dokumentarkivet i NRK
11257 <br
>v/ Elin Brandsrud
11258 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
11259 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
11260 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
11262 </blockquote
></p
>
11264 <p
>Svaret kom
11265 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
11266 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11267 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11268 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11269 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11270 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11271 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11272 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
11274 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
11275 sendte meg til postjournalen for
11276 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
11278 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
11279 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11280 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
11281 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
11282 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
11283 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
11284 Sourcing Service, også omtalt på
11285 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
11286 Tenders
</a
> og
11287 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
11288 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11289 forespørsel.
</p
>
11291 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11293 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
11294 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
11296 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
11297 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11298 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11299 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11300 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
11305 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
11306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
11307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
11308 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
11309 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11310 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11311 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11312 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11313 De siste dagene har
11314 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
11316 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
11317 Utenriks
</a
> (
11. juni),
11318 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
11319 Reise
</a
> (
22. juni),
11320 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
11322 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
11323 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11324 en kopi av den Østeriske
11325 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
11326 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
11327 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11328 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
11329 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11330 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
11331 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
11333 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11334 Norges del er hus i en by beskyttet i
11335 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
11336 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
11337 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11338 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11339 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
11340 åndsverkloven.
</p
>
11342 <p
>Hallstatt står på
11343 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
11344 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11345 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11346 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11347 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11353 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
11354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
11355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
11356 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
11357 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11358 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
11359 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
11360 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
11361 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
11362 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11363 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11364 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11365 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11366 nødvendig, så har store aktører som
11367 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
11368 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
11369 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11370 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11371 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11372 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11373 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11374 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
11375 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
11377 <p
><blockquote
>
11379 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
11380 <br
>From: Petter Reinholdtsen
11381 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
11382 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
11384 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11385 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
11386 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11387 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
11389 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11390 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11391 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
11392 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
11393 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11394 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
11395 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
11397 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
11398 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11399 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
11401 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
11402 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
11403 &gt;:
</p
>
11405 <p
><blockquote
>
11407 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11408 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11409 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11410 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11411 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11412 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11413 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11414 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11415 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11416 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11417 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
11419 </blockquote
></p
>
11421 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
11422 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
11424 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11425 følgende klausul i følge
&lt;URL:
11426 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
11427 &gt;:
</p
>
11429 <p
><blockquote
>
11431 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11432 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11433 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11434 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11435 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11436 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
11437 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11438 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11439 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11440 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11441 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
11442 </blockquote
></p
>
11444 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11445 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11446 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11447 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
11449 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11450 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11451 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
11452 </blockquote
></p
>
11454 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11460 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
11461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
11462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
11463 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11464 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11465 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
11466 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
11467 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
11468 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
11469 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11470 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11471 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
11472 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11473 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
11474 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
11475 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
11476 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11477 artikkel om at selgerne av
11478 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
11479 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
11480 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
11481 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
11483 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11484 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11485 referanser om temaet, fant jeg et
11486 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
11487 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
11488 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
11489 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
11490 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11491 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
11492 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11493 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11494 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11495 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11496 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11497 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11498 Norge ekskluderes.
</p
>
11500 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11501 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11502 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11503 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11504 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
11509 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
11510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
11511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
11512 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11513 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
11514 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11515 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11516 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
11517 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
11519 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
11520 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
11521 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
11522 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11523 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11524 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11525 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11526 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
11528 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11529 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11530 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
11531 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
11533 <p
><blockquote
>
11535 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
11537 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11538 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11539 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11540 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11541 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
11543 </blockquote
></p
>
11545 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11546 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11547 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11548 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11549 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11550 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11551 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
11556 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
11557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
11558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
11559 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
11560 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11561 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11562 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11563 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11564 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
11565 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11568 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11569 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
11570 opp
</a
> ved hjelp av
11571 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
11572 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
11573 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
11575 <p
><table border=
"1">
11576 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
11577 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
11578 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
11579 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
11580 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
11581 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
11582 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
11583 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
11584 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
11585 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
11586 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
11587 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
11588 </table
></p
>
11590 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11591 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11592 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11593 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11594 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
11595 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
11597 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
11598 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
11600 <p
><table border=
"1">
11602 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
11603 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
11604 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
11605 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11606 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11607 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11608 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11609 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11610 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
11611 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11612 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11613 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11614 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11615 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11616 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11618 </table
></p
>
11620 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11621 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11622 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11623 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
11625 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11626 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11627 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11628 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
11633 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
11634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
11635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
11636 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
11637 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
11638 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
11639 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11640 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11641 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11642 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
11644 <p
><blockquote
>
11646 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11647 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
11649 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11650 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11651 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11652 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11653 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11654 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11655 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11656 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11657 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11658 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11659 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11660 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11661 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11662 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11663 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11664 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11665 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11666 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11667 forvaltningslovens krav.
</p
>
11669 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11670 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
11671 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11672 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11673 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
11675 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
11677 </blockquote
></p
>
11679 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11680 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
11685 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
11686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
11687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
11688 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
11689 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11690 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
11691 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11692 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
11693 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
11694 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
11695 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
11697 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11698 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
11699 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
11700 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
11701 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
11702 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
11703 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
11706 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
11707 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
11708 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
11709 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
11710 informasjon på som åpne data. Jeg har
11711 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
11712 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
11714 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
11715 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
11716 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
11717 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
11718 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
11719 med får en kopi.
</p
>
11724 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
11725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
11726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
11727 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11728 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
11729 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
11730 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
11731 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
11732 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
11733 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
11738 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
11740 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
11741 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
11742 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
11743 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
11744 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
11745 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
11746 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
11747 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
11748 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
11749 området
10-
35, og jeg har startet på
11750 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
11751 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
11753 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
11755 <dd
>I fjor lanserte
11756 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
11757 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
11758 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
11759 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
11760 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
11761 kan hentes ut ved hjelp av et
11762 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
11763 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
11764 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
11765 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
11769 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
11771 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
11772 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
11773 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
11774 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
11775 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
11776 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
11778 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
11780 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
11781 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
11782 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
11783 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
11788 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
11789 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
11790 inn driftstoffpriser hver måned og
11791 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
11792 PDF-format
</a
>.
</p
>
11794 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
11795 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
11796 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
11797 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
11798 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
11799 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
11800 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
11801 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
11802 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
11803 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
11804 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
11805 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
11810 <th
>Tjeneste
</th
>
11811 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
11812 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
11813 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
11814 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
11815 <th
>Publisert alle priser
</th
>
11816 <th
>Publisert database
</th
>
11817 <th
>Lands-dekkende
</th
>
11821 <td
>Dinside
</td
>
11822 <td
>(ja)
</td
>
11823 <td
>nei
</td
>
11824 <td
>nei
</td
>
11825 <td
>nei
</td
>
11826 <td
>ja
</td
>
11827 <td
>(ja)
</td
>
11828 <td
>ja
</td
>
11832 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
11833 <td
>nei
</td
>
11834 <td
>ja
</td
>
11835 <td
>(ja)
</td
>
11836 <td
>(ja)
</td
>
11837 <td
>nei
</td
>
11838 <td
>nei
</td
>
11839 <td
>ja
</td
>
11843 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
11844 <td
>ja
</td
>
11845 <td
>ja
</td
>
11846 <td
>nei
</td
>
11847 <td
>nei
</td
>
11848 <td
>nei
</td
>
11849 <td
>nei
</td
>
11850 <td
>ja
</td
>
11854 <td
>bensinpris.net
</td
>
11855 <td
>ja
</td
>
11856 <td
>nei
</td
>
11857 <td
>nei
</td
>
11858 <td
>nei
</td
>
11859 <td
>nei
</td
>
11860 <td
>nei
</td
>
11861 <td
>nei
</td
>
11866 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
11867 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
11868 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
11869 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
11870 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
11871 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
11872 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
11874 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
11875 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
11876 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
11877 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
11882 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
11883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
11884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
11885 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
11886 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
11887 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
11888 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
11889 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
11890 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
11891 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
11892 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
11893 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
11894 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
11895 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
11896 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
11897 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
11898 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
11899 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
11901 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
11902 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
11903 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
11904 bensinprisene i Norge
11905 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
11906 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
11907 bensinstasjoner.
</p
>
11909 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
11910 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
11911 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
11912 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
11913 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
11914 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
11915 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
11916 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
11917 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
11922 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
11923 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
11924 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
11925 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
11926 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
11927 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
11928 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
11929 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
11930 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
11931 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
11932 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
11933 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
11934 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
11935 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
11936 API-dokumentasjon.
</p
>
11938 <p
>Utrolig nok er det i følge
11939 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
11940 Næringsliv
</a
> og
11941 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
11942 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
11943 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
11944 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
11945 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
11946 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
11947 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
11948 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
11949 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
11951 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
11952 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
11953 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
11954 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
11955 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
11956 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
11957 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
11959 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
11961 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
11963 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
11964 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
11965 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
11966 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
11967 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
11968 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
11969 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
11970 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
11971 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
11973 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
11975 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
11977 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
11978 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
11979 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
11980 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
11981 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
11982 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
11984 <p
><pre
>
11985 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
11986 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
11987 &lt;STASJON
&gt;
11988 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
11989 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
11990 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
11991 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
11992 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
11993 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
11994 &lt;/STASJON
&gt;
11995 &lt;STASJON
&gt;
11996 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
11997 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
11998 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
11999 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
12000 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
12001 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
12002 &lt;/STASJON
&gt;
12004 &lt;STASJON
&gt;
12005 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
12006 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
12007 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
12008 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
12009 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
12010 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
12011 &lt;/STASJON
&gt;
12012 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
12013 </pre
></p
>
12015 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
12017 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
12019 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
12020 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
12021 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
12022 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
12023 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
12024 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
12025 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
12026 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
12028 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
12030 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
12032 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
12033 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
12034 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
12035 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
12036 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
12037 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
12039 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
12040 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
12041 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
12043 <p
><table
>
12044 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
12045 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
12046 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
12047 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
12048 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
12049 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
12050 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
12051 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
12052 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
12053 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
12054 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
12055 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
12056 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
12057 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
12058 </table
></p
>
12060 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
12061 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
12064 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
12066 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
12068 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
12069 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
12070 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
12071 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
12073 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
12075 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
12077 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12078 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12079 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12080 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
12081 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
12086 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
12087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
12088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
12089 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
12090 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12091 standardkatalog v3.1 blitt
12092 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
12093 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
12094 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
12095 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12097 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
12098 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
12099 med sin blinde kone blant annet
12100 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
12101 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
12103 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
12104 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12105 grunnlag:
</p
>
12107 <p
><blockquote
>
12108 <p
>Bruk av fri programvare
12110 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
12111 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
12112 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12113 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12114 universelt utformet.
"</p
>
12116 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12117 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12118 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12119 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12120 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12121 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
12123 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12124 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12125 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12126 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12127 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12128 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12129 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12130 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12131 programvareleverandør/produsent.
</p
>
12133 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12134 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12135 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
12137 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12138 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12139 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12140 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12141 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12142 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12143 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
12145 </blockquote
></p
>
12147 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12148 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12149 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12150 fungerer fint også for blinde.
</p
>
12152 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12153 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
12154 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
12155 utmerket for blinde.
</p
>
12160 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
12161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
12162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
12163 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
12164 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
12165 musiker og mannen bak
12166 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
12167 i Rosegarden
</a
>
12168 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
12169 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12170 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12171 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12172 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12173 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
12175 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12177 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
12178 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12179 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
12180 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12181 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
12182 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12183 musikkundervisning.
</p
>
12185 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12186 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
12188 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12189 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12190 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12191 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12192 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12193 dette operativsystemet.
</p
>
12195 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12197 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12198 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12199 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12200 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
12202 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12204 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12205 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12206 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12207 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12208 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
12210 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12212 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12213 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12214 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
12216 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12217 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12218 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
12219 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
12220 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12221 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12222 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12223 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12224 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12225 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12226 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12227 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
12229 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12230 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
12232 <p
>Eksempel:
</p
>
12234 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12235 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12236 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12237 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12238 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12239 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
12241 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12242 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12243 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
12245 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
12246 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
12247 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
12249 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12250 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12251 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12252 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12253 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12254 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12255 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12256 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12258 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12260 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12261 k3b, openttd og libreoffice.
12263 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12264 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12266 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12267 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12268 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12274 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
12275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
12276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
12277 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
12278 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12279 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
12280 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
12281 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12282 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12283 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12284 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
12285 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
12287 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
12288 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12289 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12290 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12291 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
12293 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12294 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12295 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12296 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12297 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12298 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12299 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12300 har i dag fokus på Linux.
</p
>
12305 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
12306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
12307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
12308 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
12309 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
12310 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
12311 jeg hadde noen kommentarer til
12312 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
12313 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
12314 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12316 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
12317 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
12319 <p
><blockquote
>
12320 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
12322 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12323 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12324 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12325 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12326 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
12328 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12329 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12330 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12331 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12332 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12333 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12334 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
12336 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12337 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12338 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12339 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12340 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12341 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12342 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12343 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12344 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
12345 </blockquote
></p
>
12350 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
12351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
12352 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
12353 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
12354 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12355 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
12356 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12357 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12358 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12359 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12360 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
12361 sider med innspill
</a
>.
</p
>
12366 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
12367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
12368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
12369 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
12370 <description><p
>I
12371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
12372 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12373 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
12374 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12375 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
12376 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
12378 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12379 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
12380 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
12381 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12382 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12383 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
12384 git
</a
>.
</p
>
12387 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
12388 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
12389 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12390 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12391 til å ta en sniktitt.
</p
>
12396 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
12397 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
12398 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
12399 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
12400 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12401 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
12402 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12403 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12404 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
12406 <p
><blockquote
>
12408 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12409 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12410 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12411 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12412 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12413 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12414 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
12416 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12417 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12418 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12419 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12420 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12424 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
12425 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
12428 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12429 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12430 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12431 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12432 dialog med informantene.
</p
>
12434 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12435 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12436 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12437 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12438 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12439 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12440 OpenOffice.org.
</p
>
12442 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12443 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12444 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12445 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12446 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12447 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12448 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12449 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12450 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12451 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12452 formater.
</p
>
12454 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12455 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12456 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12457 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12458 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12459 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12460 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12461 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12462 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
12463 </blockquote
></p
>
12465 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
12466 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
12467 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
12468 til DUO...
</p
>
12474 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
12475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
12476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
12477 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
12478 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
12479 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
12480 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
12481 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
12482 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
12487 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
12488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
12489 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
12490 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
12491 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
12492 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
12493 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
12494 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
12495 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
12496 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
12497 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
12498 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
12499 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
12500 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
12501 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
12502 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
12504 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
12505 FiksGataMi.
</p
>
12510 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
12511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
12512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
12513 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12514 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
12515 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
12516 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
12518 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
12519 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
12521 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
12523 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
12524 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
12525 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
12526 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
12527 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
12529 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
12530 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
12531 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
12532 Nord-Odal:
</p
>
12534 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
12535 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
12536 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
12537 pengene.
"</blockquote
></p
>
12539 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
12540 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
12541 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
12542 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
12543 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
12544 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
12545 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
12546 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
12548 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
12550 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
12551 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
12552 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
12553 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
12554 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
12555 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
12556 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
12557 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
12559 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
12560 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
12561 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
12562 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
12563 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
12564 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
12565 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
12566 Norge og verden.
</p
>
12568 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
12570 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
12571 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
12573 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
12575 <p
>Knut Yrvin
</p
>
12577 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
12579 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
12580 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
12582 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
12584 <p
><ul
>
12586 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
12587 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
12588 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
12589 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
12590 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
12591 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
12592 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
12594 </ul
></p
>
12599 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
12600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
12601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
12602 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
12603 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12604 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
12605 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
12606 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
12608 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12610 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
12611 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
12612 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
12613 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
12615 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
12616 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
12617 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
12618 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
12619 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
12620 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
12621 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
12622 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
12624 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
12625 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12627 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
12628 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
12629 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
12630 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
12631 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
12632 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
12633 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
12634 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
12635 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
12636 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
12637 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
12638 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
12639 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
12640 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
12641 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
12642 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
12643 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
12644 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
12645 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
12646 logistikkproblemer.
</p
>
12648 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12650 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
12651 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
12652 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
12653 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
12654 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
12655 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
12656 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
12657 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
12658 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
12659 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
12660 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
12661 samarbeid med andre.
12663 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
12664 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
12665 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
12667 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12669 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
12670 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
12671 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
12672 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
12673 dette for enhver pris.
</p
>
12675 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
12676 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
12677 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
12678 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
12679 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
12680 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
12681 sliter med uansett OS.
</p
>
12683 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
12684 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
12685 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
12686 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
12688 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
12689 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
12690 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
12691 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
12692 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
12693 mer som krydder å regne.
</p
>
12695 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
12696 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
12697 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
12698 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
12699 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
12700 en jungel å bevege seg i.
</p
>
12702 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
12703 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
12704 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
12705 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
12706 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
12707 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
12708 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
12709 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
12710 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
12711 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
12713 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12715 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
12716 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
12717 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
12718 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
12719 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
12720 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
12721 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
12722 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
12723 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
12724 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
12725 Bill G sine produkter.
12727 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12728 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12730 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
12731 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
12732 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
12733 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
12734 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
12735 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
12736 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
12737 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
12738 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
12743 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
12744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
12745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
12746 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
12747 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
12748 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
12749 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
12751 <p
><blockquote
>
12752 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
12754 </blockquote
></p
>
12756 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
12757 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
12758 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
12759 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
12760 men raskere hester.
</p
>
12763 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
12764 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
12765 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
12766 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
12767 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
12768 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
12769 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
12771 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
12772 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
12773 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
12778 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
12779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
12780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
12781 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
12782 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
12783 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
12785 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
12786 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
12787 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
12788 for diskusjonen har vært undersøkelsen
12789 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
12790 2011</a
>, som bruker informasjon fra
12791 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
12792 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
12793 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
12794 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
12795 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
12796 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
12797 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
12799 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
12800 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
12801 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
12802 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
12803 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
12805 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
12806 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
12807 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
12808 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
12809 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
12810 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
12811 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
12812 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
12814 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
12815 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
12816 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
12818 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
12819 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
12820 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
12821 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
12823 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
12824 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
12829 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
12830 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
12831 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
12832 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
12833 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
12834 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
12835 er tilgjengelige allerede og
12836 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
12837 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
12838 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
12839 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
12840 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
12841 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
12847 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
12848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
12849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
12850 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
12851 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
12852 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
12853 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
12854 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
12855 styremedlem i foreningen
12856 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12857 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
12858 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
12859 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
12860 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
12861 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
12862 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
12863 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
12864 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
12867 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12869 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
12870 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
12871 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
12872 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
12873 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
12874 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
12877 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12879 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
12880 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
12881 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
12882 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
12883 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
12884 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
12885 admin-siden).
</p
>
12887 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12889 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
12890 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
12891 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
12892 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
12893 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
12894 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
12896 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12898 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
12899 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
12900 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
12901 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
12902 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
12903 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
12904 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
12906 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12908 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
12909 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
12910 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
12911 alle programarkivene som finnes.
</p
>
12913 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12914 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12916 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
12917 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
12918 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
12919 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
12920 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
12921 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
12922 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
12923 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
12924 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
12925 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
12926 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
12927 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
12928 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
12929 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
12930 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
12931 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
12932 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
12933 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
12938 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
12939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
12940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
12941 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12942 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
12943 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
12944 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
12945 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
12946 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
12947 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
12948 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
12949 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
12950 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
12952 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
12953 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
12955 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
12956 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
12958 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
12959 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
12960 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
12961 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
12962 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
12967 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
12968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
12969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
12970 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
12971 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
12972 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
12973 overraske over at den så ut til å kjøre
12974 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
12975 Professional
</a
>.
</p
>
12977 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
12979 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
12980 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
12981 I følge Wikipedia og
12982 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
12983 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
12984 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
12985 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
12987 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
12988 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
12989 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
12994 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
12995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
12996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
12997 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
12998 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12999 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
13000 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
13001 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
13002 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
13004 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13006 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
13007 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
13008 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
13010 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13012 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
13013 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
13014 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
13015 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
13017 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
13018 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13020 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
13021 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
13023 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13025 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
13026 løsninger.
</p
>
13028 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13029 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13031 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
13032 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13033 under dette.
</p
>
13038 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
13039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
13040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
13041 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
13042 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13043 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
13044 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13045 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
13046 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
13048 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13050 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13051 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13052 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13053 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13054 på like vilkår. Nå er det
13055 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
13056 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13057 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
13059 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13061 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
13062 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13063 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13064 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13065 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13066 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
13067 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
13068 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13069 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
13071 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13072 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13073 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13074 en periode på
5-
6 år.
</p
>
13076 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13077 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13078 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13079 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13080 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13081 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13082 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13083 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13084 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13085 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
13087 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13089 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
13090 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13091 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13092 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
13094 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13095 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13096 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
13097 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13098 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13099 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
13100 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13101 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
13103 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13104 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13105 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13106 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
13107 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13108 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13109 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13110 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13113 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13115 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13116 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13117 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13118 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13119 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13120 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
13121 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13122 Foundation.
</p
>
13124 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13125 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13126 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13127 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13128 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13129 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13130 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13131 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
13133 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13134 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13135 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13136 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13137 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13138 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13139 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
13140 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
13142 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13143 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13144 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13145 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13146 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13147 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13148 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
13149 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13150 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13151 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
13153 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13155 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13156 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13157 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
13158 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13159 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13160 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
13162 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13163 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13165 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13166 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13167 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13168 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13169 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13170 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13171 støttetjenester.
</p
>
13173 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13174 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13175 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13176 selges til kommuner.
</p
>
13181 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
13182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
13183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
13184 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
13185 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13186 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
13187 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13188 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
13189 Skolen
</a
>.
</p
>
13191 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13193 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13194 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13195 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
13197 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13199 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
13200 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13201 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13202 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13203 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13204 familien.
</p
>
13206 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13208 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13209 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13210 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13211 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13212 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
13214 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13216 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13217 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13218 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13219 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
13221 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13223 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13224 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13225 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
13226 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13227 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13228 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13229 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13230 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
13232 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13233 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13235 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13236 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13237 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13238 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13239 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13240 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13241 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13242 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13243 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13244 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
13249 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
13250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
13251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
13252 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
13253 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13254 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
13255 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
13257 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13259 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13262 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13264 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
13265 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13266 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13267 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
13269 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13270 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13271 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13272 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13273 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13274 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
13276 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13278 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13279 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13280 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13281 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13282 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
13284 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13286 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13287 versjoner.
</p
>
13289 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13290 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13291 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13292 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13293 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13294 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13295 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
13297 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13299 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
13300 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
13301 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
13303 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
13304 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
13305 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
13306 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
13307 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
13310 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13311 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13313 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
13314 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
13315 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
13316 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
13317 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
13318 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
13321 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
13322 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
13323 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
13324 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
13325 vil ha det.
</p
>
13330 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
13331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
13332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
13333 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
13334 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
13335 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
13336 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
13338 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
13339 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
13340 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
13341 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
13342 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
13343 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
13345 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
13346 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
13347 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
13348 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
13350 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
13351 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
13352 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
13353 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
13354 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
13355 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
13356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
13357 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
13358 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
13359 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
13360 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
13361 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
13362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
13363 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
13364 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
13365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
13366 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
13367 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
13368 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
13369 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
13370 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
13371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
13376 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
13377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
13378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
13379 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
13380 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13381 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
13382 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
13383 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
13384 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
13385 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
13387 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13389 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
13390 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
13391 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
13392 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
13393 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
13394 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
13395 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
13396 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
13397 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
13398 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
13400 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13402 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
13403 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
13404 dette ble levert.
</p
>
13406 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13408 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
13409 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
13410 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
13411 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
13412 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
13414 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
13415 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
13416 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
13417 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
13418 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
13419 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
13420 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
13422 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
13423 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
13424 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
13425 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
13426 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
13427 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
13428 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
13430 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
13431 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
13432 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
13433 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
13434 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
13435 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
13436 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
13437 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
13438 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
13439 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
13442 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
13443 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
13444 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
13447 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
13448 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
13449 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
13450 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
13452 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13454 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
13455 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
13456 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
13457 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
13458 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
13459 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
13461 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
13462 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
13463 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
13464 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
13465 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
13466 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
13467 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
13468 på hvilket OS man bruker.
</p
>
13470 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
13471 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
13473 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13475 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
13476 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
13477 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
13478 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
13479 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
13481 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13482 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13484 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
13485 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
13486 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
13487 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
13488 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
13489 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
13490 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
13496 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
13497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
13498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
13499 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
13500 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
13502 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
13504 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
13505 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
13506 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
13508 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13510 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
13511 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
13512 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
13513 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
13514 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
13516 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13518 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
13519 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
13520 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
13521 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
13522 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
13524 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13526 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
13527 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
13528 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
13529 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
13530 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
13531 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
13532 og foreldre.
</p
>
13534 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13536 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
13537 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
13538 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
13539 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
13541 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13543 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
13544 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
13545 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
13546 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
13547 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
13548 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
13549 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
13550 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
13552 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
13554 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
13555 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
13556 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
13557 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
13559 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13560 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13562 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
13563 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
13565 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
13566 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
13567 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
13568 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
13569 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
13570 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
13571 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
13572 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
13573 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
13574 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
13575 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
13576 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
13577 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
13578 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
13583 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
13584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
13585 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
13586 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
13587 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
13588 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
13589 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
13590 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
13591 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
13592 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
13593 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
13594 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
13595 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
13596 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
13598 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
13599 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
13600 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
13601 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
13602 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
13605 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
13606 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
13609 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
13610 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
13611 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
13615 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
13616 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
13617 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
13619 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
13620 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
13622 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
13623 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
13625 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
13626 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
13627 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
13629 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
13630 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
13632 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
13633 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
13636 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
13637 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
13639 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
13640 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
13647 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
13648 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
13649 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
13650 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
13651 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
13652 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
13653 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
13654 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
13655 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
13657 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
13658 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
13659 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
13660 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
13661 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
13662 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
13663 episodene i en serie.
</p
>
13665 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
13666 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
13667 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
13668 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
13669 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
13670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
13671 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
13672 meningsløs.
</p
>
13677 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
13678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
13679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
13680 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13681 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
13682 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
13683 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
13684 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
13685 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
13686 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
13687 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
13688 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
13689 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
13690 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
13692 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
13693 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
13694 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
13695 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
13696 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
13697 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
13698 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
13699 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
13700 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
13701 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
13702 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
13703 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
13705 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
13706 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
13707 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
13709 <p
><blockquote
>
13711 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
13712 To: kontakt@min.kommune.no
13716 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
13717 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
13718 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
13719 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
13722 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
13723 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
13724 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
13726 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
13727 andre kommuner og fiksgatami.
13728 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
13729 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
13730 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
13732 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
13733 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
13735 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
13736 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
13738 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
13739 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
13740 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
13741 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
13742 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
13743 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
13744 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
13745 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
13746 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
13747 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
13748 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
13749 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
13750 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
13751 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
13752 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
13753 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
13754 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
13755 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
13756 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
13757 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
13758 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
13759 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
13760 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
13761 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
13762 25. Nissedal kommune,
13763 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
13764 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
13765 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
13766 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
13767 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
13768 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
13769 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
13770 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
13771 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
13772 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
13773 35. Ullensvang Herad,
13774 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
13775 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
13776 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
13777 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
13778 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
13779 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
13781 </blockquote
></p
>
13783 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
13784 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
13785 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
13786 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
13787 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
13788 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
13789 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
13790 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
13791 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
13792 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
13797 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
13798 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
13799 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
13800 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
13801 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
13802 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
13803 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
13804 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
13805 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
13806 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
13807 valgsystemet.
</p
>
13812 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
13813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
13814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
13815 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
13816 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
13817 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
13818 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
13819 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
13820 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
13821 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
13822 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
13823 hemmelige valg.
</p
>
13825 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
13826 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
13829 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
13830 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
13831 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
13832 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
13833 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
13834 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
13837 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
13838 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
13839 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
13840 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
13841 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
13842 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
13843 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
13844 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
13845 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
13846 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
13847 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
13848 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
13849 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
13851 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
13852 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
13853 hindre dette.
</p
>
13855 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
13856 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
13857 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
13858 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
13860 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
13861 County, California hvordan
13862 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
13863 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
13864 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
13865 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
13866 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
13867 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
13868 programvare, og tilgjengelig fra
13869 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
13874 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
13875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
13876 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
13877 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
13878 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
13879 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13880 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13881 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13882 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
13883 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
13884 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
13885 nettsted
</a
>.
</p
>
13887 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
13888 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
13889 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
13890 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
13892 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
13894 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
13895 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
13896 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
13898 <p
><ul
>
13900 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
13901 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
13903 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13904 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
13906 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
13907 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
13909 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
13911 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
13912 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
13914 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
13915 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
13918 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
13919 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
13921 </ul
></p
>
13923 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
13924 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
13925 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
13926 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
13927 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
13932 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
13933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
13934 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
13935 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
13936 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
13937 vi ble brått eier av et hus og skal
13938 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
13939 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
13940 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
13941 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
13942 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
13943 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
13944 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
13949 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
13950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
13951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
13952 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13953 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
13954 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
13955 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
13957 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
13958 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
13959 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
13960 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
13961 nettleser over Internet. Slike valg
13962 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
13963 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
13964 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
13965 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
13967 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
13968 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
13969 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
13970 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
13971 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
13972 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
13973 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
13974 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
13975 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
13976 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
13977 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
13978 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
13979 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
13980 kunde/husstand.
</p
>
13982 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
13983 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
13984 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
13985 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
13986 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
13987 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
13988 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
13989 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
13990 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
13991 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
13992 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
13993 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
13995 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
13996 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
13997 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
13998 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
13999 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14000 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14001 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14002 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14003 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14004 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14005 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14006 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14007 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14008 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14009 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14010 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
14015 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
14016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
14017 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
14018 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
14019 <description><p
>Via
14020 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
14021 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
14022 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14023 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
14024 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14025 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
14026 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14027 en befinner seg.
</p
>
14029 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14031 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
14032 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
14037 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
14038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
14039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
14040 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
14041 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
14042 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14043 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
14044 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
14045 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
14046 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
14047 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
14048 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
14049 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
14050 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
14052 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
14053 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
14054 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
14055 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
14056 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
14061 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
14062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
14063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
14064 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
14065 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
14066 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
14067 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
14068 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
14069 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
14070 registrerer at det i Danmark
14071 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
14072 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14073 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14074 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14075 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14076 innføres.
</p
>
14078 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14079 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14080 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14081 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14082 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14083 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14084 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14085 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14086 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14087 og bør aldri glemmes.
</p
>
14092 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
14093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
14094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
14095 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
14096 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14097 personer er en tidligere styreleder i
14098 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
14100 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
14102 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14104 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14105 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14106 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14107 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14110 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14112 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14113 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14114 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
14116 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14118 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
14119 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
14120 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
14121 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
14122 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
14123 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
14125 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14127 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
14128 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
14129 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
14130 utfordringer.
</p
>
14132 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
14133 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
14134 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
14135 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
14136 løsningen.
</p
>
14138 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
14139 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
14140 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
14141 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
14142 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
14143 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
14144 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
14146 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
14147 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
14148 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
14149 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
14150 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
14151 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
14152 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
14154 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
14155 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
14156 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
14157 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
14158 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
14159 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
14160 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
14161 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
14162 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
14163 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
14164 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
14165 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
14166 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
14167 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
14168 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
14169 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
14171 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14173 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
14174 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
14175 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
14176 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
14177 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
14178 Kontact, Kopete, Amarok,
14179 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
14180 rsync, backuppc m.m.
</p
>
14182 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14183 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14185 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
14187 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
14188 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
14189 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
14190 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
14191 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
14192 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
14194 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
14195 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
14196 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
14198 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
14199 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
14200 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
14201 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
14202 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
14203 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
14204 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
14205 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
14206 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
14207 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
14208 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
14209 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
14210 sidelinjen.
</p
>
14215 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
14216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
14217 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
14218 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
14219 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
14220 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
14221 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
14222 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
14224 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
14225 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
14226 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
14227 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
14228 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
14229 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
14230 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
14231 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
14232 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
14233 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
14234 kriminelt).
</p
>
14236 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
14237 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
14238 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
14239 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
14240 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
14241 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
14242 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
14243 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
14244 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
14245 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
14250 <title>Bombing og skyting
</title>
14251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
14252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
14253 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
14254 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
14255 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
14256 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
14257 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
14258 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
14259 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
14260 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
14261 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
14262 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
14267 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
14268 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
14269 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
14270 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
14271 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
14272 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
14274 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
14275 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
14276 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
14277 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
14278 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
14280 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
14281 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
14282 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
14283 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
14284 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
14285 datasettene kan brukes.
</p
>
14287 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
14288 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
14289 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
14290 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
14291 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
14292 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
14293 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
14294 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
14295 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
14296 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
14297 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
14298 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
14300 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
14301 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
14302 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
14303 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
14304 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
14309 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
14310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
14311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
14312 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
14313 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
14314 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
14315 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
14316 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
14317 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
14318 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
14319 eiendommen.
</p
>
14321 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
14322 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
14323 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
14324 å gjøre et geometrisk søk.
14326 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
14327 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
14329 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
14330 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
14332 <blockquote
><pre
>
14333 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
14334 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
14336 </pre
></blockquote
>
14338 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
14339 eiendom basert på koordinat:
</p
>
14341 <blockquote
><pre
>
14342 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
14343 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
14345 </pre
></blockquote
>
14347 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
14348 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
14349 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
14350 en HTML-side med informasjon:
</p
>
14352 <blockquote
><pre
>
14353 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
14354 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
14355 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
14357 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
14359 </pre
></blockquote
>
14361 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
14362 dokumentert og tilgjengelig på
14363 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
14364 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
14365 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
14366 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
14368 <blockquote
><pre
>
14369 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
14370 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
14373 </pre
></blockquote
>
14375 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
14376 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
14377 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
14378 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
14379 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
14380 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
14381 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
14382 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
14385 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
14386 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
14387 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
14389 <blockquote
><pre
>
14390 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
14393 </pre
></blockquote
>
14395 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
14396 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
14397 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
14398 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
14404 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
14405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
14406 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
14407 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
14408 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
14409 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
14410 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
14411 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
14412 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
14413 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
14414 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
14415 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
14416 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
14417 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
14418 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
14419 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
14420 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
14423 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
14424 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
14425 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
14430 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
14431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
14432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
14433 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
14434 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
14435 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
14436 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
14437 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
14438 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
14439 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
14440 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
14441 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
14442 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
14443 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
14444 med FiksGataMi.
</p
>
14446 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
14447 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
14448 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
14449 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
14450 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
14451 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
14452 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
14453 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
14455 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
14456 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
14458 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
14459 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
14460 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
14461 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
14462 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
14463 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
14464 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
14465 relevant informasjon er
14466 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
14467 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
14468 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
14469 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
14470 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
14473 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
14474 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
14475 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
14476 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
14477 forannevnte, eller den polske
14478 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
14480 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
14481 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
14482 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
14483 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
14484 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
14489 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
14490 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
14491 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
14492 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
14493 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
14494 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
14495 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
14496 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
14497 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
14498 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
14500 <p
><blockquote
>
14501 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
14502 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
14503 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
14504 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
14505 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
14506 ikke ble varslet.
</p
>
14507 </blockquote
>
14509 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
14510 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
14511 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
14512 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
14513 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
14514 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
14515 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
14516 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
14517 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
14518 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
14519 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
14520 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
14521 trenger den.
</p
>
14523 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
14524 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
14525 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
14526 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
14527 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
14528 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
14529 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
14530 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
14531 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
14532 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
14534 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
14535 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
14536 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
14537 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
14538 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
14539 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
14540 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
14541 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
14546 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
14547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
14548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
14549 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
14550 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
14551 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
14552 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
14553 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
14554 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
14558 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14559 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14560 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14561 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14562 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14563 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14564 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14565 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14566 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14567 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14568 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14569 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14570 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14571 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14572 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14573 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14574 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14575 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14576 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14580 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
14581 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
14582 tjenesten.
</p
>
14584 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
14585 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
14590 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
14591 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
14592 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
14593 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
14594 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
14595 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
14597 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
14599 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14601 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
14602 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
14603 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
14604 jeg har noe å bidra med.
</p
>
14606 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14608 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
14609 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
14610 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
14611 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
14612 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
14613 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
14614 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
14615 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
14617 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14619 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
14620 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
14621 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
14622 maskinvare for god ytelse.
</p
>
14624 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14626 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
14627 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
14628 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
14629 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
14630 distribusjoner i tillegg?
</p
>
14632 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14634 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
14635 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
14636 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
14637 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
14638 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
14639 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
14640 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
14642 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14643 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14645 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
14646 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
14647 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
14648 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
14649 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
14650 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
14651 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
14652 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
14653 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
14654 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
14660 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
14661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
14662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
14663 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
14664 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
14665 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
14666 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
14667 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
14668 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
14669 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
14670 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
14672 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
14673 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
14674 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
14675 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
14676 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
14678 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
14680 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
14681 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
14683 <p
><blockquote
>
14685 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
14686 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
14687 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
14689 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
14690 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
14691 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
14692 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
14693 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
14696 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
14697 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
14699 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
14700 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
14701 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
14702 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
14704 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
14705 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
14706 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
14707 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
14708 noe galt.
</p
>
14710 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
14711 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
14712 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
14714 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
14715 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
14716 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
14717 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
14718 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
14719 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
14720 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
14721 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
14722 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
14724 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
14725 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
14726 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
14727 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
14728 i disse dager.
</p
>
14729 </blockquote
></p
>
14731 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
14732 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
14734 <p
><ul
>
14736 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
14737 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
14738 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
14739 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
14740 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
14741 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
14742 uten offentlige debatt.
</li
>
14744 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
14745 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
14746 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
14747 datalagringsarkiv.
</li
>
14749 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
14750 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
14751 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
14752 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
14753 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
14755 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
14756 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
14757 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
14758 datalagringsdirektivet.
</li
>
14760 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
14761 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
14762 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
14763 personvernet.
</li
>
14765 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
14766 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
14767 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
14768 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
14770 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
14771 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
14772 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
14773 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
14774 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
14775 snakkes om konsekvensen.
14777 </ul
></p
>
14782 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
14783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
14784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
14785 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
14786 <description><p
>I
2005 fortalte
14787 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
14788 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
14789 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
14790 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
14791 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
14792 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
14793 2005 enn i dag.
</p
>
14795 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
14796 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
14797 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
14798 samfunnet.
</p
>
14800 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
14801 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
14805 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
14806 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
14807 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
14809 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
14810 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
14811 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
14812 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
14813 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
14815 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
14816 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
14817 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
14819 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
14820 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
14821 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
14824 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
14825 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
14826 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
14827 situasjon.
</li
>
14829 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
14830 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
14831 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
14832 demokratiet.
</li
>
14836 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
14837 i dag. Ta en titt på
14838 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
14839 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
14844 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
14845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
14846 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
14847 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
14848 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
14849 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
14850 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
14851 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
14852 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
14853 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
14854 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
14855 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
14856 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
14858 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
14859 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
14860 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
14861 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
14862 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
14863 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
14864 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
14866 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
14867 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
14868 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
14869 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
14870 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
14871 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
14872 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
14874 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
14875 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
14876 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
14877 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
14878 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
14879 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
14880 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
14882 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
14883 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
14884 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
14885 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
14886 offentlige rom.
</p
>
14888 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
14889 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
14890 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
14891 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
14892 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
14893 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
14898 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
14899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
14900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
14901 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14902 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
14903 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
14904 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
14905 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
14906 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
14907 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
14908 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
14910 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14912 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
14913 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
14914 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
14916 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14918 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
14919 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
14920 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
14921 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
14922 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
14923 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
14924 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
14925 klientsiden.
</p
>
14927 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
14928 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
14929 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
14930 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
14931 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
14932 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
14934 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
14935 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
14937 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
14938 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
14939 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
14940 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
14941 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
14942 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
14943 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
14944 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
14945 fra ErgoGroup).
</p
>
14947 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
14948 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
14949 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
14950 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
14951 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
14952 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
14953 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
14954 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
14956 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14958 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
14959 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
14960 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
14961 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
14962 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
14963 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
14964 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
14965 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
14966 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
14968 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
14969 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
14970 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
14971 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
14974 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
14975 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
14976 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
14977 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
14978 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
14979 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
14980 interessert i en liten del av den.
</p
>
14982 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
14983 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
14984 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
14985 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
14986 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
14987 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
14989 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14991 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
14992 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
14993 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
14994 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
14995 f.eks. AskiRaski.
</p
>
14997 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
14998 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
14999 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
15001 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15003 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
15004 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
15005 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
15006 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
15007 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
15009 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
15012 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
15013 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
15014 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
15016 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15017 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15019 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
15020 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
15021 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
15022 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
15023 skvettbillig.
</p
>
15025 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
15026 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
15027 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
15028 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
15029 Microsoft-løsning.
</p
>
15031 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
15032 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
15033 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
15034 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
15035 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
15037 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
15038 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
15039 å gjøre det ;-)
</p
>
15044 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
15045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
15046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
15047 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
15048 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
15049 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
15050 Jeg la inn to kommentarer på
15051 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
15052 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
15056 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
15057 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
15058 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
15059 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
15060 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
15062 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
15063 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
15064 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
15065 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
15066 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
15067 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
15068 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
15069 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
15070 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
15071 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
15072 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
15074 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
15075 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
15076 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
15077 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
15078 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
15079 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
15080 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
15081 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
15082 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
15083 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
15084 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
15085 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
15086 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
15088 </blockquote
>
15090 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
15091 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
15092 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
15093 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
15094 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
15095 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
15100 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
15101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
15102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
15103 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
15104 <description><p
>Etter mandagens lansering av
15105 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
15106 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
15107 saker er allerede løst, og responstiden til
15108 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
15109 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
15110 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
15112 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
15113 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
15114 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
15115 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
15116 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
15117 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
15118 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
15119 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
15120 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
15121 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
15123 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
15124 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
15125 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
15127 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
15130 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
15131 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
15132 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
15133 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
15134 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
15135 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
15136 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
15137 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
15138 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
15139 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
15144 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
15145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
15146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
15147 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
15148 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
15149 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
15150 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
15151 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
15152 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
15153 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
15154 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
15155 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
15156 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
15157 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
15158 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
15160 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
15161 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
15162 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
15163 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
15164 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
15165 via FiksGatami så langt.
</p
>
15168 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
15169 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
15170 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
15171 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
15172 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
15173 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
15174 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
15175 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
15176 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
15177 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
15178 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
15179 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
15180 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
15181 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
15182 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
15183 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
15184 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
15185 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
15186 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
15187 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
15188 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
15189 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
15190 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
15193 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
15194 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
15195 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
15196 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
15198 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
15199 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
15200 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
15201 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
15203 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
15204 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
15205 ses kanskje der?
</p
>
15210 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
15211 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
15212 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
15213 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
15214 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
15215 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
15216 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
15217 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
15219 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15221 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
15222 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
15223 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
15224 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
15226 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
15227 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
15228 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
15229 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
15231 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
15232 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
15234 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15236 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
15237 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
15238 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
15239 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
15242 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15244 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
15245 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
15246 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
15247 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
15248 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
15249 Skolelinux.
</p
>
15251 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15253 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
15254 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
15255 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
15258 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
15259 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
15260 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
15261 departement en jobb å gjøre.
</p
>
15263 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15265 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
15266 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
15267 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
15268 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
15270 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
15271 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
15273 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15274 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15276 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
15277 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
15278 er en god strategi å bruke.
</p
>
15283 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
15284 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
15285 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
15286 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
15287 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
15288 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
15289 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
15291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
15292 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
15293 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
15294 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
15295 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
15296 kategoriarbeidet.
</p
>
15298 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
15299 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
15300 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
15301 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
15302 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
15303 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
15305 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
15306 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
15307 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
15308 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
15309 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
15311 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
15316 <li
>Hull i veien
</li
>
15317 <li
>Gater/Veier
</li
>
15318 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
15319 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
15320 <li
>Sykkelvei
</li
>
15321 <li
>Glatt vei
</li
>
15322 <li
>Snøbrøyting
</li
>
15323 <li
>Gatelys
</li
>
15324 <li
>Dumpet skrot
</li
>
15325 <li
>Forsøpling
</li
>
15326 <li
>Parkering
</li
>
15327 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
15328 <li
>Hundedritt
</li
>
15329 <li
>Gaterydding
</li
>
15330 <li
>Trafikkskilter
</li
>
15331 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
15332 <li
>Trær
</li
>
15333 <li
>Trafikklys
</li
>
15334 <li
>Park/landskap
</li
>
15335 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
15336 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
15337 <li
>Offentlige toalett
</li
>
15338 <li
>Vannforsyning
</li
>
15339 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
15340 <li
>Oljesøl
</li
>
15341 <li
>Annet
</li
>
15345 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
15346 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
15347 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
15348 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
15349 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
15355 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
15356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
15357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
15358 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
15359 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
15360 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
15361 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
15362 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
15363 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
15364 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
15365 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
15366 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
15367 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
15368 hvor kommunegrensa går.
</p
>
15370 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
15371 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
15372 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
15373 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
15374 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
15377 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
15378 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
15379 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
15380 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
15381 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
15382 informasjon til riktig kommune.
<p
>
15384 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
15386 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
15387 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
15388 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
15389 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
15390 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
15391 fortsettelsen.
</p
>
15396 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
15397 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
15398 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
15399 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15400 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
15401 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
15402 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
15403 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
15405 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15407 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
15408 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
15409 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
15410 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
15411 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
15412 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
15413 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
15414 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
15415 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
15416 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
15418 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15420 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
15421 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
15422 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
15423 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
15425 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15427 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
15428 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
15429 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
15432 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
15433 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
15434 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
15435 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
15436 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
15437 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
15438 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
15439 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
15440 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
15441 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
15443 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
15444 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
15445 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
15446 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
15447 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
15448 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
15449 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
15450 som burde fokuseres mer på.
</p
>
15452 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15454 <p
>De største ulempene er:
</p
>
15457 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
15458 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
15459 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
15460 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
15463 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
15464 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
15465 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
15466 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
15467 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
15470 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15472 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
15473 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
15474 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
15475 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
15477 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15478 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15480 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
15481 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
15482 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
15483 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
15488 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
15489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
15490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
15491 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
15492 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
15493 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
15494 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
15495 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
15496 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
15499 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
15500 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
15501 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
15502 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
15503 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
15504 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
15506 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
15507 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
15509 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
15510 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
15511 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
15512 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
15513 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
15516 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
15517 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
15518 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
15519 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
15520 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
15521 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
15522 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
15523 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
15524 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
15525 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
15526 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
15529 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
15530 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
15531 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
15532 eller via post.
</p
>
15534 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
15535 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
15536 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
15537 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
15538 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
15543 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
15544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15546 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
15547 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
15548 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
15549 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
15550 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
15551 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
15552 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
15553 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
15554 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
15555 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
15556 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
15557 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
15558 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
15559 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
15560 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
15562 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
15563 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
15564 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
15565 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
15566 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
15567 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
15568 for Oslogrensa.
</p
>
15570 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
15571 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
15572 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
15573 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
15574 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
15577 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
15578 kartet tilgjengelig fra
15579 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
15580 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
15581 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
15582 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
15583 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
15584 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
15585 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
15588 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
15589 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
15590 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
15591 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
15592 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
15593 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
15594 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
15596 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
15597 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
15598 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
15599 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
15600 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
15601 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
15602 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
15603 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
15605 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
15606 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
15607 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
15608 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
15609 Oslogrensa krysser vei. De ble
15610 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
15611 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
15612 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
15613 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
15614 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
15615 bedre. :)
</p
>
15617 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
15618 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
15619 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
15620 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
15621 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
15622 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
15623 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
15624 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
15625 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
15626 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
15627 informasjon.
</p
>
15632 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
15633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
15634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
15635 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15636 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
15637 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
15638 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
15639 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
15641 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15643 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
15644 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
15645 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
15646 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
15647 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
15648 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
15649 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
15650 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
15652 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15654 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
15655 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
15657 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
15658 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
15659 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
15660 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
15662 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15664 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
15665 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
15666 elevene skal jobbe.
</p
>
15668 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15670 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
15671 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
15672 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
15673 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
15674 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
15675 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
15676 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
15677 og det er synd.
</p
>
15679 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15681 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
15682 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
15683 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
15684 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
15685 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
15686 av maskinvaren.
</p
>
15688 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15689 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15691 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
15692 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
15693 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
15694 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
15695 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
15700 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
15701 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
15702 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
15703 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15704 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
15705 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
15706 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
15707 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
15710 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15712 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
15713 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
15714 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
15715 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
15716 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
15717 Universitetet i Oslo.
</p
>
15719 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15721 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
15722 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
15723 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
15724 Skulelinux for alvor.
</p
>
15726 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
15727 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
15728 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
15729 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
15730 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
15731 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
15732 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
15733 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
15734 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
15735 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
15736 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
15737 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
15738 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
15739 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
15740 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
15742 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
15743 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
15744 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
15746 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15748 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
15750 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
15751 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
15752 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
15753 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
15754 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
15755 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
15759 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
15760 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
15761 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
15762 og det er lett å utvide med fleire.
15764 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
15765 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
15766 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
15767 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
15768 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
15769 krav til kraftigare tenar heller.
15771 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
15772 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
15773 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
15774 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
15778 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
15779 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
15780 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
15781 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
15782 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
15784 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15786 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
15787 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
15788 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
15789 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
15790 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
15792 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15794 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
15795 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
15796 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
15797 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
15798 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
15800 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15801 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15803 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
15804 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
15805 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
15806 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
15807 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
15808 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
15809 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
15811 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
15812 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
15813 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
15814 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
15815 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
15816 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
15817 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
15818 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
15819 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
15820 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
15821 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
15822 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
15823 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
15824 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
15825 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
15826 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
15827 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
15832 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
15833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
15834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
15835 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
15836 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
15837 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
15839 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
15840 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
15841 oppsummering:
</p
>
15844 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
15845 to look at the security, both for the user and for the system owner to
15846 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
15847 the RFID standards and it is important to see how the old standards
15848 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
15849 RFID systems that are already in use, which is especially close to
15850 NFC. For example is
15851 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
15852 in many public transportation systems as ticket and in contactless
15853 access cards. Another example is
15854 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
15855 passports
</a
> which uses a standard which is included in
15856 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
15857 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
15858 </blockquote
>
15860 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
15861 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
15862 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
15863 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
15864 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
15865 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
15867 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
15868 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
15873 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
15874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
15875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
15876 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15877 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
15878 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
15879 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
15880 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
15882 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15884 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
15885 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
15886 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
15887 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
15888 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
15889 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
15890 på skolen.
</p
>
15892 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15894 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
15895 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
15896 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
15897 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
15898 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
15899 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
15901 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15903 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
15904 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
15905 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
15906 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
15907 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
15908 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
15909 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
15910 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
15911 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
15912 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
15913 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
15914 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
15916 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15918 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
15919 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
15920 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
15921 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
15922 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
15923 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
15924 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
15925 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
15926 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
15927 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
15928 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
15929 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
15931 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15933 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
15934 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
15935 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
15936 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
15937 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
15938 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
15939 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
15940 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
15941 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
15942 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
15943 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
15944 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
15946 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15947 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15949 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
15950 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
15951 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
15952 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
15953 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
15954 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
15955 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
15956 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
15957 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
15958 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
15959 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
15960 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
15961 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
15962 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
15963 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
15964 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
15966 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
15967 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
15972 <title>Radiomerking med RFID
</title>
15973 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
15974 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
15975 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
15976 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
15977 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
15978 følge med på hvor de beveger seg.
15979 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
15980 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
15981 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
15982 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
15983 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
15984 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
15985 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
15986 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
15987 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
15988 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
15990 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
15991 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
15992 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
15994 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
15995 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
15996 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
15998 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
15999 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
16000 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
16001 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
16002 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
16003 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
16004 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
16005 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
16006 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
16007 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
16009 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
16010 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
16011 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
16012 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
16013 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
16014 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
16017 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
16018 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
16019 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
16020 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
16021 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
16022 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
16023 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
16024 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
16029 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
16030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
16031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
16032 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16033 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
16034 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
16035 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
16036 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
16037 Han er styremedlem i
16038 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
16039 FRISK
</a
>.
</p
>
16041 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16043 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
16044 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
16045 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
16046 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
16047 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
16048 Joomla-installasjoner.
</p
>
16050 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16052 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
16053 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
16055 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
16056 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
16057 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
16058 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
16060 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
16061 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
16062 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
16063 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
16064 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
16065 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
16066 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
16067 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
16068 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
16069 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
16072 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16074 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
16075 enn for andre systemer.
</p
>
16077 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16079 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
16080 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
16083 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
16084 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
16086 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
16087 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
16088 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
16089 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
16091 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16093 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
16094 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
16100 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
16101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
16102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
16103 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
16104 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
16105 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
16106 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
16107 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
16108 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
16109 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
16110 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
16111 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
16113 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
16114 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
16115 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
16116 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
16117 ansvarlig.
</p
>
16119 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
16120 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
16121 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
16123 <p
><blockquote
><pre
>
16124 Fra: Petter Reinholdtsen
16125 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
16126 Til: info (at) stortinget.no
16127 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
16129 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
16130 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
16135 Petter Reinholdtsen
16136 </pre
></blockquote
></p
>
16138 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
16140 <p
><blockquote
><pre
>
16141 From: Postmottak Informasjonshjornet
16142 To: Petter Reinholdtsen
16143 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
16144 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
16147 Takk for henvendelsen.
16149 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
16150 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
16151 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
16153 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
16155 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
16156 har vært behandlet i Stortinget.
16158 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
16159 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
16163 Elin B. Relander Tømte
16164 Stortingets Informasjonsseksjon
16169 </pre
></blockquote
></p
>
16171 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
16172 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
16173 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
16174 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
16175 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
16176 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
16181 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
16182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
16183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
16184 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16185 <description><p
>Inspirert av
16186 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
16187 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
16188 lyst til å gjøre det samme med folk i
16189 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
16190 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
16191 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
16192 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
16193 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
16195 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
16196 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
16197 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
16198 alltid flere medlemmer, så
16199 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
16200 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
16202 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16204 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
16205 for tiden bor Trondheim. --
>
16206 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
16208 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
16209 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
16210 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
16211 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
16212 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
16213 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
16214 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
16215 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
16216 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
16218 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16220 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
16221 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
16222 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
16225 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
16226 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
16227 det selv.
</p
>
16229 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
16230 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
16231 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
16232 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
16233 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
16234 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
16235 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
16237 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16239 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
16240 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
16241 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
16242 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
16243 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
16245 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16247 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
16248 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
16250 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16252 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
16253 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
16254 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
16255 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
16257 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
16258 Thunderbird og Evolution til e-post,
16260 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
16262 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
16263 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
16264 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
16265 å bli hektet :)
</p
>
16270 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
16271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
16272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
16273 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
16274 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
16275 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
16276 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
16277 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
16278 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
16279 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
16280 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
16282 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
16283 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
16284 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
16285 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
16286 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
16287 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
16288 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
16289 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
16291 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
16296 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
16297 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
16298 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
16299 deg å gjøre det samme
</li
>
16301 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
16302 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
16303 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
16304 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
16305 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
16306 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
16308 <li
>Stopp DLD har fått et
16309 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
16310 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
16311 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
16312 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
16313 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
16315 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
16316 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
16317 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
16318 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
16319 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
16322 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
16323 grunnloven i Tyskland, og
16324 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
16325 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
16326 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
16327 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
16328 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
16329 tyske grunnloven, men ikke den norske.
16331 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
16332 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
16333 liste
</a
> er tilgjengelig fra
16334 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
16335 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
16337 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
16338 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
16339 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
16340 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
16341 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
16342 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
16343 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
16344 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
16345 datatilsynets sider
</a
>.
16347 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
16348 jeg at du tar en titt på
16349 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
16350 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
16357 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
16358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
16359 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
16360 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
16361 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
16362 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
16363 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
16364 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
16365 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
16366 kameraet tar opp. :)
</p
>
16368 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
16369 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
16370 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
16371 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
16372 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
16373 se hva det er som sendes ut.
</p
>
16375 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
16377 <blockquote
><pre
>
16379 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
16381 default channel [ ]
16386 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
16389 AC
230V [strekkode]
16391 </pre
></blockquote
>
16393 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
16394 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
16395 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
16396 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
16397 kraftigere scanner. :)
</p
>
16402 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
16403 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
16404 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
16405 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
16406 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
16407 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
16408 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
16409 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
16410 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
16411 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
16414 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
16415 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
16417 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
16418 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
16419 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
16420 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
16424 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
16425 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
16426 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
16427 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
16428 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
16429 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
16430 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
16431 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
16432 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
16433 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
16434 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
16435 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
16436 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
16437 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
16439 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
16440 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
16441 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
16442 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
16444 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
16445 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
16446 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
16448 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
16449 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
16454 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
16455 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
16456 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
16457 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
16458 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
16459 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
16460 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
16464 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
16465 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
16466 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
16468 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
16469 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
16472 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
16473 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
16474 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
16475 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
16477 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
16478 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
16479 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
16480 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
16482 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
16486 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
16487 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
16488 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
16489 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
16490 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
16491 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
16493 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
16494 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
16495 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
16496 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
16497 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
16498 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
16499 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
16500 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
16501 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
16502 tilsidesette.
</p
>
16504 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
16505 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
16506 systematisk motarbeidet.
</p
>
16508 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
16509 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
16514 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
16515 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
16518 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
16519 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
16520 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
16521 skolene.
</li
>
16523 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
16524 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
16525 perioder.
</li
>
16529 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
16530 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
16531 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
16532 rutine her nå.
</p
>
16536 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
16537 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
16538 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
16539 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
16540 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
16541 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
16542 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
16543 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
16547 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
16549 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
16550 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
16551 </blockquote
>
16553 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
16556 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
16557 <br
>av captain_obvious
</p
>
16559 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
16560 historien videre?
</p
>
16562 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
16563 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
16564 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
16565 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
16566 </blockquote
>
16568 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
16571 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
16572 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
16574 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
16575 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
16576 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
16577 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
16578 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
16579 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
16580 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
16581 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
16583 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
16584 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
16585 det vil bare rote til igjen.
</p
>
16587 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
16588 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
16589 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
16590 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
16591 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
16592 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
16593 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
16594 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
16595 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
16596 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
16600 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
16601 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
16602 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
16603 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
16604 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
16605 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
16606 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
16607 bare en bonus.
</li
>
16609 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
16610 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
16611 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
16612 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
16613 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
16614 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
16615 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
16616 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
16617 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
16618 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
16619 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
16620 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
16621 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
16622 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
16623 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
16624 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
16625 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
16626 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
16627 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
16628 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
16629 beste læremester.
</li
>
16633 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
16634 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
16635 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
16636 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
16637 ettertid.
</p
>
16639 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
16640 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
16641 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
16642 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
16643 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
16644 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
16645 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
16646 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
16647 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
16648 jeg da lære?
"</p
>
16650 </blockquote
>
16652 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
16653 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
16654 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
16659 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
16660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
16661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
16662 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
16663 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
16664 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
16665 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
16666 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
16667 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
16668 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
16669 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
16671 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
16672 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
16673 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
16679 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
16680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16682 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
16683 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
16684 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
16685 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
16687 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
16688 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
16689 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
16690 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
16691 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
16693 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
16694 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
16695 legg inn ved å følge instruksene fra
16696 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
16697 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
16698 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
16703 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
16704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
16705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
16706 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
16707 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
16708 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
16709 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
16710 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
16711 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
16713 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
16714 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
16715 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
16716 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
16717 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
16718 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
16719 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
16720 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
16721 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
16722 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
16723 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
16729 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
16730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
16731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
16732 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
16733 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
16734 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
16736 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
16737 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
16740 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
16741 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
16742 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
16743 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
16744 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
16746 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
16747 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
16748 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
16749 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
16750 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
16751 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
16754 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
16755 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
16756 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
16757 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
16758 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
16759 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
16760 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
16763 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
16764 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
16765 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
16766 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
16767 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
16768 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
16770 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
16771 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
16773 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
16774 hvis du har spørsmål om
<acronym
16775 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
16778 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
16779 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
16780 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
16782 </blockquote
></p
>
16784 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
16785 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
16786 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
16787 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
16788 får snart se om det stemmer.
</p
>
16793 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
16794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
16795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
16796 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
16797 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
16799 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
16800 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
16801 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
16803 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
16804 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
16805 egne valg.
</p
>
16807 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
16808 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
16809 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
16811 <p
><blockquote
>
16812 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
16813 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
16814 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
16815 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
16816 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
16818 </blockquote
></p
>
16820 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
16821 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
16823 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
16824 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
16825 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
16827 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
16828 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
16829 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
16830 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
16831 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
16832 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
16833 lese alle de tre bøkene.
</p
>
16838 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
16839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16840 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16841 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
16842 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
16843 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
16844 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
16845 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
16846 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
16847 nå ikke lenger er gyldig (se
16848 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
16849 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
16850 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
16851 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
16852 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
16853 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
16855 <p
>Det er dukket opp kamera på
16856 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
16857 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
16858 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
16859 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
16860 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
16861 kamera finnes på websiden for kartet hos
16862 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
16867 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
16868 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
16869 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
16870 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
16871 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
16872 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
16873 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
16874 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
16875 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
16876 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
16877 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
16879 Selve teksten finner en på bloggen til
16880 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
16882 <p
><blockquote
>
16883 <p
>Copying is not theft.
16884 <br
>Stealing a thing leaves one less left
16885 <br
>Copying it makes one thing more;
16886 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
16888 <p
>Copying is not theft.
16889 <br
>If I copy yours you have it too
16890 <br
>One for me and one for you
16891 <br
>That
's what copies can do
</p
>
16893 <p
>If I steal your bicycle
16894 <br
>you have to take the bus,
16895 <br
>but if I just copy it
16896 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
16898 <p
>Making more of a thing,
16899 <br
>that is what we call
"copying
"
16900 <br
>Sharing ideas with everyone
16901 <br
>That
's why copying
16903 <br
>FUN!
</p
>
16904 </blockquote
></p
>
16906 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
16907 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
16909 <p
><blockquote
>
16910 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16911 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
16912 <br
>Kopier den og det er ting til.
16913 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
16915 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16916 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
16917 <br
>En for meg og en for deg.
16918 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
16920 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
16921 <br
>så må du ta bussen,
16922 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
16923 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
16925 <p
>Lage mer av en ting,
16926 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
16927 <br
>Deler ideer med enhver
16928 <br
>Det er derfor kopiering
16930 <br
>MORSOMT!
</p
>
16931 </blockquote
></p
>
16933 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
16934 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
16935 (at) nuug.no.
</p
>
16940 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
16941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
16942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
16943 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
16944 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
16945 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
16946 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
16947 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
16948 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
16949 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
16950 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
16951 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
16953 <p
><blockquote
>
16954 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
16955 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
16956 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
16957 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
16959 <p
>Hei.
</p
>
16961 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
16962 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
16963 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
16965 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
16966 søke på i
&lt;URL:
16967 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
16968 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
16970 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
16972 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
16973 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
16975 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
16976 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
16977 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
16978 gjøre egne søk.
</p
>
16980 <p
>Vennlig hilsen,
16982 <br
>Petter Reinholdtsen
16983 </blockquote
></p
>
16985 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
16987 <p
><blockquote
>
16988 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
16989 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
16990 <br
>To: Petter Reinholdtsen
16991 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
16993 <p
>Viser til e-post av
2. november.
16995 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16996 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16997 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16998 personopplysninger.
</p
>
17000 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
17001 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
17003 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
17004 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
17006 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
17008 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
17009 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
17010 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
17013 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
17014 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
17015 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
17016 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
17017 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
17018 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
17020 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
17021 overvåke med kamera, se lenke:
17022 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
17024 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
17025 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
17026 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
17027 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
17028 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
17030 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
17032 <p
>Maria Bakke
17033 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
17034 <br
>Datatilsynet
</p
>
17035 </blockquote
></p
>
17037 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
17038 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
17039 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
17040 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
17041 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
17042 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
17043 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
17044 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
17045 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
17046 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
17047 konsekvenser.
</p
>
17049 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
17050 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
17051 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
17052 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
17053 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
17054 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
17055 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
17060 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
17061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
17062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
17063 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
17064 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
17065 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
17066 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
17067 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
17069 <p
><ul
>
17071 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
17072 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
17073 XML feature extracts via
17074 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
17075 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
17077 <li
>Geofabric tilbyr
17078 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
17080 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
17081 protobuf binærformat
</a
> og
17082 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
17083 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
17085 <li
>Frikart.no tilbyr
17086 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
17087 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
17089 </ul
></p
>
17091 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
17092 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
17097 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
17098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
17099 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
17100 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
17101 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
17102 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
17103 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
17104 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
17105 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
17106 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
17108 <p
><blockquote
>
17109 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
17110 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
17111 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
17112 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
17114 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
17115 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
17116 er å forlede leseren.
</p
>
17118 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
17119 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
17121 <p
>Anbefaler forresten å lese
17122 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
17123 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
17124 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
17125 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
17126 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
17127 opp under.
</p
>
17128 </blockquote
></p
>
17130 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
17133 <p
><blockquote
>
17134 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
17135 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
17136 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
17137 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
17138 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
17140 <p
>Hei Petter.
17141 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
17142 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
17143 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
17144 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
17146 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
17147 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
17148 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
17150 <p
>Med hilsen,
17151 <br
>-anders
</p
>
17153 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
17154 </blockquote
></p
>
17156 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
17157 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
17158 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
17159 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
17160 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
17162 <p
><blockquote
>
17163 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
17164 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
17165 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
17166 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
17167 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
17168 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
17169 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
17171 <p
>[Anders Hofseth]
17172 <br
>> Hei Petter.
</p
>
17174 <p
>Hei.
</p
>
17176 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
17177 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
17178 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
17179 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
17181 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
17182 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
17184 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
17185 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
17186 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
17188 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
17189 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
17190 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
17193 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
17194 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
17195 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
17197 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
17198 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
17199 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
17201 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
17202 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
17203 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
17204 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
17205 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
17206 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
17207 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
17209 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
17210 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
17211 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
17213 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
17215 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
17216 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
17218 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
17219 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
17220 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
17221 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
17222 langt på overtid.
</p
>
17224 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
17226 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
17227 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
17228 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
17229 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
17230 ryggraden på plass.
</p
>
17232 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
17234 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
17235 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
17236 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
17239 <p
>Vennlig hilsen,
17241 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
17246 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
17247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
17248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
17249 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
17250 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
17251 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
17252 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
17253 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
17254 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
17255 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
17256 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
17257 leveranser.
</p
>
17259 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
17260 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
17261 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
17262 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
17263 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
17266 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
17267 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
17268 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
17269 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
17270 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
17271 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
17272 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
17273 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
17274 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
17277 <p
><blockquote
>
17278 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
17279 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
17280 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
17281 når en kobler seg til oppstart via ssh.
17282 </blockquote
></p
>
17284 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
17285 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
17287 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
17288 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
17290 <p
><blockquote
>
17291 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
17292 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
17293 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
17294 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
17295 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
17296 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
17297 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
17298 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
17299 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
17301 </blockquote
></p
>
17303 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
17304 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
17305 nettlesere?
</p
>
17307 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
17308 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
17309 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
17310 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
17311 i anbudsutlysninger?
</p
>
17313 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
17314 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
17315 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
17316 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
17317 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
17322 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
17323 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
17324 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
17325 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
17326 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
17327 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
17328 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
17329 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
17330 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
17331 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
17332 så langt.
</p
>
17334 <p
><blockquote
>
17335 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
17336 <br
>From: Petter Reinholdtsen
17337 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
17338 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
17340 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
17341 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
17342 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
17343 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
17345 <p
><blockquote
>
17346 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
17347 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
17348 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
17349 </blockquote
></p
>
17351 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
17352 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
17353 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
17355 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
17358 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
17359 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
17360 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
17361 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
17362 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
17363 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
17364 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
17365 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
17367 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
17368 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
17369 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
17371 <p
>Vennlig hilsen,
17373 <br
>Petter Reinholdtsen
17374 </blockquote
></p
>
17376 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
17378 <p
><blockquote
>
17379 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
17380 <br
>From: Henok Tesfazghi
17381 <br
>To: Petter Reinholdtsen
17382 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
17384 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
17386 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
17387 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
17388 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
17389 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
17390 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
17391 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
17392 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
17393 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
17394 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
17396 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
17397 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
17398 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
17399 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
17400 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
17402 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
17403 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
17404 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
17405 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
17406 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
17407 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
17408 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
17410 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
17411 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
17413 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
17414 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
17417 <p
>Vennlig hilsen
17418 <br
>Henok Tesfazghi
17419 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
17420 </blockquote
></p
>
17422 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
17423 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
17424 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
17429 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
17430 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
17431 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
17432 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
17433 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
17434 stemmer i debatten.
</p
>
17436 <p
><ul
>
17438 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
17439 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
17440 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
17441 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
17443 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
17444 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
17445 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
17447 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
17448 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
17449 Dagbladet
</li
>
17451 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
17452 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
17454 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
17455 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
17457 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
17458 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
17459 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
17462 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
17463 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
17464 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
17466 </ul
></p
>
17471 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
17472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
17473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
17474 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17475 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
17476 talks
</a
> kringkastet på
17477 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
17478 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
17479 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
17480 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
17482 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
17483 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
17484 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
17485 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
17486 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
17487 undertekster. Registrer deg på
17488 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
17491 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
17492 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
17493 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
17494 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
17495 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
17496 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
17497 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
17498 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
17499 ser i dag ut til å være
17500 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
17501 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
17506 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
17507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
17508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
17509 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
17510 <description><p
>Jeg er med i
17511 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
17512 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
17513 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
17514 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
17515 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
17518 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
17519 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
17520 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
17521 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
17523 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
17524 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
17525 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
17526 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
17527 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
17528 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
17529 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
17530 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
17531 2010-
08-
26:
</p
>
17533 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
17534 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
17535 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
17537 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
17538 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
17539 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
17540 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
17541 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
17546 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
17547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
17548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
17549 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
17550 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
17551 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
17552 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
17553 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
17554 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
17555 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
17556 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
17557 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
17559 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
17560 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
17562 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
17563 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
17564 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
17569 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
17570 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
17571 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
17572 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
17573 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
17574 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
17575 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
17576 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
17577 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
17578 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
17579 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
17581 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
17582 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
17583 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
17585 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
17586 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
17587 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
17588 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
17589 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
17590 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
17591 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
17592 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
17594 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
17595 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
17596 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
17597 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
17598 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
17599 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
17600 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
17601 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
17606 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
17607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
17608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
17609 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
17610 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
17611 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
17612 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
17613 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
17614 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
17615 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
17616 som er tilgjengelig på
17617 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
17618 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
17619 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
17621 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
17622 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
17623 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
17624 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
17625 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
17626 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
17627 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
17628 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
17629 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
17630 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
17635 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
17636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
17637 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
17638 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
17639 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
17640 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
17641 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
17642 behandling
</a
> i Stortinget.
17643 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
17644 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
17646 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
17651 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
17652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
17653 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
17654 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
17655 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
17656 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
17657 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
17659 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
17660 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
17661 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
17662 veldig sans for piloten omtalt i
<a
17663 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
17664 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
17665 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
17666 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
17667 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
17668 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
17669 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
17670 tiltakene.
</p
>
17672 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
17673 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
17674 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
17675 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
17676 problemet.
</p
>
17678 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
17679 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
17680 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
17681 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
17682 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
17683 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
17688 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
17689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
17690 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
17691 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
17692 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
17693 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
17694 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
17695 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
17696 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
17697 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
17698 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
17699 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
17700 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
17701 Løsningen leveres av
17702 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
17703 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
17704 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
17705 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
17706 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
17707 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
17708 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
17709 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
17710 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
17715 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
17716 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
17717 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
17718 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
17719 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
17720 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
17721 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
17722 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
17723 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
17724 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
17725 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
17726 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
17727 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
17728 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
17729 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
17730 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
17731 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
17732 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
17734 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
17735 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
17736 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
17738 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
17739 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
17740 der valgkomisjonen har valgt
17741 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
17742 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
17743 valgsystemet.
</p
>
17745 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
17746 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
17747 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
17748 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
17750 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
17751 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
17752 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
17753 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
17754 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
17755 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
17756 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
17761 <title>Robot, reis deg...
</title>
17762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
17763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
17764 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
17765 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
17766 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
17767 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
17768 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
17769 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
17770 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
17771 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
17772 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
17773 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
17774 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
17775 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
17776 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
17777 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
17778 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
17779 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
17780 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
17781 utgangspunkt i den.
</p
>
17783 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
17784 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
17785 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
17786 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
17787 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
17788 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
17789 klienten om til en tjener.
</p
>
17791 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
17792 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
17793 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
17794 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
17795 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
17796 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
17797 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
17799 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
17800 samle notater og referanser på
<a
17801 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
17802 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
17807 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
17808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
17809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
17810 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17811 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
17812 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
17813 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
17814 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
17815 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
17816 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
17817 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
17818 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
17819 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
17821 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
17822 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
17823 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
17824 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
17825 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
17826 firmwaren. :)
</p
>
17829 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
17830 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
17831 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
17837 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
17838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
17839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
17840 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
17841 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
17842 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
17843 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
17844 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
17845 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
17846 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
17847 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
17849 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
17850 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
17851 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
17852 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
17855 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
17856 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
17857 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
17859 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
17860 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
17861 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
17862 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
17863 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
17868 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
17869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
17870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
17871 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
17872 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
17873 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
17874 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
17875 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
17876 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
17877 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
17878 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
17879 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
17880 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
17881 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
17882 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
17883 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
17884 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
17885 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
17886 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
17887 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
17890 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
17891 offentlig myndighet?
</p
>
17896 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
17897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
17898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
17899 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17900 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
17901 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
17902 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
17903 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
17904 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
17905 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
17906 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
17907 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
17908 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
17909 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
17910 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
17912 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
17913 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
17916 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
17918 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
17919 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
17920 hver enhet.
</p
>
17922 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
17923 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
17924 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
17926 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
17927 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
17928 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
17929 </blockquote
>
17931 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
17932 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
17933 håndheves strengt.
</p
>
17938 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
17939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
17940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
17941 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
17942 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
17943 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
17944 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
17945 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
17946 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
17947 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
17948 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
17949 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
17950 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
17951 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
17952 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
17953 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
17954 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
17955 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
17956 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
17957 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
17958 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
17959 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
17960 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
17961 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
17966 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
17967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
17968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
17969 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
17970 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
17971 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
17972 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
17973 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
17974 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
17977 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
17978 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
17979 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
17980 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
17981 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
17982 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
17985 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
17986 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
17987 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
17988 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
17989 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
17990 nettet sendte meg til
17991 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
17992 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
17994 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
17995 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
17996 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
17997 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
17998 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
18000 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
18001 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
18002 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
18003 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
18004 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
18005 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
18006 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
18007 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
18008 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
18011 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
18012 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
18013 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
18014 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
18015 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
18016 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
18017 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
18018 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
18020 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
18021 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
18022 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
18023 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
18024 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
18025 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
18026 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
18027 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
18028 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
18029 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
18031 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
18032 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
18033 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
18034 administrasjon av brukarar.
</p
>
18036 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
18037 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
18038 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
18039 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
18041 </blockquote
>
18043 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
18044 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
18045 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
18051 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
18052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
18053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
18054 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
18055 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
18056 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
18057 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
18058 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
18060 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
18061 effekt på området der?
</p
>
18066 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
18067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
18068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
18069 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
18070 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
18071 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
18072 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
18073 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
18075 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
18076 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
18077 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
18080 Flytoget Airport Express Train
18082 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
18085 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
18087 Til - Fra : Oslo Lufthavn
18088 Utstedt: :
08.05.10
18089 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
18090 Billetttype : Enkeltbillett
18092 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
18095 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
18096 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
18097 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
18098 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
18099 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
18100 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
18102 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
18103 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
18104 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
18106 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
18114 Bookingno: SAX69
0742193
18116 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
18117 Lugar fra Risøyhamn
18121 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
18122 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
18123 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
18128 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
18129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
18130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
18131 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
18132 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
18133 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
18134 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
18135 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
18136 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
18137 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
18138 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
18139 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
18141 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
18146 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
18147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
18148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
18149 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
18150 <description><p
>Den norske bokbransjen har
18151 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
18152 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
18153 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
18154 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
18155 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
18157 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
18158 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
18159 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
18160 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
18161 gjerne gjøre for min del.
</p
>
18163 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
18164 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
18165 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
18166 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
18167 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
18168 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
18169 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
18171 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
18172 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
18173 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
18174 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
18175 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
18176 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
18177 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
18178 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
18179 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
18180 der
</a
> for å se hva de har.
18185 <title>Danmark går for ODF?
</title>
18186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
18187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
18188 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18189 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
18190 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
18191 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
18192 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
18194 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
18195 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
18197 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
18198 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
18200 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
18201 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
18202 platforme.
</blockquote
></p
>
18204 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
18209 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
18210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
18211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
18212 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
18213 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
18214 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
18215 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
18216 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
18217 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
18218 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
18220 <p
>Oppdatering: Kom over
18221 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
18222 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
18223 på flyplassene.
</p
>
18228 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
18229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
18230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
18231 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
18232 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
18233 av en avgjørelse på årsmøtet i
18234 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
18235 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
18236 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
18237 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
18238 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
18239 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
18240 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
18241 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
18242 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
18243 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
18245 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
18246 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
18247 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
18248 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
18249 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
18250 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
18251 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
18252 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
18253 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
18254 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
18255 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
18256 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
18257 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
18258 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
18259 Resten er historie. :)
</p
>
18264 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
18265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
18266 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
18267 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18268 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
18270 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
18271 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
18272 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
18273 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
18275 <p
>NUUG har vært involvert i
18276 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
18277 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
18278 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
18280 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
18281 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
18282 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
18283 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
18284 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
18289 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
18290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
18291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
18292 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
18293 <description><p
>Dagens
18294 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
18295 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
18296 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
18297 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
18298 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
18299 interesse.
</p
>
18301 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
18302 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
18303 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
18304 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
18305 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
18306 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
18307 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
18308 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
18309 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
18310 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
18312 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
18313 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
18314 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
18315 nok fortsette å bruke data fra
18316 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
18317 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
18318 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
18320 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
18321 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
18322 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
18323 er ubrukelig til dette.
</p
>
18325 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
18326 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
18327 nye i stedet
</a
>.
</p
>
18332 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
18333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
18334 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
18335 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
18336 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
18337 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
18338 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
18339 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
18340 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
18342 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
18343 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
18346 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
18347 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
18348 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
18349 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
18350 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
18351 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
18352 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
18353 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
18354 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
18355 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
18356 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
18358 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
18359 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
18364 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
18365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
18366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
18367 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
18368 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
18369 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
18370 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
18371 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
18372 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
18373 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
18374 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
18375 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
18376 hjertelig velkommen til
18377 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
18378 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
18380 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
18381 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
18382 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
18383 GNU.
</blockquote
>
18388 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
18389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
18390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
18391 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
18392 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
18393 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
18394 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
18395 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
18396 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
18397 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
18398 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
18399 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
18400 BankID-avtalen.
</p
>
18402 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
18403 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
18404 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
18405 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
18406 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
18407 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
18408 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
18409 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
18410 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
18411 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
18412 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
18413 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
18414 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
18416 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
18417 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
18418 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
18419 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
18420 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
18421 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
18425 <p
>I postbankens
18426 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
18427 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
18430 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
18432 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
18433 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
18434 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
18435 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
18436 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
18437 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
18438 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
18439 </blockquote
>
18441 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
18442 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
18443 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
18444 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
18445 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
18446 for å få BankID.
</p
>
18448 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
18449 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
18450 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
18451 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
18452 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
18453 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
18455 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
18456 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
18457 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
18458 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
18459 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
18460 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
18461 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
18462 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
18463 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
18465 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
18466 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
18467 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
18468 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
18469 begrensing.
</p
>
18471 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
18472 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
18473 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
18474 nettbankkontroll over egne midler. :(
18476 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
18477 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
18478 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
18479 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
18480 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
18481 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
18482 til BankID-modellen.
</p
>
18484 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Fant en
18485 <a href=
"http://
1and1are2.blogspot.no/
2014/
05/bankid-elektronisk-sppel.html
">bloggpost
18486 fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av
18487 BankID utgjør
</a
>, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene
18488 omtalt over. Anbefalt lesning.
</p
>
18493 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
18494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
18495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
18496 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
18497 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
18498 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
18499 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
18500 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
18501 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
18503 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
18504 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
18505 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
18506 sensur
". Jeg tok en titt på
18507 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
18508 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
18509 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
18510 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
18511 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
18512 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
18513 korrekt sitert.
</p
>
18515 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
18516 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
18517 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
18518 musikkbransjenes egne tall? De har
18519 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
18520 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
18521 bruk av musikk.
</p
>
18526 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
18527 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
18528 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
18529 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18530 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
18531 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
18532 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
18533 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
18534 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
18536 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
18537 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
18538 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
18539 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
18540 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
18541 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
18542 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
18543 papirbøker.
</p
>
18545 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
18546 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
18547 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
18552 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
18553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
18554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
18555 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18556 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
18557 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
18558 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
18559 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
18560 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
18562 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
18563 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
18564 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
18565 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
18567 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
18568 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
18569 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
18570 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
18571 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
18572 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
18573 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
18574 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
18576 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
18577 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
18578 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
18579 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
18580 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
18581 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
18582 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
18583 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
18585 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
18586 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
18587 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
18588 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
18589 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
18590 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
18591 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
18593 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
18594 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
18595 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
18596 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
18597 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
18599 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
18600 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
18601 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
18603 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
18604 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
18605 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
18606 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
18607 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
18608 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
18613 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
18614 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
18615 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
18616 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
18617 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
18618 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
18619 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
18620 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
18621 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
18622 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
18623 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
18624 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
18625 UTKAST
</a
>".
</p
>
18627 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
18628 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
18629 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
18630 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
18631 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
18632 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
18633 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
18634 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
18635 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
18636 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
18641 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
18642 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
18643 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
18644 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
18645 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
18646 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
18648 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
18649 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
18650 faktisk var vedtatt etter
18651 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
18652 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
18653 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
18654 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
18655 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
18656 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
18657 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
18658 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
18659 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
18660 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
18661 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
18662 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
18663 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
18666 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
18667 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
18668 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
18669 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
18670 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
18672 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
18673 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
18675 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
18676 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
18677 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
18682 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
18683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
18684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
18685 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
18686 <description><p
>I
18687 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
18688 sin høringsuttalelse
</a
> til
18689 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
18690 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
18691 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
18693 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
18694 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
18695 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
18696 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
18697 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
18698 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
18699 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
18700 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
18701 standarder.
"</blockquote
></p
>
18703 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
18704 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
18705 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
18706 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
18707 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
18708 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
18709 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
18711 under standardisering via IETF, med
18712 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
18713 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
18714 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
18715 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
18716 jeg ikke finner tegn til at
<a
18717 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
18718 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
18719 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
18720 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
18721 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
18722 til FLAC.
</p
>
18724 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
18725 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
18726 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
18731 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
18732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
18733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
18734 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
18735 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
18736 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
18737 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
18738 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
18739 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
18740 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
18741 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
18742 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
18743 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
18744 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
18745 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
18746 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
18748 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
18749 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
18750 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
18751 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
18752 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
18753 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
18754 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
18757 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
18758 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
18759 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
18760 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
18761 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
18762 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
18763 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
18768 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
18769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
18770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
18771 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
18772 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
18773 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
18774 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
18775 uttalelsene som er kommet inn til
18776 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
18777 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
18778 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
18779 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
18780 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
18781 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
18782 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
18783 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
18784 bidrar positivt.
</p
>
18789 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
18790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
18791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
18792 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
18793 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
18794 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
18795 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
18796 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
18798 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
18799 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
18800 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
18801 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
18802 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
18805 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
18806 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
18807 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
18808 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
18809 </blockquote
>
18811 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
18812 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
18813 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
18814 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
18815 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
18817 <p
>Fant lenkene via
<a
18818 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
18819 på Slashdot
</a
>.
</p
>
18824 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
18825 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
18826 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
18827 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
18828 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
18829 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
18830 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
18831 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
18832 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
18833 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
18834 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
18835 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
18836 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
18837 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
18838 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
18839 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
18840 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
18841 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
18843 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
18844 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
18845 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
18846 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
18847 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
18848 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
18849 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
18850 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
18851 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
18852 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
18853 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
18854 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
18855 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
18856 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
18858 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
18859 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
18860 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
18861 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
18862 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
18864 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
18865 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
18866 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
18867 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
18870 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
18871 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
18877 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
18878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
18879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
18880 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
18881 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
18883 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
18884 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
18885 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
18886 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
18887 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
18888 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
18889 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
18890 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
18891 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
18892 Osloområdet.
</p
>
18897 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
18898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
18899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
18900 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
18901 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
18902 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
18903 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
18904 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
18905 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
18906 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
18907 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
18908 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
18909 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
18910 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
18911 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
18912 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
18913 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
18914 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
18915 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
18917 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
18918 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
18919 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
18920 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
18921 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
18922 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
18923 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
18924 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
18925 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
18926 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
18927 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
18928 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
18929 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
18930 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
18931 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
18932 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
18933 massemarkedet.
</p
>
18938 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
18939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
18940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
18941 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
18942 <description><ul
>
18944 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
18945 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
18946 offentligheten.
</li
>
18948 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
18949 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
18951 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18952 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
18953 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
18955 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
18956 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18957 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
18964 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
18965 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
18966 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
18967 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
18968 <description><p
>Kom over
18969 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
18970 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
18971 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
18972 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
18973 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
18974 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
18975 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
18980 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
18981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
18982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
18983 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
18984 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
18985 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
18986 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18987 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
18988 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
18989 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
18990 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
18991 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
18992 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
18993 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
18994 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
18995 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
18996 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
18997 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
18998 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
18999 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
19000 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
19001 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
19002 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
19003 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
19005 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
19006 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
19007 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
19008 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
19009 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
19010 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
19011 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
19012 betydelige.
</p
>
19017 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
19018 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
19019 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
19020 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
19021 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
19022 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
19023 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
19024 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
19025 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
19026 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
19027 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
19028 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
19029 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
19030 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
19031 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
19032 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
19033 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
19034 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
19035 I dag er den
70 år.
</p
>
19037 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
19038 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
19039 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
19044 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
19045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
19046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
19047 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
19048 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
19049 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
19050 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
19051 ting fra noen år tilbake.
</p
>
19053 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
19054 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
19055 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
19056 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
19057 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
19058 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
19059 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
19060 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
19061 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
19062 Norge AS
</a
> og
19063 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
19064 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
19066 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
19067 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
19068 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
19069 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
19070 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
19071 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
19072 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
19077 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
19078 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
19079 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
19080 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
19081 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
19082 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
19083 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
19084 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
19085 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
19086 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
19088 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
19089 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
19090 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
19091 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
19092 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
19093 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
19094 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
19095 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
19096 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
19097 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
19098 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
19099 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
19100 som kunde.
</p
>
19102 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
19103 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
19104 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
19105 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
19106 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
19107 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
19108 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
19113 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
19114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
19115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
19116 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
19117 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
19118 melder
</a
> at
19119 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
19120 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
19121 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
19122 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
19123 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
19124 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
19125 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
19126 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
19127 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
19128 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
19129 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
19130 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
19131 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
19132 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
19134 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
19135 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
19136 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
19137 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
19139 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
19140 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
19141 fortløpende.
</p
>
19147 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
19148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
19149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
19150 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19151 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
19152 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
19153 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
19154 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
19155 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
19156 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
19157 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
19158 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
19159 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
19160 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
19161 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
19162 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
19163 i Bush-regjeringen. Les mer i
19164 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
19165 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
19166 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
19171 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
19172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
19173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
19174 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
19175 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
19176 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
19177 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
19178 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
19179 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
19180 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
19181 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
19182 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
19183 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
19184 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
19185 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
19186 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
19187 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
19188 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
19189 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
19190 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
19195 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
19196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
19197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
19198 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19199 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
19200 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
19201 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
19202 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
19203 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
19204 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
19205 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
19206 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
19207 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
19208 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
19209 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
19211 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
19212 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
19213 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
19214 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
19215 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
19216 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
19217 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
19218 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
19220 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
19221 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
19222 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
19223 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
19224 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
19225 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
19226 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
19227 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
19228 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
19229 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
19230 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
19231 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
19232 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
19233 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
19234 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
19235 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
19236 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
19237 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
19238 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
19239 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
19240 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
19241 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
19242 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
19243 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
19244 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
19245 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
19246 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
19247 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
19248 til neste gang. En reprap-variant ved navn
19249 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
19250 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
19251 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
19256 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
19257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
19258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
19259 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
19260 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
19261 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
19262 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
19263 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
19264 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
19265 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
19266 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
19267 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
19268 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
19270 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
19271 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
19272 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
19273 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
19274 rettet mot seg.
</p
>
19279 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
19280 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
19281 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
19282 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
19283 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
19284 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
19285 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
19286 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
19287 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
19288 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
19289 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
19290 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
19291 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
19292 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
19293 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
19294 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
19295 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
19296 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
19297 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
19298 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
19299 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
19300 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
19301 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
19302 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
19303 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
19304 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
19305 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
19306 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
19307 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
19308 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
19310 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
19311 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
19312 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
19313 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
19314 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
19315 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
19316 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
19317 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
19318 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
19319 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
19320 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
19321 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
19322 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
19323 unngå dette dumme.
</p
>
19325 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
19326 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
19327 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
19328 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
19329 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
19330 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
19331 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
19332 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
19334 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
19335 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
19336 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
19337 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
19338 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
19339 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
19340 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
19341 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
19342 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
19343 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
19344 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
19345 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
19346 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
19347 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
19348 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
19349 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
19350 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
19351 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
19352 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
19353 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
19354 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
19355 den måten.
</p
>
19357 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
19358 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
19359 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
19360 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
19361 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
19362 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
19363 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
19364 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
19365 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
19366 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
19367 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
19368 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
19369 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
19370 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
19372 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
19373 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
19374 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
19375 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
19376 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
19377 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
19378 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
19379 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
19380 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
19385 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
19386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
19387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
19388 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
19389 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
19390 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
19391 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
19392 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
19393 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
19394 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
19395 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
19396 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
19398 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
19399 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
19400 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
19401 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
19402 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
19403 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
19404 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
19405 middelalderen.
</p
>
19407 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
19408 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
19409 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
19410 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
19411 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
19412 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
19413 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
19414 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
19415 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
19416 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
19417 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
19418 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
19419 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
19420 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
19423 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
19424 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
19425 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
19426 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
19427 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
19428 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
19429 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
19430 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
19431 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
19432 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
19433 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
19434 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
19435 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
19436 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
19437 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
19438 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
19439 og matematikk.
</p
>
19441 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
19442 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
19443 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
19444 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
19445 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
19446 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
19447 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
19448 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
19449 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
19450 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
19451 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
19452 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
19453 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
19454 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
19455 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
19456 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
19461 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
19462 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
19463 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
19464 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19465 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
19466 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
19467 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
19468 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
19469 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
19470 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
19471 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
19472 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
19473 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
19474 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
19475 har nok kraft til å få hele akslingen til å
19476 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
19477 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
19478 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
19479 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
19480 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
19481 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
19482 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
19483 må strammes skikkelig til før første
19484 utskrift.
</p
>
19486 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
19487 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
19489 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
19490 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
19491 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
19492 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
19493 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
19494 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
19495 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
19500 <title>Avisene i endring
</title>
19501 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
19502 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
19503 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19504 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
19505 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
19506 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
19507 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
19508 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
19509 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
19514 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
19515 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
19516 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
19517 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
19518 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
19519 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
19520 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
19522 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
19523 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
19524 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
19525 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
19526 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
19527 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
19528 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
19529 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
19530 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
19531 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
19532 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
19533 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
19534 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
19535 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
19537 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
19538 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
19539 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
19540 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
19541 publisert offentlig på web.
</p
>
19546 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
19547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
19548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
19549 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
19550 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
19551 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
19552 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
19553 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
19554 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
19555 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
19556 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
19557 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
19558 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
19559 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
19560 delen jeg mangler på denne.
</p
>
19562 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
19563 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
19564 enn meg. Jeg fikk i dag testet
19565 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
19566 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
19567 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
19568 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
19570 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
19571 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
19572 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
19573 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
19575 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
19576 meg
</A
> om at en nedgradering
19577 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
19578 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
19579 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
19580 reprap-en kvikner til.
</p
>
19585 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
19586 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
19587 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
19588 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
19589 <description><p
>I går
19590 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
19592 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
19593 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
19594 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
19595 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
19596 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
19597 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
19598 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
19599 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
19600 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
19602 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
19603 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
19604 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
19605 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
19606 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
19607 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
19609 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
19610 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
19611 religiøst sludder, fra
19612 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
19613 i jerusalem
</a
> via
19614 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
19615 vinklede nyheter
</a
> til
19617 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
19618 retorikk
</a
>, men også fine
19619 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
19620 om redningsselskapet
</a
> og
19621 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
19622 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
19625 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
19626 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
19627 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
19632 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
19633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
19634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
19635 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
19636 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
19637 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
19638 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
19639 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
19640 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
19641 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
19642 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
19643 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
19644 i denne sammenhengen.
</p
>
19649 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
19650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
19651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
19652 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
19653 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
19654 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
19655 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
19656 å dømme blir det disse
9:
</p
>
19660 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
19661 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
19662 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
19663 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
19664 technology used
" med Andy Allan
</li
>
19665 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
19666 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
19667 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
19668 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
19669 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
19670 JavaBin-miljøet
</li
>
19671 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
19672 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
19673 Trachtenberg
</li
>
19677 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
19678 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
19679 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
19685 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
19686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
19687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
19688 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
19689 <description><p
>I regi av
19690 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
19692 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
19693 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
19694 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
19695 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
19696 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
19697 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
19698 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
19699 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
19700 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
19701 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
19702 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
19703 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
19704 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
19705 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
19706 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
19711 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
19712 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
19713 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
19714 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
19715 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
19716 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
19717 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
19718 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
19719 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
19720 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
19721 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
19722 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
19723 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
19724 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
19725 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
19726 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
19731 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
19732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
19733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
19734 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
19735 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
19736 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
19737 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
19738 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
19739 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
19740 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
19741 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
19742 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
19743 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
19744 webserver og komprimert.
</p
>
19749 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
19750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
19751 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
19752 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
19753 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
19754 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
19755 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
19756 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
19757 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
19758 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
19759 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
19760 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
19762 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
19763 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
19764 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
19765 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
19766 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
19767 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
19769 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
19770 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
19771 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
19773 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
19774 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
19775 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
19776 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
19777 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
19779 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
19780 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
19781 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
19782 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
19783 arbeidet.
</p
>
19788 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
19789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
19790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
19791 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
19792 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
19793 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
19794 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
19795 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
19796 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
19797 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
19798 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
19799 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
19800 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
19801 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
19802 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
19803 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
19804 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
19809 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
19810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
19811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
19812 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
19813 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
19814 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
19815 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
19816 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
19817 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
19818 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
19819 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
19820 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
19822 <p
>I dag kom jeg over
19823 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
19824 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
19825 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
19826 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
19827 forteller videre at noen jobber med å skrive
19828 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
19829 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
19830 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
19831 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
19832 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
19837 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
19838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
19839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
19840 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
19841 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
19842 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
19843 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
19844 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
19845 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
19846 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
19847 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
19849 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
19850 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
19851 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
19852 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
19853 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
19854 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
19856 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
19857 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
19858 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
19859 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
19860 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
19861 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
19862 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
19863 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
19866 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
19868 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
19869 som følger:
</p
>
19871 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
19872 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
19873 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
19875 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
19876 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
19877 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
19878 å delta.
</li
>
19879 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
19880 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
19881 bruke den uten begresninger.
</li
>
19882 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
19883 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
19884 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
19886 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
19887 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
19888 produkter basert på standarden.
</p
>
19889 </blockquote
>
19891 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
19896 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
19897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
19898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
19899 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
19900 <description><p
>Kom over
19901 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
19902 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
19903 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
19904 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
19905 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
19906 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
19907 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
19908 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
19910 <p
>Innlegget minner meg på
19911 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
19912 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
19913 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
19914 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
19915 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
19917 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
19918 oppløsning.
</p
>
19923 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
19924 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
19925 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
19926 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
19927 <description><p
>I går publiserte
19928 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
19929 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
19930 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
19931 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19932 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
19933 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19934 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
19936 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19937 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19938 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19939 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
19944 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
19945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
19946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
19947 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19948 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
19949 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19950 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19951 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
19953 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
19954 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19955 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
19956 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19957 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
19958 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19959 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19960 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19961 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19962 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19963 opphavsrettsloven.
</p
>
19965 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19966 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19967 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
19968 slike lesere.
</p
>
19970 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19971 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
19972 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19973 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19974 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19975 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
19976 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19977 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19978 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
19979 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19980 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19981 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
19982 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
19984 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19985 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19986 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19987 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19988 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19989 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19990 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19991 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
19992 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19993 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19994 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19995 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
19996 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19997 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19998 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
19999 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
20000 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
20002 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
20003 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
20004 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
20005 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
20006 innholdet hvis de endres):
</p
>
20008 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
20009 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
20010 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
20011 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
20012 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
20013 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
20014 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
20015 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
20016 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
20017 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
20018 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
20019 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
20020 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
20021 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
20022 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
20023 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
20025 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
20026 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
20027 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
20028 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
20029 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
20030 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
20031 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
20032 strid med kriteriene for Free Software
20033 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
20035 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
20036 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
20038 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
20039 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
20040 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
20041 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
20042 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
20043 og endrer på betingelsene.
</p
>
20045 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
20046 har siden jeg skrev denne teksten endret
20047 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
20048 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
20049 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
20050 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
20051 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
20052 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
20053 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
20054 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
20055 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
20056 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
20057 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
20058 database.
</p
>
20063 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
20064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
20065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
20066 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
20067 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
20068 med en norsk utgave av
20069 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
20070 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
20071 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
20072 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
20073 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
20074 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
20075 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
20076 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
20077 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
20078 til ny funksjonalitet.
20079 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
20080 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
20081 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
20082 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
20083 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
20084 med dem. Dette blir bra.
</p
>
20089 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
20090 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
20091 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
20092 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
20093 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
20094 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
20095 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
20096 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
20097 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
20098 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
20099 er skammelig.
</p
>
20101 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
20102 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
20103 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
20104 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
20105 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
20106 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
20107 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
20108 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
20109 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
20110 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
20111 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
20112 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
20113 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
20114 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
20116 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
20117 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
20118 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
20119 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
20120 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
20121 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
20122 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
20123 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
20124 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
20125 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
20126 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
20127 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
20128 motsatte er bevist.
</p
>
20130 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
20131 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
20132 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
20133 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
20134 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
20135 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
20136 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
20137 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
20140 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
20141 kontanter for noen dager siden.
</p
>
20146 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
20147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
20148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
20149 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
20150 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
20151 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
20154 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
20155 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
20156 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
20157 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
20158 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
20159 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
20160 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
20161 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
20162 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
20163 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
20164 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
20166 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
20167 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
20168 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
20169 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
20170 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
20172 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
20173 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
20174 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
20175 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
20176 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
20177 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
20178 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
20179 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
20180 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
20181 når rammen begynner å ta form.
</p
>
20183 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
20184 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
20185 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
20186 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
20187 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
20188 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
20193 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
20194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
20195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
20196 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
20197 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
20198 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
20199 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
20200 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
20201 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
20202 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
20203 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
20204 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
20205 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
20206 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
20207 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
20208 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
20209 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
20210 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
20212 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
20213 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
20214 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
20216 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
20217 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
20218 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
20219 stavekontrollen.
</p
>
20224 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
20225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
20226 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
20227 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
20228 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
20229 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
20230 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
20231 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
20232 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
20233 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
20234 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
20235 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
20236 kildekoden er tilgjengelig fra
20237 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
20238 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
20239 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
20240 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
20241 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
20242 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
20244 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
20245 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
20246 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
20247 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
20248 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
20249 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
20250 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
20251 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
20252 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
20253 <pre
><blockquote
>&lt;object
20254 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
20255 width=
"100%
"
20256 height=
"100%
"
20257 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
20259 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
20260 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
20261 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
20262 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
20263 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
20264 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
20265 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
20266 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
20267 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
20268 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
20269 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
20271 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
20272 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
20273 Eclipse-utvidelse i
20274 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
20275 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
20276 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
20277 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
20278 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
20279 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
20280 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
20281 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
20282 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
20283 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
20284 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
20285 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
20286 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
20288 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
20289 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
20290 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
20291 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
20292 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
20293 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
20294 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
20295 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
20296 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
20297 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
20298 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
20299 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
20300 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
20301 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
20302 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
20303 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
20304 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
20309 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
20310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
20311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
20312 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
20313 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
20314 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
20315 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
20316 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
20317 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
20318 bedre denne gangen.
</p
>
20320 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
20321 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
20322 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
20323 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
20324 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
20325 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
20326 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
20327 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
20333 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
20334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
20335 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
20336 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
20337 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
20338 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
20339 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
20340 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
20342 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
20343 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
20344 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
20345 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
20346 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
20347 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
20348 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
20349 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
20350 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
20351 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
20352 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
20353 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
20358 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
20359 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
20360 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
20361 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
20362 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
20363 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
20364 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
20365 dager, hvis alt går bra.
</p
>
20367 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
20368 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
20369 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
20370 bort første pakke.
</p
>
20375 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
20376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
20377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
20378 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
20379 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
20380 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
20381 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
20382 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
20384 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
20385 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
20386 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
20387 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
20392 <title>Amigafolket holder ut
</title>
20393 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
20394 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
20395 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
20396 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
20397 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
20398 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
20399 minnet meg på prosjektet Aros.
20400 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
20401 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
20402 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
20403 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
20404 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
20409 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
20410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
20411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
20412 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
20413 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
20414 å få min replikator på plass, har jeg som del av
20415 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
20416 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
20417 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
20418 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
20419 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
20420 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
20421 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
20422 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
20423 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
20425 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
20426 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
20427 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
20428 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
20429 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
20430 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
20431 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
20432 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
20433 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
20438 <title>Tester blog
</title>
20439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
20440 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
20441 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
20442 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
20443 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første